6 Enkelte organisatoriske forhold

6.1 Selskapsformen

Det går frem av Postens § 10-plan at styret ønsker at nåværende selskapsform vurderes. Posten selskapsform er også kommentert av DnB Markets/PricewaterhouseCoopers i forbindelse med verdivurderingen som ble gjennomført av Posten våren 2000, jf. omtale i kapittel 5.2.

Til dette vil Samferdselsdepartementet bemerke at hensiktsmessigheten og konsekvensene av Postens selskapsform vurderes fortløpende. Etter departementets vurdering fungerer dagens tilknytningsform, særlovselskap med begrenset ansvar, tilfredsstillende for den situasjon Posten nå befinner seg i. På kort sikt vil departementet derfor begrense eventuelle forslag om endringer til enkelte elementer i særloven. Departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget om saken i løpet av vårsesjonen 2001.

6.2 Fremlegg av saker for generalforsamlingen/Stortinget

Styret i Posten har overfor departementet påpekt at dagens rammevilkår ikke gir selskapet den tilstrekkelige frihet og fleksibilitet til raskt å kunne treffe og gjennomføre nødvendige forretningsmessige beslutninger, f.eks. i forbindelse med inngåelse av allianser o.l. med samarbeidspartnere. Det er særlig kravet om stortingsbehandling av enkelte saker som fremheves av Posten.

Etter Samferdselsdepartementets oppfatning har Posten på mange områder mulighet til å foreta raske forretningsmessige avgjørelser knyttet til selskapets organisasjon og virksomhet. Ihht. de gjeldende rammevilkårene for selskapet skal styret imidlertid legge frem saker av vesentlig, prinsipiell, politisk eller samfunnsmessig betydning og saker som gjelder utskilling/oppsplitting av basistjenester og vesentlige støttefunksjoner for generalforsamlingen. Dette vil særlig kunne være saker som gjelder større strukturendringer og større oppkjøp. Saker vedrørende utskilling/oppsplitting av basistjenester og vesentlige støttefunksjoner skal også forelegges og behandles av Stortinget før gjennomføring skjer. For andre saker vurderer departementet fra tilfelle til tilfelle i hvilken grad de er av en slik art og omfang at de bør forelegges Stortinget før gjennomføring. På denne bakgrunn ble f.eks. saken om omlegging av Postens ekspedisjonsnett forelagt Stortinget, jf. St.meld. nr. 37 (1999-2000). Viktige beslutninger knyttet til selskapets virksomhet som ikke er av prinsipiell art eller stor samfunnsmessig betydning, orienteres Stortinget om i etterhånd.

For å sikre forsvarlig forvaltning av de midler staten har investert, må selskapet ha mulighet til å inngå avtaler på forretningsmessige vilkår. Derfor må staten som eier sørge for at selskapet har den nødvendige fleksibilitet til å handle raskt når det er nødvendig. Departementet foreslår på denne bakgrunn at framlegg av saker for Stortinget bør gjelde saker om utskilling av basistjenester av en viss størrelse og ikke mindre, konserninterne utskillinger. Behovet for å forelegge saker for generalforsamlingen og eventuelt Stortinget i forkant av endelig styrebeslutning må etter departementets vurdering i det enkelte tilfellet også veies opp mot selskapets behov for raskt å kunne inngå forpliktende avtaler med tredjepart. Om nødvendig må selskapet ved inngåelse av avtaler m.v. kunne ta forbehold om generalforsamlingens og eventuelt Stortingets samtykke.

Det går frem av vedtektene at de aktuelle sakene og den årlige § 10-planen om selskapets virksomhet skal forelegges «generalforsamlingen». Dette kan fortolkes dit hen at sakene må legges frem på generalforsamlingsmøte. Bestemmelsen har både når det gjelder Telenor AS, NSB BA og Posten Norge BA vært fortolket og praktisert slik at det har vært orientert om viktige enkeltsaker til Samferdselsdepartementet/samferdselsministeren som forvalter av statens eierskap i selskapene. Sakene har ikke vært lagt frem på møte i generalforsamlingen. Situasjonen ville vært annerledes dersom det hadde vært flere eiere i selskapene eller vedtektene hadde krevd en formell godkjenning eller annen beslutning fra generalforsamlingens side når det gjelder de aktuelle sakene, slik tilfellet f.eks. er når det gjelder økning av egenkapitalen. Dette krever behandling og vedtak på generalforsamlingsmøte. Formålet med bestemmelsene i vedtektenes § 10 er først og fremst å sikre at departementet som eier blir kjent med de aktuelle sakene og gis anledning til å gripe inn overfor styret dersom det er nødvendig. Dersom saken er av en slik art at samferdselsministeren ønsker å gi styret rettslig bindende pålegg, vil slike pålegg gis gjennom vedtak på generalforsamlingsmøte. På denne bakgrunn og for å unngå eventuell fortolkningstvil, vil Samferdselsdepartementet endre formuleringene i vedtektene slik at de aktuelle sakene legges frem for samferdselsministeren.

Når det gjelder overlevering av Postens (og NSBs) årlige virksomhetsplaner, kom departementet imidlertid i 2000 til enighet med Riksrevisjonen om at disse legges frem på møte i generalforsamlingen, fortrinnsvis den ordinære generalforsamlingen som avholdes i juni hvert år. Departementet legger opp til å fortsette denne praksisen.

6.3 Avvikling av bedriftsforsamlingen

Etter lov om statens postselskap § 27 kan det inngås avtale mellom selskapet og fagforeninger som omfatter to tredeler av de tilsatte eller et flertall av de tilsatte om at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling. De tilsatte skal i tilfelle ha ekstra styrerepresentasjon. Departementet er kjent med at det er enighet mellom styret, administrasjonen og de tillitsvalgte i Posten om å gå bort fra ordningen med bedriftsforsamling. Det er derfor igangsatt en prosess med sikte på å inngå en avtale som nevnt foran. Dersom det inngås en slik avtale, vil samferdselsministeren som generalforsamling i selskapet godkjenne at ordningen med bedriftsforsamling avvikles.