5 Økonomi

5.1 Den økonomiske utviklingen i selskapet

5.1.1 Økonomisk utvikling 1997-2000

Tabell 5.1 viser noen sentrale nøkkeltall for konsernet Postens økonomiske utvikling i perioden 1997-2000.

Posten har i 1997 til 1999 kunnet fremvise en positiv utvikling både når det gjelder lønnsomhet og finansiell soliditet. Ved inngangen til 2000 var den finansielle stillingen derfor forholdsvis god. Selskapet hadde i 1999 et driftsresultat på 656 mill. kroner, som utgjorde en driftsmargin på 5,0 pst. Ordinært resultat før skatt var 622 mill. kroner. Konsernets samlede aktiva beløp seg til 7,4 mrd. kroner med en egenkapital på 2,7 mrd. kroner. Dette utgjorde en egenkapitalandel på 35,9 pst. Styrets målsatte egenkapitalandel er på 40 pst. Ifølge selskapet bør Posten på grunn av en meget stor andel faste kostnader holde en relativt høy egenkapitalandel. Avkastningen på sysselsatt kapital var i 1999 på 18,5 pst., noe som var betydelig høyere enn styrets målsetting på 15 pst. før skatt.

Utviklingen i 2000 gir imidlertid grunn til bekymring. Til tross for en økning av driftsinntektene, fortsetter også driftskostnadene å øke slik at driftsresultatet for konsernet er lavere enn i foregående år. Driftsresultatet i konsernet er ihht. de ureviderte regnskapstallene for 2000 på 352 mill. kroner, dvs. 304 mill. kroner lavere enn året før. Etter avsetning til restrukturering og økte pensjonskostnader ble ordinært resultat før skatt for konsernet ÷ 878 mill. kroner. Postens økonomiske utvikling i 2000 er preget av at portoinntektene flater ut, samtidig som ny virksomhet innen logistikk og elektronisk kommunikasjon foreløpig ikke bidrar til å sikre en positiv økonomisk utvikling. Samtidig er det igangsatt store omstillingstiltak som ifølge Posten vil gi betydelige økonomiske resultater i årene fremover, jf. omtale i kapittel 5.1.2. I tillegg har Posten et kostnadsproblem som gjør det nødvendig med kraftig kostnadseffektivisering. Omsetningsveksten fra 1999 til 2000 er i første rekke knyttet til oppkjøp og ny virksomhet innen logistikkområdet.

Kostnadsveksten i 2000 i forhold til året før er bl.a. relatert til ny virksomhet (421 mill. kroner) og effekt av lønnsoppgjøret i 2000 (om lag 268 mill. kroner).

Driftsresultatet for 2000 i morselskapet er beregnet til 288 mill. kroner. Etter avsetningene til restrukturering gir dette et ordinært resultat før skatt på ÷951 mill. kroner. Også driftresultatet i morselskapet er dermed betydelig svakere enn de foregående årene. I tråd med det Stortinget er orientert om i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 (2000-2001) kapittel 4 vil det på dette grunnlag ikke bli utbetalt utbytte fra Posten i 2001.

Utviklingen i 2000 viser at det er et sterkt behov for å arbeide aktivt for å redusere driftskostnadene samtidig som inntektene må økes.

Avsetningen i 2000 på 1200 mill. kroner er knyttet til restruktureringskostnader for perioden 2000-2005 samt uføretrygding med hhv. 1000 mill. kroner og 200 mill. kroner på hver. Restruktureringskostnader er omstillingskostnader som det ikke vil være knyttet løpende eller fremtidige inntekter eller andre nytteeffekter til. Utgiftene vil oppstå etter hvert som restruktureringen gjennomføres, men anses regnskapsmessig pådratt og må avsettes i det år beslutningen av restruktureringsplanen foretas.

Tabell 5.2 viser estimerte omstillingskostnader i perioden 2000-2005 oppsummert pr. prosjekt. Kostnadene knytter seg til virkemidler/kostnader som bl.a. sluttvederlag, overgang til vikarbyrå m.v., merreisekostnader/flytting, lønn under overtallighet, husleie/istandsetting av lokaler m.v.

Antall uføretrygdede i perioden 1997 til 2000 er betydelig høyere enn tidligere beregnet, jf. kapittel 4.4. Dette medfører økte kostnader for selskapet. Posten har derfor i 2000 også foretatt en avsetning på 200 mill. kroner for konsekvensene for forpliktelser i pensjonsordningen knyttet til uføretrygd. Avsetningen svarer til avviket mellom faktiske og beregnede akkumulerte kostnader til uføretrygd i perioden 1997-2000.

5.1.2 Forventet resultatutvikling 2001-2003

Postens utvikling de nærmeste årene vil være preget av de betydelige utfordringer postbransjen generelt står overfor, særlig knyttet til den kommende liberalisering av brevmarkedet og den teknologiske utviklingen. For Posten innebærer dette skjerpede krav til omstillings-, fornyelses- og utviklingsevne. For å møte denne utviklingen, har Posten igangsatt en rekke tiltak for å videreutvikle og utvide tjenestespekteret. Samtidig søkes kundegrunnlaget utvidet ved at Posten går lenger inn i verdikjeden til kundene. Disse utviklingsoppgavene setter store krav til kompetanse og kapitaltilgjengelighet.

Det vil imidlertid ta tid før nye forretningsområder og nye produkter og tjenester vil kompensere for bortfall av inntekter. Derfor vil Posten også ha sterk fokus på kostnadsreduserende tiltak for å redusere kostnadsbasen.

For å utvikle bedre lønnsomhet på sikt har Posten igangsatt flere store omstillingsprosjekter i løpet av 2000. Særlig gjelder dette nytt salgs- og ekspedisjonsnett, ny terminalstruktur og samling av de administrative funksjonene. Samlet vil disse prosjektene ifølge Posten gi en resultatgevinst på over 1 mrd. kroner årlig fra 2005. På kort sikt påfører imidlertid dette Posten store engangsavsetninger i regnskapet for 2000, hvorav 1000 mill. kroner er knyttet til omstillingsprosjekter.

Prognosene for selskapets økonomiske utvikling som ble lagt frem i § 10-planen 2000, jf. vedlegg 1, er blitt revurdert av Posten på grunnlag av oppdaterte forutsetninger og resultatet for 2000. Samlet forventer Posten en økning i driftsmarginen for konsernet i perioden. Dette skyldes i stor grad kostnadsgevinster fra rasjonaliseringsprosjektene i morselskapet, samt høyere aktivitetsnivå til bedrede marginer i øvrige deler av konsernet. Det er lagt til grunn en forventning om at brevinntektene over tid vil gå ned, men at en oppgang i øvrige portoinntekter gir en svak økning i portoinntektene samlet sett.

Innføringen av merverdiavgift på posttjenester fra 1.07.2001 forutsettes å virke resultatnøytralt. Dette er imidlertid ifølge Posten en noe usikker forutsetning, og Posten arbeider derfor med nærmere analyser av virkningene.

Den generelle lønns- og prisveksten vil gi vekst i driftskostnadene. I tillegg kommer økte kostnader, særlig i 2001, knyttet til økt aktivitet i virksomhet utenfor morselskapet. Denne økte aktiviteten bidrar samtidig til inntektsøkninger. For øvrig vil investeringer i perioden øke avskrivningsgrunnlaget og dermed gi større avskrivningskostnader. I motsatt retning trekker salgsinntekter (eiendom m.v) og betydelige kostnadsreduksjoner fra de store rasjonaliseringsprosjektene.

Selv med store kostnadsgevinster fra rasjonaliseringsprosjektene og forventede bedringer i driftsresultatet, vil gjennomføring av nødvendige investeringer (jf. kapittel 5.1.3), som er en forutsetning for rasjonaliseringene, innebære at Postens egenkapitalandel ikke blir vesentlig forbedret i de nærmeste årene.

Strategiske investeringer/oppkjøp ut over dette vil øke selskapets totalkapital og derved redusere egenkapitalandelen hvis ikke selskapet blir tilført ny egenkapital. Dessuten viser erfaringer fra tilsvarende prosesser ifølge Posten at det vil ta noe tid før strategiske investeringer/oppkjøp gir ønsket resultateffekt. Dette fordi man enten skal etablere et nytt produkt/forretningsområde i markedet (først utviklingskostnader, deretter inntekter) eller så skal man integrere og ta ut synergigevinster ved et oppkjøp (først restruktureringskostnader, deretter kostnadsbesparelser/inntektsøkning). På kort sikt vil dette gå ut over driftsmarginer og avkastning på kapitalen, men på lengre sikt skal dette være med på å sikre inntektsgrunnlaget ved at virksomhet vris fra tradisjonelle markeder med volumnedgang og økende konkurranse til vekstmarkeder med høyere marginer.

Det er betydelig usikkerhet knyttet til den forventede økonomiske utviklingen i årene fremover. Posten peker særlig på følgende usikkerhetsmomenter:

• Den forventede liberaliseringen av brevmarkedet vil kunne gi negative pris- og volumeffekter.

• Den teknologiske utviklingen, herunder innføringen av eFaktura, kan gi betydelige volumfall.

• Når det gjelder pensjonsordninger for ansatte i Posten Norge BA, gjenstår fortsatt spørsmålene vedrørende reelle fond og flyttemuligheter mellom offentlige og private tjenestepensjonsordninger.

• Innføringen av merverdiavgift på alle posttjenester fra 1. juli 2001 har i utgangspunktet nøytral virkning for Posten, jf. Ot.prp. nr. 2 (2000-2001). Endringen antas likevel å føre til en forsterkning i overgangen til andre former for informasjonsformidling.

• Regulatoriske rammevilkår ut over det som er nevnt i foregående strekpunkter.

5.1.3 Investeringsplaner og egenkapitalbehov

Postens investeringsbehov for å sikre en rasjonell og effektiv drift og tilpasning til de strukturelle endringene vil være meget stort i årene som kommer, jf. tabell 5.3. Tabellen er oppdatert i forhold til tilsvarende oversikt i § 10-planen kapittel 6.3.1. Løpende driftsinvesteringer samt investeringer i kostnadsreduserende tiltak er i perioden beregnet til 7230 mill. kroner, som i det alt vesentlige vil bli finansiert av egne midler (fri kontantstrøm, kapitalfrigjøring gjennom salg av eiendommer m.v.).

I tillegg har Posten tidligere beregnet behovet for investeringer knyttet til strategiske investeringer/oppkjøp for opprettholdelse av konkurransekraften til i overkant av 5 mrd. kroner. Posten har imidlertid opplyst at det vil gjennomføre nye analyser av behovet for denne type investeringer.

Fortsatt ekspansjon forventes å finne sted i Norge både for å møte kundenes ønske og behov for integrerte løsninger innenfor logistikkområdet og for å utvikle selskapet innen fysisk og elektronisk informasjonsformidling. Internasjonalt vil det være viktig å investere i nettverk for eksempel på logistikkområdet. Det vil også være enkelte områder hvor Posten innehar en spesiell kompetanse eller et fortrinn som med fordel kan videreutvikles internasjonalt og hvor det vil være aktuelt å foreta oppkjøp eller å gå inn i allianser med ledende aktører i bransjen.

Posten har som målsetting å ha en egenkapitalandel på 40 pst. I henhold til de foreløpige regnskapstallene for 2000 hadde selskapet en egenkapitalandel på 25,4 pst. etter avsetninger på 1200 mill. kroner. Dette er en nedgang fra 35,9 pst. i 1999.

Selskapet vil etter Postens vurdering med dette ikke ha den finansielle handlefrihet som skal til for å delta aktivt i den restrukturering som finner sted i postbransjen i dag. All finansiell kapasitet i Posten vil i de nærmeste årene gå med til omstilling og effektivisering for å opprettholde lønnsomheten i et fallende marked.

Posten vil følgelig ha begrensede finansielle ressurser til å vri virksomheten over til vekstområder med høyere marginer innenfor logistikk og elektroniske tjenester. Samtidig vil ikke Posten ha den nødvendige fleksibilitet til å møte forventet økt risiko som følge av bl.a. den teknologiske utviklingen og endrede rammebetingelser, det være seg fremtidig konkurransesituasjon, fremtidige pensjonsforpliktelser, etc. I den sammenheng har Posten spesielt pekt på at det ut over planlagte tiltak for kapitalfrigjøring i størrelsesorden 1600 mill. kroner som allerede ligger inne i prognosen (salg av eiendommer og annen kapitalfrigjøring), også forhandles om å selge Postens fremtidige hovedkontor «Posthuset» («Postgirobygget» i Oslo), for så å leie tilbake deler av bygget.

Den lave egenkapitalandelen vil ifølge Posten begrense mulighetene til å låne eksternt samt øke finansieringskostnadene.

Ut fra dette ser Posten behov for kapitaltilførsel fra eier i tiden fremover. I § 10-planen 2000 ble behovet anslått til om lag 2400 mill. kroner med tillegg av konvertering av ansvarlig lån på 400 mill kroner. Posten har imidlertid opplyst at de vil gjennomføre nye analyser av behovet, og vil komme tilbake med oppdaterte anslag i forbindelse med en egen sak til departementet om kapitaltilførsel.

5.1.4 Samferdselsdepartementets kommentarer

Postens økonomiske resultater i 2000 og utsiktene for kommende planperiode viser at selskapet fortsatt har et betydelig behov for å redusere kostnadene samtidig som driftsinntektene må økes. Prognosene for den fremtidige kostnadsutviklingen understreker også nødvendigheten av de omstillinger som nå skjer i selskapet. Til tross for de omfattende omstillingstiltakene, som er beregnet å gi betydelige positive resultateffekter allerede f.o.m. 2001, ventes driftskostnadene å øke. Departementet legger til grunn at Posten til enhver tid søker å finne frem til de driftsløsninger som er mest mulig kostnadseffektive i forhold til de oppgaver selskapet skal og må løse for å sikre de samfunnspålagte tjenestene og for å være konkurransedyktige i postmarkedet.

Samferdselsdepartementet er som eier av Posten Norge BA innstilt på at selskapet skal ha en finansiell stilling som står i samsvar med de krav som stilles til utviklingen av selskapet. I likhet med tilsvarende eiere av private selskaper må staten som eier av Posten til enhver tid vurdere selskapets egenkapitalsituasjon, for å sikre den fremtidige verdiskapingen i selskapet.

Samferdselsdepartementet er enig med Posten i at det med stor sannsynlighet vil være nødvendig å foreta strategiske investeringer/oppkjøp og inngå allianser i årene som kommer for å kunne trygge Postens evne til å overleve som postselskap fremover, og dermed sikre Postens evne til å oppfylle de samfunnspålagte krav om landsdekkende posttjenester. Når selskapet kommer med konkrete forslag til slike strategiske investeringer, vil departementet vurdere de foreliggende forslagene nøye, inklusive Postens beregninger av forventet avkastning og risiko for de foreslåtte investeringene, før Regjeringen tar stilling til behovet for eventuell tilførsel av ny egenkapital. Uavhengig ekspertise vil bli trukket inn i forbindelse med departementets vurderinger knyttet til eventuelt behov for økt egenkapital. Særlig når det gjelder eventuelle forslag om investeringer i utlandet, som må antas å være mer risikable enn innenlandske investeringer, vil slike vurderinger være viktige. Departementet ser det for tiden ikke aktuelt å omdanne det ansvarlige lånet til egenkapital.

Ledelsen i Posten har behov for å bedre økonomistyringen i selskapet. Dette er både påpekt av den nye konsernledelsen og av DnB Markets/PricewaterhouseCoopers i deres verdivurdering av selskapet i 2000, jf. også omtale i kapittel 5.2.2. Postens ledelse har tatt tak i problemene og departementet legger til grunn at innføringen av det nye økonomistyringssystemet per 1. januar 2001 vil medføre en vesentlig bedre økonomistyring av selskapet.

Det er i perioden 1996 til 1998 bevilget 1 140 mill. kroner fra staten til Posten som tilskudd til restrukturering. Stortinget ble ved brev av 28. november 2000 orientert om hva de bevilgede midler har gått til og hvordan dette har slått ut på bemanningen i Posten. Det går frem av denne orienteringen at et betydelig antall av de som ble overtallige i forbindelse med de aktuelle omstillingene har fått ny jobb i Posten. De om lag 900 personene som har sluttet i selskapet har gjennom omstruktureringsmidlene kunnet tilbys gode ordninger knyttet til sin fratreden (førtidspensjonering, fratreden med sluttvederlag og fratreden etter ny utdanning). Formålet med bevilgningene må dermed kunne anses oppfylt.

5.2 Verdivurdering av Posten Norge BA

5.2.1 Verdivurdering 2000

Som et ledd i eieroppfølgingen av Posten vil Samferdselsdepartementet gjennomføre jevnlige verdivurderinger av selskapet for å kunne synliggjøre endringer i formuesverdi. Vurderingene skal gjennomføres på helt fritt grunnlag og tilsvare den type løpende vurderinger som børsnoterte selskaper er gjenstand for. Verdivurderingen skal inkludere synspunkter på selskapets resultater, konkurranseposisjon og fremtidsutsikter, og gi et anslag på verdien av selskapet med datterselskaper. Dette er viktig bl.a. for å kunne måle avkastningen i selskapet, og dessuten for å få innspill og vurderinger når det gjelder viktige styringsparametere for Posten. I forbindelse med etableringen av Posten som særlovselskap i 1996 ble det utført en ekstern verdivurdering av selskapet, jf. St.prp. nr 2 (1996-97). I St.meld. nr. 16 (1998-99) ble det lagt til grunn at eksterne verdivurderinger bør gjøres med 2-4 års mellomrom.

Samferdselsdepartementet har våren 2000 fått gjennomført en verdivurdering av Posten. Det ble lagt til grunn at verdivurderingen skulle fokusere på Postens resultater både på en absolutt basis og relativt til andre selskaper.

Verdivurderingen ble gjennomført av DnB Markets og PricewaterhouseCoopers i fellesskap.

I verdivurderingen er det pekt på at Posten Norge BA med underliggende virksomhet utgjør en typisk driftsorganisasjon hvor kontantoverskudd generert fra levering av tjenester er det sentrale verdielement. Kontantstrømvurdering vurderes som den metoden som gir det mest relevante uttrykk for selskapets verdi.

Ideelt sett burde det vært utarbeidet en separat kontantstrømvurdering for de enkelte divisjoner/forretningsområder samt for datterselskapene. Posten har imidlertid ikke et regnskapssystem som gir reelle historiske divisjonsregnskaper, slik at dette analysegrunnlaget ikke er til stede. Morselskapet er derfor behandlet som én enhet, mens datterselskapene er behandlet separat. Det er tatt utgangspunkt i en kontantstrømvurdering for morselskapet Posten Norge BA. Videre er det gjennomført en separat verdivurdering av datterselskapet Posten SDS AS (nå ErgoGroup AS) etter samme metode, mens det er gjort forenklede vurderinger av øvrige datter-/konsernselskaper.

Markedsverdien av konsernet er vurdert til å være 4,8 mrd. kroner. Tabell 5.4 viser hvordan verdien fordeler seg. Bokført verdi for konsernet var pr. 31.12.1999 på 2659 mill. kroner.

Det er pekt på at Posten står foran store utfordringer, med betydelig usikkerhet når det gjelder den videre utvikling. Dagens hovedprodukt, adressert brevpost, ventes sterkt redusert i årene fremover, mens lettgods og uadressert reklame ventes å vokse. I tillegg ventes en kraftig reduksjon i omfanget av manuelle bank- og betalingstjenester. Posten står dessuten foran en omfattende omstillingsprosess i ekspedisjonsnettet, med behov for betydelige avsetninger til omstillingskostnader. Det er også vist til at selskapet har et forbedringspotensiale innenfor økonomistyringsområdet.

I tillegg til den tradisjonelle usikkerhet knyttet til faktorer som makroøkonomiske forhold, markedsutvikling og ledelsens evne til å gjøre de rette veivalg, vil Postens virksomhet bli sterkt påvirket av to vesentlige forhold som vil få effekt på omtrent samme tid. EU-kommisjonen har som tidligere nevnt bl.a. foreslått en reduksjon av enerettsområdet fra 2003, med ytterligere liberalisering fra 2007, se nærmere omtale i kapittel 2.5. Det er knyttet betydelig usikkerhet til denne utviklingen, og til hva den vil bety for Posten. I et fremtidig deregulert brevmarked bygger imidlertid den foretatte verdivurderingen på at dagens enhetsportosystem avvikles, noe som vil gi Posten økt fleksibilitet i sin markedstilpasning. Dessuten representerer den kraftige teknologiske utviklingen i vesentlig grad trusler for Posten, men også muligheter.

Til tross for de åpenbare risikoforholdene knyttet til endrede rammebetingelser, bortfall av inntektsgrunnlag, økte investeringsbehov og omstillingskostnader, blir Posten vurdert som et selskap med potensial for verdiutvikling. Investeringsbehovet fører til at selskapets kontantstrøm vil være negativ i årene 2002-2003, mens antatt inntektsbortfall som følge av trafikknedgangen ifølge analysen ventes å redusere kontantstrømmen fra og med 2006. Dette gir seg utslag i den vurderte verdi, og en negativ kontantstrøm tidlig i en vurderingsperiode påvirker verdien vesentlig ved en kontantstrømvurdering.

Europeiske lands postselskaper utsettes både nasjonalt og internasjonalt for økende konkurranse fra hverandre. Dette har også betydning for Posten. I analysen blir det pekt på at det vil være naturlig at Posten søker samarbeid, eventuelt inngår allianser eller foretar oppkjøp av virksomheter som har et kompletterende produkt- og tjenestespekter i forhold til Posten. På kort og mellomlang sikt vil et større oppkjøp i utlandet, til internasjonal prising, sannsynligvis medføre en utvanning av verdiene i Posten.

Posten har i dag en meget sterk markedsposisjon. En sentral utfordring for selskapet er imidlertid hvordan det skal kunne skape en mer konkurranseorientert og kommersiell bedriftskultur. Rapporten stiller spørsmål ved om dagens selskapsform (særlovselskap med begrenset ansvar) legger til rette for nødvendig hastighet i beslutninger og fleksibilitet med hensyn til utskilling av virksomhet i egne aksjeselskaper (hel- eller deleid av Posten). For å kunne lykkes i den stadig hardere konkurransen, blir det i analysen pekt på at eierne (staten) bør gi Posten større kommersiell frihet, slik at beslutningsevnen og hastigheten styrkes i forhold til dagens situasjon.

For de samfunnspålagte tjenestene som gir høye kostnader og liten avkastning foreslår rapporten at Posten bør forsøke å finne alternative måter å organisere virksomheten på. Allianser med lokale distributører, hvor Posten bringer posten frem til den lokale virksomheten, som ved å kombinere flere tjenester kan øke lønnsomheten, bør vurderes.

Analysen ble gjennomført samtidig med at Posten startet en omlegging av sin organisasjonsstruktur, men analysen er likevel ikke påvirket av den nye organisasjonsstrukturen. I rapporten er det imidlertid pekt på at dette bør ha mindre betydning, ettersom det er lagt vekt på produktvurderinger i den kvantitative delen av verdivurderingen, som ikke påvirkes av organisasjonsstrukturen.

Det legges til grunn en reduksjon i statlige kjøp av posttjenester frem til 2005. Dette er i tråd med det som er lagt til grunn i St.meld. nr. 37 (1999-2000) Om omlegging av Postens ekspedisjonsnett, der det blir pekt på at omleggingen av ekspedisjonsnettet vil føre til at behovet for statlig kjøp av posttjenester vil bli vesentlig lavere i de kommende årene.

DnB Markets og PricewaterhouseCoopers har i sin verdivurderingsrapport med bruk av kapitalverdimodellen beregnet et avkastningskrav til egenkapitalen på 8,4 pst.

Verdien av Posten Norge BAs egenkapital er estimert til ca. 3,2 mrd. kroner. For 2000 er det i analysen regnet med et underskudd i størrelsesorden 230 mill. kroner før skatt, særlig på grunn av avsetninger til den forestående omstillingsprosessen. Som omtalt i kapittel 5.1.1 er det beregnede underskuddet for 2000 betydelig større enn dette.

Konklusjonene i verdivurderingsrapporten forutsetter at Postens rammebetingelser, i form av offentlige pålegg og begrensninger, er stabile og forutsigbare. Det legges bl.a. til grunn at det vil være behov for at staten betaler for pålagte ulønnsomme tjenester også i fremtiden. For at verdien skulle kunne realiseres i markedet vil det i tillegg være påkrevd at statlig kjøp er regulert gjennom en konkret avtale og at det foreligger en langsiktig avtale med staten vedrørende rammebetingelsene.

I rapporten er det gjort sensitivitetsanalyser som viser at verdsettingen av Posten er svært følsom for endringer i de forutsetninger som er lagt til grunn i analysen. De viktigste elementene synes likevel å være utviklingen i brevmengden og utviklingen i lønnskostnadene. Personalkostnader utgjør ca. to tredeler av Postens totale driftskostnader. Det legges til grunn en reduksjon på 5000 årsverk i de nærmeste 5 årene. Følsomheten for endringer i forutsetningene innebærer at det er betydelig usikkerhet i verdianslaget for Posten. Dette er viktig å være klar over ved vurdering av resultatene i analysen.

For å få en bedre vurdering av selskapet var det også ønskelig å foreta en sammenligning mot tilsvarende børsnoterte selskaper. Det finnes imidlertid ingen børsnoterte selskaper som er direkte sammenlignbare med Posten. I mangel av slike er det sett på et utvalg bestående av det børsnoterte postselskapet TNT Post Group (Nederland) og utvalgte pakke- og ekspresselskaper. Selv om denne analysen har en begrenset relevans, indikerer den en langt høyere verdi enn det som går frem av den ordinære kontantstrømvurderingen. En vesentlig årsak til forskjellen kan ligge i at de utvalgte selskapene i stor grad er leverandører av rene ekspresstjenester, som har en langt høyere inntjening enn tradisjonell postvirksomhet.

Når det gjelder det største datterselskapet til Posten, Posten SDS AS (nå ErgoGroup AS), mener DnB Markets/PricewaterhouseCoopers at dette selskapet i en oppkjøpssituasjon ville kunne oppnå en pris opp mot 1,7 mrd. kroner. Verdiutviklingen av ErgoGroup vil først og fremst være avhengig av fremtidige resultater, men også av hvordan aksjemarkedet for IT og telekommunikasjon utvikler seg. Verdivurderingen av ErgoGroup vil være lavere i forbindelse med en eventuell børsintroduksjon enn ved et eventuelt salg. Verdien av selskapet er i henhold til estimatene i analysen i området 1,5 til 2 mrd. kroner.

Også for ErgoGroup er det gjort sammenligninger med andre selskaper som i en viss grad synes å underbygge konklusjonene om verdien for ErgoGroup. I teknologisektoren gir selskapenes størrelse stort utslag på verdivurderingene. Større selskaper handles ifølge DnB Markets/PricewaterhouseCoopers ofte til kurser som gir mer enn dobbelt så høye pris-/fortjenestemultipler som mindre selskaper som driver tilsvarende virksomhet.

5.2.2 Samferdselsdepartementets kommentarer

Samferdselsdepartementet sier seg i all hovedsak enig i konklusjonene som kommer frem i verdivurderingsrapporten. Det er betydelig usikkerhet knyttet til den fremtidige utviklingen for Posten. Departementet er likevel enig i at det er sannsynlig at den samlede verdien av selskapet ligger betydelig over bokført verdi for selskapet, slik det er konkludert med i rapporten. Postens verdi er imidlertid avhengig av at selskapet gis muligheter til å utvikle seg videre innenfor bl.a. fysisk og elektronisk informasjonsutvikling, basert på den kompetanse selskapet har på disse områdene. Dette innebærer stor grad av risiko og stiller krav til eieren når det gjelder krav til avkastning og eventuell tilførsel av egenkapital. For Samferdselsdepartementets kommentar vedrørende avkastningskrav vises det til kapittel 5.3.2.

Når det gjelder kommentarene i verdivurderingen knyttet til at Posten har et forbedringspotensiale innenfor økonomistyring, vil departementet vise til at selskapet har innført Balansert målstyring i hele organisasjonen 1. januar 2001. Balansert målstyring er et system for oppfølging av ulike faktorer som kan sannsynliggjøre at strategiene blir gjennomført. Faktorene er knyttet til ulike sider ved virksomheten i selskapet, som økonomi og finans/kunder, kvalitet og markedsposisjon/organisasjon og medarbeidere samt interne prosesser, teknologi og infrastruktur. Samferdselsdepartementet legger til grunn at innføringen av det nye økonomistyringssystemet vil medføre en vesentlig bedre økonomistyring av selskapet.

Når det gjelder kommentarene i verdivurderingsrapporten om dagens tilknytningsform, vises det til Samferdselsdepartementets vurderinger i kapittel 6.1.

Samferdselsdepartementet legger til grunn at dagens lovfestede enhetsportosystem for enerettssendinger opprettholdes så lenge Posten har et enerettsområde.

5.3 Avkastningskrav

5.3.1 Generelt

Avkastningskrav og utbyttepolitikk er viktige ledd i eieroppfølgingen av ethvert selskap. Dette gjelder også for staten som eier av statlige selskaper som Posten Norge BA.

I denne sammenhengen er det viktig å skille mellom begrepet avkastning, som gir uttrykk for verdiskapingen i et selskap, og begrepet utbytte, som er den delen av avkastningen som tas ut av eieren av selskapet.

Staten har som eier investert store beløp i de statlige selskapene i form av innskutt kapital og eventuelt tilbakeholdt overskudd. I prinsippet kunne staten ha brukt denne kapitalen til andre formål. Kapitalen har derfor en kostnad som tilsvarer kapitalens alternative verdi for eieren. Avkastningskravet blir definert som den forventede alternative avkastningen som kunne vært oppnådd på annen måte til samme risiko.

Utbyttepolitikk blir definert som langsiktige retningslinjer for hvordan avkastningen fra et selskap skal anvendes, eller hvor mye som skal betales ut til eieren og hvor mye som skal kunne holdes tilbake i selskapet til bruk for investeringer, drift eller fondsoppbygging. For staten som eier legges det til grunn at utbyttepolitikken skal støtte opp under et overordnet mål om verdiskaping over tid.

5.3.2 Krav til avkastning

Regjeringen forutsetter at avkastningskravet for denne type statlige selskaper i størst mulig grad bør bli utformet etter samme prinsipper som for private selskaper. Dette er bl.a. begrunnet med hensynet til konkurransen og effektiv ressursallokering.

I St.meld. nr. 16 (1999-2000) gikk Samferdselsdepartementet inn for at det skulle fastsettes avkastningskrav for Posten basert på kapitalverdimodellen, med krav til en egenkapitalavkastning på 9,2 pst. etter skatt i planperioden 1998-2000. Resultatet i morselskapet etter skatt i 1999 var 438 mill kroner. Sett i forhold til en egenkapital på 2668 mill. kroner, ga dette en egenkapitalavkastning dette året på 16,4 pst.

Som omtalt i kapittel 5.2.1, ble det i verdivurderingsrapporten som ble utarbeidet i juni 2000 beregnet et avkastningskrav for Posten på 8,4 pst. av egenkapitalen.

Styret for Posten må på selvstendig grunnlag vurdere hvilke avkastningskrav det ønsker å bruke i sin interne styring av selskapet, bl.a. for å kunne oppnå det krav til avkastning som staten som eier har stilt. Posten har hatt en målsetting om en avkastning på sysselsatt kapital på 15 pst. fra 1999. I Postens § 10-plan for perioden 2000-2002 har styret regnet med en avkastning på sysselsatt kapital på mellom 10 og 16 pst. i løpet av perioden. Det er imidlertid i dette ikke tatt hensyn til eventuelle større strategiske investeringer, som foreløpig er usikre, og det er heller ikke lagt inn eventuell tilførsel av egenkapital i perioden. Det er også pekt på at det vil ta tid før nye tjenester vil kompensere forventet inntektsbortfall.

Postens bokførte kapital pr. 31.12.1999 var på 2 668 mill. kroner. Verdivurderingen som er gjennomført i juni 2000 antyder en verdi for Posten på 3 200 mill. kroner, mens verdien på konsernet samlet sett er anslått til 4821 mill. kroner. Det er som nevnt en stor grad av usikkerhet knyttet til disse anslagene, men det bør kunne legges til grunn at selskapet har en betydelig større verdi enn bokført egenkapital. Samtidig blir det pekt på de utfordringer Posten står overfor, med en høyere risiko enn det man tidligere har lagt til grunn. Samferdselsdepartementet vil etter en samlet vurdering på denne bakgrunn skjerpe kravet til avkastning og legger til grunn at det i perioden 2001-2002 skal stilles krav til Posten om en årlig avkastning etter skatt på 10,8 pst. av egenkapitalen.

5.4 Utbytte

5.4.1 Prinsipper for fastsetting av utbytte

Både for staten som eier og for styret i Posten er det viktig å kunne legge til grunn en langsiktig og stabil utbyttepolitikk. For styret er det av stor betydning at utbyttepolitikken blir ansett som stabil og forpliktende. Dermed blir det lettere å treffe riktige beslutninger om for eksempel lånebehov og investeringer med virkning for selskapet på både kort og lang sikt. Det bør bare bli gjort avvik fra utbyttepolitikken dersom det skjer vesentlige endringer i de forutsetninger som er lagt til grunn for utbyttepolitikken.

I St.meld. nr. 16 (1998-99) ble det lagt til grunn at utbyttet for Posten bør fastsettes som en prosentsats av resultatet etter skatt året før budsjettåret. Samferdselsdepartementet legger til grunn at dette fortsatt skal være utgangspunktet for utbyttepolitikken for Posten også i de nærmeste årene.

5.4.2 Utbyttenivå

Postens styre har i sin plan for Postens virksomhet for perioden 2000-2002 understreket at det fortsatt bør være et mål å ha en egenkapitalandel på minst 40 pst. og at utbyttepolitikken bør ta hensyn til dette.

Samferdselsdepartementet legger til grunn at det som ansvarlig eier av Posten til enhver tid må vurdere selskapets egenkapitalsituasjon. Departementet er enig i at det vil være viktig å sikre Posten en finansiell fleksibilitet som gjør konsernet i stand til å tilpasse seg endringer i markedssituasjonen, og til å gjennomføre nødvendige omstillinger. Ut fra dette vil Samferdselsdepartementet foreslå at man for perioden 2001-2002 legger til grunn en utbyttepolitikk med krav om et utbytte som svarer til 30 pst. av resultatet etter skatt. Et slikt utbyttenivå vil være i samsvar med målet om å gi konsernet rammevilkår som kan sikre investeringer, samtidig med at det er rom for omstillinger som kan bedre lønnsomheten i konsernet. Forslaget innebærer en videreføring av dagens utbyttenivå.