3 «50 års jubileet for FNs Verdenserklæring om Menneskerettighetene» Erklæring fra de nordiske statsministrenes møte i Oslo 09.11.1998
Det enkelte menneskets rettigheter og friheter er den mest grunnleggende verdi. Å fremme respekt for individets verdighet og frihet er en forpliktelse, som ikke stanser ved Nordens grenser. Menneskerettigheter er universelle, udelelige, innbyrdes avhengige og sammenhengende. De gjelder for alle uten unntak og må respekteres av alle land uansett styreform. Overgrep mot menneskerettigheter må motarbeides, overalt hvor de forekommer, nasjonalt og globalt. Alle regjeringer må slutte seg til konvensjonene om menneskerettighetene og gjennomføre disse i praksis.
50 år etter vedtaket av FNs Verdenserklæring er menneskerettighetenes universelle og formelle stilling sterkere enn noensinne. Respekt for menneskerettigheter er ikke bare blitt de enkelte staters ansvar, men også et felles, mellomstatlig anliggende. Men samtidig brytes menneskerettighetene hver dag på det groveste rundt om i verden. Individer ofres i brutale maktspill. Sivile lider i væpnede konflikter. Mange stater mangler evne og vilje til å gi enkeltmennesker den beskyttelse de har krav på.
Ved Verdenserklæringens 50-årsjubileum og ved terskelen til et nytt årtusen vil vi, statsministrene fra Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige, mane til felles innsats og en fornyet kraftsamling for menneskets grunnleggende rettigheter og friheter, og mot krenkelser av disse. Dette er en etisk utfordring for oss alle. Vi erklærer derfor at:
Vi vil styrke gjennomføringen av menneskerettighetskonvensjonene. Regelverket for å sikre respekten for menneskerettighetene internasjonalt er godt utbygd; det er mer effektiv praktisering som må til. Menneskerettigheter må integreres i alle internasjonale aktiviteter. Vi vil arbeide bilateralt og multilateralt for å bedre staters oppfølging av inngåtte forpliktelser. Vi vil fremheve spesielt kvinners og barns rettigheter, som fortsatt er gjenstand for særlig mangelfull iverksettelse.
Vi vil arbeide for å øke de ressurser verdenssamfunnet stiller til rådighet for å fremme menneskerettighetene. Andelen av FNs budsjett som er satt av til dette arbeidet er redusert gjennom de siste årene. Den er i dag på under 2%. Enkeltvis og i nordisk samarbeid vil vi virke for at denne budsjettandelen heves.
Vi må bygge ut global og regional kapasitet til å fremme fred, menneskerettigheter og konfliktforebygging, slik at sivilbefolkningens lidelser reduseres og respekten for menneskerettighetene bedres. Vi vil insistere på at grunnleggende humanitære standarder respekteres, av alle parter i alle konflikter.
Innsatsen for utvikling i fattige land må styrkes. Menneskerettigheter og utvikling hører nøye sammen. Retten til utvikling er tuftet på individets rett til å delta i og dra nytte av økonomisk, sosial, kulturell og politisk utvikling. Vi konstaterer med bekymring at bistandsoverføringene fra rike land til utviklingsland er synkende. Denne tendensen må vi bryte. I globaliseringens tidsalder må de sivile og politiske rettigheter sees i sammenheng med de økonomiske og sosiale.
Vedtakelse av en erklæring om beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere er en verdig markering av 50-årsjubileet for FNs Verdenserklæring. Vi vil arbeide for enighet om en erklæring om urfolks rettigheter og om et permanent forum for urfolk i FN. Vi vil enkeltvis og nordisk bidra til å sikre bedre gjennomslag internasjonalt for urfolks interesser.