7 Tillegg til St meld nr 30 (1998-99) Rapport fra den norske delegasjon til Nordisk Råd om virksomheten i 2. halvår 1998-1. halvår 1999

7.1 Innledning

Vinteren 1998 vurderte Nordisk Råds presidium den reformprosess som Rådet har vært igjennom de siste år. Den viktigste konklusjon var kanskje den at det å endre Rådets arbeidsformer ikke er en engangs foreteelse, men en kontinuerlig prosess. Dette har også vist seg i praksis gjennom arbeidet i Rådets tre utvalg. Saker er blitt forberedt av utvalgenes formannskapsmøter før de har blitt drøftet i utvalgene. Ofte har utvalgene benyttet høringer, mindre seminar eller konferanser for å klarlegge problemstillinger før konklusjoner er blitt trukket. Dette har ført til at media nå oppfatter Rådet som både mer aktuell og mer spennende enn tidligere. Det som har kjennetegnet Rådets arbeid det siste år, er styrking av samarbeidet med Nordens nærområder i Baltikum og Russland og vektlegging av de sikkerhetspolitiske spørsmål.

Gjennom dette arbeidet går som en rød tråd Rådets satsing på barn og unge, bekjempelse av organisert kriminalitet og behovet for et tettere samarbeid mellom de frivillige organisasjoner i Norden samt behovet for å fremme etablering av og samarbeid med frivillige organisasjoner i nærområdene.

Nordisk Råd arrangerte i desember 1998 «BARN-forum» i Stockholm hvor barn og ungdom og politikere fra Norden, Russland og Baltikum deltok. Konferansen viste at det er et stort behov for møteplasser hvor spørsmål som angår barn og unge blir belyst, det være seg ungdomskriminalitet, seksuelle overgrep og barns helse og utdanning. Utviklingen i nærområdene og i det nordlige Europa vil avhenge av de holdninger og den utdannelse de unge får. Det er derfor viktig at Rådet er med på å skape en plattform for politisk dialog om barn og unges situasjon i Norden og næromådene.

På bakgrunn av et forslag fra Nordisk Råd setter Nordisk Ministerråd sommeren 1999 i verk utvekslingsprogrammet NORDPLUS-Mini som et pilotprosjekt. Programmet er et tilbud til skolebarn fra 6 klassetrinn t.o.m. ungdomsskolen. Det er viktig at barn og unge blir oppmuntret til å reise i Norden og treffe jevnaldrende, ikke minst kan ordningen være med på å styrke den nordiske identiteten og følelsen av samhørighet i Norden. Vi ser med forventning fram til evalueringen av pilotprosjektet i år 2000.

I februar 1999 arrangerte Rådet i Helsingfors det andre fellesmøtet med Baltisk Forsamling. Hovedtemaene for dette møtet var den nordlige dimensjonen, sikkerhetspolitikk i Østersjøregionen og kriminalitetsbekjempelse. Med deltakelse av de baltiske og nordiske statsministre samt forsvarsministre, utenriksministre og justisministre, ble møtet en klar markering av hvor langt det baltisk-nordiske samarbeidet har kommet.

Stortinget og Nordisk Råd arrangerte i fellesskap i april 1999 i Alta den første parlamentariske Barentskonferanse. Hovedtemaene for konferansen var samarbeid mellom Nordeuropa og Russland, herunder utdannelse, transport, folk-til-folksamarbeid, helse og velferdsspørsmål. En viktig målsetting må være å redusere levekårsforskjellene over grensene mellom Russland og Finland/Norge, som er større enn over noen annen grense. Fattigdommen kan bli en kilde til sosial uro i nærområdene.

Samme måned arrangerte Rådet sammen med Nordisk Ministerråd og BeNeLux en konferanse i København om regionalt samarbeid i et utvidet EU. Her drøftet politikere regionaliseringen av Europa med utgangspunkt i hvorledes utvidelsen av EU vil påvirke de regionale samarbeidsorganene. Spørsmålet er om de regionale samarbeidsstrukturer vil bli mer europeisert eller om det europeiske samarbeidet vil bli mer regionalisert. Konklusjonen i København var at regionene vil måtte ta et større ansvar for det europeiske samarbeid.

Denne opplisting av møter og konferanser kan sammenfattes slik, at mange av dagens problemstillinger, som f.eks. bekjempelse av organisert kriminalitet, forutsetter løsninger på tvers av landegrensene. Samtidig kan det konstateres at demokratiutviklingen i de baltiske og russiske nærområder er blitt et kjernespørsmål i Nordisk Råds engasjement.

Dette viser også at Nordisk Råd er sterkt engasjert i utviklingen av de forskjellige regioner i Nordeuropa. På grunnlag av et finsk initiativ har nå EU vedtatt et opplegg for den «nordlige dimensjon». På mange måter er dette et sammenholdende begrep for mye av det arbeidet som Nordisk Råd gjør. Rådet konsoliderte i 1992 det parlamentariske samarbeidet i Østersjøen og tok i 1993 initiativ til et parlamentarisk samarbeid i Arktis mellom de nordiske land, Russland, Canada og USA. I 1999 tok Rådet, sammen med Stortinget, initiativ til parlamentarisk samarbeid i Barentsregionen. Dette er former for samarbeid som utover utveksling av erfaringer og kunnskap, skaper forutsetninger for gjensidig tillit og et troverdig samarbeid. Nordisk Råd har her muligheten gjennom sitt engasjement i ulike regionale fora, til å bidra til at den «nordlige dimensjonen» også får en nordisk dimensjon. Nordisk Råd og delegasjonen vil arbeide for at Rådet skal få en både aktiv og koordinerende rolle for å sikre et effektivt nordisk samarbeid på parlamentarisk nivå i disse tre regioner.

Innenfor begrepet den «nordlige dimensjon» vil Norden og Nordisk Råd bli viktigere som bindeledd mellom nye og gamle EU-medlemmer. Dette vil også avspeile seg i samarbeidet mellom Nordisk Råd og Baltisk parlamentarisk forsamling. Til høsten vil Nordisk Råd arrangere et seminar om erfaringene fra en parlamentarisk synsvinkel, om forhandlinger om medlemskap i EU.

Nordisk Råd vil også arbeide for at forskjellene i levekår og økonomisk utvikling mellom de nordiske land og de nære områder i Russland blir redusert. Rådet vil følge opp konferansen i Alta med å be Barentsrådet, Nordisk Ministerråd og Kommisjonen i EU om å rapportere til Nordisk Råd om de tiltak disse parter tidligere har besluttet å iverksette, ikke minst hva gjelder sosial- og helsesektoren.

Nordisk Råd har i de siste par år satt søkelyset på den frivillige sektors betydning for det nordiske samarbeidet og ikke minst den ressurs som denne sektor representerer for demokratiutvikling i nærområdene. Foreningene Norden arrangerte høsten 1998 Nordens Folkelige Forsamling for tredje gang, denne gangen i Kristiansand. Et resultat av samlingene er at det har blitt et bedre samarbeid mellom den frivillige sektor og Nordisk Ministerråd. Etter initiativ fra Rådet har også Ministerrådet nå vedtatt en strategi for samarbeid med den frivillige sektor. Dette er en positiv utvikling. På Rådets side arbeider en gruppe med å følge opp denne strategien for å styrke forholdet mellom den frivillige sektor og det offisielle nordiske samarbeidet, ikke minst med tanke på innsatser i nærområdene. Delegasjonen vil for sin del fortsette å holde jevnlige møter med representanter for de frivillige organisasjoner i Norge.

Delegasjonsrapporten avgitt 30. juni 1999.

Einar Steensnæs delegasjonsleder

7.2 Rådets organisasjon

Nordisk Råd er et samarbeidsorgan for de nordiske landenes parlament og regjeringer. Samarbeidet bygger på Helsingforsavtalen fra 1962 med senere endringer samt Rådets arbeidsordning.

Nordisk Ministerråd er et samarbeidsorgan for de nordiske landenes regjeringer. Det gjennomfører rekommandasjoner vedtatt av Rådet og fremlegger forslag til beslutninger for Rådet. Ministerrådet fremlegger hvert år en årsberetning om sin virksomhet og budsjettforslag og virksomhetsplan for det kommende året.

Plenarforsamlingen

Plenarforsamlingen utgjøres av Rådets 87 valgte medlemmer samt regjeringsrepresentanter, som møtes til sesjon en gang om året på høsten.

Plenarforsamlingen er Rådets høyeste besluttende organ, og vedtar bl a Rådets rekommandasjoner og uttalelser og interne beslutninger. Stemmerett har bare de valgte medlemmene, dvs. parlamentarikerne.

Presidiet

Rådets presidium består av en president og tolv øvrige medlemmer, som utses av plenarforsamlingen. Alle landenes delegasjoner skal være representert i presidiet. Presidiet har ansvaret for Rådets løpende virksomhet under og mellom sesjonene. I tillegg har presidiet ansvaret for behandlingen av utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål, samt behandlingen av det nordiske samarbeidsbudsjettet og medlemsforslag som ikke sendes til utvalgene for behandling. Presidiet kan agere på vegne av plenarforsamlingen i de tilfeller man ikke kan vente til neste sesjon for å fatte en beslutning.

Utvalgene

Rådet har tre utvalg: Norden utvalget, Europautvalget og Nærområdeutvalget. Utvalgene forbereder sakene innen det tas beslutninger i plenum eller i presidiet. de behandler medlems-, regjerings-, og ministerrådsforslag, beretninger fra nordiske institusjoner, ministerrådets meldinger om vedtatte rekommandasjoner og andre gjøremål.

Kontrollkomiteen

Kontrollkomiteens oppgave er å utøve kontroll over virksomheten som finansieres over det nordiske budsjettet, samt for saker som berører tolkningen av Helsingforsavtalen og andre nordiske samarbeidsavtaler.

Valgkomiteen

Valgkomiteens oppgave er å forberede valg som besluttes av plenarforsamlingen, samt eventuelle suppleringsvalg som vedtas på plenarforsamlingens vegne. Valgkomiteen har 7 medlemmer.

Delegasjonene

Hvert lands valgte medlemmer, varamedlemmer og regjeringsrepresentanter utgjør landets delegasjon i Rådet. Den norske delegasjonen består av 20 medlemmer valgt av Stortinget, samt de av regjeringen utpekte representanter.

Delegasjonens konstituerer seg, velger leder, nestleder og ytterligere 6 medlemmer som danner delegasjonens arbeidsutvalg. Delegasjonen har ansvar for egne utgifter innen den budsjettramme som Stortinget vedtar.

Partigruppene

Rådets medlemmer og varamedlemmer velges av parlamentene med hensyn til partienes styrkeforhold. Det finnes fire nordiske partigrupper: Den sosialdemokratiske partigruppen, Midtengruppen, Den konservative partigruppe og Den venstresosialistiske partigruppe. Fordelingen av tillitsposter og ulike spørsmål drøftes og forberedes i gruppene før man tar beslutning i Rådets organer. Partigruppene får økonomisk støtte og hver gruppe har ansatt egen partigruppesekretær.

Statsministrene

Statsministrene har en ledende rolle og det overgripende ansvar for det nordiske samarbeidet. De møtes regelmessig 3-4 ganger årlig. Formannskapslandet har ansvaret for møtene. Norge hadde sist formannskapet i ministerrådet i 1997.

Samarbeidsministrene

Samarbeidsministeren har ansvaret for samordningen av nordiske samarbeidsspørsmål i regjeringen og er ansvarlig for behandlingen av det nordiske samarbeidsbudsjettet. Statsråd Peter Angelsen er norsk samarbeidsminister. Den norske delegasjonen har jevnlig kontakt med samarbeidsministeren og hans sekretariat.

7.3 Delegasjonens sammensetning

Stortinget valgte den 27 oktober 1998 følgende delegasjon til Nordisk Råd:

Stortingsrepresentant Berit Brørby Larsen

Stortingsrepresentant Thorbjørn Jagland

Stortingsrepresentant Erik Dalheim

Stortingsrepresentant Anneliese Dørum

Stortingsrepresentant Rune E. Kristiansen

Stortingsrepresentant Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

Stortingsrepresentant Astrid Marie Nistad

Stortingsrepresentant Marit Nybakk

Stortingsrepresentant Lodve Solholm

Stortingsrepresentant John I. Alvheim

Stortingsrepresentant Øyvind Korsberg

Stortingsrepresentant Einar Steensnæs

Stortingsrepresentant Odd Holten

Stortingsrepresentant Randi Karlstrøm

Stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli

Stortingsrepresentant Svein Ludvigsen

Stortingsrepresentant Johan J. Jakobsen

Stortingsrepresentant Øystein Djupedal

Stortingsrepresentant Harald Hove

Ved delegasjonens konstituering den 29 oktober ble Einar Steensnæs og Berit Brørby Larsen valgt til hhv delegasjonens leder og nestleder, med funksjonstid fram til 31 desember 1998.

Til medlemmer i Arbeidsutvalget ble i tillegg valgt:

Stortingsrepresentant Erik Dalheim

Stortingsrepresentant Lodve Solholm

Stortingsrepresentant Per-Kristian Foss

Stortingsrepresentant Johan J. Jakobsen

Stortingsrepresentant Øystein Djupedal

Stortingsrepresentant Harald Hove

Med virkning fra 1 januar 1999 ble Einar Steensnæs valgt til delegasjonens leder og Berit BrørbyLarsen til delegasjonens nestleder.

Valg foretatt på Nordisk Råds 50 sesjon

På rådets 50 sesjon i Oslo ble fordeling på presidium, utvalg og komiteer som følger:

Presidiet (13 medlemmer)

Larsen, Berit Brørby (A)

Jakobsen, Johan J. (Sp)

Nordenutvalget (30 medlemmer)

Dørum, Anneliese, (A)

Kristiansen, Rune E., (A)

Nistad, Astrid Marie, (A)

Korsberg, Øyvind; (FrP)

Holten, Odd, (KrF)

Ludvigsen, Svein, (H)

Hove, Harald, (V)

Europautvalget (22 medlemmer)

Jagland, Thorbjørn, (A)

Nybakk, Marit, (A)

Solholm, Lodve, (FrP)

Steensnæs, Einar, (KrF)

Foss, Per-Kristian, (H)

Djupedal, Øystein, ( SV)

Nærområdeutvalget (22 medlemmer)

Dalheim, Erik, (A)

Schjøtt-Pedersen, Karl Eirik (A)

Alvheim, John, (FrP)

Karlstrøm, Randi, (KrF)

Sjøli, Sonja Irene (H)

Kontrollkomiteen (5 medlemmer)

Dalheim, Erik, (A)

Valgkomiteen (7 medlemmer)

Foss, Per-Kristian (H)

Holten, Odd, (KrF)

Svein Ludvigsen er innvalgt i Nordisk Investeringsbanks kontrollkomite for perioden 1 mai 1999-30 april 2001.

Odd Holten og Kjellaug Nakkim ble valgt til henholdsvis medlem og suppleant til styret for Nordisk Kulturfond for årene 1999 og 2000.

På grunn av forfall til sesjonen møtte varamedlemmene Christopher Stensaker, Gunnar Breimo og Kjellaug Nakkim.

Endring i sammensetningen av delegasjonen

Etter forslag fra Den konservative gruppen besluttet Presidiet 23 april 1999 at Per-Kristian Foss trer ut av Europautvalget og går inn i Nærområdeutvalget som leder. Samtidig trer Sonja Sjøli ut av Nærområdeutvalget og går inn i Europautvalget.

7.4 Nordisk Råds 50. sesjon

Sesjonen ble åpnet med et kulturelt innslag for å markere at det er 50 år siden FNs erklæring om menneskrettighetene ble undertegnet. Stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl hilste sesjonsdeltakerne velkommen, og uttalte at det er en særlig styrke ved det nordiske samarbeidet at det aldri har stivnet i sin form. Hun viste bl a til at Nordisk Råd er blitt en viktig bidragsyter til nyere og bredere regionale samarbeidsordninger i vår del av verden, som Barentssamarbeidet, Østersjøsamarbeidet og det arktiske parlamentariske samarbeidet.

Statsministrene fra Estland, Latvia og Litauen var til stede under sesjonens første dag.

7.4.1 Redegjørelser

7.4.1.1 Statsministrenes redegjørelse

Islands statsminister David Oddsson innledet med å redegjøre for programmet for Islands formannskap. Island overtok formannskapet i Nordisk Ministerråd i januar 1999.

Oddsson viste til utviklingen av Europa fra forrige århundreskifte, til i dag hvor vi står på terskelen til en nytt årtusenskifte. Statsministeren viste til krigene som har herjet kontinentet og til uroen på Balkan, og nå sist i Kosovo. Arbeidet med å skape et nytt Europa må fortsette, og de internasjonale sammenslutningene i Europa og medlemslandene må stå fast overfor krefter som ønsker å undergrave en slik politikk. Dette er den lærdommen som man kan dra av dette århundrets historie, sa Oddsson.

Statsminister Oddson sa videre at det må være en sammenheng mellom det nordiske samarbeidet, det europeiske og det globale. Det bør arbeides for å utforme en nordisk holdning til aktuelle saker, ikke bare i Europa, men internasjonalt og globalt. I forbindelse med markeringen av 50-årsjubileet for FNs menneskerettighetserklæring, fortalte statsminister Oddson at de nordiske Statsministre denne morgenen hadde vedtatt en erklæring hvor de maner til felles innsats og en fornyet kraftanstrengelse for menneskets grunnleggende rettigheter og friheter, og mot krenkelser av disse. Statsministrene hadde også sammen med sine kollegaer i de selvstyrte områdene kommet med en felleserklæring om «Ett hållbart Norden» . Sverige hadde i sitt formannskapsprogram lagt særlig vekt på miljøspørsmålene, og Island ville, i følge Oddsson, følge opp denne prioriteringen og særlig ta for seg havet, naturen og livet i de arktiske og vestnordiske områder.

Omverdenen, og ikke minst visse internasjonale miljøorganisasjoner, har, i følge statsminister Oddsson, av og til vist liten forståelse for sammenhengen mellom naturen og Vestnordens økonomier og deres rett til å utnytte ressursene, inklusive sjøpattedyr.

Under Islands formannskap skal det legges frem et målsettingsprogram «Folk og Hav i Nord», som skal ta sikte på å få til et bærekraftig samarbeid i Norden med fokus på de arktiske og vestnordiske områdene. Programmet stemmer, i følge Oddsson, godt overens med Nordisk Råds deltakelse i Arktisk Råd og Barentsrådet, så vel som Finlands særlige prioritering av den nordlige dimensjon i EU.

Det kommende årtusenskiftet ledet tankene til vikingtiden og det faktum at det er tusen år siden Leiv Eriksson oppdaget det amerikanske kontinentet. Vikingtiden var, etter Oddssons oppfatning, en blomstringstid for den nordiske kulturen. I denne sammenheng ba han om at nordisk kunst og kultur utenfor Norden må få høyere prioritet foran årtusenskiftet.

Oddsson la vekt på viktigheten av å verne om de små språkene i dagens informasjonssamfunn. Samarbeidet må lede til at de nordiske språkene uten vanskeligheter kan anvendes i kommunikasjon mellom mennesker og datamaskiner. Oddsson sa videre at informasjonsteknologien tilfører nordisk kunst og kultur økt kraft om den anvendes riktig, blant annet ved å informere om vår kulturarv, om vitenskapelig arbeid og samfunnsspørsmål.

Informasjonsteknikken har medført at hele verden er blitt konsumentenes hjemmemarked. Dette har krevd og krever revidering av mange lover som gjelder handel med varer og tjenester. Dette bør, i følge Oddsson, være utgangspunkt for et nordisk samarbeid for å opprettholde den nordiske rettstradisjon og for en nordisk politikk som også kan bli grunnlag for å utforme en politikk innen EØS-området og internasjonalt.

Statsministeren tok også opp den kommende konferansen BARN-forum i Stockholm, og bekreftet at regjeringene skulle gi barne- og ungdomsspørsmål høyere prioritet innen de fleste samarbeidsområdene. Oddsson gjorde i denne sammenheng oppmerksom på at Nordisk Samorganisasjon for Ungdomssamarbeid har tatt initiativ til et stort ungdomsstevne i Island i år 2000, som spesielt skal ta for seg kultur- og miljøspørsmål.

Statsministeren la spesielt vekt på å avskaffe unødige hindre for medborgere og foretak som ønsker kontakt og samarbeid over de nordiske grensene. Oddsson ville ta initiativ til å følge opp dette arbeidet på grunnlag av opplysninger fra den nordiske servicetelefonen «Hallå Norden».

7.4.1.2 Utenriks- og sikkerhetspolitisk redegjørelse

Den svenske utenriksminister Anna Lindhpresenterte utenriksministrenes redegjørelse og minnet om at ved å markere 50-års jubileet for FNs erklæring om de menneskelige rettigheter ved sesjonens åpning, hadde man også markert de nordiske lands fulle oppslutning om denne. Hun gikk deretter over til å peke på at de nordiske land har en særskilt interesse og et felles ansvar for å arbeide for stabilitet og bærbar utvikling i Nordens nærområder. Dette gjøres gjennom bilateralt samarbeid, men også gjennom regionale organisasjoner som Østersjøstatenes Råd, Barentsrådet, Arktisk Råd og de nordiske organisasjoner. Hun viste til at Nordens nærområder også omfatter Arktis, og at Arktisk Råds første ministermøte nylig hadde vedtatt en erklæring om det fremtidige samarbeidet. Toppmøtet i Riga i januar 1998 tok initiativ til å øke handel og investeringer samt å utvikle transport- og energinett i Østersjøområdet. Handelsministrene hadde blitt enige om tiltak for å skape bedre forutsetninger for små og mellomstore foretak.

Lindhviste til at arbeidet for en bærekraftig og høy vekst i Norden og i nærområdene ble forsterket av bedre demokratiske og sosiale institusjoner og kamp mot organisert kriminalitet. De nordiske land bør oppmuntre og støtte den påbegynte reformprosess i Russland for demokrati, rettsstat og integrasjon i verdensøkonomien. Samtidig bør man stille krav til Russland om å iverksette fortrolige samtaler med de baltiske land med sikte på gode nabolandsforhold. De uløste grensespørsmålene må også finne sin løsning.

EØS-avtalen og EUs indre marked gir rammen for de nordiske lands forhold og felles interesser i forhold til den vesteuropeiske integrasjonen. Fra en nordisk synsvinkel er det viktig at Litauen og Latvia ikke kommer etter i EUs forhandlinger med kandidatlandene. Det er viktig for den interne reformprosessen i disse landene at forhandlingene kan gjøre raske fremskritt. Folkeavstemningen i Latvia var en gledelig bekreftelse, likeledes Kommisjonens signal om at landet kan begynne formelle forhandlinger senest i løpet av året 1999. Det er et sterkt ønskemål at også Litauen bør inkluderes i denne prosess i løpet av året.

Lindh opplyste videre at utenriksministrene var helt bestemt på at forhandlingene om Islands og Norges deltakelse i Schengensamarbeidet skulle få en positiv avslutning, slik at avtalen om dette kunne tre i kraft samtidig som Amsterdamavtalen. Den nordiske passfriheten skal bevares når Schengen integreres i EU.

Hun pekte på at hensikten med Finlands utspill om å gi hele EU en nordlig dimensjon var å skape forståelse og interesse for vår del av Europa, inklusive en særskilt utfordring om å integrere Russland, og dermed også bidra til en utjevning av forskjellene i utviklingsnivå.

Hun gjorde deretter en oversikt over NATOs kommende utvidelse, Partnerskap for fred og de nordiske lands felles deltakelse i styrken i Makedonia og i den nordisk-polske brigaden i Bosnia. OSSEs rolle hadde blitt styrket gjennom feltvirksomhet, f.eks. ved å verifisere Sikkerhetsrådets resolusjon om Kosovo. Overenskomsten om Kosovo er et skritt i riktig retning og må følges opp av villighet til å stille ressurser til disposisjon for OSSE. Flyktningene på Balkan må under sikre forhold kunne vende tilbake til sine hjem, også der hvor de var i mindretall. OSSEs brede sikkerhetsbegrep som omfatter demokratifremmende tiltak og respekt for menneskelige rettigheter, illustrerer grunnleggende og felles nordiske vurderinger.

Lindh fremholdt at Sveriges medlemskap i Sikkerhetsrådet 1997-98 hadde vært positivt for det nordiske samarbeidet og at man nå samarbeidet for at Norge skulle bli innvalgt i år 2000. Eksempel på sterke felles nordiske interesser er innsatsen på Balkan, eliminering av Iraks masseødeleggelsesvåpen, tiltak på bakgrunn av Indias og Pakistans atomvåpenprøver, fredsarbeid i Afrika og nordisk holdning til reformeringen av FN. Hun berørte også fredsprosessen i Midtøsten, regionale konflikter samt internasjonale økonomiske problem.

Terrorisme i alle dens former og uansett årsak ble fordømt. De nordiske land må samarbeide effektivt i FN for å utvikle det internasjonale regelverk mot denne form for forbrytelser. Avslutningsvis fremholdt Lindhat det nordiske samarbeidet i tillegg til de tre søylene i det nordiske reformarbeidet, også har en global dimensjon. Utenriksministrene er fullt ut innstillet på å føre denne samarbeidstradisjonen videre.

7.4.1.3 Forsvarspolitisk redegjørelse

Den svenske forsvarsministeren, Bjørn von Sydow, uttalte at risikoen for et tradisjonelt militært angrep på de nordiske land ansees som svært liten, mens andre, og delvis nye trusler hadde blitt relativt sett viktigere å kunne møte. Det er i nordisk interesse at den framvoksende europeiske sikkerhetsstrukturen tar hensyn til det utvidede trusselbildet. De nordiske land har økt ressursene til internasjonalt fredsfremmende tiltak, og tar sin del av ansvaret for sikkerheten i Europa og i den øvrige verden.

Von Sydow mente det nordiske forsvarspolitiske samarbeidet var viktig i den pågående prosessen med å utvikle den europeiske sikkerhetsarkitekturen. En samordning av de nordiske ressursene kunne forbedre og effektivisere den fredsfremmende virksomheten og bidra til kostnadseffektivitet. Forsvarsministeren redegjorde deretter for en rekke konkrete nordiske samarbeidsområder, slik som fredsfremmende virksomhet, inklusive tiltak i de baltiske landene, øvingsvirksomhet, forsvarsmateriellsamarbeid, sikkerhetspolitisk forskning og forsvarsrelatert miljøsamarbeid. Innen den nordiske samarbeidsstrukturen NordCAPS undersøkes muligheten for å etablere en særskilt gruppe for å koordinere mineryddingsspørsmål.

De nordiske forsvarsministrene har i fire år hatt et årlig møte med sine baltiske kollegaer. De nordiske land kan ikke påta seg ansvar for de baltiske lands sikkerhet og for stabiliteten i Østersjøområdet. Sikkerheten i Nordeuropa kan ikke skilles fra sikkerheten i Europa som helhet, og et markert amerikansk engasjement i Østersjøområdet er i nordisk interesse.

Den svenske forsvarsministeren opplyste at det i 1998 pågikk et intensivt arbeide for å starte det sikkerhetspolitiske forskningsprogrammet som ble presentert på foregående sesjon.

Von Sydow kom også inn på den nordisk rammeavtalen om forsvarsmateriellsamarbeid fra 1994, som bl a innebærer felles anbud ved nyanskaffelser for å oppnå økonomiske, tekniske og industrielle fordeler.

Innen rammen for handlingsprogrammet for nordisk forsvarsmiljøsamarbeid leder Norge arbeidet med bistand til nærområdene, Danmark leder arbeidet med en felles forsvarsmiljøpolicy, Finland arbeidet med felles miljømål og Sverige arbeidet med felles utnyttelse av miljøfarlige anlegg.

7.4.2 Generaldebatt, inkl. debatt om budsjettet

Rådets president Berit Brørby Larsen innledet med en oversikt over de seneste årenes dynamiske utvikling og de nye regionale organisasjoner som har vokst fram etter Sovjetunionens oppløsing, for eksempel Baltisk Forsamling, Baltisk Råd, Østersjørådet og Arktisk Råd. Nordisk Råd hadde gjennom de nye organisasjonene utviklet et finmasket nett av politiske kontakter i Estland, Latvia og Litauen, St. Petersburg, Karelen og Murmansk-området. Demokratiutviklingen i de baltiske og russiske nærområdene har blitt et kjernespørsmål i det nordiske engasjementet. Uromomentene finnes i den økende nasjonalismen og de etniske konfliktene i det gamle Øst-Europa og i de store forskjellene det er i levestandarden i Russland og de omliggende nordiske land.

Hun sa videre at helseproblemene øker i flere områder i Nordvest-Russland, og at Nordisk Råd fortsatt må presse på for å få utarbeidet en samlet og effektiv helseplan for Barentssregionen.

Rådets president sa også at Nordisk Råd er vel egnet til å påta seg rollen som et bredt og fleksibelt forum for politisk dialog og koordinering i Nordeuropa, og som brobygger og kontaktpunkt for dialog og samarbeid mellom Russland og det øvrige Europa. Nordisk Råd styrke ligger i dets «uformelle» status, som gjør det mulig for Rådet å spille en viktig rolle i den europeiske utviklingen, nettopp ved å tilby en mer uformell arena for beslutningstakere og samfunnsengasjerte borgere fra Russland, Polen, de baltiske og de nordiske land. Den nye politiske dynamikken i Europa burde, i følge Berit Brørby Larsen, få konsekvenser for Nordisk Råds organisasjon. I likhet med Europarådet og OSSE burde Nordisk Råd velge president for en to-årsperiode, noe som kunne vært med på å bidra til en sterkere og mer langsiktig ledelse av organisasjonen. Berit Brørby Larsen sa også at hun savnet en diskusjon om hvorvidt det er formålstjenlig å binde seg til fast rotasjon mellom landene, eller om man burde ha en mer fleksibel form for valg av lederskap.

Sveriges samarbeidsminister Leif Pagrotsky orienterte om Ministerrådets omorganisering av sekretariatet og personalpolitikken for å skape en mer effektiv organisasjon. Gjennom omorganisering og felles ansettelsesrutiner, samt felles informasjonsavdeling, har man lagt til rette for et bedre samarbeidsforhold mellom Nordisk Ministerråds og Nordisk Råds sekretariat. Pagrotsky orienterte om ministerrådets budsjettforslag. Rammen var uforandret med ca. 717 millioner DKK, men med en økning i budsjettet til nærområdeprogrammet med 10 millioner DKK (totalt 64 millioner DKK). Samarbeidsministeren så ingen store problemer med presidiets forslag til omdisponeringer, men undret seg over at Presidiet regnet med å kunne disponere ressurser fra andre formål når det arktiske forskningsprogrammet viser seg å bli forsinket med nesten ett år. Dette fikk ikke bety at man nedprioriterer det arktiske forskningsprogrammet, bare at man forskyver det litt i tid.

Sosialdemokratenes talsmann, Thorbjørn Jagland, konstaterte at tiden for de store nordiske prosjektene er forbi. Oppbyggingen av det nordiske samarbeidet var en del av en bred internasjonal oppbygging som fant sted under hele etterkrigstiden. De nordiske land er nå knyttet til et europeisk samarbeid som har lagt til rette for den sosiale og økonomiske utviklingen, samt forutsetningene for forsvars- og sikkerhetspolitikken. Jagland sa at det ikke er unaturlig at det nordiske samarbeidet utvides i retning mot Europa og nærområdene, og sa videre at denne trenden bør forsterkes i årene som kommer. Jagland sa i sitt innlegg at ustabiliteten i verdens valutaer og renter er den største trusselen mot sysselsetting og velferd i Norden. De nordiske land burde, i følge Jagland, konsentrere seg om å få til en strategi for å påvirke Europa og kommende hendelser, spesielt valutaspekulasjoner. Sysselsettingspolitikken i EU er et godt eksempel på hva som kan oppnås med felles nordisk innsats. Jagland fortsatte med å vise til hva de nordiske land kan oppnå også når det gjelder miljø, sosial trygghet, konsumentrettigheter og bærekraftig velferdssamarbeid i Sentral- og Øst-Europa.

Midtengruppens formann, Johan J . Jakobsen,minnet om de utfordringer og den reformprosess Nordisk Råd har gjennomgått som en følge av de nye samarbeidstrukturene i Europa. 1999 blir det fjerde året på rad med nedgang og stagnasjon i Ministerrådets budsjett. Midtengruppens oppfatning var at det burde gjøres rom for en måtelig økning av det felles budsjettet, slik at den økte satsingen på nærområdene, som Rådet har prioritert, kan gjennomføres uten at det skjer på bekostning av andre viktige samfunnsoppgaver. Nedskjæringene hadde, ifølge Jakobsen, blant annet rammet sentrale samarbeidsområder under kulturavtalen. Jakobsen sa samtidig at han ønsket velkommen den nye handlingsplanen om kultursamarbeid ved årtusenskiftet.

Jakobsen tok også opp globaliseringen av økonomien og dens ringvirkninger, som igjen aktualiserte spørsmålet om internasjonale tiltak for å begrense de mest spekulative finanstransaksjonene. Norden bør ha som ambisjon å spille en viktig rolle i arbeidet med å gjenvinne den demokratiske kontrollen over globaliseringens mest negative sider. Jakobsen avsluttet med å si at Midtengruppen har store forventninger, bl a hva gjelder nettverks- og demokratioppbygging i nærområdene, og for samarbeid med de frivillige organisasjonene som fra og med 1999 får en egen plass på budsjettet.

Den konservatives gruppes talsmann, Per Kristian Foss, henviste i sitt innlegg til at den regionale integrasjonen i Europa preger oss og dermed også den nordiske dagsorden. Foss sa at globaliseringen og internasjonaliseringen stiller de små språk overfor et stort press. På dette området er det derfor viktig med fordypet nordisk identitet, ikke minst i form av støtte til de frivillige organisasjonene i Norden. Den konservative gruppen la stor vekt på arbeidet for nærområdene, ikke minst hva angår sikkerhetspolitikk, men også på lovgivningsområdet og rettstradisjoner, bekjemping av narkotika og kriminalitet, satsing på barn og ungdoms oppvekstvilkår, frivillige organisasjoner, og i det hele tatt utviklingen av stabile samfunn med sosiale nettverk. Foss sa videre at innen Norden bør miljø- og energiforsyning stå høyt på dagsordenen. Den konservative gruppen fant det viktig å diskutere reformer for den internasjonale kapitalismen, ikke minst i tider da det ikke finnes alternativer, men uten å henfalle til urealistiske drømmer om en avgift etter Tobins modell eller lignende. I følge Foss er EU det mest omfattende eksperiment på å forsøke å møte de helt frie kapitalkreftene med politisk motvekt. Utenfor det regionale nivået finnes det vilje til å støtte initiativ fra G7 landene i forhold til det internasjonale valutafondet IMF, som bør komme inn før kriser oppstår. Foss avsluttet med å si at markedsøkonomien behøver rammer, lovgivning og regler, samt bedre varselsystem og system for kontroll av nasjonale og internasjonale finansinstitusjoner.

Budsjettet ble også kommentert av Dorte Bennedsen,som takket ministerrådet for nytenkningen som hadde ført til at budsjettet var mer oversiktlig hva angikk prosjektmidler og udisponerte midler. Hele omorganiseringen av det nordiske samarbeidet ut i fra «Nordisk Nytte» hadde, i følge Bennedsen og Den sosialdemokratiske gruppen, vært nyttig. Hun var fornøyd med at nærområdene hadde fått økt sin pott med 10 MDKK og totalt gikk opp med ca. 20 % av budsjettet, og at Nordplus-mini programmet endelig var blitt virkelighet. Sosialdemokratene støttet også forslaget fra Nordenutvalget om mer penger til Kulturfondet og Nordisk Språknemd. Derimot stilte Bennedsen seg undrende til de konservatives reservasjon på den foreslåtte økningen på konsumentområdet, som de konservative i Europautvalget hadde stilt seg bak.

Chris Heister sa i sitt innlegg at de konservative i hovedsak stilte seg bak de prioriteringer i budsjettet som presidiet hadde lagt frem, selv om innstillingen var et kompromiss. Den konservative gruppe hadde gjerne sett at nærområdet hadde fått ytterligere 4,1 MDKK, ikke bare gjennom midler som ble tatt ut av reservene, men også gjennom nedskjæringer på andre områder. Heister sa at de konservative hadde foreslått ressurser til barn, samt bekjemping av kriminalitet og narkotikamisbruk i Murmanskområdet og i de baltiske land. For å få frem de nødvendige midler hadde de konservative foreslått nedskjæring på konsumentområdet og til mannsforskningsstillingen ved NIKK, til bygg- og boligområdet, og til slutt en ytterligere besparing innen Nordisk Industrifond med 500 000 DKK.

Den venstresosialistiske gruppes talsmann, Steingrimur J . Sigfùson anså miljøkonferansen i Gøteborg som det største arrangementet som Rådet hadde arrangert i 1998.

Han mente imidlertid at man burde satse på en dialog i mindre fora om mer konkrete og avklarte emner, fremfor alt med nærområdene. Rådets arbeidsgrupper om barns situasjon og om kriminalitet ble trukket frem som positive eksempler.

Sigfuson mente at det nordiske prosjektet for mannsforskning kan bidra til å styrke farens rolle i familien og minske de alvorlige problemene blant barn og unge. Nordisk Råd bør sørge for å satse på de store spørsmålene, som for eksempel bærekraftige energiløsninger, beskyttelse av Østersjøen og de arktiske områdene, koordinering av EU-samarbeidet, globaliseringens konsekvenser og den raske utviklingen innen genteknologien.

I sine kommentarer til budsjettet sa Sigfuson at gruppen ikke hadde tatt stilling til en utfasing av Nordisk Industrifond, men støttet analysen av denne virksomheten. Likeledes støttet gruppen tilskudd til bygge- og boligsektoren til beste for de svakeste gruppene i samfunnet, bærekraftig byggemateriale og støtte til nærområdene, men innså at summene var i minste laget. Sigfuson ville også ha flere midler til Nordens hus i Reykjavik og Torshavn pga. av renoveringsarbeid ved husene. Han ønsket også velkommen det fornyede mandatet til Nordisk Komite for Bioetikk.

7.4.3 Debatt om den utenrikspolitiske redegjørelse og den forsvarspolitiske redegjørelse

Debatten omfattet også diskusjonen om medlemsforslag om et nordisk initiativ til evaluering av bruk av økonomiske og handelsmessige sanksjoner (A 1144/p), medlemsforslag om atomvåpenfrie soner (A 1177/p), medlemsforslag om MAI-avtalen (Multilateral Agreement on Investment) (A 1178/p) og medlemsforslag om tiltak for å utvikle markedene i Nordens nærområder (A 1183/när).

Presidiets talsmann Kaj Ikastfant det positivt at de nordiske land har utviklet et omfattende og konstruktivt samarbeid om internasjonale fredsoperasjoner, der innsatsene i Bosnia og Makedonia er eksempler på praktisk nordisk samarbeid.

Utenriksminister Knut Vollebæktok opp tre sentrale utfordringer for utenriks- og sikkerhetspolitikken i de nordiske land: nærområdene, krisen i Balkan og bruk av OSSE som et konfliktforebyggende redskap. Vedrørende nærområdene fremholdt han at situasjonen i Russland er bekymringsfull. Russland vil være mindre opptatt av markedsreformer innad og markedsåpning utad, og vil heller være mer innadvendt. Barentssamarbeidet er imidlertid tillitsskapende i en vanskelig tid for Russland. Det samme gjelder Barents regionråd som også kan gi erfaringer for utviklingen av et norsk initiativ om grenseregionalt samarbeid mellom Estland, Latvia og Russland.

Han opplyste at under det norske formannskapet i Østersjørådet 1999-2000 vil det bli lagt vekt på energisamarbeidet som en oppfølging av statsministrenes initiativ i Riga i 1998, sivil sikkerhet, bekjempelse av organisert kriminalitet, samt økonomisk og sosialt samarbeid. EUs utvidelse vil også få konsekvenser for Norge gjennom EØS-avtalen når det gjelder Polen og de baltiske land.

Etter en gjennomgang av situasjonen i Kosovo betonte Vollebæk som formann for OSSE, vekten av prioritering, da OSSE ikke kunne være like sterkt engasjert i alle konflikter som det kunne være ønskelig å håndtere. Den første prioriteringen var å bygge opp konsensus og samle alle medlemsland omkring politiske og praktiske tiltak i konkrete situasjoner. For det andre er det ønskelig å styrke OSSEs menneskelige dimensjon, hvilket innebærer at demokratisering, menneskelige rettigheter og etablering av en rettsstat i samfunn der de demokratiske verdiene ennå ikke er etablert, måtte stå sentralt. For det tredje er det ønskelig å styrke samvirket med de andre aktørene i den euro-atlantiske sikkerhetsarkitektur. For det fjerde må OSSEs evne styrkes til å møte operative behov, bl a ved å sikre at medlemslandene følger opp politiske vedtak med tilførsel av nødvendige ressurser og at personellet får tilfredsstillende opplæring.

Utenriksminister Halldór Ásgrimsson fremholdt at til tross for de nordiske lands ulike tilknytning til EU, har det nordiske utenrikspolitiske samarbeid vært både aktivt og givende. Med finsk formannskap i EU, norsk i OSSE og islandsk i Europarådet, bør det være mulig å utnytte de nordiske prioriteringer optimalt. Samarbeidet både i Arktis og Barents er viktig, ikke minst når det gjelder miljøspørsmål. I dette område, Storbritannia inkludert, bør Norden være brobygger.

Utenriksminister Anne Lindhberørte tre utenrikspolitiske utfordringer hvor et nordisk samarbeid er viktig. Utvidelsen av EU vil være den viktigste innsats man kan gjøre for å øke samarbeidet og dermed sikkerheten i Europa. Et positivt trekk er at Kommisjonen har uttalt seg positivt om Litauen og Latvia, slik at forhandlinger kan starte med sistnevnte. I dette samarbeidet bør man søke å involvere Russland mest mulig.

Det andre eksemplet var at man internasjonalt kan handle i det som i visse tilfelle anses å være interne anliggende, samtidig som man ofte savner bra internasjonale instrument. Hun pekte på den ennå ikke ratifiserte konvensjon om en ny internasjonal domstol som f.eks. ville ha gjort det mye enklere å få Pinochet tiltalt. Et tredje eksempel er miljøkatastrofer som f.eks. i Centralamerika. Ved en sunn miljøpolitikk bør det på sikt være mulig å forebygge slike katastrofer. På dette område bør det være tett nordisk samarbeid.

Utenriksminister Niels Helveg Petersenla i sitt innlegg vekt på utvidelsen av EU og utvidelsen av NATO. Danmark ville arbeide for at EU skulle sende klare signaler om at Latvia, og om mulig, Litauen, kunne sette seg ved forhandlingsbordet allerede i 1999 og noterte at Kommisjonens rapport ga et slikt perspektiv. Han viste til det kommende toppmøte i NATO, og at den s.k. trekronemodellen - Triple Crown - skulle tas opp der, dvs. ideen om at sikkerheten i Europa bygger på EU, NATO og OSSE, og på et nært og smidig samarbeid mellom disse organisasjonene. Han sa at Danmark stiller seg positiv til en slik utvikling, og så ikke minst muligheten til å styrke det direkte samarbeidet mellom NATO og EU når det gjelder krisehåndtering. Polen, Tsjekkia og Ungarn skulle tas opp som medlemmer ved kommende toppmøte i NATO. Om en andre forhandlingsrunde vil starte neste år, er det vesentlig at de baltiske land behandles på lik linje med andre søkerland.

Forsvarsminister Hans Hækkerupgjorde en bred gjennomgang av de nordiske lands deltakelse i internasjonale sikkerhets- og forsvarspolitisk samarbeid, inklusive ulike fredsskapende innsatser i FNs regi. De nordiske land hadde sammen med andre land i vest engasjert seg i å bistå de baltiske land med å bli integrert i de vestlige strukturer og oppbygging av en egen forsvarskapasitet, inklusive en multinasjonal kapasitet i å delta aktivt i fredsbevarende operasjoner. Dette samarbeidet med de baltiske land er av helt avgjørende betydning for disse lands sikkerhetspolitiske mål. Han opplyste at Danmark i de siste år har inkludert avdelinger fra hvert av de baltiske land i den danske bataljon som inngår i den nordisk-polske brigaden i Bosnia. Den baltiske kontingent utgjør nå 200 mann, tatt fra BALTBAT. Han pekte også på den maritime enheten BALTRON, det baltiske forsvarsakademi Baltdefcol og luftovervåkingssamarbeidet BALTNET som eksempel på at den felles innsatsen begynner å gi resultat. Det er imidlertid også viktig at man i det nordiske samarbeidet forsøker å engasjere Russland i dialog og samarbeid. Den russiske forsvarsminister hadde for første gang deltatt i deler av et nordisk forsvarsministermøte.

Forsvarsminister Dag Jostein Fjærvolltok opp det forsvarspolitiske samarbeid med Russland som selv om det fortsatt er beskjedent, så er det stabilt og fruktbart. En tiltaksplan for bilateralt forsvarsrelatert samarbeid for 1999 mellom Norge og Russland var nylig blitt undertegnet. Dette innebar en videreføring av det samarbeid som ble etablert gjennom en rammeavtale i 1995. Den økonomiske og politiske turbulens i Russland var merkbar i nord. Finland, Norge og Sverige hadde fått anmodninger om humanitær bistand fra guvernøren i Murmansk. De væpnede styrker synes å ha blitt rammet enda hardere enn sivilbefolkningen, noe som har ledet til sviktende moral og enkelte desperate aksjoner. Mye tydet på at militære i stigende grad er innblandet i kriminell virksomhet, noe som kunne få vidstrakte konsekvenser.

Han fremholdt at nordisk humanitær bistand til utsatte grupper kunne på sikt bidra til å skape trygghet og stabilitet i nord. Norge planlegger i 1999 å igangsette et pilotprosjekt for omskolering av russiske offiserer på Kolahalvøya som er blitt arbeidsløse. En annen målsetting er å integrere Russland i det videre europeiske sikkerhetssamarbeidet, selv om det er en del skepsis i Russland til samarbeid gjennom Partnerskap for fred og EAPC (Euroatlantiske samarbeidsråd). Fjærvoll opplyste at Norge gjentatte ganger har invitert Russland til å delta i øvelsen Barents Peace «in the spirit of PFP», og hadde ikke ennå gitt opp håpet om russisk deltakelse. Muligens behøver de russiske styrker økonomisk kompensasjon for de merutgifter som øvelser utenlands medfører. Danmark og Sverige hadde allerede tatt konsekvensene av dette forhold, ved russisk deltakelse i PFP-øvelsen «Cooperative Jaguar» 1998.

Rannveig Gudmundsdóttir (Den sosialdemokratiske gruppes talskvinne) innledet med generelle betraktninger om globalisering, den økonomiske krisen i Asia, MAI-avtalen, konvensjonen om menneskelige rettigheter, avskaffelse av dødsstraff, barnekonvensjonen og kvinnekonvensjonen. Hun fremholdt at den største oppgaven i Norden når det gjelder menneskelige rettigheter, er å arbeide hardt mot fremmedfiendlighet. De nordiske land bør gjennom sitt arbeid styrke sin innflytelse i et utvidet samarbeid. Forslaget om den nordlige dimensjon var positivt og nødvendig for å trekke Russland nærmere EU. Hun oppfordret de nordiske land til å samordne sine innsatser for å hjelpe de baltiske land til å kvalifisere seg for medlemskap i EU på omtrent samme tid. Vedrørende sikkerhetspolitikken nevnte hun spesielt OSSE og dets rolle i Kosovo.

Hun pekte på at en av de store truslene mot sikkerheten, er de enorme mengdene atomavfall og atomreaktorer i dårlig stand i nærområdene. Samtidig er atommateriale på avveie, og smugling og salg kan være fristende. Dette viser at sikkerhetspolitikk også må omfatte spørsmål som miljø, konfliktforebyggende tiltak, demokrati og menneskelige rettigheter.

Carl Bildt(Den konservative gruppens talsmann) noterte at mens sikkerhetspolitikk for et tiår siden var bannlyst i Nordisk Råd, var redegjørelsen fra forsvarsministrene nå den fyldigste og mest fremtidsrettede av de redegjørelser som regjeringene ga. Han poengterte at forsvarssamarbeidet var blitt det nordiske samarbeids nye favoritt tema, og viste til utenriksministrenes uttalelse om at det fra nordisk perspektiv var av største betydning at NATO i samband med sitt toppmøte på en troverdig måte holder døren åpen for flere nye medlemmer i fremtiden.

Han viste også til utvidelsen av EU som et vesentlig element for sikkerheten. I de kommende år har Finland, Sverige og Danmark formannskapet i EU. Dette er en mulighet for det nordiske samarbeidet som ikke bør overdrives, men heller ikke forsømmes. Et viktig arbeid i årene som kommer vil være EUs nordlige dimensjon. Dette er et viktig instrument i forhold til Russland. Han oppfordret de nordiske land til å støtte den reformkurs og reformkrefter som finnes i Russland, og ikke subsidiere en politikk som aldri kan lykkes. Men han uttalte også at man må være beredt til å gi humanitær hjelp når vinteren kommer.

Han understreket at ved den kommende diskusjon om europeisk felles utenriks- og sikkerhetspolitikk, må de nordiske land være beredte til å gi denne en positiv nordlig dimensjon. Dette kommer til å stille krav: politisk åpenhet for det nye som kommer, et nærmere forsvarssamarbeid og ikke bare forsvarsrelatert, en tydeligere nordlig dimensjon i det samlede europeiske og atlantiske freds- og sikkerhetssamarbeid.

Sven Erik Hovmand(Midtengruppens talsmann) så gjerne at de nordiske land i større utstrekning ga uttrykk for sin holdning i spørsmål om menneskelige rettigheter, f.eks. ved at de sammen vedtok å innstille u-hjelp til land som grovt krenker FNs menneskerettserklæring.

Med tanke på kommende utvidelse i NATO, og at EU om noen år ventelig også ville omfatte Polen og de baltiske land, bør det nordiske samarbeidet finne sin naturlig plass i denne utvikling. En betydelig rolle for de nordiske land er å være demokratisk brobygger i Østersjøregionen. I dette arbeidet er det viktig å inkludere St. Petersburgområdet og Kaliningrad.

Jarmo Wahlström(Den venstresosialistiske gruppens talsmann) minnet om gruppens forslag om atomvåpenfrie soner, og konstaterte at land som Frankrike og Tyskland hadde større tro på dette enn Norden. Han viste også til en felles artikkel i Dagens Nyheter av lederne for Finlands og Sveriges utenrikskomiteer, hvor de uttalte at begge lands sikkerhetspolitikk stammet fra nordiske erfaringer. Landenes uavhengighet ga dem samme mulighet til å påvirke sikkerheten i Europa som militæralliansens medlemsland. Wahlströmfant dette standpunktet positivt.

Han gikk deretter over til å peke på globaliseringens muligheter og farer. Muligheter til økt kommunikasjon og samforstand mellom ulike kulturer er bra. Faren er en mer ensrettet ordning som f.eks. MAI-avtalen. Det viktigste for fremtiden er at de nordiske regjeringer forsvarer miljøet, arbeidstakernes rettigheter og retten til en egen kultur.

Utover disse innlegg deltok fra norsk side Øystein Djupedal,Marit Nybakk,Lodve Solholmog Svein Ludvigsen.

Medlemsforslag om et nordisk initiativ til evaluering av bruk av økonomiske og handelsmessige sanksjoner (A 1144/p)

Forslaget var fremmet av Steingrimur Sigfússon, Den venstresosialistiske gruppe.

I presidiets enstemmige innstilling vises til at sanksjoner rammer sivilbefolkningen hårdt, men at det er viktig at verdenssamfunnet har mulighet, gjennom vedtak i FN, til å opprettholde internasjonal rett. Det eneste reelle alternativ til økonomiske sanksjoner er militære disposisjoner. Presidiet finner det rimelig at de nordiske lands regjeringer samråder om de mer prinsipielle retningslinjer før regjeringene tar stilling, først og fremst i FN og EU til sanksjonssaker.

Presidiets forslag om at Rådet ikke foretar seg noe i anledning av forslaget, ble vedtatt.

Medlemsforslag om atomvåpenfrie soner (A 1177/p)

Forslaget var fremmet av den Den venstresosialistiske gruppe. I presidiets enstemmige innstilling vises til at denne problemstilling ble drøftet flittig i 1970- og 1980-årene samt at presidiet i 1997 i anledning av medlemsforslag fra Den venstresosialistiske gruppe hadde drøftet disse sikkerhetspolitiske problemstillinger. I dette forslaget inngikk også traktatfestelse av Norden som atomvåpenfri sone. Forslaget ble på sesjonen i 1997 avvist. OSSEs parlamentariske forsamling har hatt en drøftelse om atomvåpenfri korridor. Forsamlingen uttalte at Forum for Security Cooperation, FSC, skulle ha til oppgave å utarbeide et generelt nedrustningsforslag med henblikk på å oppnå atomvåpenfri soner i OSSE-området, som et skritt på veien mot globalt atomvåpenforbud. Presidiet støtter dette vedtaket.

Presidiets forslag om at Rådet ikke foretar seg noe i anledning av forslaget, ble vedtatt.

Medlemsforslag om MAI-avtalen (Multilateral Agreement on Investment)(A 1178/p)

Forslaget var fremmet av den Den venstresosialistiske gruppe. I presidiets enstemmige innstilling vises til at forhandlingene om MAI-avtalen startet i OECD i 1995. Avtalens hovedformål er å sikre frie og like rettigheter for utenlandske investeringer ut fra prinsippet om ikke-diskriminering. Forhandlingene om avtalen har vist seg å være vanskelige og det er uklart om de blir videreført i OECD eller i WTO.

Presidiet anså at en slik avtale vil resultere i økte investeringer og dermed ha en positiv effekt på økonomisk vekst og sysselsetting. Presidiet la imidlertid vekt på at avtalen blir forhandlet med så mange deltakerland som mulig. Derfor mente presidiet at avtalen, som i forhandlingene er begrenset til OECD-landene, bør bli mest mulig global, og at forhandlingene bør fortsette i FN, WTO eller i et annet forum. Dette kan skape problemer med å komme frem til enighet om miljøvern og sosiale rettigheter, men det er en sikkerhetsventil ved at forhandlingsresultatet skal godkjennes av de respektive lands parlament. Presidiet understreket også at avtalen skal forhandles i forhold til FNs målsettinger om global miljø- og sosialpolitikk.

Sosial- og miljødumping i verdensøkonomien må forhindres ved hjelp av denne avtalen. Dermed får man også stoppet en negativ utvikling når det gjelder miljøspørsmål og arbeidernes rettigheter i landenes kamp om utenlandske investeringer. Presidiet la vekt på at det fra en demokratisk synsvinkel er viktig å sikre åpenhet ved forhandlingene om MAI-avtalen.

Presidiets forslag til rekommandasjon ble vedtatt (Rek. nr. 4/1998).

Medlemsforslag om tiltak for å utvikle markedene i Nordens nærområder (A 1183/när)

I Nærområdeutvalgets enstemmige innstilling over forslaget som ble fremmet av Midtengruppen, uttaler utvalget at det er særlig viktig å finne frem til ordninger som kan hjelpe små foretak i nærområdene til å få innpass på markedene.

Presidiets forslag til rekommandasjon ble vedtatt (Rek. nr. 5/1998).

7.4.4 Konstitusjonelle spørsmål

I et medlemsforslag ( A 1181/p)fremmet av Midtengruppen i Nordisk Råd foreslås at den samiske befolkningen skal bli fullverdige medlemmer og bevilges tilstrekkelige ressurser for å kunne utvikle det politiske arbeidet i Nordisk Råd. Presidiet som hadde behandlet forslaget foreslo i sin innstilling at Rådet ikke skulle foreta seg noe med anledning av medlemsforslaget. Presidiet viste til tidligere utredning og konstaterte at samene har observatørstatus i Rådet med talerett i generaldebatten.

Ved sesjonen besluttet Rådet på forslag av presidiet å sende saken tilbake til presidiet for ny behandling.

Ministerrådet hadde også fremmet en handlingsplan for lovgivningssamarbeidet som Nordenutvalget hadde uttalt seg om under sine møter i september.

Harald Hovefokuserte på at Norden har et rettsfellesskap som er noe langt mer enn bare lovgivningssamarbeid. Man kan tale om en nordisk rettstradisjon som i noen grad står i motsetning til en kontinental og en engelsk rettstradisjon. Vedrørende handlingsplanen viste denne ifølge Hoveat nordisk lovgivningssamarbeid er levedyktig og at det langt på vei er EU som setter dagsorden for det nordiske lovgivningssamarbeidet.

Rådet tok utvalgets uttalelse til etterretning.

7.4.5 Utvalgets saker

7.4.5.1 Sysselsettings- og arbeidsmarkedsspørsmål

Sysselsettingsdebatten

Debatten ble innledet av ministerrådets talsmann, statsråd Björn Rosengren, fra Sverige. I sitt innlegg minnet han om at det nordiske samarbeidet på arbeidsmarkedsområdet har pågått lenge, og bygger på mange tradisjoner, og at det i det store og hele fungerer godt. Men det finnes ennå en del hinder i samarbeidet som vanskeliggjør hverdagslivet for menneskene, og derfor kartlegger det svenske formannskapet konkrete bestemmelser som hindrer et smidig samarbeid. Særskilt undersøker man om det finnes hinder i grenseområdene som Øresundsregionen, Kvarken og ved den norsk-svenske grensen.

Statsråd Rosengren kom inn på Amsterdamavtalen, og mente at de vedtatte retningslinjene i sysselsettingskapitlet i avtalen ligger på linje med sysselsettingspolitikken som føres i de nordiske land, og har et stort innslag av ideer og strategier som karakteriserer arbeidsmarkedspolitikken i de nordiske landene. Arbeidsløsheten er på mange måter av strukturell art, og ikke bare konjunkturell. Dette innebærer at vi må se over våre institusjoner, slik at de bedre kan møte de strukturelle forandringene og kan støtte næringslivet, mennesker som trenger ny kompetanse og stimulere til nye produkter, varer og tjenester og nye markeder, uttalte den svenske statsråden.

Europautvalgets talsmann, Per Kaalund, understreket i sitt innlegg at ministerrådets skriftlige redegjørelse om sysselsettings- og arbeidsmarkedsspørsmål var forbedret fra foregående år. Han etterlyste dog et sammenlignende og vurderende element i redegjørelsen, der effektene av de ulike tiltakene ble evaluert. Dette for at redegjørelsen skal kunne fungere som et redskap for ide- og erfaringsutveksling mellom de nordiske landene, hvilket var hensikten med Europautvalgets initiativ om en årlig sysselsettingsredegjørelse.

Marit Nybakk var Den sosialdemokratiske gruppens talskvinne, og hun la innledningsvis vekt på at retten til avlønnet arbeid tilhører de menneskelige rettighetene. Etter hennes mening var et resultatorientert og konkret arbeide for å skaffe arbeid helt avgjørende for oppslutningen om et utvidet EU-samarbeid. Fra Europautvalgets side hadde man håpet at den årlige sysselsettingsredegjørelsen kunne danne et grunnlag for de nordiske EU-landenes arbeide med sysselsettingspørsmål og sikre Norden initiativet på dette viktige området.

Hun understreket betydningen av utdanning og kunnskapsøkning som et aktivt middel for å sikre sysselsettingen og konkurranseevnen. Økt satsing på videreutdanning og høyere utdanning er også et forebyggende tiltak for å hindre ungdomsarbeidsløshet. En lovfestet rett til videreutdanning og garanti for jobb, utdanning og arbeidskvalifisering for ungdom under 25 år er viktige tiltak.

Marit Nybakk advarte i sitt innlegg mot presset om økt fleksibilitet gjennom dårligere ansettelsesvilkår, flere midlertidige stillinger, mer deltid og økt innslag av innleid arbeidskraft, og mente dette kan lede til utstøtning fra arbeidsmarkedet og fragmentere det tradisjonelle forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstakere, og undergrave kollektivavtalene og dermed stabiliteten i arbeidslivet. For å sikre en lav inflasjon med lave renter og en kontrollert lønns-, og prisutvikling, burde de kollektive avtalenes betydning forsterkes, og arbeidsgivere, stat og arbeidstakere bør inngå et forpliktende samarbeide som forutsetter at partene prioriterer den fulle sysselsettingen, mente Nybakk.

Medlemsforslag

Den sosialdemokratiske gruppen hadde reist et forslag om å opprette et nordisk analyse- og idéutviklingsinstitutt for sysselsettings- og næringslivsutvikling.Etter behandling i Europautvalget, la utvalget fram for plenarforsamlingen forslag til rekommandasjon til ministerrådet om å gjennomføre en utredning av organisasjon og kompetanse hos eksisterende forsknings- og analyseinstitusjoner innen arbeidsmarkeds- og næringspolitikken, og fremlegge forslag om hvorledes man kan etablere nettverk innen dette området. Utvalgets forslag ble vedtatt med akklamasjon (Rek. nr. 6/1998)

Den venstresosialistiske gruppen hadde fremmet et forslag om deling av arbeid og forkortet arbeidstid.Etter behandling i Europautvalget, la utvalget fram for plenarforsamlingen forslag til rekommandasjon om at man i sysselsettingsredegjørelsen for 1999 redegjør for de erfaringer man har om ulike fleksibilitetsskapende arbeidstidsmodeller. Utvalgets forslag ble vedtatt med akklamasjon (Rek. nr. 7/1998)

Europautvalget behandlet også et ministerforslag om endringer i avtalen fra 1993 om felles arbeidsmarked for visse grupper innen helsevesenet og veterinærvesenet. Utvalgets forslag om å godkjenne disse endringen ble vedtatt med akklamasjon (Rek. nr. 8/1998)

7.4.5.2 Sosialpolitikk, barn og ungdom, rasisme og kriminalitet

Medlemsforslag om nordiske samordningsregler angående pensjonsrettigheter

Den sosialdemokratiske gruppen i Nordisk Råd la i januar frem et medlemsforslag om nordiske samordningsregler angående pensjonsrettigheter. Nordisk Råd vedtok en rekommandasjon rettet til Nordisk Ministerråd, om å undersøke behovet for en utvidet samordning av nasjonal lovgivning mellom de nordiske land angående pensjonsregler og vurderingskriterier for utbetaling av pensjon, og at resultatet presenteres for Nordisk Råd. (Rek. nr. 9 /1998)

Medlemsforslag om oppfølging av den nordiske sosialforsikringsavtalen

Medlemsforslaget om oppfølging av den nordiske sosialforsikringavtalen, ble lagt frem av Midtengruppen. Nordisk Råd vedtok en rekommandasjon stilet til de nordiske lands regjeringer, om å finne løsninger i de respektive land for å forbedre tilgangen for medborgerne i Norden til individuell transporttjeneste eller lignende service. (Rek.nr.10/1998)

Handlingsplan for bygg- og boligsektoren 1998-2001

Det ble også lagt frem et ministerrådsforslag om Handlingsplan for bygg- og boligsektoren 1998-2001. Nordisk Råd rekommanderte Nordisk Ministerråd til å fastholde handlingsplanen i henhold til ministerrådsforslaget, noe som innebærer at den fremtidige innretningen av virksomheten først og fremst er bostedsosial og at innsatsene hva angår bærekraftig utvikling av bygg- og boligsektoren i første rekke begrenses til prosjekt der miljø- og helseaspekter betones. Det forutsetter også utarbeiding av aktivitetsplaner og årlige rapporter til Nordisk Råd om virksomheten. (Rek.nr.11/1998)

«Ett kommande Norden» redegjørelse om gjennomføring av handlingsplanen for barne og ungdomskultursamarbeid 1996-2000.

I juni hadde Nordisk Ministerråd lagt frem sin andre redegjørelse om gjennomføringen av handlingsplanen for nordisk barne- og ungdomskultursamarbeid 1996-2000 «Ett Kommande Norden». Nordenutvalget ba Plenarforsamlingen godkjenne redegjørelsen for handlingsplanen, og ba om at det skulle tas hensyn til de synspunkter Nordenutvalget fremførte i sin uttalelse over redegjørelsen og de synspunkter som ble fremført av Ungdommens Nordisk Råd.

Årlig handlingsplan for samarbeidet på narkotikasektoren

Nordenutvalget ba Nordisk Råd rekommandere Nordisk Ministerråd å godkjenne forslaget til Nordisk Samarbeid på Narkotikaområdet 1997-2000, og at Nordisk Råd får de årlige handlingsplanene til uttalelse. (Framstilling nr. 1/1998)

Redegjørelse for Nordisk Ministerråds innsatser mot fremmedhat

Nordisk Ministerråd overleverte i juni en redegjørelse til Nordisk Råd angående «Nordisk Ministerråds innsatser mot fremmedhat» foran behandlingen under Nordisk Råds 50 sesjon. Nordisk Råd vedtok en rekommandasjon rettet til Nordisk Ministerråd om å gjennomføre de planlagte innsatsene slik beskrevet i ministerrådsforslaget og i samsvar med forslaget til budsjett for ministerådet 1999, og videre at de nordiske samarbeidsministrene innen juni 1999 presenterer en sektorovergripende, langsiktig handlingsplan, inkl. tidstabell for motvirking av segresjon, rasisme og fremmedhat. ( Rek.nr.14/1998)

Oversiktsrapport for barn og unge i Nordens nærområder

Ministerrådsforslaget er et svar på rekommandasjon 7 og 8 /1997 fra 49. sesjon. Utvalget er positivt innstilt til handlingsplanen, men påpeker at det er et lite konkret tiltak som foreslås. Videre påpekte utvalget at det er liten sammenheng mellom det høye ambisjonsnivået i planen og de midler som er avsatt til formålet. Utvalget anbefalte Rådet å rekommandere at planen antas som et handlingsprogram, og også økt samarbeid og koordinering når det gjelder bistanden til nærområdene. Rådet sluttet seg til utvalgets innstilling. ( Rek. nr. 12/1998 og Rek. nr. 13/1998)

Utvalgsforslag angående forebygging og bekjemping av kriminalitet i Baltikum og Nordvest-Russland.

Forslaget baserer seg på rapporten fra arbeidsgruppen om kriminalitet i Baltikum og Nordvest-Russland, som endte opp med en rekke forslag. Utvalget så et behov for å bedre fungerende samarbeidsavtaler mellom politimyndigheter i Norden og nærområdene. Videre anbefalte utvalget Ministerrådet diverse kriminalitetsforebyggende tiltak. Utvalget foreslo også at Rådet skulle arrangere et stipendiatprogram for parlamentarikere fra nærområdet om kriminalitetsforebygging. Rådet sluttet seg til utvalgets innstilling. (Rek.nr. 15/1998 og Rek. nr 16/1998)

7.4.5.3 Kultur, media og folkelig samarbeid

Ministerrådsforslag om en «Strategi for samarbeid med den frivillige sektor»

Nordisk Ministerråd la i juli frem et ministerrådsforslag om en «Strategi for samarbeidet med frivillighetssektoren», for behandling under den 50 sesjonen. Nordisk Råd vedtok en rekommandasjon rettet til Nordisk Ministerråd om å gjennomføre strategien for samarbeid med de frivillige organisasjoner, samt å gjøre rede for hvordan arbeidet skrider frem gjennom en årlig rapport til Nordisk Råd. Videre må Nordisk Ministerråd, gjennom en dialog med Nordisk Råd, presisere kriterier for hvilke typer av organisasjoner som kan omfattes av samarbeidet, og presentere en fortegnelse over organisasjoner som omfattes av samarbeidet, samt meddele Nordisk Råd redegjørelsen over det sektorspesifikke samarbeidet med de frivillige organisasjonene, samt tilhørende virksomhetsplan og budsjett. (Rek. nr. 17/1998)

Medlemsforslag om Nordisk Råds musikkpris

Nordisk Råd vedtok en rekommandasjon rettet til Nordisk Ministerråd om at regelverket for Nordisk Råds musikkpris ordnes slik at det tas hensyn til de stadig hurtige forandringene som skjer innen musikkverdenen, at det skapes fleksible og åpne statutter som både er smidige og effektive, og gir substans til nomineringene og utnevningene av fremtidige pristakere, at de ytre rammene om belønning for kunstnerisk innsats beholdes, - men at en modernisering og fleksibilitet av regelsystemet gjør det mulig at en utøver bør kunne nomineres for mer enn ett verk, og at den någjeldende oppdelingen av prisen til skapende musikk og utøvende musikk annethvert år opphører. (Rek. nr 18/1998)

Medlemsforslag om forenkling av opphavsrett-lovgivningen i de nordiske land til gavn for TV-stasjonenes muligheter til å anvende arkiverte programmer til ny utnyttelse.

Medlemsforslaget om samordning og forenkling av opphavsrett-lovgivningen i de nordiske land til gavn for TV stasjonenes muligheter til å anvende arkiverte TV- program til nye former for utnyttelse, ble lagt frem i november 1997. Nordisk Råd vedtok en rekommandasjon rettet til Nordisk Ministerråd om at de nordiske regjeringer iverksetter en samordnet lovgivning på opphavsrettområdet, som sikrer en rasjonell avregning til rettighetsinnehaverne til fordel for en mer utbredt anvendelse av de nordiske TV- stasjonenes arkivmateriale. (Rek. nr 19/1998)

Ministerrådsforslag om nordisk kultursamarbeid ved årtusenskiftet.

Nordisk Ministerråd la i juni frem et forslag om «Nordisk kultursamarbeid ved tusenårsskiftet». Nordisk Råd vedtok en rekommandasjon rettet til Nordisk Ministerråd om at det i 1999 skal føres en kulturpolitisk dialog mellom Nordisk Råd og ministerrådets faglige respektive politiske nivå på hele kulturområdet om nordisk kulturpolitikk som gir et politisk innhold til ministerrådsforslagets strategimodell, samt at på et tidlig tidspunkt i 1999 i budsjettprosessen foran år 2000, samrå med Nordisk Råd om prioriteringene på kulturområdet, og at Nordisk Ministerråd årlig avgir en rapport til Rådet om virksomhetsplan, tidsplan og budsjettplan for strategien. (Rek.nr. 20 /1998)

7.4.5.4 Utdanning, forskning og språkpolitikk

Medlemsforslag om de frittstående skolenes betydning for økt mobilitet i Norden.

Den konservative gruppen i Nordisk Råd la i november 1997 frem et medlemsforslag om de frittstående skolenes betydning for økt mobilitet i Norden. Rådet vedtok rekommandasjonen etter forslag fra Nordenutvalget med 30 stemmer, mot 28 stemmer mot forslaget. 1 medlem stemte blankt, mens 26 medlemmer var fraværende. (Rek. nr. 21 /1998)

Ministerrådsforslag om nordisk språkpolitikk

Medlemsforslag om tiltak for styrking av de minste språk i Norden

Ministerrådsforslaget om nordisk språkpolitikk ble i juni overlevert for behandling ved den 50 sesjon. Et medlemsforslag om tiltak for å styrke minoritetsspråkene i Norden var også lagt frem for behandling. Nordisk Råd vedtok en rekommandasjon som gjaldt begge forslagene, rettet til Nordisk Ministerråd, om at samtlige hovedmålsettinger, delmålsettinger samt forslag til tiltak som fremgår av ministerrådsforslaget skal gjennomføres, samt at det i utarbeidelsen av ny handlingsplan om Nordmål skal tas hensyn til de synspunkt fremført av Nordenutvalget og fortsatt ha samråd med Nordisk Råd. (Rek.nr.22 /1998)

Ministerrådsforslag om nordisk forskningspolitisk strategi

Nordisk Ministerråd hadde i juli lagt frem et ministerrådsforslag om Nordisk forskningspolitisk strategi til behandling på den 50 sesjon. Nordisk Råd vedtok en rekommandasjon rettet til Nordisk Ministerråd om å fastslå ministerrådsforslaget om en nordisk forskningspolitisk strategi hvor en tar hensyn til Nordenutvalgets synspunkter.

(Rek.nr. 23 /1998)

7.4.5.5 Ernærings- og forbrukerpolitikk

Europautvalgets arbeide med ernærings- og forbrukerspørsmål hadde i løpet av året resultert i 4 utvalgsforslag på dette området. I samsvar med forslaget om å styrke konsumentenes stilling i Norden, EU og WTO,antok Rådet en rekommandasjon til de nordisk lands regjeringer om å arbeide for at forbrukerpolitiske hensyn må tas i alle sektorer og i næringslivet. Man oppfordret regjeringene til å samarbeide om å påvirke beslutningene i EUs ministerråd, slik at Amsterdamtraktatens nye bestemmelser om forbrukerbeskyttelse i realiteten innarbeides i alle rettsakter, samt at forbrukerorganisasjoner involveres i arbeidet for å sikre forbrukerinteressene, og at forbrukerinteressene i større grad tas hensyn til i neste forhandlingsrunde i WTO (Rek. nr. 25/1998)

På basis av det samme utvalgsforslaget vedtok plenarforsamlingen også en rekommandasjon til ministerrådet om økonomisk støtte til de nordiske forbrukerorganisasjonene, for å involvere disse i forberedelsene til møtene innen rammen av EU og WTO (Rek. nr. 26/1998).

Utvalgsforslaget om bedre varedeklarasjoner og merking i Norden og EU, resulterte i en rekommandasjon til de nordiske lands regjeringer om at de i Norden og EU arbeider for at alle varer i detaljhandelen utstyres med fullstendig innholdsdeklarasjoner og eventuell merking, samt å arbeide for å forbedre informasjonsutvekslingen og varselssystemer om farlige produkter, og forbedre kontrollen med næringsmiddelproduksjonen. (Rek. nr. 27/1998)

Det tredje utvalgsforslaget, om næringsmiddellovgivning i Norden og EU, resulterte i en rekommandasjon til de nordiske lands regjeringer om å arbeide for at all lovgivning i EU gjøres med hensyn til artikkel 152 og 153 i Amsterdamtraktaten og Det Europeiske Råds erklæring om næringsmiddelsikkerhet, samt å arbeide for å sikre en helse- og miljøvennlig og etisk forsvarlig produksjon av næringsmidler. (Rek. nr. 29/1998).

Det fjerde utvalgsforslaget, om markedsføring i IT-samfunnet, resulterte i en rekommandasjon til de nordiske lands regjeringer om, i samarbeid å rette en henstilling til EU, om at kommisjonen bør utarbeide en analyse av betydningen av handelen på Internett, med hensyn til forbrukerbeskyttelsen, og innføre et begrep om god markedsføringsetikk i EU og globalt. (Rek. nr. 30/1998).

I Nærområdeutvalget var det reist et medlemsforslag om miljømerking av fisk. Forslaget dreide seg om å opprette et felles nordisk miljømerke for fisk, som omfatter alle produksjonsledd, fra fangst til forbruker. Utvalget anså at det fantes mange problemer knyttet til dette, og rekommanderte ministerrådet å arbeide for å definere bærekraftig fiske, og undersøke mulighetene for et miljømerke, eventuelt bruk av Svanemerket for fisk. Rådet tilsluttet seg utvalgets innstilling. (Rek. nr. 31/1998)

7.4.5.6 Miljø- og energisaker

Til sesjonen hadde ministerrådet lagt fram et forslag om fortsettelse av den nordiske fasiliteten for myk finansiering av miljøprosjekter i nærområdet, (Nordisk miljøutviklingsfond). Det settes av 35 mill. DKK pr. år til 2003 til formålet. Nærområdeutvalget var positive til dette, og Rådet sluttet seg til utvalgets innstilling (Rek. nr.32/1998).

Miljøspørsmålene utgjorde hovedinnholdet i utvalgsforslaget om Murmanskområdet, et forslag som var laget på grunnlag av en rapport fra utvalgsmedlem Hannes Manninen og Nærområdeutvalgets egne erfaringer fra en reise til Murmansk i august 1997. Utvalget foreslo en rekke tiltak for å bedre miljøet og øke de parlamentariske kontakter mellom Murmansk-området og Norden. Rådet sluttet seg til utvalgets innstilling (Rek. nr. 33/1998 og Rek. nr 34/1998).

Videre antok Rådet en intern beslutning (Nr. 2/1998) om å ta initiativ til et seminar for Dumaen i Murmansk og Sametinget om urfolkenes stilling, samt å ha kontakt med parlamentarikerne fra Murmansk f.eks gjennom Rådets stipendordning.

Nærområdeutvalget la også fram et utvalgsforslag om gjennomføring av nordiskmiljøregnskap for energi, samt harmoniserte miljøskatter på produksjonen av elektrisitet. Forslaget bygget på en rekommandasjon fra 1997 og rapporter fra Erik Dalheim, utvalgets rapportør for energispørsmål og oppfølging av miljøkonferansen i Gøteborg 1998. Utvalget mente at det fortsatt var behov for harmonisering av elmarkedet og fremmet rekommandasjoner med krav om tiltak på dette området innen år 2001. Rådet sluttet seg til utvalgets innstilling (Rek. nr. 36/1998).

Som en del av oppfølgingen fra miljøkonferansen i Gøteborg i februar 1998, fremmet Nærområdeutvalget et forslag om kompetansenettverk for Agenda 21 i Østersjøområdet. Forslaget ble begrunnet med de mange gode aktiviteter som gjøres når det gjelder Agenda 21 i Norden og formålet er å spre kunnskap og ideer til andre land, og også dele dette med nærområdene. Rådet sluttet seg til utvalgets innstilling (Rek. nr. 37/1998).

7.4.5.7 Kontrollspørsmål

Kontrollkomiteen hadde i 1998 sett nærmere på Nordisk Ministerråds innsats for å koordinere de nordiske landenes støtte til landene i Nordens nærområder. Som underlag for sine vurderinger lot man en konsulent gjennomføre en analyse av koordineringen av den multilaterale og bilaterale nordiske støtten innen for sektorene helse og miljø i Latvia.

Komiteen konstaterte at samordningen av den felles og den bilaterale nordiske bistanden i Latvia var god, og innen miljøsektoren svært bra, men framsatte likevel noen forslag til forbedringer. Disse forslag munnet ut i en rekommandasjon til regjeringene om tiltak for å forbedre samordningen av bistanden i Nordens nærområder (Rek. nr. 23/1998).

Komiteen la fram for plenarforsamlingen innstilling om revisjonsrapportene for Nordisk Råd, Nordisk Ministerråds og Nordisk Kulturfonds virksomhet og regnskaper. Kontrollkomiteen kunne med tilfredsstillelse konstatere at det er satt i gang et omfattende arbeide for å styrke de økonomiske og administrative rutinene på ulike nivåer, for å forbedre styringen og oppfølging av institusjoner og prosjekter. I samsvar med komiteens innstilling vedrørende revisjonsberetningene vedtok Rådsforsamlingen to uttalelser (Uttalelse nr.1 og 2/1998).

7.4.5.8 Spørretime med samarbeidsministrene

Under sesjonen svarte samarbeidsministrene på direkte spørsmål fra parlamentarikerne.

Finlands samarbeidsminister Ole Norrback måtte svare på spørsmål om hvorfor Finland hadde høyere visumavgifter for gjestende russiske ungdommer enn de andre nordiske land. Norrback henviste til at visumordningen var under endring og vurdering, men at Finland også ville være bundet av bestemmelser i Schengen-avtalen. Han ble supplert av den svenske og den norske samarbeidsminister som gjerne kunne bistå med erfaringer. Samarbeidsminister Ragnhild Queseth Haarstad opplyste at Norge ikke beregnet avgifter, og at dette ikke hadde ført til noen store problemer.

Samenes representasjon i Nordisk Råd ble tatt opp fra finsk side. Finnes det i dag formelle problemer ved at samerepresentanter kommer inn som fullverdige medlemmer av Nordisk Råd? Samarbeidsminister Marianne Jelved, Danmark svarte at det er formelle hindringer. Nordisk Råd er bygget på et mellomstatlig samarbeid, et samarbeid mellom selvstendige stater . I Danmark har vi løst et lignende problem ved at Færøyene og Grønland har plass i den danske delegasjonen til Nordisk Råd. Samarbeidsminister Ragnhild Queseth Haarstad presiserte at det er Nordisk Råd selv som avgjør dette. En løsning kunne f. eks. være at sametingene i de nordiske land får en representant i de respektive lands delegasjoner.

Ragnhild Queseth Haarstad slo fast at det var uaktuelt for norske myndigheter å sette ned avgiftene til svensk nivå for å redusere grensehandelen. Hun svarte på et spørsmål fra Lodve Solholm, som viste til at de høye avgiftene påfører handelsnæringen på norsk side av grensen store inntektstap. I tillegg skapes det grunnlag for storstilt smugling av sprit og tobakk.

7.5 Nordisk Råds priser

Nordisk Råd deler ut tre priser, en litteraturpris, en musikkpris og en natur- og miljøpris. Prisen er for hver kategori 350.000 DKK.

I forbindelse med Nordisk Råds sesjon i november 1998 ble Natur- og miljøprisen delt ut på Frammuseet til den islandske forskeren Dr. Ólafur Arnalds. Arnalds mottok prisen for prosjektet «Jar ð vegsvernd» (Jordvern).

Nordisk Råds litteraturpris ble delt ut i forbindelse med Nordisk Råds og Baltisk Forsamlings møter i Helsingfors 8 februar 1999. Litteraturprisen gikk til den danske forfatteren Pia Tafdrup for diktsamlingen «Dronningeporten».

Musikkprisen som ble delt ut samtidig med Litteraturprisen, gikk til den finske dirigenten Leif Segerstam.

7.6 Øvrig virksomhet 2. halvår 1998-1. halvår 1999

7.6.1 Fellesmøte Nordisk Råd - Baltisk Forsamling

Det andre fellesmøtet mellom Nordisk Råd og Baltisk Forsamling ble holdt i Helsingfors 8-9 februar 1999. Det første møtet ble holdt i Vilnius i 1996. Fellesmøtet var inndelt i tre diskusjonstema, EUs nordlige dimensjon, sikkerhetspolitikk i Østersjøregionen og kriminalitetsbekjempelse. I tillegg til medlemmene i Nordisk Råd og Baltisk Forsamling deltok det også representanter for de nordiske lands utenrikskomiteer, forsvarskomiteer, EU/EØS-komiteer og justiskomiteer. På møtet deltok de fleste lands statsministre og forsvarsministre. Forøvrig var også de nordiske samarbeidsministre, utenriksministre og justisministre invitert. Fra norsk side holdt statsminister Kjell Magne Bondevikog forsvarsminister Dag Jostein Fjærvollinnlegg. Nordisk samarbeidsminister Ragnhild Queseth Haarstad deltok også i møtet. I debattene var det dessuten innlegg fra Johan J. Jakobsen på vegne av Midtengruppen i Nordisk Råd, Berit Brørby,Øystein Djupedal,Ingvald Godalog Erik Dalheim.

I forbindelse med fellesmøtet, ble det også arrangert møter mellom medlemmene av henholdsvis de nordiske lands utenrikskomiteer, forsvarskomiteer og EU/EØS-komiteer.

7.6.2 Barents parlamentariker konferanse

Stortinget og Nordisk Råd arrangerte i fellesskap den første Barents parlamentariker konferanse i Alta 7-9 april 1999. Hovedtemaene for konferansen var samarbeid mellom Nord-Europa og Russland, herunder utdannelse, transport, folk-til-folk samarbeid, helse og velferdsspørsmål. Et vesentlig formål med konferansen er å inkludere Russland tettere i det europeiske samarbeid og i arbeidet med å gjennomføre EUs «nordlige dimensjon». Viktig element vil her være å få redusert levekårsforskjellene over grensene mellom Russland og Finland/Norge som er større enn over noen annen grense. Konferansen omfattet parlamentarikere fra de nordiske land og Russland, lokalpolitikere fra Barentsregionen og representanter for sameparlamentene i Norge, Sverige og Finland samt for urbefolkningen i Russland.

Hovedinnlegg ble holdt bl.a. av fiskeriminister Peter Angelsen (på vegne av utenriksminister Knut Vollebæk), Lagtingets visepresident Svein Ludvigsen og Sametingets visepresident Ragnhild Nystad. Fra Stortinget deltok medlemmer i Nordisk Råds Nærområdeutvalg og i Rådets presidium, samt 12 representanter fra Finnmark, Troms og Nordland. Konferansen resulterte i et Felleskommuniké (Bilag 3).

Til å avslutte arbeidet med felleskommunikéet, ble det nedsatt en redaksjonsgruppe under ledelse av Berit Brørby.Norsk deltaker i gruppen var Tor Nymo.Deltakerne på konferansen var enige om å styrke samarbeidet gjennom å be Nordisk Råds Nærområdeutvalg, i nært samarbeid med Barents regionråd og med representanter for relevante russiske folkevalgte organer - regionalt så vel som nasjonalt -, om å følge opp de anbefalinger og anmodninger Alta-konferansen har nedfelt i sluttkommunikéet. Konferansen oppfordret også Nordisk Råd til å arrangere en konferanse for unge politikere fra Barentsregionen i år 2000. Stortingsrepresentant Karl Eirik Schjøtt-Pedersenleder en arbeidsgruppe i Nærområdeutvalget som skal forberede oppfølgingen av konferansen.

I forbindelse med konferansen ble det arrangert et uformelt møte for kvinner den 7. april hvor det ble drøftet spørsmål av felles interesse og samarbeidsmuligheter i Barentsområdet.

7.6.3 Presidiet og utvalgene

7.6.3.1 Presidiet

Presidiet består av 13 medlemmer fordelt mellom de fire nordiske partigrupper i Nordisk Råd samtidig som at alle land er representert. Norge har i 1998 vært representert ved Berit Brørbyog Johan J. Jakobsen. Berit Brørbyvar president for Nordisk Råd i 1998.

I andre halvår 1998 har presidiet holdt fem møter. I tilknytning til sesjonen i Oslo hadde presidiet et møte med de nordiske statsministre. Hovedsakene ved møtet var FNs utvikling og det nordiske samarbeidet, Norden og Europa, regionalt samarbeid i Europa samt effektivisering og konsentrasjon av det nordiske samarbeidet. Likeledes ble det orientert om det islandske formannskapsprogrammet for 1999 samt om de prioriteringer Island vil gjøre av samarbeidet for en bæredyktig utvikling i de arktiske og vestnordiske områder under betegnelsen «Folk og Hav i Nord». Ved sesjonen hadde presidiet også for første gang et møte med de nordiske utenriksministre. Temaene for møtet var nordisk samarbeid innen utenrikspolitikken, Barentssamarbeidet, den nordlige dimensjonen, samt møtet mellom Nordisk Råd og Baltisk forsamling i februar 1999.

Presidiet hadde i august 1998 et møte på Svalbard hvor et gjennomgående tema for møtene var problemstillinger knyttet til de arktiske forhold. Det ble i denne sammenheng også holdt et møte i Barentsburg med representanter for det russiske samfunn. Rådets president, Berit Brørby,deltok 29-30 august i Nordkalottkonferansen i Alta. På konferansen hadde hun særskilt tatt opp spørsmålet om en helseplan for Barentsområdet. I september hadde presidiet bl a et møte med samarbeidsministrenes formanns stedfortreder, statssekretær Sven-Eric Söder.Hovedsakene på møtet var den forestående sesjon, felles informasjonsvirksomhet for Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd samt Ministerrådets budsjett for 1999. På presidiets møte i oktober deltok også ambassadør Thorvald Stoltenberg,som ga en redegjørelse om situasjonen på Balkan. På dette møtet besluttet presidiet å finansiere produksjonen av TV-program om barns og unges situasjon. Presidiet hadde i forbindelse med sitt møte i desember et internt seminar om demokratispørsmål som resulterte i en rapport om «De nasjonale parlamentene og parlamentarikernes rolle i 2000-tallets Norden». Presidiet besluttet dessuten å støtte finansielt gjenoppbyggingen av Tjodhildarkirken i Brattahlid på Grønland.

Presidiet vedtok høsten 1998 to uttalelser: Krav om miljøkonvensjon for nærområdene, herunder Arktis og om Fredsinnsats på Balkan.

Rådets president Berit Brørbyhadde i august i Reykjavik et møte med de nordiske lands parlamentspresidenter. På dette møte ble det klarlagt at parlamentspresidentene ønsker Rådets hovedsesjon flyttet fra høsten til vinter/vår. Samtidig ble det gjort klart at heretter vil de nasjonale parlament være direkte representert i Den parlamentariske arktiske samarbeidskomite, og ikke lenger gjennom Nordisk Råd.

Presidiets informasjonsgruppe som ble nedsatt i 1996, fortsatte sin virksomhet. Gruppen har 5 medlemmer. Fra norsk side deltar Anneliese Dørum. Rådet har inngått en samarbeidsavtale med Nordisk Ministerråd om felles informasjon om det nordiske samarbeidet fra de to felles nordiske sekretariat. Avtalen gjelder en forsøksperiode på ett år.

Presidiet har i 1998 og 1999 nedsatt en særskilt arbeidsgruppe, partigruppemessig sammensatt, for å forberede presidiets behandling av Ministerrådets budsjettforslag. Johan J. Jakobsen er leder for gruppen og representerer Midtengruppen i Nordisk Råd.

Budsjettet for Nordisk Råds presidium i 1999 er på 30 millioner DKK. Rådets felles sekretariat er i København og har for tiden nitten ansatte. Landenes betalingsandel bestemmes etter en særskilt fordelingsnøkkel som baserer seg på landenes andel av den samlede nordiske bruttonasjonalinntekt. Norges andel er i 1999 på 21,7%.

I første halvår 1999 har presidiet holdt fire møter. På sesjonen i Oslo november 1998 ble Berit Brørbyog Johan J. Jakobsengjenvalgt som medlemmer i presidiet. Gun Hellsvik(m) , Sverige ble valgt til Rådets president for 1999. Presidiet var ansvarlig for gjennomføringen av det andre fellesmøtet mellom Nordisk Råd og Baltisk Forsamling som ble holdt i Helsingfors i februar. Presidiet utså på møtet i februar Valgerdur Sverrisdóttir sammen med Astrid Nistadfra Nordenutvalget, som presidiets rapportør for IT og menneskerettigheter, med henblikk på avgivelse av rapport til presidiet med forslag om temaets behandling på sesjonen i 1999. I april var presidiet sammen med Stortinget ansvarlig for gjennomføringen av den første Barents parlamentarikerkonferanse i Alta. Presidiets møte i mai gjaldt ansettelsesprosedyre for ny direktør for Rådets sekretariat. Rådets president hadde i januar et møte med samarbeidsministrenes formann, Halldor Asgrimsson. Rådets president hadde i februar og juni møter med utvalgslederne.

I forbindelse med presidiets og utvalgenes møter i København i juni, ble det holdt et fellesmøte over temaet «Nordiske prioriteringer på terskelen til et nytt årtusende». Samarbeidsministrenes leder, Siv Fridleifsdóttir ga en redegjørelse, hvoretter det ble en debatt. Presidiet ansatte tolldirektør Frida Nokken,Norge, som ny direktør for Rådets sekretariat. Presidiet besluttet å holde en temakonferanse om utdannelsesspørsmål i København i mars 2000. Presidiet har nedsatt en konsultasjonsgruppe bestående av presidenten og en representant fra hver av partigruppene. Gruppen skal søke å forberede vanskelige politiske saker før disse kommer til behandling i presidiet.

Nærområdene

En delegasjon fra presidiet under ledelse av Svend Erik Hovmand,gjorde den 10-12 mai 1999 et besøk til Polens parlament. Gruppen møtte bl.a. Komiteen for utenriks- og forsvarssaker og Forsvarskomiteen. Gruppen hadde dessuten møter i Utenriksdepartementet og i Miljøverndepartementet. Fra norsk side deltok Berit Brørbyog Johan J. Jakobsen.

Presidiet har videreført det parlamentariske stipendprogram, opprettet i 1992, med Baltikum og Russland. Formålet er utvikling av det parlamentariske samarbeid i regionen samt opplæring i demokratiske prosesser. Ministerrådet har bevilget for henholdsvis 1998 og 1999 500 000 DKK til tiltaket. Rådets president Berit Brørby hadde i forbindelse med Rådets sesjon i Oslo i november 1998 et møte med den kommende president i Baltisk Forsamling, Laima Andrikiene.Rådets nåværende president, Gun Hellsvikhadde i januar et møte med henne i Vilnius hvor det kommende samarbeid mellom de to parlamentariske organer ble drøftet.

Rådets president, Berit Brørbydeltok på IPUs møte i Moskva 10. september 1998. Berit Brørbyhadde 1. desember 1998 et møte i Oslo med presidenten for Statsdumaen, det russiske parlaments underhus, G. N. Selesnov.På møtet ble særskilt den kommende Barents parlamentarikerkonferanse drøftet.

Presidiet var representert ved Baltisk Forsamlings 13. sesjon i Tallinn 26-28 november 1998. På møtet deltok bl.a. Svein Ludvigsen.På Baltisk Forsamlings 14. sesjon i Vilnius 27-29 mai 1999 var presidiet representert ved Berit Brørby. Forøvrig deltok bl.a. Erik Dalheim,Per-Kristian Fossog Randi Karlstrøm.Presidiet var representert ved Svein Ludvigsenpå St. Petersburgs Økonomisk Forum i St. Petersburg 15-19 juni 1999.

På Rådets sesjon, BARN-forum i Stockholm og Barentskonferansen i Alta deltok representanter fra Baltisk Forsamling. På Rådets sesjon var dessuten de tre baltiske statsministre til stede. Det har dessuten vært flere kontakter mellom Rådets utvalg og Baltisk Forsamling. I forbindelse med Rådets og Baltisk Forsamlings fellesmøte i februar i Helsingfors, ble det også arrangert et UNR-seminar (Ungdommens Nordisk Råd) med deltakelse av unge fra de baltiske land. Neste fellesmøte vil finne sted i Riga 2001.

I forbindelse med forberedelsene til Barents parlamentarikerkonferanse i Alta, nedsatte presidiet i oktober en arbeidsgruppe bestående av Berit Brørby(Stortingets representant), Svein Ludvigsen(representant for Den nordiske konservative gruppe) og Kaj Larsson(Nærområdets representant). Gruppen var representert ved Anneliese Dørumpå møtet i Barents Regionråd i Murmansk 14-16 desember 1998. Gruppen hadde 26 januar i Moskva møte med representanter for Statsdumaen.

Rådet var representert på den 7. parlamentariske Østersjøkonferanse som fant sted i Lübeck 7-8 september 1998. Fra norsk side deltok Rådets president Berit Brørby, Olaf Gjedrem, Gunnar Halvorsen, Johan J. Jakobsen,Jan Tore Sannerog Lodve Solholm. Dessuten deltok Bjørn Hernæssom representant for parlamentarikerforsamlingen i OSSE. Konferansen omhandlet tre tema: Samarbeid i Østersjøregionen, Oppfølging av Luxemburgvedtaket og EUs utvidelse mot øst samt Folk til folk samarbeid. På konferansen ga bl.a. Berit Brørbyen oversikt over Nordisk Råds arbeid i Østersjøregionen, mens Litauens utenriksminister og leder for Østersjørådet, Algirdas Saudargas,redegjorde for det arbeid Østersjørådet hadde utført i det siste året. Den parlamentariske referansegruppe som ble opprettet i 1994, fortsetter sitt arbeid. Rådet og de nordiske lands parlament er representert i gruppen ved folketingsmedlem Svend Erik Hovmand. Konferansens sluttdokument er vedlagt delegasjonsrapporten (Bilag 2).

7.6.3.2 Europautvalget

I løpet av 2. halvår 1998 og 1. halvår 1999 har Europautvalget hatt 4 møter. Da utvalget deltok i de samlede utvalgsmøter i Mariehamn i september 1998, ble det gitt grundige orienteringer om reformen av EUs strukturstøtte ved en representant fra det finske innenriksdepartementet. På samme møte gikk man også gjennom reformen av EUs landbrukspolitikk. En representant fra det danske Ministeriet for Fødevarer, Landbruk og Fiskeri gjennomgikk EU-rådets forordning om reformene av den felles landbrukspolitikk og konsekvenser for de nordiske land, mens en representant for de svenske landbrukerne uttalte seg om jordbruksnæringens syn på de omtalte reformene.

I oktober 1998 deltok formannskapet i Europautvalget i et møte mellom samarbeidsministrene og Presidiet der temaet var nordisk koordinering av EU/EØS-spørsmål.

Under Nordisk Råds sesjon i Oslo 10.-13. november 1998 arrangerte Europautvalget en høring med Norges utenriksminister og Finlands europaminister om WTO. Hensikten med høringen var, innen WTOs 3. ministerkonferanse første halvår 1999, å få mulighet til å diskutere de muligheter og vanskeligheter som man kunne forvente ville dukke opp ved forhandlingene.

På utvalgets møte i Helsingfors i februar 1999 hadde man på utvalgets dagsorden bla en gjensidig orientering av konsekvensene av ØMUs gjennomføring for de nordiske land. Fra norsk side redegjorde Per-Kristian Foss. I tilknytningen til møtet organiserte utvalget også en høring og debatt om Schengen-avtalen. Statssekretær Bjørn Solbakken redegjorde for problemstillinger knyttet til implementeringen av avtaleverket og det nordiske samarbeidet. Fra svensk og dansk side ble det redegjort om henholdsvis registersikkerhet og Europol i Schengen-samarbeidet.

I april 1999 organiserte Europautvalget - sammen med Ministerrådet og Benelux-samarbeidet - en konferanse om "Regionalt samarbeid i et utvidet EU" med omlag 100 deltakere. Spørsmål som ble drøftet var om utvidelsen ville bety en økt regionalisering av EU, særlig sett til beslutningsprosessen, og hvilken rolle de eksisterende regionale organisasjoner i så fall skal spille?

Etter de samordnede partigruppemøtene i København i slutten av juni 1999, avholdt utvalget sitt sommermøte i Stavanger, der norsk og europeisk energipolitikk var tema. Utvalget fikk orienteringer i Oljedirektoratet og Statoil, og besøkte Sleipnerplattformen og Kårstø-anlegget. Utvalget hadde orienteringer og drøftet bl a svindel med EUs midler, liberalisering av verdenshandelen (WTO) og de nordiske lands interesser vedrørende reformer av EUs institusjoner. På det sistnevnte punkt redegjorde Einar Steensnæs for norske synspunkter.

7.6.3.3 Nordenutvalget

I perioden 2. halvår 1998 - 1. halvår 1999 har Nordenutvalget hatt i alt 6 møter. En av de største manifestasjonene av Nordisk Råd i 1998 var den store konferansen BARNforum, som fant sted i Stockholm den 7-8 desember. Konferansen samlet ca. 200 representanter fra regjeringer, parlament, myndigheter og frivillige organisasjoner i Norden og nærområdene.

Tanken om å bistå barn i nærområdene kom fra Nærområdeutvalget ved Margareta Israelson . Hun ledet en arbeidsgruppe under utvalget som avleverte en rapport i slutten av 1997. Rapporten munnet ut i en rekommandasjon til de nordiske regjeringer (nr.8/1997) om å legge fram et handlingsprogram for barn og unge i nærområdet, samt en intern beslutning om å arrangere en konferanse for å belyse og debattere barn og unges vilkår regionalt, i Norden, i Baltikum og i de russiske nærområdene. Et utgangspunkt skulle være FNs barnekonvensjon.

I plenumskonferansen deltok Islands tidligere president Vigdis Finnbogadòttir, Sir Peter Ustinov, EU-kommisjonær Anita Gradin og ambassadør Thomas Hammarberg . Fra Norge deltok rådets daværende president Berit Brørby .

Hovedinnholdet i konferansen var tematiske rundebordssamtaler om vold mellom barn og unge, seksuelle overgrep, ungdomskriminalitet, miljø - og barns helse, livsstil og rusmidler, utdanning for alle, samt spørsmålet «Våger vi å la barna bestemme?» . Rundebordsamtalene ble ledet av nordiske politikere. Fra norsk side deltok Anneliese Dørum og Harald Hove.

7.6.3.4 Nærområdeutvalget

I perioden 1. juli 1998 - 30. juni 1999 har utvalget hatt 7 møter. Sommermøtet i august 1998 ble holdt i Tallinn og St Petersburg. Man hadde møter med estiske medlemmer av den baltiske forsamlingen, respektive med representanter for St. Petersburgs lovgivende forsamling og gjorde flere studiebesøk.

I forbindelse med sesjonen holdt Nærområdeutvalget møte med ministre med ansvar for bistand til nærområdene. I tilknytning til Rådets fellesmøte med Baltisk Forsamling i februar 1999, hadde utvalget et møte med Baltisk Forsamlings juridiske utvalg, der temaet var kriminalitet. Som en opptakt til Barents parlamentarikerkonferansen, organiserte utvalget et særskilt kvinnemøte i Alta i 7. april 1999.

I april 1999 ble Per-Kristian Foss valgt til leder for utvalget. I formannskapet inngår også Erik Dalheim.

Ved utvalgets møte i juni ble det fra ministerrådet gitt en omfattende redegjørelse om det arktiske forskningsprogrammet.

For å følge opp Barents parlamentarikerkonferansen nedsatte utvalget en arbeidsgruppe med Karl Eirik Schjøtt-Pedersen som leder. Gruppens hovedoppgave er å se til at anbefalingene fra Barentskonferansen følges opp.

For å følge opp arbeidet med andre saker har utvalget oppnevnt flere rapportører. Erik Dalheimhar vært utvalgets rapportør for miljøspørsmål, med fokus på oppfølging av miljøkonferansen i februar 1998 og energispørsmål. Margareta Israelsson har vært utvalgets rapportør for oppfølging av rapporten og rekommandasjonene om barns levevilkår i Nordens nærområder, og Christel Anderberg ble utpekt som utvalgets rapportør for oppfølging av rapporten og rekommandasjonene om kriminalitet i Nordens nærområder.

Arbeidsprogrammet for 1999 viderefører satsningen på barn og unge i nærområdene, kriminalitet, miljø og energi, situasjonen i Murmansk og de baltiske staters ønske om EU-medlemskap. Nye prioriteringer i 1999 er miljøsituasjonen i Arktis og Barents, miljø og helse, demokratiutvikling i nærområdene og utviklingen av skolesamarbeidet rundt Østersjøen.

7.6.3.5 Kontrollkomiteen

Kontrollkomiteens hovedsakelige oppgaver er å utøve den parlamentariske kontrollen over den virksomheten som finansieres over Nordisk Ministerråds budsjett, inklusive de nordiske institusjonene, utføre særskilte kontrolloppgaver, kontrollere og godkjenne årsberetninger og revisjonsberetninger innen ministerrådets virksomhetsområde, samt granske Rådets årsberetning og revisjonsberetning.

Kontrollkomiteen har i perioden 1. juli 1998 - 30. juni 1999 avholdt 5 møter. Sentrale punkter på dagsordenen for komiteens møte har vært kontrollarbeidet for 1998 og 1999 og revisjonsberetningene for Nordisk Ministerråd og Nordisk Råd. Tema for kontrolloppgaven for 1999 er oppfølgning av Nordisk Råds rekommandasjoner. I perioden har komiteen besøkt en institusjon: Nordens Institutt i Finland.

7.7 Nordiske saker i stortinget

7.7.1 Debatt om St. meld. nr. 30 (1997-98) Om nordisk samarbeid

Den 5. november 1998 diskuterte Stortinget innstillingen fra utenrikskomiteen om nordisk samarbeid (Innst. S. nr. 13 (1998-99), jf. St. meld. nr. 30 (1997-98). Saksordfører var Johan J. Jakobsen.

Under debatten i Stortinget ble det påpekt at ressurssituasjonen setter klare begrensninger for Rådets arbeid. Det ble vist til at 1999 blir det fjerde året på rad med nedgang eller stagnasjon i Nordisk Ministerråds budsjett. Med unntak av Fremskrittspartiet, ble det gitt utrykk for at det nå burde være rom for en forsiktig økning i det fellesnordiske budsjettet, i første rekke målrettet mot tiltak i Nordens nærområder.

Det ble minnet om at det regionale samarbeidet i Arktis, Barentsregionen og Østersjøområdet er en type internasjonalt samarbeid som går ut over Norden som ramme. Det var stor enighet om at Nordisk Råd bør spille en aktiv og koordinerende rolle for å sikre at de nordiske land deltar effektivt i samarbeidet på parlamentarisk nivå i disse tre regionene.

Flere av talerne mente å ha registrert at det i det vestnordiske området har kommet til uttrykk en viss bekymring for at Vest-Norden skal få redusert betydning i det nordiske samarbeidet fordi Baltikum og Nordvest-Russland får så stor oppmerksomhet. Norden som region vil bli svekket dersom dette skjer, og som deltaker i Nordisk Atlantsamarbeid har Norge her et spesielt ansvar, ble det hevdet.

De frivillige organisasjonenes rolle ble også tatt opp, og det ble uttalt at det er viktig at organisasjonene får større muligheter og bedre rammebetingelser for å kunne spille en aktiv rolle som samarbeidspartnere for Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd.

At den sikkerhetspolitiske debatt nå er blitt en integrert del av Nordisk Råds arbeide, ble ansett som positivt og interessant. Det gjør at Nordisk Råd har fått en ny dimensjon, og de debattene som nå er ført i Nordisk Råd om sikkerhetspolitiske utfordringer og tilknytninger, har både vært spennende, og bidratt til å utvikle og berike Nordisk Råd, ble det sagt i debatten.

7.7.2 Spørsmål

Spørsmål fra Øystein Hedstrøm til justisministeren om Norge vil ta i bruk åndedrettsdetektorer i kampen mot illegal innvandring slik det er gjort i våre naboland (21. oktober 1998)

Spørsmål fra Per Roar Bredvold til miljøvernmisteren om forvaltningen av den skandinaviske ulvebestanden (28. oktober 1998) Spørmål fra Bjørn Hernæs til statsministeren om ulike uttalelser fra regjeringen om samarbeid med Sverige om skytefelt (18. november 1998) Spørsmål fra Asmund Kristoffersen til helseministeren om en nordisk undersøkelse av foreldres røykevaner (13. januar 1999) Spørsmål fra Øystein Hedstrøm til finansministeren om dispensasjon for fritt tax-free salg på kortrute mellom Norge og Sverige (28. april 1999).

7.7.3 Andre saker

Den 25. mai 1999 ga Stortinget sitt samtykke til: 1) ratifikasjon av overenskomst av 23. oktober 1998 om Den nordiske investeringsbanken, 2) ratifikasjon av overenskomst av 6. november 1998 om Det nordiske miljøfinansieringsselskapet, 3) godkjennelse av overenskomst av 9. november 1998 om Nordisk Utviklingsfond (Innst. S nr. 183, jfr St prp 57)

7.8 Delegasjonens arbeid for øvrig

7.8.1 Møter i delegasjonen

I 2. halvår 1998 - 1. halvår 1999 har delegasjonen holdt 4 møter, herav 3 møter i delegasjonens AU. Delegasjonen har i perioden vært ledet av Einar Steensnæs med Berit Brørby som nestleder. På delegasjonens møte i oktober orienterte samarbeidsministeren om de saker som fra ministerrådets side ville bli fremlagt på den kommende sesjon. På møtet i juni 1999 ga samarbeidsministeren en redegjørelse om ministerrådets forslag til budsjett for 2000.

Delegasjonen tok i 1998 initiativ til å reise spørsmålet om ikke Barentssamarbeidet burde ha en parlamentarisk dimensjon. Både innad i Stortinget og i Nordisk Råds presidium så man positivt på dette initiativet, og det ble besluttet at Stortinget og Nordisk Råd i fellesskap arrangerte en parlamentarikerkonferanse for Barentsregionen i Alta i april 1999.

7.8.2 Møte med de frivillige organisasjonene

Den 13. april inviterte delegasjonen representanter fra de frivillige organisasjonene til et møte. Delegasjonsleder Einar Steensnæs redegjorde kort for Nordisk Råds vedtak fra november 1998 vedrørende forholdet til de frivillige organisasjonene. Deretter omtalte han en del andre aktuelle saker i Nordisk Råd, med vekt på Rådets internasjonale engasjement mot Baltikum og Russland.

Generalsekretær Søren Christensenfra ministerrådssekretariatet orienterte om de økonomiske midler som var avsatt på ministerrådets budsjett til frivillighetssektoren. Informasjon til de frivillige organisasjonen om midlene som er avsatt på ministerrådets budsjett, søknadsprosedyrer m.m. ville bli lagt ut på Internett.

Stortingsrepresentant Odd Holten orienterte om Nordisk Kulturfonds tildelingspolitikk. Han opplyste at Kulturfondets totale økonomiske rammer var om lag 25 mill. DKK, men at det på årets budsjett var avsatt 570.000 DKK som skulle prioriteres med fokus på frivillig sektor.

Svein Ludvigsen - som leder Nordenutvalgets arbeidsgruppe om frivillighetens betydning - redegjorde for arbeidsgruppens arbeid og mandat.

Terje Tveito - Foreningene Nordens Forbund - orienterte om hva som var skjedd siden Nordens Folkelige Forsamling i Kristiansand. Han mente generelt at samlingene har greid å løfte den frivillige sektor inn i NR/NMRs arbeid.

7.8.3 Informasjonsarbeid

Det er i løpet av året sendt ut en rekke pressemeldinger, formidlet publikasjoner og informasjonsmateriell, samt besvart muntlige og skriftlige forespørsler. En vesentlig del av den utadvendte virksomheten har vært rettet mot barn- og ungdom.

Delegasjonen har laget nye, oppdaterte publikasjoner om Rådets virksomhet, og publikasjon om nordisk samarbeid rettet til barn i småskolen. Delegasjonen har også laget egen oversikt over delegasjonens medlemmer og sekretariat, samt over arbeidsutvalg og fagutvalg.

Kjellaug Nakkimrepresenterte den norske delegasjonen i forbindelse med et arrangement på Bærum Bibliotek den 26 januar, hvor de nominerte forfatterne fra Norge til Nordisk Råds litteraturpris, Geir Pollen og Jan Erik Vold, ble presentert.

I forkant av den 50. sesjon i Oslo holdt Einar Steensnæs, Berit Brørbyog Svein Ludvigsen en pressebriefing om sakene som skulle opp på sesjonens dagsorden.

7.8.4 Arktisk samarbeid

Den parlamentariske arktiske samarbeidskomite har fortsatt sitt arbeid i 1998 og 1999. Komiteen har bestått av representanter for de nordiske lands parlament samt fra parlamentene i Canada, Russland og USA og Europaparlamentet. Urbefolkningen er også representert i komiteen.Etter forslag fra delegasjonen oppnevnte Stortingets presidentskap Erik Dalheimsom medlem av komiteen med Svein Ludvigsensom suppleant. Komiteens leder er Clifford Lincoln,Canada.

Komiteen har i andre halvår 1998 holdt ett møte. Dette ble arrangert i Tromsø i oktober. Fra norsk side deltok Erik Dalheim.I første halvår av 1999 hadde komiteen et møte i Brussel i februar. Fra norsk side møtte Svein Ludvigsen.Komiteen var representert på Barents parlamentarikerkonferansen i Alta april 1999. Den 4. arktiske parlamentarikerkonferanse finner sted i Rovaniemi, Finland 27-29 august 2000.

Delegasjonen inviterte de nordiske medlemmer av Den arktiske parlamentariske samarbeidskomite til et møte i Oslo 29. januar 1999. Formålet med møtet var å få bedre informasjon om hvorledes AMAP-rapporten (Arctic Pollution Issues: A State of the Arctic Environment Report) blir fulgt opp på faglig nivå. Fra norsk side deltok Erik Dalheimog Svein Ludvigsen.

Delegasjonen holdt et internt seminar i Stortinget 19. mars om «Utfordringene for det arktiske samarbeid». I seminaret ble det bl.a. redegjort for det parlamentariske arktiske samarbeid, om regjeringssamarbeidet i Arktis og om miljøsituasjonen i Arktis.

7.8.5 Delegasjonens kontakter med nærområdene

Utover deltakelse på møtene i Baltisk Forsamling i Tallinn november 1998 og i Vilnius mai 1999, har delegasjonens medlemmer deltatt i andre arrangementer i de baltiske land. Delegasjonen var representert på møte i Baltisk Forsamlings Kulturutvalgs møte i august 1998 i Saaremaa, Estland, og John Dahle deltok på Baltisk Forsamlings seminar «The Role of Ignalina Nuclear Power Plant in the Energy Strategies of the Baltic Sea States» 13-14 april 1999 i Vilnius og i Ignalina.

7.8.6 Nordisk Råds stipendprogram for parlamentarikere

Nordisk Råds stipendprogram for parlamentarikere har som overordnet mål å fremme demokratiutvikling og knytte kontakter mellom Norden og nærområdene.

Delegasjonen var 30 september-3 oktober vertskap for en gruppe på 7 russiske parlamentarikere fra de regionale parlamentene i nærområdene som omfattes av Nordisk Råds stipendiatprogram. Programmet dreide seg om lokal- og regional administrasjon samt helsespørsmål. Gruppen møtte eksperter i departement, sivilombudsmannen, lokalpolitikere og flere stortingsrepresentanter.

I dagene 2-5 mai 1999 var delegasjonen vertskap for en gruppe på 13 parlamentarikere fra de baltiske land og Russland, hvorav 3 fra Estland, 3 fra Latvia, 3 fra Litauen og 4 fra regionale parlament i Murmansk, Karelen, Leningrad og St. Petersburg. Temaet for besøket var bekjempelse av kriminalitet. Gruppen møtte eksperter i departement, fra fengselsvesenet og hadde møter med Stortingets Justiskomite og med flere andre stortingsrepresentanter

1 Rekommandasjoner, fremstillinger, uttalelser og interne beslutninger vedtatt på Nordisk Råds 50. sesjon

2 Resoulution from the 7 th parliamentary conference on co-operation in the Baltic Sea area september 1998

At the invitation of the President of the State Parliament of Schleswig-Holstein, hosting and chairing the meeting with the administrative support of the Nordic Council, members of the Parliaments of Åland, Bremen, Denmark, Estonia, the Federal Republic of Germany, Finland, Greenland, Hamburg, Iceland, Latvia, Leningrad Region, Lithuania, Mecklenburg-Vorpommern, Norway, Poland, Schleswig-Holstein, Sweden, as well as of the Baltic Assembly, the European Parliament, the Nordic Council and the Parliamentary Assembly of the Council of Europe convened in Lübeck on 7 th - 8 th September 1998 for the 7 th plenary session of the Parliamentary Conference on Cooperation in the Baltic Sea Region.

The participants of the Conference

noting

the conclusions of the European Council in Luxemburg on 12 th and 13 th December 1997, starting the enlargement process of the European Union the European Commission»s communication «Agenda 2000» of 16 th July 1997, setting out proposals for the reform of existing European Union policies, the process of enlargement and the financial framework for the period 2000-2006 and furthermore the corresponding legislative proposals on which decisions are taken on the policy reforms and on the pre-accession aid instruments

the development of the initiative of the Northern Dimension in the European Union as instructed by the European Council; this includes the potentials and resources of the whole region

the Presidency»s Declaration of the Baltic Sea States Summit in Riga in January 1998, underlining the importance of developing cross-border cooperation in the Baltic Sea Region as well as the necessity to stick to close cooperation with the European Commission the outcome of the 7 th ministerial session of the Council of Baltic Sea States (CBSS) in Nyborg in June 1998, especially the adoption of the agenda 21 for the Baltic Sea Region (Baltic 21) as well as the decision to include initiatives in the work programme to extend existing EU and Nordic cooperation on information technology to the entire Baltic Sea Region

the CBSS activities, as there are the implementation of the Action Programmes for the Baltic Sea States Cooperation as well as diverse efforts to develop the Baltic Sea Region into an integrated, competitive and dynamic area of sustainable growth the bilateral agreement on partnership and cooperation between Russia and the EU, entered into force on the 1 st of december 1997, providing the framework for cooperation in sectors such as political dialogue, economics, trade, social security, competition, science and technology, energy, transport, environment, tourism, home and justice affairs

pointing out

the Parliamentary Conference as a representative body initiating and guiding governmental activities in the Baltic Sea Region, endowing them with additional democratic legitimacy and authority on the regional, national and supranational level

the new political dimension of the Baltic Sea Region due to the EU enlargement process

the necessity to promote the Baltic Sea Region Building Process in order to deepen political, economical and cultural links with all Baltic Sea States whether they are taking part in the enlargement process or opting for remaining outside the EU

the outstanding role of the Baltic Sea Region as a link between EU member and non-member states by strengthening particularly the positive interdependence between Russia and the other Baltic Sea States

the importance of strategic alliances between the public, the private sector and non-governmental organizations in the Baltic Sea Region and the constructive role parliaments can play in this respect, based amongst others on the aim to encourage the establishment of cross-border structures

the common challenge of the European Union and the candidate countries to affirm shared political values just as the need to create a common vision of economic and social development, being simultaneously valid on the subregional level as well as in the Baltic and European dimension

call on the European Commission to

create greater transparency with regard to the future financial framework of the EU, differentiating clearly between expenditures for the member states and those for the candidate countries

readjust its programmes for a better use in the pre-accession strategy and to foster by this the adoption of the acquis communautaire in the future member states

improve coordination between European policies by improved linking of the structural funds with the Phare and Tacis programmes; especially in the field of cross-border cooperation, simplify the administrative procedures in order to overcome difficulties in the implementation of aid programmes, and reinforce a regional approach apart from the national dominated approach

allocate in a well balanced way budgetary means to the Phare and Tacis programmes, taking into account both the pre-accession strategy and the need to grant assistance to Russia and the other members of the Commonwealth of Independant States

renew the Tacis regulation as foreseen in 1998, considering the potential offered by the Northern Dimension, both in priority sector setting and defining the share targeted for investments and technical assistance

strengthen cohesion instruments and to implement mechanisms designed to reduce disparities, both in the candidate countries and in the EU as a whole

pursue the reduction of trade restrictions in the Baltic Sea Region, functionning as a zone of relative prosperity

call on the European Parliament to

actively take part in the decision making process of the enlargement strategy

present in the framework of the enlargement process, and with a view to the next intergovernmental conference, proposals for the necessary institutional reforms of the EU in order to guarantee that even after the enlargement of the EU an efficient decision making process will be maintained

call on their governments to

unify their efforts in the Vienna summit that the candidate countries of Latvia and Lithuania, taking into account the progress shown by them since the Luxembourg summit, should be included in the process of negotiation for the accession to the EU

put emphasis on the role of the Baltic Sea region as a link between EU member states and non-member states

implement emphatically the action programmes of Kalmar

actively support in the framework of the people-to-people approach the establishment of a Baltic Sea Youth Foundation and offer young people the possibility of a voluntary ecological and social year

help the candidate countries and Russia by means of technical assistance and exchange of experience, familiarizing them with EU rules and market economy. For the candidate countries this will improve the conditions for their entry into the Union, while for Russia it will serve to facilitate the implementation of the Partnership and Cooperation Agreement with the EU

revise and approximate their systems of social protection in order to create comparable living conditions in the Baltic Sea Region

build up a coalition between governmental and non-governmental organizations, conceding at the same time an adequate role for non-governmental organizations in public life, keeping the priorities, which they themselves have set

review policies regarding the choice of industrial sites in the Baltic Sea Region, taking into account the development of trans-European networks

call on the governments of the candidate countries to

adopt and apply as quickly as possible the acquis communautaire

continue the reform process by developing local democracy as well as regional policies in order to prepare the candidate countries for the Europe of Regions

create a favourable business climate for trade, investment and industrial cooperation on the basis of a legislative framework and predictable procedures

have decided to

use the forum of the Parliamentary Conference as well as the extensive network of parliamentary contacts in order to strengthen the common identity of the Baltic Sea Area as a region, where democracy, market economy and cooperation prevail, contributing thereby to the development of the Northern Dimension

support democratic reforms in Central and Eastern European Countries, assisting them through the transfer of knowledge to respect the parliamentary decision making process, while keeping pace with the need for legislative reforms

develop common strategies for the Baltic Sea Region to ensure that neither social groups nor regions are excluded from further development and progress and to create comparable living conditions with a minimum pressure of migration

improve links with all bodies in the Baltic Sea Region, asking at the same time the Standing Committee of the Parliamentary Conference to focus particularly on closer cooperation with the Baltic Sea States Subregional Conference (BSSSC), the Baltic Sea Chamber of Commerce Association (BCCA), the Conference of Peripheral Maritime Regions (CPMR) and the Union of Baltic Cities (UBC)

call for a common initiative of these organizations together with the CBSS to improve public relations on behalf of the Baltic Sea region and to present the special interest of the Baltic Sea region towards the EU-institutions, especially to the EU Commission

make out a balance sheet between the number of proposed and approved projects in the framework of pre-accession aid programmes, elaborating together with all actors involved how to create optimum conditions for the terms of reference as well as for the implementation of aid programmes

to make every effort in order to create the necessary consciousness that the new political dimension of the Baltic Sea Region is practically based on structure building, cooperation activities and people coming together

support the EU enlargement process by all possible measures, meaning that the cooperation of today can be the integration of tomorrow

to promote stability and integration in the Baltic Sea region through increased cooperation between representatives of parliamentary special committees on concrete problems and common issues

entrust the Standing Committee to supervise the implementation of the yearly approved resolutions, to increase permanent public relations activities and to strengthen the Parliamentary Conference by setting up formal structures. To start with, the Standing Committee is asked to draft rules of procedure, including its consequences for the representation in the Standing Committee, based on the current guidelines, which have to be approved by the 8 th Parliamentary Conference accept with gratitude the invitation of the Parliament of Åland to hold the 8 th Parliamentary Conference on Cooperation in the Baltic Sea Region on the 7 th and 8 th of September 1999 in Mariehamn.

3 Felleskommunike fra Barents parlamentarikerkonferanse i Alta 7.-9. april 1999

1. Etter invitasjon fra Nordisk Råd og Stortinget møttes parlamentarikere fra de nordiske land og Russland, lokalpolitikere fra Barentsregionen og representanter for sameparlamentene i Norge, Sverige og Finland samt for urbefolkningen i Russland i Alta 7.-9. april 1999 for å drøfte hvorledes folkevalgte representanter best kan stimulere til et nærmere samarbeid over landegrensene i Barentsregionen. Til stede var også representanter for Barentsrådet, ministre, representant for EU-kommisjonen, samt observatører fra Baltisk Forsamling, Den parlamentariske Østersjøkonferansen, Arktisk parlamentarisk komité, Vestnordisk Råd og Europarådets parlamentarikerforsamling.

2. Sentrale temaer for møtet var: samarbeid mellom Nord- Europa og Russland med spesiell vekt på utdannelse, kontakt mellom mennesker, samferdsel, helse- og sosialspørsmål, likestilling og urbefolkningens stilling.

3. Parlamentarikerne understreket betydningen av det samarbeid som er etablert i Barentsregionen og noterte med tilfredshet de resultater som kom frem på Barentsrådets møte i Bodø 5. mars 1999. Parlamentarikerne pekte på at dette samarbeidet også berører land i EU/EØS og Russland som har en særskilt avtale med EU. Dette samarbeidet er et godt eksempel på hvorledes den nordlige dimensjon i EU utvikles i praktiske former.EUs politikk for den nordlige dimensjon bygger på eksisterende programmer og finansieringsmekanismer. For å fremme investeringene i regionen, er det behov for en bedre koordinering mellom de ulike finansieringsformer, for eksempel gjennom økt samarbeid med internasjonale finansieringsinstitusjoner. Parlamentarikerne noterte med tilfredshet Barentsrådets vedtak om iverksettelse av et helsesamarbeidsprogram for årene 1999-2002, samt Barentsrådets kommende arbeid innen områdene miljøvern og atomsikkerhet, økonomi og energi, transport og turisme, kultur og utdannelse, demokratibygging og ungdomssamarbeid.

4. Parlamentarikerne la vekt på at den økonomiske utvikling i regionen må styrkes, samtidig som hensyn må tas til regionens sårbare miljø. En bærekraftig økonomisk utvikling vil være en nødvendig forutsetning for å bedre levevilkårene i regionen. Et vesentlig bidrag for å nå denne målsetting, vil være å skape ny optimisme i regionen. Tiltak rettet mot de unge og tiltak for å bedre helsesituasjonen er i denne sammenheng viktig. Den sosiale infrastruktur med bl.a. utdannelsesprogram og primærhelsetjeneste må forbedres.

5. På denne bakrunn vil parlamentarikerne oppfordre regjeringene i de berørte land, EU- kommisjonen, Barentsrådet og Nordisk Ministerråd til å gjennomføre nedenstående politiske tiltak samt å rapportere til parlamentarikerne om så vel oppfølgingen av disse anmodningene som utviklingen generelt av samarbeidet i Barentsregionen. Disse myndighetsorganer oppfordres til å

   • bidra til å bedre koordineringen av de ulike regionale virkemidler som nå anvendes i regionen, hvor EUs Tacis-program kan spille en viktig rolle, samt å øke samarbeid med internasjonale finansieringsinstitusjoner,

   • se på energisituasjonen i Barents- og Østersjøområdene i sammenheng og bidra til en miljømessig forsvarlig utvikling av energiressursene i Barentsregionen. I denne prosess bør det tas hensyn til det arbeid som gjøres i Baltic Energy Task Force, CBSS, Nordisk Ministerråd og Baltisk Ministerråd.

   • forsterke samarbeidet for en miljømessig bærekraftig utvikling, bl.a. ved tiltak for å redusere utslipp fra industriell og annen virksomhet, øke atomsikkerheten, bedre mulighetene for lagring av atomavfall og for vern av det biologiske mangfold, samt videreutvikle samarbeidet om bærekraftig fiskeriforvaltning,

   • initiere et program for kommuner og regionale myndigheter for at de på eget grunnlag kan gjennomføre en lokal Agenda 21,

   • forsterke den økonomiske utviklingen i regionen ved å fortsette arbeidet med å avskaffe hindringer for handel og investeringer over grensene, samt ved å bedre infrastrukturen for transporter til lands og til sjøs,

   • gjennomføre helsesamarbeidsprogrammet som vedtatt av Barentsrådet i Bodø. Særlig vekt må legges på primærhelsetjenesten,

   • iverksette et program for ungdom i Barentsregionen med vekt på utveksling, utdannelse og nettverksbygging av frivillige organisasjoner. Etablering av utdannelsesprogram i regionen bør prioriteres høyt både nasjonalt og innen rammen for EUs ulike nettverk. Det oppfordres til å etablere nye fjernundervisningsprogrammer på universitetsnivå i regionen, blant annet ved hjelp av Internett-baserte løsninger,

   • bidra til å styrke demokratiutviklingen gjennom kontakter på de sosiale og kulturelle områdene, og gjennom støtte til utvikling av det sivile samfunn inklusive samarbeidet med og mellom de frivillige organisasjoner, med særlig vekt på urbefolkningens interesser,

   • iverksette et program for nettverksoppbygging for kvinner over grensene i Barentsregionen. Det bør legges vekt på utveksling med fokus på morsrollen, barneoppdragelse, utdanning, sysselsetting, høyning av deres politiske modenhet, slik at flere kvinner kan delta i parlamentarisk og annen virksomhet.

6. Parlamentarikerne var enige om å styrke samarbeidet gjennom å be Nordisk Råds nærområdeutvalg, i nært samarbeid med Barents regionråd og med representanter for relevante russiske folkevalgte organer - regionalt så vel som nasjonalt - om å følge opp de anbefalinger og anmodninger Alta-konferansen har nedfelt i konferansens sluttkommuniké.

7. Parlamentarikerne oppfordret Nordisk Råd til å arrangere en konferanse for unge politikere fra Barentsregionen i år 2000.