1 Samarbeidsregjeringens europapolitiske plattform
Utfordringer, målsettinger og virkemidler
Oslo, 21. februar 2002
Innledning
Dette dokument utgjør Samarbeidsregjeringens plattform for en målrettet utøvelse av norsk europapolitikk i perioden fram til Stortingsvalget i 2005. Dokumentet bygger på Sem-erklæringen og er samtidig en operativ oppfølging av St. meld. nr. 12 (2000-2001) Om Norge og Europa ved inngangen til et nytt århundre(europameldingen). Regjeringen ønsker med dette også å medvirke til en bred debatt om utviklingen i Europa og de utfordringer denne utviklingen stiller Norge overfor, og samtidig til en mest mulig felles forståelse av denne utviklingen og disse utfordringene.
Samarbeidsregjeringens europapolitiske plattform beskriver utfordringer, målsettinger og virkemidler for norsk europapolitikk. Europapolitikk kan defineres som forvaltningen av norske myndigheters forbindelser med andre europeiske land og med europeiske samarbeidsorganisasjoner, herunder Den europeiske union (EU). Regjeringen legger i sin europapolitiske plattform særlig vekt på EØS-avtalen og EØS-institusjonene samt Norges øvrige forbindelser til EU, EUs institusjoner, medlemsland og søkerland. Den omhandler imidlertid også Norges forhold til andre internasjonale organisasjoner og land som er sentrale for norsk europapolitikk, herunder den transatlantiske dimensjonen, all-europeisk samarbeid, nærområdesamarbeid og bilateralt samarbeid i Europa.
Samarbeidsregjeringens europapolitiske plattformer vedtatt av Regjeringen. Ansvaret for løpende samordning av oppfølgingen av plattformen ligger i Utenriksdepartementet. Regjeringens Europautvalg på politisk nivå, og koordineringsutvalget for EØS-saker på embetsnivå, holdes orientert om og drøfter ved behov oppfølgingen av den.
I det følgende beskrives først de viktigste strategiske utfordringer Norge står overfor i europapolitikken (del 2), deretter de målsettinger som skal ligge til grunn for arbeidet med å møte disse utfordringene (del 3), og til slutt hvilke konkrete tiltak som skal settes i verk for å oppnå målsettingene (del 4). Tiltaksplanen dekker således ikke alt løpende arbeid med europapolitikk i sentralforvaltningen, men konsentrerer seg særlig om konkrete enkelttiltak i forhold til EU med utgangspunkt i målsettingene.
I følge flere av tiltakspunktene i del 4 skal det nedsettes prosjektgrupper som skal utarbeide forslag til mer operative og detaljerte tiltak som skal vurderes og besluttes innen gitte frister. Ledelsesansvaret for den enkelte prosjektgruppe, så vel som det løpende arbeid med enkelttiltakene ellers, skal på vanlig måte ligge i de departementer og enheter som har hovedansvaret for saksområdet.
Utfordringer
Europa i endring
Siden murens fall i 1989 har Europa vært i kontinuerlig og rask endring. Endringene fortsetter inn i det nye hundreåret, og berører alle europeiske land og samarbeidsorganisasjoner. Europeisk og internasjonal politikk blir stadig mer sammenvevd, og den gjensidige avhengigheten øker. Aldri har mulighetene for å sikre stabilitet, demokrati og velferd gjennom europeisk og internasjonalt samarbeid vært større.
For Norge er utviklingen i EU, NATO og i Russland samt forholdet til USA av særlig betydning. Samarbeidet i EU utvikles både i bredden og dybden, og NATOs rolle er i ferd med å endres vesentlig samtidig som organisasjonen utvides betydelig mot øst. EU og NATO samarbeider tett om sikkerhet og politisk stabilitet i Europa. Russland er i voksende grad en europeisk aktør og faktor, og landet søker et stadig tettere samarbeid med både EU og NATO. Men også en rekke andre aktører og organisasjoner legger direkte og indirekte viktige premisser for norsk europapolitikk. De viktigste er USA og Canada, samarbeidet i Norden og i våre nærområder forøvrig, all-europeiske fora som OSSE og Europarådet samt globale fora som WTO.
Norge har mye å bidra med i det europeiske samarbeidet. Vi har alltid hatt sterke bånd til resten av Europa og verden, og forvalter store økonomiske og menneskelige ressurser. Dette forplikter til aktiv innsats og et bredt samarbeid med andre europeiske land for å møte felles utfordringer. Den store dynamikken i det europeiske samarbeidet i dag krever også en særlig innsats for å ivareta norske interesser.
Utviklingen i europeisk samarbeid
All-europeisk og euro-atlantisk samarbeid
I dagens Europa, som rommer over 40 land, er en av de viktigste europapolitiske utfordringer å bygge solidaritet og samarbeid på tvers av gamle politiske og økonomiske skillelinjer, på grunnlag av forpliktende fellesverdier. Europarådet og Organisasjonen for Samarbeid og Sikkerhet i Europa (OSSE) har i praksis alle europeiske land som medlemmer og har derfor viktige all-europeiske roller å spille.
OSSE er samtidig et uttrykk for det brede euro-atlantiske samarbeid, i og med at USA og Canada deltar i organisasjonen. Liksom OSSE har fått nye oppgaver etter den kalde krigens slutt, har også det atlantiske sikkerhets- og forsvarssamarbeid i NATO tilpasset seg nye rammevilkår og utviklet nye kapasiteter og samarbeidstilbud overfor land som tidligere var alliansefrie eller medlemmer av Warszawapakten. Dette gir nye muligheter for tillitsskapende arbeid og økt sikkerhet.
Utviklingen i Den europeiske union
Den europeiske union (EU) omfatter i dag 15 medlemsstater, men vil med stor sannsynlighet utvides til 25 land og en total befolkning på om lag 450 millioner i 2004. Også etter dette vil trolig EUs medlemskrets utvides videre. EU vil ikke ha en så bred medlemskrets som de all-europeiske fora Europarådet og OSSE, men samarbeidet i EU er mer omfattende og går dypere. EU blir derfor en stadig viktigere aktør og premissleverandør i Europa. Både den forestående utvidelsen og styrkingen av Den europeiske unions myndighet til å opptre på vegne av medlemsstatene medvirker til det. Seks EU-prosesser vil være særlig sentrale de neste fire årene:
Utvidelsen av EU med nye medlemsland fra sentral- og sør-Europa;
innføringen av fysisk euro 1.1.2002 og videreutviklingen av den økonomiske og monetære union (ØMU);
EU-landenes strategi for i perioden 2000-2010 å gjøre den europeiske økonomien mer konkurransedyktig, sosialt rettferdig og bærekraftig, blant annet gjennom en videreutvikling av det indre marked («Lisboa-strategien»);
utviklingen av en europeisk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk, herunder operativ krisehåndteringsevne;
utviklingen av samarbeidet om justispolitiske spørsmål, herunder bekjempelse av internasjonal terrorisme;
den brede debatten om EUs fremtid som ble besluttet igangsatt av Det europeiske råd i Nice i desember 2000, og som skal lede fram til en ny regjeringskonferanse senest i 2004.
Både utvidelsen og fordypningen av EU-samarbeidet reiser nye utfordringer og muligheter som vil være viktige i norsk europapolitikk.
Annet europeisk samarbeid
Det nordiske samarbeid har fått endrede forutsetninger i og med utviklingen av EØS-samarbeidet og utvidelsen av EU i 1995. Det er også blitt helt nye muligheter for bilateralt samarbeid og nærområdesamarbeid på tvers av gamle skillelinjer i Europa etter kommunismens sammenbrudd i Øst-Europa. Barentssamarbeidet og Østersjøsamarbeidet og det nordisk-baltiske samarbeid er eksempler på dette i vårt nærområde. For Norge som fiskerinasjon og kyststat er miljø- og ressursspørsmål knyttet til Nordsjøen av stor betydning. Blant annet Nordsjøkonferansen og samarbeidet om OSPAR-konvensjonen 1 er viktige fora i denne henseende.
Norges forhold til EU
EØS-avtalen utgjør hovedfundamentet for Norges forhold til EU. Den er det viktigste virkemiddel i Norges økonomiske forbindelser med EU, og har grunnleggende betydning for å sikre norske næringspolitiske interesser. EØS-avtalen gjør Norge til del av EUs indre marked ved at EUs regler om fritt varebytte og fri bevegelighet for personer, tjenester og kapital er gjennomført i norsk rett. På områder der EUs regelverk er innarbeidet i EØS-avtalen, gir avtalen norske foretak tilnærmet de samme rettigheter og plikter innenfor det indre marked som gjelder for foretakene i EU. Avtalen er dynamisk ved at nye EU-rettsakter etter vedtak i EØS-komiteen blir gjeldende også for EØS/EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein. EØS-avtalen dekker dessuten en rekke samarbeidsområder utover det indre marked som er av stor interesse for Norge, for eksempel forskning, miljøpolitikk og utdanning.
EØS-avtalen er en god avtale for Norge innenfor de fleste sektorer. Norge har dessuten gjennom sin aktive europapolitikk fått til en rekke andre viktige og hensiktmessige samarbeidsordninger med EU, ikke minst Schengen-avtalen, den politiske dialog om utenrikspolitiske spørsmål innen rammen av EØS og i forhold til EU-landenes samarbeid om å utvikle en felles europeisk sikkerhets- og forsvarspolitikk (ESDP). Besøksutvekslingen og ulike andre former for dialog med EUs institusjoner, medlemsland og søkerland er meget omfattende.
Samtidig står Norge i sitt forhold til EU overfor en rekke utfordringer og muligheter, spesielt følgende:
De seks hovedprosessene i EU som det er vist til over foregår på områder der Norge gjennom EØS-avtalen eller våre øvrige samarbeidsordninger med EU ikke deltar direkte. Det er en stor utfordring for norske myndigheter å skape muligheter til å øve innflytelse i disse prosessene, gjennom aktiv kontakt med EUs medlemsland og overfor EUs institusjoner;
EUs utvidelse øst- og sørover, som medfører at den relative tyngdeforskjellen mellom EU på den ene siden og Norge og de andre EØS/EFTA-landene på den andre vil øke, vil i de nærmeste årene forsterke denne utfordringen;
Fordi EUs oppmerksomhet i økende grad er rettet mot kandidatlandene i sentral- og øst-Europa, må det fra Norges og de andre EØS/EFTA-landenes side arbeides aktivt for å opprettholde interessen for og kunnskapene om EØS-avtalen og de andre samarbeidsordninger Norge har med EU. Utvidelsen av EU vil bety at EØS-området utvides. Det innebærer også nye muligheter, i og med at Norge blir del av et enda større indre marked og at flere land blir med i EØS-samarbeidet;
Den tilknytningsform til EU som EØS-avtalen innebærer, gir et godt grunnlag for vår nasjonale kontroll og forvaltning av Norges store fiskeriressurser. Avtalen gir imidlertid ikke Norge tollfri markedsadgang til EU for en rekke viktige fiske- og sjømatprodukter. EU har dessuten mulighet til å bruke antidumpingtiltak mot norsk fiskerinæring. Når EU tar opp nye medlemsland som Norge i dag har frihandelsavtaler med, blir det en viktig utfordring å finne hensiktmessige løsninger som sikrer norsk fisk og sjømat best mulig markedsadgang til det utvidede EU. Ved tidligere utvidelser av EU har man kommet fram til pragmatiske løsninger for kompensatorisk markedsadgang. GATT-avtalen av 1994 gir etter norsk oppfatning et utgangspunkt for forhandlinger om dette;
EU vil de nærmeste årene videreutvikle det politiske rammeverket for de europeiske gassmarkeder. EØS-avtalen sikrer Norge innflytelse i ekspertdrøftelser, men ikke i medlemslandenes politiske drøftelser om utviklingen av nytt regelverk som berører denne viktige næringssektoren;
Det har siden EØS-avtalen ble forhandlet skjedd en løpende utvikling i EU-samarbeidet. En rekke EU-vedtak som er relevante for det indre marked og som dermed berører norske interesser, faller utenfor EØS-avtalen fordi de ikke har juridisk grunnlag i avtalen. EØS/EFTA-landene har dessuten hatt problemer med å få delta i enkelte nye EØS-relevante EU-komiteer og -organer. EØS-avtalen gir ikke Norge noe direkte inntak i sektorovergripende nye samarbeidsområder og samarbeidsformer i EU som Lisboa-strategien;
De muligheter for deltakelse og innflytelse EØS-avtalen og øvrige samarbeidsordninger gir Norge, kan utnyttes bedre. Ikke minst gjelder det de muligheter for innflytelse som komitesystemet gir. Det finnes her et forbedringspotensial som kan utnyttes ved å delta i flere grupper og ved å legge ned mer arbeid der man allerede deltar. Erfaring viser at bruk av ekspertgruppene er en innflytelseskanal som gir resultater, og gjennom faglig tyngde, strategisk satsing, samordning og offensiv innsats kan innflytelsen økes;
Det er viktig å sikre tilfredsstillende samarbeidsordninger mellom EU-landene og de seks europeiske NATO-land som i dag ikke er medlemmer av EU, også etter den kommende EU-utvidelsen.
Det må legges stor vekt på å utnytte til fulle de muligheter som Norges deltagelse i blant annet EUs rammeprogram for forskning og INTERREG gir. Videre bør mulighetene for nordisk samordning utnyttes der det er mulig. Det nordiske samarbeidet på det samepolitiske området bør også gis solid forankring i Norges forhold til EU. Likestilling er blitt et sentralt samarbeidstema i EU. Det vil derfor bli lagt vekt på å styrke samarbeidet med EU på dette området.
Målsettinger
Målsettinger i forhold til EU og EØS
Samarbeidsregjeringen vil føre en aktiv og realistisk europapolitikk, der Norge både tar medansvar for Europas fremtid og sikrer norske interesser best mulig. I forhold til EU og EØS innebærer dette at Regjeringen
vil gi europapolitisk prioritet til god forvaltning av EØS-avtalen, som fortsatt vil være grunnpillaren i Norges forhold til EU. EØS-avtalen må utnyttes effektivt;
vil bygge videre på det formelle og uformelle samarbeidet som er etablert mellom Norge og EU innen utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikken, justispolitikken og regionalpolitikken;
aktivt vil fremme norske interesser og synspunkter overfor EU på aktuelle saksområder, ikke minst bilateralt i forhold til EUs medlemsland og søkerland og gjennom annet samarbeid i Europa;
løpende vil vurdere utviklingen i EU og følge opp nye muligheter for samarbeid med EU og i andre europeiske samarbeidsorganisasjoner der dette er i pakt med de overordnede målsettinger og er i norsk interesse;
vil belyse utfordringer Norge står overfor i sitt forhold til EU;
vil bidra til en reflektert offentlig debatt i Norge om utviklingen av - og Norges rolle i - europeisk samarbeid;
i arbeidet med EØS-saker vil legge særlig vekt på å ivareta næringspolitiske interesser som gjelder energi, fiskeeksport og landbruk, herunder å sikre norske lakseksportører stabil, langsiktig og forutsigbar markedsadgang til EU, samt å finne en tilfredsstillende løsning for handel med fisk og fiskeprodukter når de eksisterende frihandelsavtalene med kandidatlandene faller bort som en følge av EUs utvidelse;
vil gjøre en særlig innsats for å eliminere etterslepet i å gjennomføre EØS-rettsakter i norsk regelverk, og generelt for at tempoet i både dette og i innlemmingen av nye rettsakter i EØS-avtalen økes;
aktivt vil utdype samarbeidet med EU i forhold til globale fellesutfordringer som fattigdom, miljø og fredsbygging;
vil arbeide for å oppnå så stor innflytelse overfor EU til fordel for norske mål og interesser som mulig, ved å legge til rette for en samordnet norsk påvirkningsinnsats i forhold til Europakommisjonen og Europaparlamentet, i medlemslandenes og søkerlandenes hovedsteder, særlig de nordiske, og i andre sammenhenger der Norge har viktige interesser, og løpende medvirke konstruktivt i EUs arbeid med enkeltsaker for å vise at Norge kan ha verdifulle bidrag også der det ikke er spesielle norske interesser;
vil styrke dialogen med næringslivet, arbeidslivets parter og frivillige organisasjoner i en tidlig fase under forberedelse av nytt EØS-regelverk, samt oppmuntre disse til å bruke og bygge ut sitt europeiske nettverk;
vil fra 2003 delta i EUs 6. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling, samt delta aktivt i utdanningsprogrammene Sokrates og Leonardo da Vinci fram til utløpet i 2006;
vil videreføre og utdype det betydelige samarbeidet om helsespørsmål mellom Norge og EU.
Målsettinger knyttet til Europas globale ansvar
Norsk europapolitikk skal også fremme overordnede utenrikspolitiske målsettinger og verdier. Samarbeidsregjeringen vil
bidra til at Europa tar globalt ansvar og fremmer globale samarbeidsløsninger på de utfordringer vi møter i en verden som blir stadig mer globalisert;
bidra til at europeiske samarbeidstiltak fremmer verdier som fred og sikkerhet, menneskerettigheter og demokrati, internasjonal utvikling og fattigdomsbekjempelse, et rent miljø og økologisk bærekraftig ressursforvaltning;
samarbeide med EU og EU-landene samt andre nærtstående europeiske land for å styrke globale samarbeidsfora som FN-systemet og WTO;
arbeide aktivt for at Europa fremmer global solidaritet blant annet ved å øke utviklingsbistanden og samhandelen med u-landene;
videreføre samarbeidet mellom Norge, Storbritannia, Nederland og Tyskland i «Utstein-gruppen» for å fremme en bedre internasjonal utviklingspolitikk og påvirke EU og globale samarbeidsfora på utviklingsområdet;
arbeide for å sikre at flyktninger og asylsøkere som kommer til Europa gis en behandling som fullt ut tilfredsstiller FNs flyktningekonvensjon;
aktivt bruke europeiske samarbeidsorganisasjoner i arbeidet for menneskerettighetene;
arbeide for at FN får en sentral og aktiv rolle i internasjonalt samarbeid mot terrorisme;
styrke WTO som garantist for et rettferdig internasjonalt handelsregime;
utnytte de muligheter Norge utenfor EU har til å ta egne initiativ i internasjonale forhandlinger i saker der EU-landene er bundet av felles posisjoner. Ikke minst er det viktig at Norge er aktiv i freds- og forsoningsarbeid, utviklingspolitikk og miljøforhandlinger.
Målsettinger for annet europeisk samarbeid
Nordisk samarbeid
Norge vil gjennom sitt formannskap i det nordiske regjeringssamarbeidet i 2002 videreføre og videreutvikle det nære og gode nordiske samarbeidet om aktuelle utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske og utenrikshandelspolitiske spørsmål. De prioriterte sakene for det norske formannskapet er barn og unge, matvaretrygghet og bærekraftig utvikling. Gjennom formannskapet vil vi legge særlig vekt på nær kontakt og samråd om aktuelle spørsmål i utviklingen innenfor EU, EØS og Schengen-samarbeidet, samarbeidet med de nordiske nærområdene, og samarbeidet om de konfliktforebyggende og fredsbevarende oppgaver som de nordiske land er involvert i.
Det nordiske samarbeidet er et viktig instrument i regjeringens europapolitikk. Samarbeidet gir anledning til å gjøre norske synspunkter kjent i saker på den europeiske dagsorden og der Norge har viktige interesser. Det nordiske samarbeidet gir også anledning til å utvikle fellesnordiske standpunkter og initiativ på områder der Norden har særlige forutsetninger og erfaringer. Europaspørsmål har derfor en sentral plass i det nordiske regjeringssamarbeidet. Regjeringen vil
bidra aktivt til et fortsatt nært og fortrolig nordisk samarbeid om aktuelle europeiske spørsmål;
medvirke konstruktivt i arbeidet med å utvikle felles nordiske standpunkter på områder av særlig nordisk interesse - foruten på de prioriterte områdene barn og unge, matvaretrygghet og bærekraftig utvikling, når det gjelder eksempelvis energi, sysselsetting, regionalt samarbeid, justispolitisk samarbeid, herunder blant annet kriminalitetsbekjempelse, og forbrukerbeskyttelse;
at bilaterale forbindelser og nettverk mellom de nordiske land også skal anvendes aktivt i regjeringens europapolitikk og i forhold til globale utfordringer og multilateralt samarbeid der nordisk samarbeid kan bidra til økt gjennomslag for norske holdninger og synspunkter.
Nærområdesamarbeid
Samarbeidsregjeringen vil opprettholde et omfattende fellesnordisk engasjement i nærområdene. Regjeringen vil føre videre og bygge ut Norges deltakelse og medvirkning i Østersjørådet og styrke Norges bilaterale samarbeid med de baltiske land både politisk, økonomisk, kulturelt og på det mellomfolkelige plan. Det transnasjonale samarbeidet gjennom Interreg Østersjøen vil være et viktig virkemiddel i denne sammenheng. Geografisk omfatter det nordiske nærområdeprogrammet Nordvest-Russland, de baltiske land og Kaliningrad. For Norge som fiskerinasjon og kyststat er miljø- og ressursspørsmål knyttet til Nordsjøen av stor betydning. Regjeringen vil
arbeide for gradvis å forskyve tyngdepunktet i den fellesnordiske innsatsen under Nordisk Ministerråd til Nordens nærområde i Russland;
bidra til en bedre koordinering av nærområdeinnsatsene i Barentsrådet, Østersjørådet, Arktisk Råd, Nordisk Ministerråd og bilateralt;
arbeide for aktiv norsk medvirkning i gjennomføringen av EU's nordlige dimensjon;
følge opp Østersjørådets handlingsplan mot spredning av smittsomme sykdommer som HIV/AIDS og tuberkulose, også antibiotikaresistent tuberkulose. I arbeidet inngår styrking av primærhelsetjenesten og overvåking av sykdomsspredning. Norge leder dette arbeidet;
utvikle og forbedre samarbeidet i «Baltic Sea Task Force on organized crime» for å begrense fremveksten av den grensekryssende kriminaliteten i Østersjøområdet;
aktivt følge opp OSPAR-konvensjonen fra 1992 om beskyttelse av det marine miljø i det nordvestlige Atlanterhav;
arbeide aktivt i Nordsjøkonferansen, og overveie hensiktsmessige samarbeidsprosjekter med nærområdene i Vest-Shetland, Orknøyene, Hebridene, Skottland og de østlige kanadiske provinser.
NATO
Norges forsvar og sikkerhet skal også i fremtiden være fast forankret i NATO. NATO er grunnvollen for europeisk sikkerhet og stabilitet og vil fortsatt spille en helt sentral rolle i europeisk krisehåndtering. Det er imidlertid stort behov for en styrket europeisk krisehåndteringsevne. EUs utvikling av en egen evne til militær og sivil krisehåndtering, i de tilfeller NATO ikke er engasjert, er derfor et verdifullt bidrag som man fra norsk side hele tiden har støttet opp om. Dette vil også kunne bidra til en bedre transatlantisk byrdefordeling. Norge har gitt konkrete tilsagn om mulige bidrag til sivile og militære EU-ledede krisehåndteringsoperasjoner. Regjeringen vil
legge opp til fortsatt tett dialog med EU om utviklingen av EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk (ESDP). En prioritert oppgave er å bidra til at det formelle rammeverk for samarbeidet mellom EU og NATO kommer på plass, for å unngå unødig dobbeltarbeid og sikre en koordinert sikkerhetspolitisk tilnærming mellom de to organisasjoner. Dette vil også være viktig for å ivareta norske innflytelsesmuligheter i ESDP. I sin dialog med EU om utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske spørsmål vil Regjeringen legge vekt på at også NATO-hensyn ivaretas;
støtte en bred utvidelse av NATO. Utvidelsen av både EU og NATO i årene fremover vil kunne få betydelig innvirkning på de konsultasjonsordninger EU har tilbudt kandidatlandene og de seks allierte, europeiske ikke-EU-land;
fortsatt arbeide for best mulig konsultasjonsordninger for tredjeland, og for utnyttelse av disse under endrede rammebetingelser. Formelle ordninger må suppleres med uformelle kontakter.
USA og Canada
De transatlantiske forbindelser er en grunnpilar i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Forholdet mellom USA og EU påvirker også norske handlingsmuligheter både i forhold til EU og i forhold til USA. Det er stor grad av grunnleggende interessefellesskap mellom EU og USA. Det tette samarbeidet mellom USA og EU i kampen mot internasjonal terrorisme er et aktuelt eksempel på dette. USA støtter opp om utviklingen av en europeisk forsvars- og sikkerhetspolitikk, gitt at dette representerer en styrket europeisk krisehåndteringsevne og ikke representerer en uønsket dublering av kapasiteter som allerede finnes i NATO. USA legger i det hele vekt på at ESDP utvikles i nært samarbeid mellom EU og NATO. Dette er synspunkter man fra norsk side deler.
I enkelte spørsmål vil imidlertid USA og EU ha ulike posisjoner. Det samme gjelder Canada, som har tette forbindelser til USA, også når det gjelder forholdet til EU. Slike situasjoner krever en grundig vurdering av hvor de norske interesser ligger og av strategier for å fremme disse.
Dette gjelder også i forhold til de globale utfordringene, hvor det på noen felt vil gi størst gjennomslag å samarbeide tett med EU, på andre felt med USA. For Norge vil Canada kunne være en viktig støttespiller og brobygger, ikke minst i forhold til sentrale globale utfordringer som fattigdomsbekjempelse og miljø. Regjeringen vil
videreutvikle samarbeidet med USA også i lys av Norges forhold til Europa, i samsvar med den vedtatte USA-strategien;
tilsvarende videreutvikle samarbeidet med Canada, ikke minst i forhold til utfordringer i nordområdene og innen rammen av Lysøen-samarbeidet. 2
Russland
Norges naboland Russland spiller en nøkkelrolle i den videre utvikling av Europa, sikkerhetspolitisk, økonomisk, kulturelt og på andre områder. Regjeringen vil derfor fortsatt legge stor vekt på forbindelsene til Russland. Det gjelder direkte, tosidig samarbeid, samarbeid innen rammen av Barentsrådet, Østersjørådet og samarbeid i andre multilaterale fora. I den sammenheng er også forholdet mellom NATO og Russland av betydning. Norge og EU har mange felles målsettinger i forhold til Russland og støtter landets reformbestrebelser til fordel for demokrati, rettsstatsprinsipper og menneskerettigheter. Norge og EU samarbeider blant annet nært om atomsikkerhet, miljøvern, helse, kriminalitetsforebygging o.a. i Russland. EU spiller en sentral rolle i innsatsen for videre integrasjon av Russland i det europeiske samarbeidet. Energidialogen EU-Russland er av stor interesse for Norge. Regjeringen vil
støtte opp om arbeidet for å utvide og utdype partnerskapsforbindelsene mellom EU og Russland samt forbindelsene mellom NATO og Russland;
være en pådriver for å opprettholde EUs og USAs engasjement i forhold til nordområdene;
arbeide for en styrking av Barentssamarbeidets identitet innen de europeiske regionale programmene;
delta aktivt i den videre utvikling av EUs nordlige dimensjon-initiativ;
arbeide aktivt for å videreutvikle det bilaterale forholdet til Russland i henhold til den vedtatte russlandsstrategien, med vekt på samarbeid om demokratiutvikling, ressursforvaltning, energi, miljø, næringsutvikling, kultur, utdanning, forskning, helse og sosiale spørsmål.
OSSE
Regjeringen ser OSSE som et viktig all-europeisk forum i arbeidet for sikkerhet og samarbeid i Europa, både på Balkan, i Kaukasus og i Sentral-Asia. OSSE er også så langt den eneste europeiske sikkerhetsorganisasjon der Russland er medlem, og den eneste internasjonale sikkerhetsorganisasjonen som har nærvær i alle de sentral-asiatiske landene. OSSEs arbeid i dette området, der flere av landene grenser direkte til Afghanistan, har fått forsterket aktualitet i forbindelse med den internasjonale kampanjen mot terrorisme. For EU er OSSE en viktig utenriks- og sikkerhetspolitisk organisasjon, særlig når det gjelder sivil krisehåndtering. Et styrket norsk engasjement i OSSE vil derfor også kunne bidra til å fordype det utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet mellom Norge og EU. Arbeidet i OSSE er en viktig indikator på EUs innretning i disse spørsmålene, der EU ønsker å bruke OSSE som instrument. Regjeringen vil
bidra aktivt til OSSEs arbeid med forebygging og håndtering av kriser i OSSE-området;
gjennom OSSE aktivt fremme menneskerettigheter og utvikling av demokratiske institusjoner i alle deler av OSSE-området;
utvikle samarbeidet i OSSE med EU, Russland og USA om viktige utenrikspolitiske problemstillinger, blant annet gjennom målrettet bruk av virkemidler, inkludert prosjektstøtte, for Balkan, Kaukasus og Sentral-Asia.
Europarådet
Regjeringen ser Europarådets virksomhet innen hovedområdene menneskerettigheter, demokratisering, rettsstatens prinsipper, kultur, utdanning og sosial samhørighet samt kriminalitetsbekjempelse som sentrale elementer i norsk europapolitikk. Regjeringen vil
arbeide for å styrke Europarådets juridiske rolle på menneskerettighetsområdet i hele Europa;
være en pådriver for å sikre at Den europeiske menneskerettsdomstol blir tilført tilstrekkelig ressurser;
gi prioritet til Europarådets ulike kontrollmekanismer som sikrer at medlemslandene fullt ut respekterer de grunnverdier organisasjonen er bygget på;
bidra til å styrke demokratisk styresett og tankegang i de nye medlemslandene i Sentral- og Øst-Europa;
styrke koordineringen av fagmyndighetenes arbeid i Europarådet;
forberede det norske formannskapet i Europarådets ministerkomité i 2004.
WTO
Både Norge og EU var pådrivere for å igangsette en ny forhandlingsrunde i WTO, som vil få betydning både for Norge og EU. Dette gjelder spesielt forhandlingene om landbruk, fisk (både markedsadgang og statsstøtte) og miljørelaterte spørsmål. Forhandlingene vil påvirke EUs interne prosesser med revisjon av for eksempel landbruks- og fiskeripolitikken. EU er sammen med USA og Japan en sentral aktør i WTO. EUs posisjoner vil være viktige for videreutviklingen av det multilaterale handelsregelverket på disse sentrale områdene for Norge i WTO. Regjeringen vil derfor videreføre og videreutvikle dialogen med EU og andre partnere, både på politisk nivå og på embetsplan, om WTO-forhandlingene for å fremme norske synspunkter.
Tiltaksplan med hovedvekt på EØS og EU
Styrket innsats i arbeidet med EØS
Tiltak:
Regjeringen vil
i vårsesjonen 2002, og deretter årlig, presentere en stortingsmelding om EØS-samarbeidet;
iverksette tiltak for opprioritering, effektivisering og systematisering av EØS-arbeidet i det enkelte departement og i samarbeidet mellom departementene, både i forhold til EUs forberedelse av EØS-relevante saker og når det gjelder gjennomføring av EØS-beslutninger i norsk rett;
søke forbedringsmuligheter i arbeidsrutinene for EØS-koordineringsutvalget, spesialutvalgene, i arbeidet med rammenotater, kommentert liste til Stortinget osv.;
vurdere mulige konsekvenser av Europakommisjonens hvitbok om styringsformer for EØS-avtalen;
ha en løpende dialog med ESA;
arbeide for et nært og fruktbart samarbeid med formannskapslandet i EU;
aktivt bruke norske ambassader i medlems- og søkerlandene i aktuelle EØS-saker, og til informasjonsarbeid om EØS-avtalen og norsk europapolitikk;
arbeide aktivt for best mulig å ivareta norske interesser knyttet til utvidelsen av EU og EØS, herunder for å finne en tilfredsstillende løsning for handel med fisk og fiskeprodukter når de eksisterende frihandelsavtalene med kandidatlandene faller bort;
inkludere næringslivet, arbeidslivets parter og frivillige organisasjoner aktivt i dialogen om EØS-avtalens virkemåte og EUs utvikling;
bidra til å synliggjøre det positive samarbeidet med EU innenfor EØS-avtalen når det gjelder forskning, utdanning og kultur;
arbeide for norsk deltakelse i EUs nye tilsynsorganer for henholdsvis fly-, sjø- og matvaresikkerhet;
aktivt bruke nordisk formelt og uformelt samarbeid i EØS-arbeidet;
arbeide for at prosesser knyttet til EØS-avtalen i Norge skal gjøres mer åpne, tilgjengelige og inkluderende, for å videreutvikle og forbedre norske borgeres innsyn i og mulighet til påvirkning av EU-regelverk som gjøres gjeldende i Norge. Det vil derfor bli lagt vekt på åpenhet og god publikumsinformasjon om EØS-prosessene.Nærmere detaljer vil fremgå av EØS-meldingen.
Ansvarlig:
Utenriksdepartementet i samarbeid med andre departementer.
Frist:
Løpende. Stortinget vil bli orientert om oppfølgingen av tiltakene i den årlige stortingsmeldingen om EØS.
Øvrig samarbeid med EU
Lisboa-strategien
Tiltak:
EUs Lisboa-strategi har som mål å gjøre den europeiske økonomien mer konkurransedyktig, sosialt rettferdig og bærekraftig. Regjeringen vil
følge opp EUs arbeid med Lisboa-strategien på områder som er av interesse for Norge;
arbeide for en tettere norsk tilknytning til strategien og for EØS/EFTA-deltagelse i prosjekter og tiltak på ulike områdene;
løpende vurdere hvilke konsekvenser EUs arbeid med Lisboa-strategien bør få for norsk politikk for å styrke verdiskapning, konkurranseevne, sosial rettferdighet og bærekraft blant annet i oppfølgingen av utredningen fra Referansetestingsutvalget;
sørge for god koordinering mellom departementene i arbeidet med å identifisere norske interesser og norske bidrag i forhold til utviklingen av Lisboa-strategien;
fokusere på utviklingen av den sosiale dimensjon ved å identifisere tiltak som bidrar til å fjerne fattigdom, og som fremmer sosial integrasjon («social inclusion»);
delta i initiativet for å utvikle livslang læring, med særlig vekt på mekanismer for å kunne sammenlikne kvalifikasjoner;
vurdere hvilke prosjekter/tiltak EØS/EFTA-landene skal prioritere og hvordan EØS/EFTA-landene kan komme inn i et tettere samarbeid med EU om strategien i sin helhet og innen de prosjekter og tiltak som prioriteres;
bruke EFTAs ad hoc-gruppe for Lisboa-strategien til å fremme norske interesser i forhold til EU og koordinere EØS/EFTA-landenes bidrag til EUs vårtoppmøter;
sørge for god kontakt med de sosiale parter og andre berørte aktører i Norge om oppfølgingen av Lisboa-strategien;
informere om Lisboa-strategien, blant annet ved å arrangere seminar og ved bruk av Internett ( Møteplass Europa).
Ansvarlig:
Utenriksdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet i samarbeid med berørte departementer i den nasjonale arbeidsgruppen
Frist:
Løpende.
EUs økonomiske og monetære union (ØMU)
Tiltak:
Regjeringen vil
sørge for best mulig informasjon til det norske publikum og næringsliv om EUs økonomiske og monetære union (ØMU) og euro;
ha en løpende dialog med EU om økonomisk-politiske utfordringer i EU og euro-området;
løpende følge den økonomiske utviklingen og den økonomiske politikken i EU og euro-sonen;
videreføre og videreutvikle dialogen med EU om økonomiske og monetære spørsmål på politisk nivå og på embetsnivå.
Ansvarlig:
Finansdepartementet i samarbeid med Norges Bank.
Frist:
Løpende.
Utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk
Tiltak:
Regjeringen vil
fremme norske utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske interesser overfor EU og EUs medlems- og søkerland ved å utnytte både formelle samarbeidsordninger og uformelle kontakter, herunder ikke minst den politiske dialog om utenrikspolitiske spørsmål innen rammen av EØS;
følge opp de militære og sivile bidrag som er innmeldt til EUs styrkeregistre. Norge har gitt tilsagn om at Forsvarets internasjonale innsatsstyrke med en personellramme på om lag 3500 og en politistyrke med en personellramme på om lag 80 vil kunne stilles til rådighet for EU-ledete krisehåndteringsoperasjoner. Det vil senere også kunne bli aktuelt å melde inn andre typer sivile bidrag;
legge vekt på å få i stand et reelt og praktisk arbeidsfellesskap med EU om EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk (ESDP), også når det gjelder konsultasjoner og informasjonsutveksling, øvelser osv., ikke minst med sikte på de intensiverte kontakter som vil komme forut for en eventuell deltagelse i konkrete operasjoner. Dette vil også være et viktig grunnlag for en eventuell beslutning om å delta i en konkret operasjon;
i løpet av 2002 og 2003 etablere en løpende utviklingspolitisk dialog mellom Norge og EU-Kommisjonen med det formål å skape et tettere samarbeid på områder av felles interesse;
utvide den uformelle utenriks- og sikkerhetspolitiske dialogen med EUs institusjoner og medlemsland, herunder gjennom sterkere satsing på dialog med påtroppende formannskap og de nordiske medlemsland;
styrke det utenrikspolitiske og utviklingspolitiske samarbeidet med EU i multilaterale organ som FN, Verdensbankgruppen, IMF, WTO, OSSE og Europarådet. Norges plass i Sikkerhetsrådet 2001-2002 vil brukes til å konsolidere den utenrikspolitiske dialogen med EU.
Ansvarlig:
Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet i samråd med andre berørte departementer
Frist:
Løpende.
Justispolitisk samarbeid
Tiltak:
Regjeringen vil
arbeide for å sikre norske interesser ved aktiv deltakelse innenfor inngåtte avtaler med EU på det justispolitiske området (spesielt Schengen, Dublin-konvensjonen og Europol);
styrke norsk forvaltnings muligheter til å fremme norske interesser ved å være en aktiv og nyttig bidragsyter for EU på justisområdet, både gjennom etablerte samarbeidsorganer og uformelle kontakter og nettverk i EUs institusjoner og medlemslandenes hovedsteder;
knytte Norge tettest mulig til den brede debatten og samarbeidet om justissaker i EU;
samarbeide nært med Europol som et nyttig supplement til det bredere internasjonale politisamarbeidet i Interpol om bekjempelse av internasjonal terrorisme og annen kriminalitet på tvers av landegrensene;
satse mer aktivt på å bekjempe organisert kriminalitet både i samarbeid med EU og innen Europarådet, OECD, FATF, Baltic Sea Task Force og Interpol. En viktig oppgave i bekjempelsen av økonomisk kriminalitet og hvitvasking vil være videreutvikling av konvensjoner på dette området;
legge til rette for at norske myndigheter skal samarbeide med EUs søkerland i deres tilpasning til justissamarbeidet i EU;
vektlegge det europeiske samarbeidet om innvandrings- og flyktningepolitikk;
vurdere muligheter for samarbeid når justisspørsmål inngår som en del av EUs utenrikspolitikk (relasjoner med tredjeland) eller sikkerhetspolitikk (ESDP) og søke en helhetlig tenking også i Norge omkring sammenhengene mellom utenriks- og justispolitikken.
Ansvarlig:
Utenriksdepartementet, Justisdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet i samarbeid med andre berørte departementer.
Frist:
Løpende
Særskilte tiltak i forbindelse med EUs utvidelse
Tiltak:
Regjeringen vil
bidra til at integrasjonen mellom øst og vest i Europa lykkes, og at de forskjellige land kan delta i et omfang og tempo som samsvarer med det enkelte lands forutsetninger og folkets syn;
støtte kandidatlandenes forberedelse til EU-medlemskap;
bidra til å oppnå mest mulig positive konsekvenser av utvidelsen av EU og EØS også for Norge;
arbeide for økt kontakt og samarbeid mellom Norge og søkerlandene til EU;
videreføre arbeidet med å følge EUs utvidelsesforhandlinger og foreslå tiltak for å ivareta norske interesser i denne forbindelse;
bidra til at utvidelsen av EU og EØS skjer helt parallelt;
informere i søkerlandene til EU om norsk europapolitikk og spesielt om EØS-avtalen;
forvalte handlingsplanen «for økt kontakt og samarbeid mellom Norge og søkerlandene i EU» av 28.03.01 i samsvar med de etablerte retningslinjene.
Ansvarlig:
Utenriksdepartementet i samråd med berørte departementer.
Frist:
Løpende i takt med EUs forhandlinger med kandidatlandene.
Bilaterale strategier, kultur og informasjon
Bilaterale tiltak
Tiltak:
Regjeringen vil
arbeide systematisk for norske europapolitiske målsettinger gjennom de bilaterale forbindelsene med europeiske land;
iverksette og følge opp vedtatte landstrategier for Tyskland, Frankrike, Russland og USA;
legge opp en samordnet påvirkningsinnsats overfor Kommisjonen og Europaparlamentet og i medlemslandenes hovedsteder i enkeltsaker der Norge har spesielle interesser og synspunkter.
Ansvarlig:
Utenriksdepartementet i samråd med de aktuelle utenriksstasjonene og andre berørte departementer.
Frist:
Løpende.
Kulturelle tiltak
Tiltak:
Regjeringen vil
arbeide for en helhetlig og målrettet innsats for økt kulturutveksling med europeiske land og for presentasjonen av Norge i tråd med målsettingene i handlingsplanen for Utenrikskulturell virksomhet 2001-2005;
bidra til økt kontakt, nettverksbygging og impulsutveksling mellom norsk kulturliv og kulturlivet i resten av Europa ved bruk av stipendordninger, besøksprogrammer og målrettet prosjektstøtte;
styrke norskundervisningen ved europeiske universiteter;
fornye og forenkle samarbeidsformene mellom myndighetene og kulturlivet;
bidra til styrket samarbeid mellom regionene og de nordiske landene om det europeiske kultursamarbeidet;
spre informasjon om mulighetene i EUs kultur- og medieprogrammer, Kultur 2000 og Media Plus, samt i andre EU-programmer der norske kulturaktører kan søke støtte, som for eksempel Interreg, eContent, utdannings- og forskningsprogrammene;
delta i utviklingen av et nytt kulturprogram for EU/EØS i forlengelsen av Kultur 2000;
bidra til at nasjonaljubileet i 2005 markeres i utlandet på en måte som også markerer Norges vilje til forpliktende internasjonalt engasjement.
Ansvarlig:
Utenriksdepartementet i samråd med Kulturdepartementet og kulturlivets organisasjoner.
Frist:
Løpende
Informasjonstiltak ute om EØS og norsk europapolitikk
Tiltak:
Regjeringen vil
arbeide for å øke kunnskapen og bevisstheten i andre europeiske land og i EU-institusjonene om norsk europapolitikk og spesielt om EØS-avtalen;
etablere en prosjektgruppe som i samråd med utenriksstasjonene utarbeider forslag til informasjonstiltak overfor EU-institusjonene, medlemslandene og søkerlandene om norsk europapolitikk, særlig om EØS, norsk bidrag til europeisk sikkerhets- og forsvarspolitisk samarbeid, og norsk Schengen-deltaking, evt. også om andre enkeltemner. Aktuelle virkemidler er ambassadenes hjemmesider på Internett, papirbrosjyrer, pressebesøk, besøksprogrammet, m.v.
Ansvarlig:
Utenriksdepartementet i samråd med de aktuelle utenriksstasjonene.
Frist:
Prosjektrapport med forslag til oppfølging skal foreligge innen utløpet av 2002.
Tiltak i forhold til norsk forvaltning
Bedre informasjonsdeling og samordning i forvaltningen
Tiltak:
Regjeringen vil
arbeide for en mer effektiv informasjonsdeling, samordning og ressursutnytting i hele sentralforvaltningen og mellom sentralforvaltningen og utenriksstasjonene i arbeidet med europapolitikk;
etablere en interdepartemental prosjektgruppe som vurderer:
å opprette et europapolitisk elektronisk nettverk/intranett på tvers av departementene og hvordan dette i så fall bør legges opp, blant annet til rapportering og annen informasjonsdeling om/fra EU/EØS-ekspertmøter i komiteer under Kommisjonen, og å føre en samlet oversikt over slike norske eksperter;
å systematisere og forbedre bruken av utenrikstjenestens elektroniske nettverk for kontakt og samråd om europapolitikken mellom Utenriksdepartementet og utenriksstasjonene, og utenriksstasjonene imellom;
ressursbehov;
andre tiltak som kan bidra til bedret informasjonsdeling, samordning og ressursutnytting i det offentliges arbeid for norske interesser overfor EU.
Ansvarlig:
Utenriksdepartementet i samråd med andre departementer og utenriksstasjonene.
Frist:
Prosjektrapport med forslag til oppfølging skal foreligge innen utløpet av 2002.
God bruk av norske tjenestemenn og eksperter
Tiltak:
Regjeringen vil
arbeide for bedre forberedelse og oppfølging av nasjonale eksperter som deltar i komiteer under Kommisjonen eller Rådet;
utarbeide overordnede retninglinjer for deltakelsen i ekspertkomiteene under Kommisjonen, for å sikre effektiv norsk medvirkning;
vurdere andre tiltak på grunnlag av Statskonsults rapport om «EØS-samarbeidet i norsk forvaltning»;
oppmuntre dyktige norske tjenestemenn til i perioder å tjenestegjøre i Europakommisjonen, EFTA-sekretariatet, i EU-landene og søkerlandene, og sørge for at norske myndigheter holder god kontakt med tjenestemennene under slik tjenestegjøring;
vurdere å utvide ordningene for slik tjenestegjøring i Kommisjonen på både leder- og saksbehandlernivå;
sørge for god utnyttelse av den kompetanse tjenestepersoner opparbeider seg under utplassering også etter at de har returnert til forvaltningen.
Ansvarlig:
Utenriksdepartementet i samråd med aktuelle utenriksstasjoner og andre berørte departementer og etater.
Frist:
Løpende
Styrke Europa-kompetansen i sentralforvaltningen
Tiltak:
Regjeringen vil
arbeide for å styrke en bred Europa-kompetanse i sentralforvaltningen; herunder særlig kunnskap om EU, EØS-avtalen og EØS-institusjonene, Schengen-avtalen og andre sider ved Norges forhold til EU;
etablere en interdepartemental prosjektgruppe som blant annet vurderer:
forbedringsmuligheter når det gjelder tilbud av kurs, seminar, konferanser, forelesninger og andre kompetansehevingstiltak i innland og utland;
fast grunnopplæring av nye statsansatte i EU/EØS-arbeid;
særlige tiltak for ledere;
tiltak for mer utveksling/hospitering ved forskningsinstitusjoner, i departementer i EU-land, i EU-kommisjonen, Europaparlamentet, det europeiske instituttet for offentlig forvaltning i Maastricht (EIPA);
faste innføringskurs/program i norsk europapolitikk for nasjonale eksperter som deltar i komiteer under Kommisjonen, og for eksperter som har lengre opphold i EU;
økonomiske spørsmål, herunder kurskostnader og vurdere behov for å sette av midler sentralt, eller øremerket i departementene, slik at norske eksperter skal kunne hospitere i Kommisjonen, Europaparlamentet etc. Øremerkede midler er en forutsetning for at dette skal kunne gjennomføres.
Ansvarlig:
Utenriksdepartementet i samråd med andre berørte departementer og institusjoner.
Frist:
Prosjektrapport med forslag til oppfølging skal foreligge innen utløpet av 2002.
Tiltak i forhold til det norske samfunn
Legge til rette for europadebatt i Norge
Tiltak:
Regjeringen vil
legge til rette for debatt og refleksjon om Norges stilling i Europa og norsk europapolitikk i bred forstand inn i det 21. århundret, på Internett, gjennom brosjyrer, foredrag, innlegg i media, seminarer, konferanser o.l.;
legge til rette for bedre informasjon om EØS, utviklingen i norsk europapolitikk og i EU, herunder debatten i EU om Den europeiske unions framtid i tiden fram mot EUs regjeringskonferanse i 2004;
legge særlig vekt på å utvikle nettstedet Møteplass Europa på alle departementenes hjemmesider og koble disse sammen til å bli en sentral informasjonskilde om EU/EØS-prosessene og norsk Europa-politikk.
Ansvarlig:
Utenriksdepartementet i samråd med andre departementer og institusjoner, samt aktuelle ikke-offentlige aktører.
Frist:
Løpende.
Samarbeid med regionale og lokale myndigheter
Tiltak:
Regjeringen vil
stimulere debatten på kommunalt og regionalt nivå om regionenes plass i fremtidens Europa, jf. konklusjonene fra EU-toppmøtet i Nice i desember 2000, bekreftet i erklæringen fra EU-toppmøtet i Laeken i desember 2001 om at dette skal stå på dagsorden for neste regjeringskonferanse i 2004;
bedre informasjonsutvekslingen og samarbeidet med kommuner og fylkeskommuner og disses interesseorganiasjoner, landsdelsutvalg (LU, SAVOS og Østlandssamarbeidet) og samepolitiske institusjoner om europapolitiske spørsmål;
stimulere disse til å bygge nettverk med regioner og regionale organisasjoner i Europa;
bidra til å styrke Europa-kompetansen i bred forstand i lokal og regional forvaltning og blant folkevalgte;
etablere en interdepartemental prosjektgruppe som vurderer disse spørsmålene og dessuten blant annet:
invitasjon til samråd/forum om europapolitikk med Kommunal- og regionaldepartementet og Utenriksdepartementet;
konsekvensene for lokale og regionale myndigheter i lys av de forslag som Kommisjonen fremmer i hvitboken om styringsformer;
UD/KRD-medvirkning i KS» internasjonale nettverk, nettverket til landsdelsutvalg, fylkeskommuner etc.;
informasjon til lokale myndigheter i arbeidet med håndheving av EØS-regelverk;
vurdere tiltak for å øke deltagelsen fra aktører i kommunal sektor i relevante EU-programmer.
Ansvarlig:
Utenriksdepartementet i samråd med Kommunal- og regionaldepartementet og representanter for fylker, landsdelsutvalg og samiske institusjoner.
Frist:
Prosjektrapport med forslag til oppfølging innen utløpet av 2002.
Samarbeid med ikke-offentlige aktører
Tiltak:
Regjeringen vil
arbeide for å bedre informasjonsutvekslingen og samarbeidet mellom ikke-offentlige aktører (partiene, arbeidslivets parter, frivillige organisasjoner, o.a. 3 og relevante deler av sentralforvaltningen om norsk europapolitikk;
oppmuntre ikke-offentlige aktører til nettverksbygging i Europa;
etablere et europapolitisk forum mellom Utenriksdepartementet og ikke-offentlige aktører;
etablere fora mellom andre departementer og ikke-offentlige aktører om EU- og EØS-relevante saker på det aktuelle saksfeltet;
vurdere deltagelse i EUs handlingsprogram for støtte til ikke-offentlige aktører, som i hovedsak har miljøvern som formål;
utvide kriteriene for støtte over Utenriksdepartementets budsjett til informasjonstiltak om europeisk samarbeid m.v.;
vurdere å stille kontorplasser til disposisjon for frivillige organisasjoner ved EU-delegasjonen i Brussel.
Ansvarlig:
Utenriksdepartementet og andre berørte departementer og institusjoner i samråd med ikke-offentlige aktører.
Frist:
Prosjektrapport med forslag til oppfølging innen utløpet av 2002.
Styrke europaforskningen
Tiltak:
Regjeringen vil
arbeide for å styrke norsk europaforskning som bidrag til å øke kunnskapen om og innsikten i europeisk integrasjon og betydningen av denne for Norge;
arbeide for økt utveksling og mobilitet mellom norske og europeiske forskere;
vurdere økte bevilgninger til europaforskning;
søke å bygge ut den grunnleggende langsiktige forskningen på europapolitikk;
støtte avholdelsen av konferanser og andre forskingsbaserte tiltak for informasjons- og kunnskapsutveksling om europapolitikk.
Ansvarlig:
Utenriksdepartementet i samråd med andre berørte departementer og Norges Forskningsråd
Frist:
Løpende.
Samarbeid med utdanningssektoren
Tiltak:
Regjeringen vil
arbeide for å øke kunnskapen i skole, opplæring og høgre utdanning om europeisk politikk, økonomi og kultur, europeiske land, europeisk samarbeid, og Norges plass i Europa;
arbeide for å styrke det annet fremmedspråk i norsk grunnskole og videregående opplæring (europeiske språk);
arbeide for økt utveksling og mobilitet av studenter og lærlinger (gjennom bilaterale avtaler og allerede eksisterende programmer);
etablere en interdepartemental prosjektgruppe som vurderer blant annet:
en årlig konferanse om europapolitikk for samfunnslærere i grunnskolen og videregående opplæring;
en temapakke til skoler, med særlig vekt på at informasjon om europapolitikk i bred forstand blir en integrert del av aktiviteter ved skoler, institusjoner og opplæringsbedrifter som deltar i samarbeid under EUs utdanningsprogrammer;
mer systematisk informasjon om europapolitiske saker fra Utenriksdepartementet til miljøene i skolesektoren, blant annet via Internett (Skolenettet m.m.);
å utvikle etter- og videreutdanningstilbud for lærere;
å utvikle læremiddelpakker, gjerne i kombinasjon Internett/papir.
Ansvarlig:
Utenriksdepartementet i samråd med Utdannings- og forskningsdepartementet, og nasjonale kontorer for EUs utdanningsprogrammer, ev. i samarbeid med andre.
Frist:
Prosjektrapport med forslag til oppfølging innen utløpet av 2002.
Fotnoter
Oslo-Paris-konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i det nordøstlige Atlanterhav.
Lysøen-samarbeidet er et uformelt samarbeidsforum som tar opp tema som er viktige for enkeltindividets sikkerhet og rettigheter. Det var Norge og Canada som tok initiativet til Lysøen-samarbeidet etter et norsk-canadisk utenriksministermøte på Lysøen utenfor Bergen våren 1998.
Samarbeid med arbeidslivets parter er etablert, men kan videreutvikles.