3 Erklæring om menneskehandel

I

Vi, medlemmer av OSSEs ministerråd, erklærer at menneskehandel er en farlig trussel mot sikkerheten i OSSE-området og utenfor.

Vi erklærer at menneskehandel og andre moderne former for slaveri er en avskyelig krenkelse av menneskeverdet og menneskerettighetene.

Vi erkjenner at menneskehandel er et alvorlig og raskt voksende fenomen innen grenseoverskridende organisert kriminalitet som gir betydelige inntekter til de kriminelle nettverkene. Disse nettverkene kan også være innblandet i andre kriminelle handlinger, som narkotikahandel og våpenhandel samt smugling av innvandrere.

Vi minner om og bekrefter på nytt vår fulle tilslutning til OSSEs forpliktelser til å bekjempe menneskehandel, slik det er fastsatt i Moskva-dokumentet fra 1991, Sikkerhetspakten for Europa vedtatt i Istanbul i 1999, Ministerrådets beslutning nr. 1 vedtatt i Wien i 2000, Det faste råds beslutning nr. 426 og Ministerrådets beslutning nr. 6 vedtatt i Bukarest i 2001, og erklærer at vi er fast bestemt på å styrke samarbeidet ved å kjempe mot menneskehandel i hjemlandene, transittlandene og destinasjonslandene.

Vi bekrefter på nytt at vi er fast bestemt på å bekjempe alle former for menneskehandel, og ber alle stater som ikke har gjort det, vurdere å ratifisere eller tiltre De forente nasjoners konvensjon om grenseoverskridende organisert kriminalitet og dens tilleggsprotokoll om å forebygge, bekjempe og straffe handel med mennesker, særlig kvinner og barn, samt å ta hensyn til definisjonen av menneskehandel i denne protokollen. Vi erklærer at ratifikasjon og full gjennomføring av begge disse instrumentene vil styrke det internasjonale og nasjonale rettslige grunnlag samt styrke mulighetene for å bekjempe menneskehandel. Vi oppmuntrer statene sterkt til å vurdere en samtidig ratifikasjon og full gjennomføring av protokollen mot smugling av innvandrere på land, til sjøs og i luften, som supplerer ovennevnte konvensjon.

Vi bekrefter på nytt vår støtte til ODIHRs enheter mot menneskehandel og for likestilling, og går inn for at ODIHRs kontaktpunkt for roma- og sintispørsmål engasjerer seg sterkere. Vi bekrefter også på nytt vår støtte til OSSEs feltoperasjoner og OSSE-sekretariatet, særlig OSSEs rådgiver i likestillingsspørsmål. Vi berømmer dem for deres helhetlige tilnærming og for deres tilretteleggelse for nasjonal innsats når det gjelder forebygging av menneskehandel, straffeforfølgning av bakmennene og beskyttelse av og bistand til ofrene.

Vi støtter også arbeidet som er nedlagt av Stabilitetpaktens spesialgruppe mot menneskehandel i OSSEs regi. Vi gleder oss over den rollen denne gruppen har spilt som pådriver for å fremme regionalt samarbeid og utvikling av relevante initiativ.

II

Vi erkjenner behovet for å gripe fatt i de underliggende årsakene til menneskehandel og for å minske de økonomiske og sosiale ulikheter og problemer som også fører til ulovlig innvandring, og som kan utnyttes av organiserte kriminelle nettverk til egen fordel. Vi innser også behovet for å bekjempe korrupsjon, som gjør det lettere for slike nettverk å drive sin virksomhet. Vi anbefaler at OSSEs samordningskontor for økonomisk og miljømessig virksomhet får en mer fremtredende rolle i arbeidet med alle de økonomiske sidene ved menneskehandel.

Vi erkjenner at etterspørselen i destinasjonslandene etter personer som har vært offer for menneskehandel med sikte på seksuell utnyttelse, tvangsarbeid, slaveri eller andre forhold og fremgangsmåter beslektet med slaveri, inngår som en integrert del av menneskehandel. Vi henstiller til destinasjonslandene å innføre tiltak for å bekjempe effektivt slik etterspørsel og gjøre dem til hovedelementer i sin strategi for effektiv forebygging og bekjempelse av menneskehandel, og til å vise null toleranse for seksuell utnyttelse, slaveri og alle former for utnyttelse av tvangsarbeid, uansett type.

Vi er dypt bekymret over meldinger om at medlemmer av internasjonale organisasjoners sendelag skal ha deltatt i aktivitet knyttet til menneskehandel, særlig i land som nylig er kommet ut av en konflikt. Vi gjentar betydningen av Det faste råds beslutning nr. 426 av 12. juli 2001 om menneskehandel og oppfordrer til at relevante tiltak, som «OSSEs atferdskodeks for sendelagsmedlemmer», blir vedtatt og iverksatt. Vi vil ikke tolerere at medlemmer av den internasjonale stab er innblandet i illegal virksomhet, oppmuntrer til slik kriminell handel eller opptrer i strid med denne atferdskodeks. Vi forplikter oss til å treffe alle praktiske tiltak for å sikre at medlemmer av den internasjonale staben må stå ansvarlig overfor sine respektive nasjonale, eventuelt lokale, myndigheter for slik virksomhet.

Vi uttrykker vår bekymring over den stigende handel med mindreårige. Idet vi erkjenner barns spesielle behov, går vi inn for økt forskning og informasjonsutveksling om handel med barn, og idet vi tar behørig hensyn til barnets beste, som alltid bør være det overordnede hensyn ved alle tiltak som gjelder barn, ber vi om at det utarbeides særlige tiltak for å påse at barn som har vært gjenstand for handel, ikke utnyttes ytterligere, av hensyn til deres psykiske og fysiske helse.

Vi vil arbeide for tilfredsstillende forebyggende tiltak mot menneskehandel i våre land, f.eks. i form av målrettede bevisstgjørings- og opplysningskampanjer i hjemlandene og transittlandene, spesielt rettet mot ungdom og andre sårbare grupper, og vil forsøke å utvikle egnede kampanjer i destinasjonslandene, arrangere opplæring av det berørte personell og offentlige tjenestemenn innen politi, grensekontroll, rettsvesen og sosiale tjenester, og anbefaler fullt samarbeid med ikke-statlige organisasjoner på dette området.

Vi vil arbeide for å gi bistand og beskyttelse til personer som har vært offer for menneskehandel, særlig kvinner og barn, og for dette formål, når det er hensiktsmessig, etablere et effektivt nasjonalt veiledningssystem som alle har tilgang til, og som sikrer at personer som har vært offer for menneskehandel, ikke utsettes for forfølgning utelukkende fordi de har vært gjenstand for handel. Ofrenes verdighet og menneskerettigheter må til enhver tid respekteres. Vi vil vurdere å innføre egnede tiltak, som f.eks. tilby husly og utarbeide egnede repatrieringsprosedyrer for personer som har vært utsatt for menneskehandel, der det tas tilbørlig hensyn til deres sikkerhet, bl.a. ved å skaffe dem dokumenter, samt utarbeide retningslinjer for å skaffe slike personer økonomiske og sosiale ytelser, så vel som rehabilitering og reintegrering i samfunnet.

Vi erkjenner at et mer intensivt samarbeid mellom de berørte aktørene i hjemlandene, transittlandene og destinasjonslandene er av avgjørende betydning for hjemsendingsprogrammene for personer som har vært offer for menneskehandel, og bidrar til en lettere reintegrering. Vi oppfordrer derfor alle organisasjoner som yter bistand til ofre, også ikke-statlige organisasjoner, til å videreutvikle et slikt samarbeid.

Vi vil vurdere å innføre lover og andre tiltak som gjør det mulig for personer som har vært utsatt for menneskehandel, å bli værende, midlertidig eller permanent, på vårt territorium i tilfeller hvor det er hensiktsmessig, samtidig som det tas tilbørlig hensyn til humanitære og medmenneskelige faktorer.

Vi oppfordrer alle deltakerstater til å styrke det internasjonale samarbeidet for å bekjempe grenseoverskridende organisert kriminalitet, herunder kriminelle handlinger som narkotikahandel og våpenhandel, samt smugling av innvandrere. Et slikt samarbeid bør omfatte internasjonale politiorganisasjoner, som Europol og Interpol, samt Det sørøsteuropeiske samarbeidsinitiativ (SECI), med sikte på å etterforske og straffeforfølge de ansvarlige bak menneskehandel i samsvar med nasjonal rett og eventuelt internasjonale forpliktelser. I denne sammenheng ber vi den overordnede politirådgiveren om å vie større oppmerksomhet til bekjempelse av menneskehandel.

Vi gjentar på nytt behovet for nasjonale strategier for å forene våre krefter i kampen mot menneskehandel og for å styrke koordineringen mellom nasjonale, internasjonale og regionale organisasjoner på dette området. Tiltak som utnevning av interdepartementale organer og nasjonale koordinatorer eller, eventuelt, andre relevante organer eller mekanismer, vil kunne dekke dette behovet.

III

Vi er enige om å intensivere samarbeidet basert på en flerdimensjonal tilnærming mellom de aktuelle OSSE-strukturene ognstitusjonene samt mellom OSSE og andre relevante internasjonale organisasjoner og aktører, herunder FN og FNs særorganisasjoner, Europarådet, Det europeiske råd og Den internasjonale organisasjon for migrasjon, og gir Det faste råd i oppgave å se nærmere på hvordan en bedre kan sikre et slikt samarbeid for å bekjempe menneskehandel.

Vi gir OSSE-rådet, gjennom den uformelle arbeidsgruppen for likestillingsspørsmål og bekjempelse av menneskehandel, i oppdrag å revidere forslaget til OSSEs handlingsplan 2000 for bekjempelse av menneskehandel, og utarbeide et nytt utkast med henblikk på nye egnede tiltak innen 25. juli 2003.

Vi pålegger Formannskapet og OSSE-rådet å benytte OSSEs eksisterende organer og fora til å utveksle informasjon, gjennomgå forpliktelsene og samle erfaringer om beste praksis når det gjelder bekjempelse av menneskehandel, samt å fremme regelmessig deltakelse fra eksperter som representerer relevante nasjonale institusjoner og organer, så vel som representanter for internasjonale partnerorganisasjoner og ikke-statlige organisasjoner.