3 Den menneskelige dimensjonen
OSSEs arbeid for menneskerettigheter, demokratiske institusjoner og rettsstatsprinsipper er én av hjørnesteinene i organisasjonens helhetlige innsats for sikkerhet og stabilitet. Deltakerlandene i OSSE har forpliktet seg til prinsippet om at deres etterlevelse og utvikling hva gjelder menneskerettigheter, demokrati og rettsstat er et felles anliggende. I praksis går derfor OSSEs arbeid med den menneskelige dimensjon ut på å overvåke landenes etterlevelse av disse verdiene og bidra til forbedringer gjennom rådgivning og direkte prosjektsamarbeid.
3.1 Prioriterte arbeidsområder i 2002
OSSEs kontor for demokratiske institusjoner og menneskerettigheter, ODIHR, gjennomførte i 2002 over 100 prosjekter i mer enn 20 land i OSSE-regionen. Dette er prosjekter for å styrke fundamentale rettigheter og plikter, bidra til demokratisering og styrking av rettsstaten. Valgobservasjon og utvikling av valgstandarder er en kjerneoppgave for ODIHR. I tillegg har bekjempelse av handel med mennesker, likestilling mellom kjønnene, og rettigheter for roma- og sinti-folket stått sentralt i 2002. Enda en oppgave ble føyd til høsten 2002 med ivaretakelse av menneskerettighetsaspekter i kampen mot terrorisme.
Nasjonale minoriteters rettigheter, samt ytringsfrihet og eierskap knyttet til media og internett er temaer som har opptatt Høykommissæren for nasjonale minoriteter og Representanten for frie media i 2002.
OSSEs største feltoperasjoner er fortsatt på Balkan, der aktiviteten i økende grad konsentreres om institusjonsbygging og politirelaterte oppgaver. Aktiviteten i Kaukasus og Sentral-Asia er økende, og disse to regionene er utpekt som fremtidige satsningsområder. Her gjenstår store oppgaver. Norge var også i 2002 en betydelig bidragsyter til OSSEs aktiviteter innen den menneskelige dimensjon i hele OSSE-området. Norges bidrag er størst på Balkan, men økende i Sentral-Asia og Kaukasus.
3.1.1 Handel med mennesker
Flere hundre tusen mennesker blir hvert år fraktet til, fra og innen OSSE-regionen og utsettes for slavelignende utnyttelse. Den mest utbredte formen for menneskehandel er kvinner og barn som bringes inn i kommersiell seksuell utnyttelse. Menneskehandel er et grovt brudd på ofrenes menneskerettigheter. Den bidrar til fremvekst og styrking av transnasjonale kriminelle grupper og undergraver stabilitet og sikkerhet i vid forstand.
Dette er et økende problem i OSSE-regionen og krever en effektiv, koordinert og tverrfaglig internasjonal respons. OSSE har økt sin innsats på området de siste årene, også i 2002.
Under ministermøtet i Porto i desember 2002 ble det vedtatt en substansiell og god erklæring mot menneskehandel, som blant annet innebærer at det i 2003 skal utarbeides en handlingsplan for OSSEs videre arbeid på feltet.
Det nederlandske OSSE-formannskapet har satt menneskehandel og illegal handel med våpen og narkotika som en prioritet for sitt arbeid i 2003.
OSSEs tilnærming til menneskehandel høster fordel av organisasjonens helhetlige syn på sikkerhet og blir behandlet på tvers av de tre dimensjonene. Det som har gitt OSSE et komparativt fortrinn i forhold til andre internasjonale organisasjoner i arbeidet mot menneskehandel, er den praktiske erfaringen fra feltvirksomheten. Prosjekter som får støtte gjennom OSSE og sendelagene, er holdningsskapende virksomhet og informasjonsarbeid, opplæring av politi og lovreform, samt rehabilitering av ofre. Prosjektene gjennomføres i samarbeid med aktuelle FN-særorganisasjoner, EU, Europarådet og IOM (International Organisation for Migration) og NGOer. Norge har bidratt til dette arbeidet bl.a. gjennom støtte til spesialgruppen under Stabilitetspakten og sekondering av en person til stillingen som rådgiver for menneskehandelsspørsmål ved OSSE-sendelaget i Beograd. Den norske støtten vil øke i 2003, blant annet med bidrag til ODIHRs prosjektfond mot menneskehandel.
3.1.2 Valgobservasjon og valgstandarder
I 2002 deltok ODIHR med observasjoner og eksperter i 20 valg. Nesten halvparten av valgobservasjonene fant sted i Sørøst-Europa. For første gang deltok også ODIHR med ekspertteam som vurderte valg i land med fastere demokratiske tradisjoner, bl.a. presidentvalget i Frankrike, parlamentsvalget i Tyrkia og kongressvalget i USA. Norge deltok i åtte av disse valgobservasjonene. OSSEs parlamentarikerforsamling bidrar også aktivt til OSSEs valgobservasjon, og det er samarbeid med valgobservatører fra Europarådets parlamentarikerforsamling.
ODIHR har dessuten gjort et betraktelig bidrag ved å lage en oversikt over eksisterende valgstandarder og forpliktelser samt valglover. Denne oversikten ble presentert under implementeringsmøtet for den menneskelige dimensjon i Warszawa i september og ble godt mottatt. Under ministermøtet i Porto i desember ble det besluttet at ODIHR skal videreutvikle retningslinjene for valg i nært samarbeid med andre internasjonale organisasjoner som er aktive på feltet.
3.2 Implementeringsmøtet for den menneskelige dimensjon 2002
Nye modaliteter for det årlige hovedmøtet i Warszawa om den menneskelige dimensjon kom på plass i 2002. Den tidligere norske OSSE-ambassadøren, Kai Eide, ledet arbeidet med de nye modalitetene med sikte på å gjøre møtet mer relevant og knytte det tettere til den politiske dialogen i OSSE. De fleste medlemsland er enige om at dette representerer en forbedring, og at dette må videreføres for å oppnå større grad av spontan deltakelse i debatten og øke den politiske aktualiteten. At det settes av hele dager til tematiske diskusjoner (i 2002: valgstandarder og menneskehandel) er en klar forbedring, og dette vil bli videreført.
3.3 Behov for nye arbeidsmetoder
I 2002 tiltok diskusjonen i OSSE om hvordan den menneskelige dimensjon ivaretas. Flere av sendelagenes vertsland opplever OSSEs tilstedeværelse som en uthenging av deres svakheter hva gjelder menneskerettigheter, rettsstat og demokrati. I denne debatten har Norge tatt til orde for at OSSE i enda større grad enn tidligere må fremstå som rådgiver og samarbeidspartner for myndigheter og sivilt samfunn i de aktuelle medlemslandene. Kritikk i seg selv fører sjelden til forbedringer - det er det konstruktive forslag og tiltak som gjør. I tillegg må man påse at sendelagene gis adekvate mandater og utstyres med nødvendige ressurser for å kunne iverksette prosjekter og aktiviteter som de aktuelle myndigheter ser nytten av.
Diskusjonen om balanse mellom OSSEs tre dimensjoner fortsetter, og Norge står her fast ved at demokratiske institusjoner, menneskerettigheter og rettsstat er nødvendige forutsetninger for økonomisk utvikling, fred og stabilitet. Norge har også uttrykt forståelse for særlig de sentralasiatiske republikkenes ønske om en økning i aktiviteten innen den økonomiske dimensjon. En bedre balanse mellom dimensjonene er ønskelig, uten at dette må medføre en reduksjon i aktiviteten innen den menneskelige dimensjon.
Stadig flere deltakerland tar til orde for tverrdimensjonale tilnærminger for å utnytte OSSEs brede sikkerhetspolitiske tilnærming. I arbeidet mot korrupsjon og organisert kriminalitet, med politiopplæring, påtalemyndigheter, dommere og grensepersonell kombineres OSSEs tre dimensjoner. Det vil si at alle OSSEs virkemidler settes inn for å oppnå økt sikkerhet, kriminalitetsbekjempelse og styrking av menneskerettighetene. Dette er en tilnærming som må videreutvikles skal OSSE kunne svare på de komplekse og sammensatte utfordringene til sikkerheten i OSSE-regionen.