1 Innledning

Regjeringen legger med dette fram meldingen om nordisk samarbeid 1998-99. Meldingen er utarbeidet i samarbeid med statsministerens kontor og alle departementene.

Kapittel 1 er en generell innledning til stortingsmeldingen. Kapittel 2 gir en oversikt over de viktigste tverrsektorielle saksområder, fortrinnsvis med utgangspunkt i de saker som har vært prioritert i den perioden stortingsmeldingen dekker. Kapittel 3 omtaler sektorsamarbeidet og gir en oversikt både over det formelle sektorarbeidet i Ministerrådet og det uformelle regjeringssamarbeidet.

Rapporten fra den norske delegasjonen til Nordisk Råd er tatt inn som vedlegg til stortingsmeldingen. Nordisk Ministerråds årsrapport for 1998 følger som utrykt vedlegg.

1.1 Samarbeid i utvikling

Mens det offisielle nordiske samarbeidet opprinnelig var et internt nordisk samarbeid som resulterte i viktige reformer som passunion, felles arbeidsmarked, like sosial- og trygderettigheter og en lang rekke andre lov- og regelharmoniseringer, har samarbeidet utviklet seg også i to andre retninger i det siste tiåret foran tusenårsskiftet. Nærområdedimensjonen og Europa-dimensjonen er en konsekvens av Sovjetunionens oppløsning og de nordiske lands forskjellige forhold til det integrerte Europa, med Danmark, Finland og Sverige som EU-land og Norge og Island som EØS-land.

Det internt nordiske

Det internt nordiske vil alltid være den grunnleggende og viktigste del av det nordiske samarbeidet. Det bæres også fram av et klart folkelig ønske. Selv om det fins både markerte kulturelle og naturmessige forskjeller mellom de nordiske land, så er det også sterke bånd som binder folk og nasjoner sammen. Det eksisterer langt på vei et språklig fellesskap, en kulturell fellesarv, likhetstrekk i demokratisk oppbygde samfunnsmodeller og sammenfallende vurderinger av verdier og normer. Derfor prioriterer ikke bare de nordiske myndigheter det nordiske samarbeidet høyt. Det samme gjør de nordiske folk i stor bredde.

Også det internt nordiske samarbeidet er et samarbeid i utvikling. Det svenske formannskapet satte i 1998 ned et utvalg for å definere nye områder for samarbeid i Norden. En rapport ble lagt fram sommeren 1999. De nordiske samarbeidsministrene har nedsatt et «Vismannspanel» som skal gi en overordnet vurdering av det nordiske samarbeidet inn i et nytt tusenår.

De nordiske statsministrene vedtok i tilknytning til Nordisk Råds møte i Oslo i november 1998 en miljødeklarasjon om «Et holdbart Norden». Dette skal utformes i et strategiforslag som skal behandles av Nordisk Råd høsten år 2000, slik at den kan tre i kraft fra år 2001.

En viktig del av det nordiske samarbeidet skjer utenfor de offisielle kanaler og er knyttet til et frivillig, ofte idealistisk, samarbeid mellom folkelige organisasjoner. Det norske formannskapet tok i 1997 initiativ til utarbeidelse av en strategi for samarbeid med den frivillige sektor. Strategien ble vedtatt av Nordisk Råd i 1998. I 1999 er første år den er kommet til anvendelse. Regjeringen håper at det gjennom dette er lagt grunnlag for et fruktbart samarbeid i årene fremover.

Det norske formannskapet tok i 1997 også initiativ til et nordisk IT-politisk samarbeid. Saken ble fulgt videre opp av det svenske formannskapet i 1998 og førte under det islandske formannskapet i 1999 til etablering av et eget ministerråd og en egen embetsmannskomité for IT-politikk.

Fra 1999 vil en søke å utvikle et nærmere, organisatorisk samarbeid mellom de nordiske sameministrene. Nordisk Ministerråd skal fungere som sekretariat i denne sammenheng. Fra norsk side har det vært et ønske å opprette et eget ministerråd for sameministrene.

Under det islandske formannskapet i 1999 er ikke minst det vestnordiske samarbeidet satt i fokus. I programmet «Folk og hav» fremheves bl.a. områder som miljø, havforskning og ressursforvaltning. Dette er områder hvor Norge har klare fellesinteresser med bl.a. Island, Grønland og Færøyene.

Videreføring av arbeidet med å rive ned grensehindringer har også vært en prioritert del av det islandske formannskapsprogrammet.

Nærområdene

Nærområdesamarbeidet er utviklet videre i 1998-99. Nærområdeprogrammene utgjør i dag om lag 1/5 av de nordiske budsjettene. Programmene omfatter tiltak først og fremst i de tre baltiske land, men også i Nordvest-Russland og Kaliningrad. Samarbeidet har også en arktisk dimensjon.

Et hovedmål for denne innsatsen er å sikre fred og stabilitet i et utvidet Norden. Både demokratiutvikling og økonomisk utvikling er viktige forutsetninger i denne sammenheng. Når det gjelder demokratiutvikling, legges det bl.a. stor vekt på samarbeid med og utvikling av frivillige organisasjoner i Nærområdene.

Europasamarbeidet

De nordiske lands ulike tilknytning til Europasamarbeidet, har skapt behov for en ny type samarbeid, konsultasjoner og erfaringsutveksling mellom de nordiske EU-landene og EØS-landene. Målet er å identifisere og ivareta fellesnordiske interesser i europapolitikken. Aktuelle EU/EØS-spørsmål står på dagsorden i alle møter i ministerråd og embetsmannskomitéer. Det utvikles på dette området et stadig tettere samarbeid mellom de nordiske hovedstedene, Ministerrådet i København og de nordiske EU-delegasjonene i Brussel.

«Norden er i orden»

Den islandske dikteren Einar Már Gudmundsson, som fikk Nordisk Råds litteraturpris i 1995, har skapt begrepet «Norden er i orden». Det betyr ikke at det nordiske samarbeidet verken er fullkomment eller fullført. «Norden er i orden» også i den forstand at vi både har offentlige og frivillige institusjoner som stadig ønsker å bære det nordiske samarbeidet videre fram. Det nordiske samarbeidet får i 1999 symbolsk en kraftig internasjonal markering når de fem nordiske land - Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island - i oktober åpner det nordiske ambassadefellesskapet i Berlin.