6 Rapporter fremlagt på ministerrådsmøtet i Porto

Formannskapets aktivitetsrapport for 2002

1 Innledende merknader

Dette har vært et viktig år for OSSE. I løpet at denne perioden har Organisasjonen måttet innfri forventninger og vise at den er i stand til effektivt å svare på de nye utfordringene og kravene som et sikkerhetsklima i endring stiller.

Allerede fra starten av forsøkte det portugisiske formannskapet å bygge videre på og videreføre de viktige forpliktelsene som OSSE og deltakerstatene i OSSE hadde inngått på ministerrådsmøtet i Bukarest. Det endelige målet var å sikre at Organisasjonen tilpasset seg de vekslende problemene og utfordringene den sto overfor, i tråd med de prinsipper som var fastsatt i Bukarest.

Det portugisiske formannskapet har hatt ulike prioriteringer og målsettinger, slik det fremgikk av Formannens presentasjon for Det faste råd 17. januar og 2. mai. Disse prioriteringene og målsettingene var imidlertid nært forbundet og beregnet på å sette organisasjonen i stand til å møte de endrede sikkerhetsproblemene og å fremme OSSEs rolle som et forum for politisk dialog innenfor det euroatlantiske og euroasiatiske området.

I sitt program har det portugisiske formannskapets fremhevet forebygging og bekjempelse av terrorisme som en sentral oppgave. Formannskapet utnevnte en personlig representant med ansvar for forebygging og bekjempelse av terrorisme, og det ble også foreslått å vedta en OSSE-pakt for forebygging av terrorisme. Den 12. juni var formannskapet vert for et møte på høyt nivå i Lisboa for å drøfte en samordning mellom de ulike internasjonale organisasjonene som tar del i denne verdensomspennende innsatsen mot terrorisme. Møtet ble arrangert i Plattform for kooperativ sikkerhets ånd, som er en annen klar målsetting fastsatt i formannskapets program. Portugal har gjennom hele sin formannstid arbeidet for å få gjennomført og operasjonalisert dette begrepet, og har i den grad det har vært mulig, trukket inn andre internasjonale organisasjoner og institusjoner. Et annet spørsmål som har opptatt det portugisiske formannskapet, har vært å bedre balansen mellom OSSEs tre dimensjoner, noe som har stått sentralt i OSSEs utvidede sikkerhetsbegrep. Målet vårt her var å gjøre disse dimensjonene mer resultatorienterte og mer utfyllende i forhold til hverandre. Reform i OSSE og styrking av Organisasjonens operasjonelle kapasitet er to andre områder der Formannskapets innsats har gjort det mulig å oppnå fremgang i form av en rekke beslutninger om Organisasjonens ledelse.

Tidlig varsling, konfliktforebygging, krisehåndtering, fredelig konfliktløsing og gjenoppbygging etter konflikt har vært blant organisasjonens viktigste oppgaver under Portugals formannstid. Formannskapet har nøye fulgt arbeidet og intervensjonene til OSSEs sendelag i felten, og gitt nødvendig politisk støtte og incentiv for å få løst politisk fastlåste situasjoner og følsomme spørsmål. Formannen har besøkt størsteparten av de følsomme områdene, og hadde møte med samtlige ledere for OSSEs institusjoner og sendelag i Lisboa 21. og 22. januar. De øvrige medlemmene av troikaen (Romania og Nederland) var også til stede, og det ble avholdt ytterligere to møter mellom troikamedlemmene 28. juni i Lisboa og 5. november i Wien.

2 Forebygging og bekjempelse av terrorisme

Det portugisiske formannskapet definerte umiddelbart forebygging og bekjempelse av terrorisme som en prioritert oppgave i sitt arbeidsprogram. Målet var å styrke OSSEs bidrag til den internasjonale strategien mot terrorisme anført av FN.

2.1 Gjennomføre handlingsplanen fra Bukarest og handlingsprogrammet fra Bisjkek

Formannskapet har arbeidet for å sikre at handlingsplanen fra Bukarest og handlingsprogrammet fra Bisjkek blir gjennomført. For å få fremdrift i denne prosessen utnevnte Formannen Jan Troejborg til sin personlige representant. Troejborg har samarbeidet nært med Enheten for tiltak mot terrorisme og med politirådgiverens enhet, som begge ble opprettet innenfor OSSE-sekretariatet i 2002.

Formannskapet har hatt oppmerksomheten klart rettet mot å utarbeide konkrete prosjekter gjennom OSSEs ulike organer, institusjoner og feltvirksomhet for å støtte deltakerstatene i deres bestrebelser på å oppfylle de forpliktelser de har inngått i de to dokumentene ovenfor. Det ble definert fire strategiske områder: politivirksomhet, sikkerhet i grenseområdene, tiltak mot menneskehandel og kamp mot finansiering av terrorisme.

Prosjektdatabasen som ble opprettet i sekretariatet, er et uttrykk for den dynamiske kraften som kjennetegner OSSE-strukturenes og deltakerstatenes samarbeidsinnsats. Det kan nevnes en rekke eksempler, bl.a. fra Sentral-Asia, der OSSE fikk utarbeidet programmer for politibistand og -opplæring beregnet på å innføre moderne teknikker i politiets arbeid og å bistå grensevakter og tolltjenestemenn. En rekke tilsvarende prosjekter ble gjennomført også i Sørøst-Europa og i Kaukasus.

Formannskapet har også en positiv oppfatning av deltakerstatene når det gjelder å ratifisere og gjennomføre de tolv FN-konvensjonene og -protokollene om kamp mot terrorisme og Spesialgruppen for finansielle tiltaks anbefalinger om hvitvasking av penger og finansiering av terrorister. Kontoret for demokratiske institusjoner og menneskerettigheter (ODIHR) har spilt en meget viktig rolle i den forbindelse ved at det har bistått deltakerstatene med å revidere eksisterende eller utarbeide ny antiterrorlovgivning i samsvar med internasjonale rettslige forpliktelser.

Kort sagt er det i 2002 oppnådd reell fremgang med hensyn til å gjennomføre handlingsplanen fra Bukarest og handlingsprogrammet fra Bisjkek. Det gjenstår imidlertid fortsatt arbeid, og strategien som ble utarbeidet i 2002, må videreføres i 2003, samtidig som det i denne sammenheng tas hensyn til rapporten fra OSSEs generalsekretær.

2.2 Møtet i Lisboa 12. juni

Den 12. juni arrangerte formannskapet et første møte i Lisboa mellom generalsekretærene i og de høye representantene for de viktigste internasjonale og regionale organisasjonene som er engasjert i kampen mot terrorisme (FN, OSSE, NATO, EU, Europarådet, Samveldet av uavhengige stater, Spesialgruppen for finansielle tiltak, Europol, FNs kontor forkontroll med narkotika og forebygging av kriminalitet).

Møtet i Lisboa ble lansert i Plattform for kooperativ sikkerhets ånd, og tok sikte på å styrke og bedre samordningen og utvekslingen av informasjon i kampen mot terrorisme, samtidig som det fremhevet behovet for å utnytte de komparative fortrinnene best mulig og å optimalisere synergier. Utgangspunktet for møtet i Lisboa var at en enkelt stat eller en enkelt organisasjon ikke på egen hånd makter å bekjempe terrorisme. Terrorismens sammensatte og globale karakter krever en samordnet respons og tilnærming fra alle nasjoner og organisasjoner.

Det var alminnelig enighet om at møtet 12. juni hadde gitt en egen fremdrift som måtte videreføres. Portugal tilbød seg å være vertsland for et nytt møte i samme format i 2003.

Møtet 6. september, i regi av OSSEs generalsekretær, var viet subregionalt samarbeid med sikte på å forebygge og bekjempe terrorisme, og ble ansett som ytterligere et skritt i riktig retning for å fremme samarbeid på dette området.

2.3 OSSE-pakt for forebygging og bekjempelse av terrorisme

Parallelt med tiltakene som er beskrevet ovenfor, har Formannskapet utarbeidet forslag til en OSSE-pakt for forebygging og bekjempelse av terrorisme. Målet var å utforme en tekst som kunne fungere som et supplement til gjennomføringsdokumentet vedtatt av OSSE i Bukarest og Bisjkek.

Formannskapet understreket derfor innledningsvis at pakten vil være et politisk dokument beregnet på å bekrefte de varige ogallmenngyldigekjerneprinsippene som har ligget og også i fremtiden vil ligge til grunn for OSSEs arbeid med å forebygge og bekjempe terrorisme.

Arbeidet med utkast til pakt har foregått i form av en omfattende prosess med samråd og forhandlinger med OSSEs deltakerstater. Det var et erklært mål at pakten skulle vedtas på ministermøtet i Porto som et uttrykk for deltakerstatenes sterke og fornyede forpliktelse med hensyn til å styrke den innsatsen andre regionale organisasjoner har gjort i kampen mot terrorisme.

3 Bedre balansen mellom OSSEs tre dimensjoner

3.1 Den menneskelige dimensjon

I 2002 har det portugisiske formannskapet lagt særlig vekt på spørsmål som gjelder den menneskelige dimensjon, som er en av de sentrale dimensjonene i OSSEs arbeid. Vi har alltid hatt en svært proaktiv holdning til denne dimensjonen, og ønsker en ny giv for å styrke organisasjonens virksomhet på dette området.

Formannskapet har særlig forsøkt å styrke forbindelsen mellom organisasjonens tre dimensjoner, særlig med den økonomiske og miljømessige dimensjonen, for å sikre en effektiv og helhetlig løsning på problemene innenfor den menneskelige dimensjon. Problemene og truslene i det 21. århundre har sammensatte årsaker og følger, og kan ikke håndteres effektivt uten en helhetlig tilnærming. Videre har det portugisiske formannskapet vurdert andre organisasjoners arbeid og sørget for at OSSE effektivt samarbeider og samordner innsatsen med dem. Formannskapet har også foreslått fellesprosjekter på felles områder.

Når det gjelder OSSEs ordinære virksomhet, har Formannskapet, i samarbeid med ODIHR og med aktiv medvirkning fra Høykommissæren for nasjonale minoriteter og Representanten for frie medier, arrangert tre tilleggsmøter om temaer som står sentralt i den menneskelige dimensjon.

Det første møtet ble holdt i Wien 18. og 19. mars over temaet «Forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner», noe som viser hvor høyt det portugisiske formannskapet har prioritert spørsmål om likestilling mellom kjønnene. Møtet hadde stor nytte av de resultater den uformelle gruppen for likestillingsspørsmål og bekjempelse av menneskehandel har oppnådd. Møtet fokuserte på forebygging og bekjempelse av diskriminering mot kvinner, og la særlig vekt på kvinners rolle i det sivile samfunn og ved gjenoppbygging etter konflikt.

Det andre møtet fant sted 8. og 9. juli og hadde fengselsreform som tema, noe som viser at OSSE er opptatt av liv og menneskeverd innenfor fengselsmurene og av situasjonen for dem som er berøvet sin frihet. Disse utgjør et av de mest sårbare segmentene i befolkningen og fortjener særskilt oppmerksomhet når det gjelder menneskerettigheter og sikkerhet.

Det tredje tilleggsmøtet ble avholdt 28. og 29. oktober og tok opp temaet «Det lokale politiets rolle med hensyn til å skape tillit mellom minoriteter, offentlige myndigheter og den etniske majoritetsgruppen». På bakgrunn av OSSEs helhetlige tilnærming til sikkerhet var dette et tema som måtte utdypes nærmere, ettersom det gjaldt det sivile samfunns rolle i arbeidet med å bedre og ivareta sikkerheten og stabiliteten i samfunn preget av konflikt.

Disse møtene fungerte som et forum for å drøfte konkrete spørsmål innenfor den menneskelige dimensjon, for å vurdere om deltakerstatene og OSSEs institusjoner oppfyller de forpliktelser som er inngått i den forbindelse, og for å undersøke om det er rom for forbedring. Det hele foregikk i samråd med deltakerstatene, OSSEs institusjoner, ikke-statlige organisasjoner og sakkyndige på området.

Formannskapet tok aktivt del i organiseringen av det årlige seminaret om den menneskelige dimensjon, som fant sted i Warszawa i tiden 23. til 25. april, og der temaet var «Rettssystemet og menneskerettigheter». Dette seminaret, som var i regi av Kontoret for demokratiske institusjoner og menneskerettigheter, tok for seg de utfordringer rettsvesenet står overfor når det gjelder vern av menneskerettigheter i unge og etablerte demokratier, og tok opp bestemte emner, blant annet domstolenes uavhengighet, den rolle rettspleien og nyere reformer spiller, samt hvordan tilgang til et fungerende rettssystem kan sikres.

Sist men ikke minst sto Formannskapet som arrangør for gjennomføringsmøtet om den menneskelige dimensjon. Dette møtet tok for seg alle de spørsmål som hører inn under den menneskelige dimensjon, samt status for gjennomføring både i deltakerstatene og i OSSEs institusjoner. Det var blant annet satt av én uke til å behandle to temaer som var spesielt viktige: menneskehandel og valgstandarder. Årets gjennomføringsmøte var særdeles viktig ettersom det ble holdt i samsvar med de nye reglene.

Som en oppfølging av ministermøtet i Bukarest utpekte det portugisiske formannskapet ambassadør Kai Eide til å bistå Formannskapet i arbeidet med å fastsette nye regler for OSSE-møter om den menneskelige dimensjon. Dette arbeidet fant sted i løpet av det første halvåret i 2002, og førte til at OSSE-rådet i mai 2002 vedtok nytt format for ikke-statlige organisasjoner og deltakerstatene med sikte på å øke interessen for møter om den menneskelige dimensjon, både hva innhold og format angår.

Det portugisiske formannskapet ga også en viktig impuls til arbeidet i den uformelle Gruppen for likestillingsspørsmål og bekjempelse av menneskehandel, som tar for seg spørsmål om likestilling mellom kjønnene og handel med mennesker, som er innbyrdes beslektet. Gruppens arbeid var til stor nytte i forbindelse med utkastet til dokumentet om menneskehandel og organiseringen av det første tilleggsmøtet, som ble avholdt helt i begynnelsen av året. På intiativ fra formannskapet ble det også nedsatt en arbeidsgruppe særskilt viet spørsmålet om toleranse. Arbeidet i denne gruppen førte til en avklaring om de ulike deltakerstatenes syn på dette spørsmålet og hvilke særlige bekymringer de nærer for fremtiden.

3.2 Den økonomiske og miljømessige dimensjon

Et av hovedmålene det portugisiske OSSE-formannskapet hadde satt seg, var å styrke den økonomiske og miljømessige dimensjonen hensett til behovet for å bedre balansen mellom alle organisasjonens dimensjoner slik det ble besluttet på ministermøtet i Bukarest.

For å styrke OSSEs evne til å definere sikkerhetstrusler som følger av økonomiske og miljømessige forhold, forsøkte det portugisiske formannskapet å få fastsatt et tema for det tiende møtet i Økonomisk Forum om vannressurser, som et aktuelt emne for sikkerhet i det 21. århundre. Temaet fokuserte på «Samarbeid med sikte på bærekraftig bruk av og vern av kvaliteten på vann innenfor rammen av OSSE». Dette bekreftet til fulle det portugisiske formannskapets tro på at OSSE, i egenskap av tilrettelegger og katalysator, i betydelig grad kan tilføre den internasjonale debatten om vannressurser verdifulle momenter, organisasjonens brede tilnærming til sikkerhet og stabilitet tatt i betraktning.

Å ta opp vann som tema bidro også til bedre gjennomføring av Plattformen for kooperativ sikkerhet, i den forstand at det oppsto synergier og dobbeltarbeid ble unngått. Dette skjedde ved aktiv medvirkning fra andre internasjonale organisasjoner, særlig gjennom Økonomisk Forum og forberedende seminarer, når det gjelder å fastsette og fremme økonomisk politikk og miljøpolitikk i OSSE-området. Likeledes har den brede deltakelsen på disse møtene brakt fortgang i samordningen og samarbeidet innad i OSSE gjennom deltakerstatenes engasjement. Den har også bidratt til dialog med våre partnere i middelhavsområdet og i Asia og med det sivile samfunn, særlig ikke-statlige organisasjoner og akademikere.

Det første forberedende seminaret til det tiende møtet i Økonomisk Forum fant sted i Beograd 5. og 6. november 2001, og tok opp utnyttelse og vern av vassdrag og internasjonale innsjøer. På seminaret ble det særlig fremhevet flere metoder for å styrke stabiliteten på Balkan ved å utvikle regionale samarbeidsmekanismer med sikte på å minske sikkerhetsrisiko som skyldes miljøtrusler mot vannressursene. Det sivile samfunns sentrale rolle når det gjelder å øke folks bevissthet og spre informasjon om miljøvern, ble også trukket frem. Deltakerne la fram en rekke anbefalinger der OSSE ble oppfordret til å intensivere samarbeidet om felles vannressurser på tvers av landegrensene og regionalt.

Under det andre forberedende seminaret, som ble holdt i Zamora 11. og 12. februar 2002, var debatten konsentrert om de vellykkede erfaringene med samarbeid om vannressurser på tvers av landegrensene i OSSE-området, som den spansk-portugisiske avtalen. I så måte så man på seminaret som en anledning til å utveksle opplysninger, erfaring og beste praksis. Det ble lagt spesiell vekt på EUs rammedirektiv for vann, særlig i forbindelse med utvidelses- og integrasjonsprosessen, og ikke-statlige organisasjoners betydning for å få gjennomført direktivet ble fremhevet. Deltakernes anbefalinger gjenspeilte OSSEs rolle med å samordne og tilrettelegge prosesser samt OSSEs potensial for å utvikle tillitsskapende tiltak mellom stater.

Det tredje forberedende seminaret ble arrangert i Baku 15. og 16. april 2002, og tok opp til behandling spørsmål om regionalt samarbeid og teknisk bistand, særlig i regionen rundt Det kaspiske hav og Svartehavet. Seminaret i Baku var i seg selv et tillitsskapende tiltak, der betydningen av samarbeidsmekanismer for bruk og vern av vannressurser i de nevnte regionene ble vektlagt. Seminaret ble også ansett som et bidrag til økonomisk utvikling, sosial utjevning og miljøvern. I forbindelse med de anbefalinger og konkrete forslag som fulgte av debattene, foreslo det portugisiske formannskapet å utarbeide planer for forvaltning av elveløp gjennom institusjonelt samarbeid og kunnskapsoverføring for å gjøre det lettere både å utveksle ekspertise og håndtere konkrete problemer, og for å kunne bygge opp kapasitet i fellesskap.

Etter forslag fremlagt for deltakerstatene arrangerte det portugisiske formannskapet sammen med Frankrike et seminar om «Sosioøkonomiske konsekvenser av nedrustning», som fant sted i Paris 25. og 26. mars 2002. Diskusjonen om de sosioøkonomiske og miljømessige virkningene av nedrustnings- og omstillingsprosessene i OSSE-området var et nyttig motstykke til OSSEs vide sikkerhetsbegrep og den økonomiske og miljømessige dimensjonens tverrfaglige tilnærming.

Det tiende møtet i OSSEs økonomiske forum fant sted i Praha i tiden 28. til 31. mai 2002, og tok opp «Samarbeid med sikte på bærekraftig bruk av og vern av kvaliteten på vann innenfor rammen av OSSE». Diskusjonene under forumet var konsentrert om spørsmål, aktører og virkemidler i forbindelse med samarbeid om vann. De bekreftet at utveksling av informasjon og erfaring mellom deltakerstatene var et vesentlig bidrag for å finne fram til hvilke virkemidler som var tilgjengelige for å forebygge og løse konflikter. Dessuten ble det ansett som særdeles viktig i samarbeidets ånd å debattere spørsmål om bruk og vern av vannressurser med sikte på å fastsette og fremme økonomisk politikk og miljøpolitikk i OSSE-området. Slik politikk var et mulig redskap til fremme av tillit og en potensiell kilde tilgodt naboskap, og bidro til å gjennomføre OSSEs brede tilnærming til sikkerhet.

På bakgrunn av den økonomiske og miljømessige dimensjons tverrfaglige karakter ble det under forumet arrangert en spesialsesjon om bekjempelse av finansiering av terrorisme. Sesjonen konsentrerte seg om følgende to saker: internasjonale instrumenter og standarder samt koordinering av teknisk bistand og finansielle etterretningsenheters rolle. I kjølvannet av drøftingene ble det fremlagt en rekke anbefalinger i tilknytning til de økonomiske konsekvensene av nye sikkerhetstrusler, særlig med henblikk på å styrke OSSEs rolle i kampen mot terrorisme og å etablere samarbeid med Spesialgruppen for finansielle tiltak og FNs kontor forkontroll med narkotika og forebygging av kriminalitet.

I tråd med beslutningen fra Bukarest om å fremme OSSEs rolle som et forum for politisk dialog har det portugisiske formannskapet styrket rollen til Det faste råds underkomité for økonomiske spørsmål og miljøspørsmål. På de første møtene i underkomiteen drøftet deltakerne anbefalinger om å styrke den økonomiske og miljømessige dimensjon, og vedtok en arbeidsplan. Underkomiteen drøftet også anbefalinger til oppfølging av det tiende møtet i Økonomisk Forum, og fikk i den forbindelse i oppgave å utarbeide utkast til beslutning om å styrke den økonomiske og miljømessige dimensjonens rolle, som skulle vedtas på ministermøtet i Porto.

Det portugisiske formannskapet tok initiativ til å utnevne Marcin Swiecicky til koordinator for økonomiske og miljømessige aktiviteter (OCEEA). Swiecickys virksomhet har vært særdeles verdifull med hensyn til å bedre den økonomiske og miljømessige dimensjon. Det nære samarbeidet med OCEEA med sikte på å nå dette målet, særlig når det gjelder å videreutvikle underkomiteen og følge opp Økonomisk Forum, har vist seg å være både viktig og produktivt. Den økonomiske koordinatorens besøk i Lisboa 4. april 2002, helt i starten på hans mandat, ga formannskapet anledning til å uttrykke håp om å kunne gjennomføre felles tiltak i fremtiden, særlig når det gjelder økonomiske og miljømessige prosjekter i Sentral-Asia.

Formannskapet har deltatt på flere møter der aktuelle økonomiske spørsmål er tatt opp innen rammen av OSSE, som oppfølgingsseminaret etter det niende møtet i Økonomisk Forum, kalt «Samordning av regionale tiltak med sikte på økt innsyn og fremme av næringsvirksomhet» (Bukarest, 11. og 12. juli 2002), møtet i den forberedende komité for GUUAM/OSSE-prosjektet om oppretting av et frihandelsområde (FTA) (Kiev, 4. november 2002) samt det første forberedende seminaret til det ellevte møtet i Økonomisk Forum, med tittelen «Nasjonale og internasjonale konsekvenser av handel med håndvåpen og lette våpen» (Sofia, 11. og 12. november 2002).

3.3 Den politisk-militære dimensjon

På bakgrunn av den viktige beslutningen om å fremme OSSEs rolle som et forum for politisk dialog, som ble vedtatt i Bukarest i 2001, har formannskapet videreført mandatet ved å bedre samhandlingen og samordningen mellom OSSE-rådet og Forum for sikkerhetssamarbeid (FSC). Formannskapets deltakelse på FSCs troikamøter samt forumformannskapets deltakelse på OSSEs troikamøter om spørsmål som angår FSC, og inneværende års fellesmøter mellom OSSE-rådet og FSC har vist seg å være svært nyttig.

I den forbindelse ser formannskapet med glede på de resultater FSC har oppnådd i arbeidet med å bedre gjennomføringen av de eksisterende politiske og militære forpliktelsene, særlig dokumentet om håndvåpen og lette våpen og atferdskodeksen for de politiske og militære sider ved sikkerheten, samt Forumetsbidrag i kampen mot terrorisme.

Forslagene som ble fremlagt på det sakkyndige møtet om bekjempelse av terrorisme som FSC arrangerte i Wien, har fått særlig oppmerksomhet, likeledes den militærpolitiske dimensjons bidrag til de viktige dokumentene som omfatter forhold som er aktuelle både for OSSE-rådet og for FSC, særlig OSSE-pakten for forebygging og bekjempelse av terrorisme og OSSEs strategi for å møtetrusler mot sikkerheten og stabiliteten i det 21. århundre.

Formannskapet gjør oppmerksom på FSCs bidrag til beslutningen om OSSEs årlige tilsynskonferanse om sikkerhetsspørsmål og til konferansens fremtidige suksess.

Formannskapet har nøye fulgt virksomheten til den personlige representanten for artikkel II i Wien-avtalen om tillits- og sikkerhetsskapende tiltak i Bosnia-Hercegovina og artikkel IV i Firenze-avtalen om subregional rustningskontroll, og har støttet og anerkjent statspartenes arbeid for full gjennomføring av disse avtalene.

Det portugisiske formannskapet anser Avtalen om konvensjonelle styrker i Europa (CFE-avtalen) som et av de viktigste dokumentene for det europeiske sikkerhetspolitiske byggverket, og har derfor støttet de bestrebelser de stater som er medlem av Den felles rådgivende gruppe, har gjort for at tilpasningsavtalen skal bli ratifisert og ta til å gjelde.

Formannskapet har oppmerksomt fulgt de beslutninger som er truffet i Den rådgivende kommisjon for Avtalen om åpne luftrom, etter at Avtalen om åpne luftrom trådte i kraft 1. januar 2002. Ettersom avtalen innebærer et avgjørende skritt i retning av sikkerhet, stabilitet og styrking av eksisterendetillits- og sikkerhetsskapende tiltak, har det portugisiske formannskapet fullt ut støttet en rekke staters søknad om å tiltre avtalen etter at den trådte i kraft.

4 Reform i OSSE

Medlemslandene ble enige om å fortsette reformarbeidet innenfor rammen av den eksisterende arbeidsgruppen, som har fortsatt å møtes jevnlig i løpet av året.

Samtidig besluttet delegasjonene å opprette, innenfor rammen av den uformelle Komiteen for finansielle spørsmål (IFC), fem arbeidsgrupper og spesialoppgaver på områdene vedtekter for tjenestemenn, finansreglement, bidragsskalaer, skisse til budsjett for 2003 og budsjettprosedyrer samt ledelse. Det ble sikret jevnlig utveksling av informasjon og godt samspill mellom arbeidsgruppen og de fem understrukturene av IFC.

Deltakerstatene ble enige om en pragmatisk og trinnvis tilnærming til oppgaven, og å konsentrere seg om spørsmål det var tilnærmet enighet om foregående år. Det erklærte mål var å ankomme ministerrådsmøtet i Porto med en omfattende og konkret pakke med sikte på å effektivisere OSSEs arbeidsprosedyrer og styrke organisasjonens ledelse og dermed bedre effektiviteten i OSSE totalt.

På denne bakgrunn og etter omfattende samråd utarbeidet formannskapet med troikamedlemmenes medvirkning et arbeidsnotat med tittelen «Utvikle elementer for bedre ledelse av organisasjonen». Deltakerstatene ga aktivt tilbakemelding på dette notatet og benyttet det som arbeidsdokument for egne drøftinger.

Den trinnvise og resultatorienterte tilnærmingen som ble vedtatt, innebar at medlemslandene kunne godkjenne beslutninger om bedre budsjettstyring i OSSE, OSSE-erklæringer og offentlig informasjon, OSSE-formannskapets rolle, oppretting av et fond for forvaltning av integrerte ressurser og bedre årsrapportering om OSSEs virksomhet.

Formannskapet gjorde også sitt ytterste for å få igjennom andre viktige beslutninger, som beslutning om årsrapporten om OSSEs virksomhet, en håndbok for OSSEs sendelagsledere og åpning av et OSSE-kontor for NATO- og EU-kontakt i Brussel samt fremtidig drøfting av et nytt sendelagsbegrep.

5 Styrking av OSSEs operasjonelle kapasitet

5.1 Budsjettspørsmål

OSSEs samlede budsjett for 2002 beløp seg til 177,5 millioner euro og ble godkjent av OSSE-rådet 12. april 2002 etter en lang og krevende prosess. Til tross for resultatet av de tekniske samtalene som ble igangsatt i oktober 2001, da Portugal overtok formannsvervet i den uformelle Komiteen for finansielle spørsmål (IFC), ble debatten over forslaget til budsjett for 2002 politisert av enkelte deltakerstater. Den fastlåste budsjettsituasjonen krevde systematisk innsats fra det portugisiske formannskapets side i form av kontakter på høyeste politiske hold.

Det samlede budsjettet for 2002 kunne godkjennes takket være Det faste råds vedtak om en revidert standardskala for bidrag, som skal gjelde fram til 31. desember 2004. Dette vedtaket ble ansett som en viktig seier for organisasjonen ettersom Helsingfors-skalaens strukturer ikke var blitt endret siden 1992, og fordi det ville bidra til politisk og finansiell stabilitet i OSSE fram til 2005. IFC-formannen nedsatte en arbeidsgruppe som skulle drøfte hvilken metode som skulle benyttes for å innføre ny standardbidragsskala fra og med januar 2005. Gruppen oppnådde betydelig fremgang, særlig som følge av det nære samarbeidet med FN.

Innenfor rammen av IFC har det portugisiske formannskapet lagt særlig vekt på å utarbeide tiltak med stor politisk og finansiell virkning med sikte på å bedre OSSEs ledelse. Fem arbeidsgrupper og spesialoppgaver, opprettet og samordnet av det portugisiske formannskapet, var i full virksomhet: arbeidsgruppe for vedtekter for tjenestemenn, arbeidsgruppe for finansreglement, arbeidsgruppe forbidragsskalaer, arbeidsgruppe for skisse til budsjett for 2003 og budsjettprosedyrer samt spesialoppgave innenfor ledelse.

5.2 Politirelaterte oppgaver i OSSE

Formannskapet har nøye fulgt OSSEs styrkede rolle innenfor politirelatert virksomhet, spesielt når det gjelder bistand til de deltakerstater som ønsker å styrke sine politimetoder. For dette formål har formannskapet støttet generalsekretærens og den overordnede politirådgiverens innsats for å få nedsatt en enhet for strategiske politisaker. Formannen i OSSE-rådet ledet møtet i OSSEs ekspertgruppe for politisaker og rettshåndheving, som ble avholdt i Wien 9. og 10. oktober.

6 Regionale spørsmål

I et år med mange begivenheter av betydning for regionens fremtid har Sørøst-Europa vært en klart prioritert oppgave for formannskapet. Gjennom ODIHR og de ulike feltsendelagene har OSSE spilt en viktig rolle for å sikre at de mange valgene som ble holdt rundt om i regionen, var i samsvar med internasjonale standarder. Resultatet var generelt positivt ettersom disse valgene innebar ytterligere et skritt fremover i arbeidet med å konsolidere de demokratiske institusjoner og demokratisk praksis i Sørøst-Europa. Formannskapet besøkte regionen ved en rekke anledninger, og gjenoppnevnte den personlige representanten for artikkel II, IV og V i Dayton-avtalen samt formannskapets spesialutsending til Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia. Formannskapet oppnevnte også ny sendelagsleder i Kosovo i Den føderale republikken Jugoslavia, i Albania og i Den føderale republikken Jugoslavia. På bakgrunn av Plattform for kooperativ sikkerhet la formannskapet fram konkrete forslag for å styrke samarbeidet og kontakten mellom internasjonale organisasjoner og institusjoner som arbeider i regionen. I disse forslagene var det anført ulike mekanismer for samarbeid både mellom hovedkvarterene og ute i felten.

I Serbia-Montenegro fortsatte OSSEs sendelag å bistå i den pågående reform- og demokratiseringsprosessen, og utarbeidet programmer og aktiviteter på mange forskjellige områder: reformer i rettsvesenet, kriminalreform, tilbakeføring og reintegrering av flyktninger og fordrevne, institusjonsbygging, menneskerettigheter og utvikling av medier. OSSEs sendelag har spilt en høyt verdsatt rolle med å bistå myndighetene med reform i og omorganisering av de interne sikkerhetsstyrkene, både gjennom sendelagets politiopplæringsprogram og i form av hjelp med å prioritere oppgaver og koordinere internasjonal bistand. Programmet og handlingsplanen som sendelaget for det sørlige Serbia har utarbeidet til støtte for Covic-planen, var svært vellykket og nok en klar bekreftelse på at OSSE har et særlig kall når det gjelder å forebygge konflikt og fremme tillit. I tidsrommet som gjennomgås her, ble også kontoret i Podgorica på smidig vis innlemmet i de øvrige programmene og aktivitetene som OSSEs sendelag til Serbia-Montenegro. Formannskapet har hele tiden støttet sendelagets og ODIHRs innsats for å bistå myndighetene i Beograd og Podgorica med å styrke valgstrukturen, slik at den blir mer i samsvar med europeisk og internasjonal standard. Formannskapet har også støttet prinsippet om at forbindelsene innad i føderasjonen må omdefineres gjennom vedvarende og konstruktiv dialog, og kunne i sin tur hilse velkommen Avtalen om en fremdriftsplan for forbindelsene mellom Serbia og Montenegro. Denne avtalen har vært et viktig skritt i riktig retning, og vil føre til økt stabilitet ikke bare i Serbia og Montenegro, men i regionen som helhet.

I Kosovo organiserte OSSEs sendelag det andre kommunevalget som er blitt holdt i provinsen siden 1999. Valget var svært vellykket teknisk og operasjonelt sett. OSSEs sendelag i Kosovo fortsatte også arbeidet med sine ulike institusjonsbyggende oppgaver innenfor UNMIKs struktur ved å lære opp en multietnisk politietat, bygge demokratiske institusjoner og fremme menneskerettigheter. Formannskapet har gitt politisk støtte til sendelagets og UNMIKs arbeid for å sikre fredelige og fullt ut demokratiske valg. Formannskapet har støttet sendelagets effektiviseringsprosess i tråd med opprettelsen av midlertidigeselvstyreinstitusjoner og med den faste fremdriftsplanen for reformerfastsatt av FNs generalsekretærs spesialutsending.

I Makedonia antok forestillingen om en plattform for kooperativ sikkerhet en konkretoperasjonell dimensjon. Gjennom en uttalt og komplementær internasjonal innsats på alle plan fortsatte gjennomføringen av Ohrid-rammeavtalen og bidro dermed til å befeste freden og sikkerheten. Formannskapet har gitt full politisk støtte til denne prosessen, og har lagt særlig stor vekt på samordningen av innsatsen, både ved hovedkvarteret og ute i felten. OSSE-sendelaget i Makedonia har gitt et betydelig bidrag til innsatsen totalt, og har bistått myndighetene med å bygge opp tillit og stabilisere det tidligere kriserammede området. Sendelaget har også spilt en viktig rolle med å dempe spente situasjoner, bedre politiets metoder, lære opp multietniske politistyrker og bistå myndighetene med politireform. Valget på nasjonalforsamling i Makedonia 15. september 2002, som ble overvåket av ODIHR, innebar ytterligere et skritt i retning av å befeste de demokratiske institusjonene i landet, og var en klar tillitserklæring i fredsprosessen.

Året 2002 har vært et viktig år i Bosnia-Hercegovina, både for landet selv og for OSSEs sendelag. For første gang siden krigens slutt hadde myndighetene i Bosnia-Hercegovina ansvaret for å organisere og gjennomføre et valg. Til tross for at det var teknisk komplisert, var det et godt gjennomført valg i overveiende grad i tråd med internasjonale standarder for demokratiske valg. Den nasjonale bevisstgjøringsprosessen og overføringen av alt ansvar i forbindelse med valg til bosniske myndigheter forløp forskriftsmessig, og har ytterligere styrket OSSEs allerede solide merittliste når det gjelder kapasitetsoppbygging og institusjonsbygging. En annen viktig oppgave for OSSEs sendelag i Bosnia-Hercegovina i 2002 har vært å strømlinjeforme det internasjonale nærværet i landet. OSSEs sendelag til Bosnia-Hercegovina tilpasset seg raskt det internasjonale samfunns endrede oppgaver og prioriteringer, slik Den høye representant hadde anført. Man erkjente at OSSE spiller en nøkkelrolle når det gjelder menneskerettigheter og rettssikkerhet. OSSE har fortsatt å bygge ut virksomheten på områder som gjennomføring av eiendomsrett, og demokratibygging og det sivile samfunn. Sendelaget har også styrket sin rolle på områder som utdanning og sikkerhetssamarbeid. Sendelagets bidrag til en fredelig nedbygging av de væpnede føderale styrkene og til økt innsyn i militærbudsjettene har vært av avgjørende betydning for å styrke og stabilisere disse institusjonene.

I Kroatia fortsatte OSSE å gjennomføre sine mandatoppgaver med å tilbakeføre flyktninger og fordrevne, med reformer i rettsvesenet samt medie- og politirelaterte reformer. Året har vært preget av et bedre samarbeidsklima mellom OSSE og de kroatiske myndighetene. Formannskapet støttet nedbemanningen og omorganiseringen av sendelaget som ble igangsatt i 2002, og så med glede på avtalen om å fortsette arbeidet med å øke andelen lokalansatte i sendelaget. Sendelaget til Kroatia har lagt fram to statusrapporter for Det faste råd, der laget har vurdert den fremgang som er oppnådd i spørsmål tilknyttet mandatet, og formannskapet har lagt fram en halvårlig vurdering med anbefalinger på sentrale områder.

OSSE-representasjonen i Albania har fortsatt å støtte regjeringen og de lokale myndighetene med å bekjempe organisert kriminalitet, forvalte grenseområdene, utarbeide programmer for institusjonsbygging, bekjempe narkotika-, våpen- og menneskehandel, bekjempe korrupsjon og overvåke innsamlingen av våpen. Den 17. april 2002 ledet OSSEs og EUs formannskap i fellesskap den sjette internasjonale konferansen for Støttegruppen for Albania. Møtet fokuserte på overgangen til demokrati i Albania samt den fremgang som er oppnådd når det gjelder institusjonell og strukturell reform. Øverst på dagsordenen sto rettssikkerhet, reformer i rettsvesenet, kamp mot korrupsjon, menneskehandel samt organisert kriminalitet og økonomisk utvikling i Albania. Albania fikk ros for den konstruktive rolle landet har spilt i det regionale samarbeidet, og Støttegruppen for Albania uttrykte tilfredshet med den fremgang Albania har oppnådd i sine forbindelser med EU.

Formannskapet har støttet den endrede fokuseringen på OSSE-representasjonens prioriteringer og aktiviteter når det gjelder rettssikkerhet,demokratibygging, menneskehandel ogforvaltning av grenseområdene. Med henblikk på kommunevalget i 2003 og på ytterligere fremgang i arbeidet med å konsolidere de demokratiske institusjoner i Albania har Formannskapet også støttet ODIHRs og OSSE-representasjonens pågående arbeid med valgreform, blant annet gjennomføringen av ODIHRs anbefalinger etter parlamentsvalget i 2001.

Det portugisiske formannskapet støttet utnevnelsen av dr. Erhard Busek til spesialkoordinator for Stabilitetspakten for Sørøst-Europa, og har to ganger invitert ham til å tale til OSSEs faste råd. OSSE fortsatte sitt nære samarbeid med Stabilitetspakten, og så med glede på de prioriteringer og den klare arbeidsplanen spesialkoordinatoren la fram, samt på de aktiviteter som ble gjennomført i løpet av året.

OSSEs virksomhet i Georgia har vært særdeles krevende, og Formannskapets besøk i Kaukasus bidro til en inngående forståelse av OSSEs rolle i dette landet. I forbindelse med forhandlingsprosessen om Sør-Ossetia var formannskapet vert for det åttende møtet i Ekspertgruppen for politiske spørsmål i Castelo Branco og Lisboa. I den undertegnede protokollen ble det lagt særlig vekt på den rolle Europakommisjonen spiller for den økonomiske gjenreisningen i konfliktsonen, og på det nye forslaget om å innføre et «elektronisk avgiftssystem» for å bedre tollkontrollen i Sør-Ossetia ytterligere. Videre ble «Baden-pakken» som gyldig grunnlag for drøftinger om Sør-Ossetias fremtidige politiske status stadfestet, og samtlige parter erkjente behovet for å styrke de tillits- og sikkerhetsskapende tiltakene, særlig tiltak om politisamarbeid. Den inngåtte avtalen innebar i høy grad et positivt skritt for å få løst denne konflikten i Kaukasus, og har sikret fortsatt fremdrift i prosessen og gitt godt håp for fremtiden, idet det er å håpe at de to partene vil fortsette arbeidet i samme ånd som møtet i Castelo Branco.

Når det gjelder konflikten i Abkhasia, har formannskapet fulgt utviklingen med den største oppmerksomhet, og har støttet FNs innsats i fredsprosessen når det gjelder konfliktløsing og menneskerettigheter.

Arbeidet med å overvåke grensen som OSSEs sendelag til Georgia har stått for, var fortsatt et viktig bidrag til stabilitet og tillit i regionen. Den praktiske gjennomføringen av beslutningen om å utvide operasjonen til den ingusjiske delen av den russisk-georgiske grensen og den senere tids samtykke til å utvide operasjonen til å omfatte også den dagestanske delen, er blant de viktige sakene det portugisiske formannskapet har fått gjennomført. Iverksetting av ytterligere tiltak med sikte på å styrke effektiviteten av denne operasjonen ytterligere, bør også fremheves.

I løpet av året har det vært en viss fremgang med hensyn til gjennomføringen av Istanbul-forpliktelsene, i form av et besøk på Gudauta-basen av sakkyndige fra OSSE. Besøket var et viktig skritt med sikte på en lovformelig overføring av basen, og det ventes ytterligere fremgang med henblikk på full etterlevelse. Av særlig betydning var også den vellykkede sluttføringen av Melange-prosjektet, som ble ledet av OSSE, og som hadde som mål å nøytralisere og omdanne rakettdrivstoff til kunstgjødsel for det sure jordsmonnet i det vestlige Georgia.

I forhandlingsprosessen om Nagorno-Karabakh er det grunn til å glede seg over at det den senere tid har funnet sted flere møter på bilateralt plan mellom president Alijev og president Kotsjarjan, i tillegg til det nye komplementære formatet for forhandlinger mellom statssjefenes personlige representanter. Det er likevel grunn til å beklage at det ikke er skjedd noen vesentlig fremgang med hensyn til å finne en løsning på konflikten.

Under sitt besøk i Armenia og Aserbajdsjan gaFormannen overfor begge presidentene uttrykk for at det var ytterst viktig å fortsette samtalene om dette spørsmålet. I løpet av året har formannen også hatt flere møter med Minsk-gruppens medformenn, og har gitt deres bestrebelser på å finne en konsolidert og fredelig løsning på konflikten i Nagorno-Karabakh full støtte. Virksomheten til formannskapets personlige representant med ansvar for konflikten som håndteres av Minsk-konferansen, har bidratt til å etablere tillit og forståelse i form av en rekke tillitsskapende tiltak som er iverksatt i konfliktområdet. Den raske godkjenningen av Porto-erklæringen om konflikten i Nagorno-Karabakh var utvilsomt et positivt skritt i denne kompliserte forhandlingsprosessen.

I Tsjetsjenia har støttegruppen opprettet et viktig virksomhetsområde på bakken i Znamenskoje, der den leder arbeidet med å skaffe humanitær hjelp til den tsjetsjenske befolkningen, i nært samarbeid med andre internasjonale organisasjoner som arbeider i området. Støttegruppen har også foretatt en relevant intervensjon i forbindelse med tilbakeføringen av internt fordrevne fra omkringliggende regioner, og har samarbeidet med sentrale og lokale myndigheter om institusjonsbygging. Formannskapet anerkjenner de bestrebelser som er gjort for å normalisere situasjonen, særlig ved å fremme konstitusjonelle reformer som kan bidra til at det opprettes lokalt valgte organer.

Portugal så med glede på gjenåpningen av OSSEs feltsendelag i Hviterussland i dets nye format - OSSE-kontoret i Minsk -, som etterfølger OSSEs rådgivende oppsynsgruppe. Vi er takknemlige overfor alle dem som har deltatt i de langvarige forhandlingene, som kulminerte med OSSE-rådets beslutning av 30. desember, særlig Hviterusslands regjering. Portugal er tilfreds med at dialogen som det daværende Formannskapet innledet i New York sist september, viste seg å være den eneste muligheten for å få gjenopprettet samarbeidet mellom OSSE og Hviterussland. Vi er imidlertid av den oppfatning at åpningen av OSSEs Minsk-kontor innebar begynnelsen, og ikke slutten, på dette samarbeidet. Vi forventet at regjeringen i Minsk skulle gjennomføre de forpliktelser som var inngått innenfor rammen av OSSE, det vil si forpliktelsene om demokrati, rettssikkerhet og menneskerettigheter. På den bakgrunn så vi med uro på den tolkningserklæring som den hviterussiske representasjonen la fram på møtet i OSSE-rådet 30. desember.

I Moldova har det funnet sted en betydelig utvikling på den politiske arenaen. De femsidige samtalene mellom de to partene og de tre meklerne ble gjenopptatt etter lengre tids avbrudd, og etter et møte i Kiev ble partene enige om å drøfte et forslag fra meklerne om Transnistrias fremtidige politiske status innenfor Moldova. Til tross for en viss fremgang innledningsvis var forhandlingene resultatløse, hovedsakelig på grunn av de vanskelige spørsmålene som ble reist fra transnistrisk side. Formannskapet håpet seriøst engasjement fra alle de involverte aktørenes side kunne resultere i en avtale, slik at man fikk løst denne langtrukne konflikten. Av denne grunn avla formannskapet et besøk i landet og oppnevnte en goodwill-ambassadør, som ledet forhandlingene på OSSEs vegne. Portugal forventet at de kimene som ble sådd av meklerne i 2002, ville bære frukter i 2003. På denne bakgrunn så vi med glede på utfallet av det femsidige møtet som fant sted sist desember i Moskva, der de to partene i konflikten gjorde sitt for at det kunne vedtas en konstitusjonell avtale om Transnistrias fremtidige status innenfor et forent Moldova.

Formannskapet anerkjenner den innsats Den russiske føderasjon har gjort for å gjennomføre de forpliktelser som ble inngått på toppmøtet i Istanbul i 1999. OSSE har ivaretatt sin rolle som tilrettelegger gjennom forvaltningen av det frivillige fondet som ble opprettet for dette formål. Formannskapet beklager at fristen 31. desember ikke kunne overholdes, til tross for hardt arbeid fra Den russiske føderasjons side og støtte fra det internasjonale samfunn. Vi er svært tilfreds med ordlyden i erklæringen fra ministermøtet i Porto og med det russiske løftet om å fjerne og ødelegge alt utstyr og all ammunisjon som er utplassert i Transnistria, innen utgangen av 2003.

I Ukraina har formannskapet ledet forhandlinger med sikte på å gjøre Prosjektkoordinatorens kontor mer synlig og effektivt, og uttrykte ønske om fornyet og reell innsats med sikte på å konsolidere dedemokratiske institusjonene. For dette formål deltok formannskapet også som valgobservatør under valget på nasjonalforsamling i 2002.

Sentral-Asia ble helt fra starten av definert som et sentralt satsingsområde for det portugisiske formannskapet. Det særskilte fokuset som formannskapet satte på regionen, kom også til uttrykk i utnevnelsen av ambassadør Herbert Salber til Formannskapets spesialrådgiver med ansvar for oppgaver til støtte for deltakerstatene i Sentral-Asia. Ambassadøren besøkte i denne egenskap regionen ved en rekke anledningerfor å utvikle ny virksomhet, med særlig vekt på samarbeid innenfor økonomi, miljø og sikkerhet.

En av de sentrale sidene ved det portugisiske formannskapets strategi overfor Sentral-Asia har vært å bedre balansen mellom de ulike aktivitetene innenfor OSSEs tre dimensjoner. I så måte tok Portugal sikte på å styrke den økonomiske og miljømessige, politiske og militære dimensjonen, men gjorde det alltid klart overfor de sentralasiatiske landene at dette ikke kom til å skje på bekostning av deres forpliktelser innenfor den menneskelige dimensjon, noe de fem sentralasiatiske delegasjonssjefene sa seg svært tilfreds med i møte med formannen under det tiende ministerrådsmøtet. Dette forhold kom også til uttrykk i erklæringen om Sentral-Asia fra ministerrådsmøtet i Porto.

Innenfor rammen av den politiske og militære dimensjon og som reaksjon på de sentralasiatiske deltakerstatenes uro med hensyn til internasjonal terrorisme, organisert kriminalitet og narkotika- og våpenhandel har formannskapet gjort sitt ytterste for å gjennomføre handlingsprogrammet som ble vedtatt på konferansen i Bisjkek i desember 2001. For dette formål har ambassadør Salber ført en rekke konsultasjoner med de sentralasiatiske regjeringer for å fastsette satsingsområder der OSSE kan definere egne virksomhetsprogrammer og prosjekter.

Et av de utvalgte områdene gjaldt opplæring av politi- og grensevaktstyrker. Det ble med avgjørende medvirkning fra spesialrådgiveren for politisaker, Richard Monk, avtalt opplæringsprogrammer for disse styrkene med myndighetene i både Kirgisistan og Tadsjikistan.

Formannskapet har også hatt som prioritet å styrke den økonomiske og miljømessige dimensjonen. Selv om formannskapet erkjenner at OSSE ikke er en utpreget «finansiell» organisasjon, har det gjort sitt ytterste for å styrke Organisasjonens evne til å yte bistand på disse områdene. I den forbindelse har Portugal samarbeidet med Kontoret til koordinatoren for økonomiske og miljømessige aktiviteterog med myndighetene i de sentralasiatiske landene om et utkast til arbeidsdokument der det var fastsatt en klarere strategi for OSSEs økonomiske og miljømessige dimensjon for Sentral-Asia.

Videre har formannskapet, samtidig som det har tatt hensyn til det tiende møtet i Økonomisk Forum og møtets fokus på forvaltning av vannressurser, forsøkt å gi OSSEs sendelag og sentre i Sentral-Asia full støtte med sikte på å utvikle prosjekter på området og å bedre koordineringen med andre relevante internasjonale organisasjoner, som FNs økonomiske kommisjon for Europa (ECE) og FNs spesialprogram for økonomiene i Sentral-Asia (SPECA).

Formannskapet har lagt særskilt vekt på samarbeidet mellom OSSE og organisasjonens fem deltakerstater i Sentral-Asia på kultur- og utdanningssiden. Sammen med den kirgisiske regjering åpnet formannskapet sist desember, etter hardt og konstruktivt arbeid, OSSE-akademiet i Bisjkek, som er et institutt for OSSE-studier på høyere universitetsnivå. Flere akademiske institusjoner i andre deltakerstater bidrar med erfaring og ekspertise på området, og instituttet bør snart være en realitet.

En annen oppgave som har fått formannskapets særlige oppmerksom, har vært å styrke samarbeidet med andre internasjonale organisasjoner i forbindelse med virksomheten i Sentral-Asia. Selv om det ble innledet konsultasjoner med hovedkvarteret i Verdensbanken, EBRD og Den asiatiske utviklingsbanken, konsentrerte man seg hovedsakelig om å samordne innsatsen med EU. På møte i Rådet for den europeiske union i Brussel la Portugal fram et arbeidsdokument om «OSSE/EU-samarbeid om Sentral-Asia», som inneholdt forslag til områder og metoder for videre samarbeid mellom de to organisasjonene om deres virksomhet i Sentral-Asia. Sammen med det spanske og danske EU-formannskapets tidligere arbeid innebærer dette dokumentet at Europakommisjonen ved hjelp av programmer som TACIS i dag kan definere områder der OSSE kan bli en aktiv samarbeidspartner og gi verdifulle tilskudd.

Formannen besøkte regionen ved to anledninger. I juli besøkte utenriksminister Martins da Cruz Kirgisistan og Tadsjikistan, og i oktober og november reiste han til Kasakhstan, Usbekistan og Turkmenistan. I tråd med formannskapets strategi for regionen ble disse besøkene foretatt i en positiv ånd med ønske om samarbeid med de sentralasiatiske regjeringene. Hovedbudskapet var at OSSE på en konstruktiv måte forpliktet seg til å engasjere disse landene i alle tre dimensjoner. Formannskapet tilbød alle de virkemidler OSSE har til rådighet med henblikk på å utarbeide prosjekter innenfor økonomi og miljø og i kampen mot terrorisme og andre sikkerhetsproblemer. Selv om Martins da Cruz fullt ut forsto hvilke vansker «unge» demokratier normalt har med «å lede staten», oppfordret han de sentralasiatiske regjeringene til fortsatt innsats for å oppfylle sine forpliktelser innenfor den menneskelige dimensjon.

7 Økt samarbeid med OSSEs parlamentarikerforsamling

Formannskapet har sett det som et viktig mål å utvikle et nært dialog- og samarbeidsforhold med OSSEs parlamentarikerforsamling (OSCEPA), hensett til den verdifulle rollen denne viktige institusjonen spiller med å bringe OSSE i nærmere kontakt med borgerne og de nasjonale valgkretsene.

Første halvår mottok Formannen president Adrian Severin som deltok på møtet i Lisboa 12. juni, og andre halvår president Bruce George i OSSEs parlamentarikerforsamling i Lisboa. OSCEPAs president deltok også på de to troikamøtene. Drøftingene stadfestet det felles mål om å styrke synergiene mellom parlamentarikerforsamlingen og de øvrige OSSE-institusjonene og -organene. Formannen så i den forbindelse med glede på OSCEPAs beslutning om å åpne et kontaktkontor i Wien, og mente det ville bidra til å fremme større grad av samhandling og utveksling av opplysninger og regler med sikte på økt samordning og samarbeid.

Formannen talte på OSCEPAs første vintersesjon, som ble avholdt i Wien 21. februar. Formannen hilste dette initiativet velkommen og understreket at det var et bevis på OSCEPAs proaktive bidrag til OSSE.

Formannen talte også på OSCEPAs ellevte årlige sesjon, som fant sted i Berlin 6. juli og hadde som tema «Imøtegå terrorisme - en global utfordring i det 21. århundre». Formannen roste OSCEPA for å ha valgt et slikt aktuelt emne, og fremhevet den viktige rollen nasjonalforsamlingene spiller som pådrivere for den «lovgivningsmessige dimensjonen» i arbeidet med å forebygge og bekjempe terrorisme, slik handlingsplanen fra Bukarest forutsetter.

8 Plattform for kooperativ sikkerhet

Formannskapet har på konkret og pragmatisk vis forsøkt å videreutvikle den operasjonelle siden ved Plattform for kooperativ sikkerhet, og har i den forbindelse dratt fordel av at Portugal er medlem av de viktigste internasjonale og regionale organisasjonene som utgjør det euroatlantiskesikkerhetspolitiske byggverket. Det beste eksemplet på slik innsats var møtet om forebygging og bekjempelse av terrorisme, som fant sted i Lisboa 12. juni.

8.1 Samarbeid med FN

Formannen har besøkt New York to ganger i løpet av året, og har hatt møte med FNs generalsekretær og med Sikkerhetsrådets formann. Samarbeid i kampen mot terrorisme sto øverst på dagsordenen for disse møtene, der det også ble anledning til å ta opp en rekke spørsmål i tilknytning til sikkerheten.

Den 15. september 2002 talte Formannen til FNs 57. generalforsamling. I tillegg holdt Formannskapet et innlegg om samarbeid mellom OSSE og FN under debatten om punkt 21 på generalforsamlingens dagsorden. I kjølvannet av denne debatten la Formannskapet, etter konsultasjoner i Wien, fram utkast til resolusjon om samarbeid mellom FN og OSSE i New York. Resolusjonen ble vedtatt 20. desember 2002.

Den 20. mars 2002 talte Formannen til FNs menneskerettskommisjon i Genève. Etter invitasjon fra Formannen talte FNs høykommissær for menneskerettigheter tilOSSEs faste råd 21. november.

Formannskapet holdt et innlegg på en konferanse på høyt nivå om styrking av samarbeidet i Sørøst-Europa, som ble arrangert av UNESCO i Paris 4. og 5. april 2002. Formannskapet var representert på arbeidsnivå på en konferanse mellom FN og regionale organisasjoner om «Samarbeid ved konfliktforebygging og fredsbyggende virksomhet», som ble holdt i New York i tiden 30. april til 2. mai. Formannskapet møtte også som observatør på den 53. sesjonen til FNs høykommissær for flyktningers eksekutivkomité, som ble holdt i Genève i tiden 30. september til 4. oktober.

8.2 Samarbeid med EU

Det ble i 2002 gjort iherdige forsøk på samarbeid mellom OSSE og EU. I løpet av året fant det sted en rekke møter og gjensidige besøk på høyeste nivå, noe som bidro til å fremme utveksling av informasjon og definere metoder til fremme av komplementaritet og gjensidig forsterkende innsatsmellom de to organisasjonene på felles virkeområder, nærmere bestemt i kampen mot terrorisme, konfliktforebygging og regionale spørsmål.

Under det spanske EU-formannskapet deltok Formannen, ledsaget av generalsekretæren, 29. januar på det aller første møtet med EUs ministertroika i Brussel, og innledet dermed en ny form for dialog, som foregrepet i dokumentet om å styrke samarbeidet mellom EU og OSSE, som ble vedtatt av EU i 2001.

Under det danske EU-formannskapet mottok formannskapet 10. juli 2002 ambassadørtroikaen i EUs utenriks- og sikkerhetspolitiske komité på troikaens første besøk til OSSE i Wien. Formannen inviterte også Javier Solana, EUs høyrepresentant for den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk, til å tale til OSSE-rådet 25. september 2002.

Den 29. august talte Formannen til EUs regionale konferanse om konfliktforebygging, som ble holdt i Helsingborg. Denne konferansen formannskapet anledning til å fremheve OSSEs mangeårige erfaring og bidrag når det gjelder forebyggende diplomati.

I tillegg til disse kontaktene på høyt nivå samt jevnlig orientering om OSSE-spørsmål fra Formannens side i EUs råd for allmenne saker og eksterne forbindelser og fra Portugals side innenfor rammen av EUs utenriks- og sikkerhetspolitiske komité og i arbeidsgruppene for den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (FUSP) i Brussel, noe som har bidratt til å styrke samordningen og samarbeidet mellom OSSEs og EUs hovedkvarter, forsøkte formannskapet å styrke samarbeidet mellom de to organisasjonene ute i felten. For dette formål la Portugal fram to arbeidsdokumenter i Brussel, som begge ble godkjent av samarbeidspartnerne i EU: ett dokument om EU/OSSE-samarbeid om Sentral-Asia og et annet om styrking av samarbeidet og kontakten mellom internasjonale organisasjoner og institusjoner som arbeider i Sørøst-Europa, med særlig fokus på EU/OSSE-samarbeid i lys avstabiliserings- og assosieringsprosessen.

8.3 Samarbeid med NATO

Den 10. januar mottok Formannen NATOs generalsekretær, lord George Robertson, i Lisboa for å drøfte strategien for det felles arbeid mellom OSSE og Alliansen i 2002, særlig når det gjelder kampen mot terrorisme, militærpolitiske spørsmål (rustningskontroll, tillits- og sikkerhetsskapende tiltak, håndvåpen og lette våpen) samt NATOs støtte til OSSEs arbeid i Sørøst-Europa, nærmere bestemt i Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia.

Det bør fremheves at lord Robertson var den første generalsekretæren som bekreftet at han ville delta på konferansen i Lisboa 12. juni.

I løpet av året har Portugal jevnlig orientert medlemmene i Det euroatlantiske partnerskapsråd (EAPC) om den videre utviklingen i OSSEs og Formannskapets virksomhet. Formannskapet har også vært representert på de mange møtene på stabsnivå mellom NATO og OSSE.

8.4 Samarbeid med Europarådet

Formannskapet har hatt som mål å styrke det mangeårige og fruktbare samarbeidet mellom OSSE og Europarådet, nærmere bestemt på grunnlag av Felleskatalogen med samarbeidsregler.

Kampen mot terrorisme har stått i fremste rekke for de to organisasjonenes felles bestrebelser, med sikte på å støtte deres respektive strategier og aktiviteter i kampen mot terrorisme og de kilder som finansierer terrorisme, samtidig som respekten for de demokratiske normer, menneskerettighetene, rettsstatens normer og dialog på tvers av kulturer og religioner sikres.

I løpet av året har det funnet sted en rekke møter på høyt nivå mellom de to organisasjonene. Den 14. februar mottok OSSEs formann formannen i Europarådets ministerkomité og Litauens utenriksminister, Antanas Valinois, i Lisboa.

Formannen talte på den 111. sesjonen til Europarådets ministerkomité, som fant sted i Strasbourg 7. november. Den portugisiske ministeren for europeiske saker talte på formannskapets vegne på den 110. sesjonen til Europarådets ministerkomité i Vilnius 2. og 3. mai.

Formannen inviterte Europarådets generalsekretær, Walter Schwimmer, til å delta på konferansen i Lisboa 12. juni og til å tale til OSSE-rådet 18. juli.

Formannskapet deltok på trepartsmøtet på høyt nivå mellom Europarådet, OSSE og FN, som ble holdt i Strasbourg 7. og 8. februar. Formannen i Det faste råd ledet det femte «2+2/3+3»-møtet på embetsmannsnivå i Wien 12. juli 2002.

8.5 Samarbeid med andre organisasjoner

Formannen hadde møte med presidenten i Den europeiske bank for gjenreisning og utvikling(EBRD) i London for å drøfte mulige fellesprosjekter med OSSE i Sentral-Asia. I samme øyemed hadde Formannskapet møte med representanter for Verdensbanken i Washington. Formannskapet fremhevet OSSEs rolle i sitt innlegg på toppmøtet i Asiatisk-europeisk dialog (ASEM) i København 22. september 2002.

9 Samarbeid med andre geografiske områder: OSSEs partnere i Asia og middelhavsområdet samt tilgrensende regioner

I samsvar med gjeldende praksis overlot formannskapet oppgaven med å lede kontaktgruppen for samarbeid med middelhavspartnerne i 2002 til Nederland, som er neste land til å ha formannskapet. Kontaktgruppen har kommet sammen med jevne mellomrom i løpet av året og jevnlig mottatt orientering om OSSEs virksomhet fra formannskapets representant i Wien.

OSSEs årlige middelhavsseminar ble holdt på Rhodos 4. og 5. november 2002, og tok opp temaet «Mediene og ny teknologi: Konsekvenser for offentlige myndigheter, internasjonale organisasjoner og det sivile samfunn». På seminaret møtte representanter for alle seks middelhavspartnerne til OSSE, en rekke deltakerstater i OSSE og andre internasjonale organisasjoner, som Europarådet, UNESCO, Den arabiske liga og Organisasjonen for den islamske konferanse, samt representanter for det sivile samfunn. Det oppsto en interessant debatt på seminaret om hvordan den raske teknologiske utviklingen på kommunikasjonsområdet påvirket myndighetenes og internasjonale organisasjoners politiske og diplomatiske virksomhet, og om nødvendigheten av at myndighetene og internasjonale organisasjoner tilpasset seg den nye situasjonen. Som en oppfølging ble det også lagt fram visse praktiske forslag, deriblant et forslag om å invitere partnerne i middelhavsområdet til å delta på medierelaterte fora på europeisk nivå (dvs. Europeisk plattform for medieforvaltnings-/medietilsynsmyndigheter) samt forslag om å arrangere et middelhavsforum for medier i OSSE i nær fremtid.

I tidsrommet som gjennomgås her, har OSSE også opprettholdt og videreutviklet en positiv dialog med sine asiatiske samarbeidspartnere. Partnerne har hele tiden vist interesse for OSSEs virksomhet. Formannskapet har satt stor pris på deres bidrag for og vilje til å styrke det allerede gode samarbeidet.

Etter invitasjon fra det portugisiske formannskapet fikk Romania ansvaret med å følge opp denne saken. Den 20. og 21. juni 2002 ble det holdt en felles konferanse mellom OSSE og Thailand i Bangkok om «Sikkerhetens menneskelige dimensjon». På seminaret møtte representanter for alle tre asiapartnerne til OSSE, en rekke deltakerstater i OSSE, OSSE-institusjoner og andre internasjonale organisasjoner, som FNs høykommissær for flyktninger, FNs kontor for kontroll med narkotika og forebygging av kriminalitet, Den internasjonale organisasjon for migrasjon og ASEANs regionale forum. På seminaret fant det sted en positiv utveksling av synspunkter om handel med mennesker og narkotika, problemer som var felles for både Asia/stillehavsområdet og OSSE-området. Som et konkret resultat av seminaret ble det lagt fram forslag om behovet for å styrke og institusjonalisere OSSEs forbindelser med ASEANs regionale forum.

OSSE-troikaens møter med samarbeidspartnerne både i middelhavsområdet og i Asia ble holdt 5. desember under ministermøtet i Porto.

10 Forberede OSSE på de nye sikkerhetstruslene i det 21. århundre

Fremveksten og utviklingen av nye trusler mot på den ene siden vår individuelle og kollektive sikkerhet og på den andre siden den pågående omdefineringen av de politiske og sikkerhetsmessige institusjonelle ordningene i Europa krever at man tenker nøye og grundig gjennom hvilken rolle OSSE skal ha innenfor rammen av Plattform for kooperativ sikkerhet i fremtiden.

For dette formål så det portugisiske formannskapet med glede på og støttet forslaget om å utarbeide en OSSE-strategi for å møte trusler mot sikkerheten og stabiliteten i det 21. århundre. Det ble i den forbindelse vedtatt å pålegge Det faste råd å fortsette arbeidet med en omfattende OSSE-strategi om emnet i 2003.

Formannskapet sluttet seg til forslaget om å nedsette en arbeidsgruppe i 2003 for å vurdere et «Nytt konsept for OSSEs sendelag». Som et bidrag til fremtidige debatter sendte Formannskapet ut et skriv med tittelen «En ny generasjon sendelag», som var ment som en tankevekker. I dette arbeidsdokumentet ble det gjentatt at OSSEs feltkapasitet er stadig like aktuell sett på bakgrunn av at det hele tiden utvikles nye sikkerhetsrisikoer og -trusler. Det ble også skissert en rekke spørsmål som må underkastes grundigere vurdering.

Et annet aktuelt tema som må følges opp i 2003, gjelder OSSEs bidrag til fredsbevarende tiltak. Formannskapet så med glede på et forslag til beslutning på ministerrådsmøtet i Porto som forutsatte videre drøfting av OSSEs fredsbevarende rolle i 2003 med grunnlag i Helsingforsdokumentet av 1992.

Rapport om det videre reformarbeidet i OSSE i 2002

Nedenfor presenteres det portugisiske formannskapets rapport om resultatene av reformarbeidet som har pågått i OSSE i 2002, i samsvar med mandatet fastsatt i nr. 5 i erklæringen fra ministermøtet i Bukarest i 2001.

I. Metoder og tilnærming

Metoder

Deltakerstatene var enige om å arbeide for reform innenfor rammen av arbeidsgruppen, som har kommet sammen med jevne mellomrom i løpet av året.

Samtidig besluttet det portugisiske formannskapet å opprette følgende fem arbeidsgrupper og spesialoppgaver innenfor rammen av den uformelle Komiteen for finansielle spørsmål (IFC):

• arbeidsgruppe for vedtekter for tjenestemenn

• arbeidsgruppe for finansreglement

• arbeidsgruppe forbidragsskalaer

• arbeidsgruppe for skisse til program for 2003 og programprosedyrer

• spesialoppgave innenfor ledelse.

Det ble sikret jevnlig utveksling av informasjon og godt samspill mellom arbeidsgruppen for reform i OSSE og de fem understrukturene av IFC.

Tilnærming

Deltakerstatene ble enige om en pragmatisk og trinnvis tilnærming til oppgaven, og å konsentrere seg om spørsmål det var tilnærmet enighet om foregående år.

Målet var å ankomme ministerrådsmøtet i Porto med en omfattende og konkret pakke med sikte på å effektivisere OSSEs arbeidsprosedyrer og styrke Organisasjonens ledelse og dermed bedre effektiviteten i OSSE totalt.

På denne bakgrunn og etter omfattende samråd utarbeidet Formannskapet et arbeidsnotat med tittelen «Utvikle elementer for bedre ledelse av Organisasjonen».

Deltakerstatene ga aktivt tilbakemelding på det utsendte notatet og konsentrerte arbeidet innledningsvis om følgende sju emnegrupper, som inngikk i notatet:

• institusjoners og feltoperasjoners rapportering

• sekretariathjelp for Formannskapet, deltakerstatene, institusjoner og feltoperasjoner

• Formannskapet

• OSSEs representasjon utad - Plattform for kooperativ sikkerhet

• informasjon til offentligheten

• menneskelige ressurser

• budsjetter.

Formannskapet kunne også regne med sterk støtte fra deltakerstatenes delegasjoner og fra sekretariatet, som også sendte ut en rekke høyst aktuelle artikler.

II. Beslutninger som er vedtatt og godkjent

Den trinnvise og resultatorienterte tilnærmingen førte til at deltakerstatene kunne vedta flere beslutninger, som omtales nedenfor og der ordlyden er uthevet.

1. Bedre budsjettstyring i OSSE

Denne beslutningen ble vedtatt på forsterket rådsmøte 28. juni 2002 (PC.DEC/486).

I beslutningen fastsettes det prinsipper for OSSEs budsjettstyring med utgangspunkt i at «det samlede budsjettet er et sentralt styringsverktøy for å kunne planlegge, gjennomføre og evaluere arbeidet i organisasjonen, dens institusjoner og feltoperasjoner».

Det legges særlig vekt på behovet for å «etablere en klar forbindelse mellom målene og de ressurser som kreves/avsettes for å kunne nå disse målene».

Samtidig som beslutningen minner om OSSE-rådets alminnelige budsjettansvar, blant annet for å fastsette politiske målsettinger, forutsetter det en rekke prosedyrer og retningslinjer som generalsekretæren i egenskap av «øverste administrative leder» og i samråd med OSSE-rådet skal følge, med henblikk på en «effektiv bruk av organisasjonens ressurser».

Det forventes at generalsekretæren «påser at programlederne utarbeider budsjettforslag på en åpen måte, til rett tid og i samsvar med faglige normer». Han «skal utarbeide et system som på en åpen og effektiv måte og til rett tid kan behandle tilbud og søknader om bidrag utenom budsjettet». Generalsekretæren plikter også «med jevne mellomrom å avlegge rapport for OSSE-rådet om spørsmål som angår budsjettstyringen, minst to ganger i året eller på anmodning fra OSSE-rådet».

2. OSSE-erklæringer og offentlig informasjon

Denne beslutningen ble vedtatt på forsterket rådsmøte 28. juni 2002 (PC.DEC/485).

Samtidig som det understrekes at «effektiviteten i OSSE også avhenger av at offentligheten har kjennskap til organisasjonens arbeid», defineres det ibeslutningen visse nøkkelprinsipper «for å sikre at OSSEs politikk overfor offentligheten er konsekvent og sikrer innsyn».

I den forbindelse fastsettes det ibeslutningen at «offentlige uttalelser på vegne av OSSE i alminnelighet utstedes av formannskapet, generalsekretæren og disses bemyndigede offisielle representanter».

Det slås også fast at «Seksjon for presse og offentlig informasjon i OSSE-sekretariatet skal fungere som et kontaktpunkt for rettidig samordning av offentlige uttalelser utstedt av formannskapet, OSSEs institusjoner eller feltoperasjoner for å sikre at de er i samsvar med OSSE-standpunkter der det råder konsensus».

3. OSSE-formannskapets rolle

Denne beslutningen ble godkjent på forsterket rådsmøte 20. oktober 2002 (PC.DEC/499) og fremmet på ministerrådsmøtet i Porto til vedtakelse.

Beslutningen fastsetter «retningslinjer for formannskapets virksomhet». Formannskapets opptreden skal være forenlig «med de standpunkter som alle deltakerstater er enige om», og ta hensyn til «hele spekteret av meninger blant deltakerstatene».

På dette grunnlag spesifiseres det i beslutningen en rekke oppgaver som formannskapet skal ha ansvar for, nærmere bestemt:

• «på vegne av Ministerrådet og OSSE-rådet (ha ansvar for) samordning av og konsultasjoner om aktuelle OSSE-saker»,

• «legge nødvendige utkast, rapporter og oversikter fram for OSSE-rådet» og «gi OSSE-rådet anbefalinger i konkrete spørsmål»,

• «oversende synspunkter og beslutninger fra toppmøter, Ministerrådet og OSSE-rådet til sekretariatet, institusjoner og feltoperasjoner, og om nødvendig gi dem råd og veiledning om deres virksomhet»,

• «ivareta sitt ansvar med hensyn til utnevnelser og oppdrag»,

• «ha ansvar for å representere OSSE utad» og utføre denne oppgaven i samråd med deltakerstatene og med bistand fra generalsekretæren, «som kan få delegert representasjonsoppgaver når det passer».

Beslutningen forutsetter videre at formannskapet under utføringen av sine oppgaver skal kunne be om hjelp og støtte fra:

• troikaen og generalsekretæren og i den forbindelse «ha støtte fra sekretariatet i form av eksperthjelp og rådgivning samt materiell, teknisk og annen støtte»,

• de personlige representantene, som kan oppnevnes av formannskapet etter at det «på forhånd har rådført seg med deltakerstatene gjennom Den forberedende komité», og som er gitt «et klart og presist mandat» om å håndtere «en krise- eller konfliktsituasjon eller for å sikre bedre samordning av deltakerstatenes innsats på bestemte områder».

4. Oppretting av IRMA-fondet

IRMA representerer den operasjonelle gjennomføringen av ledelsesprogrammet («Management Agenda») som ble vedtatt i Bukarest i 2001. Programmet skal sikre at OSSE utvikler, innfører og stadig forbedrer en modell for beste praksis innenfor ledelse og administrasjon. Det skal sørge for at OSSE får en profesjonell, kostnadseffektiv og budsjettbasert ledelsesstruktur som skal sikre at våroperasjonelle virksomhet i fremtiden gjennomføres på en mest mulig effektiv og åpen måte.

Denne beslutningen ble vedtatt av OSSE-rådet 25. juli 2002 (PC.DEC/493).

I henhold til beslutningen opprettes det et «eget fond for å utvikle og gjennomføre det foreslåtte systemet for forvaltning av integrerte ressurser (IRMA)».

I henhold til beslutningen «skal fondet omfatte et tidsrom på tre år til gjennomføring av prosjektet», og vil få tilført «EUR 6,9 millioner ... fra kontantoverskuddet i regnskapsåret 2000».

Beslutningen gir generalsekretæren i oppdrag å «administere fondet i samsvar med artikkel VII i finansreglementet og ( . . .) å avlegge rapport om gjennomføringen av IRMA én gang i kvartalet eller hyppigere om nødvendig».

Beslutningen pålegger også den «uformelle Komiteen for finansielle spørsmål (IFC) å nedsette en arbeidsgruppe som, så lenge prosjektet varer, skal føre tilsyn med virksomheten innenfor rammen av IRMA-prosjektet og skal avlegge rapport for Det faste råd, gjennom IFC, om fremdriften i prosjektet, alt etter behov».

5. Bedre årsrapportering om OSSEs virksomhet

Denne beslutningen ble vedtatt på forsterket OSSE-rådsmøte 5. september 2002 (PC.DEC/495).

«Med sikte på å bedre mekanismene for den årlige rapporteringen om OSSEs virksomhet» fastsettes det i beslutningen at «generalsekretæren skal utarbeide én fullstendig årsrapport», som «skal omfatte en rapporteringsperiode på ett kalenderår», og som skal «legges fram for OSSE-rådet snarest mulig i første kvartal det påfølgende år».

III. Andre spørsmål som er tatt opp til drøfting eller er til behandling

Andre spørsmål og forslag vedrørende ledelsen av organisasjonen i sin alminnelighet er tatt opp til drøfting eller er for tiden til behandling i arbeidsgruppen for reform i OSSE innenfor rammen av den uformelle Komiteen for finansielle spørsmål og dennes understrukturer, og i Den forberedende komité, blant annet:

• nye vedtekter for tjenestemenn

• nytt finansreglement

• årsrapporten om OSSEs virksomhet

• sekretariatstøtte for Formannskapet

• forslag om å opprette en analytisk enhet innenfor Det konfliktforebyggende senter (CPC)

• utarbeiding av en håndbok for OSSEs sendelagsledere

• åpning av kontaktkontorer i OSSE.