1 Statsminister Kjell Magne Bondevik Innlegg i Nordisk Råds generaldebatt i Oslo 10.11.1998

På terskelen til et nytt årtusen ønsker vi å bidra til et nytt nordisk krafttak i innsatsen for det enkelte menneskets rettigheter og friheter.

I de nordiske statsministrenes møte i går avga vi en erklæring i anledning av 50-årsjubileet for FNs menneskerettighetserklæring.

Vi har dessverre gode grunner for å minne oss selv og andre om dette viktige jubileet. I mange land, ikke minst i vår egen verdensdel har det de senere år vært klar fremgang for demokrati og respekt for menneskerettighetene. Likevel opplever vi rundt om i verden alvorlige krenkelser av menneskerettighetene. Dette kan vi ikke akseptere.

Respekt for grunnleggende menneskerettigheter og friheter må være en hjørnesten i all vår politikk.

I går gikk tusener av mennesker over hele Europa i tog for å minnes Krystallnatten for 60 år siden som innledet folkemordet på jødene. Og ikke bare for å minnes - men like mye for å mane til kamp mot fremmedhat og intoleranse.

Overgrep mot individer må motarbeides, overalt hvor de forekommer, både nasjonalt og globalt. Dette er en etisk utfordring som angår oss alle og er like aktuell nå som før.

For 2 dager siden opplevde vi at den tyrkiske menneskerettighetsforkjemper, Akin Birdal, ble nektet utreise da han skulle til Norge for medisinsk behandling og for å holde foredrag i Nobelinstituttet. Dette er uakseptabelt. Jeg vil oppfordre andre nordiske land om å gi uttrykk for det samme overfor tyrkiske myndigheter.

For å styrke arbeidet med menneskerettigheter har Regjeringen i Norge omgjort den tidligere bistandsministerposten til en statsrådspost for utvikling og menneskerettigheter. Vi har også foreslått å styrke menneskerettighetenes stilling i norsk rett gjennom å inkorporere den europeiske menneskerettskonvensjon og FN-konvensjonene om henholdsvis økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og om sivile og politiske rettigheter. Regjeringen foreslår at disse konvensjonene skal gjelde som norsk lov.

De nordiske lands innsats for utvikling i fattige land er i seg selv en innsats for å styrke menneskerettighetene. I globaliseringens tidsalder kan ikke de sivile og politiske rettigheter sees adskilt fra de økonomiske og sosiale. Den internasjonale finanskrisen har til fulle vist at utviklingslandenes problemer er våre problemer. Ved å støtte oppbygging av demokratiske og økonomiske strukturer i utviklingslandene bidrar vi til at også de kan ta bedre del i globaliseringens gevinster. Dermed styrker vi rettferdigheten og stabiliteten i det globalt integrerte økonomiske system vi alle er avhengige av.

I alle de nordiske land blir vi daglig minnet om de store utfordringer vi står overfor når det gjelder bekjempelse av vold og kriminalitet. I økende grad gjelder dette også yngre aldersgrupper. Dette vekker berettiget uro i våre land. Her finnes det ingen enkle løsninger. Problemet må først og fremst angripes nasjonalt. Jeg tror imidlertid at vi vil ha felles nytte av å sette dette spørsmålet klarere på dagsorden i nordiske samarbeidsfora. Det vil jeg sterkt oppfordre til. Vi kan ikke akseptere at blind vold gjør våre byer utrygge.

Beskyttelse av det naturlige miljøet i vår vakre del av verden er en av de viktigste utfordringene de nordiske land i fellesskap står overfor. Sammen med de politiske ledere for de selvstyrte områder, markerte statsministrene i vår erklæring i går at arbeidet for en bærekraftig utvikling i Norden og våre nærområder er en overordnet oppgave. Miljøaspektet er også viktig i bestrebelsene på å få bedre styring med globaliseringsprosessen.

Fornyelsen av arbeidsformer og dagsorden har vitalisert det nordiske samarbeidet på dette og andre områder. Nye dimensjoner er kommet til, ikke minst på det utenriks- og forsvarspolitiske område. Vi ser det i arbeidet for fred og stabilitet på Balkan. Nærområdesamarbeidet har utvidet vår horisont ytterligere.

Samtidig har vi maktet å ta vare på det tradisjonelle interne nordiske samarbeidet og utvikle det videre. Jeg vil takke det avtroppende svenske formannskap i Ministerrådet for innsatsen i 1998 og for de konstruktive initiativ som har fremkommet. Det inter-nordiske samarbeidet vil fortsatt være grunnfjellet i vår virksomhet.

Nordiske EU-land vil nå være representert i EUs ledertroika sammenhengende fra og med januar 1999 til og med juni 2003. Dette vil gi en enestående anledning til å fremme fellesnordiske saker og synspunkter i EU-sammenheng.

Det finske formannskapet vil legge stor vekt på realiseringen av EUs nordlige dimensjon. Norge støtter fullt ut dette arbeidet, som vil berøre EUs forhold til Russland. Norge har, som de øvrige nordiske land, sterk interesse av å integrere Russland i vestlig samarbeid.

Barents-aspektet må være en sentral del av arbeidet med den nordlige dimensjon.

Overgangen til ØMUs tredje fase innebærer at de nordiske land vil få ulike tilknytningsforhold til den felles valutaen. Den vil berøre oss alle. Vi er alle tjent med at prosjektet lykkes. Søndag kveld hadde nordiske stats- og finansministre et møte der vi drøftet de politiske og økonomiske konsekvenser av iverksettelsen av ØMU.

Selv om vi har ulikt utgangspunkt var det bred enighet om at vi alle hadde mye å tjene på å holde nær kontakt i dette viktige spørsmålet. For Norges del vil euroen få en sentral plass i det gjennomsnitt av europeiske valutaer som vår sentralbank skal stabilisere kronen i forhold til.

Fra norsk side er vi tilfreds med de øvrige nordiske lands vilje til samråd og støtte i viktige EU- og EØS-spørsmål. Sysselsettingspolitikk i EU har fått økt vekt, noe blant annet Sveriges initiativ har bidratt til. Vi har felles interesser å ivareta som en aktiv sysselsettingspolitikk, nordisk passfrihet, og høye standarder på områder som helse, miljø og matvaresikkerhet. Ved samlet innsats får vi bedre gjennomslag.

Utviklingen i Nordens nærområder berører også i høy grad fremtiden for våre egne borgere. Jeg er glad for at Nordisk Råd har engasjert seg i samarbeidet med nærområdene.

Barentsrådet, Østersjørådet, Arktisk Råd - disse organer har gjensidig forsterkende roller å spille i samarbeidet med våre naboer, og i integrasjonen av disse i europeisk samarbeid. Men koordineringen av arbeidet i disse regionale fora kan bli bedre. Vi vil søke å bidra til det.

Ministerrådet har til denne sesjonen lagt frem hele 12 forslag eller redegjørelser.

Sammenlagt gir de et godt bilde av det mangfold og den spennvidde som preger det nordiske samarbeidet.

Jeg er spesielt glad for at det svenske formannskapet har fulgt opp vårt initiativ fra i fjor om å utvide samarbeidet mellom det offisielle Norden og den frivillige sektor, også i forhold til nærområdene. Det nordiske fellesskapet har sin forankring i nettverkene ute blant folk, i lokale og regionale foreninger og organisasjoner, hvor den nordiske identitet og tradisjon gjennom historien har slått solid rot. Jeg håper forslaget vil bli godt mottatt.

Min islandske kollega presenterte i går sitt formannskapsprogram. Hav og miljø står sentralt. Jeg slutter meg uten videre til hans intensjoner og anslag. På vegne av den norske regjering kan jeg forsikre at det nordiske samarbeidet vil bli gitt høy prioritet. Som alt annet levende her på jorden krever også det nordiske samarbeidet omsorg, pass og stell. Norge er beredt til å stille opp, fullt og helt.

Takk, herr/fru president.