3 Sektorsamarbeid

3.1 Statsministrenes samarbeid

Statsministrene har det overordnede ansvar for den politiske styring av samarbeidet mellom de nordiske regjeringer. I tillegg til nær og løpende kontakt om nordiske og internasjonale spørsmål har statsministrene regelmessige møter. På dagsordenen står både nordiske, europeiske og andre internasjonale spørsmål.

Siden siste stortingsmelding om nordisk samarbeid har det vært holdt tre nordiske statsministermøter: I tilknytning til Nordisk Råds sesjon i Oslo 9. november 1998, i Helsingfors 8. februar 1999 og i Reykjavik 21. juni 1999.

De nordiske statsministre har møtt sine baltiske kolleger i Oslo i november 1998 og i Helsingfors i februar 1999. I juni 1999 møtte statsministrene sin japanske kollega. Statsministrene har også hatt møter med de nordiske finansministre, med Nordisk Råds presidium og med representanter for de selvstyrte områder.

Statsministrene har løpende og i sine møter drøftet aktuelle EU/EØS-saker: EUs toppmøter, den økonomiske og monetære union, Agenda 2000 og utvidelsesprosessen, den nordlige dimensjon, samarbeidet foran de nordiske lands EU-formannskap og Schengen-avtalen.

I Oslo-møtet vedtok statsministrene en uttalelse i anledning av femtiårsjubiléet for FNs menneskerettighetserklæring (se vedlegg).

Også samarbeidet med Nærområdene er et fast punkt på statsministrenes dagsorden. Statsministrene har drøftet samarbeidet i Østersjørådet, i Barentsrådet og har besluttet at Ministerrådet skal søke observatørstatus i Arktisk Råd.

Statsministrene blir holdt løpende orientert om aktuelle og viktige spørsmål som står på Nordisk Ministerråds dagsorden. Det gjelder bl.a. arbeidet med å avvikle unødvendige grensebarrierer og det islandske initiativ om et særskilt program som fokuserer på havet, naturen og livsvilkårene i de arktiske og vestnordiske områdene: «Folk og hav i nord».

I statsministermøtet i Oslo ble det med tilslutning fra de selvstyrte områdene vedtatt en deklarasjon om et økologisk holdbart samfunn: «Ett hållbart Norden» (se vedlegg).

Regjeringen legger stor vekt på samarbeidet mellom de nordiske statsministre og er av den oppfatning at statsministrenes møter er av stor betydning for det nordiske samarbeidet.

3.2 Samarbeidsministrenes arbeid

Statsråd Peter Angelsen avløste Ragnhild Queseth Haarstad som nordisk samarbeidsminister 15. mars 1999.

Siden siste stortingsmelding om nordisk samarbeid har de nordiske samarbeidsministre hatt seks møter. Samarbeidsministrene har også møtt sine baltiske kolleger, Nordisk Råds presidium, Europautvalgets ledelse og de nordiske EU-ambassadører. De har deltatt i Nordisk Råds sesjon og i en rekke nordiske konferanser og møter.

En viktig del av samarbeidsministrenes oppgaver gjelder Ministerrådets budsjett og økonomistyring. Samarbeidsministrene har lagt vekt på å øke lesbarheten og informasjonsnivået i budsjettdokumentet i overensstemmelse med ønsker fra Nordisk Råd. Budsjettet for 1999 er vedtatt i samsvar med Rådets rekommandasjon og Rådet har fått oversendt Ministerrådets budsjettforslag for år 2000.

Samarbeidsministrene har behandlet og vedtatt reviderte overenskomster om Nordisk utviklingsfond og miljøfinansieringsselskapet NEFCO. Det foreligger et forslag om å utvide den nordiske språkkonvensjonen til også å omfatte færøysk, grønlandsk og samisk. Dette forslaget er fortsatt under behandling i regjeringene.

Samarbeidsministrene har tatt nye initiativ i arbeidet med å redusere eller fjerne ulike typer av grensebarrierer som hindrer den frie bevegelighet i Norden. Det er bestilt en omfattende utredning og kartlegning som skal foreligge i løpet av høsten 1999.

Samarbeidsministrene har behandlet statsministrenes miljødeklarasjon om «Ett hållbart Norden» og har bedt miljøministrene om å koordinere arbeidet med den strategi som statsministrene har bedt om.

Det er som vanlig vedtatt et særskilt program for aktivitetene i Nordens nærområder og Arktis. For å forbedre styringen av nærområdeaktivitetene er det besluttet å utarbeide treårige rullerende programmer for denne del av Ministerrådets virksomhet.

Samarbeidsministrene har besluttet å opprette et nytt ministerråd for de IT-ansvarlige ministre. Det er også vedtatt å organisere et uformelt ministersamarbeid for de same-ansvarlige statsråder. Ministerrådet for energi og næring er delt i to separate ministerråd.

Samarbeidsministrene har drøftet opplegget av Nordisk Råds sesjoner og har meddelt Nordisk Råds presidium sine synspunkter.

Det nordiske energiforskningsprogrammet er besluttet videreført i en ny nordisk institusjon: Nordisk energiforskning. Den forskningspolitiske strategi er vedtatt etter Nordisk Råds behandling av forslaget. Strategien for samarbeidet med den frivillige sektor er fulgt opp, og arbeidet med å realisere forslagene er innledet.

Samarbeidsministrene mottok i juni 1999 en omfattende rapport fra arbeidsgruppen som har overveiet muligheter for et intensivert nordisk samarbeid. Gruppen foreslår en rekke nye nordiske forskningsinitiativer og tiltak som kan forsterke den nasjonale styring av samarbeidet. Gruppens rapport vil bli nærmere vurdert og behandlet i løpet av høsten.

Samarbeidsministrene har i juni 1999 tilsatt et nordisk «vismannspanel» som skal beskrive ett eller flere scenarier for det nordiske samarbeid i et nytt årtusen. Rapporten fra panelet skal foreligge senest 1. september 2000.

Aktuelle EU/EØS-spørsmål er et fast punkt på samarbeidsministrenes dagsorden. Ministrene legger vekt på at det er etablert velfungerende informasjons- og behandlingsrutiner, som kan sikre nordisk behandling av aktuelle EU/EØS-spørsmål på et tidlig stadium. Samarbeidsministrene har gjennomgått og justert rutinene for informasjonsutvekslingen mellom EU-delegasjonene, sekretariatet og hovedstedene.

Formannskapets programmer og initiativer er en viktig del av arbeidsgrunnlaget for samarbeidsministrene. Formannskapet legger ned et betydelig arbeid både i sine forberedelser og i arbeidet med å gjennomføre programmet.

3.3 Det utenrikspolitiske samarbeid

Det er lang tradisjon for et nært utenrikspolitisk samarbeid mellom de fem nordiske land. Samarbeidet har i de siste årene ekspandert til å omfatte også nordisk-baltisk samarbeid i det såkalte 5+3-samarbeidet, samt videre 5+3+1-møter hvor det, i tillegg til de nordiske og baltiske ministre, inviteres ytterligere en gjest. Under utenriksministermøtet i Västerås 25.-26. august 1998 deltok vise-utenriksminister Avdejev (Russland) i et møte med sine nordiske og baltiske kolleger. De nordiske og baltiske utenriksministre møtte for øvrig den russiske utenriksminister Ivanov til et ekstraordinært møte i St. Petersburg 14.-15. mai 1999. Canadas utenriksminister Lloyd Axworthy deltok på utenriksministermøtet i Reykjavik 29.-31. august 1999. Videre vil de nordiske utenriksministrene møte utenriksminister Fischer til et ekstraordinært 5+1-møte i forbindelse med åpningen av de nordiske ambassadene i Berlin 20. oktober 1999. Det ble i 1998 besluttet å avholde regelmessige nordiske statssekretærmøter i tillegg til de tradisjonelle nordiske utenriksministermøtene.

Erfaringene fra de siste tre år når det gjelder nordisk utenrikspolitisk samarbeid i internasjonale fora - med tre land innenfor og to land utenfor EU - og i lys av utviklingen av nye sikkerhetspolitiske strukturer i Europa, ble i 1998 analysert i en egen statusrapport. Rapporten konkluderer med at det uformelle nordiske samrådet og kontakten i internasjonale organisasjoner fortsetter, men tilpasses en ny virkelighet. Det nordiske samarbeidet er i god gjenge bl.a i Nordens nærområder, i Europa-samarbeidet og i det sikkerhetspolitiske samarbeidet, politisk og administrativt. Analysen ble drøftet i et seminar om Norden i internasjonalt samarbeid som ble holdt i tilknytning til et nordisk statssekretærmøte 31. august - 1. september 1998.

De nordiske lands ulike tilknytning til EU og EØS har styrket behovet for nordisk kontakt og koordinering av standpunkter og holdninger. Fra norsk side har vi stor nytte av informasjonsutvekslingen mellom de nordiske land når det gjelder EU/EØS-spørsmål. Det finske, svenske og danske formannskap i EU hhv. høsten 1999, våren 2001 og høsten 2002 gir muligheter for større gjennomslagskraft for fellesnordiske interesser i EU.

Det er en stor grad av enighet mellom de nordiske landene i en rekke sentrale spørsmål som står på EUs dagsorden. Disse spørsmål har ikke bare betydning for de tre medlemslandene, men også for Norge og Island som EØS-medlemmer. Det nordiske samrådet har medført at fellesnordiske holdninger og vurderinger har fått avgjørende innflytelse i EUs lovgivningsarbeide, bl.a. på områder som gjelder miljø, arbeidsmiljø, forbrukervern, matvaresikkerhet og likestilling.

De nordiske land har også et nært samarbeid når det gjelder støtte til de baltiske lands integrasjonsprosess i EU. Et nordisk initiativ ble initiert i 1997 med sikte på å støtte balternes tilpasning til EU på det såkalte 3. søyle-området. Utfordringene på dette området (asyl/immigrasjon, grensekontroll, politi-, toll-, narkotika- og rettssamarbeid) er omfattende.

De nordiske land er enige om betydningen av styrket satsning og behovet for økt samråd når det gjelder utformingen av de respektive lands politikk i forhold til de nordiske nærområdene. Norsk formannskap i OSSE og Østersjørådet og finsk formannskap i Barentsrådet og i EU vil i 1999 forbedre muligheten for nordisk samordning også om disse spørsmål.

For øvrig er samarbeidet mellom Europarådet og OSSE styrket i forbindelse med Islands og Norges formannskap i de respektive organisasjonene i 1999.

Det er tradisjon for at de nordiske land står sammen i kampen for demokrati og menneskerettigheter på den internasjonale arena. MR-spørsmål er derfor et viktig tema for drøftelser og samordning på nordisk nivå. Det nordiske samarbeidet om kandidaturer og verv fungerer bra. Norge overtok etter Danmark den 1. januar 1999 den nordiske plassen i FNs menneskerettighets-kommisjon. En felles nordisk handlingsplan på MR-området i forhold til Tyrkia ble etablert i 1997.

Forsvars- og sikkerhetspolitiske spørsmål er de siste årene tilført som en ny og viktig dimensjon i det nordiske samarbeidet. De ulike lands ulike sikkerhetspolitiske orientering, og ulike tilknytning til EU og NATO, er ikke til hinder for et nært samarbeid og felles innsats på nordisk plan.

På det fredsbevarende området er den nordisk-polske brigaden i SFOR-styrken i Bosnia et konkret eksempel, som illustrerer det betydelige økte handlingsrom for felles nordisk innsats innenfor en bredere euro-atlantisk ramme. Etter norsk initiativ samarbeider nå de nordiske land om et samarbeidsfora kalt Nordic Coordinated Arrangement for Military Peace Support (NORDCAPS). Hensikten med NORDCAPS er et tettere nordisk forsvarssamarbeid når det gjelder internasjonale fredsoperasjoner. De nordiske land har også samarbeidet i det forberedende arbeidet når det gjelder opprettelse av en internasjonal brigade for hurtig innsetting i FN- ledede fredsoperasjoner (SHIRBRIG).

Det er for øvrig enighet om å intensivere det nordiske samrådet i det Euro-atlantiske partnerskapsrådet (EAPC), og det er gode muligheter for å videreutvikle det regionale samarbeidet om fredsbevaring i Norden med utgangspunkt i det militære samarbeidet i Partnerskap for fred (PfP).

Det nordiske samarbeidet om OSSE-spørsmål fungerer godt både i hovedstedene og i Wien. Samarbeidet er nå utvidet til også å være et underlag for OSSE-konsultasjoner med de baltiske land. For Norge er samarbeidet en viktig informasjonskilde når det gjelder EUs politikk. Det nordiske samarbeidet har gitt Norge verdifull støtte under vårt formannskap i OSSE i 1999.

3.4 Kultur

Kultursamarbeidet har i 1998 vært preget av kontinuitet og viderføring av etablert virksomhet. Budsjett, organisasjon og samarbeidsstruktur har stort sett vært som i tidligere år. Økende oppmerksomhet er viet nærområdesamarbeidet, med særlig vekt på de baltiske stater. Samarbeidet i forhold til EU/EØS og det øvrige Europa er under utvikling, men først og fremst som en policy-orientert virksomhet i selve Ministerrådet.

Det svenske formannskapets arbeidsprogram har utgjort en realistisk ramme for virksomheten. Programmets overordnede hensyn har vært å videreutvikle det nordiske kultur- og språkfellesskapet. Som prioriterte satsninger ble anført barn og unge, språk og kulturarv, mediespørsmål, det flerkulturelle samfunn og Nordens nærområder.

Nordisk samarbeid har på 90-tallet blitt stilt overfor helt nye utfordringer. Dette skyldes først og fremst den internasjonale utviklingen, og ikke minst utviklingen i Europa. En reformprosess ble satt i gang, med en ny hovedstruktur for samarbeidet som det viktigste resultat. I rapporten Nordisk samarbeid i en ny tid ble hovedprinsipper og hovedprioriteringer slått fast, bl.a. at kultur og utdanning skal være de to hovedsatsningsområdene i det fremtidige nordiske samarbeidet.

Mot denne bakgrunn ønsket de nordiske kulturministrene å foreta en gjennomgang av det nordiske kultursamarbeidet. Det kom også en anmodning fra Nordisk Råd i 1997 om en ny og fremtidsrettet handlingsplan for kulturområdet. Et planarbeid ble igangsatt, som i første omgang resulterte i en strategisk redegjørelse, « Nordisk kultursamarbeid ved tusenårsskiftet». Redegjørelsen ble vedtatt av kulturministrene i juni 1998 i form av et ministerrådsforslag til behandling på Nordisk Råds 50. sesjon høsten 1998.

Denne strategiplan er ikke ment å skulle være en handlingsplan i tradisjonell forstand. Hensikten var primært å avklare nærmere kultursamarbeidets forutsetninger og muligheter, som et prioritert samarbeidsområde, i lys av et nytt og integrert Europa og en ny nordisk samarbeidsstruktur. En slik gjennomgang og analyse føltes særlig viktig, ettersom kultursamarbeidet hittil på en naturlig måte har hatt sitt tyngdepunkt i Norden.

Planen konstaterer at den sentrale målsetning, som er å utvikle og styrke det nordiske kulturfellesskapet, vil ligge fast, og at kultursamarbeidet derfor også i fremtiden primært vil være et Norden-samarbeid. Men det vil også være et mål å utvikle en europeisk dimensjon i samarbeidet. Tidligere prinsipper og kriterier skal fortsatt legges til grunn, men med større vekt på elementer som politisk styring, nordisk nytte, nasjonal forankring og fleksibilitet.

Samarbeidsformer og organisatorisk struktur er viet betydelig oppmerksomhet. Større fleksibilitet i samarbeidsformer og fordeling av økonomiske midler skal være det sentrale utgangspunkt for utviklingen av den organisatoriske struktur på kulturområdet. Et siktemål skal være å plassere ansvaret for de politiske, de faglige og praktisk/administrative beslutninger og oppgaver så presist som mulig. De faste fagkomiteer bør ha en sentral plassering som rådgivende og idéskapende instanser i forhold til den politiske beslutningsprosess. De skal videre ha en sentral rolle når det gjelder nettverkskontakter, nettverksutvikling og implementering av samarbeidet på de respektive områder.

Det slås fast at nåværende hovedprioriteringer i kultursamarbeidet forsatt vil gjelde. Overordnede formål vil være barn og unge, det folkelige engasjement, kunstnerisk virksomhet og mediespørsmål. En nyere prioritering vil være tiltak mot rasisme og fremmedfiendtlighet. Det vil bli lagt særlig vekt på å fremme den brede forankring av kultursamarbeidet, bl.a. ved økt samarbeid med de frivillige organisasjoner. En grunnleggende prioritering vil være å sikre de selvstyrende områders og de nordiske utkantregioners fulle og aktive deltakelse i det nordiske kultursamarbeidet.

Når det gjelder økonomi og finansiering skal et hovedprinsipp være fleksibilitet i allokering av ressurser. Faste utgifter skal begrenses mest mulig. Beslutninger om konkrete innsatser skal bygge på en faglig og praktisk vurdering i relasjon til politiske intensjoner.

Ministerrådsforslaget «Nordisk kultursamarbeid ved tusenårsskiftet» ble behandlet av Nordisk Råd på sesjonen i november 1998. Rådet vedtok en rekommandasjon til Ministerrådet som legger vekt på at det blir ført en kulturpolitisk dialog mellom Nordisk Råd og Ministerrådet om nordisk kulturpolitikk med sikte på å gi et politisk innhold til Ministerrådets strategiplan. Rådet ønsket også å delta i en dialog om prioriteringer i kulturbudsjettet for år 2000.

Som første ledd i en slik politisk dialog ble det avholdt et møte mellom de nordiske kulturministrene og Nordenutvalget i Nordisk Råd i mars 1999.

De sentrale kunst- og kulturområder

Det nordiske kultursamarbeidet med sin basis i det språklige og kulturelle fellesskapet er i sterk grad relatert til de sentrale kunst- og kulturområder. Områder som musikk, teater/dans, litteratur, billedkunst og film fremstår som særskilte satsningsområder, organisert gjennom egne samarbeidsorgan som Nordisk litteratur- og bibliotekskomite (NORDBOK), Nordisk teater- og dansekomite (Teater og Dans i Norden), Nordisk musikkomite (NOMUS), Nordisk institutt for samtidskunst og Nordisk Film- og TV-fond. Den allmenkulturelle og kunstneriske virksomhet er også svært sentral i virksomheten til Nordisk kulturfond og de nordiske kulturhusene på Island, Færøyene, Grønland og Åland.

De nordiske kulturministrene legger stor vekt på å ivareta og videreutvikle det allmennkulturelle og kunstneriske samarbeidet. Dette fremgår også av den nye strategiplanen, hvor det heter at kultursamarbeidet fortsatt må styrke og utvikle det tradisjonelle nordiske kulturfellesskapet, samtidig med at det skal være politisk aktuelt og relevant i en internasjonal sammenheng.

Fra norsk side ser vi det som en viktig oppgave i oppfølgingen av strategiplanen å skape rammevilkår som sikrer et effektivt samarbeid på de tradisjonelle kunst- og kulturområdene. Et viktig hensyn blir å finne samarbeidsmodeller som styrker den politiske styringen av samarbeidet. Samarbeidet må også tilpasses den nye samarbeidsstrukturen, som også omfatter Nordens Nærområder og Europa. Det synes klart i denne sammenheng at kultursamarbeidet med sitt utgangspunkt i det felles språk- og kulturfellesskapet også i fremtiden vil ha sitt tyngdepunkt i Norden-samarbeidet. Forholdet til Nærområdene og Europa må bygges ut etter hvert som forutsetningene er til stede, og innenfor realistiske økonomiske rammer.

Kunst- og kultursamarbeidet har en sterk faglig forankring gjennom de rådgivende komiteene. I det fremtidige samarbeidet blir det viktig å styrke samarbeidets nasjonale forankring, både ved at de nasjonale kulturpolitiske spørsmål og oppgaver prioriteres i samarbeidet og ved at nasjonale kulturinstitusjoner trekkes med i planlegging og gjennomføring av virksomheten. Når det gjelder omfanget og bredden i samarbeidet, bør man spesielt være oppmerksom på strategiplanens vektlegging av de selvstyrende områders og utkantregioners deltakelse i det nordiske kultursamarbeidet.

Barn og unge

Det nordiske barne- og ungdomskultursamarbeidet er et satsningsområde i Ministerrådets virksomhet. Samarbeidet koordineres av en styringsgruppe for barne- og ungdomskultur (BUK). Gruppens arbeid er forankret i handlingsplanen «Et kommende Norden», som gjelder for perioden 1996-2000. Gruppen er sammensatt av representanter fra de nordiske landene og med møterett for representanter fra selvstyreområdene.

Fra norsk side er man opptatt av at samarbeidet har en allmenn og overgripende karakter og at virksomheten integreres i alle Ministerrådets organer på kulturområdet. Det er et mål for samarbeidet at alle organ innen kunstområdet skal prioritere nordiske prosjekter med barn og unge i samarbeid med nordiske kunstnere.

Det tverrsektorielle samarbeidet står sentralt i styringsgruppens arbeid. Gruppen har i samarbeid med styringsgruppen for det nordiske skolesamarbeidet gjennomført en nordisk konferanse om kultur- og skolespørsmål i 1998. Videre har utvikling av nettverk som kan bidra til et tverrsektorielt forskningssamarbeid innen barne- og ungdomskultur vært en prioritert oppgave. I samarbeid med Nordisk sosialpolitisk komite (EK-S) har styringsgruppen bidratt til utarbeidelsen av en handlingsplan for barn og unge i Nærområdene. Arbeidet videreføres i 1999 for å klargjøre innsatsområder og prioriteringer. Det forutsettes et samarbeid med undervisningssektoren og de lokale informasjonskontorene.

I henhold til handlingsplanen er etablering av møteplasser for barn og unge en sentral oppgave. Den nordiske kulturmønstringen «Ung i Norden» ble første gang arrangert i 1997. Samarbeidet videreføres med ny mønstring i 1999. En kulturleir tilpasset yngre aldersgrupper ble gjennomført i 1998. Det er videre etablert et elektronisk medienettverk, Valhalla, hvor informasjons- og erfaringsutveksling om kulturtiltak for barn og unge er sentrale elementer. Valhalla ble i 1998 utvidet til å omfatte Nærområdene.

Den nordiske kulturarven

Det viktigste samarbeidsorganet på dette området er Nordisk museumskomite, som er initierende og rådgivende organ for Ministerrådet. Komiteen skal fremme og synliggjøre et samarbeid på hele museumsfeltet. De viktigste oppgavene er nettverksutvikling, utveksling av faglig erfaring og initiering av samarbeidsprosjekter.

Komiteen har i 1998 støttet i alt 20 samarbeidsprosjekter. Det er etablert nordiske informasjonsnettverk og det er blitt arbeidet aktivt for å synliggjøre museene i det nordiske kultursamarbeidet. Komiteens viktigste initiativ er den samnordiske satsningen Museer, barn og unge år 2000, som består av 8 samarbeidsprosjekter som skal iverksettes i år 2000.

Språk og språkforståelse er en felles ramme for det nordiske samarbeidet og et tverrsektorielt område i Nordisk Ministerråds samlede virksomhet. En arbeidsgruppe under MR-U, den såkalte språkpolitikkgruppen, som ble nedsatt i samråd med MR-K og med deltakelse fra kultursiden, har i 1998 avgitt sin rapport Nordisk språkpolitikk, med forslag til en nordisk språkpolitikk og en forbedret struktur for Ministerrådets språksamarbeid. I rapporten understrekes språksamarbeidets overgripende og tverrsektorielle karakter. Det slås fast at MR-U og MR-K har et særlig ansvar på dette området. Når det gjelder samarbeidsstrukturen er det under MR-U opprettet et nytt organ, «Ministerrådets språkpolitiske referansegruppe». Kultursiden har en representant i gruppen. Referansegruppens hovedoppgave blir å styrke utviklingen og koordineringen av språkpolitiske spørsmål som et tverrsektorielt ansvarsområde i Ministerrådet.

Mediesamarbeid

Innenfor det nordiske samarbeidet tillegges mediepolitikken stor betydning. Det er etablert en egen styringsgruppe på området - Styringsgruppen for kultur- og massemediesamarbeid (KM-gruppen).

I 1998 har gruppen i samsvar med de overordnede målsettinger innenfor det nordiske samarbeidet arbeidet både på et strategisk nivå og et prosjektnivå. De overordnede målsettinger på det strategiske nivå har vært koordinering, rådgivning og informasjonsutveksling om mediepolitikk og medieutvikling, både innenfor Norden og internasjonalt i forhold til EU og andre internasjonale organisasjoner. De overordnede prioriterte målsettinger på prosjektnivå har vært å stimulere til nordisk samarbeid innenfor nye digitale medieformer, både når det gjelder produksjon, distribusjon, utvikling av nettverk og tiltak for å bedre utdanningen. Det har vært lagt særlig vekt på forholdet til barn og unge.

I 1998 har gruppen konsentrert arbeidet med sikte på å styrke nordisk allmennkringkasting, videreutvikle formene for nordisk samarbeid på fjernsynssektoren, samt fortsatt satsingen på nordisk distribusjon av audiovisuelle verk. Gruppen har lagt betydelig vekt på arbeidet med mediepolitiske spørsmål som oppstår som følge av den teknologiske utviklingen - først og fremst digitaliseringen og tendensen til konvergens.

I 1998 organiserte gruppen i samarbeid med det finske kringkastingsselskapet YLE en bredt anlagt konferanse i Helsingfors med temaet «Public service kringkasting i den digitale fremtiden». Konferansen, som hadde stor oppslutning, var en oppfølging av KM-gruppens utredning om samme spørsmål.

Forholdet til de baltiske stater er et viktig element i det nordiske samarbeidet. KM-gruppen organiserte i den forbindelse en studietur til Litauen i mai 1998 for å undersøke på hvilke områder de baltiske land ser seg best tjent med samarbeid på det mediepolitiske området. Besøket har allerede resultert i flere konkrete samarbeidsprosjekter samt utveksling av fagfolk mellom ulike land.

Gruppen har i 1998 også organisert et fellesnordisk møte hvor landenes strategier og politikk i forhold til den digitale utviklingen ble drøftet. Møtet hadde særlig fokus på tendensene til konvergens.

Det flerkulturelle samfunn

Nordisk Ministerråd har gjennom de siste årene vist stor interesse for Norden som flerkulturelt samfunn. De nordiske kulturministrene har stor tro på at kulturen kan og bør spille en rolle på nordisk plan når det gjelder å bekjempe og forebygge fremmedfrykt og rasediskriminering. Dette var bakgrunnen for utarbeidelsen av tiltaksplanen «Nordisk identitet i utvikling» i 1997. Med utgangspunkt i planens forslag er det i 1997/98 satt i gang en rekke prosjekter rundt omkring i Norden, de fleste rettet inn mot barn og unge, innenfor en økonomisk ramme på 1.5 mill. danske kroner.

Kulturministrene har drøftet en policy for det fremtidige samarbeidet og tatt rasisme og fremmedfiendtlighet inn som et prioritert område i sin strategiplan for kultursamarbeidet. Her heter det bl.a. at kunst og kultur er viktige redskaper når det gjelder å øke minoriteters deltakelse og innflytelse i samfunnet og fremme gjensidig respekt og interesse mellom forskjellige folkeslag i Norden.

Idrett

Det nordiske idrettssamarbeidet er organisert utenfor ministerrådsstrukturen. De nordiske embets- og tjenestemenn i departementene med ansvar for idrett har et løpende og nært samarbeid, med bl.a. to årlige nordiske møter. Dette interdepartementale samarbeidet innbefatter primært gjensidig orientering og utveksling av informasjon, men også drøftelse av konkrete saker med sikte på fellesnordiske standpunkter i internasjonale idrettsspørsmål. Det legges vekt på å styrke og utvikle den nordiske dimensjonen i idrett. Sentrale mål i denne sammenheng er idrett for alle, vektlegging av etiske grunnprinsipper, og borgernes rett til fritt å delta ut fra hvert individs forutsetninger.

Nordisk kulturfond

Nordisk kulturfond ble opprettet etter en særlig avtale mellom regjeringene i 1966 og har en autonom stilling i det nordiske kultur-, utdannings- og forskningssamarbeidet. Fondet finansieres over Nordisk Ministerråds budsjett og hadde i 1998 en bevilgning på nær 23 mill. danske kroner. Nordisk kulturfond disponerer således en betydelig del av de frie budsjettmidlene og er den viktigste enkeltstående finansieringskilde i det offisielle nordiske kultursamarbeidet. I 1998 gikk ca. 90 % av midlene til allmennkulturell virksomhet, mens resten ble fordelt til nordiske utdannings- og forskningsprosjekter. I alt ble det bevilget støtte til 279 samarbeidsprosjekter. Drøye 8% av midlene gikk til prosjekt med Nordens nærområder, mens i underkant av 7% gikk til prosjekt med europeisk deltakelse.

Nordisk kulturfond har tradisjonelt vært en åpen støtteordning for initiativer fra alle deler av kulturlivet. Fondet har spilt en betydelig rolle når det gjelder å ivareta bredden og fornyelsen i kultursamarbeidet. Gjennom de senere år har Fondet vært opptatt av i noen grad å legge om sin virksomhet og endre sine bevilgningsrutiner. Som del av en felles nordisk struktur for kultursamarbeidet har man ønsket å samordne sin virksomhet i forhold til først og fremst de nordiske kunstkomiteene, gjennom avtaler om arbeidsfordeling og satsninger på tiltak innenfor prioriterte satsningsområder i Ministerrådet. Fondet ønsker videre å synliggjøre sin virksomhet i sterkere grad, bl.a. gjennom årlige temasatsninger av proaktiv karakter.

Fra norsk side er man positiv til utviklingen i Fondets virksomhet. Det er av betydning at virksomheten fremstår som en samordnet del av de totale ressurser i det nordiske kultursamarbeidet. Det er likevel viktig at Fondet beholder sin stilling som frittstående finansieringsorgan, først og fremst for å sikre bredde, fornyelse, det folkelige engasjement og utkantregionenes deltakelse i kultursamarbeidet. Fra norsk side ser man det som viktig at Fondet på denne måte kan spille en utfyllende rolle i forhold til Ministerrådet, som i sin virksomhet nok vil legge stadig mer vekt på prinsipper og kriterier som politisk styring, nordisk nytte, effektivitet , konsentrasjon og synlighet.

Europa og Nærområdene

Samarbeidet på kulturområdet i forhold til Europa-søylen har til nå i første rekke hatt preg av informasjonsutveksling. De nordiske kulturministrene er imidlertid opptatt av å bygge ut de nordiske kontaktene når det gjelder EU/EØS-relaterte spørsmål og tar sikte på å utvikle Ministerrådet som forum for behandling av konkrete spørsmål som gjelder kultursamarbeidet i EU. Bakgrunnen for dette er ønsket om å øke innflytelsen fra Norden som helhet på de beslutninger som tas i Brussel på kultur- og medieområdet.

Den sentrale EU-saken som var til behandling i MR-K i 1998 var EUs nye rammeprogram for kulturelt samarbeid.

Samarbeidet med Nordens nærområder har utviklet seg innenfor realistiske rammer og som en naturlig og integrert del av virksomheten innenfor de ulike nordiske samarbeidsorganene, i særlig grad de nordiske kunstkomiteene. Samarbeidet skjer i henhold til en særskilt kulturplan for nærområdesamarbeidet «Kulturens tredje pelare».

I Ministerrådets regi ble det i oktober 1998 avholdt en konferanse i Riga om nordisk- baltisk kultursamarbeid. Hensikten var å drøfte nærmere forutsetninger og fremtidige muligheter og rammer for et utdypet kultursamarbeid mellom Norden og de baltiske land.

3.5 Utdanning og forskning

Revitalisering av samarbeidet

De nordiske utdannings- og forskningsministre har i 1998 videreført arbeidet med sikte på en politisering og revitalisering av samarbeidet på sin sektor. Gjennom en prosess som i sin tid ble innledet på norsk initiativ har det vist seg mulig å revitalisere møtene i Ministerrådet, ved å rydde plass på dagsorden for reell diskusjon og erfaringsutveksling om aktuelle politiske spørsmål, bl.a. innenfor rammen av temadebatter. Dette har kunnet skje gjennom utstrakt delegering av beslutningsansvaret i en rekke administrative saker til hhv. generalsekretæren og embetsmannskomiteen. Utdannings- og forskningsministrene har i 1998/99 gjennomført temadebatter om bl.a. flg. spørsmål: finansiering av forskning ved universiteter og høgskoler, nordisk kvalitet i utdanning og forskning - evaluering/vurdering, de små språkområdene i Norden i relasjon til utviklingen på IT-området. Under det svenske formannsskapet i Ministerrådet i 1998 ble det gjennomført en temakonferanse om voksenopplæring/kompetanseutvikling under tittelen «Ett nordisk lyft för vuxnas lärande».Ministrene har i 1998/99 også drøftet politiske retningslinjer for en ny strategiplan for utdannings- og forskningsområdet for kommende 5-årsperiode, med sikte på fremleggelse for Nordisk Råd på sesjonen høsten 1999. Den nye strategiplanen vil bygge videre på den reformprosess som allerede er innledet, konkret bl.a. ved styrking av samarbeidets politiske funksjon og økt vektlegging av formannskapets rolle.

Nordiske fellesverdier og overordnete mål for samarbeidet

Samarbeidet i Norden innen utdanning og forskning bygger fortsatt på de fellesverdier som binder landene sammen, og som det er ønskelig å styrke og opprettholde i en tid preget av økende internasjonalisering: den nordiske kulturarven i vid forstand, språkfellesskapet, nordisk identitet og samhørighet, et bredt folkelig engasjement i skole og opplæring gjennom en lang rekke frivillige organisasjoner. Samarbeidet har også i 1998 hatt som overordnet målsetting å skape et vel fungerende utdannings- og forskningsfellesskap i Norden. De ulike mobilitets- og utviklingsordninger på utdannings- og forskningsområdet er et konkret uttrykk for dette. Overenskomsten om adgang til høgre utdanning i Norden som trådte i kraft i 1997, løper formelt ut ved utgangen av 1999, og vil i løpet av inneværende år bli gjenstand for evaluering, med sikte på mulig forlengelse for nye 2 år.

I tillegg til utvekslingsprogrammene NORDPLUS og NORDPLUS-jr. er det i 1998/99 også, som en oppfølging av Nordisk Råds rekommendasjon 11/1997, igangsatt et pilotprosjekt med sikte på etablering av en ny utvekslingsordning, NORDPLUS-mini for grunnskoleelever.

Språksamarbeidet

Språksamarbeidet er fortsatt et høyt prioritert samarbeidsområde, slik ministerrådsforslaget om nordisk språkpolitikk fremlagt på Nordisk Råds sesjon høsten 1998 bærer bud om. I oppfølgingen av dette ministerrådsforslaget er det etablert en språkpolitisk referansegruppe med generelt ansvar for samordning av Ministerrådets samlede virksomhet på språkområdet. Referansegruppen vil i løpet av 1999 utarbeide forslag til et nytt NORDMÅL-program for perioden 2000-2004.

Styringsgrupper og råd på utdannings- og forskningsområdet

Det nordiske utdanningssamarbeidet ledes som tidligere av styringsgrupper oppnevnt av Ministerrådet, én for skolesamarbeidet (NSS), én for voksenopplæring og folkeopplysning (FOVU) og én for høgre utdanning (HØGUT). Styringsgruppene har rådgivende funksjon i forhold til Ministerrådet, men samtidig aktive og operative funksjoner.

Styringsgruppen for skolesamarbeidet (NSS) har i 1998 bl.a. tatt initiativ til utviklingsprosjekter om evaluering/skolevurdering, den nye lærerrollen og entreprenørskap som utdanningsmål for ungdom. NSS har også, i samarbeid med styringsgruppen for barne- og ungdomskultur og som ledd i det svenske formannskapsprogram, gjennomført en konferanse om "Skaperkraft i skolen".

Styringsgruppen for voksenopplæring og folkeopplysning (FOVU) har i 1998 bl.a. avsluttet et 3-årig forskningsprosjekt om "Folkeopplysning og arbeidsliv", og videreført et pågående prosjekt om rasediskriminering - interkulturell undervisning. FOVU har innenfor rammen av någjeldende handlingsplan (1997-2000) også igangsatt flere nye prosjekter: et nytt toårig prosjekt om nordisk utdanning i voksenpedagogikk og et nytt demokratiprosjekt med sikte på å stimulere samarbeid mellom forskningsinstitusjoner og folkeopplysnings- og voksenopplæringsmiljøene.

Styringsgruppen for høgre utdanning (HØGUT) har i 1998 med utgangspunkt i nye vedtekter og eget budsjett arbeidet fram en ny handlingsplan (rullerende dagsorden) for perioden 1999-2001. Handlingsplanene fastslår at HØGUT skal bidra med innspill til en nordisk utdanningspolitisk debatt innenfor høgre utdanning, og arbeide med tiltak på bl.a. flg. områder: mobilitet, grunnutdanning/forskning, regionalt og internasjonalt samarbeid. Ansvaret for drift og videreutvikling av NORDPLUS-programmet ble høsten 1998 overført fra HØGUT til Senteret for internasjonalt universitetssamarbeid i Bergen.

I en gjennomgang av styringsgruppene under Ministerrådet er det også naturlig å nevne utdannings- og forskningsministrenes IT-policygruppe. Gruppen har fra og med 1996 fungert som en rådgivende policy-gruppe for nordisk samarbeid om informasjonsteknologi på utdannings- og forskningsområdet. I 1998 har gruppen bl.a. tilrettelagt beslutningsgrunnlaget for videreføring av samarbeidet om bruk av IT som verktøy for undervisning og opplæring for perioden 1999-2001 (IDUN II). Det nye programmet vil fokusere på 3 innsatsområder: innovative skolemiljøer, IT i lærerutdanningen samt voksenopplæring og fleksible opplæringsmetoder. Gruppen har i 1998 også fremlagt en treårig prosjektplan for et NORDUnet2, innenfor en samlet økonomisk ramme på 30 MDKK. Prosjektet forutsettes hovedsakelig finansiert med nasjonale midler, ved fordeling av utgiftene mellom landene i samsvar med Ministerrådets generelle fordelingsnøkkel. Programmets sekretariat finansieres særskilt av Norge, og er lagt til Universitetet i Oslo.

Nordisk forskningspolitisk råd (FPR) er Nordisk Ministerråds rådgivende organ for forskningspolitiske spørsmål. Hovedvekten i rådets arbeid i 1998 har vært lagt på ferdigstilling og implementering av en ny nordisk forskningspolitisk strategi. Denne ble endelig godkjent av hhv. utdannings- og forskningsministrene og samarbeidsministrene i juni 1998, og deretter fremlagt for Nordisk Råd som godkjente forslaget på sesjonen i november 1998. Strategien innebærer at alt nordisk FoU-samarbeid koordineres innenfor en overordnet, sektorovergripende plan. Det vises for øvrig til særskilt omtale av forskningssamarbeidet under kapittel 2.8.

Norden og nærområdene

Også i 1998 har en betydelig del av Ministerrådets bevilgninger til nærområdesamarbeidet gått til utdannings- og forskningsformål, bl.a. innenfor rammen av den nordisk-baltiske stipendordningen for Baltikum og Nordvest-Russland. Stipendordningen omfatter utdanning og forskning samt den frivillige sektor. På utdannings- og forskningsområdet skal flg. hovedområder prioriteres: nordiske språk, kultur og samfunn samt miljøteknologi. På initiativ fra styringsgruppen for nordisk samarbeid om voksenopplæring og folkeopplysning (FOVU) er det satt i gang opplæringstilbud for ledere i frivillige organisasjoner i Baltikum og Nordvest-Russland. I forhold til den frivillige sektor prioriteres områdene helse og sosial velferd, barn og ungdom samt kvinner og likestilling.

Som omtalt i forrige Stortingsmelding ble det under det norske formannskap i 1997 tatt initiativ til en dialog mellom de nordiske og baltiske utdanningsministre om prioriteringer for det fortsatte samarbeidet med Baltikum på utdannings- og forskningsområdet. I oppfølgingen av dette er det bl.a. etablert en nordisk-baltisk arbeidsgruppe for å utrede mulighetene for et felles nordisk-baltisk utdanningsrom innenfor høgre utdanning. Det er også tatt initiativ til et nytt prosjekt vedrørende spesialundervisning.

Norden og EU/EØS

Relevante EU-spørsmål på utdannings- og forskningsområdet tas regelmessig opp til drøfting i Ministerrådet og underliggende organer. Dette gir anledning til nyttig erfaringsutveksling og i noen grad samordning av synspunkter i forhold til utdannings- og forskningssamarbeidet i EU. Gjennom EØS-avtalen er Norge sikret rett til å delta i utdannings- og forskningssamarbeidet i EU, likevel uten å kunne delta i den politiske beslutningsprosess. Fra norsk side legger man vekt på muligheten for å utnytte det nordiske samarbeidet som en felles plattform og en kanal inn mot EU i spørsmål der det er ønskelig å påvirke den europeiske dagsorden. Dette har ikke minst vist seg nyttig i en situasjon der nye utdannings- og forskningsprogrammer er under forberedelse i EU. Utdannings- og forskningsministrene har i 1998 med utgangspunktet i Kommisjonens rapport «Fram mot et kunnskapens Europa» drøftet fremlegget til nye utdanningsprogrammer. Fra nordisk side har en med tilfredshet notert seg at voksenopplæring/livslang læring har funnet sin plass i forslaget til nytt SOKRATES-program, noe de nordiske land lenge har arbeidet for.

Drøftingene i Ministerrådet om de nye utdanningsprogrammene har som tidligere vært forberedt av en særskilt arbeidsgruppe.

Gjennom Finlands formannskap i EU i annet halvår av 1999 vil det fra finsk side bli iverksatt en rekke aktiviteter på utdannings- og forskningsområdet. Utdannings- og forskningsministrene er blitt orientert om dette, og har særlig merket seg den finske fokusering på den nordlige dimensjon i samarbeidet og på informasjonssamfunnets utvikling. Overfor Finland har EFTA-landene i den nordiske krets uttrykt ønske om at disse under det finske formannskap kan bli invitert til møter på minsternivå om utdanning og forskning, som under det østerrikske formannskap. De nordiske utdannings- og forskningsministre har våren 1999 bl.a. drøftet den såkalte Sorbonne-erklæringen om harmonisering av gradssystemet i høgre utdanning i Europa, og oppfølgingen av denne på et møte i Bologna i juni 1999.

Europeiske og internasjonale spørsmål er også gjenstand for regelmessige drøftinger i styringsgruppene under Ministerrådet. Styringsgruppen for nordisk skolesamarbeid arbeider dessuten aktivt for å spre informasjon om det nordiske utdannings-samarbeidet til utenlandske målgrupper, bl.a. gjennom tidsskriftet «Nordic School» som utgis én gang om året. Det er også etablert kontakt mellom det nordiske skoledatanettet ODIN og det europeiske skolenettet European Schoolnet. Utdannings- og forskningsministrenes IT-policygruppe har sett på muligheter for nordisk samvirke og partnerskap på IT-området innenfor rammen av EUs 5. rammeprogram for forskning. Det knytter seg på nordisk hold bl.a. interesse til EUs virksomhet innenfor språkteknologi. Styringsgruppen for voksenopplæring utgir på sin side et elektronisk nyhetsbrev om internasjonale begivenheter, og har også tatt initiativ til utgivelse av informasjonsbrosjyrer på engelsk og fransk om nordisk folkeopplysning og voksenopplæring.

3.6 Miljø

Den nordiske miljøstrategi 1996-2000

Det nordiske samarbeidet på miljøområdet tar utgangspunkt i den nordiske miljøstrategi for 1996-2000 som prioriterer miljøvernspørsmål av felles nordisk interesse, samarbeid med andre sektorer (se kap. 2.5), miljøproblemene i Nordens nærområder og Arktis, EUs miljøarbeid og samordning av posisjoner i internasjonale prosesser. Til grunn for det nordiske miljøsamarbeidet ligger generelle prinsipper for natur- og miljøvern som er anerkjent nasjonalt og internasjonalt, slik som bærekraftig utvikling, miljøtilpasset samfunnsutvikling med tanke på å forebygge miljøproblemer, sektoransvar, vugge til grav-prinsippet, prinsippet om at forurenseren betaler, samt føre var-prinsippet.

Norden og EU/EØS

I det formelle nordiske samarbeidet i regi av Nordisk Ministerråd, er EU-spørsmål et sentralt punkt på dagsorden i alle fora.

Dagsorden for forestående EU miljørådsmøter diskuteres jevnlig på de nordiske miljøministres møter og på møter i embetsmannskomitéen for miljø. Man går også nærmere inn på problemstillinger og posisjoner i forhold til enkeltsaker som ligger i kommisjons- eller rådsfasen i EU, og hvor de nordiske landene har sammenfallende interesser og synspunkter. Klimapolitikk, EUs forsuringsstrategi, arbeidet med genmodifiserte organismer, EUs østutvidelse og den nordlige dimensjonen, har vært sentrale tema i året som gikk.

I de nordiske ekspertgruppene er også EU-spørsmål i fokus, både når det gjelder regelutvikling og implementering.

Når det gjelder det uformelle samarbeidet, har ministrene i miljøsektoren i en årrekke arrangert nordiske frokostmøter forut for EUs miljørådsmøter. På disse formøtene, hvor også Norge deltar fullt ut, gjennomgås posisjoner for hvert enkelt dagsordenpunkt.

Det gjennomføres også bilaterale uformelle kontaktmøter på embetsmannsnivå med Sverige hvert halvår hvor EUs prioriteringer står sentralt på dagsorden i tillegg til andre internasjonale saker.

Norden og Nærområdene

Det nordiske samarbeidet om miljøproblemene i Nærområdene har fått økt prioritet i alle de nordiske land. En rekke økonomiske virkemidler som er avgjørende for iverksetting av tiltak er etablert. Norge deltar aktivt i det formelle og uformelle samarbeidet med de øvrige nordiske land både i Østersjøregionen og i Barentsregionen. Dette samarbeidet har i stor grad preg av samordning av bilaterale tiltak. Det er derfor opprettet en uformell nordisk samordningsgruppe på embetsnivå hvor partene holder hverandre orientert om sine samarbeidsforhold, og hvor en utveksler og drøfter erfaringer fra samarbeidet i Nordens nærområder.

Fortsatt savnes stabile lovmessige og finansielle rammebetingelser for private investeringer i den russiske del av Barentsregionen, noe som står i økonomisk kontrast til utviklingen i de andre sentral- og østeuropeiske land de siste årene. Muligheten for å gjennomføre miljøtiltak i industri og kommunal sektor i Barentsregionen er imidlertid klart forbedret etter at NEFCOs miljøutviklingsfond (tidligere «mykgjøringsfasilitet») ble operativ (se nedenfor).

Erklæringen om opprettelse av Arktisk Råd ble undertegnet i Ottawa 19. september 1996 av USA, Canada, Russland og de fem nordiske land. Erklæringen setter fokus på miljøvern og bærekraftig utvikling. De arktiske statenes siktemål med etableringen er å styrke og utvide det allerede etablerte arktiske samarbeidet i regi av Arctic Environmental Protection Strategy (AEPS). De nordiske miljøvernministrene har vært spesielt opptatt av at aktiviteter som er igangsatt under AEPS, blir videreført i Arktisk Råd og at miljøarbeidet fortsatt skal utgjøre en bærebjelke i samarbeidet i Arktis.

Arktisk Råd omfatter fem programmer. Nordisk Ministerråd har de senere årene særskilt støttet arbeidet under Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP) og Conservation of Arctic Flora and Fauna (CAFF).

Spesielt gjelder dette AMAPs arbeid med utarbeidelsen av en omfattende miljøstatusrapport for Arktis, som ble presentert for miljøvernministrene i Alta sommeren 1997. AMAP-rapporten viser at enkelte områder i Arktis har så høye forurensningsnivåer at det kan være til skade for menneskers helse og økosystemer. I 1998 ble de arktiske landene enige om å utarbeide en handlingsplan (Arctic Council Action Plan to Prevent Pollution of the Arctic, ACAP) for å følge opp anbefalingene i AMAP-rapporten.

Norge tok i mai 1999 over formannsskapet i CAFF. Hovedutfordringene fram til år 2000 blir å utarbeide en oversikt over status og utviklingstrender for økosystemene i Arktis. Videre skal det fokuseres på iverksettingen av det arktiske nettverket for verneområder (Circumpolar Protected Areas Network), forvaltningen av områder utenfor verneområdene og et tettere samarbeid med AMAP.

Det nordiske miljøfinansieringsselskapet (NEFCO)

Nordisk Ministerråd, miljøvernministrene (MR-M), vedtok den 20. oktober 1995 å opprette et nordisk fond for finansiering av miljøvernprosjekter i Barents- og Østersjøregionen. Fondet administreres av Det nordiske miljøfinansieringsselskapet (NEFCO). Fondet ble opprettet på forsøksbasis for perioden 1996-98. I løpet av disse årene er det avsatt omlag 100 mill DKK.

Det nordiske miljøutviklingsfondet (NMF), er i forbindelse med prøveperiodens utgang i 1998 evaluert av en uavhengig konsulent. Konsulenten har gitt en overveiende positiv vurdering av fondets prosjekter. På bakgrunn av dette besluttet Nordisk Ministerråd, miljøvernministerne i februar 1998 å videreføre Det nordiske miljøutviklingsfondet. Dette innebærer at fondet videreføres fra og med 1999 for en femårsperiode, til og med utgangen av år 2003.

Gjennom dette virkemiddelet har NEFCO mulighet til å bidra med kontant-, drifts,- og kredittsubsidier og virker således til støtte for andre økonomiske virkemidler og støttetiltak som NEFCO og andre internasjonale finansieringsinstitusjoner forvalter. Det legges vekt på at fondet skal ha addisjonell effekt i forhold til andre finansieringsordninger. Miljøutviklingsfondet har vist seg å være særlig effektivt når det gjelder å utløse prosjekter i Nordvest-Russland. Norge medvirker i flere av prosjektene, bl.a i ombygging av lagerskip for radioaktivt avfall. NEFCOs styre har i løpet av 1998 godkjent 17 prosjekter som innebærer bevilgninger på i alt 96 mill. DKK. Av disse 17 prosjektene ligger 12 i Russland, noe som viser fondets betydning som instrument for å få styrket det nordiske aktivitetsnivået i Russland.

I 1997 opprettet Miljøverndepartementet et «norsk vindu» under Miljøutviklingsfondet på 2 mill. kr til små investeringer i renere produksjon .Det er i denne sammenheng også knyttet forventninger til bruk av NIBs nye miljølåne- og garantiordning. Fra norsk side legges det stor vekt på å få til en samordnet nordisk innsats og på å styrke samarbeidet med EU.

Fra norsk side har man bidratt til en større fokusering på reduserte klimagassutslipp som kriterium ved utvelgelse av prosjekter under ordningen. Dette omfatter bl.a. prosjekter som egner seg for demonstrasjon av konseptet om «felles gjennomføring» av klimatiltak.

Arbeidsgruppene

Den nordiske miljøstrategien utgjør basis for de nordiske arbeidsgruppenes virksomhet. Gruppenes arbeidsområder dekker et bredt spekter av miljøvernsaker, og aktivitetene er orientert mot såvel tradisjonelt nordisk samarbeid, som samarbeid i forhold til utviklingen i EU og Nordens nærområder.

Nordisk gruppe for renere teknologi (RT)

Norge hadde i 1998 formannskapet for Arbeidsgruppen for renere teknologi (RT-gruppen). I 1999 overtar Sverige formannskapet, samtidig som gruppen skifter navn til Arbeidsgruppen for produkter og avfall (PA-gruppen). Navneendringen reflekterer den endring av prioriteringer og fokus for gruppens arbeid som har skjedd de senere år, bl.a. gjennom arbeidet med utvikling av en produktorientert miljøstrategi (POMS). RT-gruppen arbeider i stor grad gjennom nedsatte prosjekt- og nettverksgrupper. Arbeidet i disse gruppene er i betydelig grad knyttet opp mot regelverksutviklingen i EU/EØS. I tillegg arbeides det med nordisk koordinering i forhold til øvrige internasjonale organisasjoner, bl.a. FN.

RT-gruppen har i 1998 arbeidet særlig innenfor tre områder: bærekraftig produksjon og forbruk, renere teknologi, miljøledelse m.v. og avfall og gjenvinning. Arbeidet med POMS har vært særlig viktig, både fordi det bidrar til en koordinering av arbeidet med miljøstrategiutviklingen i de nordiske landene og fordi POMS i økende grad forventes å bli av betydning for miljøstrategiarbeidet innenfor EU. RT-gruppens aktiviteter på renere teknologiområdet bestod i 1998 i stor grad av videreføring av det prosjektgruppen har arbeidet med i lengre tid, særlig arbeidet med såkalt Best available technology (BAT). På avfallsområdet har arbeidet også i 1998 vært preget av forhold rundt avfallsbehandling i nordiske små- og øysamfunn, samt nordisk oppfølging og koordinering i forhold til EU. Dette gjelder ikke minst regelverksutviklingen i tilknytning til deponering og forbrenning.

Arbeidet i PA-gruppen i 1999 vil vektlegge felles politikk- og strategiutvikling, tekniske prosjekt av felles nytte og informasjonsutveksling. PA-gruppen vil fortsatt arbeide for å finne felles standpunkt, underbygging og koordinering av nordiske synspunkter i forhold til pågående arbeider innen EU og internasjonale organisasjoner. I samsvar med den Nordiske Miljøstrategien, vil PA-gruppen legge vekt på å "fremme en kretsløpstilpasset samfunnsutvikling basert på prinsippene om bærekraftig produksjon og forbruk, der det med utgangspunkt i livssyklusvurderingene fokuseres på å redusere miljøbelastningen og ressursforbruket i hele produktets livsløp fra produksjon, forbruk og til det ender som avfall". Videreutvikling av POMS vil stå sentralt i 1999, bl.a. gjennom en tverrsektoriell nordisk gruppe med deltakelse fra nærings-, forbruker- og miljøsektoren. Innen renere teknologi, vil PA-gruppen prioritere BAT og formidling av BAT-resultater, samt utprøving av miljøstyringssystemer tilpasset små og mellomstore bedrifter i øy- og småsamfunn. Avfallsbehandling vil fortsatt være sentralt. I 1999 har en særlig prioritert arbeidet med koordinering av felles nordiske synspunkter knyttet til EUs kommende direktiv om forbrenning av avfall og utarbeidelse av felles forslag til kriterier i henhold til EUs nye deponidirektiv.

Natur- og friluftslivsgruppen (NFG)

Arbeidsgruppen har lagt vekt på utarbeidelsen av et plandokument som gjenspeiler arbeidsgruppens mandat og den Nordiske Miljøstrategi 1996-2000. Dette plandokumentet er revidert for perioden 1998-2000, og utgjør en ledesnor i prioriteringen av prosjekter og tiltak i nevnte periode.

Hovedarbeidsområdene for arbeidsgruppen er siden 1993 biologisk mangfold, landskapsbeskyttelse, kulturmiljø og friluftsliv. Det tyngste området er biologisk mangfold hvor den største innsatsen er gjort over tid, og dette felt har fortsatt høy prioritet og omfatter et vidt spekter av problemstillinger innen areal- og områdevern, artsvern og rødlistede arter, genetikk og arealplanlegging/bynatur. Et større prosjekt om bynatur i Norden er nettopp avsluttet med eksempler på ulike virkemidler, for eksempel «stadsnationalparker» i Sverige, og eksempler på gjennomførte planer. Et nytt prosjekt fra 1999 er bl.a. prosjektet om nordiske våtmarker og Ramsarområder som støttes av det internasjonale Ramsarbyrået i Sveits. Innen landskapsbeskyttelsestemaet arbeides det bl.a. med å rette søkelyset på et felt som så langt i liten grad har vært oppe til diskusjon - nemlig geologisk diversitet i Norden. Under kulturmiljø dekkes innsatsen gjennom oppfølgingen av Handlingsplanen for kulturmiljø, og innen friluftslivtemaet avsluttes i 1999 et samarbeidsprosjekt mellom representanter fra veivesen, natur- og kulturminneforvaltninger i Norden omkring friluftsliv og gamle ferdselsveier i Norden. I tillegg kommer sektorsamarbeid, EU/EØS og Nordområdene/Arktis. Prosjekter innen Norden som involverer de nasjonale ansvarlige myndigheter har alltid blitt prioritert da slike prosjekter har bygd nyttige nettverk mellom personer innen forvaltningene og vært av nytte nasjonalt i de enkelte land.

Som et ledd i oppfølgingen av det norske formannskapsprogrammet i 1997 satte Arbeidsgruppen for natur- og friluftsliv i gang et prosjektarbeid for å utarbeide en nordisk handlingsplan for natur- og kulturmiljøbeskyttelse på Grønland, Island og Svalbard (fram til 2005). Målet er å utarbeide en handlingsplan der det basert på en helhetlig analyse av behov, foreslås samarbeidsområder med konkrete prosjekter.

Handlingsplanen dekker feltene:

• biologisk mangfold inkludert biotopbeskyttelse, artsbeskyttelse, jakt og fangst

• landskapsbeskyttelse, inkludert kulturlandskap- og bygningsmiljøbevaring

• friluftsliv inkludert økoturisme

• miljødata/overvåkning

Det foregår i dag et utstrakt miljøvernsamarbeid i Arktis. Prosjektarbeidet skal ikke konkurrere med de pågående prosessene. Strategien er dels å bygge opp under og styrke de samarbeidsformer som fungerer godt, og dels å fokusere på de områder hvor det i dag ikke foregår et samarbeid. Handlingsplanen skal godkjennes av de nordiske miljøvernministrene i august 1999.

Arbeidsgruppen starter i 1999 et prosjekt omkring Nordens natur og naturbeskyttelse på 1900-tallet. Prosjektet, som har en klar informasjonsambisjon, vil lede fram til et praktverk hvor Nordens natur og vern av denne sees i et europisk perspektiv. Samtidig arbeider arbeidsgruppen med å finne måter til å svare på utfordringene gitt gjennom statsministererklæringen om nordisk samarbeid.

Hav- og luftforurensningsgruppen

Det nordiske samarbeidet innenfor Hav- og luftforurensningsgruppen er først og fremst rettet inn mot å utnytte EU, regionale konvensjoner og handlingsplaner for å bidra til en best mulig miljøtilstand på hav- og luftområdet i Norden og dets nærområder. Gruppens fremste oppgave er å få utarbeidet vitenskapelig basert underlagsmateriale for Nordens opptreden i de ulike internasjonale organene.

Det legges stor vekt på at prosjektene det gis støtte til, er rettet inn mot overgripende mål. Hovedsatsingsområdene er forsuring, overgjødsling og bakkenær ozon, eutrofiering i marine miljøer, organiske miljøgifter og tungmetaller. I den videre prioriteringen vil det bli tatt hensyn til at graden av modenhet, både mht. kunnskap om miljøproblemet og hvor langt en har kommet med internasjonale reguleringer, er forskjellig for de ulike miljøområdene.

På området forsuring, overgjødsling og bakkenær ozon har gruppens arbeid i 1999 vært fokusert mot forhandlingene under Konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende luftforurensninger (LRTAP) om en ny protokoll rettet mot disse miljøproblemene. Tilsvarende har EUs aktive rolle når det gjelder forsuring, overgjødsling og bakkenær ozon hatt betydning for gruppens prioriteringer, bl.a. Kommisjonens forberedelse av et direktiv for utslippstak for de stoffene som medvirker til disse miljøproblemene. Forhandlingene om en ny protokoll under LRTAP forventes avsluttet innen utgangen av 1999, og EUs arbeid med takdirektivet ventes å komme inn i en mer politisk fase. Selv om en gjennom den nye protokollen og et ventet takdirektiv under EU har kommet svært langt i det internasjonale arbeidet for å motvirke forsuring, overgjødsling og bakkenær ozon, vil det f.eks. fremdeles være et betydelig forsuringsproblem i Norge og Sverige. I den videre satsingen innenfor disse miljøområdene vil Hav- og luftforurensningsgruppen legge vekt på å vurdere konsekvensene av de avtaler m.v. som har vært inngått, bl.a. for å forberede underlaget for nye forhandlinger under LRTAP som forventes påbegynt i løpet av 4-5 år.

Hav- og luftforurensningsgruppen vurderer at den vellykkede satsningen på effektbaserte avtaler om reduksjon i luftforurensninger har overføringsverdi til havforurensningsområdet. Gruppen legger opp til å bruke en større andel av sine ressurser de kommende årene på å utvikle grunnlaget for effektbaserte avtaler om forurensende tilførsler til kystnære havområder. Som ledd i dette vil gruppen satse på utvikling av modeller for å beregne eutrofieringsvirkning av atmosfæriske tilførsler av næringssalter. Dette arbeidet vil primært rette seg mot Nordsjøkonferansen, Helsinkikonvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i Østersjøen (HELCOM) og Konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i det nordøstlige Atlanterhav (OSPAR).

I juni 1998 ble det undertegnet to protokoller under LRTAP, der den ene er rettet mot å få en begrensning i utslippene av et antall organiske miljøgifter, mens den andre omhandler tungmetaller. For organiske miljøgifter er det fremdeles store mangler i kunnskapen om de ulike stoffene, og Hav- og luftforurensningsgruppen vil prioritere å styrke underlaget når det gjelder kilder og spredning.

Nordisk kjemikaliegruppe (NKG)

Den nordiske kjemikaliegruppen har en klar internasjonal profil i sin strategi for arbeidet i prosjekter og prosjektgrupper. En stor del av den nasjonale kjemikaliereguleringen som skjer i dag har bakgrunn i internasjonale forhandlinger og avtaler. Ved å benytte det nordiske samarbeidet kan landene unngå unødvendig dobbeltarbeid og dra nytte av hverandres ekspertise og kunnskaper på de aktuelle områdene. Gjennom koordinering av innsatsen og innspill til myndighetene i de nordiske landene øker innflytelsen i EUs kjemikaliearbeid. For Norges del er dette arbeidet særlig viktig i forhold til arbeid mot EUs ulike arbeidgrupper. Kjemikaliegruppen fokuserer på samarbeid og aktiviteter på områder hvor det utvikles ny politikk eller nytt regelverk. Det nordiske samarbeidet i prosjektgruppene gir dessuten anledning til arbeidsdeling og koordinering i det pågående arbeidet innen EU. Dette gjelder spesielt i forhold til klassifisering og merking av kjemikalier og arbeidet med risikovurdering og risikoreduksjon innenfor flere direktiver.

Aktivitetene i 1998 har vært fokusert på de fire hovedfeltene: fareindikasjon, klassifisering, risikovurdering og risikobegrensning.

I 1999 har Norge formannskapet og sekretariatet i kjemikaliegruppen. Arbeidet i gruppen utvikles mer mot samarbeid om policyområder og koordinering av synspunkter og fremskaffelse av underlag for innspill til EU-arbeidet og annet internasjonalt arbeid. I tillegg tas opp saker som det er stor nasjonal fokus på. Viktige temaer som det er arbeides med i 1999 er bl.a. barn og kjemikalier, hormonhermere, arbeidet med global konvensjon for regulering av persistente organiske stoffer, nordisk-baltisk kjemikaliesamarbeid og miljøindikatorutvikling.

Gruppen for miljøovervåking og data (NMD)

Gruppens overordnede målsettinger er:

• bidra til et bedre grunnlag for vurdering av effektiviteten av den miljøpolitiske innsatsen

• fremskaffe beskrivelser og vurderinger av miljøtilstand, belastninger og utviklingstendenser

• bidra til mer effektiv overvåking av miljøet i Norden

• identifisere og vurdere ulike miljøtrusler

• bidra til bedre forståelse av effektene av menneskelig påvirkning.

Medlemslandene deltar også i EUs miljøbyrå (European Environment Agency (EEA)). Dette påvirker arbeidsoppgaver og prioriteringer gjennom at gruppen unngår dobbeltarbeid og løser oppgavene innenfor EEA der det er mest hensiktsmessig.

I løpet av 1999 skal gruppen intensivere arbeidet med å koordinere utvikling av et sett med felles nordiske miljøkvalitetsmål etter oppdrag fra det svenske formannskapet. Gruppen arbeider med utvikling av metoder og prinsipper for overvåking og håndtering av miljødata, med utvikling og bruk av miljøindikatorer og rapportering av miljøtilstanden. Stort sett er arbeidet langsiktig og vil gi resultater i form av strategiske virkemidler til bruk i de enkelte land. For øvrig reflekterer de prioriteringene som kommer til uttrykk i arbeidsprogrammet godt også de norske prioriteringene.

Prosjekter som tar opp overvåking av nordiske naturtyper skal bidra til en samlet nordisk oppfølging av biodiversitetskonvensjonen, og gruppen samarbeider med Gruppen for natur og friluftsliv på dette området. I 1999 vurderer gruppen hvordan den kan bidra til oppfølging av «Folk og hav i nord» og «Naturbeskyttelse i Arktis», der gruppen har gode forutsetninger basert på tidligere prosjekter.

Rapportering av miljøtilstanden er et viktig innsatsområde for gruppen, der formålet er å bidra til relevant og pålitelig rapportering om miljøtilstanden som retter seg mot beslutningstakere i Norden og som danner grunnlag for internasjonale forhandlinger. Andre rapport i en serie der Nordens miljøtilstand blir presentert ved hjelp av miljøindikatorer er utgitt i 1999. I fremtiden vurderes det å samordne dette arbeidet med den indikatorrapporten EEA vil gi ut regelmessig.

Ca. hvert fjerde år utgis rapporter om tema som berører Nordens miljøtilstand. Neste rapport, som vil omhandle biologisk mangfold, avsluttes i løpet av 1999. I tillegg til de nordiske landene, medvirker de baltiske statene, Russland og Skotland til denne rapporten.

I denne perioden ledes denne gruppen av Norge.

Ad hoc-gruppen for miljøkonsekvensbeskrivelser (MKB)

Ad hoc-gruppens arbeid har hatt direkte nytte for nasjonalt arbeid med MKB, nordisk samarbeid, samarbeid med EU, med implementering av EU- direktiv og samarbeid med nærmiljøområdene.

Gruppen hadde mandat ut 1998. For å følge opp nordisk samarbeid på området er det opprettet et nettverk for konsekvensutredning (KU), strategiske konsekvensutredninger (SKU) og regional utvikling, «Nordisk nätverk för miljökonsekvensbeskrivning (MKB) och regional utveckling». Nettverkets administrasjon ligger ved Nordic Centre for Spatial Development (Nordregio) som foreløpig har en prosjektbevilgning ut år 2000.

Konsekvensutredninger er et internasjonalt anerkjent redskap i miljøpolitikken. Diskusjoner om bærekraftig utvikling og det fokus som for eksempel EU nå gir regionalt balansert samfunnsutvikling, har aktualisert behovet for integrering av miljøspørsmål i andre planleggings- og politikkområder. Nettverket vil i den kommende perioden spesielt fokusere på den sektorovergripende og regionale tilnærmingen til konsekvensutredninger. Dette er interessant også sett i lys av utvikling av lovgivning innenfor EU.

Nettverkets hovedformål er å bidra til at konsekvensutredninger utvikles som analyse-, planleggings- og beslutningsinstrument i nordisk og internasjonal sammenheng. I tillegg skal nettverket gi en nordisk basis for informasjons- og erfaringsutveksling mellom forvaltere, brukere og forskere og også gi en nordisk basis for felles forsknings- og utviklingsprosjekter og bidra til å formidle nordiske erfaringer i internasjonale sammenhenger.

For å nå disse målene vil det nordiske nettverket for MKB tilby og koordinere et elektronisk nyhetsbrev, et elektronisk tidsskrift, seminarer og konferanser, samt forskning- og utviklingsprosjekter.

Nettverksmodellen skal evalueres i perioden.

3.7 Energi

Nordisk energisamarbeid har vært konsentrert om elektrisitetsmarkedet, gassmarkedet, energi og miljø og Nærområdene. Energisamarbeidets virksomhet har i 1998 i stor grad vært fokusert på oppfølging av de nordiske statsministres erklæring (Bergen-erklæringen) om en bærekraftig energiforsyning rundt Østersjøen. De nordiske energiministre avga i juni 1998 en rapport om oppfølging av Bergen-erklæringen. Anbefalingene følges nå opp gjennom det nordiske energisamarbeidet og et bredere Østersjøsamarbeid. Et energiministermøte for Østersjøregionen 1. desember 1998 forsterket energisamarbeidet i regionen og bekreftet at de nordiske land spiller en aktiv rolle i dette samarbeidet. Energisamarbeidet under Nordisk Ministerråd har derfor en aktiv profil i forhold til samarbeid med Nærområdene.

Elektrisitetsmarkedet

Energiministrene har fremhevet at de nordiske landene er gjensidig avhengig av hverandres kraftsystemer. El-samarbeidet sikrer en mer effektiv utnyttelse av kraftressursene og miljømessige fordeler for de enkelte land. I det nordiske energisamarbeidet legges det vekt på å videreutvikle el-handelen i Norden og slik at det er i samsvar med prinsippene fra Louisiana-erklæringen fra energiministermøtet i juni 1995. Implementeringen av elektrisitetsdirektivet som ble vedtatt i EU desember 1996 og som vil gjelde for hele EØS-området, vil videre utgjøre en ramme for det nordiske elektrisitetsmarkedet.

Nordisk Ministerråd (energi) vil fortsatt prioritere overvåking og analyse av den fortsatte utvikling av elektrisitetsmarkedet. Dette må også ses i lys av en forsterket integrasjon av elektrisitetsmarkedene rundt Østersjøen.

Gassmarkedet

I 1998 ble utredningen «Nordic Gas Grid» lagt fram. Utredningen er utarbeidet av gasselskaper i Østersjølandene med støtte fra EU. Nordic Gas Grid er en studie av de tekniske og økonomiske mulighetene for å bygge ut et integrert gassnettverk i Norden. Rapporten vil bli fulgt opp og evaluert. Det legges vekt på at myndighetene i Norden fortsatt holder god kontakt gjennom informasjonsutveksling om aktuelle gasstudier som utføres av kommersielle aktører.

Energi og miljø

Det ble i 1998 og 1999 arbeidet med svar på Nordisk Råds rekommandasjon om miljøregnskap og harmoniseringsbehov i tilkytning til det nordiske elektrisitetsmarkedet. Rekommandasjonen er basert på at det er mulig å oppnå store miljøgevinster og dempning i det totale energiforbruket i Norden gjennom et bedre samspill mellom de eksisterende energibærere. Det har overfor Nordisk Råds nærområdeutskott blitt redegjort for status i dette arbeidet i et særskilt møte mellom Nærområdeutskottet i Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd i februar 1999. Videre har Nordisk Ministerråd arrangert et seminar for Nærområdeutskottet i april 1999 for å belyse problemstillingen. Nordisk Ministerråd har utarbeidet et svar på rekommandasjonen, og det er nå viktig å se en miljømessig utnyttelse av energibærerne i Norden og videre harmonisering av rammebetingelser i sammenheng med en tettere sammenknytning av elektrisitetsmarkedene i Østersjøregionen.

Gjennom Kyotoprotokollen og det påfølgende partsmøtet i Buenos Aires er det tatt viktige skritt for å møte klimautfordringene. Nordisk Ministerråd (energi) har i lengre tid vært opptatt med spørsmål i tilknytning til energidimensjonen ved klimapolitikken. Det er innledet et tettere samarbeid med miljøsektoren for å utnytte synergiene som ligger i samspillet mellom globale klimapolitiske utfordringer og energipolitiske utfordringer. I kap. 2.5 gis det en omtale av arbeidet under styringsgruppen for energi og miljø.

Det ble i 1998 arrangert flere konferanser innen energi- og miljøområdet som var viktige som forberedelse av Østersjøregionens energiministermøte i Stavanger i desember 1998. Det legges vekt på at arbeid som er satt i gang, er relevant for prioriteringene under Østersjøsamarbeidet for energi.

Nordisk Energiforskningsprogram

Det nordiske energiforskningssamarbeidet er organisert i Nordisk energiforskningsprogram som drives som en nordisk institusjon under Nordisk Ministerråd. Programmet finansieres hovedsakelig av nasjonale midler og har et årlig budsjett på 25 millioner NOK. Det tredje programmet er nylig avsluttet, og en ny programperiode (1999-2002) er startet opp med uendret budsjettramme. Programmet har som formål å styrke båndene mellom nordiske energiforskere og energiforskningsinstitusjoner samt tilføre økt kompetanse til universiteter, høgskoler og andre forskningsinstitusjoner. Programmet skal på lang sikt bidra til en kostnadseffektiv reduksjon av energiforbruket og utviklingen av ny fornybar og mer miljøvennlige energiteknologier. Samarbeidet med Nærområdene skal utvikles.

Norden og EØS

Energisaker i EU/EØS-området er en del av dagsorden for de nordiske møtene på embets- og ministernivå. Forut for rådsmøtene i EU har det vært vanlig med en uformell meningsutveksling. I 1999 har blant annet oppfølging og implementering av elektrisitets- og gassmarkedsdirektivene vært drøftet. I tillegg har informasjonsutvekslingen omfattet det nye rammeprogrammet for energi som nå er vedtatt i EU og hvor programmer for enøk (SAVE) og fornybare energikilder (ALTENER) vil inngå. Spørsmålet om hvordan fornybare energikilder bør stimuleres i det indre elektrisitetsmarkedet har vært gjenstand for nordiske drøftelser.

Det har i 1998 vært arrangert et nordisk seminar om erfaringene med enøk-programmet (SAVE). Mulighetene for å styrke det nordiske samarbeidet i SAVE-prosjekter ble belyst.

Ved inngangen til det finske EU-formannskapet har det i 1999 også vært drøftet hvordan Nordisk Ministerråd kan bidra til å få fokus på Nærområdene gjennom energisamarbeidet. I denne sammenheng planlegges det en SYNERGY-konferanse i St. Petersburg høsten 1999 i samarbeid med EU-kommisjonen. Denne vil rette fokus på behovet for assistanse på enøk-området til overgangsøkonomier i Østersjøregionen.

Norden og Nærområdene

De nordiske statsministrene ble i juni 1997 enige om å samarbeide om en bærekraftig energiforsyning rundt Østersjøen (Bergen-erklæringen). Energimyndighetene i de nordiske landene utredet i 1998 problemstillingen i fellesskap, og avla en rapport til statsministrene. De konkluderte med at energisamarbeid hadde vært fordelaktig for de nordiske land, og at det forelå en felles nordisk politisk vilje til å forsterke energisamarbeidet i Østersjø-området. Tiden var moden for at energiministrene i Østersjø-området tok et ansvar for samarbeid i området. De nordiske energiministrene diskuterte dette ved energiministermøtet i juni 1998 og var enige om å følge et sett av anbefalinger for et forsterket samarbeid med land i Østersjøregionen.

I januar 1998 foreslo statsminister Bondevik at det skulle avholdes et møte for energiministrene i Østersjø-kretsen og inviterte til et slikt møte i Norge. Dette fikk stor tilslutning og la grunnlaget for den videre planleggingen. De nordiske landene la i første omgang opp til at samarbeidet skulle omfatte elektrisitet, gass og klimaspørsmål.

I juni 1998 etablerte EU-kommisjonen en Baltic Energy Task Force. Her deltar alle EØS-land, inkludert Norge. Deler av arbeidsoppgavene var sammenfallende med forberedelsene til Stavanger-møtet. Det ble derfor enighet om at de nordiske landene og EU-kommisjonen skulle samarbeide om de sammenfallende delene. Høsten 1998 ble det som en forberedelse til Stavanger-møtet gjennomført tre seminarer om henholdsvis elektrisitet, gass og energi/klimaspørsmål. Resultatene fra disse seminarene utgjorde et grunnlag for de politiske drøftelser på Stavanger-møtet den 1. desember 1998.

På Stavanger-møtet ble det vedtatt et kommuniké som bekrefter Østersjø-kretsens vilje til å samarbeide videre om energi. Målet er å sikre energiforsyningene til området på en mest mulig effektiv måte samtidig som det legges opp til en mer bærekraftig energiforsyning, økt bruk av fornybare energikilder, overgang til mer miljøvennlige energiformer samt større effektivitet i produksjon, overføring, konvertering og bruk av energi. Det ble også lagt opp et arbeidsprogram for 1999 hvor det ble foreslått at det opprettes fire arbeidsgrupper på områdene elektrisitet, gass, klimapolitikk og energieffektivisering. Det er også lagt opp til at en styringskomité leder arbeidet fram til et planlagt energiministermøte i Helsinki 24.-25. oktober 1999 hvor resultatene av arbeidsprosessen skal vurderes. Det skal da tas stilling til om det videre samarbeidet skal knyttes til Østersjørådet (Council of the Baltic Sea States - CBSS).

Nordisk Råd har i rekommandasjon nr. 34/1995 om regionalt samarbeid på energiområdet anbefalt at samarbeidet om energispørsmål i Østersjøregionen forsterkes. Gjennom de initiativer som er tatt fra Nordisk Ministerråd (energi) overfor Nærområdene og Østersjøområdet og den rolle som Nordisk Ministerråd har spilt i oppfølgingen av Bergen-erklæringen, er anbefalingen fra Nordisk Råd besvart.

3.8 Næring

I 1998 har små og mellomstore bedrifter stått i sentrum for det nordiske næringspolitiske samarbeidet. Aktivitetene innenfor embedsmannskomiteens område har vært fokusert på forbedring av den nordiske konkurranseevne med henblikk på å skape gode vilkår for sysselsetting og velferd, det fremtidige nordiske innovasjonssamarbeidet, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, næringspolitiske aspekter ved elektronisk handel og koordinering av EU/EØS-spørsmål.

Næringssektoren har også deltatt i et tverrsektorielt arbeid knyttet til produktorientert miljøstrategi. Dette arbeidet omtales under kapittel 2.5 i meldingen.

Nærområdene

Næringssektorens nærområdeinnsats ble også i 1998 finansiert dels av næringssektorens prosjektmidler, og dels med midler fra Ministerrådets nærområdebudsjett. Nordpraktik-programmet hadde i 1998 et budsjett på 3,5 MDKK. Prosjektet omfattet i 1998 samarbeid mellom de nordiske land og Baltikum og St. Petersburg, og ble administrert av Foreningen Norden. Nordpraktik formidlet opphold i de nordiske land til omkring 130 praktikanter. I tillegg til prosjektet Nordpraktik ble det tatt initiativ til å etablere et nytt prosjekt under navnet Østjob. Dette prosjektets formål er å sende unge praktikanter fra de nordiske landene på studieopphold i Nærområdene.

EU/EØS-spørsmål

Dette er et fast punkt på dagsorden på embedsmanns- og ministermøtene. Innenfor det næringspolitiske området drøftes saker bl.a. med utgangspunkt i EUs Industriråd, Indre Markedsråd, Kommisjonens arbeidsprogram og aktuelle EØS-saker.

Nordisk Industrifond

Næringsministrene besluttet på sitt møte i Kalmar, august 1997, å iverksette en omfattende utredning om det nordiske samarbeidet innenfor næringsrettet innovasjon og utvikling. Utredningen forelå 1. september 1998 og inneholdt forslag til tiltak som kan fremme det nordiske samarbeid innenfor næringsrettet innovasjon og utvikling. Utredningen behandlet også Nordisk Industrifonds rolle. Fondet har som formål å fremme nordisk industrielt samarbeid gjennom FoU. Fondet gir støtte til samarbeidsprosjekter mellom to eller flere av de nordiske land. Ministerrådet bevilget i 1998 70.6 MNOK til Nordisk Industrifond. Fondets bevilgninger har i perioden vært fordelt på følgende områder:

67% av midlene ble tildelt industri og bransjeinstitutter, mens 33 % ble tildelt universitet og høyskoler. I 1998 var fordelingen mellom de nordiske landene

Det samlede omfanget av Fondets prosjekter var i 1998 på 146 MNOK. Fondets finansieringsandel i prosjektene var i gjennomsnitt på 48.5%. Industriens andel var på 46.1% og nasjonale forskningsfinansierende organers andel var på 5.4%. Sammenlignet med forrige år er de nasjonale forskningsfinansierende organers finansielle medvirkning redusert mot en tilsvarende økning av Fondets andel. Næringslivets andel ligger omtrent konstant.

Industrifondet arbeider ut fra en treårig mål- og rammestyringskontrakt.

1998 var det første året i den nye 3-årsperioden. Til grunn for fondets virksomhet i perioden ligger samtidig en refokusert strategi hvor samvirket med de nasjonale forskningsfinansierende organer skal styrkes. Fondet vil i sin fremtidige virksomhet i større grad vektlegge tiltak som har til hensikt å forbedre innovasjonssamarbeidet og innovasjonssystemene i Norden. Samtidig vil dette innebære at man fokuserer noe mindre på de rene teknologirelaterte prosjekter som til nå har utgjort hovedtyngden av prosjektporteføljen.

Nordtest

Nordtest er et nordisk organ som har til oppgave å fremme utvikling av nye fellesnordiske testmetoder. I 1997 hadde Nordtest et budsjett på 9,9 MFIN, hvorav 6,9 MFIN er benyttet til prosjektvirksomhet.

Med utgangspunkt i vurdering av nordisk nytte, mål/resultater og en kostnads- og kvalitetsvurdering, ble det i 1998 satt i gang en evaluering av Nordtests virksomhet. Rapporten «An evaluation of Nordtest» forelå i januar 1999. I rapporten foreslås en rekke tiltak for å gjøre Nordtests virksomhet mer effektiv. Rapporten har vært til vurdering i relevante miljøer og Ministerrådet har mottatt en rekke høringsuttalelser. Med utgangspunkt i dette, og på bakgrunn av at flere av styremedlemmene i Nordtest har sittet lengre enn tre år som er den fastsatte funksjonstiden for styremedlemmer i henhold til statuttene, har Ministerrådet utpekt et nytt styre. Det nye styret i Nordtest vil forut for budsjettbehandlingen for neste års budsjett utarbeide en ny strategi med utgangspunkt i evalueringsrapporten og de høringsuttalelser som foreligger.

Det nye styret holdt sitt første møte i slutten av august, der bl.a. utarbeidelse av den nye strategien ble drøftet. Den nåværende direktøren fratrådte sin stilling ved utgangen av august, og styret skal derfor også drøfte ansettelse av ny direktør.

3.9 Regionalpolitikk

Det nordiske regionalpolitiske samarbeidet bygger på det nordiske regionalpolitiske samarbeidsprogram for perioden 1995-2000. Programmet fokuserer følgende områder:

• Forsknings- og utredningssamarbeid, kunnskap og erfaringsutveksling

• Samarbeid mellom regioner

• Sektorsamarbeid

• Felles støtteformer

Samarbeidsprogrammet er senere komplettert med prinsipper for samarbeid om EU-spørsmål. De tre søylene for det nordiske samarbeidet, Norden, Europa og Nærområdene, er sentrale i oppfølgingen av det regionalpolitiske samarbeids-programmet. Samarbeidet koordineres av den nordiske embetsmannskomiteèn for regionalpolitikk (NERP). Etter forslag fra det islandske formannskapet har NERP for 1999 prioritert følgende satsinger i oppfølgingen av samarbeidsprogrammet:

I 1999 forberedes et nytt samarbeidsprogram for det regionalpolitiske samarbeid for perioden 2001-2006 for vedtak på nyåret 2000. Forberedelsene til programmet ble påbegynt med et seminar i Stockholm i september 1998, men størstedelen av planleggingsprosessen foregår i 1999. Det regionalpolitiske samarbeidet kan deles opp i tre områder: Det grenseregionale samarbeidet, forskning og undervisning og informasjonsformidling mellom embetsmenn.

Den utvikling som har kjennetegnet de fleste grenseregioner (unntagen det nordiske Atlantsamarbeidet) er at de får betraktelig støtte fra EUs INTERREG-program. Det er klart at bevilgninger fra Nordisk Ministerråds budsjett ikke kan veie like tungt i denne sammenheng hva angår innflytelse på regionenes økonomiske utvikling. Det nordiske budsjett på dette området utnyttes best til å styrke det innbyrdes samarbeidet mellom regionene. Det har nå gått to år siden Nordregio ble opprettet. Utviklingen ved instituttet har vært meget positiv. Det vil bli lagt stor vekt på å styrke denne virksomheten videre da den åpner for å bygge opp forskning og undervisning på et meget kvalifisert nordisk og europeisk nivå. Det er også fremkommet et forslag om å gjøre Nordregio til et senter for utvikling og formidling av kunnskaper om miljøkonsekvensanalyser. De nordiske landene har ikke mulighet for å drive disse aktiviteter utelukkende nasjonalt. Dette prosjektet pågår i 1999. Det bør likeledes sikres, at undervisning på dette området så vel som innenfor regionalplanlegging og -utvikling ikke utelukkende foregår i Stockholm. Man kunne tenke seg kurser avholdt i de forskjellige landene og bruk av informasjonsteknologi og distanseundervisning.

Det foregår et effektivt samarbeid og informasjonsformidling mellom embetsmennene i den nordiske regionalpolitiske sektor. Det forventes å fortsette på samme grunnlag som til nå.

NERP og NEJS har de siste årene samarbeidet tverrsektorielt. Samarbeidet har på mange måter vært tjenlig, selv om det bl. a. har påvist vanskeligheter i samarbeidet mellom to fagministre i samme land. Det har vært lærerikt, og erfaringene på dette felt er tjenlig forut for et samarbeid med ministrene.

Et av samarbeidsprosjektene mellom NEJS og NERP har ført til opprettelsen av et nettverk innen turisme i spredt bebygde områder. Det er tidligere gjort forsøk med et utvidet samarbeid på dette området. Det er naturlig, at man innenfor regionalpolitikken er svært oppmerksom på de muligheter turismen bygger på, og det er her tjenlig å formidle erfaringer og informasjon. I 1999 blir det tatt beslutning om hvordan turisme i spredt bebygde områder skal ivaretas i det nordiske samarbeidet.

Det norske formannskap tok i 1997 initiativ til en diskusjon om informasjons-teknologiens betydning for den regionale utvikling og om hvilke interessante og relevante perspektiver det eventuelt kunne ligge i det nordiske samarbeidet på dette området. NERP arbeider aktivt med opplegg for den videre kunnskapsutvikling innen IT og regional utvikling og vil også vurdere om dette området skal inngå som et av innsatsområdene i regionalsektorens samarbeidsprogram for perioden 2000-2004.

I 1999 blir det initiert et treårig program for å videreutvikle kulturprosjektene innenfor det nordiske grenseregionale samarbeidet. Målet er å stimulere grenseregionene til å utvikle en langsiktig strategi og senere gjennomføre konkrete prosjekter som gir et bedre kulturtilbud for hele grenseregionen. Disse kulturtilbud skal supplere de nasjonale tilbud og avspeile at en samlet innsats for hele regionen kan gi nye og mer spennende prosjekter.

3.10 Fiskeri

Det nordiske fiskerisamarbeidets motiv er å bidra til en bæredyktig utvikling av fiskeriene i Norden som et vesentlig samfunnsøkonomisk felt, og å sikre en balansert og rasjonell utnyttelse av de levende marine ressurser. Det er særlig viktig gjennom det nordiske fiskerisamarbeidet å iverksette aktiviteter som har relevans for de mest fiskeriavhengige land og regioner.

Gjennomføringen av fiskerisamarbeidet skjer gjennom Nordisk Embedsmandskomité for Fiskerispørsmål (NEF) med de tilhørende arbeidsgrupper, Arbeids Gruppen for Fiskerispørsmål (AG-Fisk) og Nordisk Arbeidsgruppe for Fiskeriforskning (NAF).

Nordisk Ministerråd ved fiskeriministrene vedtok den 20. august 1996 «Samarbeidsprogram for Nordisk fiskerisamarbeid 1997-2000». Programmet bygger videre på samarbeidsprogrammet for perioden 1993-1996 og er justert i overensstemmelse med de overordnede krav til nordisk samarbeid. Programmet fastlegger rammene for fiskerisamarbeidet fram til tusenårsskiftet. Hovedmålsettingen med samarbeidsprogrammet er at det nordiske fiskerisamarbeidet skal bidra til å fremme landenes fiskeripolitiske målsettinger. De nordiske fiskeriministre fastlegger årlig en handlingsplan for hvordan arbeidet med å oppfylle samarbeidsprogrammets målsetninger skal tilrettelegges. Island har formannskapet for 1999. Hovedoppgaven for Island når det gjelder fiskerisamarbeidet, er å bidra til utviklingen av fiskerinæringen som et samfunnsøkonomisk aktivum i de nordiske landene.

1998 var Havets År og dette ble markert under Nordisk Råds 50. sesjon i Oslo ved at Fiskeriministrene i Norden signerte Ocean Charter. Det er en viktig oppgave å følge dette opp gjennom en ansvarlig utnyttelse av havressursene samt gjennom arbeidet for øket forståelse internasjonalt for nordiske synspunkter om fiskeriforvaltning og miljøaspektet.

3.11 Jord- og skogbruk

Handlingsprogram for det nordiske jord- og skogbrukssamarbeidet

Handlingsprogrammet for sektoren løper fra 1996-2000. Der defineres fire hovedsatsingsområder:

• Kvalitetsproduksjon i jordbruket, med særskilt vekt på miljø

• Forvaltning av genetiske ressurser

• Utvikling av jordbruksavhengige regioner

• Bærekraftig skogbruk

På disse satsingsområdene gjennomføres arbeidet innen de tre hovedpilarene for det nordiske samarbeidet. De fire hovedsatsingsområdene er likevel i størst grad knyttet til pilarene «samarbeid i Norden» og «samarbeid i Nordens nærområder».

Budsjettet for 1999 er på 23,2 MDKK. Det innebærer en økning på ca. 3% fra 1998 til 1999. De to institusjonene og de to permanente samarbeidsorganene knyttet til sektoren disponerer i 1999 over 70% av budsjettet og er således svært viktige for samarbeidet på sektoren. Disse er henholdsvis følgende: Nordisk genbank for jord- og hagebruksvekster (NGB), Samnordisk Skogforskning (SNS), Nordisk genbank for husdyr (NGH) og Nordisk kontaktorgan for jordbruksforskning (NKJ).

Sektorens handlingsprogram skal evalueres i andre halvår 1999 som grunnlag for utarbeiding av nytt handlingsprogram for perioden 2001-2005. Parallelt skal sektoren spille inn forslag til oppfølging av statsministerdeklarasjonen om et bæredyktig Norden. Dette betyr at sektorens bidrag i den sammenheng vil bli en viktig premiss for det nye handlingsprogrammet.

Det har vært avholdt to Ministerrådsmøter og tre møter i Nordisk embetsmannskomite for jord- og skogbruk (NEJS) i 1999. Det årlige sommermøtet i Nordisk kontaktorgan for jord- og skogbruksspørsmål ble i 1998 avholdt i Sunne i Sverige. Hovedtema på møtet var bærekraftig utvikling i jord- og skogbruket. I 1999 ble «Sommermøtet» avholdt på Åland. Hovedtema for møtet var EUs jordbrukspolitikk (Agenda 2000) og Finlands ordførerskap i 1999, og oppfølging av internasjonale forpliktelser vedrørende matvaresikkerhet. På skogområdet ble blant annet temaet miljøorganisasjoner og konflikter i forhold til skogbruket og oppfølging av Kyotoavtalen tatt opp til drøfting.

Samarbeidet i Norden

I «Handlingsprogrammet for nordisk jord- og skogbrukssamarbeid 1996-2000» er det som nevnt definert fire hovedsatsingsområder. De siste årene har aktivitetene på sektoren blitt vurdert ut i fra begrepet nordisk nytte. Dette har bidratt til å konsentrere innsatsen omkring områder hvor nordisk samhandling er åpenbart positivt som et tilskudd til nasjonale aktiviteter.

Handlingsprogrammet for sektoren følges opp av NEJS dels gjennom prosjektvirksomhet og dels gjennom sektorens to institusjoner: Nordisk Genbank for jord- og hagebruksvekster (NGB) og Samnordisk Skogforskning (SNS). Prosjektvirksomheten på sektoren er i økende grad konsentrert omkring prosjekter med forvaltningen som målgruppe og har en praktisk orientering.

De siste årene har sektoren hatt som mål å utvide det tverrsektorielle samarbeidet. Ett eksempel på dette er det initiativet som er tatt overfor næringsmiddelsektoren representert ved EK-Livs.

Videre er det lagt en strategi for å høyne ambisjonsnivået for samarbeid om husdyrgenetiske ressurser gjennom Nordisk genbank for husdyr (NGH). En annen viktig hovedprioritering har vært, og vil også være fremover, å arbeide for økt nordisk koordinering med tanke på med- og påvirkning i internasjonale/globale prosesser vedrørende husdyrgenetiske ressurser.

I 1998 ble det gjennomført en ekstern evaluering av det nordiske handlingsprogrammet for genetiske ressurser 1993-97. I mandatet ba NEJS spesielt om at det ble lagt vekt på å vurdere virksomheten til NGB - også i et fremtidsperspektiv. Evalueringen skal gi grunnlag for, i samspill med NGBs eget strategiarbeid, å utarbeide en ny strategi for Genbanken som skal iverksettes i år 2000 og en fremtidig organisasjonsmodell og strategi/handlingsprogram for alt nordisk genressurs-samarbeid.

Tverrsektorielt samarbeid

Det er etablert et nært samarbeid med miljøsektoren representert ved Embetsmannskomiteen for miljøspørsmål (EK-Miljø).

Den nordiske miljøstrategien for jord- og skogbruk for 1996-1999 danner grunnlaget for samarbeidet med miljøsektoren. Målet med miljøstrategien er å styrke integreringen av miljøhensyn i landbruket, samt å legge til rette for et mer samordnet og rasjonelt samarbeid mellom de to sektorene under Nordisk Ministerråd for å øke effektiviteten og møte felles utfordringer knyttet til bærekraftig utvikling, herunder internasjonale prosesser. Arbeidet ledes av en fellesoppnevnt strategigruppe. Gruppens arbeid har vært todelt; på den ene siden å gi råd til noen av EK-Miljøs arbeidsgrupper og på den andre siden gjennomføre prosjekter innenfor den årlige budsjettrammen på 3 MDKK.

De siste årene har internasjonale prosesser medført økende behov for nordisk koordinering. Dette omfatter blant annet oppfølgingen av Toppmøtet om matvaresikkerhet, Agenda 21 for Østersjøområdet og reformeringen av landbrukspolitikken i EU. I 1999 skal strategigruppens arbeid evalueres som grunnlag for planlegging av en ny strategiperiode som skal løpe parallelt med nytt handlingsprogram for sektoren.

Videre er det etablert et forpliktende samarbeid mellom NEJS og Nordisk embetsmannskomite for regionalpolitikk (NERP):

Det treårige samarbeidsprogrammet mellom NEJS og NERP som ble avsluttet i 1998, har hatt en samlet budsjettramme på 6 MDKK. Noen delprogrammer har likevel løpt ut i 1999. Programmet har vært koordinert av en felles styringsgruppe. Innsatsen har vært konsentrert om tre hovedområder: utvikling av alternative sysselsettingsmuligheter i tilknytning til gårdsdrift, utvikling av tjenestetilbudet i tynt befolkede områder og småskala videreforedling av næringsmidler og nisjeprodukter. Som avslutning av delprogrammet for de nordiske bygdeturismeprosjektene, ble det gjennomført en bygdeturismekonferanse i Norge i mai 1999. Hele programmet vil bli evaluert i løpet av 1999.

Samarbeidet med næringsmiddelsektoren representert ved EK-Livs er i startfasen. Det ble innledet våren 1998 som et ledd i den nordiske oppfølgingen av Toppmøtet om matvaresikkerhet. Det er foretatt en utredning av hvordan et nærmere samarbeid mellom NEJS og EK-Livs kan utvikles og forankres. De to embetsmannskomiteene skal med dette som utgangspunkt fremover vurdere ulike permanente samarbeidsformer. De nordiske jord- og skogbruksministrene besluttet på sitt møte i juni 1999 å holde et ministermøte om mat der en ser hele matvarekjeden i sammenheng. Ministrene anmodet generalsekretæren om å gi Ministerrådet for jord- og skogbruk i oppgave å koordinere forberedelsene av ministermøtet, i samarbeid med berørte ministerråd/embetsmannskomiteer.

For øvrig ble det i 1998 nedsatt en felles ad-hoc-gruppe med mandat å utrede tiltak for bekjemping av salmonella og reduksjon av antibiotika i fôr. Gruppen la fram sine forslag i form av en handlingsplan våren 1999. Ministerrådssekretariatet vil i samarbeid med det islandske formannskapet legge fram en plan for oppfølging av forslagene i rapporten, mot slutten av året. Det er også nedsatt en gruppe med representanter fra jord- og skogbruk, fiskeri, miljø, næringsmiddel og konsumentsektoren vedrørende merking av matvarer.

Samnordisk skogforskning (SNS)

SNS fremste oppgave er å koordinere nordisk skogforskning, prioritere og støtte slik forskning, samt legge til rette for den nordiske forskerutdanningen innen skogbruk. I 1997 ble det utarbeidet en ny strategiplan for SNS som skal gjelde for perioden 1998-2000. Følgende områder skal prioriteres: 1) skogenes økologiske funksjoner, 2) skogenes økonomiske og sosiale funksjoner, 3) foryngring og drift av skog og 4) videreforedling av treressurser. SNS har i 1998 støttet 13 forskningsprosjekter, 2 forprosjekter samt 14 nettverksaktiviteter. Prosjektene på disse områdene er overveiende nasjonalt finansiert (67%). Videre har SNS også en rådgivende funksjon i forhold til EU-spørsmål.

Genressurser

Samarbeid om bevaring og bruk av både plante- og dyregenetiske ressurser har i mange år vært et tungt satsningsområde for sektoren. Disse spørsmålene blir for øvrig stadig viktigere både nasjonalt og internasjonalt. I internasjonal sammenheng har man i Norden ligget i forkant gjennom Nordisk Genbank for jord- og hagebruksvekster (NGB) og etterhvert Nordisk Genbank for Husdyr (NGH). De nordiske land har mye felles når det gjelder klima og naturforhold. Felles bevaring av genetiske ressurser vurderes derfor som et område preget av høy nordisk nytteverdi, noe som også gjenspeiles i at det i løpet av det siste året er startet mange nye prosjekter på dette området. Området koordineres av en strategigruppe hvor også miljøsektoren er representert. Gruppen har også som mandat å være policyorgan for Ministerrådet.

Ministerrådet har besluttet at både NGB og NGH skal få styrket sine budsjetter. NGBs rolle som nordisk koordinator og rådgiver i ulike internasjonale organisasjoner blir stadig viktigere og dette har krevd økte ressurser. For NGH er det utarbeidet en ny strategiplan med et betydelig høyere ambisjonsnivå enn tidligere. Følgende områder skal prioriteres i perioden 1998-2000: 1) strategier for gamle nordiske raser, 2) forstudie om samspill mellom genetiske ressurser og miljøforandring, 3) videreføring av EU-prosjekt om genetisk karakterisering av får, geit og hest, 4) informasjonsvirksomhet og 5) utvikling av samarbeid med Baltikum. Det økte ambisjonsnivået forutsetter en betydelig økning av genbankens budsjett. Dette er delvis fulgt opp gjennom økt bevilgning fra sektorens budsjett. Resten av det økte budsjettbehovet skal midlertidig dekkes opp ved nasjonal medfinansiering, hvor Norge bidrar med 1 mill. NOK.

I 1998 ble det gjennomført en ekstern evaluering av Handlingsprogrammet for genetiske ressurser 1993-97. Mandatet for utredningen omfattet også en vurdering av virksomheten til NGB og forslag til fremtidig innretning av samarbeidet faglig og organisatorisk. Evalueringen skal sammen med NGBs eget arbeid med utvikling av en ny strategi for sin virksomhet, danne utgangspunktet for det fremtidige samarbeidet om genressurser. De nordiske jord- og skogbruksministrene hadde en prinsipiell diskusjon om dette temaet på møtet på Åland i juni 1999. Ministrene besluttet å nedsette en arbeidsgruppe for utarbeiding av en strategi for det fremtidige arbeidet med genetiske ressurser. Strategien skal klargjøre innhold i samarbeidet, organisatorisk struktur, økonomiske rammer og et opplegg for koordinering og samordning av nasjonal og nordisk innsats innen området.

Nordisk Kontaktorgan for Jordbruksforskning (NKJ)

Gjeldende strategi for NKJ trådte i kraft i 1997 og gjelder fram til år 2000. Følgende satsingsområder er definert som viktige: a) matvarekvalitet og -sikkerhet b) bærekraftig, miljøvennlig og økologisk jordbruksproduksjon c) husdyrhelse, -velferd og -etikk d) bygdeutvikling og e) de sirkumpolare områdene. I 1998 ble aktuelle forskningsprogrammer innenfor disse satsningsområdene, kartlagt. Samtidig er det også satt økt fokus på EUs forskning på jordbruksområdet. NKJ har 13 prosjekter i gang i 1999, med samlede nasjonale bidrag på knappe 15 MDKK for 1997. Som tidligere år, har nordisk finansiering hatt en viktig initierende funksjon for den nordiske prosjektvirksomheten innenfor sektoren. Bevilgningen over sektorbudsjettet utgjør kun 7% av den samlede finansiering.

Samarbeid om reindriftsspørsmål

Nordisk Organ for Reinforskning (NOR) er et samarbeidsorgan for rein- og reindriftsforskning under Ministerrådet som drives med bidrag fra de nordiske landbruksdepartementene. Sekretariatet ligger i Tromsø. Årsmøtene i 1998 og 1999 ble holdt henholdsvis i Kautokeino og i Stockholm. Gjeldende strategiplan for NOR ble vedtatt i 1996. Hovedsatsingen for NOR er utgivelse av et tidsskrift, Rangifer og arrangering av konferanser/ forskningsmøter der næringen, forvaltningen og forskningsmiljøer møtes til faglig informasjonsutveksling. NOR har i 1999 avsluttet et forsknings- og utredningssamarbeid om «Reindrift og miljø», og startet opp et modelleringsprosjekt kalt «Reinbeiter under usikkerhet».

Samarbeid om EU/EØS/andre internasjonale spørsmål

EU/EØS-saker med nordiske relevans inngår som fast dagsordenspunkt på alle møtene i Ministerrådet og i NEJS. Dette kan ta form enten av ren informasjonsutveksling fra EU-medlemmene til de andre nordiske landene eller som diskusjoner omkring tema av spesiell nordisk interesse i forhold til EU.

På initiativ fra det norske formannskapet ble det i 1997 åpnet for et nordisk, uformelt nettverk for drøfting av spørsmål knyttet til internasjonal handel med jordbruksvarer. Nettverket er sammensatt av de ulike jord- og skogbruksdepartementenes ansvarlige for disse spørsmål på høyt nivå. Det er ikke utarbeidet noe mandat for nettverket ettersom det har en uformell status. Formålet med gruppens møter skal primært være gjensidig informasjonsutveksling om aktuelle saker vedrørende internasjonale rammebetingelser for handel med jordbruksvarer. Gruppen avholdt sitt siste møte i Helsingfors i september 1998. På møtet ble temaene Agenda 2000 og landbruksreformen, de kommende WTO-forhandlingene og den reviderte EØS-avtalen på den veterinære sektor, drøftet. Neste møte vil bli holdt i september 1999.

Norden har store felles interesser i forhold til Europa når det gjelder bærekraftig skogbruk. Dette ble særlig aktualisert da Sverige og Finland ble EU-medlemmer fra 1995. De nordiske landbruksministrene vurderer derfor samarbeid om internasjonale skogspørsmål som svært viktig for å kunne påvirke en utvikling som vil få store konsekvenser for nordisk skogbruk og skogsindustri.

Den nordiske kontaktgruppen for internasjonale skogspørsmål (sammensatt av representanter fra de skogansvarlige departementer) har gradvis fått utvidet sitt mandat etter at den ble opprettet i 1995. Nordiske holdninger til Kommisjonen for bærekraftig utvikling (CSD) og dets Skogpanel er koordinert gjennom kontaktgruppen. Etter FNs Spesialsesjon om utvikling og miljø sommeren 1997, har kontaktgruppen fått i oppdrag å legge grunnlaget for den videre nordiske oppfølging av disse spørsmålene. I 1997 fikk gruppen dessuten i oppdrag å overvåke/koordinere andre internasjonale skogspørsmål, blant annet i forhold til WTO og den skogrelaterte delen av den nordiske oppfølgingen av Toppmøtet om matvaresikkerhet. Kontaktgruppen diskuterer også felles nordiske holdninger til arbeidsprogrammet for skog under Biodiversitetskonvensjonen og programmet for de europeiske ministerkonferansene for henholdsvis skog og miljø.

De nordiske landbruksministrene vedtok i 1997 å samordne samarbeidet om spørsmål knyttet til matvaresikkerhet og oppfølging av World Food Summit, med målsetningen om et styrket nordisk samarbeide på områdene matvaretrygghet og -kvalitet.

Spørsmål omkring matvaretrygghet og forbrukerhensyn får stadig større oppmerksomhet. Det er fra norsk side foreslått som målsetning at de nordiske land skal være et foregangseksempel når det gjelder å sikre forbrukerne trygg mat. Man har derfor aktivt støttet opp om en videreutvikling og styrking av et nordisk samarbeid på området, både innenfor landbrukssektoren og ved samarbeid med næringsmiddelsektoren (EK-Livs). Ulike forhold har aktualisert behovet for dette. Blant annet den reviderte EØS-avtalen på den veterinære sektor. Videre stiller oppfyllelsen av våre forpliktelser knyttet til WTO/SPS-avtalen (Avtalen om sanitære og plantesanitære forhold, hvor forhold av betydning for matvaretrygghet og helse reguleres) nye krav til utforming av regelverk for ulike produksjonssystemer langs hele kjeden fra jord og fjord til bord.

Norden og Nærområdene

Jord- og skogbruksnæringen har fundamental betydning for utviklingen i Nærområdene. De naturgitte forholdene er mye de samme som i de nordiske land, og Norden vil derfor ha mye å bidra med i utviklingen av landbruket. Norden og Nærområdene har også store felles interesser når det gjelder miljørelaterte problemstillinger. Blant annet på bakgrunn av en strategisk diskusjon som er ført omkring det generelle Nærområdeprogrammet, har NEJS vedtatt nye retningslinjer for nærområdesatsingen på jord- og skogbrukssektoren. Følgende områder vil være hovedsatsingsområder fremover: 1) utdanning på alle nivå og forskning 2) miljøaspekter knyttet til jord- og skogbrukssektoren og 3) forvaltning av genetiske ressurser. For 1999 er det vedtatt å bruke 2,2 MDKK til nærområdeprosjekter over jord- og skogbrukssektorens budsjett, mens det over det generelle Nærområdeprogrammet er bevilget 2,75 MDKK for inneværende år. Strategigruppen for landbruksmiljøsamarbeid som er omtalt ovenfor, har i økende grad prioritert prosjektsamarbeid med Baltikum. I sektormidlene er sektorens andel i to miljøprosjekter innregnet. Samrådskomiteen for jord- og skogbrukssamarbeid i Nærområdene (nedsatt av NEJS) vil for øvrig fremover prioritere informasjonsutveksling mellom landene om nasjonale og nordiske prosjekter innenfor dette området.

3.12 Økonomi- og finanspolitikk

Den økonomiske situasjonen i de nordiske landene

Den økonomiske veksten i Norden avtok noe fra 1997 til 1998, men var likevel solid. BNP-veksten i området sett under ett utgjorde i 1998 3,1 pst., mot 3,4 pst. i 1997. Veksten har de senere årene vært sterkere enn gjennomsnittet for OECD-landene.

I Danmark, Island og Norge har den økonomiske aktiviteten vært høy i flere år, noe som har ført til et tiltakende press i arbeidsmarkedet i disse landene. Også Finland har vært igjennom en lengre periode med sterk økonomisk vekst. Utviklingen i Finland må imidlertid sees i sammenheng med det markerte økonomiske tilbakeslaget på begynnelsen av 1990-tallet. I Sverige tok den økonomiske aktiviteten seg markert opp i 1998 etter to år med moderat økonomisk vekst.

Mot slutten av fjoråret var det imidlertid klare tegn til avmatning i flere av de nordiske landene. Dette må i hovedsak tilskrives de direkte og indirekte virkningene av Asia-krisen. Det er ventet at fortsatt svak utvikling i eksporten og lavere investeringsvekst vil bidra til en avdemping av veksten i 1999 for Norden samlet. Den økonomiske veksten ligger an til å bli særlig lav i Norge og Danmark, mens det er ventet fortsatt høy vekst i Finland, Island og Sverige. Prisstigningen har holdt seg meget lav de senere årene og ventes bare å øke svakt i inneværende år. Lav vekst i importprisene er blant faktorene som bidrar til å holde prisveksten nede. I Danmark, Norge og Island har imidlertid høy lønnsvekst bidratt til at prisstigningen nå ligger over gjennomsnittet i EU.

Et uttalt mål for den økonomiske politikken i de nordiske landene er å sikre en stabil økonomisk utvikling med sunne offentlige finanser og lav pris- og kostnadsvekst.

I flere av de nordiske landene har finanspolitikken vært preget av kraftig reduksjon av offentlige budsjettunderskudd de siste årene. Særlig i Sverige har dette vært høyt prioritert for å rette opp den negative utviklingen i offentlige finanser fra begynnelsen av 1990-tallet. Underskuddene har blitt redusert raskere enn ventet, og i fjor hadde alle de nordiske landene overskudd på offentlige budsjetter. For Norden sett under ett ventes overskuddet i offentlige finanser å øke ytterligere i inneværende år.

Sammenliknet med de siste par årene anslås en mer moderat budsjettkonsolidering fremover. I Danmark, Island og Norge tilsier imidlertid den økonomiske situasjonen en fortsatt stram finanspolitikk for å unngå pressproblemer. Også på lang sikt står finanspolitikken i de nordiske landene overfor betydelige utfordringer, blant annet som følge av fremtidige pensjonsforpliktelser og for Norges del også et fall i oljeinntektene.

Retningslinjene for pengepolitikken varierer mellom de nordiske landene. I Finland, som er det eneste av de nordiske landene som er med i Den økonomiske og monetære union (ØMU), er styringen av pengepolitikken underlagt Den europeiske sentralbanken (ESB), og pengepolitikken er således ikke lenger et nasjonalt politisk virkemiddel. Danmark og Island har ulike former for fastkurspolitikk, mens pengepolitikken i Norge er rettet inn mot stabiliteten i kronens verdi målt mot europeiske valutaer. Sverige følger et inflasjonsmål i utøvelsen av pengepolitikken. Til tross for ulike pengepolitiske regimer, påvirkes innrettingen av pengepolitikken i alle de nordiske landene av situasjonen i resten av Europa.

Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet er prioriterte mål i alle de nordiske landene. For å nå dette målet kreves det lav pris- og kostnadsvekst. Det er videre nødvendig å bedre arbeidsmarkedets virkemåte for å unngå strukturelle problemer. Det legges blant annet betydelig vekt på å bedre arbeidsstyrkens kvalifikasjoner gjennom satsing på utdanning.

I Finland er arbeidsledigheten fortsatt høy, selv om den har falt markert siden midten av 1990-tallet. I Norge, Island og til en viss grad i Danmark og Sverige, er arbeidsledigheten lav etter en betydelig nedgang de senere årene. Til tross for en viss avmatning av veksten, ventes ledigheten å avta i de nordiske landene i inneværende år. Unntaket er Norge, der det er ventet om lag uendret ledighet.

De nordiske landene spiller en aktiv rolle for å sette sysselsetting og arbeidsledighet på dagsordenen i internasjonale fora. Blant annet i OECD-sammenheng foregår et omfattende samarbeid om sysselsettingsspørsmål. Dette er særlig knyttet til gjennomføringen av den såkalte «Jobs Strategy», der OECD har kommet med anbefalinger om hvilke tiltak de enkelte medlemslandene bør gjennomføre for å oppnå økt sysselsetting. En rapport om medlemslandenes oppfølging av dette arbeidet ble lagt fram for OECDs ministerrådsmøte i mai 1999. I tillegg avholdes det årlige møter mellom finansministrene fra EU- og EFTA-landene, der sysselsettingspolitikken har stått sentralt.

Utredning om de offentlige finansenes konjunkturfølsomhet i de nordiske landene

I 1997 ble det lagt fram en rapport om «Budgetkonsolidering i de nordiska länderna. Finanspolitik för hållbar ekonomisk tillväxt och välfärd». Denne rapporten er fulgt opp av en utredning om de offentlige finansenes konjunkturfølsomhet i de nordiske landene. Rapporten er utarbeidet av forskerne Henrik Braconier og Steinar Holden. De nordiske finansdepartementene har bidratt med informasjon og visse beregninger. En nordisk styringsgruppe har ledet arbeidet. Rapporten ble forelagt Nordisk Ministerråd, finans- og økonomiministrene, MR-Finans, i forbindelse med møtet juni 1999.

Rapport om utvidet nordisk-baltisk børssamarbeid

På bakgrunn av den økende integrasjon av verdipapirmakedene besluttet MR-Finans 25. juni 1998 å innlede en nordisk utredning om forutsetningene for økt samarbeid mellom de nordiske børsene, eventuelt mellom de nordiske og baltiske børsene. En nordisk styringsgruppe samt fire undergrupper er etablert for å utføre arbeidet. I 1998 ble det arrangert et seminar med deltakere fra nordiske og baltiske myndigheter innenfor verdipapirsektoren. Formålet med seminaret har vært å belyse likheter og ulikheter mellom de nordiske og baltiske verdipapirmarkedene. Arbeidsgruppens rapport forelå i juni 1999.

Nærområdene

Det baltiske investeringsprogrammet (BIP) har som målsetting å fremme investeringer i små og mellomstore bedrifter i de baltiske land gjennom å utvikle finanssektoren i de tre baltiske land. Investeringsprogrammet er den største samnordiske satsningen rettet mot Estland, Latvia og Litauen. Programmet, som strekker seg fram til slutten av 1999, omfatter finansiell støtte fra de nordiske landene og EBRD (Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling) på totalt ECU 175 millioner. Baltikumutvalget, som har ansvaret for å forestå gjennomføringen av BIP, utarbeidet i 1998 en statusrapport om programmet og fremmet forslag for MR-Finans om retningslinjer for avvikling av programmet fra utgangen av 1999. MR-Finans sluttet seg til utvalgets forslag under møtet 9. november 1998.

EU/EØS

Under møtene i MR-Finans utveksles informasjon og drøftes en rekke EU-relaterte spørsmål. Av emner som ble tatt opp under møtene i 1998 var ØMUs innvirkning på nordisk økonomi og nordisk samarbeid. I forbindelse med Nordisk Råds sesjon i Oslo i november 1998 ble det avholdt et møte om ØMU mellom de nordiske finans- og økonomiministrene og statsministrene. Ministrene gav uttrykk for at møtet hadde vært nyttig og at tilsvarende møter skulle holdes ved egnede tidspunkter i fremtiden.

Den nordiske investeringsbankens virksomhet i 1998

Den nordiske investeringsbanken (NIB) ble opprettet i desember 1975 etter avtale mellom regjeringene i de fem nordiske land. Bankens oppgave er å gi lån og stille garantier på bankmessige vilkår til finansiering av investeringsprosjekter av nordisk interesse i og utenfor Norden. Låneaktivitetene omfatter investeringslån til samarbeidsprosjekter mellom virksomheter i to eller flere nordiske land, finansiering av miljø- og infrastrukturinvesteringer, lån til regionalpolitiske kredittinstitusjoner, ordinære investeringslån utenfor Norden, prosjektinvesteringslån til kredittverdige utviklingsland og land i Sentral- og Øst-Europa samt baltiske investeringslån.

For å styrke den nordiske investeringsbankens internasjonale stilling ble det i 1997 innledet et arbeid med en ny nordisk overenskomst om banken. Bakgrunnen er at bankens internasjonale virksomhet har økt og dette har medført et behov for å styrke og formalisere bankens status som multilateral finansinstitusjon. Dette berører bl.a. direkte beskatning, indirekte skatter, pensjonssystem, immunitet for NIBs ansatte mv. MR-Finans vedtok 23. juni 1998 å oversende et ministerrådsforslag om ny overenskomst om NIB til Nordisk Råd for uttalelse. På vegne av Nordisk Råd sluttet Nordisk Råds presidium seg til forslaget 24. september 1998. Overenskomstene ble undertegnet av de nordiske stater 23. oktober 1998. Stortinget godkjente den nye overenskomsten 25. mai 1999. Overenskomsten ble ratifisert og trådte i kraft våren 1999. Tilsvarende nye overenskomster er undertegnet og godkjent av Stortinget for Det nordiske miljøfinansieringsselskap (NEFCO) og Nordisk utviklingsfond (NDF).

Parallelt med den nye overenskomsten skal NIB inngå vertslandsavtale med den finske staten som regulerer forholdet mellom banken og den finske staten.

I et møte i juni 1998 besluttet MR-Finans å forhøye NIBs grunnkapital fra ECU 2 809 millioner til ECU 4 000 millioner fra 1999 som tilsvarer NOK 33,2 milliarder etter kursen på euro pr. august 1999. (NIBs fordringer, gjeld og garantier er renominert fra ECU til euro fra 1. januar 1999.) Av forhøyelsen på ECU 1 191 millioner er ECU 100 millioner innbetalt kapital fra eierlandene. Resten er garantikapital. Med samme multiplikator for forholdet mellom grunnkapital og utlån på 2.5 som tidligere, medfører kapitalforhøyelsen at den ordinære utlånsrammen øker fra om lag ECU 7 000 til ECU 10 000 millioner. Samtidig besluttet ministrene å forhøye utlånsrammen for prosjektinvesteringslån (PIL) fra ECU 2 000 millioner til ECU 3 300 millioner. Eierlandenes garantiramme på ECU 1 800 millioner er uendret. Kapitalforhøyelsen og utvidelse av garantirammen innebærer at bankens totale utlånskapasitet i og utenfor Norden øker fra ECU 9 200 millioner til ECU 13 500 millioner.

Banken hadde et overskudd på ECU 115 millioner for regnskapsåret 1998. Rentenettoen var noe høyere enn foregående år, ECU 136 millioner mot ECU 131 millioner i 1997. Banken har ikke konstatert noen tap på utlån i 1998. Det er i 1999 utbetalt motverdien av ECU 35 millioner til eierne av overskuddet for regnskapsåret 1998. Forvaltningskapitalen var pr. 31.12.98 11 122 millioner sammenlignet med ECU 10 086 millioner ved utgangen av 1997. Bankens egenkapital var ved siste årsskifte ECU 1 139 millioner mot ECU 1 059 millioner i 1997.

I 1998 er det utbetalt 54 nye lån, og det er avtalt ytterligere 7 lån til større investeringsprosjekter og låneprogram i Norden. Utbetalingene og utstedte garantier utgjorde i 1998 ECU 1 054 millioner, tilsvarende ca. NOK 8 748 millioner, mot ECU 1 434 millioner i 1997. Utestående nordiske lån og garantier tilsvarte ved utgangen av 1998 ECU 5 979 millioner, som tilsvarte nærmere NOK 49,6 milliarder. Sveriges andel av utestående lån utgjorde 34 pst., mens Finlands andel var 29 pst., Danmark 15 pst., Norge 14 pst. og Island 8 pst. Denne statistikken tar utgangspunkt i debitors morselskaps geografiske plassering, slik at for eksempel et lån til investeringer i et svensk datterselskap i Norge i denne sammenheng er klassifisert som svensk.

Bankens utlån utenfor Norden domineres av prosjektinvesteringslån (PIL) for prosjekter av nordisk interesse i kredittverdige utviklingsland og land i Sentral- og Øst-Europa. De internasjonale utlånene er fortsatt dominert av aktiviteter i Asia. PIL-lån er bl.a. utbetalt til Kina, Filippinene, Polen og Romania. Nytt låntakerland for PIL-lånene er Argentina. De økonomiske krisene i NIBs eksterne utlånsmarkeder i 1998 har ført til en viss avmatning i etterspørselen etter nye lån. Avtale om nye lån beløp seg til 237 millioner ECU i 1998 mot ECU 418 millioner i 1997. På grunn av bl.a. tidligere inngåtte låneavtaler har imidlertid utbetalingene under PIL-ordningen tatt seg opp i 1998. Av den tidligere PIL-rammen på ECU 2 000 millioner var 85 pst. bevilget eller utbetalt ved utgangen av 1998.

NIB deltar på forskjellige måter i utviklingen av de tre baltiske økonomiene. For det første skjer dette ved deltagelse i internasjonale prosjekter. For det andre deltar NIB i oppbyggingen av privat sektor i Baltikum innenfor rammen av Det baltiske investeringsprogrammet (BIP). NIBs medvirkning i BIP har tre tyngdepunkter: Et låneprogram på ECU 60 millioner som garanteres av de nordiske land, et fond for teknisk bistand på ECU 8,25 millioner og et spesialfond på ECU 7,5 millioner som NIB har kunnet anvende til aksjekapitalinvesteringer i de nasjonale investeringsbankene. Lån under BIP-programmet er rettet mot små og middelstore prosjekter med nordisk interesse i de tre baltiske landene. Låneordningen garanteres 100 pst. av NIBs medlemsland.

I august 1996 besluttet de nordiske statsministrene å etablere en ny miljølåneordning (MIL) på ECU 100 millioner til lån som skal finansiere miljøinvesteringer i Nordens nærområder. MIL garanteres av de nordiske land. Låneordningen skal bidra til en minsking av de grenseoverskridende forurensningene og miljøbelastningene i Østersjøområdet og Nordvest-Russland (Barentsregionen). Avtalte MIL-lån per 31.12.1998 var ECU 55,9 millioner.

3.13 Samferdsel

Samarbeidet innen samferdselssektoren har de senere år vært konsentrert om EU/EØS-relaterte spørsmål, transport og miljø, IT og transport, trafikksikkerhet, infrastruktur og saker i tilknytning til Nærområdene.

Fra norsk side vil vi fortsatt konsentrere samarbeidet om disse områdene:

EU/EØS spørsmål

Informasjonsutveksling om EU/EØS relaterte spørsmål innen transport og kommunikasjon vil fortsatt bli et viktig tema i det nordiske samarbeid.

I tilknytning til forberedelsene til det finske og svenske formannskap i EU i henholdsvis 1999 og 2001, ble det i 1997 nedsatt en ad hoc arbeidsgruppe under finsk ledelse som bl.a. skulle arbeide for å styrke den nordlige dimensjonen i EUs transport- og trafikkpolitikk. Arbeidsgruppens rapport «Den nordlige dimensjonen og EUs transportpolitikk» er utgitt i TemaNord serien fra Nordisk Ministerråd.

Transport og miljø

Ad hoc gruppen for transport og miljø har fått godkjent mandat for videre arbeid i perioden 1999-2001. I mandatet er det lagt opp til flere konkrete nye prosjekter og nye aktiviteter, bl.a. knyttet til bruk av avgifter, herunder miljøavgifter, by- og tettstedsproblematikk, alternative drivstoff og ny teknologi, samt informasjonsutveksling mellom landene. Et seminar om avgifter innen transportsektoren i Europa er planlagt holdt i Stockholm i løpet av høsten 1999.

IT og transport

Nordisk embetsmannskomite for transport (NET) nedsatte i 1997 en ad hoc gruppe for transporttelematikk etter initiativ fra Norge, med oppdrag å kartlegge grunnlaget for videre nordisk IT-samarbeid på transportområdet. Ad hoc gruppens sluttrapport «Nordisk IT-samarbeid på transportområdet - Strategi» (1. mars 1999) er utgitt i TemaNord serien fra Nordisk Ministerråd. Sluttrapporten ble utarbeidet bl.a. på grunnlag av SINTEF-rapporten «Nordisk IT-samarbeid på transportområdet - Kartlegging av eksisterende aktiviteter og anbefaling til fremtidig satsing», som ble utarbeidet på oppdrag fra ad hoc gruppen. Arbeidet er videreført i 1999 i NETs arbeidsgruppe for transport-telematikk. Sverige har overtatt ordførervervet i gruppen etter Norge. Det tas sikte på å avklare aktuelle konkrete samarbeidsprosjekter for treårsperioden 2000-2002 i løpet av siste halvdel av 1999.

Trafikksikkerhet

Under Nordens nærområdeprogram ble det i samarbeid med de baltiske landene arrangert et seminar i Riga 10.-11. juni 1999 om trafikksikkerhet for de ubeskyttede trafikantene, og en konferanse i Tallin 2.-3. september om nasjonal trafikksikkerhetsplanlegging. Videre planlegges seminarer i Norden for russiske eksperter på ulike områder med tanke på trafikksikkerhet.

Redegjørelse for det nordiske transportsamarbeidet

Redegjørelse til Nordisk Råd om utviklingen og den fremtidige virksomheten innenfor det nordiske transport og trafikkpolitiske samarbeidet ble godkjent av Ministerrådet for transport i juni 1998. Under omtalen av fremtidig samarbeid understrekes mulighetene for å oppnå vesentlig nordisk nytte av samarbeidet, og miljø- og IT-spørsmål fremheves som viktige områder for samarbeidet. Sektorens fremtidige virksomhet fordeles på tre virksomhetspilarer: Norden (IT), Europa (miljø, den nordlige dimensjonen, diskusjon/informasjonsutveksling) og Nærområdet (samarbeid med Russland og de Baltiske landene).

3.14 Bolig og bygg

Ramme for samarbeidet

Den overordnede rammen for det nordiske samarbeidet på bygge- og boligsektoren er nedfelt i et flerårig samarbeidsprogram, sist revidert i 1997. Foreliggende samarbeidsprogram: «Handlingsplanen for bygg og bolig 1998-2001» ble godkjent av de nordiske boligministrene på Ministerrådsmøte i juni 1997. I handlingsplanen har boligministrene utpekt 3 områder som særlig viktige for fremtidig samarbeid: Det boligsosiale området, bærekraftig utvikling av bygge- og boligsektoren og samarbeid med Nordens nærområder. I tillegg er det pekt på at forholdet til EU/ EØS vil tillegges vekt.

Handlingsplanen ble behandlet på Nordisk Råds sesjon i november 1998. Nordisk Råd anbefalte Ministerrådet å følge Handlingsplanen, med den presisering at aktivitetene i fremtiden først og fremst bør rettes mot det boligsosiale området, og at innsatser vedrørende bærekraftig utvikling av bolig- og byggsektoren fortrinnsvis konsentreres omkring prosjekter hvor miljø- og helse-aspekter betones.

Aktiviteter og budsjett i 1998

Sverige hadde formannskapet for det nordiske bygge- og boligsamarbeidet i 1998.

Det var ikke bevilget nye midler til sektoren i 1998. Disponibelt budsjett besto av overførte midler fra 1997. De eksisterende budsjettmidler ble hovedsakelig anvendt til å følge opp og avslutte pågående samarbeidsprosjekter hvor finansiering var arrangert tidligere. Samarbeidet i 1998 besto derved hovedsakelig i å utveksle erfaringer.

Prosjektet «Nordisk bustadrett» - en sammenlignende fremstilling av boligretten i de nordiske land - er ferdigstilt. Utredningen er også oversatt til engelsk og både norsk og engelsk utgave er utgitt i Tema Nord-serien.

Arbeidet med de tidligere iverksatte prosjektene «De ældres boligsituasjon» og «Housing in the Nordic Countries» ble videreført i 1998.

Det ble i Stockholm i mai 1998 avholdt et seminar om «miljømessigt bæredygtig byggeri». Seminaret hadde deltagelse fra alle nordiske land. Nordisk Ministerråd har i tillegg gitt ut en rapport om temaet: «Økologisk byggeri i de nordiske land» (1997).

Norge arrangerte i mars 1998 et nordisk seminar om bostøtte. Dagsorden var utveksling av erfaringer og presentasjon, samt diskusjon om de ulike lands ordninger. Det var deltakelse fra alle de nordiske land.

Den nordiske komité for byggebestemmelser (NKB) ble nedlagt i 1997. De nordiske bygningsmyndigheter søker likevel å opprettholde nettverket og samarbeidet. Det er etablert 7 faggrupper og nettverk for ulike bygningstekniske spørsmål. Det ble holdt et møte mellom myndighetsrepresentanter fra de nordiske land i Danmark i september 1998. Et tilsvarende møte holdes i Sverige høsten 1999.

Aktiviteter og budsjett i 1999

Formannskapsland i 1999 er Island.

Det er i 1999 bevilget kr. 818.000,- til bolig- og byggesektoren. I tillegg er det disponibelt noen restmidler fra 1998 samt noen tilbakeførte prosjektmidler. Samlet budsjett for 1999 utgjør med dette i alt kr. 892.000,-.

For 1999 er det vedtatt å bevilge midler til følgende prosjekter:

• Nordisk konferanse om kommunenes eierskapspolitikk for leieboliger.

• Rettslige rammer for brukereide boliger i de baltiske land (forstudie).

• Den nordiske bærekraftige byen, inkl. sosiale aspekter.

• Lasnamäe utviklingsprosjekt, Tallin (byggsektoren).

• Nordisk konferanse for plan-, bygge- og boligjurister.

Oppfølgingen av HABITAT II, - FNs konferanse om bosettingsspørsmål 1996 - samordnes også på nordisk hold. Oppfølgingen skjer i stor grad utenom EK-Bygg/ NMR.

Sverige arrangerer en stor boligutstilling i Malmø i år 2001: «BO 01». Som en del av utstillingen inngår «The European Village», der de europeiske land er invitert til å delta med hvert sitt hus. Huset skal være et eksempel på hva det enkelte land kan tilby av god arkitektur og gode bærekraftige løsninger. Norge planlegger å delta på utstillingen. Det er etablert en styringsgruppe bestående av representanter for Kommunal- og regionaldepartementet, Husbanken og bransjeorgan på bygnings- og arkitektursiden. Konsept for deltagelsen foreligger.

Debatt om samarbeidet på sektoren

I 1998 ble det arbeidet for å formulere en felles forståelse mellom Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd om fremtiden for samarbeidet på bolig- og byggesektoren. Det ble bl.a avholdt et møte mellom Nordisk Ministerråd ved boligministrene og medlemmer av Nordisk Råds Nordenutvalg i Sverige i juni 1998. For 1999 er det bevilget nye midler til sektoren, og Nordisk Råd har foretatt prioriteringer for arbeidet.

3.15 Narkotikapolitikk

Nordisk samarbeid om bekjempelse av narkotika har helt siden begynnelsen av 1970-tallet vært høyt prioritert av Nordisk Råd, Nordisk Ministerråd og de nordiske lands regjeringer.

Ministerrådet for narkotikasamarbeid (MR-NARK) og embetsmannskomitéen (EK-NARK)

Fra og med 1. januar l997 er det nordiske samarbeidet på narkotika-området videreført i et eget ministerråd (MR-NARK), sammensatt av ministre med hovedansvar for narkotikabekjempelse. Det er etablert en tverrsektoriell embetsmannskomite (EK-NARK), direkte underlagt Ministerrådet. Komiteens mandat er politisk og praktisk samråd, informasjons- og erfaringsutveksling, samt i størst mulig utstrekning koordinering av landenes synspunkter og innsatser i det internasjonale narkotikasamarbeidet. Det kan bevilges midler til politisk høyt prioriterte prosjekter. Det legges videre stor vekt på politi- og tollsamarbeidet i Norden (PTN) og samarbeid med Nordisk nemnd for alkohol- og narkotikaforskning (NAD).

MR-NARK holdt, under norsk ledelse, sitt første møte i Helsingfors 11. november l997 i tilknytting til Nordisk Råds 49. sesjon. Ministrene vedtok et samarbeidsprogram fram mot år 2000. Programmet legger bl.a. vekt på tiltak for å følge misbruksutviklingen, samarbeid om forebyggende tiltak, behandling og rehabilitering, felles innsats i internasjonale fora, og intensivert koordinering av politi- og tollsamarbeidet i forhold til Nordens nærområder. Som oppfølging av dette ble det, etter initiativ fra Sverige, holdt et Nordisk-Baltisk ministermøte i Stockholm 19. mai l998. I 1999 har Island formannskapet i Ministerrådet for narkotikasamarbeid. Ministermøtet ble holdt i Akureyri på Island 27. august 1999 der temaet var skadereduksjon.

Nordisk nemnd for alkohol- og narkotikaforskning (NAD)

NAD er i hovedsak innrettet mot den samfunnsvitenskapelige delen av av alkohol- og narkotikaforskningen. NAD spiller en betydelig rolle for kontakten mellom nordiske forskere på rusmiddelfeltet, og bidrar til verdifull kontakt mellom praktikere og beslutningstakere på feltet. NAD driver utstrakt publiseringsvirksomhet. NAD skal iht. vedtektene bl.a. initiere og planlegge samnordiske forskningsprosjekter som belyser viktige alkohol- og narkotikapolitiske spørsmål, fremme nordisk informasjons- og dokumentasjonssamarbeid, arrangere nordiske forskerkonferanser og bidra til utdanning og utveksling av rusmiddelforskere i Norden.

3.16 Sosial- og helsepolitikk

Samarbeidet i Norden

Det nordiske ministerrådssamarbeidet innenfor sosial- og helsesektoren spenner over et vidt felt fra forskning og utdanning, informasjons- og erfaringsutveksling til tilrettelegging for samkvem mellom landene gjennom konvensjoner og overenskomster.

På ministermøtene (MR-S) blir aktuelle saker på helse- og sosialområdet tatt opp til diskusjon. I tillegg til disse møtene arrangeres det temakonferanser. Temaet for ministermøtet i Sønderborg juni 1998 var «Bedriftenes sosiale ansvar».

I forbindelse med de ordinære møtene i Nordisk sosialpolitisk embetsmannskomité (EK-S) vår og høst drøfter og utveksler landene informasjon om viktige utvekslingstrekk, nye lover, lovforslag og viktige utredninger.

Det svenske formannskapets overordnede politiske prioriteringer for det nordiske samarbeidet i 1998, «Økt sysselsetting» og «Økologisk holdbart samfunn», hadde ingen direkte konsekvenser for sosial- og helsesektorens aktiviteter i 1998. Videreføring av det norske formannskapets prioriterte prosjekter dominerte sektorens aktiviteter i året som gikk.

Det islandske formannskapet i 1999 har som sine prioriteringer på sosial- og helsesektorens områder:

• Forbedret kvalitet og resultater i helsetjenesten

• Pasientenes rettigheter

• Kvinners helse

• Bedre vilkår for familien

Norden og Europa

Ved alle nordiske møter på minister- eller embetsnivå er det åpnet for informasjon og drøfting av EU/EØS-spørsmål. I nødvendig grad er det også konsultasjoner før rådsmøter i EU.

Norden og Nærområdene

Nærområdesamarbeidets aktiviteter innen sosial- og helsesektoren er hovedsakelig forankret i sektorens samarbeidsinstitusjoner. Denne forankringen vurderes å gi større sikkerhet for prosjektenes kvalitet.

Sosial- og helsesektorens budsjettramme for prosjektmidler innen nærområdesamarbeidet var i 1998 på 5,65 mill. DKK. Dette er en økning på 2,25 mill. DKK fra året før. Økningen er hovedsakelig et resultat av igangsettingen av et stort smittevernsprosjekt i Nærområdene. Prioriterte områder innenfor nærområdesamarbeidet er barns og unges situasjon i Nærområdene, kompetanseoverføring og -utveksling innenfor helse og sosialområdet, forebyggende og helsefremmende arbeid, legemiddelsamarbeid, sosial- og helsestatistikk og handikap-samarbeid. Aktiviteter som bidrar til å nå de overordnede mål for nærområdesamarbeidet - å fremme demokrati, menneskerettigheter og utvikling av sosial trygghet - blir prioritert.

Det norsk-initierte smittevernsprosjektet for Nordens nærområder fortsetter i sitt andre år. Dette prosjektet er en samnordisk innsats for å styrke smittevernet i Baltikum og Nordvest-Russland gjennom trening av nøkkelpersonell og utvikling av en handlingsplan for modernisering av smittevernet i regionen. Statens institutt for Folkehelse i Norge koordinerer dette prosjektet som et tett samarbeid med søster-institutter i andre nordiske land. Kontakter mellom instituttene viser at det er stor grad av enighet på nordisk side og blant samarbeidspartnerne i Nærområdene om det faglige opplegget for prosjektet. Prosjektet skal gå fram til og med år 2001, og fikk bevilget 1,8 mill. DKK av Nordisk Ministerråd til arbeidet inneværende år.

Sektorsamarbeidet

Arbeidsgruppen som utreder behovet for samarbeid om høyspesialiserte medisinske tjenester for små og mindre kjente handikapgrupper, opprettet i 1996, la fram sin rapport for EK-S i mars 1998. Gruppen anbefalte at det holdes en konferanse med representanter fra fagmiljøene i de nordiske land som arbeider med Apert og Crouzon for å diskutere en sentralisering av den høyspesialiserte medisinske behandlingen av disse to gruppene i Norden. Konferansen planlegges å finne sted i løpet av 1999.

En norsk-initiert arbeidsgruppe arbeider bl.a. med et konkret kartleggingsprosjekt over planlagte og gjennomførte tiltak for å redusere sykefraværet og unngå unødvendig førtidspensjonering i Norden. Gruppen vil avlegge sin rapport i løpet av 1999.

Institusjoner

Høsten 1997 ble det etablert to nye nordiske organ innenfor det nordiske handikapsamarbeidet : Nordisk Handikappolitisk Råd og Nordisk samarbeidsorgan for handikapspørsmål. Rådet har 19 medlemmer med bl.a. representanter for folkevalgte, brukerorganisasjonene og alle embetsmannskomiteene innenfor Nordisk Ministerråd. Rådet skal være et rådgivende og policyskapende organ for Nordisk Ministerråd. Rådet skal bl.a. medvirke til at problemstillinger av betydning for funksjonshemmede blir synliggjort og prioritert i hele ministerrådsstrukturen innen Nordisk Ministerråd.

Nordisk samarbeidsorgan for handikapspørsmål (NSH) har et styre med fem medlemmer - ett fra hvert av de nordiske landene. NSH er Ministerrådets institusjon for nordisk samarbeid på funksjonshemmede-området, særlig innenfor sosial- og helsepartementenes saksområder. NSH skal fremme utveksling av informasjon og erfaringsmateriell og ta initiativ til nordiske samarbeidsprosjekter. NSH har for perioden 1999-2001 vedtatt fire hovedsatsingsområder:

1. Handikappolitiske strategier

2. Hjelpemidler og ny teknikk

3. Samfunnets utforming

4. Brukerinnflytelse

Nordisk utviklingssenter for handikaphjelpemiddel (NUH) er flyttet fra Tammerfors til Helsingfors for å bli samlokalisert med den finske forsknings- og utviklingssentralen for sosial- og helsevesenet (STAKES). NUHs oppgave er å fremme samnordisk utvikling av høyteknologiske hjelpemidler og i den sammenheng administrere nordisk støtte til prosjekter.

Nordisk utdanningssenter for døvblindepersonale(NUD) reforhandlet budsjettkontrakten med Ministerrådet i 1998. Fra 1. januar 1997 er det gjort gjeldende nye vedtekter og utnevnt eget styre for institusjonen. NUD skal styrke og videreføre det nordiske samarbeidet innenfor døvblindeområdet. Senteret skal bidra til profesjonell utvikling av døvblindemedarbeidere og de institusjoner disse er tilknyttet. Foruten utdanning skal NUD drive systematisk samling og formidling av informasjon og kunnskap på døvblindeområdet. Institusjonen har også et utstrakt internasjonalt kontaktnett, og den er koordinator i forhold til nordiske prosjekter i Baltikum. Gjennom de to siste årene har institusjonen arbeidet med å betale ned et akkumulert underskudd, men institusjonen har gjennomført grunnkurs, temakurs og konferanser som planlagt. I 1999 forventes et driftsresultat i samsvar med budsjett.

Nordiska Hälsovårdshögskolan (NHV) er en institusjon som skal ivareta høyere utdanning og forskning innenfor området folkehelsevitenskap. NHV gir ulike grupper helsepersonell forskjellige former for folkehelseutdanning. NHV utgir publikasjoner, lager utredninger og arrangerer konferanser. Skolen har som følge av nye utdanningsretninger og institusjoner for folkehelsevitenskap blitt mer konkurranseutsatt de siste årene. I 1997-98 har NHVs organisasjon blitt stabilisert og den «nye modellen» har tatt form. Kurstilbudet har økt og blitt endret i forhold til tidligere år. Så vel antallet avlagte diplomer som mastergrader har økt i året som er gått. Internasjonalt er NHV involvert i flere prosjekter, bl.a. Brimhealth (videreutdanningsprogram i folkehelsevitenskap) i Baltikum og forskning i andre deler av verden.

Nordisk Legemiddelnemnd (NLN) planlegger aktiviteter for å utvikle nordiske idéer og for å være nyskapende på områder som kan forbedre bruken av legemidler. NLN har praktisk samarbeid med EUs legemiddelkontor i London (EMEA) og med WHOs regionalkontor i København.

Spørsmål knyttet til godkjenning av nye legemidler ivaretas gjennom det internasjonale samarbeidet i EU/EØS. NLN er derfor ikke lenger aktiv på dette området. Nordisk legemiddelstatistikk ble tidligere publisert hvert tredje år. Disse publikasjonene vurderes ikke lenger som gode nok verktøy i den raske utviklingen på området. NLN vil derfor satse på å lage verktøy som de nasjonale myndigheter trenger for å følge utviklingen innenfor legemiddelområdet, men uten selv å gjøre arbeidet med publikasjonene. NLN har utviklet et klassifikasjonssystem for veterinære legemidler. En oppdatert versjon av retningslinjene for klassifikasjon blir ferdig i 1999, men vil være under stadig utvikling.

NLNs styre har vurdert situasjonen slik at de store utfordringene på legemiddelområdet er «riktig legemiddelbruk». På dette området er det dokumentert store svakheter, og det er tilsvarende muligheter for å forbedre behandlingstilbudet og samtidig begrense det offentliges utgifter til legemidler.

NLN ivaretar også industriens behov, og inviterer jevnlig industrien til å delta i det legemiddelfaglige utviklingsarbeid. NLN ble i 1998 evaluert av Nordisk Ministerråd, og evalueringen tok i særlig grad hensyn til utviklingen innenfor legemiddelsamarbeidet i EU/EØS-regi siden den forrige evalueringen av NLN i august 1995.

I 1999 vil NLN arrangere seminarer om den gjensidige godkjennelsesprosedyren (Mutual Recognition Procedure) for legemidler og Internett og om informasjon til pasienter.

Nordisk institutt for odontologisk materialprøving (NIOM) består av NIOM Laboratorium (NIOM Lab) og NIOM Certifisering (NIOM Cert). NIOM Lab er et kompetansesenter og rådgivende organ for de nordiske helsemyndigheter, tannhelsetjenesten i Norden og for publikum. Kjernevirksomheten er knyttet til forskning på tannbehandlingsmaterialer og materialenes egenskaper og bivirkninger. Nordiske gjesteforskere bidrar til et bredt faglig nettverk. NIOM Cert er teknisk kontrollorgan for Norge under EØS-avtalens direktiv nr. 93/42/EØF om medisinsk utstyr. Som teknisk kontrollorgan er NIOM utpekt til å foreta samsvarsvurderinger av medisinsk utstyr innen tannhelsetjenesten, og å utstede CE-merke til de tann-behandlingsmaterialer som skal markedsføres innen EØS-området. Virksomheten til NIOM Cert forutsettes å være selvfinansierende.

NIOMs bredde i kunnskap og internasjonal anerkjennelse innen forskning og laboratoriekunnskap har bl.a. resultert i at medarbeidere på NIOM har fått sentrale verv i internasjonale standardiseringskomiteer og i arbeidsgrupper eller komiteer innen EØS-området for medisinsk utstyr og tekniske kontrollorgan. EØS-direktivet om medisinsk utstyr innebærer at Norge ikke lenger kan stille samme kvalitetskrav til tannbehandlingsmaterialer. En utfordring for NIOM er at institusjonens renommé og internasjonale posisjon kan bidra til at internasjonale produsenter etterspør og bruker NIOM Cert til sertifisering og NIOM Lab til materialprøving. En viktig forutsetning for at NIOM Lab skal kunne opprettholde sin kompetanse og posisjon er nødvendig bredde i forskningen og aktiv informasjonsvirksomhet. Dette blir viktig når Nordisk Ministerråd skal inngå ny 3-årskontrakt for perioden 2000-2002.

Nordisk utdanningsprogram for utvikling av sosiale tjenester (NOPUS) er en utdanningsinstitusjon under Nordisk Ministerråd og etablert i 1993. Organisasjonen gir tilbud om etter- og videreutdanning for nøkkelpersonell i sosialtjenestene i de nordiske landene. Et omfattende nordisk FoU-prosjekt «Kvalitet i sosialtjenesten» startet høsten 1997. Gjennom en tre-årig rammeavtale med Nordisk Ministerråd har NOPUS' utdanningsvirksomhet i Baltikum blitt forsterket. NOPUS har fått i oppdrag av Ministerrådet å utvikle et tilsvarende program for St. Petersburg-området. Nordisk Ministerråd har under det siste halvåret av 1998 og i begynnelsen av 1999 gjennomført en grundig evaluering av NOPUS' virksomhet. Det skal nå opprettes en nordisk arbeidsgruppe som på grunnlag av evalueringsrapporten skal stå fritt til å foreslå innhold og form for et sosialfaglig videreutdanningstilbud på nordisk nivå. Det nordiske ministermøtet i juni 1999 diskuterte NOPUS' fremtid med utgangspunkt i den evalueringen som er foretatt.

Permanente komiteer

Nordisk medisinalstatistisk komite (NOMESKO) har som formål å lage et grunnlag for sammenlignbar helsestatistikk for de nordiske land og å følge opp og overvåke den internasjonale utviklingen på området. I arbeidet inngår bl.a. koordinering av kode- og klassifikasjonssystemer.

NOMESKO er et viktig forum for nordisk og annet internasjonalt samarbeid. Ikke minst gjelder dette kontakten med WHO og WHOs arbeid med den internasjonale sykdomsklassifikasjon ICD. Det er også utviklet et samarbeidsprogram med de baltiske land, bl.a. om dødsårsaksstatistikk og sykdomsklassifisering.

NOMESKO publiserer årlig «Health Statistics in the Nordic Countries». I tillegg behandles et særskilt tema som i 1999 er «Sammenligning av dødsårsaksstatistikken i de nordiske land». For å få bedre oversikt over tilgangen på i første rekke leger og sykepleiere i de nordiske land, har NOMESKO tatt initiativ til en arbeidsgruppe som utreder landenes muligheter for å bidra med statistikk om utenlandsk, i første rekke nordisk, helsepersonell som oppholder seg og arbeider i de respektive land.

Nordisk sosialstatistisk komite (NOSOSKO) har som formål å legge et grunnlag for en best mulig sammenlignbar sosial- og trygdestatistikk for de nordiske land. Fra og med statistikkåret 1994 er det lagt opp til årlige publikasjoner i serien «Sosial trygghet i de nordiske land». Sammenlignbare utgiftsdata for statistikkåret 1997 vil foreligge sommeren 1999.

Tilpasning av klassifikasjonen for sosiale utgifter til EUs statistikksamarbeid - ESSPROS- innebærer et bedre grunnlag for sammenlikninger mellom de nordiske land og øvrige europeiske land. NOSOSKO samarbeider med de baltiske land når det gjelder bistand til deres arbeid med å utvikle statistikk- og informasjonssystemer.

Prosjekter og andre samarbeidstiltak

Den nordiske konvensjonen om trygd av 15. juni 1992 (i kraft fra 1. januar 1994) tilsvarer i hovedsak reglene i EØS-avtalen, men supplerer den for så vidt gjelder enkelte persongrupper og forhold. Reglene tar primært sikte på å koordinere trygderettighetene for personer som arbeider og/eller oppholder seg i forskjellige avtaleland over livsløpet. Nærmere informasjon er gitt i brosjyren «De nordiske sosialkonvensjoner - en kort orientering» utgitt av Nordisk Ministerråd.

Den permanente kontaktgruppen for trygdespørsmål har holdt to møter i 1998. På møtene ble en eventuell utvidelse av EUs trygdeforordning 1408/71 til nye grupper diskutert. Videre ble spørsmålet om refusjon for medisinsk behandling i utlandet etter hjemlige satser etter Kohll- og Deckerdommene drøftet. Spørsmål om nordiske samordningsregler for uførepensjonsrettigheter ble også tatt opp. Det ble nedsatt en egen arbeidsgruppe for å vurdere tiltak for å avhjelpe problemene i forbindelse med den svenske praksisen når det gjelder utbetaling av fødsels- og sykepenger og følgene av EU-domstolens dom i Kuusijärvisaken. Gruppen har levert en rapport uten noen samlet tilrådning fra medlemmene. Denne saken blir nå fulgt opp.

Røykfrie ferger i Norden

De nasjonale regelverk om røyking gjelder ikke ombord på passasjerferger som går mellom de nordiske landene. Det har derfor kommet klager fra reisende om manglende restriksjoner på røyking. Nordisk Ministerråd vedtok i 1996 en henstilling til rederiene om å innføre felles regler på dette området. Rederiene mente imidlertid at en frivillig ordning ville være bedre. På ministerrådsmøte (MR-S) i Kalmar i mai 1997, vedtok Nordisk Ministerråd at det i første omgang skulle gjennomføres en undersøkelse blant de reisende for å kartlegge publikums holdninger til røyking ombord .Undersøkelsen viste at et stort flertall av passasjerene på fergene mellom Norge, Danmark og Sverige er positive til et utvidet røykfritt tilbud ombord. De nordiske rederiforbundene er nå blitt anmodet om å arrangere et møte mellom de nordiske fergerederiene for å diskutere en felles politikk hva angår røykfrie tilbud på fergene.

Nordisk standardiseringsgruppe

Ministerrådet har nedsatt en nordisk styringsgruppe for å øke de nordiske landenes innflytelse i det europeiske standardiseringsarbeidet på helse- og sosialområdet. I mai 1999 er prosjekter på gang på følgende områder:

• Mikrobiologisk renhet

• Kirurgisk implantat

• Biokompatibilitet

• Medisinsk informatikk

• Handikaphjelpemidler

• Medisinske hansker

• Nomenklatur for medisinsk utstyr

• Operasjonstekstiler

• In vitro diagnostica

• Dekontaminatorer

Det nordiske WHO-senter for klassifikasjon av sykdommer

Dette senteret er fra og med 1995 finansiert av de nasjonale helsemyndigheter etter en nordisk fordelingsnøkkel. Senteret arbeider nært sammen med NOMESKO og har i de senere år fått stadig større betydning som et nordisk koordinerende senter for koder og klassifikasjoner. Etter hvert som IT-teknologi tas i bruk, utvides behovet for kodeverk for medisinske og kirurgiske prosedyrer, laboratorier, røntgen osv.

En sentral oppgave for senteret er å vedlikeholde og oppdatere den 10. revisjon av WHOs sykdomsklassifikasjon, den nordiske klassifikasjon for kirurgiske prosedyrer (NCSP) og å forberede ny versjon av det internasjonale klassifikasjonssystemet for funksjonssvikt, funksjonshemming og handikap, ICIDH. Senteret vil også videreføre det nordiske DRG-utviklingssamarbeidet (diagnoserelaterte grupper) og anvende klassifikasjonsprogrammet i nordiske sammenligninger av sykehusenes produksjon, liggetider, behandlingsmetoder m.m. hvor det tas hensyn til sykehusenes pasientsammenheng.

Strålevernsamarbeidet

Nordisk samarbeid på strålevernområdet har pågått i omtrent 50 år. Strålevernmyndighetene i de fem nordiske land etablerte i 1969 et nært samarbeid for å harmonisere nordiske strålevernforskrifter med basis i internasjonale rekommandasjoner. Samarbeidet pågår fortsatt gjennom regelmessige nordiske sjefsmøter der ansvarlige for atomulykkeberedskaps- og reaktorsikkerhetsmyndigheter deltar i tillegg til de ansvarlige for strålevernmyndighetene. Samarbeidet omfatter utvikling av regelverk og praktiske retningslinjer. Samarbeidet fokuserer både på områder hvor nordisk fellesinnsats kan bidra til optimalisert ressursbruk i arbeidet med å etablere nye retningslinjer også på de områder der det ikke finnes internasjonale normer og løsninger, men hvor nordiske tilnærminger kan danne basis for videre løsninger senere, blant annet i regi av Euratom som Sverige, Danmark og Finland er tilsluttet .Arbeidsgrupper forbereder sakene for sjefsmøtet og forestår løpende informasjonsutvekslin g.Sjefsmøtet fungerer som en embetsmannskomite, selv om dette fagområdet aldri er blitt formalisert i regi av Nordisk Ministerråd.

Strålevernmyndighetene i Norden finansierer sammen med atomsikkerhetsmyndighetene og myndigheter med beredskapsansvar ved atomulykker et omfattende FoU-program. Programmet for perioden 1998-2001 inneholder tre delprogrammer for henholdsvis atomsikkerhet, strålevern, beredskap og konsekvenser. I dag forekommer det i stadig større grad samarbeid mellom de nordiske land i forbindelse med arbeid på større samarbeidsarenaer, f.eks. innen Barentssamarbeidet, Østersjøsamarbeidet, OECD/NEA og IAEA. Norge samordner også sin innsats f.eks. knyttet til atomsikkerhet i Russland og Baltikum med de øvrige nordiske land.

For øvrig finansieres følgende utredninger/prosjekter under Nordisk Ministerråds prosjektbudsjett for 1999:

• Sosial- och hälsovårdsnytt

• Barns og unges levevilkår (oppfølging av Nordisk Råds rekommandasjoner)

• Det nordiske Cochrane-samarbeidet

• Genetisk rådgiver-prosjekt

• Nordisk kvalitetsutviklingsprosjekt innenfor den sosiale sektoren

• Serviceettersyn vedr. trygdeordninger/førtidspensjonering

3.17 Arbeidsmarked

Arbeidsmarkedet i Norge har de senere årene vært preget av tiltakende etterspørsel etter arbeidskraft. I perioden 1993-1998 har sysselsettingen økt med over 10 prosent. Et fleksibelt arbeidstilbud har muliggjort denne sysselsettingsøkningen. Selv om arbeidsledigheten er presset kraftig ned og yrkesandelen har økt de senere år, må en del av det økte arbeidstilbudet også sees i sammenheng med økt arbeidsinnvandring fra andre nordiske land. Spesielt har arbeidsinnvandringen fra Sverige vært betydelig de senere år. Siden konjunkturene påvirker aktiviteten i de nordiske land ulikt, vil strømmene over tid ikke bare gå i én retning. I en periode på slutten av 80-tallet var det f.eks en betydelig strøm av norske arbeidssøkere som fikk jobb i Sverige.

Det svenske formannskapet under Embetsmannskomiteen for arbeidsmarkeds- og arbeidsmiljøpolitikk (EK-A) i 1998 la særlig vekt på nordisk samarbeid med sikte på å øke sysselsettingen, fremme tverrsektorielt samarbeid og likestilling mellom kjønnene, utnytting av nordisk samstemthet i arbeidsmarkedspolitkken i internasjonal sammenheng, spesielt i EU-spørsmål, og støtte til Nærområdene, spesielt Baltikum. For å fremme disse mål har de bl.a. fått kartlagt barrierer som fortsatt hemmer den nordiske arbeidskraftmobiliteten.

Embetsmannskomiteen for arbeidsmarkeds- og arbeidsmiljøpolitikk

EK-A har vedtatt å forlenge mandatet for EU-koordineringsgruppen til ut år 2000. Samtlige land innser den store nytten gruppen har for nordisk samordning av EU/EØS-spørsmål innen arbeidsmarkeds- og arbeidsmiljøpolitikken. Fra norsk side er gruppen av stor nytte for å følge utviklingen på arbeidsmarked- og arbeidsmiljøpolitikkens område i EU.

Komitéen har videre besluttet at Informasjonsprosjektet som bl.a utgir «Arbeidsliv i Norden» og «Nordic Labour Journal», skal gjennomgå en ekstern evaluering. Evalueringen er igangsatt.

Komitéen har vedtatt at et nytt samarbeidsprogram skal utarbeides. Det nåværende programmet utløper i år 2000. Det nye programmet forutsettes å være et overordnet anvendelig verktøy og skal gjelde for en periode fra 3 til 5 år. Det skal følges opp med årlige operative handlingsplaner på de enkelte områder.

I samråd med arbeidslivets parter er det besluttet å revitalisere samarbeidet mellom partene og Ministerrådet gjennom diskusjonsopplegg fra partene på ministerrådsmøtene og ved felles konferanser.

Nordisk arbeidsmarkedsutvalg

Nordisk arbeidsmarkedsutvalg under EK-A har ansvaret for det operative samarbeidet på arbeidsmarkedsfeltet. Det drøfter og iverksetter prosjekter og konferanser m.v på området. Prosjektmidler har vært stillt til rådighet for utvalget. Norge har i 1997 og 1998 hatt formannskapet i utvalget.

Det er vedtatt at arbeidsmarkedsutvalget skal ha ansvaret for koordineringen av de årlige sysselsettingsredegjørelsene i samsvar med rekommandasjonen fra Nordisk Råd i 1996. Redegjørelsen for 1998 dannet grunnlag for en sysselsettingspolitisk debatt på Nordisk Råds sesjon i Oslo i november 1998.

Sysselsettingsredegjørelsen konstaterte at alle de nordiske land hadde hatt økonomisk vekst og økt sysselsetting i 1998. Arbeidsmarkedssituasjonen varierte imidlertid en del mellom landene. Norge og Island har lav ledighet, mens Danmark, Sverige og Finland hadde høyere ledighet. De nordiske landene har høy sysselsetting og yrkesdeltakelse sammenliknet med gjennomsnittet for EU.

Det ble pekt på at sysselsettingspolitikken har fått større betydning i de nordiske land de seinere år, og at det gjennomgående er store likheter mellom den politikken som føres i de ulike land. Innenfor arbeidsmarkedspolitikken går utviklingen mot en sterkere prioritering av aktive tiltak fremfor passive stønader. Danmark har i særlig grad blitt trukket fram i EU som et godt eksempel på et land med en aktiv arbeidsmarkedspolitikk som har gitt gode resultater. Kvalifisering har fått økt vekt, og grupper med en svak stilling på arbeidsmarkedet er prioritert ved tiltaksgjennomføringen. Ettersom etterspørselen etter arbeidskraft har økt, særlig innen enkelte bransjer og regioner, har formidlingsarbeidet fått større betydning også på tvers av landegrensene. Dette har bidratt til å dempe flaskehalsproblemer i arbeidsmarkedet og slik bidratt til å motvirke pris- og kostnadspress.

De nordiske land har satt i verk tiltak med sikte på å styrke likestillingen mellom kvinner og menn på arbeidsmarkedet. Dette omfatter bl.a tiltak for å bedre mulighetene for å kombinere familieliv og yrkesdeltaking og for å fremme flere kvinner som ledere og etablerere.

Samtlige land har programmer for å fremme etableringen av små- og mellomstore bedrifter, der regelforenkling og avskaffelse av byråkratiske hindere er viktige instrumenter.

Flere land gjennomfører også reformer innen utdanningssystemet for bedre å tilpasse utdanningen til arbeidsmarkedet.

Sysselsettingsredegjørelsen 1998 viste at det er stor grad av parallellitet mht. utviklingen i arbeidsmarkedspolitikken i Norden og i EU. Den viste også at EU i stadig sterkere grad setter dagsorden for den arbeidsmarkedspolitiske diskusjonen. Redegjørelsen fikk en positiv mottakelse i Rådet, og den dannet grunnlaget for en bred debatt om sysselsetting- og arbeidsmarkedspolitiske spørsmål. Det ble vedtatt to rekommandasjoner vedrørende det videre arbeid med sysselsettingsredegjørelsen.

Arbeidsmarkedsutvalget har hatt ansvaret for å utarbeide den årlige publikasjonen «Arbeidsmarked og arbeidsmarkedspolitikk i Norden». Denne gir en bred oversikt over utviklingen på arbeidsmarkedet i de nordiske landene og hvilken arbeidsmarkedspolitikk som føres. Det er videre gitt en oppsummering av de ulike lands arbeidsløshetsforsikringssystemer. Utgaven i 1998 var utvidet med et temakapittel om den geografiske mobilitet på arbeidsmarkedet innen landene, jf. omtale nedenfor. Da sysselsettingsredegjørelsen i betydelig grad overlapper årsrapporten, har EK-A besluttet at årboken skal opphøre. I en egen forskningsårbok oppsummeres nordisk arbeidsmarkedsforskning de to siste årene.

Arbeidsmarkedsutvalget har tatt initiativ til og bevilget midler til enkelte forsknings- og evalueringsprosjekter. Utvalget har ønsket at utredningsmidler det disponerer også bør bidra til å fremme bedre kontakt mellom nordiske arbeidsmarkedsforskere. Dét har skjedd gjennom krav om opprettelse av forskernettverk for gjennomføring av prosjekt som settes igang. Noen av disse er oppsummert nedenfor.

For å kartlegge hvordan situasjonen på arbeidsmarkedet påvirker flyttemønstrene mellom fylker i de nordiske landene har et nordisk forskernettverk med deltakere fra Finland, Norge og Sverige sammenlignet flyttemønstrene i både et konjunkturoppgangsår og et år med konjunkturnedgang. Den norske studien viste at det er en klar sammenheng mellom flyttemønstre og arbeidsmarkedets utvikling. De fylkene med størst nedgang i sysselsettingen er samtidig de fylkene med mest utflytting. Og motsatt, de fylkene med størst vekst i sysselsettingen er de fylkene med størst tilflytting. I Norge er det noe bedre samsvar mellom innflytting og vekst i sysselsettingen enn i Sverige og Finland, mens Sverige hadde bedre samsvar mellom utflytting og sysselsettingsavgang enn Norge og Finland.

I år er det 50 år siden det første nordiske samarbeidsmøtet om dagpengespørsmål fant sted. Dette langvarige samarbeidet markeres i år med en egen konferanse med tema som tar utgangspunkt i bakgrunnen for samarbeidet og trekker opp perspektivene på trygdeområdet ved inngangen til et nytt tusenår. Sammen med fri bevegelse av arbeidskraft mellom de nordiske landene inntok dagpengespørsmål tidlig en sentral plass innenfor arbeidsmarkedssamarbeidet. Dagpengerettigheter skulle kunne overføres mellom landene og grensearbeidere sikres dagpenger i sysselsettings- eller bostedsland. Også i dag, når EØS-forordning 1408/71 gjelder for de nordiske landene og regulerer adgangen til å overføre trygderettigheter ved flytting mellom land, er det et aktivt samarbeid landene i mellom. Dels gjelder fortsatt den Nordiske konvensjonen om sosial trygghet som et supplement til EØS-forordningen, dels har samarbeidet funnet sin plass innenfor EØS-regelverket med felles nordiske løsninger på administrative bestemmelser.

Fra norsk side ble det tatt initiativ til en felles nordisk komparativ undersøkelse av dagpengesystemene. Målet for prosjektet har vært å gi en beskrivelse av dagpengesystemene samt foreta en analyse av arbeidssøkeres tilpasning. De lediges oppfatning av egen situasjon på arbeidsmarkedet bør kunne bidra til å kaste nytt lys over betydningen av noe ulikt regelverk og ledighetssituasjon. Det er innsamlet survey data fra fire nordiske land. Studien går også nøyere inn på søkeadferden og søkeintensiteten. En komparativ analyse er enda ikke gjennomført.

Et annet nordisk forskningsnettverk har studert sammenhengen mellom lønn og arbeidsledighet i de nordiske land ved å se på utviklingen i de enkelte lands regionale/fylkesvise arbeidsmarkeder. En ønsket blant annet å belyse hvor følsomt lønnsnivået er ved ulike ledighetsnivåer og i hvilken grad omfanget av arbeidsmarkedstiltak virker inn på lønnsutviklingen. Variasjonen i regional arbeidsledighet i de nordiske landene synes ifølge studien i liten grad å påvirke den regionale lønnsutviklingen på kort sikt. På lang sikt har arbeidsledigheten en modererende effekt på lønnsutviklingen. Da tendenser til utjevning er svake, har forskjellene i ledighet blitt opprettholdt over lang tid. Dette antas i stor grad å skyldes at lønnsdanningen gjennomgående skjer ved sentraliserte lønnsoppgjør samt at arbeidskraftmobiliteten først virker i et lengre perspektiv. Videre har en for Norges og Finlands vedkommende, funnet at arbeidsledighetens lengde og andelen langtidsledige, synes å virke inn på lønnsutviklingen. Kortidsarbeidsløse synes å ha en betydelig sterkere modererende effekt på lønnsutviklingen enn langtidsledige. For begge land finner studien at arbeidsmarkedspolitiske tiltak fremmer lønnsfleksibiliteten.

Under Arbeidsmarkedsutvalget er det etablert Kontaktgruppe for arbeidsmarkedsservice. Kontaktgruppen har ansvar for det operative nordiske samarbeidet innenfor arbeidsmarkedsopplæring, formidling, yrkesrettleiing og arbeidsløshetsforsikring. Gruppen har bl.a. arrangert seminar om oppfølging av et tidligere samarbeid om etter- og videreutdanning innenfor arbeidsmarkedspolitikken. Det er videre gjennomført et prosjekt som har vurdert kundeundersøkelser som verktøy innenfor kvalitetsutvikling i tjenesteproduksjon i de offentlige arbeidsformidlingene. Det er initiert et prosjekt som skal gi oversikt over formidlingsmetodiske virkemidler i Norden. Det er også gjennomført en presentasjon og erfaringsutveksling av Internett-satsingen i de nordiske land.

Det gode samarbeidet som den norske arbeidsmarkedsetaten har hatt særlig med den svenske og finske arbeidsmarkedsetaten, har i stor grad bidratt til arbeidskrafttilgangen fra disse landene. Alle nordiske land er med i et europeisk arbeidsformidlingssamarbeid (EURES). Det nordiske formidlingssamarbeidet skjer innenfor denne rammen. Selv om det ikke eksisterer statistikk som viser strømmene av arbeidskraft mellom Sverige og Norge, er det flere indikasjoner på at mobiliteten er betydelig. Skattedirektoratet fører statistikk over antall utenlandske arbeidstakere som er skattepliktige til Norge. Registeret viser at nær 10 000 svensker hadde midlertidig arbeidsforhold i Norge i 1998. Tallet er høyere enn i de foregående år. Økningen er i stor grad knyttet til midlertidige kontrakter innenfor bygge- og anleggsbransjen. Skatteetatens statistikk omfatter imidlertid ikke personer som har inngått et ordinært (permanent) arbeidsforhold i Norge. Uformelle anslag fra arbeidsmarkedsmyndighetene i Sverige antyder at det i 1998 var om lag 9 000 svenske bygningsarbeidere og 5 000 helsearbeidere i arbeidsforhold i Norge.

Attføringssamarbeidet

Nordisk Handikappolitisk Råd ble etablert høsten 1997 som et rådgivende og policy-skapende organ for Nordisk Ministerråd. Rådet har som hovedoppgave å sørge for at hensyn til funksjonshemmede blir tatt opp innenfor alle sektorområder. Rådet er tverrsektorielt sammensatt, og for hver sektor fins et nordisk sektornettverk med representant fra de respektive fagdepartementene.

Funksjonshemmedes situasjon på arbeidsmarkedet var ett av Rådets innsatsområder i 1998. Det er gitt ut en egen sektoroversikt: Funktions-hindrade og sysselsätting - Nationella initiativ i Norden. Publikasjonen gir dels oversikt over hvordan arbeidsmarkedspolitikken overfor yrkeshemmede er innrettet i enkelte land, dels oversikt over nye initiativ på feltet. Den er ment å tjene som grunnlag for diskusjon og motivere for fortsatt nasjonalt og nordisk arbeid på feltet.

Det arbeides også med et prosjekt for å få fram gode eksempler på rekruttering og integrering av funksjonshemmede i ordinært arbeidsliv i Norden.

Samarbeid med Nærområdene

Arbeidsmarkedsutvalget har ansvaret for gjennomføringen av et prosjekt i St. Petersburg. Prosjektet ledes fra Finland. De nordiske land er representert ved sine fylkesarbeidsmarkedsetater; Södra Savolax, Vejle, Värmland og Hedmark. Etter ønsker fra samarbeidspartnerene i St. Petersburg har prosjektet fokusert på kunnskap om hvordan fremme etableringer av egne arbeidsplasser. Kompetanseoverføringen skjer i stor grad gjennom seminarer. I seminaret i Hedmark 31.1.-2.2.1999 drøftet en etablererordninger på grunnlag av presentasjon av ulike prosjekt bl.a. vedrørende fremme av egenetableringer hos unge og kvinner i de nordiske land.

3.18 Arbeidsmiljø- og sikkerhetsspørsmål

På arbeidsmiljøområdet er det under EK-A opprettet tre arbeidsgrupper: Nordisk arbeidsmiljøutvalg, Arbeidsgruppe for arbeidsmiljøforskning og Utvalg for arbeidslivs- og arbeidsrettsspørsmål. I tillegg er det opprettet en EU-koordineringsgruppe som behandler spørsmål knyttet til arbeidsmarkedet og arbeidsmiljø i forkant av EUs rådsmøter for sosial- og arbeidsministrene.

Nordisk arbeidsmiljøutvalg

Det nordiske samarbeid for et sunt og sikkert arbeidsmiljø er basert på prinsippene i den Nordiske Arbeidsmiljøkonvensjon av 29. juni 1989 og på Program for Nordisk Ministerråds samarbeid på arbeidsmarkeds- og arbeidsmiljøområdet 1995-2000.

Arbeidsmiljøutvalgets overordnede mål er å medvirke til å realisere konvensjonen, samarbeidsprogrammet og formannskapets prioriteringer. Utvalget søker å fremme det nordiske samarbeid om utvikling av landenes arbeidsmiljø gjennom møter, seminarer og prosjekter.

Utvalget drøfter løpende arbeidsmiljømyndighetenes virksomhet, bl.a. regelverksutvikling, tilsynsmetoder, virkemiddelbruk, årsak-/virkningsforhold.

Medlemmene i utvalget mener at samarbeidet er nyttig og hensiktsmessig bl.a. med tanke på felles kunnskapsoppbygging, prioriteringer og informasjonsutveksling.

Utvalget bygger samarbeidet på to hovedpilarer:

• Prosjektvirksomhet med den hensikt enten å utvikle felles «verktøy» for tilsynsvirksomheten og arbeidsmiljømyndighetenes virksomhet eller å danne grunnlag for kunnskapsutvikling på arbeidsmiljøområdet.

• Temarettede diskusjoner i utvalgets egne møter og ikke minst i seminarer med en bredere deltakelse. Slike drøftelser finner også sted i de såkalte nordiske samordningsmøter om f.eks. standardisering, utvikling av forskrifter og tilsynsmetoder.

Følgende arbeidsområder prioriteres i 1999:

1. Sikre løpende informasjon og gjensidig meningsutveksling om EU-aktiviteter, spesielt for å fremme koordineringen av felles nordiske interesser.

2. Påvirke det europeiske standardiseringsarbeid på arbeidsmiljøområdet og dermed sikre at nordiske krav om sikkerhet og helse får innflytelse på utformingen av standardene.

3. Nordiske samordningsmøter.

4. Prosjektvirksomhet. Eksempler på prosjekter er:

   1. risikoanalyse, risikovurdering og risikostyring,

   2. kostnytte-analyser

   3. effektivisere tilsynsinnsatser for å forebygge belastningsskader

   4. arbeidsmiljø i fiskeindustrien

   5. beskyttelse av barn og unge i lønnet arbeid

   6. markedskontroll av maskiner og personlig verneutstyr

5. Samarbeid med Nordens nærområder. Det nordiske arbeidsmiljøutvalg har siden 1993 også prioritert arbeidet med de baltiske land.

Nordisk utvalg for arbeidsmiljøforskning

Utvalget har som oppgave å utvikle det nordiske samarbeidet på arbeidsmiljøforskningens område innenfor rammen av Nordisk Ministerråds virksomhetsområde.

Utvalget har utarbeidet en samarbeidsstrategi for arbeidsmiljø- og arbeidslivsforskning som påpeker de spesielle forholdene ved klima, populasjonsstruktur, arbeidskultur og arbeidstakeres interesse for et godt arbeidsmiljø og som legger forholdene spesielt godt til rette for nordisk forskningssamarbeid innenfor arbeidsmiljøsektoren.

Målet med det nordiske forskningssamarbeidet er å forbedre forskningen der dette er mulig ved å utnytte felles ressurser og gi vitenskapelig støtte til den nordiske samarbeidspolitikk innenfor arbeidsmiljø og arbeidsliv. Dessuten skal det gjennomføres formidlingsaktiviteter og forskerutdannelse, jf. NIVA under.

NIVA - Nordisk arbeidsmiljøutdannelse

NIVA har siden 1993 vært en separat institusjon innenfor Ministerrådet. NIVAs oppgave er å organisere videreutdannelse av eksperter innenfor arbeidsmiljøområdet i Norden. Gjennom kurs og seminarvirksomhet bidrar NIVA til å forsterke det nordiske nettverket samt til å knytte kontakter til ikke-nordiske eksperter. NIVA organiserer spesielle «Baltikum-kurs» og har spesielle stipend for deltakere fra de baltiske land.

Nordisk arbeidslivs- og arbeidsrettsutvalg (NAU)

NAU ivaretar samarbeidet som gjelder arbeidsliv og arbeidsrett for Nordisk Ministerråd. Aktivitetene rettes mot den aktuelle utvikling på arbeidsmarkedet i Norden og den økende internasjonaliseringens betydning for arbeidslivs- og arbeidsrettsspørsmål i Norden.

Området for arbeidsliv og arbeidsrett omfatter bl.a. individuell og kollektiv arbeidsrett, medinnflytelse, arbeidets organisering i virksomheten, arbeidstid samt likebehandling i arbeidslivet med hensyn til kjønn, rase, etnisk, religiøs eller regional tilhørighet m.v.

NAUs formål er først og fremst å være et forum for en løpende orientering, diskusjon og koordinering av nordiske synspunkter innenfor arbeidslivs- og arbeidsrettsområdet. Med tre av de nordiske land som medlemmer i EU og to medlemmer i EØS, er det stort behov for en øket utvikling og koordinering av synspunkter mellom de nordiske land for å oppnå innflytelse på utviklingen av det fremtidige Europa.

NAU initierer møter, seminarer, forsknings- og utredningsarbeid innenfor områder av felles nordisk interesse.

NAU har følgende prioriteringer for 1999:

• Koordinere nordiske synspunkter for å fremme den nordiske modell for regulering av arbeidslivs- og arbeidsrettsområdet på europeisk plan. Initiativer fra EU drøftes på et så tidlig tidspunkt som mulig

• Fokusere på nye ansettelsesformer

• Fortsette samarbeidet med arbeidsmarkedets parter i Norden ved å invitere representanter til å drøfte utvalgte temaer med NAU

• Styrke samarbeidet med de øvrige utvalg under Nordisk Ministerråd og andre internasjonale organisasjoner

• Spre kunnskap om aktuelle emner om arbeidsliv og arbeidsrett ved å avholde nordisk trepartsseminar

• Identifisere behovet for et samarbeid med partene i Nærområdene.

EU-koordineringsgruppen

EU-koordineringsgruppen behandler både spørsmål knyttet til arbeidsmarkedet og arbeidsmiljø. Den ble opprettet som en midlertidig gruppe i 1995 som en følge av at Sverige og Finland ble medlemmer i EU. Foreløpig er den i funksjon til utgangen av år 2000. Gruppen holder møter ca. tre uker i forkant av EUs Rådsmøter for sosial- og arbeidsministrene. Formålet med gruppen er å diskutere og koordinere landenes holdninger til dagsordenen for Rådsmøtet, avklare eventuelle uklarheter og diskutere emnene ut fra en nordisk synsvinkel. I tillegg tas det opp problemstillinger i forhold til dagsordenpunktene som kan være felles for de nordiske landene, som f.eks. regelverksutforming og «den nordiske modellen» i forhold til arbeidslivets parter.

Norge og Island deltar på disse møtene og fra norsk side er oppfatningen at dette er et svært nyttig forum, både når det gjelder informasjon og våre muligheter til å komme med synspunkter. I perioder har det vært arrangert formøte for de nordiske ministrene i tilknytning til Rådsmøtet hvor også Norge og Island har deltatt. I dag vurderes behovet for slike møter fra gang til gang ut i fra dagsorden for Rådsmøtet.

Brann- og eksplosjonsvernområdet

På brann- og eksplosjonsvernområdet er det en rekke nordiske samarbeidsorganer, hvor Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) står sentralt i samarbeidet.

Direktoratet deltar i Nordisk kontaktgruppe for kjemikalieulykker. Arbeidet finansieres direkte av de deltagende myndigheter. Kontaktgruppen ble opprettet etter avviklingen av Nordisk Ministerråds styringsgruppe for FOU-samarbeid vedrørende bekjempelse av kjemikalieulykker. I september 1998 utga styringsgruppen en sluttrapport «Bekjempning av kjemikalieulykker - forskning og utvikling i Norden 1985-96».

Oppfølgning av Nordisk redningsavtale og gjennomføring av ulike tiltak skjer gjennom en egen arbeidsgruppe. Nordisk redningstjenestekonferanse arrangeres hvert annet år. Konferansen i 1998 ble avholdt i Stavanger 2. - 4. september.

De øvrige nordiske land har i stor grad samordnet fredstids- og krigstidsberedskap. Brann- og sivilforsvarsområdet har derfor felles nordiske møter. Sentrale temaer i dette arbeidet er nordiske interesser i EØS-samarbeidet, innsats i utlandet og innen Partnerskap for fred. Det er bl.a. etablert samarbeid mellom nordiske myndigheter i forbindelse med det pågående EU-programmet på Civil Protection-området. I 1999 ble det nordiske Brann- og sivilforsvarsmøtet avholdt på Norges brannskole i Tjeldsund.

Arbeidet i NORDEX, samarbeidsorganet for de nordiske tilsynsorganene på området brannfarlige og eksplosive varer, fortsetter. Av særlig interesse her er for tiden bl.a. standardisering på eksplosiv-området, implementeringen av EUs nye storulykkesdirektiv (Seveso II) som trådte i kraft i februar 1999, flere produktdirektiver samt nordisk harmonisering av kravene til fyrverkeri.

Tilsynsmyndighetene på eksplosivområdet samarbeider også med den nordiske eksplosivindustrien om forskjellige utviklings- og opplæringstiltak rettet mot næringen (FEX). Videre fortsetter samarbeidet innen SAMGAS (nordisk samarbeidsorgan for tilsynsmyndigheter og testlaboratorier på gassområdet) og i den nordiske gruppen for landtransport av farlig gods. I sistnevnte foregår en betydelig samordning av nordiske holdninger i det internasjonale farlig gods arbeidet (bl.a. FNs ekspertkomite for transport av farlig gods og innen ADR/RID).

Det er også etablert en nordisk gruppe på trykkbeholder-området, som samordner de nordiske holdninger til det omfattende standardiseringsarbeidet som for tiden pågår på dette området, samt om nasjonal gjennomføring av det nye EU-direktivet om trykkpåkjent utstyr.

Elektrisitetssikkerhet

Produkt- og Elektrisitetstilsynet (PE) deltar i Nordisk komité for samordning av elektriske sikkerhetsspørsmål (NSS). Norge har hatt sekretariatet siden 1990.

Formålet med samarbeidet er:

• Å fremme effektiviteten i el-sikkerhetsarbeidet og dermed bidra til økt el-sikkerhet i de nordiske land.

• Å arbeide for fri bevegelighet av varer og tjenester innen el-sikkerhetsområdet.

Dette oppnås gjennom:

• Harmonisering av tekniske krav, forskrifter, merkinger m.m.

• Informasjon og diskusjon om aktuelle spørsmål i europeisk og internasjonal sammenheng innen for eksempel standiseringsarbeidet i CENELEC (Comité Européen de Normalisation Electrotechnique) og IEC (International Electrotechnical Commission).

• Generell erfaringsutveksling, gjensidig inspirasjon og samarbeid om så vel ledelsesmessige som sikkerhetsmessige emner.

• Behandling av tekniske spørsmål, som primært skal søkes løst ved direkte kontakt mellom landene eller gjennom arbeidsgrupper.

I 1998 behandlet NSS spørsmål knyttet til bl.a. samordning av krav for installasjonsrett i Norden, liberalisering av el-markedet og eventuelle sikkerhetsmessige konsekvenser, samordning av markedskontrollen og spesielle tilsynsprosjekter.

Oljedirektoratets nordiske samarbeid på sikkerhets- og arbeidsmiljøområdet

Oljedirektoratet har årlige samarbeidsmøter med den danske Energistyrelsen, hvor erfaringer utveksles om forhold av betydning for regulering av sikkerhet og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten. Hensikten med samarbeidet er å bidra til å opprettholde og videreutvikle sikkerhet og arbeidsmiljø i virksomheten gjennom mest mulig ensartede regler på de to lands kontinentalsokler. Samarbeidet er særlig viktig med hensyn til bruken av flyttbare innretninger, som ofte forflyttes over sokkelgrensene. Et mest mulig ensartet regelverk og tilsynsregime bidrar til kostnadseffektivitet for eierne og brukerne av innretningene, noe som igjen innebærer at ressursene kan settes inn mest mulig hensiktsmessig for å ivareta felles interesser med hensyn til beskyttelse av menneskers liv og helse, miljø og materielle verdier.

Innenfor sikkerhetsforvaltning deltar Oljedirektoratet i North Sea Offshore Authorities Forum (NSOAF), hvor samtlige nordsjølands myndigheter med tilsynsansvar for petroleumsvirksomheten til havs er representert. Her utveksles erfaringer om forhold av betydning for regulering av sikkerhet og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten.

3.19 Forbrukerpolitikk

Grunnlaget for arbeidet på forbrukerområdet er «Handlingsprogram for det nordiske konsumentsamarbeidet til år 2004».

Status

Forbrukersektoren har i mange år vært kjennetegnet av et bredt nordisk samarbeid mellom myndigheter, forbrukerinstitusjoner, interesseorganisasjoner og forskningsmiljøer. Samarbeidet omfatter de aller fleste forbrukerpolitiske interesseområder.

De overordnede linjer for arbeidet trekkes opp av Embetsmannskomitéen og følges opp av de tilknyttede styringsgruppene.

Det operative arbeidet under styringsgruppene drives som prosjekter i form av utredninger, forskning, seminarer og nettverk. På nasjonalt plan utnyttes resultatene i forbrukermyndighetenes og forbrukerorganisasjonenes daglige arbeid.

Prioriteringer 1999

De overordnede mål i handlingsprogrammet er å styrke forbrukernes rettslige og økonomiske stilling, fremme deres rett til informasjon og undervisning og til å organisere seg for å beskytte sine interesser, samt ivareta helse og sikkerhet innenfor et økonomisk system som bygger på bærekraftig utvikling.

For å oppfylle disse mål vil det nordiske forbrukerpolitiske samarbeidet være rettet mot å:

• delta i og påvirke den europeiske utvikling på forbrukerområdet

• utvikle forbrukerpolitikken som et instrument i velferdssamfunnet

• innarbeide forbrukerpolitikken som en del av næringsutviklingen og -politikken

• innarbeide miljøaspektet i forbrukerpolitikken

• støtte den demokratiske utvikling i Nordens nærområder ved å arbeide for å sikre de grunnleggende forbrukerrettigheter

• utvikle gunstige vilkår for forbruksforskning i Norden og internasjonalt

Den europeiske dimensjon preger i stadig økende grad samarbeidet. Det er nedfelt en systematisk politikk for samarbeid for å identifisere, analysere og påvirke EU-regelverk under utvikling. Det samarbeides også regelmessig om gjennomføring av EU/EØS-regelverk.

Forbrukerøkonomi og -informasjon

Det er i den seneste femårsperioden nedlagt et betydelig arbeid for å styrke undervisningen i forbrukeremner i skolen, basert på en felles nordisk handlingsplan. Arbeidet drives gjennom et eget nordisk nettverk for forbrukerundervisning, som blant annet har utgitt nyhetsbrev og arrangert seminarer. En konferanse om forbrukerundervisning i lærerutdanningen ble arrangert i Norge i 1998, med deltakelse både fra de nordiske land og fra Nærområdene (Baltikum).

Spesiell oppmerksomhet vies finansielle tjenester, både i forhold til det som skjer innenfor EU på området og spesielle nordiske problemstillinger. Det er utarbeidet en rapport om konsekvenser for forbrukerne av avreguleringen som gjennomføres for omsetning av el-kraft. Det viser seg at flertallet av forbrukerne ser positivt på endringene, men at det tar tid før mulighetene til å velge energileverandør blir kjent blant kundene og aktivt tatt i bruk.

Forbrukerrett

Gjennom styringsgruppen for juridiske spørsmål koordineres arbeidet med å påvirke utviklingen av regelverk og tiltak som beskytter forbrukerne i EU. Samarbeidet om gjennomføringen av vedtatte direktiver tar sikte på både å få til en felles tolkning og forståelse av innholdet i direktivene, og søke å få til felles regler der landene ønsker et høyere nivå på forbrukerbeskyttelse enn det direktivet legger opp til. Aktuelle direktiver som vil bli fulgt opp er direktiv om forbrukerkjøp, direktiv om nedleggelse av forbud mot handlinger i strid med forbrukerbeskyttelsesdirektiver og direktiv om fjernsalg av finansielle tjenester.

Forbrukerrettslige spørsmål knyttet til handel og markedsføring via Internett og overføring av data i elektroniske systemer vil også bli prioritert i 1999. Andre prosjekter gjelder vurdering av behovet for felles lovgivning om pyramidemarkedsføring og flypassasjerers rettigheter.

Forbrukersikkerhet

Sentralt i arbeidet står samarbeidsforumet for produktsikkerhetsspørsmål, som fungerer som et koordinerings- og kontaktpunkt for produktsaker av felles betydning for de nordiske tilsynsmyndighetene. Deltakerne utveksler bl.a. erfaringer og informasjon om skaderegistrering, lovgivning, markedskontroll og opplæring.

Et prosjekt om «Forbrukerinnflytelse på standardisering» legger til rette for nordiske samrådsmøter om europeisk og annen internasjonal standardisering, utredningsarbeid og kontakt med det europeiske organet for forbrukerstandardisering, ANEC.

Frivillig positiv miljømerking

I den nordiske miljømerkeordningen Svanen fantes det ved årsskiftet 1998/99 merkekriterier for 47 produktgrupper. Det er utstedt 623 lisenser til å bruke Svanemerket for ett eller flere produkter. En spørreundersøkelse fra januar 1998 viser at 82 prosent av befolkningen kjenner til at Svanemerket er det offisielle miljømerket i Norge. For aldersgruppen 15-60 år er andelen som kjenner til merket over 90 prosent. I 1997 kom også Danmark med i den nordiske ordningen, slik at alle de nordiske landene i dag deltar i dette arbeidet.

EUs forordning om miljømerking er innlemmet i EØS-avtalen. Stiftelsen Miljømerking ivaretar, gjennom avtale med Barne- og familiedepartementet, rollen som «competent body» for EUs miljømerke i Norge og tar aktivt del i utviklingen av nye kriterier i EU-systemet. Ingen norske produsenter har så langt søkt om tildeling av EUs miljømerke. Norge vil fortsatt arbeide for å styrke det nordiske svanemerket og få til en best mulig samordning mellom det nordiske merkesystemet og EUs ECO-label.

I regi av en tverrsektoriell arbeidsgruppe mellom forbruker- og miljøsektoren er det igangsatt en omfattende evaluering av det nordiske svanemerket. Første delrapport, om hvordan miljømerkeordningen påvirker og oppfattes av forbrukerne, vil foreligge i løpet av 1999.

Nærområdeprogrammet

Forbrukerpolitikk inngår siden 1996 i Nordisk Ministerråds arbeidsprogram for Nærområdene. I 1998 og 1999 er forbrukerorganisering viktigste innsatsområde, blant annet knyttet til etablering av lokale forbrukerkontorer i Litauen og etablering av en paraplyorganisasjon for forbrukerorganisasjonene i Latvia. Andre prioriterte arbeidsfelt er forbrukerundervisning i skolen og løsning av forbrukertvister.

3.20 Næringsmidler og ernæring

Det nordiske samarbeidet ledes av embetsmannskomiteen for næringsmiddelspørsmål (EK-livs). EK-livs arbeider med prinsipielle næringsmiddelspørsmål og fungerer som et kontaktnett for å innhente informasjon, samordne forvaltningen og koordinere innspill i internasjonale fora. Under EK-livs er det etablert 5 arbeidsgrupper som arbeider med prosjekter innen toksikologiske og mikrobiologiske risikovurderinger, ernæring, næringsmiddelkontroll og lovgivning.

Nordisk metodikkomite for levnedsmidler (NMKL) er et permanent nordisk samarbeidsorgan som bistår embetsmannskomiteeen med vurdering og utarbeidelse av analysemetoder for næringsmidler. Det planlegges å samle de nordiske fagministre med ansvar for næringsmiddellovgivning og næringsmiddelkontroll til et møte i år 2000 for å drøfte hvordan næringsmiddel-anliggender bør behandles i det nordiske samarbeid og om det er grunnlag for å etablere et ministerråd for næringsmiddelspørsmål.

Økende internasjonal integrasjon har forsterket betydningen av det nordiske næringsmiddelsamarbeidet. Den teknologiske utviklingen som har frembrakt for eksempel genmodifiserte produkter og bestråling, den økende oppmerksomhet på problemer tilknyttet tilsetningsstoffer, plantevernmiddelrester, miljøkontaminanter, salmonella og antibiotikaresistens, kriser forårsaket av for eksempel kugalskap, og kontroversielle emner som bruk av veksthormoner, har alle bidratt til å bringe næringsmidler i fokus i den politiske diskusjonen.

Samarbeidsministrene fungerer som ministerråd for området. Den store interesse for emnet mat hos forbrukeren har understreket behovet for samarbeid på feltet, særlig knyttet opp mot forbruker- og jordbruks/veterinærspørsmål. EK-livs og EK-konsument holder på å utvikle et felles tverrsektorielt handlingsprogram for 1999 som blir styrende for samarbeidet i grenseområdet mellom forbruker- og næringsmiddelpolitikk. Det er også tatt initiativ til et utvidet samarbeid mellom Embetsmannskomiteen for jord- og skogbruk og EK-livs for å ivareta mattrygghet fra jord til bord. Det planlegges å samle de nordiske ministrene med ansvar for næringsmiddelspørsmål inklusive primærproduksjonen, til et møte i år 2000, jf. kap. 3.11.

Ernæring

Nordisk arbeidsgruppe for kost- og ernæringsspørsmål (NKE) har et helhetssyn på sammenhengen mellom kosthold og helse. NKE legger vekt på å arbeide med de kostbestanddeler og de virkemidler som man til enhver tid mener kan ha betydning for helsen i de nordiske land. Arbeidet baseres på tre pilarer: faglig vurdering, overvåking og tiltak.

Nordiska näringsrekommendationer utgitt i 1996, som skal revideres, gir grunnlag for planlegging av et helsefremmende kosthold. Det skal arbeides for at anbefalingene fører til forandringer i befolkningens kosthold. Av særlig vekt er tiltak som minsker inntaket av mettet fett og salt, samt økt inntak av frukt og grønnsaker. Videre arbeides det for å sikre et godt kosthold for sped- og småbarn, bl.a. ved å stimulere til amming.

Stadig raskere forandringer i produksjonsteknologi, internasjonal handel, tilbud og forbruk av matvarer øker behovet for at en i Norden styrker kunnskapen om forandringer i kostholds- og ernæringssituasjonen og matvarenes sammensetning, samt øker kunnskapen om kostholdsrelaterte helseproblemer og risikogrupper.

Opplysning er et viktig virkemiddel og man vil prioritere prosjekt som gjelder evaluering og utvikling av opplysningsmetoder.

Stadige forandringer i matvaremarked og produksjonsteknologier setter nye krav til lovverk og markedsrettede tiltak. I denne forbindelse er det viktig å styrke innsatsen på områdene:

• Matvarenes sammensetning

• Utviklingen av kosthold og ernæringssituasjon i befolkningen generelt og i ulike grupper

• Kostholdsmessige konsekvenser av innføring av nye produkter i kostholdet

• Ernæringsmessige aspekter av merking og markedsføring

Samarbeid i Norden

Det nordiske næringsmiddelsamarbeidet tilstreber felles nordiske tolkninger og gjennomføring av næringsmiddellovgivning og forvaltning av lovgivning, for å utnytte «felles» faglige ressurser, og for å ivareta felles nordiske interesser i internasjonalt samarbeid. EK-livs har prioritert forenkling av regelverk, felles forståelse, utveksling av synspunkter, harmonisering av tolkninger og gjennomføring av det EU-baserte regelverket.

EK-livs prioriterer utarbeidelse av vitenskapelig baserte risikovurderinger av matvarer. En plan for forsterket nordisk innsats for risikoanalyse og vitenskapelig samarbeid på næringsmiddelområdet ble vedtatt i 1998. I planen inngår 8 satsningsområder, hvorav 4 ble igangsatt i 1998 for 1 million DKK som Ministerrådet bevilget til formålet.

Merkingsspørsmål spiller en stadig større rolle i det nordiske samarbeidet og går ofte på tvers av forskjellige sektorer. I 1998 ble det bl.a. igangsatt et tverrsektorielt prosjekt mellom fem embetsmannskomiteer: næringsmidler, konsument, fiskeri, miljø og jordbruk om «merking av næringsmidler i et tverrsektorielt perspektiv» (eksempelvis miljø- og økologisk merking). Målet er å formulere en tversektoriell politikk på området.

Norden og Europa

På det politiske plan har først og fremst utviklingen i EU og WTO/Codex Alimentarius (FAO/WHO) innflytelse på det nordiske næringsmiddelsamarbeid.

EK-livs legger vekt på at det nordiske samarbeidet på næringsmiddelområdet støtter de enkelte landenes forpliktende samarbeid innenfor EU, EFTA og EØS, samt øver størst mulig innflytelse på den europeiske beslutningsprosess og utviklingen i WTO/Codex. Til dette formål er det bl.a. opprettet en rekke nettverk - på områdene drikkevann, «ny mat» (herunder genmodifiserte produkter), tilsetningsstoffer, matallergi, forenkling av hygienelovgivning, merking og emballasjemateriale i kontakt med næringsmidler. Prosjekter utført i 1998 har også skaffet bakgrunnsmateriale og vitenskapelige vurderinger for å kunne belyse viktige arbeidsområder. Dette er brukt til å påvirke regelverksutviklingen i internasjonale fora.

Nordisk Ministerråd har økt bevilgningene til næringsmiddelområdet til i alt 5,348 mill. DKK for 1999 - en økning på 1 million, bl.a. for å styrke arbeidet med vitenskapelig baserte risikovurderinger.

Norden og Nærområdene

Nordisk-Baltisk Prosjektgruppe for næringsmiddelkontroll (NordBalt) ble etablert i 1995, og skal være et forum for aktivt og likeverdig samarbeid mellom landenes næringsmiddelmyndigheter. De viktigste målene er å utveksle informasjon og erfaringer og diskutere felles spørsmål om næringsmiddelkontroll. Gruppen holder årlig to møter for de 15 faste medlemmene, vekselvis i nordiske og baltiske land. Det har også vært et felles møte mellom NordBalt og EK-livs arbeidsgruppe for lovgivningsspørsmål i Tallinn, hvor man drøftet nordiske og baltiske holdninger i forhold til EUs næringsmiddellovgivning. Årlig holdes i tillegg ett eller to seminarer som er åpne for flere deltagere. Hittil er det holdt seminarer om «Kontroll av næringsmidler ved import/eksport», «Kontrollsystemer og filosofier» og «Kommunikasjon som en utfordring for næringsmiddelmyndighetene».

I 1999 har det vært nasjonal oppfølging i baltiske land av kommunikasjons-seminaret og det er avviklet et seminar om overvåknings - og kartleggingsprogrammer.

3.21 Likestilling

Samarbeidet på likestillingsområdet innenfor Nordisk Ministerråd bygger på «den nordiske likestillingsmodellen» som innebærer at kvinner og menn skal ha samme rettigheter, forpliktelser og muligheter innen for alle områder av livet. Det blir lagt stor vekt på at samarbeidet bidrar til nordisk nytteverdi. Det er de felles arbeidsmetoder, kunnskaper og nye og gamle nettverk som er basis i samarbeidet. Kontakt ut over Nordens grenser har utgjort en økende del også av det nordiske samarbeidet. Det genuint nordiske samarbeidet er fortsatt kjernen i arbeidet og det er de felles nordiske erfaringer som bringes videre i internasjonal sammenheng. Det nordiske arbeidet gir viktige impulser til det nasjonale likestillingsarbeidet.

Samarbeidet i Norden

Til grunn for det nordiske likestillingssamarbeidet i 1998 lå «Program for det nordiske likestillingsarbeidet 1995-2000».

Overordnet mål for programmet er å utvikle en felles nordisk plattform, berike det nasjonale arbeidet og å arbeide for å integrere likestillingsperspektivet i ulike politikkområder og spesielt innenfor Ministerrådets virksomhet.

De prioriterte områdene i femårsperioden er:

• kvinners og menns like adgang til politiske og økonomiske beslutningsprosesser

• kvinners økonomiske stilling og innflytelse

• et likestilt arbeidsliv

• bedre muligheter til å kombinere omsorg og inntektsgivende arbeid

• den internasjonale utviklingen på området

Fra norsk side blir det lagt vekt på å få likestillingsaspektet til å gjennomsyre Ministerrådets egen virksomhet. Det er et mål at dette også skal prege samarbeidet med Nærområdene og i forhold til EU.

Likestillingssektorens største satsing i programperioden er et prosjekt for å utvikle metoder for å integrere likestilling på alle politikkområder. Prosjektet er et paraplyprosjekt hvor kjernen består av enkeltprosjekter på ulike forvaltningsnivå i de nordiske landene. Prosjektet vil i første omgang rette seg mot områdene ungdom og arbeid.

Samarbeidsministrene vedtok i 1997 tiltak for å oppnå en jevn kjønnsfordeling i styrer og komiteer. Generalsekretæren har fått i oppdrag å skape rutiner for å nå målsettingen om minst 40 pst. av hvert kjønn i styrer og utvalg.

Boken «Likestilte demokratier? Kjønn og politikk i Norden» (Universitetsforlaget) kom ut våren 1999 som et resultat av et omfattende forskningsprosjekt om likestillingspolitikken i de nordiske landene. Prosjektet har analysert organisering, lovgivning og kvinners deltakelse i den politiske prosessen. Boken kommer på engelsk høsten 1999 og vil da få en internasjonal markering i Brussel. Et seminar med utgangspunkt i boken planlegges år 2000.

Kvinners posisjon i arbeidslivet og rolle i næringsliv og økonomi er andre viktige områder. Det nordiske likelønnsprosjektet har bidratt til å øke nordisk kunnskap om lønnsforskjellene, mobilisere fagbevegelsen og å høyne dagsordensfunksjonen. I oppfølgingen er det ønskelig å fokusere noe bredere på kvinners helhetlige økonomiske situasjon. En konferanse om kvinner og økonomi i Island våren 1997, med bred deltakelse, ga et innspill til dette arbeidet. Et svensk forsøk med «genusmerking» av bedrifter vil bli vurdert fulgt opp med en nordisk forstudie.

Norden har en ledende rolle internasjonalt når det gjelder politikk og diskusjon knyttet til menns roller. En handlingsplan om menn og likestilling som ble vedtatt høsten 1997 etter diskusjon i Nordisk Råd, gir en ramme om dette arbeidet. Handlingsplanen har gitt økt oppmerksomhet rundt mannsrollen og har på denne måten bidratt til å høyne dagsordensfunksjonen, også internasjonalt, rundt menn og likestilling.

Et sentralt forslag i handlingsplanen var opprettelsen av et engasjement som koordinator for forskning om menn. Det er nå kommet med i Ministerrådets budsjett og en norsk forsker ble engasjert fra sommeren 1999. Engasjementet er lagt til NIKK.

«Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning» - NIKK - i Oslo, ble opprettet i 1995. Instituttet har som formål å fremme og samordne forskning og studier med kvinne-, kjønns- og likestillingsperspektiv i Norden, formidle informasjon og stimulere til kontakt mellom forskere og brukere. Instituttet består av 9 personer og i 1998 hadde NIKK 11 gjesteforskere på kortere opphold. Arbeidet som foregår ved NIKK er unikt både i Europa og verden for øvrig og det er stor etterspørsel etter NIKKs kompetanse. Sentralt i arbeidet er utviklingen av databaserte informasjonsnettverk, databaser, nyhetsbrev, veiledning, arrangering av konferanser og kurs og forskning. NIKK utarbeidet i 1998 på oppdrag fra NMRs Forskningspolitiske Råd et forslag til samnordisk forskningsprogram om «Kjønn og vold».

Samarbeid utenfor Norden

Likestillingsområdet er et område der internasjonal utveksling av erfaringer og kompetanse spiller en helt sentral rolle. Kvinners og menns roller står sentralt i spørsmålet om en demokratisk utvikling av samfunnet. Mye av arbeidet på likestillingsområdet dreier seg om å fremskaffe og formidle informasjon og å drive nettverksarbeid. Både arbeidsmetoder, kunnskaper og kontakter er sterkt etterspurt internasjonalt, bl.a. fra EU landene og fra Nærområdene.

Et nyhetsbrev om NMRs likestillingssamarbeid gis ut 3 ganger årlig på nordiske språk og engelsk og finnes nå også på NMRs hjemmesider på Internett. Bladet har stor spredning både innen EU og i Nærområdene.

En stor del av arbeidet som gjøres ved Nordisk Institutt for kvinne- og kjønnsforskning (NIKK) har en internasjonal dimensjon. NIKK har hatt en pådriverrolle i forhold til flere av EUs programmer på forsknings- og utdanningsområdet. NIKK har fra 1997 hatt sekretariatsfunksjonen for AOIFE, Association of Institutions for Feminist Education and Research in Europe. Videre har NIKK deltatt sammen med Tromsø Universitet i planleggingen og gjennomføringen av verdenskonferansen «Women's Worlds 1999». Mellom 1500-1600 kvinneforskere og praktikere fra over 80 land deltok på konferansen i Tromsø i juni 1999.

En paneldiskusjon med bl.a. deltakelse av nordiske likestillingsministre og forskere ble arrangert i tilknytning til en egen nordisk markering på «Women's Worlds». Oppdatert materiell ble utarbeidet til konferansen inklusive en ny statistisk oversikt over «Women and Men in the Nordic countries».

Det er et sterkt ønske fra nordisk side om å ligge i forkant av utviklingen i Europa. En felles nordisk politikk på likestillingsområdet og et godt utviklet nettverk muliggjør en viss innflytelse. Felles nordisk innflytelse i forhold til dagsordensfunksjonen i EU vil særlig kunne realiseres under nordiske lands formannskap. NMRs rolle vil særlig være viktig for å lette informasjonsutveksling og felles forståelse i spørsmål av betydning for likestillingsområdet. På møte mellom de nordiske likestillingsministrene i november 1998 var det enighet om at formannskapslandet skal ha et særlig ansvar for å avklare behovet for egne nordiske formøter mellom likestillingsministrene i forkant av Ministermøtene i EU.

NIKK har hatt en stor satsing i Nærområdene bl.a. som medarrangør ved to store konferanser om kvinne- og kjønnsforskning i 1998. Faglig støtte blir også gitt til aktiviteter i regionen som etablering av nye sentre for kvinneforskning og etablering av forskningsnettverk. Fra 1998 har NIKK fått forskningsmidler til et prosjekt om ungdom, seksualitet og HIV/AIDS. En database om kvinneforskningsmiljøer i Nærområdene er lagt ut på Internett.

3.22 Justissektoren

Lovsamarbeid

Det nordiske lovgivningssamarbeidet på justissektorens område har som mål å skape mest mulig ensartet lovgivning i de nordiske landene. Det pågår kontinuerlig arbeid med tilpasning og revisjon, og det utveksles løpende informasjon om planlagte lovgivningsprosjekter mellom landene.

Det er et viktig ledd i samarbeidet å sikre nordisk samråd ved utarbeidelse og gjennomføring av EU-regelverk i nasjonal lovgivning. Embetsmannskomiteen for lovgivningsspørsmål gjennomgår regelmessig en oversikt over samtlige EU-rettsakter på justissektorens område med henblikk på å sikre nordisk samarbeid om aktuelle rettsakter. Det er et mål å sikre nordisk rettslikhet ved gjennomføringen av EU-regelverket i nasjonal lovgivning og at gjennomføringsregelverket utformes i pakt med nordiske lovgivningstradisjoner.

Den såkalte strafferettsgruppen, som består av embetsmenn fra de nordiske justisdepartementer med særlig ansvar for strafferett og straffeprosess, har blant annet utarbeidet en rapport om hvitvasking av utbytte og satt i gang et arbeid for å kartlegge behovet for å endre reglene om gjensidig samarbeid i straffesaker. Det har også vært avholdt et møte på departementsnivå om seksuallovbrudd, der man har diskutert ulike problemer med tilknytning til det arbeidet som pågår i Norge med å revidere straffelovens sedelighetskapitler.

Det er et økende nordisk samarbeid om prosesslovgivning, både i straffeprosessen og sivilprosessen. Samarbeidet innenfor straffeprosess vil blant annet være et virkemiddel til å motarbeide organisert kriminalitet samtidig som den nordiske rettssikkerhetstradisjon blir ivaretatt. Regjeringen har nylig oppnevnt et utvalg «tvistemålsutvalget» til å forberede en bred revisjon av saksbehandlingsreglene for sivile rettssaker. Som ledd i dette arbeidet skal utvalget utrede regler om gruppesøksmål som oppfølging av Nordisk Råds rekommandasjon nr. 11/91.

Norge har vært representert i Europarådets ekspertkomité for bruk av megling i straffesaker (PC-MP). Komiteen avsluttet sitt arbeid i april 1999. Anbefalingen som er utarbeidet, vil bli presentert for Europarådets permanente komité for kriminalpolitiske spørsmål (CDPC). I slutten av året vil anbefalingen bli fremmet for Europarådets ministerkomité for endelig godkjenning. Det er rimelig å anta at anbefalingen vil ha betydning for medlemslandenes etablering av ordninger for megling i straffesaker. Arbeidet med Nordisk Forum for megling er godt i gang. I november skal det i Oslo arrangeres en nordisk konferanse om bruk av megling i ulike sammenhenger. Håpet er at dette skal bidra til å styrke erfaringsutveksling med hensyn til hvordan megling kan anvendes på en hensiktsmessig måte.

På det formuerettslige feltet pågår samarbeid på departementsnivå om EUs direktiv om forbrukerkjøp og garantier. Samarbeidet har tidligere hatt som formål å koordinere nordiske synspunkter på direktivforslaget. Etter at forslaget blir vedtatt, vil det videre samarbeidet gå ut på å samordne tilpasningen til direktivet med de gjeldende nordiske lover på forbrukerkjøpsområdet.

Det har vært avholdt departementsdrøftelser om elektronisk handel, der man særlig har diskutert EUs forslag til direktiv om visse rettslige aspekter av elektronisk handel i det indre marked.

I de enkelte nordiske land utredes endringer i varemerkeretten og mønsterretten. Det er nær kontakt mellom landene, og nordisk rettslikhet er en målsetting.

Man har videreført det tradisjonelle internordiske lovgivningssamarbeidet på sjørettens område. Det har vært holdt drøftelser på departementsnivå om gjennomføringen av HNS-konvensjonen (International convention on liability and compensation for damage in connnection with the carriage of hazardous and noxious substances by sea, 1996) om ansvar for transport av farlige og giftige stoffer, om mulig ratifikasjon og gjennomføring av 1996-protokollen til konvensjonen om begrensning av ansvaret for sjørettslige krav, og om de viktige spørsmål om forsikring mv. som det for tiden arbeides med i FNs sjørettsorganisasjon IMO (Internasjonale Maritime Organisasjon).

På det familierettslige området er det igangsatt et fellesnordisk utredningsarbeid som skal belyse de viktigste forskjellene i den familierettslige lovgivningen i de nordiske landene, for å identifisere praktisk viktige ulemper som forskjellene leder til.

Norge deltar i årlige samarbeidsmøter med lotterimyndighetene i Norden om utviklingen i spill- og lotterimarkedet. Det er tatt initiativ til et samarbeid med sikte på en harmonisering av regelverket for spill på skip i Norden.

Trafikkspørsmål

Samarbeidsorgan angående nordiske trafikkspørsmål (SANT) ble etablert i 1976. Norge er representert ved Justisdepartementet. Hensikten med samarbeidet er å oppnå en mest mulig effektiv trafikktjeneste i de nordiske land gjennom informasjon og utveksling av erfaringer. Særlig i de senere år har man i SANT-sammenheng viet spørsmålet vedrørende metode- og strategiutvikling betydelig oppmerksomhet. Dessuten har en lagt vekt på å utveksle erfaringer om bruk av teknisk utstyr ved trafikkontroll og å orientere om nye lover, forskrifter mv. i det enkelte nordiske land.

I de senere år har SANT initiert felles trafikkontrolluker. Det ble den 3. - 9. mai 1999 gjennomført en felles nordisk kontrolluke. Arbeidsoppgavene i kontrolluken var kontroll med hastighet og kontroll med kjøring i påvirket tilstand.

Det nordiske politi- og tollsamarbeidet (PTN)

Det nordiske politi- og tollsamarbeid videreføres gjennom PTN. I en samordnet nordisk satsning legges det vekt på å oppdage nye former for kriminalitet, og å være i stand til å bekjempe disse gjennom en koordinert ressursbruk av de nordiske lands politi- og tollmyndigheter. Satsningen skjer gjennom arbeidet til de felles nordiske politi-liaisonene. Det er utarbeidet felles nordiske kriminaletterretningsprogrammer.

En nordisk arbeidsgruppe har utarbeidet et nytt PTN-konsept. Det er vedtatt at PTN skal befatte seg også med andre kriminalitetsområder i tillegg til narkotikakriminalitet. Dette gjelder bl.a. organisert menneskesmugling og seksuelle overgrepssaker.

Fra 1. juli 1999 overtok Norge sekretariatsfunksjonen for PTN.

Forebygging av kriminalitet

Nordisk politi bygger i høy grad på en felles forståelse av hva «forebyggende polititjeneste» innebærer. Politiet skal bygge sin bekjempelse av kriminaliteten etter to hovedstrategier: Forebyggende innsats og etterfølgende tiltak for å oppklare kriminell handling. Politiets tverretatlige samarbeid er en sentral del av dette forebyggende arbeidet og bygger på utveksling av tanker og forslag de nordiske land imellom. Metodeutvikling skjer også på grunnlag av et utstrakt nordisk samarbeid.

Det er nær kontakt mellom de nordiske landenes politihøgskoler.

Kriminalitetsofrenes stilling

I Norden legges det stor vekt på utveksling av erfaring og idéer om tiltak for å bedre kriminalitetsofres stilling. Det direkte støttearbeidet overfor ofrene er videreutviklet både mellom myndigheter og frivillige organisasjoner.

Miljøkriminalitet

ØKOKRIM tok i 1997 initiativ til et nordisk samarbeid innen miljøkriminalitet. Samme høst arrangerte ØKOKRIM i samarbeid med Nordisk Ministerråd en konferanse om miljøkriminalitet, hvilket resulterte i et formalisert samarbeid innen forurensningskriminalitet, natur-/ faunakriminalitet og kulturminnekriminalitet.

Redningstjenestesamarbeid

Det nordiske redningstjenestesamarbeidet - NORDRED - bygger på en rammeavtale mellom Danmark, Finland, Norge og Sverige om samarbeid over territorialgrensene for å hindre eller begrense skader på mennesker, eiendom eller miljøet ved ulykkeshendelser. Avtalen forutsettes å komplettere andre nordiske multilaterale eller bilaterale overenskomster på området.

Island deltok under en nordisk redningstjenestekonferanse i Stavanger 2.-4. september 1998 og ventes å tiltre nevnte avtale i løpet av 1999. De baltiske statene var også invitert og deltok med observatører på konferansen.

Overordnede mål er å utveksle informasjon, bringe mennesker sammen og bryte ned faggrenser. NORDRED-kontaktgruppen møtes 2-4 ganger i året, og konferanser har hittil vært gjennomført annet hvert år.

Det er utarbeidet en nordisk redningstjenestehåndbok, arrangert alarmøvelser og oppmuntret til grensekommunalt og lokalt samarbeid. Ettersom Norges samarbeidspartnere i NORDRED er EU-medlemmer, kan EU-direktiver på fagområdet ha betydning også for Norge og samarbeidet mellom NORDRED-landene.

Samarbeid med Nærområdene

De nordiske justisministrene har tatt initiativ til et forsterket samarbeid med de baltiske justisministrene på justissektorens område, bl.a. gjennom å invitere til et felles nordisk-baltisk justisministermøte.

Norge og Russland har inngått en bilateral avtale om politisamarbeid med sikte på utveksling av informasjon for bekjempelse av kriminalitet.

De nordiske land har gått sammen med de baltiske stater, Polen, Tyskland og Russland om å utvikle et nært og funksjonelt samarbeid om kriminalitetsbekjempelse i Østersjøregionen. Konseptet er kalt Baltic Sea Task Force og legger til rette for et organisert samarbeid mellom politi, tollvesen og grensekontrollmyndigheter for å bekjempe den internasjonale organiserte kriminalitet i regionen. Samarbeidet er vellykket og styrker den fellesnordiske innsatsen på dette fagfeltet.

De nordiske landenes politihøgskoler samarbeider om gjennomføring av Nordic Baltic Police Academy, som er et felles nordisk opplæringsprogram ved de baltiske landenes politietater. Norge har gjennomført opplegget og undervisningen som gjelder narkotikaetterforsking og kriminalitetsforebyggende tjeneste.

Norge, Sverige, Danmark og Finland samarbeider med de baltiske land på fengselssektoren. Arbeidet koordineres fra Europarådet og ledes av en styringsgruppe bestående av en representant fra hvert land med Europarådet som sekretariat. Prosjektet omfatter 20 nordiske fengsler som er faddere for 20 baltiske fengsler, og går under betegnelsen «Nord-Balt Prison Project». Faddervirksomheten består i studiebesøk, materiell og faglig utviklingsarbeid som i løpet av en tre års periode har vist meget positive resultater.

Norge har inngått et samarbeid med tre fengsler i Russland med utgangspunkt i erfaringene fra Baltikum.

De nordiske landene har samarbeidet innen rammen av Østersjøregionen for å utvikle tiltak mot kommersiell seksuell utnytting av barn. Arbeidsgruppen for assistanse til demokratiske institusjoner (WGDI) under Østersjørådet (CBSS) har utarbeidet en rapport med forslag til ulike tiltak i regionen for å styrke arbeidet mot kommersiell utnytting av barn. Med grunnlag i vedtak på statsministermøtet i Riga januar 1998 har Norge og Sverige fulgt opp deler av rapportens forslag med sikte på økt forståelse av å bekjempe utnytting av barn. Det ble gjennomført en konferanse i Tallinn i september 1998, arrangert av Norge og Sverige i samarbeid med Estland, om å øke oppmerksomheten om kommersiell seksuell utnytting av barn i Østersjøregionen og etablere samarbeidsformer for å bekjempe slik kriminalitet. Samarbeidet blir fulgt opp i 1999 med ytterligere tiltak på området.

Det er undertegnet en redningsavtale mellom Norge og Russland. Avtalen utfyller bestemmelsene i den internasjonale IMO-konvensjonen av 1979 om sjøredning. Det pågår for øvrig et arbeid med sikte på å utvide avtalen til også å gjelde landredning, katastrofe- og miljøvernsamarbeid, samarbeid om bekjempelse av forurensning, herunder atomnedfall, etc.

3.23 Informasjonsteknologi

Et viktig mål ved det nordiske IT-samarbeidet er å styrke demokratiet, gjøre informasjonssamfunnet tilgjengelig for alle, styrke nordisk språk og kultur og i tillegg bane vei for elektronisk handel og stimulere til nettverksbygging mellom små og mellomstore bedrifter. Nordisk referansegruppe for elektronisk handel, nordisk samarbeid på IT-statistikkområdet og etablering av et nordisk IT-ministerråd og en embedsmannskomite for IT-spørsmål (EK-IT) står sentralt i denne sammenheng.

Nordisk referansegruppe for elektronisk handel

Arbeidet med elektronisk handel er høyt prioritert i de nordiske land. Samarbeid mellom de nordiske landene kan her gi store gevinstmuligheter. I denne forbindelse er det etablert en nordisk referansegruppe for elektronisk handel. Referansegruppens mandat er å bidra til utveksling av erfaringer mellom de respektive land, og komme opp med idéer og forslag til hvordan anvendelsen av elektronisk handel kan fremmes i Norden. Alle de nordiske land er representert i gruppen, med to deltakere hver fra næringslivet og en fra myndighetene. I Norge er det lagt vekt på å knytte arbeidet med referansegruppen til det norske fellesforumet for elektronisk handel, og de norske deltakerene fra næringslivssiden er hentet fra dette miljøet. Myndighetssiden er representert ved Nærings- og handelsdepartementet. Referansegruppen hadde sitt første møte 27.01.99, og har så langt vært forankret i embedsmannskomiteen for næringsspørsmål.

Nordisk samarbeid om IT-statistikk

De nordiske statistikkleverandører ser et økende behov for IT-statistikk på handels- og industriområdet. Dette omfatter produksjon av og handel med IT-produkter og service, så vel som bruk av IT i foretak. Det er også viktig å kunne foreta sammenligninger med andre land. Sammenlignbart tallmateriale er av stor betydning for beslutningstakere i de nordiske land.

Det svenske sentrale statitstikkbyrå tok på denne bakgrunn initiativet til et felles nordisk prosjekt bl.a. med det formål å trekke opp retningslinjer for måling av IT-bruk i virksomheter. Slike felles retningslinjer skal være et første skritt mot harmoniserte undersøkelser på dette området. Hovedfokus i prosjektet har vært å identifisere felles informasjonsbehov når det gjelder anvendelse/anvendelsesmuligheter for IT blant bedrifter i de nordiske land. Prosjektet har brukt mye ressurser på å utarbeide et spørreskjema og metoder for å måle IT-bruk i bedrifter. Prosjektet har hatt deltagere fra de sentrale statistikkbyråer i alle nordiske land, og ble delvis finansiert av Nordisk Ministerråd. Prosjektgruppen leverte sin rapport i november 1998.

Nordisk IT-ministerråd og EK-IT

Nordisk Samarbeidskomite og de nordiske samarbeidsministrene vedtok på møte i København 13.01.99 å etablere et IT-ministerråd og en tverrsektoriell embedsmannskomite for IT-politikk som skal bistå det nye ministerrådet. Dette for å styrke satsingen på IT-politikk i Norden og sikre samordning av pågående tiltak. IT-ministersamarbeidet er innordnet som en offisiell del av Nordisk Ministerråd. Etableringen av et eget IT-ministerråd er en oppfølging av IT-ministermøtet på Haga Slott 20. mars 1998 hvor den svenske kommunikasjonsministeren ble bedt om å vurdere hvordan IT-ministersamarbeidet kan innordnes som en offisiell del av Nordisk Ministerråd. Statsråd Lars Sponheim deltok på møtet på Haga Slott. Det nordiske IT-ministerrådet har sitt første møte i oktober 1999.

3.24 Flyktninger og migrasjon

Nordisk samrådsgruppe på høyt nivå for flyktningspørsmål (NSHF)

Det nordiske samarbeidet på asyl- og innvandringsområdet finner i stor grad sted i NSHF. Gruppen drøfter aktuelle asyl- og innvandringsspørsmål og har som formål å legge grunnlaget for utviklingen av fellesnordiske holdninger og ordninger på området. Formannskapet, samt sekretariatsfunksjonen, roterer mellom de nordiske land. Norge har formannskapet i 1999. Ved årsskiftet overtar Finland.

Fra norsk side har man i formannskapsperioden vært opptatt av å opprettholde og styrke det nære nordiske samarbeidet. Beskyttelsesspørsmål, gjenbosetting, retur og tilbakevending er sentrale temaer under det norske formannskapet. I samarbeidet legges det stor vekt på fleksibilitet og aktualitet. Dette kom blant annet til uttrykk da man i april på meget kort varsel omgjorde årets første møte til et særmøte om flyktninger fra Kosovo. Den nordiske dialogen om Kosovo har vært meget nyttig i det videre norske arbeidet.

I 1999 blir det gjennomført to ordinære møter. I forbindelse med årets siste møte vil det også bli arrangert et ministermøte. I tillegg til de vanlige møtene ble det i juni gjennomført et møte på statssekretærnivå mellom de nordiske og de baltiske landene. Det er også holdt et møte med NOCRE, sammenslutningen av de frivillige organisasjonene på asyl- og innvandringsområdet i Norden.

Nordisk Utlendingsutvalg

Utvalgets mandat er å samordne kontrollen av utlendingers innreise i de nordiske land og for øvrig å drøfte saker av betydning for det felles passkontrollområdet. Nordisk Utlendingsutvalg har i 1999 blant annet diskutert spørsmål knyttet til viseringsforhold til tredjeland, grensekontroll og reisedokumenter. Arbeidet forventes å fortsette på samme måte i tiden fremover.

Nordisk migrasjonsutvalg

Migrasjonsutvalget er underlagt embetsmannskomitéen for arbeidsmarkeds- og arbeidsmiljøpolitikk (EK-A). Utvalget skal formidle informasjon om landenes politikk når det gjelder integrering av innvandrere og flyktninger. Dette gjøres hovedsakelig ved gjennomføring av sammenlignende nordiske prosjekter og konferanser. Materialet fungerer som underlag for politikkutvikling og kompetanseoppbygging i landenes fagmiljøer. Migrasjonsutvalget hadde i 1998 DKK 600.000 til disposisjon. Temaer har vært Baltikum, rekruttering av innvandrere til offentlig sektor og språklig service til innvandrere og flyktninger.

I 1999 vil migrasjonsutvalget videreføre virksomheten med sammenlignende studier av effekten av integreringspolitikk i et flerkulturelt samfunn med fokus på situasjonen for ungdom og kvinner med innvandrerbakgrunn, samt rollen til arbeidslivets parter i rekruttering av innvandrere. Hovedaktiviteten i 1999 er den 11. nordiske migrasjonsforskerkonferansen.

Nordisk språkkonvensjon

Den nordiske språkkonvensjonen trådte i kraft i 1987. Dette innebærer at nordiske borgere skal kunne anvende sitt språk i kontakt med offentlige myndigheter i andre nordiske land dvs. dansk, finsk, islandsk eller svensk i Norge. Ved siden av domstolene gjelder dette særlig i forhold til offentlige organer som helse-, sosial- og barnevernsmyndigheter samt arbeidsmarkeds-, skatte-, politi- og skolemyndigheter. I Norge er Utlendingsdirektoratet oppfølgingsmyndighet for håndheving av konvensjonen.

I 1997 vedtok samarbeidskomiteen i Nordisk Ministerråd å nedsette en nordisk arbeidsgruppe for å vurdere behovet for revisjon av konvensjonen og eventuelt utarbeide et revisjonsforslag. For dette formål skal arbeidsgruppen vurdere behovet for utvidelse av konvensjonen til også å omfatte språkene færøysk, grønlandsk og samisk og konsekvensene av en slik utvidelse. Gruppen skal samtidig vurdere om det er behov for å tydeliggjøre konvensjonsteksten. Gruppen består av representanter for oppfølgingsmyndighetene, en fra hvert av de nordiske land. Færøyene og Grønland deltar også. Den norske representanten for Utlendingsdirektoratet er leder for arbeidsgruppen. Arbeidet startet i februar 1998. Arbeidsgruppen la i juni 1999 fram en innstilling som anbefaler at konvensjonen utvides til også å omfatte grønlandsk og færøysk.

Utlendingsdirektoratet har i tråd med artikkel 5 i konvensjonen også i 1998 gitt økonomisk bistand til drift av Norsk-finsk info- og språksenter i Vadsø, et offentlig organ for språktjenester i Finnmark fylke. Dette er gjort for å lette tilgangen til kvalifisert tolke- og oversettertjenester, primært i Nord-Norge, men senteret tar oversetteroppdrag fra hele landet.

3.25 Utenrikshandel

Erfaringene fra de siste fire årene, med tre av de nordiske landene innenfor EU, og to utenfor, viser at samarbeidet om Europaspørsmål har fått større betydning i det nordiske utenrikshandelspolitiske samarbeidet. I tillegg er samarbeidet med Nordens nærområder på det økonomiske/handelspolitiske området blitt viktigere.

De nordiske utenrikshandelsministre og handelssjefer (høyt embetsnivå) møter regelmessig til uformelt samråd om aktuelle handelspolitiske saker. Videre er de uformelle informasjons- og konsultasjonsordningene blitt styrket de senere år, både mellom de nordiske hovedstedene, mellom delegasjonene/representasjonene i Brussel og Genève, mellom de nordiske ambassadene og mellom EU-delegasjonene og Nordisk Ministerråds sekretariat. I mange spørsmål som det arbeides med i EU og som kommer til behandling i EØS, er det forut for møter i EU, nær kontakt mellom de nordiske hovedsteder. For øvrig vil Nordisk Ministerråd være en kanal for regelmessig nordisk samråd om viktige EU/EØS-spørsmål. Et «tidlig varslings»-system er etablert, slik at vi i den nordiske kretsen på et tidlig stadium kan identifisere EU/EØS-saker med sikte på å forhindre unødvendige motsetninger mellom de nordiske land. Samtidig vil dette sikre at saker til behandling i EU og EØS av fellesnordisk betydning drøftes i en nordisk ramme. Fra norsk side legger vi stor vekt på at dette samarbeidet pleies og utvikles videre. Det kommende finske, svenske og danske formannskap i EU hhv. høsten 1999, våren 2001 og høsten 2002 vil kunne gi muligheter for større gjennomslagskraft for fellesnordiske synspunkter, verdier og interesser i EU.

Etter at Handlingsplanen for det indre marked ble vedtatt på EU-toppmøtet i Amsterdam i juni 1997, ble det høsten samme år tatt initiativ til nordiske samrådsmøter om det indre marked. Gruppen hadde tre møter i 1998. Det legges vekt på å forberede innspill til EUs arbeid med gjennomføringen av det indre marked. Samrådsgruppen har også drøftet mulighetene til å styrke utviklingen av det indre marked i Norden, herunder avvikling av gjenstående handels- og grensehindringer og andre tiltak som kan styrke det økonomiske samarbeidet mellom de nordiske land. På møte mellom de nordiske utenrikshandelsministere i juli 1998 var det enighet om å se nærmere på utvidet samarbeid innen fem områder: markedskontroll, gjensidig godkjenning av prøvinger, legemidler (pakninger), maskintjenester (entreprenørers bruk av maskiner og reglene for maskinførere), samt for byggevarer. Samrådsgruppen vil rapportere til utenrikshandelsministrene i løpet av 1999.

Det tidligere formelle nordiske samarbeidet om felles posisjoner i GATT/WTO er falt bort som følge av Sveriges og Finlands EU-medlemskap, ettersom EUs ytre handelspolitikk er Kommisjonens ansvarsområde. Idag samarbeider de nordiske land uformelt om WTO-spørsmål, i form av regelmessige møter på hovedstadsnivå og løpende mellom de nordiske delegasjonene i Genève. Norge kan gjennom dette samarbeidet holde seg godt orientert om EUs posisjoner, samtidig som det er av betydning for de nordiske EU-land at Norge deltar i grupperinger hvor EU kun er representert ved Kommisjonen. Norge og andre nordiske land går inn for at WTO innleder en bred forhandlingsrunde fra årsskiftet 1999/2000 basert på prinsippet om at forhandlingsresultatet skal vedtas som en pakke. Prioriterte felt for Norges arbeid i WTO og i forberedelsene til de kommende forhandlingene omfatter videreutvikling av et effektivt regelbasert handelssystem som sikrer økt integrering av de minst utviklede land (MUL) i det globale handelssystem, samt ivaretar de kvalitative aspektene ved handelen, som hensynet til helse, miljø og forbrukerinteresser. Dette er problemstillinger hvor de nordiske land i mange henseender har sammenfallende syn.

3.26 Forsvar

Det nordiske sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidet er blitt betraktelig styrket de siste ti årene. Det har vært og er en norsk målsetting at den nordiske dialogen på dette området skal utdypes ytterligere, og alt tyder på at de øvrige nordiske land har tilsvarende ambisjoner. Nordisk sikkerhets- og forsvarspolitikk er nå også blitt en integrert del av debatten i Nordisk Råd. Under den kalde krigen la de nordiske lands ulike utenrikspolitiske tilknytninger sterke begrensninger på innhold og omfang av kontakt og samarbeid innenfor sikkerhets- og forsvarspolitikken. I dag er Finland og Sverige langt mer aktive på dette området enn tidligere, noe deltakelsen av svenske og finske styrker under NATO-kommando i Bosnia er et viktig eksempel på.

Samarbeidet om fredsbevarende operasjoner utgjør i vesentlig grad kjernen i det nordiske samarbeidet på det forsvars- og sikkerhetspolitiske området, og samarbeidet har utviklet seg i en svært positiv retning. For å møte de nye kravene som den omfattende fredsbevarende virksomheten stiller, besluttet de nordiske forsvarsministrene våren 1997 å utvikle samarbeidet gjennom utviklingen av NORDCAPS (Nordic Coordinated Arrangement for Military Peace Support). 1 juli 1998 anså man organisasjonen for etablert. NORDCAPS erstatter tidligere nordiske samarbeidsstrukturer på området internasjonale fredsoperasjoner med ett helhetlig system som skal håndtere ulike aspekter av virksomheten samtidig. Hensikten med samarbeidet er å forbedre de nordiske lands kapasitet til å operere/handle sammen ved beslutning om, og ved deltakelse i fredsoperasjoner i regi av FN, NATO, OSSE eller VEU. Målet er ved behov å kunne stille en felles nordisk fredsbevarende enhet opp til brigade størrelse. Systemet skal omfatte enheter fra alle forsvarsgrener, og et foreløpig nordisk styrkeregister er opprettet.

Et eksempel på et meget vellykket nordisk samarbeid om fredsbevarende operasjoner er den nordisk-polske brigaden i Bosnia, samt samarbeidet om FN-styrken i Makedonia som nylig ble trukket da styrkens mandat ikke ble forlenget av Sikkerhetsrådet. Det nordiske samarbeidet på dette området har i vesentlig grad bidratt til et styrket nordisk forsvarsrelatert samarbeid.

De felles nordiske øvelsene Nordic Peace representerer det første organiserte nordiske øvelsessamarbeidet. Nordic Peace er en øvelsesserie innenfor rammen av PfP, der de nordiske landenes samarbeid på det fredsbevarende området videreutvikles. I tråd med intensjonene bak NORDCAPS legger øvelsen vekt på sivilt-militært samvirke ved internasjonale operasjoner, og det vil kunne åpnes for tettere samarbeid med tredjeland i forbindelse med denne type øvelser.

De nordiske land vil videreføre samarbeidet innenfor rammen av den nordiske forsvarsmateriellavtalen som ble inngått i 1994. Avtalen omfatter samordning av militære anskaffelser fra både nordiske og andre land, koordinering av forskning og utvikling, produksjon, vedlikehold, informasjonsutveksling og forsyning av forsvarsmateriell i Norden. Formålet med avtalen er gjennom et effektivt samarbeid å oppnå økonomiske/tekniske/industrielle fordeler. De nordiske land undersøker herunder muligheten for å etablere et samarbeid om anskaffelse av helikoptre.

De nordiske forsvarsministre tok i 1996 initiativ til å etablere et nordisk samarbeid vedrørende minerydding knyttet til fredsfremmende, fredsopprettende og humanitære operasjoner, og en nordisk minekoordinatorgruppe ble etablert. Under nordisk forsvarsministermøte i Stavanger i mai 1999 uttrykte ministrene en klar vilje til en videre styrking og konkretisering av dette samarbeidet.

Det er videre etablert et samarbeid på området styring og organisering, og det ble avholdt en nordisk kunnskapsutvekslings-konferanse i mars 1999. Denne konferansen var en videreutvikling av det bilaterale samarbeidet Norge har hatt med Sverige siden begynnelsen av 1990-årene.

I omlag 25 år har det eksistert et nordisk samarbeid om vernepliktsrelaterte spørsmål. Representantene fra de vernepliktige og forsvarsmyndighetene møtes en gang i året til «Nordisk konferanse om vernepliktsspørsmål», og i tillegg deltar myndighets-representanter og vernepliktige fra de nordiske land som gjester under hvert lands årlige nasjonale samarbeidskonferanser.

Det er på personellsiden også tatt initiativ til et nordisk samarbeid vedrørende utfordringene i tilknytning til flyvermangel-problematikken i forsvaret. Det er satt ned en arbeidsgruppe på embetsnivå for å finne fram til løsninger som kan begrense avgangen av militære flygere og samtidig ta i betraktning de sivile flyselskapenes behov.

I september 1997 ble de nordiske forsvarsministre enige om å innlede et samarbeid om forsvarsrelatert miljøvern. Videre vil forsvarsdepartementene innlede forsvarsmiljøsamarbeid med land i de nordiske nærområder. De nordiske lands forsvarskommandoer inngikk også en avtale om forsvarsrelatert miljøsamarbeid i 1997. Norge har lederansvaret for et nordisk initiativ for samarbeid med de baltiske stater, Polen og Russland. En innledende samling er avholdt i Oslo og det arbeides med å få fram forslag til konkrete samarbeidsprosjekter. Det arbeides for tiden også med prosjekter om utvikling av felles modell for miljøledelse og bedre tilrettelegging av miljøvern under øvelser. I tillegg har bygningstjenestene i de nordiske land et fast miljøvernsamarbeid om blant annet bekjempelse av støy fra skytebaner og flyplasser, samt forebygging og opprydding ved forurensning av vann og jord.

Også når det gjelder forsvarsrelatert støtte til de tre baltiske land foregår det et utstrakt samarbeid mellom de nordiske land, og da i hovedsak innenfor en større multilateral ramme. Samarbeidet representerer et relativt nytt element på den nordiske dagsordenen, men har allerede utviklet seg til å bli en viktig del av denne. Støtten til etableringen av en baltisk fredsbevarende bataljon, BALTBAT, har vært en viktig komponent, og i 1997 ble et samarbeid som kulminerte med opprettelsen av en felles baltisk marineskvadron, BALTRON, etablert. Det samarbeides videre om støtte til etableringen av et baltisk luftkontrollsystem, BALTNET, som har til hensikt å sette de baltiske landene i stand til å overvåke sitt eget luftrom, både i sivilt og i militært henseende. Norge har ledelsesansvaret for dette prosjektet. Det pågår også et samarbeid om virksomheten til en felles baltisk stabsskole, Baltic Defence College (BALTDEFCOL) i Estland. BALTDEFCOL ble innviet vinteren 1999, og tok imot sitt første studentkull høsten 1999.

Det nordiske forsvarsrelaterte samarbeid har gjennomgått en betydelig utvikling siden den kalde krigens slutt, og den nordiske dimensjonen er samtidig tillagt økt betydning i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. For Norge er det viktig å opprettholde dialogen med Danmark, Finland og Sverige om utviklingen i EU, herunder spesielt utviklingen av en europeisk sikkerhets- og forsvarsidentitet. Samtidig gis Sverige og Finland økte muligheter for samarbeid med NATO.

3.27 Bistand

Etter nyordningen av det nordiske samarbeidet inngår utviklingshjelp ikke lenger i det formelle samarbeidet. På bakgrunn av de nordiske lands stort sett sammenfallende syn på utviklingsspørsmål og felles interesser i bistandsvirksomheten fortsetter imidlertid et omfattende uformelt samarbeid på dette området.

De bistandsansvarlige ministre holder regelmessig kontakt om bistandspolitiske spørsmål, og møtes normalt to ganger hvert år. Formannskapet for møtene går på årlig omgang mellom landene. I 1998 hadde Sverige formannskapet. For 1999 har Island overtatt. Bare ett møte ble holdt i 1998. De sentrale temaer på dette møtet var globaliseringens konsekvenser for bistanden, bistandskoordinering og avbinding av bistanden.

Ikke minst i lys av at tre av de nordiske land nå er medlemmer av EU legger Norge stor vekt på utviklingsministermøtene som et forum hvor aktuelle bistandspolitiske spørsmål av interesse for alle de nordiske land kan drøftes. I tillegg til disse møtene finner det sted regelmessige konsultasjoner mellom de nordiske land på statssekretær- og embetsnivå, og mellom landenes bistandsdirektorater.

Norden/SADC-samarbeidet

Norden/SADC initiativet (NSI), som var et samarbeidsprogram mellom medlemslandene i Southern African Development Community og de fem nordiske land, ble i 1996 avløst av «Nordic/SADC Cooperation». Samarbeidet er her konsentrert om politisk dialog, herunder bistandspolitiske spørsmål, samt økonomi, handel og investeringer, bl.a. gjennom NORSAD-fondet. Det åpnes også for mer ad hoc-pregede samarbeidsformer. Koordineringsansvaret på nordisk side roterer årlig.

Nordisk utviklingsfond

Det nordiske utviklingsfondet (Nordic Development Fund - NDF) er en samnordisk bistandsorganisasjon som finansieres over de nordiske lands bistandsbudsjetter. NDF gir lån over 40 år på myke vilkår som inkluderer rentefrihet og 10 års avdragsfrihet. Administrasjonsavgiften er 0,75 pst. per år. Lån fra fondet er forbeholdt de fattigste utviklingsland og benyttes mot høyt prioriterte prosjekter som fremmer økonomisk og sosial utvikling. Det legges særlig vekt på prosjekter med positive miljøvirkninger. Prosjektene skal være av nordisk interesse. Størstedelen av NDFs kreditter benyttes til å finansiere leveranser av varer og/eller tjenester fra de nordiske land. NDF samfinansierer med andre multilaterale institusjoner, hovedsakelig Verdensbanken, de regionale utviklingsbankene og Den nordiske investeringsbank (NIB).

I 1998 ble det undertegnet 15 nye låneavtaler mellom NDF og låntakerland til en samlet verdi av om lag 560 mill. kroner. Det ble besluttet at prøveordningen med utlån til privat sektor skal utvides til år 2000.

Nordisk fellesopptreden vedrørende multilateral bistand

Det finner sted et nært samarbeid mellom de nordiske land i forhold til de multilaterale utviklingsorganer. I forberedelsene til styremøter i FNs fond og programmer (FNs utviklingsprogram UNDP, FNs barnefond UNICEF, befolkningsprogrammet UNFPA, matvareprogrammet WFP, m.v.) har det vært holdt regelmessige nordiske møter for å samordne de nordiske lands holdninger, og det har vært samarbeidet nært under styremøtene. De nordiske lands politikk overfor disse organisasjonene er i alt vesentlig samstemt. Det har også vært god kontakt og nært samarbeid overfor viktige særorganisasjoner i FN, slik som Verdens helseorganisasjon (WHO), Den internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO) og Organisasjonen for mat og landbruk (FAO).

Samarbeidet med Verdensbanken/Det internasjonale utviklingsfondet (IDA) og de regionale utviklingsbankene er formalisert gjennom en omfattende nordisk koordineringsprosess og en rotasjonsordning for representasjon i de styrende organer. I Det internasjonale jordbruksutviklingsfond (IFAD), har man nå startet nordisk koordinering på hovedstadsnivå etter modell fra de øvrige bankene.

De nordiske land legger i sitt løpende arbeid vekt på å sikre at den overordnede målsettingen om fattigdomsreduksjon blir styrende for utformingen og gjennomføringen av virksomheten i Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene. Arbeidet med å styrke kvinners rolle i utviklingsprosessen og integrering av miljøhensyn i landstrategiene og prosjektvirksomheten er langsiktige prioriteringer for de nordiske land.

Det nordiske samarbeid med Verdensbanken i 1998 fokuserte fortsatt på implementeringen av to initiativer som ble tatt to år tidligere, nemlig etableringen av en mekanisme for å løse de fattigste landenes gjeldsproblem og presidentens forslag om endringer i bankens struktur og organisering.

Det såkalte HIPC (Heavily Indebted Poor Countries)-initiativet har til formål å løse gjeldsproblemet i de fattigste landene. De nordiske land engasjerte seg i fjor sterkt i videreutviklingen av programmet. Spesiell vekt ble lagt på at initiativet må ta utgangspunkt i en helhetsvurdering av de berørte landenes gjeldsbyrde og på at en likeverdig byrdefordeling av gjeldsletten mellom kreditorgruppene sikres.

Et forslag om omfattende endringer i Verdensbankens struktur og organisering ble fremmet av bankens president i slutten av 1996, og gjennomføringen av dette fortsatte å prege styrediskusjonene i 1998. Fra nordisk side har en bl.a. spesielt tatt til orde for at banken skal få en mer desentralisert struktur, samt fokusere sterkere på de resultater virksomheten leder til på landnivå. På dette området var det i 1998 god fremdrift, og en rekke av bankens landansvarlige ble stasjonert i ulike utviklingsland. Arbeidet med å bedre resultatoppfølgningssystemer ble også intensivert.

I Den inter-amerikanske utviklingsbank og Asiabanken fortsatte man i 1998 arbeidet med å utvikle langtidsstrategier for virksomheten. De nordiske land har gjennom en årrekke i styresammenheng tatt til orde for at større vekt må legges på de sosiale aspekter ved utviklingsprosessen, og ønsket om større satsing på utvikling av menneskelige ressurser synes å være reflektert i dette arbeidet så langt.

For øvrig var styrediskusjonene i utviklingsbankene i fjor preget av den internasjonale finanskrisen som spredte seg fra Asia til Russland og Latin-Amerika. I sine innspill la de nordiske land vekt på behovet for en hensiktsmessig rollefordeling mellom Det internasjonale valutafond (IMF), Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene. Samtidig som de nordiske land mente at utviklingsbankene skulle delta aktivt i håndteringen av krisen, understreket man at bankene først og fremst skulle gripe fatt i strukturelle og sosiale aspekter som bidro til krisen, fremfor å foreta store, kortsiktige låneoperasjoner for å skape balanse i landenes budsjetter.

Nordisk samarbeid om FN-reform

De nordiske land har gjennom flere år samarbeidet for å styrke og effektivisere FN på det økonomiske og sosiale området. Rapporten fra det andre nordiske FN-prosjektet The United Nations in Development: Strengthening the UN Through Change, Fulfilling its Economic and Social Mandatehar vært en viktig premissleverandør for reformprosessen i FN. Mange av forslagene ble reflektert i Generalsekretærens reformprogram slik han la det fram sommeren 1997 og i hans oppfølgningsrapporter fra våren 1998. Den 53. generalforsamling høsten 1998 viste imidlertid at reformprosessen har nådd et foreløpig metningspunkt, og det ble ikke tatt stilling til nye reformfremstøt. De nordiske land samarbeider nært for å opprettholde momentum i reformprosessen, både når det gjelder gjennomføring av allerede vedtatte reformer, og for å sikre tilslutning til ytterligere reformtiltak.

3.28 Samiske spørsmål

Det nordiske samarbeidet om samiske forhold utvikles stadig. Etter anbefaling fra en arbeidsgruppe med representanter fra regjeringene i Norge, Sverige og Finland, og fra de tre sametingene, besluttet de nordiske samarbeidsministrene 5. mars 1999 å opprette et fast, uformelt samarbeid mellom de tre lands ansvarlige ministre for samiske spørsmål og de tre sametingene. Det arbeides for å etablere et forum for samarbeid mellom de tre nordiske sameministrene i løpet av 1999. To viktige saker som kommer til behandling i det nye forumet er arbeidet med en nordisk samekonvensjon, og spørsmål knyttet til Samisk parlamentarisk råd som de nordiske sametingene planlegger å etablere.

Samisk parlamentarisk råd

De nordiske sametingene har utarbeidet en avtale om målsettingen med Samisk parlamentarisk råd. Samisk parlamentarisk råd skal bidra til samordning av den samepolitiske behandlingen av saker som berører samer i flere stater eller samene som et folk. Rådet skal likeså bidra til utviklingen av andre praktiske samarbeidsformer mellom Sametingene. Rådet skal representere samene i Norge, Sverige og Finland i nordiske og andre internasjonale sammenhenger, og ellers i andre sammenhenger hvor man finner det nødvendig.

Nordisk samekonvensjon

En nordisk arbeidsgruppe som har drøftet grunnlag og behov for en nordisk samekonvensjon, avga sin rapport 26. juni 1998. Arbeidsgruppen foreslår at det nedsettes en ekspertgruppe som fortsetter arbeidet mot en mulig nordisk samekonvensjon.

Arbeidsgruppen understreker behovet for en samordnet politikk og et harmonisert lov- og regelverk i forhold til samene i de nordiske land. Utgangspunktet er at samene som et urfolk bebor Norge, Sverige og Finland og at statene derfor har et felles ansvar for bevaring og utvikling av samenes næringsgrunnlag, språk og kultur.

Den politiske behandlingen av arbeidsgruppens rapport vil skje når samarbeidet mellom de nordiske sameministrene er etablert.

3.29 Administrasjon, forvaltning og konkurransepolitikk

På norsk initiativ ble det høsten 1998 arrangert en nordisk konferanse om regional forvaltning. Hensikten med konferansen var en gjensidig orientering om regionalt reformarbeid i de nordiske land og utviklingstrekk i Europa for øvrig, for derigjennom å bidra til et bredere kunnskapsgrunnlag for de nasjonale reformprosesser. Det foreligger to rapporter fra konferansen; en bakgrunnsrapport og en rapport med gjengivelse av innledningsforedragene.

Det arbeides med en oppfølgingskonferanse i år 2000 der oppmerksomheten kan rettes mot erfaringene ved nye måter å organisere den regionale forvaltningen på.

De statlige arbeidsgiverorganene i de nordiske land har i mange år hatt et nært samarbeid. Dette skjer gjennom en statlig arbeidsgiverkonferanse for alle nordiske land som arrangeres annethvert år, og gjennom arbeid i flere grupper som er etablert på forskjellige personalpolitiske områder. Årlig arrangeres det også en nordisk pensjonskonferanse, der representanter for de statlige tjenestepensjonsordningene møtes.

Nordisk Ministerråd har etablert et nordisk lønns- og personalutvalg, som består av ledende representanter for den statlige arbeidsgiversiden i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. Lønns- og personalutvalget er et rådgivende organ for Nordisk Ministerråd (samarbeidsministrene) og Nordisk Råds Presidium i lønns- og personalspørsmål.

I 1978 opprettet Nordisk Ministerråd en utvekslingsordning for statlige tjenestemenn i de nordiske landene. Nordisk tjenestemannsutveksling omfatter alle grupper statstjenestemenn i de nordiske land, og har til formål å styrke samarbeidet mellom nordiske statsetater og gi impulser til nytenkning når det gjelder eget arbeidsfelt. Nordisk Ministerråd bevilger hvert år penger til stipendmidler for tjenesteutvekslingen.

I de mer enn 20 år Nordisk tjenesteutveksling har eksistert er det et stort antall nordiske statstjenestemenn som har benyttet seg av ordningen, og tilbakemeldinger etter endt utvekslingsopphold gir uttrykk for verdifull læring og nye innfallsvinkler til egne arbeidsoppgaver, og at oppholdet har gitt et faglig kontaktnett også for egne virksomheter. Interessen for nordisk tjenesteutveksling ser ut til å ha en stadig økning i alle de nordiske landene.

Fra og med 1999 er det også muligheter for frivillige organisasjoner til å søke om utvekslingsmidler.

Konkurransepolitisk samarbeid

De nordiske konkurransemyndighetene har i en rekke år samarbeidet nært både i forbindelse med regelmessige møter og i det daglige arbeidet.

Det arrangeres regelmessig to typer møter i rammen av det nordiske samarbeidet. Et nordisk plenumsmøte arrangeres hvert år i september. Det har rundt seksti deltakere fra Norge, Danmark, Finland, Færøyene, Island og Sverige. Møtet for 1998 ble holdt på Gotland. Emnet for møtet var parallellimport, naturlige monopoler og håndheving av konkurranselovgivningen.

Den andre typen møter er ledelsesmøter, som arrangeres hver vår. Fra Norge deltar Konkurransetilsynet, normalt ved konkurransedirektøren og nordisk kontaktperson. På disse møtene trekkes linjene for det nordiske samarbeidet opp. Foruten faglige spørsmål, tas det opp ledelsesspørsmål og andre tema av felles interesse.

I tillegg er det nær kontakt mellom konkurransemyndighetene, særlig om den nasjonale konkurransepolitikken, men også om gjennomføring og utvikling av konkurransereglene i EU og EØS-avtalen. Det er i de senere år blitt lagt økende vekt på prosjektarbeid, hvor tjenestemenn fra de nordiske lands konkurransemyndigheter deltar. For tiden arbeides det med et prosjekt om måling av konkurranseintensitet. Det arbeides også med et større prosjekt om håndheving og kontroll av konkurranselovgivningen. Dette samarbeidet springer ut av et behov for at nasjonale konkurransemyndigheter samarbeider tettere i internasjonale saker.