5 Tillegg til St meld nr 30 (1999-2000) Rapport fra den norske delegasjon til Nordisk Råd om virksomheten i 2. halvår 1999 - 1. halvår 2000

5.1 Innledning

Norden er ikke bare et geografisk begrep, men er også uttrykk for vurderinger og identitet. Det nordiske samarbeidet gjelder i bunn og grunn at vi med utgangspunkt i det nordiske verdifellesskap kan finne felles løsninger på felles problemer. Nordisk Råds viktigste oppgave i fremtiden er å bedre livskvaliteten for medborgerne. For å nå dette målet er det nødvendig å ta hensyn til den økende internasjonalisering og samtidig sørge for at det grunnleggende nordiske samarbeid hva gjelder f.eks. arbeidsmarked og kultur gjenkjennes av medborgerne.

Den internasjonale utvikling har alltid preget det nordiske samarbeid, og Nordisk Råd var selv et ektefødt barn av denne utvikling i 1952. Gjennom årene har Rådet vært utsatt for en rekke utfordringer. Felles for dem alle er at de er kommet utenfra. Samarbeidet er blitt endret i takt med den internasjonale utvikling. Rådet er i ferd med å utvikle seg videre. Den økende internasjonalisering, eller globalisering om en vil, gjør at det som før var nasjonalt, det som var innenrikspolitikk, det som var en særegen nordisk kultur, nå må søke sine løsninger i internasjonale omgivelser. Dette stiller økte krav til Rådets organisasjon.

I Nordisk Ministerråd er det nedsatt en gruppe av vise kvinner og menn som til sesjonen i Reykjavik i november i år skal fremlegge et diskusjonsnotat om utviklingsmuligheter, tendenser og vurderinger i det 21. århundre og hvilke krav dette stiller til det nordiske samarbeidet. De internasjonale perspektiv får en stor plass i dette arbeidet.

Etter et finsk initiativ har EU fremlagt en handlingsplan for den nordlige dimensjon for sin politikk for Nord-Europa. I arbeidet med å gjennomføre denne handlingsplanen må de nordiske land spille en konstruktiv rolle. Geografisk er dette områder som de nordiske land har lang samarbeidserfaring med. Det gjelder Vest-Norden og Arktisk samarbeid og samarbeid med Nordens nærområder omkring Østersjøen og i Barentsregionen. Dette understreker at det nordiske samarbeidet er en del av et bredere europeisk samarbeid. Nordisk Ministerråd må være en pådrivende faktor i dette arbeidet.

Rådets presidium har nedsatt en arbeidsgruppe som bl.a. skal se på hvilken rolle Nordisk Råd kan ha i arbeidet med den nordlige dimensjon. Nordisk Råd konsoliderte det parlamentariske samarbeidet rundet Østersjøen i 1992 og tok i 1993 initiativ til et parlamentarisk samarbeid mellom de nordiske land, Russland, Canada og USA. I 1999 tok Rådet, sammen med Stortinget, initiativ til parlamentarisk samarbeid i Barentsregionen. Dette er former for samarbeid som skaper forutsetninger for gjensidig tillit og et troverdig samarbeid. Nordisk Råd har her muligheten gjennom sitt engasjement i ulike regionale fora, til å bidra til at «den nordlige dimensjon» også får en nordisk dimensjon. I sum bør Nordisk Råd bli det ledende regionale parlamentariske organ for samarbeidet i de nordlige områder. Delegasjonen vil arbeide for at Rådet skal få en slik rolle.

Grunnleggende holdninger i det nordiske samarbeidet er å bidra til fred, sikkerhet og stabilitet i hele Europa. Ved deltakelse i internasjonale møter og kontakter med andre lands parlamentarikere, er dette synspunkter som Rådet alltid fremfører. Det nye sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeid i EU omfatter alle de nordiske land selv om tilknytningsformen er forskjellig Denne utviklingen må ses sammen med utvidelsen av EU og det europeiske økonomiske samarbeid. Det er nødvendig å ha et helhetlig perspektiv på utviklingen i Europa. Nordisk Råd kan ikke være en passiv tilskuer til utviklingen.

Et viktig element i den felles europeiske sikkerhets- og forsvarspolitikk er den sivile krisehåndtering. Dette området med samarbeid mellom frivillige organisasjoner og sivile myndigheter burde være godt egnet for de nordiske land med sine lange tradisjoner med å hjelpe til å opprette sivile strukturer i land plaget av uro. For de nordiske land kan Nordisk Råd være en viktig medspiller i disse spørsmål. Den nordiske parlamentariske samarbeidsmodell kan dessuten være et gunstig utgangspunkt for å skape gjensidig forståelse og respekt mellom tidligere stridende parter.

Det økende internasjonale element i Nordisk Råds arbeid må ikke føre til at det tradisjonelle nordiske samarbeid skyves vekk. Det nordiske kultursamarbeid i vid forstand, vil fortsatt være bærebjelken i det nordiske samarbeid, selv om det også her vil være nødvendig å se om det kan gjøres mer effektivt. Men det viktige er at den enkelte medborger kan gjenkjenne det nordiske samarbeidet og finne det nyttig.

Nordisk Råd har i de siste par år satt søkelyset på den frivillige sektors betydning for det nordiske samarbeidet, og ikke minst den ressurs som denne sektor representerer for demokratiutvikling i nærområdene. Rådet er nå i ferd med å konkretisere dette arbeidet. Delegasjonen hadde i mai, i samarbeid med Foreningen Norden og nordisk samarbeidsminister, et møte med representanter for frivillige organisasjoner, herunder også innvandrerorganisasjoner. Erfaringene fra møtet viser at gjensidig informasjonsutveksling er svært nyttig, samt at denne type møter kan bidra til å skape et nordisk nettverk for innvandrerorganisasjoner. Delegasjonen vil for sin del fortsette å holde jevnlige møter med representanter for de frivillige organisasjoner i Norge.

Utfordringen i tiden fremover er å gjøre det nordiske samarbeidet mer aktuelt og samtidig prøve å få de nordiske element til å bli en del av arbeidet i de nasjonale parlament. Mye avhenger av det enkelte medlem og partigruppene om dette skal lykkes. Samtidig er det et problem at det ofte er store forskjeller i tid når en sak behandles i Nordisk Råd og når den behandles i nasjonale parlament. Delegasjonen vil følge opp denne saken.

Delegasjonsrapporten avgitt 30. juni 2000

Berit Brørby

delegasjonsleder

5.2 Rådets organisasjon

Nordisk Råd er et samarbeidsorgan for de nordiske landenes parlament og regjeringer. Samarbeidet bygger på Helsingforsavtalen fra 1962 med senere endringer samt rådets arbeidsordning.

Nordisk Ministerråd er et samarbeidsorgan for de nordiske landenes regjeringer. Det gjennomfører rekommandasjoner vedtatt av Rådet og fremlegger forslag til beslutninger for Rådet. Ministerrådet fremlegger hvert år en årsberetning om sin virksomhet og budsjettforslag og virksomhetsplan for det kommende året.

Plenarforsamlingen

Plenarforsamlingen utgjøres av Rådets 87 valgte medlemmer samt regjeringsrepresentanter, som møtes til sesjon en gang om året på høsten.

Plenarforsamlingen er Rådets høyeste besluttende organ, og vedtar bl a Rådets rekommandasjoner og uttalelser og interne beslutninger. Stemmerett har bare de valgte medlemmene, dvs parlamentarikerne.

Presidiet

Rådets presidium består av en president og tolv øvrige medlemmer som utsees av plenarforsamlingen. Alle landenes delegasjoner skal være representert i presidiet. Presidiet har ansvaret for Rådets løpende virksomhet under og mellom sesjonene. I tillegg har presidiet ansvaret for behandlingen av utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål samt behandlingen av det nordiske samarbeidsbudsjettet og medlemsforslag som ikke sendes til utvalgene for behandling. Presidiet kan agere på vegne av plenarforsamlingen i de tilfeller man ikke kan vente til neste sesjon for å fatte en beslutning.

Utvalgene

Rådet har tre utvalg: Nordenutvalget, Europautvalget og Nærområdeutvalget. Utvalgene forbereder sakene innen det tas beslutninger i plenum eller i presidiet. De behandler medlems-, regjerings-, og ministerrådsforslag, beretninger fra nordiske institusjoner, ministerrådets meldinger om vedtatte rekommandasjoner og andre gjøremål.

Kontrollkomiteen

Kontrollkomiteens oppgave er å utøve kontroll over virksomheten som finansieres over det nordiske budsjettet, samt for saker som berører tolkningen av Helsingforsavtalen og andre nordiske samarbeidsavtaler.

Valgkomiteen

Valgkomiteens oppgave er å forberede valg som besluttes av plenarforsamlingen, samt eventuelle suppleringsvalg som vedtas på plenarforsamlingens vegne. Valgkomiteen har 7 medlemmer.

Delegasjonene

Hvert lands valgte medlemmer, varamedlemmer og regjeringsrepresentanter utgjør landets delegasjon i Rådet. Den norske delegasjonen består av 20 medlemmer valgt av Stortinget, samt de av regjeringen utpekte representanter.

Delegasjonen konstituerer seg, velger leder, nestleder og ytterligere 6 medlemmer som danner delegasjonens arbeidsutvalg. Delegasjonen har ansvar for sine egne utgifter innen den budsjettramme som Stortinget vedtar.

Partigruppene

Rådets medlemmer og varamedlemmer velges av parlamentene med hensyn til partienes styrkeforhold. Det finnes fire nordiske partigrupper: Den sosialdemokratiske partigruppen, Midtengruppen, Den konservative partigruppe og Den venstresosialistiske partigruppe. Fordelingen av tillitsposter og ulike spørsmål drøftes og forberedes i gruppene før man tar beslutning i Rådets organer. Partigruppene får økonomisk støtte og hver gruppe har ansatt egen partigruppesekretær.

Statsministrene

Statsministrene har en ledende rolle og det overgripende ansvaret for det nordiske samarbeidet, og møtes regelmessig 3-4 ganger årlig. Formannskapslandet har ansvaret for møtene. Norge hadde sist formannskapet i ministerrådet i 1997.

Samarbeidsministrene

Samarbeidsministrene har ansvaret for samordningen av nordiske samarbeidsspørsmål i regjeringen og er ansvarlig for behandlingen av det nordiske samarbeidsbudsjettet. Den norske delegasjonen har jevnlig kontakt med den norske samarbeidsministeren og hans sekretariat.

5.3 Delegasjonens sammensetning

Stortinget valgte den 21 oktober 1999 følgende delegasjon til Nordisk Råd:

Stortingsrepresentant Berit Brørby

Stortingsrepresentant Thorbjørn Jagland

Stortingsrepresentant Erik Dalheim

Stortingsrepresentant Anneliese Dørum

Stortingsrepresentant Rune E. Kristiansen

Stortingsrepresentant Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

Stortingsrepresentant Astrid Marie Nistad

Stortingsrepresentant Marit Nybakk

Stortingsrepresentant Lodve Solholm

Stortingsrepresentant John I. Alvheim

Stortingsrepresentant Øyvind Korsberg

Stortingsrepresentant Einar Steensnæs

Stortingsrepresentant Odd Holten

Stortingsrepresentant Randi Karlstrøm

Stortingsrepresentant Per-Kristian Foss

Stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli

Stortingsrepresentant Svein Ludvigsen

Stortingsrepresentant Johan J. Jakobsen

Stortingsrepresentant Øystein Djupedal

Stortingsrepresentant Harald Hove

Ved delegasjonens konstituering den 28 oktober ble Einar Steensnæs og Berit Brørby valgt til hhv delegasjonens leder og nestleder, med funksjonstid fram til 31 desember 1999.

Til medlemmer i Arbeidsutvalget ble i tillegg valgt:

Stortingsrepresentant Erik Dalheim

Stortingsrepresentant Lodve Solholm

Stortingsrepresentant Per-Kristian Foss

Stortingsrepresentant Johan J. Jakobsen

Stortingsrepresentant Øystein Djupedal

Stortingsrepresentant Harald Hove

Med virkning fra 1 januar 2000 ble Berit Brørby valgt til delegasjonens leder og Einar Steensnæs til delegasjonens nestleder.

Valg foretatt på Nordisk Råds 51sesjon

På rådets 51 sesjon i Stockholm ble fordeling på presidium, utvalg og komiteer som følger:

Presidiet (13 medlemmer)

Brørby, Berit (A)

Jakobsen, Johan J. (Sp)

Nordenutvalget (30 medlemmer)

Dørum, Anneliese, (A)

Kristiansen, Rune E., (A)

Nistad, Astrid Marie, (A)

Korsberg, Øyvind, (Frp)

Holten, Odd, (KrF)

Ludvigsen, Svein, (H)

Hove, Harald, (V)

Europautvalget (22 medlemmer)

Jagland, Thorbjørn, (A)

Nybakk, Marit, (A)

Solholm, Lodve, (Frp)

Steensnæs, Einar, (KrF)

Sjøli, Sonja Irene, (H)

Djupedal, Øystein, (SV)

Nærområdeutvalget (22 medlemmer)

Dalheim, Erik, (A)

Schjøtt-Pedersen, Karl Eirik, (A)

Alvheim, John I., (Frp)

Karlstrøm, Randi, (KrF)

Foss, Per-Kristian, (H)

Kontrollkomiteen (5 medlemmer)

Dalheim, Erik, (A)

Valgkomiteen (7 medlemmer)

Foss, Per-Kristian, (H)

Holten, Odd, (KrF)

Stortingsrepresentant Sonja Sjøli ble valgt som norsk medlem av Nordisk Handikappolitisk Råd for perioden 1 januar 2000 til 31 desember 2002.

Svein Ludvigsen er innvalgt i Nordisk Investeringsbanks kontrollkomite for perioden 1 mai 1999 - 30 april 2001.

Stortingsrepresentant Odd Holten er valgt til leder i styret for Nordisk Kulturfond med stortingsrepresentant Kjellaug Nakkim som suppleant, for årene 1999 og 2000.

På grunn av forfall til sesjonen møtte varamedlemmene Gunnar Breimo, Gunnar Halvorsen, Jan Petersen, Kjellaug Nakkim og Karin Andersen.

Endring i sammensetningen av delegasjonen

Som følge av regjeringsskiftet den 17 mars, foretok Stortinget den 30 mars suppleringsvalg til den norske delegasjon, som gjelder frem til nytt valg av delegasjon.

Stortinget vedtok å gjøre flg endringer:

Stortingsrepresentantene Hill-Marta Solberg og Gunnar Breimo velges som medlemmer.

Stortingsrepresentant Valgerd Svarstad Haugland velges som medlem etter Einar Steensnæs som trer ut av delegasjonen.

Stortingsrepresentant Odd Einar Dørum velges som medlem etter Harald Hove, som har gått ut av Stortinget.

Stortingsrepresentant Rita Tveiten velges som varamedlem nr 1 for Arbeiderpartiet etter Gunnar Breimo. Gunnar Halvorsen trer ut som varamedlem og Bent Hegna velges som varamedlem nr 8 for Arbeiderpartiet.

Dette innebærer flg endringer i delegasjonen:

Valgerd Svarstad Haugland blir ny nestleder i delegasjon, medlem av Arbeidsutvalget og går inn som medlem av Europautvalget.

Gunnar Breimo går inn som medlem av Nærområdeutvalget.

Odd Einar Dørum blir medlem av Arbeidsutvalget og Nordenutvalget.

Hill-Marta Solberg blir medlem av Europautvalget med Rita Tveiten som varamedlem.

Bent Hegna blir varamedlem nr 2 for Erik Dalheim i Nærområdeutvalget.

5.4 Organisasjonsstrukturen og reformprosessen i Nordisk Råd

I Innst. S. Nr. 12 (1999-2000) vedrørende stortingsmeldingen om nordisk samarbeid uttaler Utenrikskomiteen bl.a.:

«Komiteen ber derfor om at Regjeringen i meldingen for år 2000 gir en vurdering av reformene og den nye organisasjonsstrukturen som Nordisk Råd vedtok i 1995, som grunnlag for en behandling i Stortinget. Komiteen ønsker i denne forbindelse at delegasjonen til Nordisk Råd utarbeider en rapport om erfaringene med den nye strukturen og den utvidelse av parlamentarikernes arbeidsområde som har skjedd som en konsekvens av reformprosessen i Europa».

Delegasjonen har den 10 februar 2000 sammen med nordisk samarbeidsminister og Nordisk sekretariat i Utenriksdepartementet arrangert et seminar om «Erfaringer ved reformprosessen og omstrukturering av Nordisk Råd på 1990-tallet». På grunnlag av resultatene fra seminaret og de erfaringer delegasjonens medlemmer har fra det nordiske samarbeidet de seneste år, fremlegger delegasjonen nedenstående rapport.

Rapporten er å anse som et innspill fra delegasjonen for videre debatt nasjonalt, i de nordiske partigruppene og i Nordisk Råds organer. Det vesentlige er å få løftet frem visse aktuelle problemstillinger og å få disse diskutert og veiet mot hverandre.

5.4.1 Nordisk Råd i en ny tid

På Nordisk Råds sesjon i København i 1991 var det mange som argumenterte for at det nordiske samarbeid måtte tilpasse seg den nye tid. Det var en tydelig usikkerhet om hvorledes Rådet skulle arbeide. På den europeiske arena var arbeidet med å realisere det indre marked i full gang. Samtidig var det tette kontakter mellom EFTA og EF. EØS-avtalen var underveis. Sverige søkte om medlemskap i EF i 1991, mens Finland og Norge fulgte etter i 1992. Maastricht-traktaten trådte i kraft i 1993. Det ble også klart at de nordiske land i 1994 ville holde folkeavstemninger om medlemskap eller ikke i EU. Spørsmålet var, hvorledes skulle det nordiske samarbeidet både på regjeringsnivå og parlamentarikernivå skje, når 4 av de 5 nordiske land skulle være medlemmer av EU. Det var tid for en ny gjennomgang av det nordiske samarbeidet.

På denne bakgrunn nedsatte statsministrene og Nordisk Råds presidium under Rådets sesjon i Tromsø i november 1994 en felles arbeidsgruppe med oppgave å analysere det nordiske samarbeidet i lyset av de tre folkeavstemningene i Finland, Norge og Sverige. Hvert land hadde to representanter i gruppen: en samarbeidsminister og en parlamentariker. Rådets fire partigrupper var representert. Fra Norge deltok samarbeidsminister Gunnar Berge og stortingsrepresentant Kjellbjørg Lunde. Lederne for gruppen var Per Olof Håkansson (Nordisk Råd) og Sighvatur Bjørgvinsson (Nordisk Ministerråd). Rapporten forelå i februar 1995.

5.4.2 Rapporten «Nordisk samarbeid i en ny tid»

Rapporten har undertittelen «Det nordiske samarbeidet i lyset av folkeavstemningene om EU-medlemskap for Finland, Norge og Sverige: Forslag til mål, innhold og former for nordisk samarbeid i en foranderlig tid». Nedenfor er denne omtalt som rapporten.

Behandlingen av rapportens resultater skjedde i første omgang på Rådets sesjon i Reykjavik i mars 1995. På denne sesjonen ble de prinsipielle sider ved rapporten drøftet og vedtatt. På Rådets ekstrasesjon i september 1995 kom Rådets organisasjon på plass og endring av Helsingforsavtalen ble vedtatt. Endringen av Helsingforsavtalen trådte i kraft 2. januar 1996. Ved Rådets sesjon i Kuopio i november 1995, ble de nødvendige formelle endringer av Rådets arbeidsordning vedtatt. Presidiet nedsatte deretter en arbeidsgruppe som på bakgrunn av vedtakene på de tre foregående sesjoner, skulle foreta en helhetlig gjennomgang av Rådets arbeidsordning. Denne ble vedtatt på Rådets sesjon i København i november 1996 og trådte i kraft 1. januar 1997.

5.4.2.1 Rådets prioriterte oppgaver

Utgangspunkt

På grunnlag av presidiets behandling av rapporten «Nordisk samarbeid i en ny tid», besluttet Rådet ved sesjonen i mars 1995 i Reykjavik, at dets arbeid skulle konsentreres til tre hovedområder:

• Samarbeid i Norden

• Norden og Europa/EU/EØS

• Norden og nærområdene

Samtidig ble Nordisk Ministerråd oppfordret til å legge de mål og prioriteringer som foreslått i rapporten «Nordisk samarbeid i en ny tid» til grunn for utarbeidelse av plan og budsjett for det nordiske samarbeidet.

Delegasjonen vil peke på at i hovedsak har denne tre-delingen av Rådets oppgaver vært vellykket. Med denne oppdelingen fremsto Nordisk Råd som langt mer strømlinjeformet enn tidligere. Arbeidet i Rådet blir dermed mer konsentrert enn tidligere. Dette har også resultert i at Rådet på sine sesjoner og konferanser har fått langt mer positiv omtale enn tidligere. Delegasjonen er tilfreds med at samme gruppering nå også brukes av Nordisk Ministerråd ved sin oppstilling av planer og budsjett.

Delegasjonen vil fremholde at disse tre programområdene, eller søylene, har den fordel at de er enkle å presentere, enkle å forklare samt viser at Rådet er aktuell. Denne inndeling kan også brukes i fremtiden selv om Rådets arbeid måtte organiseres på en annen måte.

5.4.2.2 Rådets utvalgsstruktur

Utgangspunkt

På Rådets ekstrasesjon i september 1995 ble det besluttet at Rådets utvalg skulle gjenspeile de tre prioriterte områder:

• Nordenutvalget

• Europautvalget

• Nærområdeutvalget

Budsjett- og kontrollutvalget ble nedlagt. Presidiet overtok budsjettsakene, mens et nytt Kontrollutvalg ble etablert. Endringene trådte i kraft januar 1996.

I rapporten som lå til grunn for Rådets diskusjoner i Reykjavik i mars 1995, var det foreslått at Rådet skulle ha 5 fagutvalg. Etter sesjonen i Reykjavik foreslo presidiet 3 utvalg etter geografiske kriterier. Den venstresosialistiske gruppe foreslo i eget forslag 5 fagutvalg og at alle skulle ha kontakt med nærområdene på sine respektive områder.

Delegasjonen vil understreke at da vedtaket om de tre geografiske utvalg ble tatt, fremsto Rådet som et handlekraftig organ. Ved et enkelt grep fikk man fokusert virksomheten på to viktige, aktuelle områder, nemlig de baltiske land og EU. Enkelt sagt fikk man 3 prioriterte områder og 3 utvalg. Denne ordningen fikk god mottakelse av pressen.

Delegasjonen anser at det imidlertid er en del problemer med nåværende utvalgsinndeling. I og med at de baltiske land har søkt om medlemskap i EU og har opprettet tette forbindelser med EU-strukturene, vil dette påvirke Rådet og Nordisk Ministerråds arbeid. Russland har også samarbeidsavtale med EU. Samtidig er det etter hvert kommet frem et sterkt ønske om at Rådets samarbeid med de østlige nærområder ikke må skje på bekostning av de vestlige nærområder.

Den eksisterende ordning med geografiske utvalg kan virke uheldig i forhold til ønsket om bedre forankring i de nasjonale parlament. Ideelt sett ville det være lettere med vekselvirkning nasjonalt parlament/Rådet om rådsmedlemmene sitter i likeartede utvalg i sine egne parlament og i Rådet. Rådsmedlemmene er fra sine hjemlige parlament vant til å arbeide i fagutvalg. Ved deltakelse i Nordisk Råd blir tankegangen en helt annen.

Delegasjonen vil også peke på at nåværende ordning også har skapt usikkerhet i forhold til Nordisk Ministerråd om hvilke ministerråd hører til hvilket utvalg. Dette har i sin tur ført til at utvalgene ikke utnytter alle de muligheter som regelverk og praksis gir adgang til, når det gjelder å få frem og få igjennom de parlamentariske synspunkter til ministerrådet.

Delegasjonen vil vise til den økende internasjonalisering innen næringsliv og samfunnsliv, forskning og kultur. Med andre ord: Saksfelt som f eks Nordenutvalget i dag behandler vil i stigende grad bli knyttet opp til en europeisk utvikling.

EU står fremfor en omfattende utvidelse som også vil innvirke på de nordiske land via EU/EØS - avtalen. De baltiske land vil i nær fremtid bli medlemmer av EU. Dette vil endre på forholdet mellom Nordisk Råd og de baltiske land, men behovet for et regionalt samarbeid vil være der. I første omgang vil det være å bistå de baltiske land i deres streben for å bli medlemmer, senere i et regionalt samarbeid for å fremme økonomisk vekst og sosial utvikling. EU vil i fremtiden også bli en viktig medspiller ved sivil og militær krisehåndtering.

Delegasjonen anser at Nordens nærområder bør være et prioritert område for Nordisk Råd. Dette omfatter Vest-Norden, Barentsregionen, Arktis, Østersjøregionen og også nordvestre deler av Russland. Rådet kan både som inspirator og katalysator spille en viktig rolle, om det så ønsker, i utforming og gjennomføring av prosessen «den nordlige dimensjon». I dette arbeidet bør Rådet finne gode former for samarbeid med Russland.

Viktige saksområder vil være IT-utvikling, migrasjoner internt i Norden og til Norden, godt miljø, et sikkert energisystem, et europeisk system for skatter og avgifter, helsesystem og den europeiske befolknings stigende alder, nye sikkerhetssystem i Europa.

Delegasjonen anser at utvalgsstrukturen bør vurderes med sikte på å etablere fem fagutvalg i Rådet der alle burde ha ansvar for alle tre søyler. I tillegg skulle det være et presidium og en Kontrollkomite. Blant fagutvalgene bør det vurderes å opprette et utvalg for demokrati og internasjonale spørsmål.

5.4.2.3 Forskjellige forslag nevnt i rapporten

Utgangspunkt

I rapporten «Nordisk samarbeid i en ny tid» foreslås tiltak som Ministerrådet i hovedsak skal gjennomføre. Men enkelte av disse berører også Rådet. Nedenfor nevnes de som har særlig relevans for Rådet:

Generelt

- Prinsippet om «nordisk nytte» bør brukes i Rådets virksomhet ved forberedelse av medlemsforslag og andre parlamentariske initiativ

- Fortsatt nordisk samarbeid bør innrettes på å knytte Vestnorden nære til øvrige Norden.

- Kontaktene mellom de offisielle nordiske samarbeidsorganene og nordisk foreningsliv bør utvikles. Det er viktig å fremme en koninuerlig dialog mellom det offisielle og det frivillige samarbeidet.

Europa

- Nordisk samarbeid bør anvendes for en diskusjon på tidlig stadium av langsiktige EU/EØS-spørsmål som har nordiske dimensjoner.

- Nordisk Råd - så vel innen partigruppeorganisasjonen som på sekretariatsnivå - bør utvikle nærmere kontakter med motsvarnede funksjoner i Europaparlamentet.

- Informasjon om den politiske utviklingen i EU/EØS må fremskaffes på et tidlig stadium. Formannskapslandet i Nordisk Ministerråd utser kontaktperson ved sin EU-delegasjon i Brussel

Nærområdene

- Den demokratiske utvikling i de baltiske land bør fremmes. Samarbeid med Baltisk forsamling bør forsterkes.

- Stipendieordningen på parlamentarikernivå bør utvikles.

- Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd kommer til å arrangere særskilte temaseminarer om ulike aspekt av nærområdepolitikken.

Generelt

Delegasjonen viser til at Rådet ved flere anledninger har fremholdt at Rådet i sin iver etter å øke kontaktene med Nordens nærområder, ikke må glemme Vest-Norden. Presidiet har tatt dette ad notam og har i de siste år holdt møter på Færøyene, Island og Grønland. Rådet støtter rekonstruksjonen av kirken på Brattalid, Grønland. Rådet har dessuten vært representert på Vestnordisk Råds årsmøter. Vestnordisk Råd inviteres til Nordisk Råds sesjoner.

Delegasjonen viser spesielt til at Nordisk Råd har gått inn for at det bør etableres bedre kontakter mellom det offisielle nordiske samarbeidet og frivillige organisasjoner. Ministerrådet har fulgt opp denne henstillingen. Stortingets delegasjon til Nordisk Råd har årlige møter med representanter for de frivillige organisasjoner. I rådsutvalgenes løpende arbeid er det kontakt mot de frivillige organisasjoner, men på dette området er det mulig for Rådet å være mer aktiv.

Europa

Delegasjonen vil opplyse at det i regi av Europautvalget drøftes langsiktige EU/EØS spørsmål på utvalgets egne møter, i seminarer og rundebordskonferanser arrangert av utvalget. Derimot utnytter ikke utvalget Rådets regelverk godt nok til å påvirke Ministerrådet.

Vedrørende kontakter mellom Nordisk Råds ulike aktører og Europaparlamentet, anser delegasjonen at det er behov for å utvikle og systematisere disse. Dette gjelder både Rådets organer, partigrupper og sekretariat.

Vedrørende informasjon om den politiske utvikling i EU/EØS vil det alltid være et vurderingsspørsmål hvorvidt den kommer tidsnok til Rådet. Hittil har de etablerte informasjonskanaler fungert tilfredsstillende. Rådet har i liten utstrekning benyttet seg av den kontaktperson som formannskapslandet i Nordisk Ministerråd har utsett ved sin EU-delegasjon i Brussel.

Nærområdene

Delegasjonen viser til at Nordisk Råd har hatt to fellesmøter med Baltisk forsamling, 1996 i Vilnius og 1999 i Helsingfors. Neste møte vil finne sted i Riga i 2001. Rådet har åpnet opp for deltakelse fra Baltisk forsamling i de arbeidsgrupper som Rådet nedsetter. Rådet har imidlertid hatt erfaring med felles arbeidsgruppe med Baltisk forsamling på kulturområdet allerede i 1994.

Nordisk Råds stipendieordning for parlamentarikere fra nærområdene, og som finansieres av Nordisk Ministerråd, blir underkastet en kontinuerlig vurdering. I siste år har det vært en dreining mot spesielle temaprogrammer.

Nordisk Råd har hatt særskilte temaseminar for Baltisk forsamling gjeldende visse problemstillinger i forhold til medlemskap i EU. Rådet har også hatt seminarer for russiske parlamentarikere og baltiske parlamentarikere om forskjellige aktuelle emner.

Delegasjonen vil konkludere med at stort sett har Rådet fulgt opp disse forslag som er spesielt opplistet i rapporten. Selvsagt vil det alltid være mulig å gjøre sakene bedre, og her ligger utfordringen for Rådet de kommende år.

5.4.3 Partigruppenes rolle

Utgangspunkt

I arbeidet med å endre Rådets arbeidsformer fikk presidiet Rådets støtte for at

• Virksomheten i partigruppene forsterkes slik at de kan delta aktivt i initiering, forberedelse og behandling av Rådets saker.

• Partigruppene nominerer til samtlige valg som gjøres av plenarforsamlingen.

• Partigruppene og Valgkomiteen har ved sine nomineringer respektive forslag et forpliktende ansvar for at bredest mulige hensyn også tas til en allsidig nasjonal representasjon.

En av forutsetningene for reformprosessen var at det skulle bli en klarere politisk styring av saker som skulle tas opp i Rådet. Mer politisk samordning og styring av arbeidet ville forhåpentligvis føre til økt engasjement og ansvar hos politikere og partiorganisasjoner med hensyn til det nordiske samarbeidet. Prosessen med økt partipolitisering skulle gjøre Rådets virksomhet tydeligere og skape bånd til de nasjonale parlament. Målsettingen var at det skulle bli en større vekselvirkning mellom Rådet og de nasjonale parlamentene. Viktige saker i Rådet skulle sette spor etter seg i de nasjonale parlaments behandling av tilsvarende saker, og omvendt skulle en prinsipielt viktig sak i et nasjonalt parlament kunne drøftes på nordisk nivå.

Delegasjonen vil peke på at partipolitisk samarbeid er på ingen måte noe nytt fenomen i Nordisk Råd. Det har vært med siden Rådets første sesjon i 1953. På 50- og 60-tallet var «enheten» i Rådet den nasjonale delegasjon. På 70-tallet begynte partigruppene å ta over. I 1973 begynte partigruppene å ha formøter før utvalgsmøtene. Tidligere hadde partigruppene bare sett hverandre ved sesjonene. Partipolitiseringen tok et skritt fremover i 1982 da plassene i utvalgenes formannskap ble fordelt etter partigruppenes størrelse. På 80-tallet ble også økonomisk støtte til partigruppene innført. På midten av 80-tallet gikk presidiet over fra å være et «administrativt» organ på 5 medlemmer til å bli et politisk sammensatt organ bestående av 10 medlemmer.

Hovedideen ved rapportens forslag om økt partipolitisering, var at sakene skulle få en klarere politisk profil og at debattene i Rådet skulle bli mer spenstig. I årene 1989-1995 ble det fremmet i alt 282 medlemsforslag, altså 40 pr år i snitt. 155 av disse var på tvers av partigrupper, mens 127 (45 %) kom fra et parti eller en partigruppe. I perioden 1996-1999 er det blitt fremmet i alt 80 forslag, altså 20 pr år i snitt. 37 av disse var på tvers av partigrupper, mens 43 (54 %) kom fra et parti eller en partigruppe. Selv om det er en økning i andelen forslag som kommer fra partigrupper, er den store forskjellen at gjennomsnittlig antall forslag totalt sett er halvert. Antall partigruppeforslag er redusert fra 18 pr år til 11 pr år. Partistøtten økte fra 2,4 mill DKK i 1995 til 5,5 mill DKK i 2000. Støtten brukes til å finansiere partigruppenes sekretariatshjelp, reiser og møter samt egne seminarer.

Delegasjonen finner det vanskelig å vurdere de enkelte forslag kvalitativt. Sannsynligvis kan det hevdes at partigruppenes økte betydning har «disiplinert» medlemmene, slik at totaltallet av forslag har gått ned, mens det har vært en konsentrasjon om færre, men mer politisk betydningsfulle saker. Samtidig kan det observeres at det ofte er det enkelte medlems engasjement som bringer sakene fremover.

Når det gjelder vekselvirkning mellom Rådet og de nasjonale parlament og dermed forankringen av Rådets saker, vil delegasjonen bemerke at det ofte er store forskjeller i tid når en sak behandles i Nordisk Råd og når den behandles i nasjonale parlament. Dessuten er det helt klart at tidspresset er større i parlamentene enn i Rådet. Imidlertid synes det som at det først og fremst er partigruppene som må ta et større ansvar for å se på mulighetene for å få nasjonale problemstillinger inn i det nordiske systemet, og på den annen side ta vare på de nordiske argumentene ved de hjemlige debatter.

Delegasjonen vil fremholde at både arbeidet i partigruppene og i Rådets organer må bedres om rapportens forslag om økt partipolitisering skal få et reelt innhold.

5.4.4 Arbeidsgrupper

Utgangspunkt

En vesentlig årsak til at presidiet kunne fremlegge nærmest et enstemmig forslag om ny utvalgsstruktur til behandling på Rådets ekstrasesjon i 1995, var opplegget for bruk av arbeidsgrupper. Presidiet utgikk fra at

• utvalgene kommer til å nedsette underutvalg, på ad hoc-basis eller mer permanent. Permanente underutvalg skal godkjennes av presidiet.

Delegasjonen viser til at presidiet og alle utvalg har gjort hyppig bruk av arbeidsgrupper. Noen grupper har fungert bedre enn andre. Det er vanskelig å peke på en enkelt årsak til dette, men noen punkter peker seg ut: aktiv og engasjert leder med ønske om å oppnå resultater og enighet, aktive medlemmer med eierforhold til temaet, forankring i partigruppene, tilstrekkelige sekretærressurser, medlemmenes mulighet og villighet til å prioritere arbeidsgruppen, tolkning og oversettelsesressurser samt evne til ikke å synke ned i fastlåste hjemlige konflikter.

I hovedsak er det partigruppenes oppgave å utpeke medlemmer av arbeidsgruppene. Delegasjonen vil bemerke at dette har ofte ført til skjev geografisk og kjønnsmessig fordeling, men i de fleste tilfeller ansees det at den partipolitiske fordeling kombinert med sakkunnskap veier tyngre. I enkelte tilfelle har imidlertid en manglende allsidig nasjonal sammensetning ført til magrere resultat enn om gruppen hadde vært bredere geografisk sammensatt..

Delegasjonen anser at for å sikre at arbeidsgruppens arbeid gir gode resultat, bør det legges ned mer arbeid i utformingen av gruppens mandat slik at det organ som har utsett gruppen bedre kan kvalitetssikre arbeidet. Likeledes bør det vektlegges at foreslåtte tiltak skal være egnet til felles nordisk innsats, at tiltak og prioriteringer skal være egnet til å fremme målet, forankring i partigruppene i det løpende arbeidet og før arbeidet avsluttes samt at konkrete foreslåtte prosjekt er gjennomførbare og at prioriteringer gis klart og utvetydig.

5.4.5 Fleksibilitet

Utgangspunkt

Rådet besluttet å holde en sesjon i stedet for to pr. år. Den ene sesjonen skulle holdes om høsten. Rådets sesjon skulle konsentreres til brede, genuint politiske spørsmål. For å øke fleksibiliteten i Rådets arbeidsformer ble det konstatert at dette kan skje bl.a. ved temasesjoner om særskilte aktuelle temaer for dialog og diskusjon mellom regjeringsrepresentanter og parlamentarikere.

Delegasjonen vil peke på at ordningen med en sesjon i året kombinert med aktuelle temakonferanser i regi av Rådet eller et av utvalgene, har vært vellykket. Det har gjort arbeidet i Rådet mer fleksibelt og muliggjort å ta opp dagsaktuelle problemstillinger til en nordisk diskusjon. Medias omtale av Rådets aktiviteter er blitt mer positiv.

Imidlertid bør resultatene fra konferansene følges opp på en bedre måte av Rådets organer enn hva tilfelle er i dag. Resultatene bør danne grunnlag for initiativ fra partigrupper/utvalg rettet mot Ministerrådet eller de nordiske lands regjeringer.

Delegasjonen vil fremholde at påvirkninger utenfra og økt internasjonalisering stiller et økende krav til Rådets medlemmer om å være aktuelle og fremlegge saker for en rask behandling i Rådets organer. Rådets beslutningsgang og debatter virker noe «tung» i denne sammenheng. En mulighet til å skynde på saksgangen samt å spre vedtakene gjennom året, er om presidiet oftere bruker sin mulighet til å opptre på vegne av plenarforsamlingen og fatte vedtak mellom de årlige sesjoner. Dette kunne kombineres med at presidiet oppfordrer utvalgene til å ferdigbehandle forslagene innen en viss tidsfrist. Dermed ville det kunne bli mer tid til debatt under sesjonen.

De årlige sesjoner bør i sterkere grad enn hittil brukes til å drøfte brede, politiske spørsmål. Samtidig bør Rådet bruke sesjonen til å markere at Rådet er en aktør i regionenes Europa. Eksempelvis kunne parlamentarikere fra Europaparlamentet, Baltikum og Russland inviteres til sesjonen for å delta i debatter som er plassert i bolker og som formelt sett er adskilt fra sesjonen. Dette ville gi mer spenst til debattene og samtidig skape mer blest om Rådet.

5.4.6 Ledelsesfunksjon

Utgangspunkt

I rapporten heter det at

• Presidiet skal være Rådets ledelsesorgan

Flere element ble inkludert i Arbeidsordningen for å presisere presidiets rolle som ledelsesorgan. Mellom Rådets plenarforsamlinger utgjør Presidiet Rådets høyeste besluttende organ. Presidiets oppgaver:

• Lede og samordne Rådets virksomhet

• Påse at Rådets virksomhet samordnes med virksomheten i nasjonale parlament og i internasjonale organisasjoner

• Behandle spørsmål om den allmenne utviklingen av og retningslinjene for Rådets virksomhet og arbeidsformer

• Behandle overgripende politiske spørsmål

• Behandle utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål

På grunnlag av rapporten er det også inntatt et punkt i Arbeidsordningen om «det aktive formannskap». Presidenten og formennene i utvalg og kontrollkomite har, innen rammen for det aktive formannskap, ansvar for at deres respektive organ har en virksomhetsplan.

Det aktive formannskapet skal utøves i samråd med varaformann, rådets sekretariat, delegasjonene, partigruppene samt andre berørte organ.

Delegasjonen viser til at presidiet fastsetter budsjettet for Rådets aktivitet. Utvalgene og kontrollkomitéen fremlegger budsjettforslag for sine planer som presidiet deretter vurderer og godkjenner. Presidiet har i liten grad gått inn for å styre utvalgenes arbeid. Presidiet forsøker til en viss grad med en koordinering gjennom året ved at presidenten et par ganger har møter med lederne for utvalgene og Kontrollkomiteen. Det skjer sjelden en tilbakemelding til utvalgene. Dette er uheldig. En god koordinering krever en to-veis kommunikasjon, en god dialog. Delegasjonen anser at det er rom for en bedre koordinering av presidiets og utvalgenes aktiviteter.

5.4.7 Nordisk nytte

Utgangspunkt

Begrepet «nordisk nytte» innføres i rapporten. I denne er det forslag om at dette prinsippet skal brukes i Nordisk Råds virksomhet ved forberedelse av medlemsforslag og andre parlamentariske initiativ samt ved behandlingen av planer og budsjett. Kriteriene for «nordisk nytte» anvendt på nordisk virksomhet:

• virksomhet som ellers skulle skje i nasjonal regi, men hvor påtakelige positive effekter oppnås gjennom felles nordiske løsninger

• virksomheten manifesterer og utvikler nordisk samhørighet

• virksomheten øker nordisk kompetanse og konkurransekraft

Delegasjonen vil peke på at prinsippet «nordisk nytte» først og fremst ble benyttet av Nordisk Ministerråd for å presse det nordiske budsjett sammen etter det svenske krav om å redusere det nordiske budsjett med 150 mill DKK over tre år (reduksjonen ble 60 mill DKK).

Ved gjennomgangen av nordiske institusjoner i 1995 ble prinsippet forsøkt presisert i i tre dimensjoner: Det geografiske interesseområde eller aktivitetens «nedslagsfelt», graden av kostnadseffektivitet og kompetanseutnyttelse ved å samle virksomhet som har felles nordisk interesse samt kvaliteten av resultatene (etterspørsel og gjennomslagskraft). Arbeidet førte til at flere institusjoner ble nedlagt og at andre ble slått sammen. Begrepet «nordisk nytte» har derfor fått et negativt preg. Det kan nå være grunn til å finne begrepet frem igjen.

5.4.8 Flytting av Rådets sekretariat

Utgangspunkt

I rapporten foreslås at Rådets sekretariat flyttes fra Stockholm til København og at det skal samlokaliseres med Nordisk Ministerråds sekretariat. Samlokaliseringen skulle samtidig benyttes til bl a å skape en felles informasjonsavdeling. Presidiet besluttet i 1993 at Rådets sekretariat skulle ligge fast i Stockholm. I april 1995 besluttet presidiet at Rådets sekretariat skulle samlokaliseres med Ministerrådets sekretariat i København. Dette skulle gjennomføres i løpet av 1996. Så ble gjort.

Delegasjonen anser med fasit i hånd at flyttingen av sekretariatet aldri skulle ha skjedd samtidig med at hele Rådet fikk en ny organisasjon. Ved flyttingen mistet sekretariatet store deler av sitt samlede opparbeidede tilfang av kunnskap og kultur gjennom mange år. Sekretariatet i København tenderte til å bli en samling av en rekke småsekretariat uten slagtyngde. Først i de siste par år er sekretariatet begynt å komme i gjenge.

Delegasjonen vil fremholde at sekretariatet er Rådets krumtapp. Det er viktig at det hele tiden er på topp. Med økende internasjonalisering vil det være behov for utenrikspolitisk ekspertise og med større bredde på det internasjonale felt.

Delegasjonen finner det positivt at det i mars 1999 ble det inngått en avtale mellom Rådet og Ministerrådet om en felles informasjonsavdeling. Avtalen gjelder foreløpig ut 2000.

5.4.9 Sluttmerknad

Delegasjonen vil fremholde at de endringer som ble gjort i Nordisk Råds arbeidsområder og utvalgsstruktur på midten av 90-tallet førte til økt aktivitet i Rådet og økt interesse for Rådets arbeid. Samtidig har erfaringene vist at det har vært vanskelig samtidig å etablere en ny struktur i Rådet og å flytte sekretariatet. Den mer bevisste satsning på å partipolitisere arbeidet i Rådet er en riktig vei å gå. Derimot har arbeidet i partigruppene og samspillet mellom de ulike ledd i Rådets organisasjon ennå ikke funnet sin form.

Den tiltakende globalisering vil føre til at de internasjonale aspekt vil komme inn på nær sagt alle områder av det nordiske samarbeidet. Delegasjonen anser at Rådet må møte denne utfordring med en gjennomgang av sin organisasjon og eventuelt en justering av denne. Rådet må imidlertid også ha en visjon for sitt arbeid. Rådet står for et samarbeid til beste for de nordiske folk. Delegasjonen anser derfor at Rådet, utover de tradisjonelle samarbeidsområder, også må spille en rolle i regionenes Europa. Den nordlige dimensjon, Barentssamarbeidet, Østersjøsamarbeidet og Arktisk samarbeid er i store trekk et regjeringssamarbeid på Nordisk Råds områder. Rådet er allerede det førende organ i det parlamentariske østersjøsamarbeidet, Rådet har tatt initiativ til den parlamentariske dimensjon i Barentsområdet og til det parlamentariske arktiske samarbeid. Visjonen må være den at Nordisk Råd er det parlamentariske organ som er best egnet til å få frem folkets synspunkter på hvorledes dette samarbeid skal føres i den nordlige region.

5.5 Nordisk Råds 51. sesjon

5.5.1 Statsministrenes redegjørelse og generaldebatten

Danmarks statsminister Poul Nyrup Rasmussen innledet med å presentere programmet for Danmarks formannskap i år 2000.

Nyrup Rasmussen viste til det siste tiårs generelle positive utvikling i Norden og Europa. Han pekte imidlertid også på at vi må kjempe mot og ta klar avstand fra det voksende fremmedhatet og den økende rasismen. Her fremhevet han viktigheten med en god integrasjonspolitikk.

Statsminister Nyrup Rasmussen sa videre at den nordiske samfunnsmodellen hviler på klare fellesverdier:

• like rettigheter og plikter for alle innbyggere uansett bakgrunn

• like muligheter til utdanning, arbeid, medisinsk behandling, kulturelle opplevelser og et rent miljø

• sosial trygghet

• solidarisk finansiering

De nordiske samfunnene kombinerer fornuftig offentlig regulering med et velfungerende privat næringsliv. Globaliseringen innebærer at verdenssamfunnet møter velferdssamfunnet. I denne situasjonen kan Norden inspirere andre gjennom vår velferdsmodell.

Nyrup Rasmussen redegjorde videre for utfordringene den nordiske velferdsmodellen står overfor bl a oppslutningen om og finansieringen av den. Han fremholdt solidaritet, utdanning og kompetanseheving som viktig ved løsningene av disse utfordringene.

Statsminister Nyrup Rasmussen fremhevet også at nordisk samarbeid på IT-området er av høy prioritet og videre at han vil følge opp siste års statsministerdeklarasjon ved at handlingsplanen «Et holdbart Norden» kan legges frem på neste års sesjon i Reykjavik.

Visjonen for nærområdene er at Østersjøregionen - med de baltiske landene og Nordvest-Russland - skal bli et praktisk bevis for mellomfolkelig samhørighet. Alle stater må ta på seg et sosialt ansvar for å skape en stabil demokratisk og økonomisk utvikling samt å bedre barn og unges vilkår. Utvidelsen av EU med de nye demokratier i Øst-Europa er den beste muligheten til å skape fred, sikkerhet og stabilitet i nærområdene. Danmark har gjort en innsats i Kaliningrad og dette området vil få en fremtredende plass i EUs politikk for Den Nordlige Dimensjon. Statsministeren redegjorde også for det danske initiativet til et fellesnordisk fond for økonomisk støtte til samarbeidsprosjekter.

Statsminister Nyrup Rasmussen vil også i sin formannskapsperiode ta initiativ til en strategi for en bærekraftig utvikling i Arktis - Arktisk Agenda 21. Formannskapet vil - som ønsket av Grønland - arbeide for at det etableres «et arktisk vindu» i Den Nordlige Dimensjon.

Velferdssamfunnets finansiering krever høy sysselsetting. Danmark prioriterer samarbeid med EU når det gjelder sysselsetting og arbeidsmiljø. Det samme gjelder forbrukspolitikk, bærekraftig utvikling og ren energi.

Euroen er i dag et faktum og valutakursene er låst fast. Valutasamarbeidet gir muligheten for et europeisk svar på de internasjonale økonomiske utfordringene. Vi skal sette et nordisk preg på den økonomiske politikken som skal føres i Europa, men de nordiske land må hver for seg avklare sitt forhold til euroen.

Avslutningsvis pekte Nyrup Rasmussen på at de forandringer Europa og verden har gjennomlevd de siste 10 årene krever klare politiske svar. Det er mer bruk for den nordiske stemmen enn noen sinne.

Generaldebatten

Generaldebatten ble innledet av Rådets president Gun Hellsvik som konstanterte at det siste året hadde vært hendelsesrikt og at det nordiske samarbeidet fortsatt både er politisk relevant og livskraftig.

Presidenten redegjorde videre for arbeidet vedrørende den nordlige dimensjon som gjennom Finlands initiativ i EU er blitt høyt prioritert. Dette er starten på en viktig prosess. Den nordlige dimensjonen må diskuteres, utvikles og gis et tydelig nordisk politisk innhold.

Samarbeidet med nærområdene er inne i en ny og mer aktiv fase. I februar avholdt Nordisk Råd og Den Baltiske Forsamling sitt andre felles møte, med den nordlige dimensjon som hovedtema. Kaliningrad har på grunn av sin forhistorie og særskilte militære status havnet i en bakevje. Det er tilfredsstillende at det danske ordførerskapet vil sette fokus på Kaliningrad med mulig opprettelse av et nordisk informasjonspunkt der. Hellsvik tok også til orde for å forsterke kontakten med Tyskland og de andre landene rundt Østersjøen.

Nordisk Råd feirer sitt 50-års jubileum i år 2002. Presidenten uttrykte håp om at Norden innen den tid virkelig vil være grenseløst. Øresundforbindelsen forsterker behovet for å fjerne de gjenværende grensehindringer. Hellsvik omtalte i denne forbindelse rapporten «Et grenseløst Norden» og et utvalgsforslag om et grenseløst Norden.

President Hellsvik kom så inn på velferdsstaten som står overfor nye demografiske, økonomiske og politiske utfordringer. Vi må se på rollefordelingen mellom myndighetene og de frivillige organisasjonene, og våge å ta stilling til disse vanskelige spørsmålene.

Gun Hellsvik fremholdt at det hadde vært en stor glede å lede Nordisk Råd dette året. Hun avsluttet med å understreke at vi hele tiden må vurdere hvordan vi kan forsterke den politiske ledelsen av det nordiske samarbeidet, og med å påpeke nødvendigheten av å forankre aktiviteten i de nasjonale parlamenter.

Sosialdemokratenes talsmann Berit Brørby påpekte innledningsvis at i den nye politiske arkitekturen i Europa er det viktigere enn noensinne å ha felles møteplasser og at Nordisk Råd og dets sesjon er blant de mest verdifulle sådanne.

Videre pekte Brørby på velstandskløften mellom Norden og Nordvest-Russland og de sosiale problemene i de baltiske landene.

En vellykket utvidelse av EU vil styrke stabiliteten i Europa. Et stort EU vil i større grad måtte basere seg på desentralisering og delegering. Enkelte spørsmål vil høre hjemme på et regionalt nivå. Nordisk Råd er et slikt regionalt forum. Nå er det opp til oss å sette Nordisk Råd i stand til å møte morgendagens utfordringer. Vi trenger saker med et mye tydeligere partifundament, en bedre politisk forankring i de nasjonale parlament, og en bedre oppfølging av de beslutninger som fattes. Man må prioritere og forenkle. Den sosialdemokratiske gruppen har nedsatt en gruppe som skal se nærmere på disse spørsmålene. Denne gruppen vil sammen med «vismannspanelet» bidra til en god og viktig debatt neste år. I denne prosessen er det viktig å ha med seg Nordisk Råds egenart, sa den sosialdemokratiske talsmannen Berit Brørby.

Nordisk Råd gir en unik mulighet til kontakt og dialog med våre nærområder. Det gir muligheter for tettere og mer personlig kontakt mellom politikere.

Brørby fremhevet at medlemmene i Rådet har gått fra å være representanter for sitt land til å representere ulike partigrupper.

1990-tallet har først og fremst vært preget av en enorm internasjonalisering av Nordisk Råd. Brørby trakk her frem at det er nødvendig å diskutere grensene for vårt engasjement vedrørende Europa.

Endelig kom hun inn på de nynazistiske nettverkene som er bygget opp mellom de nordiske land og våre nærområder. Dette skal vi ikke finne oss i, og statsministrene må som Nordens ledere gå foran i denne viktige kampen, avsluttet Brørby.

Johan J . Jakobsen, Midtengruppens talsmann, tok utgangspunkt i de forandringer Rådet hadde gjennomgått de siste årene. De nordiske lands tilknytning til EU og EØS legger nye rammer for samarbeidet som nå er i ferd med å falle på plass.

Jakobsen sa at samarbeidet på 1990-tallet har endret karakter. Økt satsing på nærområdene og samarbeid med andre regionale organisasjoner er mest fremtredende.

Han fremholdt også viktigheten av at Nordisk Råd bidrar til å styrke den nordiske identitet og kulturbevissthet i en tid hvor kulturimpulsene fra omverdenen blir stadig sterkere. Han tok også til orde for en moderat økning i de fellesnordiske budsjettene fra og med 2001. Midtengruppens talsmann fremhevet også den nye fellesnordiske ambassaden i Berlin som et godt eksempel på nordisk samarbeid i praksis.

Jakobsen gikk så nærmere inn på de ulike valg de nordiske land har gjort med hensyn til sikkerhetspolitikk og tilknytning til EU. Integrasjonen i Europa har endret samarbeidet i Nordisk Råd i retning av en mer internasjonal profil. På det forsvars- og sikkerhetspolitiske området ser de nordiske land seg tjent med en økt nordisk kontakt og samordning, spesielt med tanke på fredsbevarende operasjoner.

En hovedutfordring for Norden og Nordisk Råd, mener Jakobsen, vil bli å bygge bro over det gamle øst-vest skillet. Det finske initiativet til den nordlige dimensjon krever etter Midtengruppens oppfatning en felles nordisk opptreden, og utvikles i samråd både med parlamentarikere, frivillige organisasjoner og eksisterende nordiske, baltiske og russiske nettverk.

Det har på 1990-tallet skjedd en sterk sentralisering av næringsliv og bosetting. Politikerne i Norden er bekymret for langtidsvirkningen av dette og Midtengruppen vil gjøre regionalpolitikk og innsats mot sentraliseringen til et prioritert arbeidsområde i år 2000. Utbygging av informasjons- og kommunikasjonsteknologien blir et viktig grep også i denne sammenheng.

Den konservative gruppens talsmann Jan Petersen tok utgangspunkt i det nye forsvarspolitiske samarbeidet i Europa, hvor han mente at de fredsbevarende oppgavene må kombineres med økonomiske og politiske virkemidler. De europeiske styrker må også samordne sine styrker, ifølge Petersen. Det vil øke dynamikken og imøtekomme mange amerikaneres ønske om at europeerne skal ta større ansvar for eget kontinent. Situasjonen i Europa med EU og NATO utvikles dynamisk, og Petersen uttalte at han så en fare for at Norge uten medlemskap i EU vil bli holdt utenfor.

Petersen stilte seg også tvilende til at Nordisk Råd er det beste forum for å holde kontakt med de baltiske landene og for opprettelse av nettverk med baltiske politikere. Han holdt frem NATOs parlamentarikerforsamling hvor baltiske politikere er deltakere på møtene på lik linje med de øvrige delegatene. Han uttrykte forbauselse over at det konservative medlemsforslaget ikke ble møtt med større begeistring.

Petersen sa avslutningsvis at mye tyder på at dynamikken i det nordiske samarbeidet ligger utenfor det politiske området og mer på det forretningsmessige planet. Selv om det politiske preges av retorikk og symbolikk, ville Petersen si seg hjertens enig i den felles fronten som ble tatt mot fremmedfrykten.

Den venstresosialistiske talsmannen Steingrimur J. Sigfússon spurte om hvilke visjoner vi har for det fremtidige Norden. Finnes det noen visjoner som går på å sveise de nordiske landene tettere sammen? Tydelige innslag av slike visjoner har vi sett under debatten, for eksempel spørsmål om grensehindringer i Norden og Øresundsforbindelsen. Han hevdet videre at Nordisk Råd trenger en egen strategi for det regionale parlamentariske samarbeidet i Norden og nærområdene.

Sigfússon viste til et intervju med Hans Engell, nyvalgt ordfører i Foreningen Norden i Danmark. Engell etterlyste blant annet visjoner for Norden som en sterk region i Europa uavhengig av landenes EU-tilknytning. Han mente Norden altfor lett hadde gitt etter for EUs visjoner for Europa. Man hadde nesten glemt det utvidede sikkerhetsbegrepet, og NATO hadde blitt alt for dominerende på bekostning av FN og OSSE. Norge kunne med sin aktive utenrikspolitikk og egne initiativ være et eksempel for de andre nordiske landene.

Talsmannen for den venstresosialistiske gruppen hevdet videre at Norden burde være en foregangsregion vedrørende nærdemokrati, medbestemmelse på arbeidsplassen, arbeidstidsmodeller osv.

Sigfússon kom avslutningsvis inn på Nordisk Råds struktur. Inndeling i geografiske utvalg istedenfor politiske fungerte ikke tilfredsstillende. Han krevde ikke umiddelbare forandringer, men en inngående vurdering og strukturdebatt.

5.5.2 Utenriks- og forsvarsministrenes redegjørelser og debatt

5.5.2.1 Utenriksministrenes redegjørelse

Redegjørelsen ble gitt av den islandske utenriksminister Halldor Asgrimsson, som med tilfredsstillelse kunne registrere at EU - gjennom den nordlige dimensjon - viste et økende engasjement i Nord-Europa. Særlig gledelig var det at Norge og Island var blitt invitert til å delta i utformingen av den nordlige dimensjonen. Han mente at Arktisk Råd også kunne medvirke til å følge opp EUs politikk for den nordlige dimensjonen. Arktisk Råd hadde en omfattende og grundig virksomhet på miljøområdet og en transatlantisk dimensjon gjennom USAs og Canadas deltakelse. Det var derfor ønskelig å etablere en forbindelse mellom Arktisk Råd og EUs nordlige dimensjon.

Norden hilste med glede at EU-forhandlingene med de baltiske statene vil finne sted samtidig. Med EUs utvidelse til å gjelde 30 medlemsland er det særskilt viktig for Island og Norge at EU holder fast på viktigheten av EØS-avtalen. Utenriksministeren var også tilfreds med at forhandlingene mellom Island, Norge og EU om Schengen-avtalen var sluttført, slik at alle de nordiske landene deltar på bredest mulig grunnlag og bidrar til en objektiv gjennomføring av avtalens forpliktelser.

Den islandske utenriksministeren ga i sitt innlegg også en beskrivelse av OSSEs rolle og økte betydning. Stabilitetspakten for Sørøst-Europa var et meget betydningsfult forsøk på en bred løsning av problemene, og derigjennom bidra til økonomisk velferd, demokratisk utvikling og fred i området. Han kom videre inn på NATO-toppmøtet i Washington og utvidelsen av NATOs funksjoner med krisehåndtering og samarbeide med partnerlandene, og støtte til en felles utenriks- og sikkerhetspolitikk i EU. Etter Asgrimssons mening måtte VEUs forvandling og samarbeidet mellom EU og NATO medføre at alle nordiske land måtte tilgodeses med politisk og operativ medvirkning i utformingen og gjennomføringen av denne politikken. Han mente at selv om de nordiske landene har ulike tilknytninger til EU og NATO, så har man kanskje aldri arbeidet så godt sammen som nå i utenrikspolitisk sammenheng. De nordiske landene har en rolle å spille i det internasjonale samarbeidet som aldri før, både innen FN og i det regionale samarbeidet. De nordiske land har aktivt tatt del i debatten om omorganisering av FNs sikkerhetsråd. Det var nødvendig at FN tilpasset seg endrede omgivelser og slo inn på en fast kurs når det gjelder konflikter der sivile medborgere ikke ble beskyttet av sine egne myndigheter, men i stedet ble forfulgte og drept, avsluttet Halldor Asgrimsson.

5.5.2.2 Forsvarpolitisk redegjørelse

Danmarks forsvarsminister Hans Hækkerup betegnet det nordiske forsvarsamarbeidet som pragmatisk og at man så samarbeidet i lys av at sikkerhet ikke lenger kan ses som et spørsmål om forsvar av egne grenser og territorier, men i et bredere perspektiv. Internasjonalt legges det større vekt på respekt for menneskelige rettigheter og utvikling av demokrati, og at man ikke aksepterer overgrep mot befolkningsgrupper og minoriteter, selv om det skjer innenfor et lands grenser. SFOR i Bosnia og KFOR i Kosovo er eksempel på at nordiske land viser vilje til å stille betydelige militære styrker til rådighet for en fredsskapende innsats.

Det nordiske fredsbevarende samarbeidet har også utviklet seg på et mer overordnet plan. Militært samarbeid innen NORDCAPS utvikles løpende for å forberede innsats for fredsbevarende operasjoner, de nordiske landene - bortsatt fra Island - deltar i samarbeidet omkring SHIRBRIG, en styrke med høy beredskap for innsats i FN-operasjoner.

De nordiske landene støtter Estlands, Latvias og Litauens sikkerhetspolitiske ambisjoner. En stor del av den samlede støtte fra vest til de baltiske landene gis av de nordiske landene, inklusive en ledende rolle i flere multilaterale prosjekter. Den bilaterale bistanden består bl a i kunnskapsoverføring av de nordiske landenes særskilte kunnskaper om totalforsvar, krisehåndtering, verneplikt, ledelse og motivasjonsprinsipper m.m.

Den danske forsvarsministeren kom også inn på den nordiske rammeavtalen om forsvarsmateriellsamarbeid fra 1994, som bl a innebærer felles anbud ved nyanskaffelser for å oppnå økonomiske, tekniske og industrielle fordeler. Arbeidet foregår innen 21 arbeidsgrupper, og man er kommet lengst når det gjelder anskaffelser av et nordisk standardhelikopter.

5.5.2.3 Debatt om den utenrikspolitiske redegjørelse og den forsvarspolitiske redegjørelse

Debatten omfattet også diskusjonen om Rådets uttalelse om den nordlige dimensjonen og et medlemsforslag om økt samarbeid med de baltiske landene.

Den sosialdemokratiske gruppens talsmann Sigvatur Bjørgvinsson innledet med en sammenfatning av de store forandringer som hadde skjedd side Berlinmurens fall, og at økonomiske og sosiale framskritt, liksom handel og kontakt økte den politiske og sikkerhetspolitiske stabiliteten. Til sammen dekket de nordiske landene alle de ulike organisasjonene: Europarådet, OSSE, EU, NATO og Partnerskap for fred. Det nordiske samarbeidet burde utnyttes mer effektivt for å oppnå resultater, ikke minst i det store spørsmålet om hvorledes en effektiv krisehåndtering skal organiseres. Norden kunne særskilt bidra med kombinasjonen av sivile og militære tiltak.

Midtengruppens talsmann Sven Erik Hovmand mente at Nordisk Råd har en meget viktig oppgave i å være en demokratisk brobygger i Østersjøregionen, men det var også viktig at Rådet deltok i Barentssamarbeidet og det arktiske samarbeidet. Til den nordlige dimensjonen hørte også energisamarbeidet- The Baltic Ring - som var et vesentlig bidrag til avlastning for Ignalinakraftverket. Han minnet om at Rådet ved forrige sesjon hadde bedt ministerrådet bruke Østersjøregionen som et pilotprosjekt for Riokonferansen om handel med miljøkvoter, og man forventet nå et konkret utspill fra miljøministrene. Avslutningsvis pekte han også på viktigheten av å bekjempe kriminalitet og fattigdom i nærområdene.

Den konservative gruppens talsmann, Jari Vilen tok utgangspunkt i en beskrivelse av det nordiske samarbeidets rolle i en ny sikkerhetspolitisk miljø, der forebygging og håndtering av kriser var blitt sentrale spørsmål. Kosovo-krisen hadde gitt fart til bestrebelsene på å skape en felles utenriks- og sikkerhetspolitikk i EU. Tanken var å skape militær kapasitet for slike situasjoner i Europa, der man i dag måtte lite på USAs hjelp og inngripen. En aktiv satsning på samarbeid var den beste måten å forsikre seg om at de nordiske landes synspunkter og interesser ikke ble forbigått, når stadige endringer i Europa krevde nye løsninger.

Outi Ojala, talskvinne for den venstresosialistiske gruppen, innledet med en advarsel mot den ekstreme nasjonalismen og redselen for fremmede. Det var både det enkeltes menneskes, organisasjoners og politiske partiers oppgave å forsvare det demokratiske systemet og forhindre at ekstrembevegelser ble en fare. Det utvidede sikkerhetsbegrep innebar at man måtte streve etter å forebygge og avhjelpe de årsaker som kunne lede til konflikter mellom landene og mellom ulike nasjonale og religiøse grupper internt i landene. En utjevning av økonomiske forskjeller skapte stabilitet. Innen EU virket regionalpolitikken i denne sammenhengen konflikthemmende. Gjennom å skape et mangefasettert samarbeidsnett mellom land og folk garanterte samarbeidet rundt Østersjøen, det arktiske samarbeidet og ulike EU-programmer der Russland deltok, at det ikke oppstod faste blokker i Europa som så mistenksomt på hverandre. EUs nordlige dimensjon måtte ses i sammenheng med den økonomiske utviklingen, men økte samtidig sikkerheten og stabiliteten.

Utover disse innlegg deltok fra norsk side Johan J. Jakobsen, Einar Steensnæs, Marit Nybakk, Lodve Solholm, Karin Andersen og utenriksminister Knut Vollebæk.

I forbindelse med denne debatten behandlet Rådet et medlemsforslag fra den konservative gruppen om økt samarbeid med de baltiske statene. Presidiet hadde behandlet forslaget og avgitt en innstilling. Presidiet foreslo enstemmig å oppfordre de nordiske regjeringer til å intensivere samarbeidet med de baltiske stater i Nordisk Ministerråd. Dette forslaget ble vedtatt av Rådet (Rek. nr. 6/1999). En majoritet av presidiet besluttet dessuten å foreslå at Rådet burde vedta et internt vedtak om at de arbeidsgrupper som Rådets organ nedsetter bør, der arbeidsoppgavene gjør det hensiktsmessig, vurdere mulighetene til samarbeid og informasjonsutveksling med parlamentarikere fra Baltisk Forsamling. Mot dette reserverte seg den sosialdemokratiske og venstresosialistiske gruppe. Rådet besluttet i overensstemmelse med presidiets forslag (Internt vedtak 2/1999).

5.5.3 Budsjettdebatten

Til grunn for budsjettdebatten lå Nordisk Ministerråds virksomhetsberetning for 1998, Nordisk Ministerråds redegjørelse for planene for det nordiske samarbeidet og ministerrådsforslaget om Nordisk Ministerråds budsjett for 2000.

Debatten ble innledet av Johan J. Jakobsen, Midtengruppens talsmann, men også formann for budsjettgruppen som Presidiet hadde nedsatt for å forberede behandlingen av budsjettet for 2000.

Jakobsen kunne kostatere at Nordisk Ministerråds budsjettforslag for år 2000 har en uendret budsjettramme på 732,3 mill. DKK. Dvs. at Ministerrådet for 5. år på rad foreslår nedgang eller stagnasjon i sitt budsjett. Han viste til at flere talere i generaldebatten gav uttrykk for at tiden nå bør være inne til en moderat økning av de fellesnordiske budsjetter. Den "tyngdeoverføring" som har skjedd i det nordiske samarbeidet, har ført til at viktige sektorer - herunder kultursamarbeidet - har måttet senke sitt ambisjonsnivå på grunn av stramme økonomiske rammer.

Han uttalte at Presidiet deler Ministerrådets ønske om fleksibilitet og dynamikk i det nordiske samarbeidet. I budsjettsammenheng vil det innebære en viss konsentrasjon om oppgaver som er politisk aktuelle og relevante, og som samtidig ivaretar forutsetningen om nordisk nytte.

En fleksibel og aktualisert budsjettpolitikk betyr i klartekst at en også må være villig til å foreta omprioriteringer innenfor den stramme totalrammen. Omprioriteringer på nærmere 30 mill. DKK i forhold til inneværende års budsjett må i en slik sammenheng sies å være en moderat budsjettjustering.

Den konservative gruppen hadde for andre året på rad reservert seg mot Presidiets budsjettinnstilling. Chris Heister understreket betydningen av å synliggjøre de uenigheter som finnes i den politiske debatten. Den konservative gruppen anså at nærområdesamarbeidet er viktig og at det finnes nordisk nytte å hente fra fellesnordiske tiltak. Etter partigruppens mening burde ytterligere 5,3 millioner DKK utover flertallets forslag bevilges til nærområdesamarbeidet. Chris Heister uttrykte også håp om at man innen kort tid kunne få opprettet et informasjonskontor i Kaliningrad. Det var viktig å øke kontaktem med denne del av Russland og her burde Nordisk Råd kunne gå i spisssen.

Dorte Bennedsen, Sosialdemokratisk gruppes talsperson, beklaget seg også over at budsjettrammen for 2000 var uforandret. Dette faktum begrenset mulighetene til å ta nye initiativer uavhengig av hvilket område som ble prioritert.

Charlotta Bjälkebring fra Venstresosialistisk gruppe var tilfreds med at budsjettgruppen hadde lykkes med å styrke miljøsektoren, energisamarbeidet, nærområdesamarbeidet og satsingen på barn og unge.

5.5.4 Barn og unges situasjon

Utvalgsforslag om barn og unge i Norden

Nordenutvalget ba Nordisk Råd anbefale Nordisk Ministerråd

å utarbeide en tverr-sektoriell handlingsplan for barn og unge. I dette inngår

å utvikle et nordisk samarbeid om barns psykiske helse, samt i

samarbeid med de nordiske barneombud se på behovet for en klarlegging av begrepet «barnets beste», og vurdere aktuelle tiltak for å øke debatt og oppmerksomhet rundt begrepets innhold både i fagmiljøer og i den allmenne befolkning. Videre bør man i samarbeid med barneombud og rettsvesen, innlede et nordisk samarbeid for å belyse barnets prosessuelle stilling, for å sikre at barnets beste ivaretas i alle sammenhenger. Ministerrådet bør også, i samarbeid med barneombudene og internettleverandørene, utrede mulighetene for en felles nordisk internett-vakt. Til slutt bør det utvikles en erfaringsutveksling mellom de nordiske land når det gjelder barn og unges medbestemmelse og innflytelse på lokalt og regionalt plan. Rådet vedtok forslaget med akklamasjon. ( Rek. 2/1999)

Barns rettigheter

Nordenutvalget ba Nordisk Råd anbefale de nordiske lands regjeringer om å aktivt implementere barnekonvensjonen, initiere kommunene til å ta i bruk barnekonvensjonen og følge opp sin forpliktelse etter konvensjonens artikkel 42 til å spre kunnskap om den; samt å arbeide for å utvikle og iverksette gode metoder for barn og unges medbestemmelse og innflytelse på lokalt, regionalt og nasjonalt plan. Rådet vedtok forslaget med akklamasjon

( Rek. 3/1999)

Utvalgsforslag om undersøkelse om barn og unges situasjon i spredt bebyggede områder.

Nordenutvalget ba Nordisk Råd anbefale Nordisk Ministerråd om å utarbeide en utredning om barn- og unges situasjon i de spredt bebyggede områdene i Norden. Utredningen bør være ferdig i løpet av høsten 2000, og ta for seg barn- og unges rettigheter med hensyn til utdanningsmuligheter og sosiale forhold i spredt bebyggede områder. Det bør samles ny viten om barn og unges situasjon med fokus på fordeler og ulemper ved oppvekst i spredt bebyggede områder. Videre bør undersøkelsen ta for seg hvordan informasjonsteknologien (for eksempel internett) kan bidra til å minske periferiens ulemper for barn og unge. Innenfor de eksisterende støtteordninger bør det fremmes og oppmuntres til samarbeid og erfaringsutveksling mellom spredt bebyggede områder i de nordiske land med henblikk på deres arbeid for barn og unge. Rådet vedtok forslaget med akklamasjon

(Rek. 4/1999)

Utvalgsforslag om mobbing og vold blant barn og ungdom.

Nordenutvalget ba Nordisk Råd anbefale Nordisk Ministerråd om å gjennomføre en studie som tar for seg om og på hvilken måte det fysiske miljøet i skolen, minsket voksentetthet i skoler og etter skoletid, leder til et dårligere skolemiljø med mobbing og vold. Forslaget går også på å støtte og utvikle nordisk forskersamarbeid og utveksling av forskningsresultater om mobbing. I forslaget inngår i tillegg et ønske om å utvide det nordiske skolesamarbeidet til å omfatte spørsmål om skolens fysiske og psykiske miljø. Forslaget ble vedtatt med akklamasjon

(Rek. 5/1999)

5.5.5 Frivillighetssektoren

Håndslag til det frivillige Norden

Rapporten «Håndslag for den frivillige sektor» som var utarbeidet av en arbeidsgruppe under Nordenutvalget ble lagt frem som et diskusjonsunderlag under Nordisk Råds 51.sesjon. Rapporten som ble presentert av Ragnwi Marcelind (m) inneholder 15 forskjellige forslag, hvorav flere ble debattert under sesjonen.

Astrid Marie Nistad var en av medlemmene i arbeidsgruppen som la frem rapporten. Nistad sa bl a under debatten at det for arbeidsgruppa har vært viktig å formulere praktiske og handlingsretta tiltak, tiltak som kan settes i verk enkeltvis eller samla. De fleste organisasjoner kan fungere som en skole i menneskelig samhandling, medbestemmelse og konfliktløsing. Det er viktige verdier å ta vare på i en tid som ser ut til å være mer preget av individualisme. Gunnar Breimo ga i debatten sin støtte til de fleste forslagene i rapporten med spesiell henvisning til punktet om en "Ideell arena" som også inkluderer innvandrerorganisasjonene i Norden.

5.5.6 Kulturspørsmål

Meddelelse om rek.20/1998/Nord vedrørende strategimodell for nordisk kulturpolitikk

Bakgrunnen for rekommandasjonen var den strategiske redegjørelsen om nordisk kultursamarbeid ved årtusenskiftet som ble lagt frem av de nordiske kulturministrene ved Nordisk Råds 50 sesjon i Oslo. I sin rekommandasjon la Nordisk Råd vekt på en kulturpolitisk dialog mellom Rådet og Ministerrådet for å oppfølge implementeringen av strategien og for å gi den et politisk innhold.

Det ble i mars 1999 arrangert et samrådsmøte mellom kulturministrene og Nordenutvalget som et første ledd i denne oppfølgingen, hvor en også fikk anledning til å diskutere budsjettprioriteringene for år 2000. Nordenutvalget og kulturministrene, Nordenutvalget og ledelsen i Nordisk Kulturfond hadde også et lukket møte hvor inviterte kulturdebattanter og representanter fikk anledning til å komme med innspill. Den islandske kultur- og undervisningsminister Bjørn Bjarnason sa under debatten at Ministerrådet ved den 52. sesjon i Reykjavik skulle avgi rapport til Nordisk Råd om implementeringen av strategien. Bjarnason nevnte at det bl.a arbeides med forslag til handlingsplan for det nordiske kultursamarbeidet for barn og unge etter år 2000, og at det på den strukturelle side pågår en gjennomgang av samarbeidsorganene på kunstområdet.

Den danske kulturminister Elsebet Gerner Nielsen la i debatten til at år 2000 skal brukes til en kraftig markering av den fellesnordiske kulturelle mangfoldighet i de tre europeiske kulturbyene, Reykjavik, Helsingfors og Bergen. Nordenutvalgets nestformann Åke Gustavsson etterlyste i sitt innlegg et initiativ fra de nordiske kulturministrene om en strategi for å stimulere til et bedre samarbeid på TV-området.

Ministerrådsforslag angående Norden som foregangsregion for utvikling av menneskelige ressurser

Nordenutvalget ba Nordisk Råd anbefale Ministerrådet om at de i det fremtidige arbeidet bl a sørger for gjensidig godkjenning av eksamener og andre studieresultat, samt fjerner hindringer ved studiefinansiering, bedre informasjonen om utdanningsmuligheter i de nordiske land, og har økt satsning på IT, bl.a. skoledatanettverket ODIN og utdanningsnettverket IDUN II. Utvalgets ønsket også at den frivillige sektor skulle stimuleres for å skape bredde samt bidra til livslang læring. Videre ønskes økt dialog med næringslivet om kompetansekrav. Det ønskes også høyere prioritet og bedret tilbud hva angår ulike former for mobilitetsordninger.

Nordisk Råd vedtok forslaget med akklamasjon (Rek. 9/1999)

Medlemsforslag om en nordisk overenskomst om filmgranskning

Nordenutvalget foreslår at Nordisk Råd anbefaler de nordiske lands regjeringer å utrede forutsetningene for en nordisk overenskomst for gjensidig godkjenning av forhåndsgranskning av film, og at de som et første steg i en slik overenskomst innfører en samordnet finsk-svensk filmgranskning.

Rådet vedtok forslaget med akklamasjon (Rek 10/1999)

5.5.7 Globalisering og Norden

Rapporten "Globaliseringen och Norden" (dokument 10) var utarbeidet av Elver Jonsson (fp) på oppdrag av Nordenutvalget og ble lagt frem som et diskusjonsunderlag i forbindelse med sesjonen. Rapporten generelle forslag om globaliseringen var at Nordisk Råd og Ministerråd i sitt arbeid i de kommende år retter oppmerksomheten på de ulike aspekter av globaliseringen og hva det vil bety ut fra et nordisk ståsted (heri ligger regionalt samarbeid, betydningen av tilvekst og markedsøkonomi, utvidelsen av arbeidsmarkedet, arbeidsløshet, de frivillige organisasjoners betydning etc).

Sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa sa i sitt innlegg at rapporten inneholdt mange gode forslag f eks på sosialsektoren. Ifølge sosialministeren var noen forslag allerede satt i verk, bl a Ministerådets rapport om det nordiske velferdssamfunnet sett i et EU-perspektiv, samt de nordiske formøtene som holdes i flere internasjonale organisasjoner for å få gjennomslag for nordiske holdninger og verdier.

Kulturminister Åslaug Marie Haga understreket viktigheten av å holde et våkent øye med kulturspørsmålene i WTO-sammenheng, og sa at vi på nordisk side har felles interesser å forsvare. Haga avsluttet med å si at kultur ikke kan betraktes som en vare i tradisjonell forstand, og at kultur er for viktig til å bli underkastet ensidige økonomiske målsettinger.

Astrid Marie Nistad tok i denne debatten til orde for et nordisk konfliktforebyggende senter. Gjennom et slikt senter og ved hjelp av de mange nordiske fredsaktører kan hele verden nyte godt av den innsikt og de kunnskaper de nordiske land har i fredsbyggende arbeid.

5.5.8 Sosiale spørsmål

Medlemsforslag om jämställdhet och utveckling av könsuppdelad statistik

Nordenutvalget ba Nordisk Råd anbefale Nordisk Ministerråd om å sørge for at nordisk individbasert offisiell statistikk skal være kjønnsoppdelt dersom ingen andre grunner taler i mot dette.

Forslaget ble vedtatt med akklamasjon (Rek. 14/1999)

Fokus på sosiale standarder i Verdensbanken

Den sosialdemokratiske partigruppen i Europautvalget hadde reist et forslag om at de nordiske landenes regjeringer - på bakgrunn av lang tradisjon av et organisert arbeidsliv - skulle overveie et felles initiativ for å få Verdensbanken til å legge større vekt på ILOs deklarasjoner som kriterier for å delta i u-landsprosjekter. I sin innstilling til plenarforsamlingen foreslo Europautvalget at Nordisk Råd rekommanderer de nordiske lands regjeringer å anvende eksisterende kanaler for å påvirke Verdensbankens arbeid så at det legges større vekt på at bankens bistandsprosjekter bidrar direkte eller indirekte til å øke mulighetene for at de fundamentale arbeidstakerrettighetene som nevnes i ILOs deklarasjoner kan opprettholdes. Rådet besluttet i samsvar med innstillingen (Rek. nr. 15/1999)

Medlemsforslag om fengselsundervisning i et nordisk perspektiv

Nordenutvalget ba Nordisk Råd anbefale Nordisk Ministerråd å undersøke mulighetene for et samarbeidsprosjekt om fengselsundervisning i et nordisk perspektiv, og å komme tilbake til Nordisk Råd med forslag til tiltak.

Forslaget ble vedtatt med akklamasjon ( rek. 9/1999)

5.5.9 Energi- og miljøsaker

Rapportør Erik Dalheim har fulgt opp arbeidet med rekommandasjonene nr. 36/1998 og Rek. nr. 17/1999. Rekommandasjon nr. 36/1998 omhandler miljøregnskap og harmoniserte miljøskatter på el. Rek. nr. 17/1999 dreier seg om å utarbeide et felles nordisk system for handel med CO2-kvoter og å inkludere andre land i Østersjøregionen når et slikt system er etablert i Norden.

Etableringen av et slikt kvotesystem er innen rammen av Kyoto-protokollen og har en nasjonal forankring i Energimeldinga.

5.5.10 Arbeidslivets forandring

Europautvalget hadde nedsatt en arbeidsgruppe med oppgave å identifisere problemområder på arbeidsmarkedet som utvalget kunne fokusere på og skape politisk oppmerksomhet om og finne felles nordiske løsninger. Rapporten fra arbeidsgruppen fokuserte på fire temaer: Arbeidslivets innhold og form, mobilitet og fleksibilitet, livslang læring og kompetanseutvikling, og likestilling i arbeidslivet.

Det framgikk av Ministerrådets framlagte sysselsettingsredegjørelse at de nordiske landene allerede hadde satt i gang tiltak for å tilpasse seg den pågående og forventede utvikling på arbeidsmarkedet. Alle nordiske land har for eksempel prioritert utdanning og kompetanseutvikling innen IT-området. Både arbeidsgruppens rapport og ministerrådets redegjørelse ga et godt grunnlag for debatten under sesjonen. Fra norsk side deltok Rune Kristiansen i debatten. Han la særlig vekt på temaet livslang læring, og nevnte at Norge nylig har gjennomført en omfattende etter- og videreutdanningsreform som av OECD blir omtalt som Europas mest avanserte. Han kom også inn på spørsmålet om motivering, og sa vi må dra med alle, også de eldre i arbeidslivet.

Under dette punktet behandlet plenarforsamlingen også et medlemsforslag fra den sosialdemokratiske partigruppen om å utrede hvorledes lovgivningen i de nordiske landene kan harmoniseres for lettere å gi lønnstakerrepresentasjon i ledelsen for nordiske foretak. Behandlingen i Europautvalget resulterte i en innstilling der man foreslo at Rådet rekommanderte Nordisk Ministerråd å undersøke hvorledes man sikrer de ansattes muligheter til innflytelse og representasjon i foretakenes styrende organer i samband med grenseoverskridende foretaksetableringer i Norden. (Rek. nr. 11/1999).

5.5.11 Den nordlige dimensjon

I forbindelse med Rådets sesjon vedtok plenarforsamlingen en uttalelse (Bilag 1) om et sterkere nordisk engasjement for den nordlige dimensjon. Rådet understreker at både Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd bør være aktivt med i den fortsatte prosessen med å utvikle den nordlige dimensjonen i EU. Utviklingen av det politiske samarbeidet i Europa gjør det både nødvendig og ønskelig med et styrket regionalt samarbeid innen EU og mellom EU og andre europeiske land. Et eksempel på dette er EUs initiativ for å utvikle en politikk for den nordlige dimensjonen. Ikke minst er det viktig at den nordlige dimensjon bidrar til å involvere Russland i europeisk samarbeid.

Nordisk Råd kommer til å ta initiativ til tettere kontakter med Europaparlamentet. Rådet ber også de nordiske regjeringene å utarbeide et langsiktig nordisk handlingsprogram for arbeid med den nordlige dimensjonen. Nordisk Råd anser at det offisielle nordiske samarbeidet bør få en større plass i det fortsatte arbeidet med den nordlige dimensjonen. I sin uttalelse legger Rådet særskilt vekt på følgende satsningsområder: atomsikkerhet og energiforsyning i Russland og Baltikum, miljø og helse i nærområdene, økonomisk vekst og sysselsetting, utbygging av infrastrukturen, bekjempelse av kriminalitet og støtte til demokratiutvikling.

Nordisk Råd nedsatte etter sesjonen en arbeidsgruppe med oppgave bl.a. å undersøke hvilken rolle Nordisk Råd kan ha i arbeidet med den nordlige dimensjonen. Gruppen er sammensatt av de partipolitiske grupper i Rådet og har følgende medlemmer: Gun Hellsvik, leder (konserv), Reynoldh Furustrand (sosdem), Kimmo Kiljunen (sosdem), Ragnwi Marcelind (midten) og Lennart Gustavsson (venstresos). Arbeidet skal være ferdig i løpet av høsten 2000.

5.5.12 Et grenseløst Norden

Utvalgsforslag om avskaffing av grensehindringer i Norden

Rapporten «Et gränslöst Norden» er ført i pennen av Åke Gustavson (s) på vegne av Nordenutvalget og konkluderer med at et nordisk indre marked ikke kan ses isolert fra omverden, og at et vel fungerende indre marked beror på en rekke faktorer som går utover de legale og økonomiske spørsmål som normalt forbindes med begrepet «marked». Rapporten er utformet fra et individ-perspektiv og fokuserer på forbedringer i samarbeidssystemet på utdanningsområdet, arbeidsmarkedet, sosiale spørsmål, næringslivets utvikling, handel med varer og tjenester samt kultursamarbeidet med konkrete foreløpige forslag på hvert område.

Som et resultat av rapporten ble det lagt frem et medlemsforslag hvor Nordisk Råd anbefaler Nordisk Ministerråd om snarest å legge frem et forslag til handlingsplan som tar sikte på å avskaffe forstyrrende grensehindringer i Norden. Forslaget ble vedtatt med akklamasjon (Rek. 12/1999)

Udvalgsforslag om den nordiske arbejdsformidling og formidling af arbejdsmarkedrelevant information for at sikre en geografisk mobil arbejdskraft

Europautvalget og Nordenutvalget sto sammen om et forslag som bl.a gikk ut på

å pålegge de sentrale arbeidsmarkedsmyndigheter å opprette hjemmesider på Internet for internet-arbeidsformidling, således at arbeidsgivere og arbeidstagere kan tilby og etterspørre arbeidskraft i alle de nordiske land, og å pålegge en sentral instans i hvert land (f.eks. arbeidsmarkedsmyndighetene) å sikre, at opplysninger, som er relevante for mennesker, som ønsker å søke/ta arbeid i et annet nordisk land, er tilgjengelige på internet. Det ble videre foreslått at arbeidsmarkedspolitiske tiltak utvides til å omfatte hele Norden, og at man utformer kriterier for sammenligning av utdannelse, yrkeserfaring således at arbeidsgiverne kan vurdere søkerne relativt enkelt. (Rek. nr.13/1999)

5.5.13 Oppfølging av Rådets rekommandasjoner

I samsvar med et forslag reist av kontrollkomiteen om oppfølging av Nordisk Råds rekommandasjoner vedtok Rådet en rekommandasjon til de nordiske lands regjeringer (nr 8) om å gjennomgå rutiner for saksforberedelser og politisk behandling av Nordisk Råds rekommandasjoner; og i samråd med nordiske samarbeidsorganer utvikle informasjon om sakenes behandling og dokumentasjon; og å ta initiativ til samråd mellom embetsmannskomiteenes medlemmer og tjenestemenn i Nordisk Råds ulike sekretariater; og gjeninnføre et system der nasjonale bidrag til ministerrådets meldinger gjøres tilgjengelig for Nordisk Råds medlemmer.

Plenarforsamlingen vedtok også en intern beslutning (nr 3) om oppfølging av Rådets rekommandasjoner. I følge vedtaket skal Presidiet ta opp samtlige rekommandasjoner på sesjonens dagsorden, være mer oppmerksom på rekommandasjonenes utforming og at disse ses i forhold til handlingsplaner m.m. samt oppfordret de nasjonale delegasjonene å behandle de forslag i rapporten "Oppfølging av Nordisk Råds rekommandasjoner" som berører deres respektive parlament og regjeringer.

Kontrollkomiteens talsmann Erik Dalheim understreket i sitt innlegg om denne saken at både Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd har et medansvar i forhold til de dokumenter de produserer og får vedtak på. Vi må derfor ta på alvor det som står i dem. Nordisk Råd må på sin side unngå å starte opp kostnadskrevende prosesser som i liten grad har mål og mening i forhold til de beslutninger man står overfor i de enkelte nordiske land.

5.5.14 Spørretime med samarbeidsministrene

Under sesjonen svarte samarbeidsministrene på direkte spørsmål fra parlamentarikerne.

Samarbeidsminister Peter Angelsen svarte på et spørsmål vedrørende høye kostnader for å synliggjøre Nordisk Råds litteraturpris og bidra til å øke språkforståelsen mellom de nordiske land. Som en del av ministrenes svar om språkforståelsen tok den svenske samarbeidsminister Leif Pagrotsky opp spørsmålet hvorfor man i største delen av Sverige ikke kunne se dansk og norsk TV. Han skulle gjerne se at flere kabel-tv selskaper tilby sine kunder dansk og norsk TV, men det er ikke tilstrekkelig entusiasme for å få dette gjennomført, og man kan ikke tvinge kabel-tv selskapene til å sende ut bestemte program uten å endre den svenske grunnloven.

På spørsmål om bekjempelse av nynazisme svarte bl a den norske samarbeidsministeren at det i Norge er slik at all aktivitet til organisasjoner som går på nazisme og annet, har en betydelig sterk oppfølging fra politiet. Han påpekte at det foregår et nært politisamarbeid mellom de nordiske land på dette området, slik at man kan ha kontroll med aktiviteten fra slike organisasjoner, som kan være brudd på det enkelte lands lover.

Lodve Solholm stilte spørsmål til den norske samarbeidsministeren om handelslekkasjen i Norge, spesielt kanskje mellom Norge og Sverige.

Samarbeidsminister Peter Angelsen svarte at Regjeringen har forsøkt seg med signaler for bl a å harmonisere spesielt matmomsen i Norge med Sverige. Men det har kommet negative signaler tilbake fra Stortinget, slik at Regjeringen har ikke fått tilslutning for det.

Peter Angelsen svarte også på et spørsmål om nordisk koordinering i forhold til EU når det gjelder nye bestemmelser om dioksinverdiene i fisk, og om kriminalisering av sexkjøp.

5.6 Nordisk Råds priser

Nordisk Råd deler ut tre priser, en litteraturpris, en musikkpris og en Natur og Miljøpris. Prisen er for hver kategori kr. 350.000 danske kroner.

Nordisk Råds Natur-og Miljøpris for 1999 gikk til Ålandske foreningen for Natur- og Miljøs Agenda 21-kontor, og ble tildelt under en høytidelighet i Sveriges riksdag i forbindelse med Nordisk Råds 51.sesjon 9 november 1999.

Norske medlemmer i bedømmelseskomiteen var Johan J. Jakobsen og Øystein Dahle.

Nordisk Råds litteraturpris for 2000 gikk til den danske forfatteren Henrik Norbrandt for diktsamlingen «Drømmebroer». Norske medlemmer i bedømmelseskomiteen var Linn Ullmann og Karin Moe.

Nordisk Råds musikkpris for 2000 gikk til den finske komponisten Kaija Saariaho, for verket «Lohn». Norsk medlem i bedømmelseskomiteen var Synne Skouen. Musikkprisen og litteraturprisen ble utdelt under en høytidelighet i det danske kongelige bibliotek «Den sorte diamant» den 6 mars, samtidig som Nordisk Råd avviklet sin Temakonferanse «Viden og Vækst i det nye århundret».

5.7 Øvrig virksomhet 2 halvår av 1999 - 1 halvår av 2000

5.7.1 Nordisk Råds temakonferanse

Nordisk Råd arrangerte temakonferansen «Viden og vækst i det nye århundret» den 6-7 mars 2000. Den ene hensikten med konferansen var å drøfte spørsmål som blant annet tok for seg hvor det er hensiktsmessig å sette inn styrke og tiltak for å utvikle Norden som en viten- og vekstregion, og spørsmål om hvorledes fremtidens arbeidsmarked ser ut. Det ble også satt fokus på hvordan de tynt befolkede områder ved hjelp av ny teknologi kan få adgang til utdannelse og arbeid, og hvordan de nordiske land ved hjelp av en innbyrdes sunn konkurranse kan arbeide for å gjøre hele Norden til en vekstregion med høy livskvalitet og et stabilt arbeidsmarked. Den andre hensikten var at konferansen skulle munne ut i en rekke konklusjoner som Nordisk Råds politikere kan gå videre med f eks i form av forslag og spørsmål til Nordisk Ministerråd eller de nordiske lands regjeringer.

Direktør Kristin Clemet, Næringslivets Hovedorganisasjon, deltok med et innlegg under punktet fremtidens arbeidsmarked, mens rektor ved Universitetet i Tromsø, og norsk medlem av Nordisk Ministerråds vismannsgruppe, Tove Bull, deltok under punktet «Norden- ett utdannelsesområde».

5.7.2 Presidiet

Presidiet består av 13 medlemmer fordelt mellom de fire nordiske partigrupper i Nordisk Råd samtidig som at alle land er representert. Norge har vært representert ved Berit Brørby og Johan J. Jakobsen. President for 1999 var Gun Hellsvik (konservativ), Sverige mens presidenten for 2000 er Sigríður Anna þórðardóttir (konservativ), Island.

I andre halvår 1999 har presidiet holdt fire møter. I tilknytning til sesjonen i Stockholm i november hadde presidiet et møte med de nordiske statsministre. Hovedsakene ved møtet var den forsvars- og sikkerhetspolitiske utvikling i Europa og konsekvensene for Norden samt det nordiske perspektivet på EUs utvidelsesprosess. Likeledes ble det orientert om det danske formannsprogram for 2000.

Presidiet hadde i september et møte i Akureyri hvor presidiet etter initiativ fra Midtengruppen startet opp arbeidet med en uttalelse om den nordlige dimensjon. Presidiet drøftet også Rådets kommende virksomhet i 2000. I forbindelse med innvielsen av det felles nordiske ambassadekomplekset i Berlin 21 oktober, holdt presidiet et møte der. Ved den anledningen ble det også for andre gangen holdt et møte mellom presidiet og de nordiske utenriksministrene. Initiativet til en dialog om utenrikspolitiske spørsmål med Nordisk Råd, er opprinnelig tatt av de nordiske utenriksministre. Bakgrunnen er at utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål er blitt et stadig mer viktig saksområde for Rådet. Ved Berlinmøtet ble diskutert bl a perspektivene for utviklingen av den nordlige dimensjonen under de nordiske EU-formannskapene samt sikkerhetspolitikk og fredsbevarende virksomhet. På presidiets møte i desember i Jevnaker drøftet presidiet oppfølging av den første Barents parlamentarikerkonferanse i Alta i 1999.

Presidiets informasjonsgruppe som ble nedsatt i 1996, fortsatte sin virksomhet. Gruppen har 5 medlemmer og blir ledet av stortingsrepresentant Anneliese Dørum. Gruppen har fortsatt å arbeide med de tre hovedområdene som er fastslått i den felles informasjonsstrategi for Rådet og Ministerrådet: avisen Politikk i Norden, ukenyhetsfaksen (nå e-mail) og den nordiske hjemmesiden. Rådet har inngått en avtale med Ministerrådet om en felles informasjonsavdeling. Avtalen skal vurderes i 2001. Presidiet har besluttet om å omgjøre avisen Politikk i Norden til et magasin med fire temanummer pr. år. Informasjonsgruppen har i 1999 fått et nytt mandat.

Presidiet har i 1999 og 2000 nedsatt en særskilt arbeidsgruppe, partigruppemessig sammensatt, for å forberede presidiets behandling av Ministerrådets budsjettforslag. I gruppen deltar bl.a. Johan J. Jakobsen, Midtengruppen i Nordisk Råd.

Budsjett for Nordisk Råds presidium i 2000 er på 30 millioner DKK. Rådets felles sekretariat er i København og har for tiden om lag 20 ansatte. Leder er direktør Frida Nokken. Landenes betalingsandel bestemmes etter en særskilt fordelingsnøkkel som baserer seg på landenes andel av den samlede nordiske bruttonasjonalinntekt. Norges andel i 2000 er på 22,5 %.

I første halvår 2000 har presidiet holdt fire møter. I forbindelse med Rådets møter i Helsingfors i januar, ga statsminister Paavo Lipponen en oppsummering av Finlands formannskap i EU for andre halvår 1999. På presidiets møte ga direktør Jón Sigurdsson en orientering om arbeidet i «Vismannspanelet» som er nedsatt av Nordisk Ministerråd. Norsk medlem i panelet er rektor Tove Bull. Rapport skal foreligge i midten av september 2000. Rådets president hadde i januar et møte med Nordisk Ministerråds leder, samarbeidsminister Marianne Jelved.

Nordisk Råd og delegasjonen var representert ved stortingsrepresentant Kari Økland i Karasjok 2. mars ved konstitueringen av Samisk Parlamentarisk Råd. En avtale mellom det norske og finske sameting ble undertegnet og som åpnet opp for deltakelse fra det svenske sameting når dets formaliteter var i orden.

På presidiets møte i mars i København i forbindelse med Rådets temakonferanse «Viten og vekst», ble det holdt et møte med Ministerrådets leder, samarbeidsminister Marianne Jelved. Temaene for møtet var oppfølgingen av sesjonen i Stockholm, Ministerrådets budsjett for 2001 og behandlingsmåten av den kommende rapport fra «Vismannspanelet». Ved presidiets møte i Island i mai, fikk presidiet et orientering av generalsekretær Søren Christensen om budsjettopplegget for 2001 samt om rapporten «Budsjettanalyse 2000». Presidiet vedtok ved samme møte en strategi for Rådets internasjonale kontakter. I forbindelse med Rådets møter i Oslo 26-27 mai presenterte samarbeidsminister Marianne Jelved Ministerrådets budsjettforslag for 2001, ga en orientering om rapporten "Budsjettanalyse 2000» samt gjenga hovedpunktene vedrørende EUs handlingsplan for den nordlige dimensjon som ble vedtatt på EUs toppmøte i Portugal i juni. Presidiet drøftet bl a den tidsmessige plassering av Rådets sesjoner, og besluttet å holde sesjonen i 2001 i København en uke tidligere enn i 2000. Dette svarer også til ønsker fremkommet fra de nordiske parlamentspresidenter. Presidiet besluttet at temaet for Rådets temamøte i 2001 skal være et «Holdbart Norden» og at møtet skal være i Norge 2-3 april. Rådets president hadde i januar og juni møter med utvalgslederne og med komiteleder.

Presidiet har besluttet at Rådet skal delta med en representant fra hver av de fire partigrupper ved markeringen av 1000 års feiringen av Leif den Lykkeliges oppdagelse av Nordamerika.

Markeringen finner sted i Brattalid på Syd-Grønland 15-17 juli 2000.

Presidiets internasjonale kontakter

Rådet var representert på den 8. parlamentariske Østersjøkonferanse, 7-8 september 1999 i Mariehamn, Åland.

I forbindelsen med åpningen av det nordiske ambassadekompleks i Berlin 21 oktober 1999 inviterte presidiet tyske og nordiske parlamentarikere til et seminar om «Tyskland og de nordiske land - felles veier til et nytt Europa». Seminaret innviet ambassadenes felles forelesningssal. Formålet var bl a å skape kontakt mellom tyske og nordiske parlamentarikere nå som Berlin er blitt hovedstad og tysk politikk er kommet nærmere de nordiske land. Seminaret fokuserte på den nordlige dimensjon i EU og mulighetene til å styrke samarbeidet mellom Tyskland og Norden på en rekke områder. På seminaret ble også drøftet den nye europeiske sikkerhetspolitiske virkelighet. Fra Norge deltok Berit Brørby, Johan J. Jakobsen og Per-Kristian Foss.

Rådets var representert ved IPUs konferanse i Berlin i oktober 1999 ved stortingsrepresentant Aud Gaundal. På IPUs konferanse i Amman i mai 2000 representerte stortingsrepresentant Kari Økland Nordisk Råd. Presidiet besluttet etter invitasjon at Rådet skulle bli observatør i Parlamentariske Arktiske komite og utså Steingrímur J. Sigfusson til å representere Rådet. Rådet var dessuten representert på OSSEs Regionalkonferanse i Nantes, 12-15 oktober.

Presidiet var representert ved Baltisk Forsamlings 15. sesjon i Riga 2-4 desember 1999. På møtet deltok bl a stortingsrepresentant John Dale. Rådets president hadde 2-4 mars 2000 et møte med Baltisk Forsamlings presidum. Temaene for dette møtet var den nordlige dimensjon, BARN-Forum II i Tallinn i september 2000, stipendieprogrammet og oppfølging av mediaseminaret.På Baltisk Forsamlings 16. sesjon i Tartu, Estland 25-27 mai 2000 deltok Rådets president. Neste fellesmøte mellom Nordisk Råd og Baltisk Forsamling vil bli holdt i Riga i mai 2001. For dette møte vil presidiet forslå som aktuelt tema, parlamentarisk innflytelse i den nordlige dimensjonen. Presidiet var representert ved Rådets president på St. Petersburgs Økonomisk Forum i St. Petersburg 13-16 juni 2000. Fra norsk side deltok stortingsrepresentant Svein Ludvigsen.

Rådet var representert på den internasjonale kvinnekonferanse i Reykjavik 8-10 oktober 1999.

Rådet var medarrangør av den andre Østersjø Kvinnekonferanse, 9-11 mars i Helsingfors. Rådet deltok på Kvinnekonferansen i Murmansk 10-12 april. Rådet var representert ved Rådets president på møtet i BeNeLux Parlamentariske Forsamling 17-18 mars 2000 i Den Haag. Rådet var representert ved Rådets president ved åpningen av Vikingutstillingen i Washington i april 2000. Utstillingen var tilrettelagt av Nordisk Ministerråd.

I forbindelse med parlamentsvalget i Russland 19 desember 2000 deltok for første gang parlamentarikere fra Nordisk Råd som valgobservatører. Rådets fire partigrupper var representert.

Presidiet vil være representert ved Rådets president på OSSEs konferanse i Bucuresti i juli 2000.

5.7.3 Europautvalget

I løpet av 2. halvår 1999 og 1. halvår 2000 har Europautvalget hatt 4 møter. På utvalgets møte i september i Akureyri, Island, ble det fra finsk side redegjort for det finske formannskapsprogram for EU, og forberedelsene til Det Europeiske Råds møte 10.-11. desember 1999. Utvalget fikk i tillegg en grundig orientering om arbeidet i Europarådet.

I forbindelse med sesjonen i Stockholm i november holdt utvalget møte med OSCEs formannskap, den norske utenriksministeren, som redegjorde for forberedelsene til det kommende toppmøte i OSCE, med særlig fokus på situasjonen i Tsjetsjenia og på Balkan, sikkerhetspakten og CFE-avtalen (avtalen om reduksjon av konvensjonelle styrker).

Ved møtet i januar 2000 i Helsingfors fikk utvalget en orientering om aktuelle IT-spørsmål ved en representant fra Nokia-konsernet. Utvalget var også i møte hos Nordisk Investeringsbank for en orientering om bankens og Nordisk Utviklingsfonds og Nordisk Prosjektinvesteringsfonds virksomhet seneste år.

I forbindelse med utvalgets møte i juni i Oslo var EU og grunnleggende rettigheter satt på dagsordenen. Tidligere minister og formann for Folketinget i Danmark Erling Olsen innledet til debatt om temaet. Erling Olsen er for tiden dansk regjeringsrepresentant i Konventet for grunnleggende rettigheter.

I tillegg til de ovennevnte møter arrangerte Europautvalget en tematur til Brussel i mai. Utvalget fikk grundige redegjørelser om EU og skattepolitiske spørsmål og bedrageribekjempelse i EU hos Kommisjonen. I Europaparlamentet fikk man høre synspunkter fra nordiske EU-parlamentarikere på temaet skatteharmonisering. Til slutt redegjorde den svenske EU-ambassadøren om planene for det svenske formannskapsperioden som finner sted 1. halvår 2001.

I forbindelse med utvalgsmøte i november 1999 ble det tatt initiativ til etablering av to arbeidsgrupper. Den ene skulle se nærmere på IT-utviklingen i de nordiske landene og hadde som formål å identifisere i hvilke informasjonsteknologiske områder et fellesnordisk samarbeid kan finne sted. Den andre gruppen beskjeftiget seg med problemstillinger knytttet til sosial dumping, og ble ledet av Øystein Djupedal.

5.7.4 Nordenutvalget

I andre halvår 1999 hadde Nordenutvalget to utvalgsmøter. I første halvår av 2000 har Nordenutvalget hatt tre utvalgsmøter inkludert junimøtene i Oslo.

Den 16-17 september 1999 arrangerte Nordenutvalget i samarbeid med Baltisk forsamlings komite for kultur, utdanning- og vitenskap et seminar om medias rolle i demokratiet, i Vilnius. Norske deltakere var Astrid Marie Nistad, Laila Kaland (suppleant), Per Roar Bredvold (suppleant), Kjellaug Nakkim (suppleant), samt Per-Kristian Foss som representerte Nærområdeutvalget. Delegasjonen besøkte også Den Kgl.Norske ambassaden i Vilnius hvor ambassadør Jostein Tørraasen ga delegatene en briefing om de politiske forholdene i landet.

Svein Ludvigsen deltok på vegne av Nordenutvalget på Vestnordisk Råds årsmøte på Island i august 1999. Nordenutvalget har observatørstatus i Vestnordisk Råd.

Svein Ludvigsen deltok også på vegne av Nordenutvalget ved lanseringen av «The Scandinavian Channel» i Denver, Colerado den 23-25 september 1999.

Under utvalgsmøtet i Akureyri i september 1999 hadde utvalget høringer med sakkyndige under temaene bioetikk samt «sosial rørlighet i Norden». Utvalget har også hatt et fellesmøte med de nordiske kulturministrene, samt Vestnordisk Råds presidium i forbindelse med Rådets 51. sesjon i Stockholm.

Astrid Marie Nistad deltok på vegne av Nordenutvalget på konferansen

«Women and Democracy at the dawn of the new Millenium» i Reykjavik den 8-10 oktober 1999. Randi Karlstrøm deltok på vegne av Nærområdeutvalget. Konferansen ble arrangert i samarbeid med regjeringene i Island og USA, samt Nordisk Ministerråd.

Den 18-20 oktober 1999 arrangerte Utvalget en studiereise til Europeisk kulturhovedstad Weimar, hvor delegasjonen også la inn et besøk til konsentrasjonsleiren Buchenwald. Anneliese Dørum deltok fra Norge.

I forbindelse med utvalgsmøtet 24-25 januar 2000, arrangerte Nordenutvalget en høring om narkotika-bekjemping i et nordisk perspektiv, på bakgrunn av et medlemsforslag fra den konservative gruppe. Professor og overlege ved MARIO-sentret i Oslo, Helge Waal deltok som sakkyndig fra Norge.

Nordisk forskerkonferanse «Over grensene - Kjønn mellom politikk, arbeidsliv og hverdagsliv», ble arrangert av NIKK i København den 4.-5. mai 2000. Anneliese Dørum og Svein Ludvigsen deltok fra Norge på vegne av Nordenutvalget.

Nordisk Ministerråd arrangerte konferansen «Nordisk likestillingsarbeidet i det nye årtusendet» i København den 6-7 mai 2000. Og så her var Svein Ludvigsen og Anneliese Dørum norske representanter på vegne av Nordenutvalget. I tillegg deltok Randi Karlstrøm på vegne av Nærområdeutvalget. Hensikten med konferansen var blant annet å få innspill fra Rådets utvalg til det nordiske likestillingssamarbeidet for de kommende årene.

I forbindelse med Nordenutvalgets utvalgsmøte i Stockholm den 15-16 mai 2000 ble det i samarbeid med Nordisk Bioetisk komite arrangert et dagseminar om genteknologi under overskriften «En nordisk dimensjon i Bioetikken». Norske medlemmer i Nordisk Bioetisk komite er Førsteamanuensis dr. scient Helge Klungland ved Landbrukshøyskolen i Ås, samt Professor Dag Helland ved Universitetet i Bergen. Deres roller under semiaret var henholdsvis foredragsholder og møteleder. Anneliese Dørum deltok fra Norge.

5.7.5 Nærområdeutvalget

I perioden 1 juli 1999 til 30 juni 2000 har utvalget hatt i alt 6 møter. Sommermøtet 2000 fant sted på Grønland i august, på invitasjon av den grønlandske delegasjonens medlem av utvalget. Formålet var å studere problemstillinger knyttet til de arktiske deler av Norden, men utvalget fikk også generell kunnskap om det grønlandske samfunnet.

Utvalget deltok med flere medlemmer på Nordenutvalgets mediaseminar i Vilnius, arrangert i samarbeid med Baltisk Forsamling 17 september 1999 og ved Rådets og Baltisk Forsamlings felles EU-seminar i Helsinki 1 desember. Utvalgets formann Per-Kristian Foss hadde et møte med Nordvest-Russland parlamentariske union 9-10 desember for å planlegge et felles demokratiseminar.

I forbindelse med sesjonen hadde utvalget møte med energiministrene for å få en tilstandsrapport om implementeringen av rekommendasjon nr 36/98 om gjennomføring av et nordisk miljøregnskap for energi samt harmoniserte milløskatter på elektrisitet samt nordisk handel med CO2-kvoter.

Utvalgets formann har i hele perioden vært Per-Kristian Foss, og Erik Dalheim har også vært medlem av formannskapet. I løpet av perioden har utvalget hatt en arbeidsgruppe med ansvar for å komme med forslag til Rådets oppfølging av Barents parlamentarikerkonferanse. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen var formann i gruppen. Gruppen presenterte sine konklusjoner til utvalgets møte under sesjonen, og fikk stort sett oppslutning om sine forslag i utvalget og senere også i Presidiet. På møtet i Helsingfors 25 januar 2000 ble Karl Eirik Schjøtt-Pedersen utpekt til rapportør for det videre arbeidet med oppfølgingen. Randi Karlstrøm er kontaktperson for kvinnespørsmål i Barentsregionen.

En arbeidsgruppe ledet av Jeppe Kofoed ser på ungdomsturisme og utveksling over Østersjøen, i nært samarbeide med Baltisk Forsamling som deltar med tre politikere i arbeidsgruppen. De arrangerte en mini-konferanse om ungdomsturisme i Riga 16. april.

Arbeidsprogrammet for 2000 viderefører satsningene på barn og unge og kriminalitet i nærområdene med planer for et BARN-forum II 17-18 september 2000. Utvalgets rapportør om barn og unge, Margaretha Israelsson, har deltatt i forberedelsene til konferansen.

Utvalgets rapportør om kriminalitet i nærområdene, Christel Anderberg, har avlevert sin sluttrapport. I denne påpekes bl a behovet for opplysning om narkotika for unge og deres foreldre.

Delegasjonen har opprettholdt god kontakt med nærområdene i perioden. Utover de arrangementene som er nevnt under nærområdeutvalgets aktiviteter har delegesjonen hatt et bredt engasjement.

Anneliese Dørum deltok ved et seminar arrangert av Nordisk Ministerråd i Praha 14 oktober 1999 om regionalt samarbeide. Delegasjonen var representert med Svein Ludvigsen i Nordisk Råds valgobservasjonsdelegasjon ved valgene på Statsduma i Russland 19 desember 1999.

5.7.6 Kontrollkomiteen

Kontrollkomiteens hovedsakelige oppgaver er å utøve den parlamentariske kontrollen over den virksomheten som finansieres over Nordisk Ministerråds budsjett, inklusive de nordiske institusjonene, utføre særskilte kontrolloppgaver, kontrollere og godkjenne årsberetninger og revisjonsberetninger innen ministerrådets virksomhetsområde, samt granske Rådets årsberetning og revisjonsberetning.

Kontrollkomiteen har i perioden 1. juli 1999 - 30. juni 2000 avholdt 4 møter. Sentrale punkter på dagsordenen for komiteens møte har vært kontrollarbeidet for 1999 og 2000 og revisjonsberetningene for Nordisk Ministerråd og Nordisk Råd. Tema for kontrolloppgaven for 1999 var oppfølgning av Nordisk Råds rekommandasjoner. Det førte bla til en rekommandasjon om en forbedret prosedyre for hvorledes regjeringene kan håndtere disse rekommandasjoner, men også til hvorledes Rådet kan forbedre sin oppfølging. Et annet prosjekt var en granskning av Nordisk Kulturfonds forvaltning av sine midler bl a sett i relasjon til andre nordiske institusjoner, som også arbeider med kultur. Særlig sett i lyset av den rolle fondet spiller for frivillige organisasjoner og andre grupper som gjennomfører nordiske prosjekter.

Kontrollkomiteen holdt sitt møte i juni 2000 på Blaafarveværket i Norge.

5.8 Nordiske saker i Stortinget

5.8.1 Debatt om St. meld. nr. 30 (1998-99) Om nordisk samarbeid

Den 4. november 1999 diskuterte Stortinget innstillingen fra utenrikskomiteen om nordisk samarbeid (Innst. S. nr. 12 (1999-2000), jf. St. meld. nr. 30 (1998-99). Saksordfører var Johan J. Jakobsen.

Debatten i Stortinget viste at det i Stortinget er bred enighet om hovedlinjene i det nordiske samarbeidet. Som et godt eksempel på bredden i det nordiske samarbeidet viste saksordfører til de nordiske lands felles ambassadekompleks i Berlin, som nettopp var blitt innviet. Norden viser på denne måten også veg når det gjelder nye former for diplomatisk-politisk samarbeid, ble det sagt i debatten.

Ambassadekomplekset i Berlin og et forsterket nordisk samarbeid om bl a fredsbevarende operasjoner er to av flere eksempler på at det nordiske samarbeidet gradvis har fått en forsterket internasjonal dimensjon. Jakobsen mente det var interessant å registrere at den positive utviklingen i samarbeidet har skjedd til tross for at de nordiske land har valgt ulike løsninger både når det gjelder sikkerhetspolitisk samarbeid og tilknytning til EU. Til tross for ulike vegvalg når det gjelder NATO og EU, synes det å være stor vilje til å opprettholde og videreutvikle det nordiske samarbeidet.

Jakobsen og flere andre talere minnet om at det snart er gått fem år siden Nordisk Råd vedtok den nye organisasjonsstrukturen, og viste til utenrikskomiteens merknad om at tiden er inne til å evaluere reformprosessen og drøfte nærmere erfaringene med den nye rådsstrukturen. Blant annet vil det være nyttig å få en vurdering av i hvilken grad de nordiske lands tilknytning til EU og EØS har påvirket arbeidet i Nordisk Råd. Komiteen hadde bedt om at Regjeringen i neste års stortingsmelding om det nordiske samarbeidet ga en vurdering av reformene og den nye strukturen som grunnlag for en behandling i Stortinget. Komiteen ønsket dessuten at delegasjonen til Nordisk Råd utarbeider en rapport om parlamentarikernes erfaringer med den nye strukturen og utvidelsen av arbeidsområdet i lys av reformprosessen i Nordisk Råd og integrasjonsprosessene i Europa.

I flere innlegg ble det understreket at det er i Norges interesse å spille en aktiv rolle for å legge premisser for utviklingen i våre nærområder, også gjennom et nordisk samarbeid. Norden må sterkt bidra til at vi får en substans, et innhold i den nordlige dimensjon, og at det må innebære en fokusering på Nordvest-Russland, ikke bare Østersjøområdet. De siste to årene har forsvars- og sikkerhetspolitikken blitt satt på dagsordenen i Nordisk Råd, og flere talere kom inn på EUs initiativ for en forsvars- og sikkerhetsidentitet. Med de ulike utgangspunkt de nordiske land har, både i forhold til EU, Vestunionen og NATO, vil dette temaet måtte bli sentralt og debattene også spennende i tida som kommer.

Samarbeidsminister Peter Angelsen uttalte i debatten at det etter hans syn var i nærområdene det nordiske samarbeid først og fremst ville utvikles videre i åra som kommer, både fordi de nordiske land har sterke interesser i en positiv og bærekraftig utvikling av samfunn, miljø og ressurser, og fordi man har mulighetene til å yte viktige bidrag. Det gjelder ikke bare de østlige nærområder som tidligere lå under sovjetisk innflytelse. Ikke minst i Arktis er det viktig å utvikle nye samarbeidsmønstre for å redde miljøet i disse særlig sårbare områdene, sa samarbeidsministeren.

5.8.2 Spørsmål

Spørsmål fra Ane Sofie Tømmerås til sosialministeren om lønnet foreldrepermisjon når mor jobber i Sverige, men bor i Norge (16. februar 2000)

Spørsmål fra Reidun Gravdahl til Forsvarsministeren om mulighetene for nødvendig leveranser av håndvåpenammunisjon fra Sverige i en eventuell krigssituasjon (23. februar 2000)

Spørsmål fra Hallgeir H. Langeland til forsvarsministeren om forsvarspolitisk samarbeid med Sverige (5. april 2000)

Skriftlig spørsmål fra Kari Økland til miljøvernministeren om oppfølging av henvendelser fra de nordiske miljøvernministrene til den britiske miljøvernministeren om reduksjon av utslipp av radioaktive stoffer (8. juni 2000).

5.9 Delegasjonens arbeid forøvrig

5.9.1 Møter i delegasjonen

I 2. halvår 1999 - 1. halvår 2000 har delegasjonen holdt 4 møter, herav 3 møter i delegasjonens AU. Delegasjonen har i perioden vært ledet av Berit Brørby med Einar Steensnæs som nestleder. På delegasjonens møte i oktober orienterte samarbeidsministeren om de saker som fra ministerrådets side ville bli fremlagt på den kommende sesjon. På møtet i desember drøftet delegasjonen i samråd med samarbeidsministeren hvorledes man skulle følge opp. På møtet i juni 1999 ga samarbeidsministerens sekretariat en redegjørelse om ministerrådets forslag til budsjett for 2000.

Delegasjonen holdt den 10. februar 2000 et seminar om erfaringer ved reformprosessen og omstruktureringen av Nordisk Råd på 1900-tallet. Under overskriften «Hva er skjedd siden 1996 og er det godt nok» ble det holdt innlegg av: Johan J. Jakobsen, generalsekretær Søren Christensen fra Nordisk Ministerråd, ambassadør Olle Norrback og journalist Lars Hellberg fra Aftenposten. Av programmet for øvrig kan nevnes en orientering om «Hagstrømrapporten» om intensivering av det nordiske samarbeidet og nye krav til informasjonsarbeidet om det nordiske samarbeidet ved Anneliese Dørum og direktør Eva Vaagland fra Foreningen Norden.

5.9.2 Møte med frivillige organisasjoner

Den 10. mars inviterte delegasjonen 100 deltakere på Foreningen Nordens Hovedstadskonferanse til omvisning, møte og lunsj i Stortinget. Under møtet var det foredrag av delegasjonens leder, Berit Brørby, om Norden inn i et nytt tusenår, og av leder I Foreningen Nordens landsstyre, Grete Øverlier om hvilke krav Foreningen Norden har til politikerne i Nordisk Råd.

Den 10. mai inviterte delegasjonen representanter fra de frivillige organisasjonene til et møte. Det deltok representanter fra 26 organisasjoner på møtet.Det var denne gangen særlig lagt vekt på å invitere innvandrerorganisasjoner. Delegasjonsleder Berit Brørby redegjorde kort om aktuelle saker i Nordisk Råd, med fokus på sentrale vedtak som ble gjort på rådets seneste sesjon.

Svein Ludvigsen - som hadde ledet Nordenutvalgets arbeidsgruppe om frivillighetens betydning - redegjorde for oppfølgingen av rapporten.

Stortingsrepresentant Odd Holten orienterte om Nordisk Kulturfonds tildelingspolitikk, med særlig vekt på tildelingen til den frivillige sektor.

Det var forberedte innlegg fra Grete Berdal fra Norges Røde Kors, Sturla Bjerkaker fra Voksenopplæringsforbundet og Terje Tveito fra Foreningene Nordens Forbund om nytten av nordisk samarbeid mellom frivillige organisasjoner.

Arbeids- og administrasjonsminister og nordisk samarbeidsminister Jørgen Kosmo holdt innlegg om Nordisk Ministerråds innsats i kampen mot rasisme, nynazisme og fremmedfiendtlighet.

5.9.3 Informasjonsarbeid

Det er i løpet av det siste året sendt ut en rekke pressemeldinger, formidlet publikasjoner og informasjonsmateriell, samt besvart muntlige og skriftlige forespørsler. En vesentlig del av den utadvendte virksomheten har også det siste året vært rettet mot barn- og ungdom.

Delegasjonen har laget nye, oppdaterte publikasjoner om Nordisk Råds delegasjon og sekretariat og om Rådets virksomhet.

Nestleder i delegasjonen Einar Steensnæs representerte den norske delegasjonen i forbindelse med et arrangement på Bærum Bibliotek den 22 januar 2000, hvor de nominerte forfatterne fra Norge til Nordisk Råds litteraturpris, Frode Grytten og Georg Johannesen, ble presentert. Den norskfødte forfatteren Beate Grimsrud, som ble nominert av de svenske medlemmene av bedømmelseskomiteen, ble også presentert.

Nordisk Råd hadde i samarbeid med Foreningen Norden egen stand på yrkes- og utdanningsmessen på Sjølyst i Oslo, den 2-5 februar 2000.

Astrid Marie Nistad holdt et innlegg om Nordisk Råd under et lobbykurs for kvinner den 16 mars.

Delegasjonsleder Berit Brørby holdt en hilsningstale ved åpningen av Nordisk informasjonsvindu i Foreningen Nordens lokaler i Oslo den 23 mars.

Delegasjonen er representert i styrene for Nordisk Informasjonskontor i Alta og Arendal ved henholdsvis Randi Karlstrøm og Gunnar Halvorsen

Nordisk Råd deler årlig ut stipender til journalister i hvert av de nordiske land. Summen som fordeles blant norske journalister for år 2000 var DKK 90.000,-. Følgende journalister mottok stipend for i år:

Møyfrid Engeset, NRK - tema «Språkrøkt på Island - studiebesøk hos Ríkísutvarpið».

Jógvan Hugo Garder, NY TID - tema «Hvor er Norden på vei - Vestnordens plass i det nordiske samarbeidet».

Thor Werner Thrane, NRK Sami Radio - tema «Studere Færøyenes selvstyre»

Marte Østmo, frilans - tema «Norden i Fokus».

5.9.4 Delegasjonens kontakt med nærområdene

Kvinnekonferansen «The 2nd Baltic Sea Women's conference» ble arrangert i Helsingfors den 9-11 mars 2000. Konferansen samlet rundt 400 deltakere fra Baltikum, Russland, Polen, Tyskland, Norden og USA. Fra stortinget deltok Reidun Gravdahl (A), Ann Helen Rui (A)og Ursula Evje (Frp). Randi Karlstrøm (KrF) representerte Stortinget og Nordisk Råd i planleggingskomiteen.

Det finske utenriksdepartement, Nordisk Råd, Nordisk Ministerråd samt EUs Interreg. II A program sto for finansieringen av konferansen.

Temaer som ble belyst på konferansen var seksualisert vold, arbeids og hverdagsliv - muligheter for alle, Agenda 21 og beslutninger på lokal og regionalplan, ulike veier til likestilling (EUs lovgivning, oppfølgingen av Beijing-konferansen, Reykjavik-konferansen, mainstreaming). Daværende statsekretær Torunn Laupsa fremførte det norske innlegget hvor tiltak mot kvinnemishandling og handel med kvinner (trafficking) sto sentralt.

Stortinget og Nordisk Råd var også representert på konferansen «Women´s lives in the Barents region» som ble holdt i Murmansk den 10-12 april 2000. Deltakere fra Stortinget var Kari Økland (KrF), Mimmi Bæivi (A), Astrid Marie Nistad (A), Ivar Kristiansen (H) og vararepresentant Unn Aarrestad (Sp). Randi Karlstrøm representerte Nordisk Råd og KrF. Konferansen ble arrangert av det norske Utenriksdepartement, Barne- og familiedepartementet og Barentssekretariatet i Kirkenes, i samarbeid med Murmansk fylkesadministrasjon (Oblast). Konferansen tok for seg bl a: kvinner og arbeidsliv, kvinner i politisk virksomhet, fagbevegelse og frivillige organisasjoner, urfolkskvinner/kvinner som kulturbærere, kvinners levevilkår i Barentsregionen, kvinner i næringsvirksomhet og nettverksbygging. Norske foredragsholdere var statssekretær Solveig Solbakken (om kvinners rolle i samfunnet), barentsrådgiver i Utenriksdepartementet, Sigrid Romundset, (om mikrokredittordninger i Nord-Vest Russland), Ellen With fra Kvinnebanken Norgesnett (erfaringer med mikrokreditt), president i Internasjonale Røde Kors Astrid Nøkleby Heiberg (arbeid i frivillige organisasjoner), Stortingsrepresentant Randi Karlstrøm (kvinners deltakelse i politikken), Vivi-Ann Sandnes Eggum fra Agro-Pomor (samarbeid mellom bønder i Norge og Nord-Vest Russland) og sametingsrepresentant Àile Javo (Urfolks forvaltning av naturen).

Utover delegasjonens deltakelse på møtene i Baltisk Forsamling i Riga desember 1999 og i Tartu, Estland i mai 2000, har stortingsrepresentant Are Næss deltatt i den 4. nordiske-baltiske kongress for infeksjonssykdommer i Tallinn 17-19 mai 2000.

5.9.5 Nordisk Råds Stipendprogram for parlamentarikere

Nordisk Råds stipendprogram for parlamentarikere har som overordnet mål å fremme demokratiutbygging og knytte kontakter mellom Norden og nærområdene.

Delegasjonen var 14-17 mai vertskap for en gruppe på 14 baltiske og russiske parlamentarikere hvorav 3 fra henholdsvis Estland og Latvia og 4 fra henholdsvis Litauen og de regionale parlament i Nord-Vestre Russland. Programmet dreide seg om likestilling og ble gjennomført i seminarform. Gruppen møtte eksperter fra departement og likestillingssenteret, ombudsmannen for likestilling og flere stortingsrepresentanter.

I dagene 6-9 juni var delegasjonen vertskap for 4 litauiske parlamentarikere som representerte sitt parlaments «Kommisjon for NATO-saker». De var bl a til stede ved NATO-PfP øvelsen «Coordinated banners 2000», møtte eksperter fra Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet og hadde møter med Stortingets Utenrikskomite og med flere andre stortingsrepresentanter.

5.9.6 Arktisk Samarbeid

Den parlamentariske arktiske samarbeidskomite har fortsatt sitt arbeid i 1999 og 2000. Komiteen har bestått av representanter for de nordiske lands parlament samt fra parlamentene i Canada, Russland og USA og Europaparlamentet. Urbefolkningen er også representert i komiteen og reflekterer den deltakelse som urbefolkningen har i regjeringenes samarbeidsorgan, Arctic Council. Fra norsk side er stortingsrepresentant Erik Dalheim medlem av komiteen med stortingsrepresentant Svein Ludvigsen som suppleant. Komiteens leder er Clifford Lincoln, Canada. I 1999 fikk Nordisk Råd observatørstatus i komiteen.

Komiteen har i andre halvår 1999 holdt to møter, i Murmansk i august og i Ottawa i november. Fra norsk side deltok Erik Dalheim. Etter invitasjon fra Det russiske parlament ble komiteen invitert til å sende observatører til det russiske parlamentsvalg 19 desember 1999. Fra komiteen deltok Svein Ludvigsen som valgobservatør i Krasnayarsk. Svein Ludvigsen deltok i november i en konferanse om den nordlige sjørute, som ble arrangert i Oslo av bl a Fridtjof Nansens Institutt. For nordiske medlemmer av komiteen arrangerte den danske delegasjon i august et seminar om arktisk samarbeid. Fra norsk side deltok Erik Dalheim.

I første halvår 2000 har komiteen holdt to møter, i Washington D.C. i mars og i København i juni. I førstnevnte møte deltok Erik Dalheim. I februar ble det i Sveriges Riksdag arrangert et seminar om «Utfordringer og roller i framtidens arktiske samarbeide». Representanter for de nordiske parlament og sametingene var invitert. Fra norsk side deltok Erik Dalheim og sametingspresident Sven-Roald Nystø.

5.9.7 Østersjøsamarbeidet

Den 8. parlamentariske Østersjøkonferanse ble holdt 7-8 september 1999 i Mariehamn, Åland. Fra Stortinget deltok stortingsrepresentantene Kjell Engebretsen, Anne H. Rui, Svein Ludvigsen, Lodve Solholm og Kari Økland. Dessuten deltok stortingsrepresentantene Per-Kristian Foss og Erik Dalheim for Nordisk Råd, mens stortingsrepresentant Tor Nymo representerte parlamentarikerforsamlingen i OSSE. Konferansen omhandlet tre tema: Samarbeid i Østersjøregionen, EU-utvidelsens sosiale konsekvenser og betydningen av bærekraftig utvikling. På konferansen holdt Per-Kristian Foss et innlegg på vegne av Nordisk Råd, mens Erik Dalheim og Kari Økland holdt innlegg om henholdsvis tettere energisamarbeid rundt Østersjøen og grenseregionalt samarbeid. Svein Ludvigsen pekte på det arbeidet som blir gjort av frivillige organisasjoner og det folkelige engasjement. Utenriksminister og leder for Østersjørådet, Knut Vollebæk, redegjorde for det arbeidet Østersjørådet hadde utført i det siste året. EU-kommisjonær Anita Gradin omtalte de sosiale konsekvenser ved utvidelsen av EU.

Konferansens sluttdokument er vedlagt delegasjonsrapporten (Bilag 2).

Den parlamentariske referansegruppe som ble opprettet i 1994, fortsetter sitt arbeid. Nordisk Råd og de nordiske lands parlament er representert i gruppen ved folketingsmedlem Svend Erik Hovmand. Han representerte gruppen på Østersjørådets møte i Bergen i juni 2000 og redegjorde for det parlamentariske østersjøsamarbeidet.

5.9.8 Delegasjonens kontakt med Balkan

Den 10. februar 2000 fikk delegasjonen fra organisasjonen "Hjelpende hånd" fra Haugesund en forespørsel om å delta på en konferanse i Sarajevo for å presentere nordisk levemåte og nordisk samarbeid. Hjelpende Hånd har i mange år (fra 1992) arbeidet for barn fra det tidligere Jugoslavia, den siste tiden med en aksjon organisasjonen har kalt "Forsoning 2000".

Delegasjonen ba sekretariatet gjennomføre oppdraget. Sekretariatet formidlet kontakt til Foreningen Norden som også var interessert i å bidra på et sånt møte.

På møtet i Sarajevo deltok nærmere 300 ungdommer, herav 35-40 fra Kosovo og Beograd. Delegasjonen dekket kostnadene til en enkel servering for deltakerne på konferansen.

1 Rekommandasjoner, fremstillinger, uttalelser og interne beslutninger vedtatt på Nordisk Råds 51. sesjon

Framstilling

Nr. 1 Handlingsplan for det nordiske forbrukersamarbeide til år 2004 (B 185/euro)

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd å iverksette handlingsplanen for det nordiske forbrukersamarbeide til år 2004, som redegjort for i ministerrådsforslaget B 185/euro.

Rekommandasjoner

Rek. 2/1999 Tvärsektoriell handlingsplan och åtgärder för barn och unga (A 1194/nord)

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd

å utarbeide en tverrsektoriell handlingsplan for barn og unge;

å utvikle et nordisk samarbeid om barns psykiske helse;

å i samarbeid med de nordiske barneombud se på behovet for en klarlegging av begrepet "barnets beste", og vurdere aktuelle tiltak for å øke debatt og oppmerksomhet rundt begrepets innhold både i fagmiljøer og i den allmenne befolkning;

å i samarbeid med barneombud og rettsvesen, innlede et nordisk samarbeid for å belyse barnets prosessuelle stilling, for å sikre at barnets beste ivaretas i alle sammenhenger;

å sammen med barneombudene og internettleverandørene utrede mulighetene for en felles nordisk internettvakt;

å utvikle en erfaringsutveksling mellom de nordiske land når det gjelder barn og unges medbestemmelse og innflytelse på lokalt og regionalt plan.

Rek. 3/1999 Barns rättigheter (A 1194/nord)

Nordisk Råd rekommanderer de nordiske lands regjeringer

å aktivt implementere barnekonvensjonen, initiere kommunene til å anta barnekonvensjonen og følge opp sin forpliktelse etter konvensjonens art 42 til å spre kunnskap om den;

å arbeide for å utvikle og iverksette gode metoder for barn og unges medbestemmelse og innflytelse på lokalt, regionalt og nasjonalt plan.

Rek. 4/1999 Barn och unga i glesbygd (A 1195/nord)

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd

at udarbejde en udredning om børn og unges situation i spredt bebyggede områder i Norden. Udredningen bør være færdig i løbet af efteråret 2000 og skal bl.a. fokusere på

• hvorvidt børn og unges rettigheder, med hensyn til uddannelsesmuligheder og sociale forhold i spredt bebyggede områder, bliver varetaget i lige så høj grad som for børn og unge i centrale områder;

• at samle ny viden om børn og unges situation med fokus på fordele og ulemper ved opvækst i spredt bebyggede områder;

• hvordan informationsteknologien (fx internettet) kan bidrage til at minimere periferiens ulemper for børn og unge, og hvordan denne udvikling kan forstærkes.

at indenfor de eksisterende støtteordninger fremme og opmuntre samarbejde og erfaringsudveksling mellem spredt bebyggede områder i de nordiske lande med henblik på deres arbejde for børn og unge.

Rek. 5/1999 Mobbning och våld bland barn och ungdomar (A 1196/nord)

Nordiska rådet rekommenderar Nordiska ministerrådet

att genomföra en studie om på vilket sätt den fysiska miljön i skolan samt minskad vuxentäthet i skolor och efter skoltid leder till en försämrad skolmiljö med mobbning och våld som vardagsinslag och att barn och ungdomar i allt högre grad upplever ensamhet i hemmet;

att stödja och utveckla nordiskt forskarsamarbete och utväxling av forskningsresultat om mobbning;

att utarbeta en nordisk handbok baserad på lokala erfarenheter av motverkande av mobbning bland barn och ungdomar samt

att utvidga det nordiska skolsamarbetet till att även omfatta frågor om skolans fysiska och psykiska miljö.

Rek. 6/1999 Ökat samarbete med de baltiska staterna (1203/p)

Nordiska rådet rekommenderar de nordiska regeringarna

att inom ramen för nordiska ministerrådets arbete intensifiera samarbetet med de baltiska länderna.

Rek. 7/1999 Budgeten för det nordiska samarbetet 2000 (B 187/p)

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd

at fortsætte den løbende dialog omkring budgetprocessen

at tage tilbørligt hensyn til Rådets ønsker, som de fremgår af de af Rådets fremsatte rekommandationer

at gennemføre følgende ændringer i budgetforslaget for 2000:

at i øvrigt tilgodese de synspunkter der fremføres i præsidiets betænkning.

Rek. 8/1999 Uppföljningen av Nordiska rådets rekommendationer (A 1209/k)

Nordiska rådet rekommenderar de nordiska ländernas regeringar

att se över sina rutiner för handläggning och politisk behandling av Nordiska rådets rekommendationer;

att i samråd med de nordiska samarbetsorganen utveckla informationen om ärendenas handläggning och dokumentation;

att ta initiativ till samråd mellan ämbetsmannakommittéernas medlemmar och tjänstemän i Nordiska rådets olika sekretariat;

att i meddelandena så långt möjligt redovisa effekterna av vidtagna åtgärder;

att återinföra ett system där nationella bidrag till meddelandena görs tillgängliga för Nordiska rådets medlemmar.

Rek. 9/1999 Strategi för nordiskt utbildnings- och forskningssamarbete 2000-2004 (B 186/nord)

Nordiska rådet rekommenderar Nordiska ministerrådet

att fastställa ministerrådsförslag B 186/nord angående Norden som foregangsregion for udvikling af menneskelige ressourcer, strategi for nordisk uddannelses- og forskningssamarbejde 2000-2004, med beaktande av de synpunkter som framförts av Nordiska rådet.

Rek. 10/1999 Ömsesidigt godkännande av förhandsgranskning av film (A 1193/nord)

Nordiska rådet rekommenderar de nordiska ländernas regeringar

att utreda förutsättningarna för en nordisk överenskommelse om ömsesidigt godkännande av förhandsgranskning av film och att, som ett första steg i genomförandet av en sådan överenskommelse, införa en samordnad finsk-svensk filmgranskning.

Rek. 11/1999 Ansattes representasjon i bedriftenes styrer i forbindelse med grenseoverskridende bedriftsetableringer (A 1198/euro)

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd

at undersøge hvordan man sikrer de ansattes muligheder for indflydelse og repræsentation i virksomhedernes bestyrelser i forbindelse med grænseoverskridende selskabsdannelser i Norden. Undersøgelsen skal ses i forhold til både EU»s lovgivning og de nordiske landes forskellige lovgivning om ansattes repræsentation i virksomheders styrende organer.

Rek. 12/1999 Handlingsplan för avskaffande av gränshinder i Norden (A 1207/nord)

Nordiska rådet rekommenderar Nordiska ministerrådet

att snarast förelägga Nordiska rådet förslag till en samlad handlingsplan för avskaffande av störande gränshinder inom Norden.

Rek. 13/1999 Den nordiske arbejdsformidling og formidling af arbejdsmarkedsrelevant information for at sikre en geografisk mobil arbejdskraft (A 1200/euro)

Nordisk Råd rekommanderer de nordiske landes regeringer,

at pålægge de centrale arbejdsmarkedsmyndigheder at oprette forbundne hjemmesider på Internet for internet-arbejdsformidling, således at arbejdsgivere og arbejdstagere kan udbyde og efterspørge arbejdskraft i alle de nordiske lande,

at pålægge en central instans i hvert land (f.eks. arbejdsmarkedsmyndighederne) at sikre, at oplysninger, som er relevante for mennesker, som ønsker at søge/tage arbejde i et andet nordisk land, er tilgængelige på internet. Det kan være oplysninger om reglerne for arbejdsløshedsforsikring, socialforsikring, skat, told, sygesikring, ferie-/orlovsregler, børnepasning, skoleforhold m.m.),

at de ansatte på arbejdsformidlingskontorerne uddannes til bedre at leve op til Retningslinier for nordisk arbejdsformidlingssamarbejde og de bilaterale aftaler om arbejdsformidlingssamarbejde,

at arbejdsmarkedspolitiske tiltag udvides til at omfatte hele Norden,

at udforme kriterier for sammenligning af uddannelser, erhvervserfaring og andre meriter, således at arbejdsgiverne kan vurdere ansøgere relativt enkelt.

Rek. 14/1999 Könsuppdelning i nordisk individbaserad officiell statistik (A 1192)

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd

at påse, at nordisk individbaseret officiel statistik skal være kønsopdelt,såfremt ikke særlige grunde taler imod dette.

Rek. 15/1999 Nordisk engasjement for sterkere fokus på sosiale standarder i Verdensbanken (A 1197/euro)

Nordisk Råd rekommanderer de nordiske landes regeringer

at anvende de eksisterende kanaler til at påvirke Verdensbankens arbejde, således at der lægges større vægt på at Verdensbankens bistandsprojekter bidrager direkte eller indirekte til at øge mulighederne for at de fundamentale arbejdstagerrettigheder i overensstemmelse med ILO»s deklarationer kan opretholdes.

Rek. 16/1999 Fängelseundervisning (A 1199/nord)

Nordisk Råd rekommenderer Nordisk Ministerråd

att utrede mulighetene for samarbeidsprojekter om fengselundervisning i et nordisk perspektiv og

att komme tilbake til Nordisk Råd med forslag til tiltak.

Rek. 17/1999 Nordisk handel med CO2-kvoter (A 1201/när)

Nordisk Råd rekommanderer de nordiske lands regjeringer:

at de i arbeidet med å etablere et felles system for prising av miljøkostnader ved produksjon av elektrisitet, utformer et felles system for handel med CO2-kvoter.

at de, når et nordisk kvotesystem er etablert, arbeider for å inkludere andre land i Østersjøregionen i et slikt marked.

Yttrande 1/1999 Berättelse från Nordiska kulturfonden, inklusive revisionsberättelse, för 1998 (C 5/k)

Nordiska rådet yttrar till Nordiska ministerrådet

att Nordiska ministerrådet och fondsekretariatet genomför de av revisorerna föreslagna åtgärderna vad gäller utformningen av fondens årsräkenskaper

Interna beslut 1/1999 Helhetssyn på lärande och social utveckling (A 1196/nord)

Nordiska rådet antar följande interna beslut

att uppmärksamma behovet av en helhetssyn på lärande och social utveckling med aktiv medverkan av elever, lärare och föräldrar t ex genom en konferens.

2/1999 Ökat samarbete med de baltiska staterna (A 1203/p)

Nordiska rådet beslutar

att de arbetsgrupper som tillsätts inom Nordiska rådets organ i sitt arbete, då så är lämpligt med hänsyn till arbetsuppgifterna, skall beakta möjligheterna till samarbete och informationsutbyte med parlamentariker från Baltiska församlingen.

3/1999 Uppföljningen av rådets rekommendationer (A 1209/k)

Nordiska rådet beslutar

att ta upp samtliga rekommendationer på sessionernas dagordningar,

att fästa ökad uppmärksamhet vid utformningen av rekommendationer och att dessa också ses i förhållande till handlingsplaner o.d. på området,

att uppmana de nationella delegationerna att behandla de förslag i rapporten "Uppföljning av Nordiska rådets rekommendationer" som rör deras respektive parlament och regering.

2 Norden og den nordlige dimensjon

Uttalelse fra Nordisk Råds 51. sesjon

Utgangspunkt

Utviklingen av det politiske samarbeidet i Europa gjør det både nødvendig og ønskelig med et styrket regionalt samarbeid innen EU og mellom EU og andre europeiske land. EUs initiativ for å utvikle en politikk for den nordlige dimensjon er et eksempel på dette.

Det er i hele Europas interesse at EU-samarbeidet får en nordlig dimensjon som kan synliggjøre og ta vare på de nordlige regionenes spesielle behov. Den nordlige dimensjon bidrar til økt samarbeid og en mer intens dialog mellom EU og resten av Europa.

Ikke minst er det viktig at den også bidrar til å inkludere Russland i europeisk samarbeid.

Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd bør være aktivt med i den fortsatte prosessen med å utvikle den nordlige dimensjon i EU. De nordiske landene har spesielle forutsetninger og et særlig ansvar for å bidra til en positiv utvikling i de nordlige regioner i Europa. Gjennom den mangeårige fellesnordiske innsatsen i Baltikum, Nordvest-Russland og det arktiske området har de nordiske land opparbeidet seg viktige erfaringer, kunnskap og et bredt kontaktnett. Norden utgjør på mange områder en bro mellom EU og de russiske og baltiske nærområdene. Nordiske samarbeidserfaringer i nærområdene bør derfor være et sentralt bidrag i prosessen med å utvikle den nordlige dimensjon.

Nordisk Råd legger vekt på at den nordlige dimensjon må ha en klar parlamentarisk forankring. Dimensjonen må utvikles i samråd med parlamentarikere, frivillige organisasjoner og eksisterende nordiske, baltiske og russiske nettverk. Slik vil man ha mulighet til å sikre en bred politisk dialog og folkelig oppslutning om den nordlige dimensjon.

Satsningsområder

EUs utenriksministermøte i Helsingfors 12. november representerer en ny etappe i utviklingen av den nordlige dimensjon. Som et innspill både til dette møtet og til det videre arbeid med den nordlige dimensjon, vil Nordisk Råd trekke fram følgende områder som spesielt sentrale i arbeidet med den nordlige dimensjon:

1. Atomsikkerhet og energiforsyning i Russland og Baltikum

Atomsikkerhet er kanskje den mest akutte utfordringen man står overfor i nordområdene og i Østersjøregionen.

Tiltak for å forbedre atomsikkerheten må prioriteres høyt, og det er maktpåliggende at EU og de andre landene i regionen blir enige om en omfattende og snarlig innsats. Særlig viktig er det at de store mengdene atomavfall blir tatt hånd om, bl a for å fjerne trusselen mot den framtidige ressurstilgangen i havet.

Et viktig grunnlag for felles innsats er bindende internasjonale avtaler om streng kontroll av all sivil og militær kjernefysisk virksomhet, inkludert håndtering og oppbevaring av anvendt atombrensel. De nordiske lands atomsikkerhetsmyndigheter har "adoptert" atomkraftverk på Kola, i St. Petersburg-området og i Baltikum, og forventes å fortsette samarbeidet for økt sikkerhet ved de ulike verkene. Tilsvarende forventes det at det nordiske miljøfinansieringsselskapet (NEFCO) fortsatt bidrar i dette arbeidet.

Energisystemene i regionen må utvikles. I første omgang bør systemene i Norden og østersjøområdet integreres.

Det er grunn til å presisere at avvikling av foreldede atomkraftverk ikke kan skje uten at det samtidig satses kraftig på energiøkonomisering og alternativ energi.

2. Miljø og helse i nærområdene

Helsesituasjonen i Nordens nærområder, ikke minst i Russland, må få større oppmerksomhet. De økonomiske problemene har tappet helsesektoren for materielle ressurser i form av medisiner og teknisk utstyr. Det må settes inn tiltak for å styrke folkehelsen i Russland, bl a gjennom forebyggende arbeid og forbedrede helsetjenester.

Den økonomiske utviklingen må ta høyde for hva miljøet kan tåle. I nærområdene er det om å gjøre å benytte moderne teknologi på en slik måte at nye økonomiske aktiviteter allerede i utgangspunktet er økologisk bærekraftige.

Samtidig er det nødvendig med rask og målrettet innsats for å reparere eksisterende miljøskader og avverge alvorlige miljøtrusler. Produksjonsapparatet og avløpssystemene i Nordvest-Russland og Baltikum er stort sett så foreldede og defekte at det er nødvendig å sette inn krisetiltak. Avfallshåndteringen ved kjernekraftverkene utgjør et særlig alvorlig problem. De nye demokratiene i Østersjøregionen har ikke ressurser til å høyne sine miljøstandarder til EU-nivå umiddelbart. Innføring av nye energikilder og omstilling til ny og renere produksjon krever en langvarig innsats, og både i Norden og i EU må det settes av betydelige ressurser til dette. Såvel de planlagte partnerskapsavtaler mellom EU og søkerlandene i Sentral- og Øst-Europa som de bilaterale avtaler mellom de nordiske land og andre land i Østersjøregionen bør prioritere hjelp til omstilling. Innenfor EU bør de nordiske land arbeide for at satsningen på miljøet settes i høysetet i søkerlandenes medlemskapsstrategier.

Arktis og Østersjøen er ekstra utsatt for forurensing. Høye verdier av POPs (stabile organiske forbindelser) og svovel- og nitrogenforbindelser fra kilder forbundet med industrivirksomhet, energiproduksjon og transport utgjør alvorlige miljøtrusler i havområdene. Industrikilder i Europa og Nord-Amerika svarer for opptil en tredjedel av avsetningene av tungmetaller i Arktis. En internasjonal rammekonvensjon for miljø og utvikling i Arktis bør utarbeides.

Forurensningene i Arktis og Østersjøen utgjør en internasjonal miljøutfordring. EU er en avgjørende aktør, både for å få gjort noe med kildene til forurensning og fordi EU har mulighet til å sette et skarpere internasjonalt fokus på miljøproblemene i områdene.

3. Økonomisk vekst og sysselsetting

Utviklingsmulighetene i Nord-Europa er store. Vekstpotensialet er betydelig, og det vil kunne bli en markant oppgang i handelen i takt med at økonomien i reformlandene kommer på fote. Dette betyr også at sysselsettingssituasjonen vil kunne bli lysere. Samarbeidet må omfatte en samlet, helhetlig økonomisk politikk som har full sysselsetting som mål. Investeringer i infrastruktur og moderne teknologi er en forutsetning for stabil økonomisk vekst og høy sysselsetting.

Utsiktene er gode, men ennå finnes det handelshindre og andre praktiske problemer som må fjernes. Nord-Europa, inkludert de nordvestlige delene av Russland, besitter store naturressurser. Ikke minst forekomsten av olje, gass og skog gir de russiske nordområdene strategisk betydning. At disse ressursene utnyttes på en effektiv og miljøvennlig måte, er av vital interesse for hele Europa.

Utdannelse, forskning og kompetanseutvikling spiller en avgjørende rolle både for enkeltmennesker og for landenes framtid. Satsing på disse områdene må derfor prioriteres høyt.

4. Utbygging av infrastrukturen

Særlig i nordområdene hindrer svake kommunikasjonsforbindelser til markeder og viktige politiske arenaer en god forvaltning av menneskelige og materielle ressurser. Utvikling av moderne infrastruktur for transport, energiforsyning og telekommunikasjon er helt nødvendig for å skape sosial og økonomisk framgang i nordområdene og utvikle handelsforbindelsene mellom nærområdene og resten av Europa. Transportveier som fremmer handel, økonomisk vekst og mellommenneskelig kontakt, må utvikles og være koblet til all-europeiske nettverk, noe som forutsetter et bedre samvirke mellom de berørte aktører.

5. Bekjempelse av kriminalitet

Samfunnsutviklingen i nærområdene har mange positive trekk, men hemmes også av usikkerhet. Kriminalitet skaper usikkerhet og utrygghet, både for den enkelte og for samfunnet som helhet. Demokratiet og rettsstaten må gis et solid fundament, slik at borgerne våger å satse på framtiden. Viljen til å investere og sette inn støttetiltak, kan bli svekket dersom det ikke lykkes å skape stabile og forutsigbare rammer for den økonomiske aktivitet. Det er maktpåliggende å bekjempe økonomiske forbrytelser og annen form for kriminalitet, ikke minst kriminalitet ledsaget av vold. Det er viktig at arbeidet med den nordlige dimensjon også omfatter et effektivt samarbeid for å øke tryggheten i samfunnet og for å bekjempe den organiserte kriminaliteten.

6. Støtte til demokratiutviklingen

Grunnbetingelsen for alle framskritt, såvel økonomiske som sosiale, er at samfunnet har fungerende demokratiske strukturer. Samarbeidet og fellesskapet i Europa baserer seg på allmenngyldige, hevdvunne demokratiske prinsipper og respekt for menneskerettigheter. Det er viktig at de nye demokratiene i Nord-Europa får omfattende støtte i sine bestrebelser på å utvikle samfunnet i samsvar med prinsippene om en sterk folkelig forankring.

Den nordlige dimensjon må utvikles på innbyggernes premisser og som et bidrag til demokratiutviklingen. En langsiktig handlingsplan for å utvikle den nordlige dimensjon må ta utgangspunkt i lokalsamfunnene og innbyggernes ulike behov, interesser og forutsetninger.

For at de unge demokratiene i Østersjøregionen skal kunne møte de krav EU stiller på lovgivningsområdet, må de få støtte til å utvikle velfungerende demokratiske og og administrative strukturer.

Konklusjon

Nordisk Råd vil understreke behovet for flere nordiske initiativer i EU som kan bidra til å virkeliggjøre den nordlige dimensjon

Nordisk Råd kommer derfor til å ta initiativet til en dialog om den nordlige dimensjon med Europa-parlamentet. Nordisk Råd vil ikke minst stimulere til en mer organisert og regelmessig kontakt med de nordiske medlemmene av Europa-parlamentet. Dialogen bør i første omgang konsentrere seg om de seks nevnte satsningsområder.

Nordisk Råd anbefaler også at de nordiske regjeringene utarbeider et langsiktig nordisk handlingsprogram for arbeidet med den nordlige dimensjon, der det blant annet tas utgangspunkt i de seks skisserte satsingsområder.

3 Resolusjon vedtatt på den 8. Parlamentariske Konferansen om samarbeid i Østersjøregionen

vedtaget af den 8. Parlamentariske Konference om Samarbejde

i Østersøregionen

i henhold til forretningsordenen for den Parlamentariske Konference

Mariehamn, d. 8. september 1999

Medlemmer af parlamenterne i Åland, Bremen, Danmark, Estland, Forbundsrepublikken Tyskland, Færøerne, Grønland, Hamborg, Island, Kaliningrad, Karelien, Letland, Litauen, Mecklenburg-Vorpommern, Norge, Polen, Den Russiske Føderation, St. Petersborg, Slesvig-Holsten og Sverige, og medlemmer af den Baltiske Forsamling, Europarådet, Nordisk Råd og OSCE mødtes i Mariehamn på Ålandsøerne d. 7. og 8. september 1999 for atdiskutere den sociale dimension af EUs udvidelse samt den bæredygtige udvikling og dens miljømæssige aspekter for Østersøen i særdeleshed, og for at fortsætte udviklingen af det eksisterende samarbejde imellem de repræsentative institutioner i Østersøregionen.

På baggrund af:

(1) udfaldet af det 8. ministermøde i the Council of Baltic Sea States (CBBS - Østersørådet) i Palanga i juni 1999,

(2) Europarådets resolution om atomaffald (nr. 1157),

(3) Agenda 21 for Østersøregionen, der blev vedtaget på det 7. ministermøde i CBSS i Nyborg i juni 1998,

(4) Amsterdamtraktaten, der blev underskrevet af EUs medlemsstater i juni 1997 og som trådte i kraft i maj 1999,

(5) konklusionerne fra det europæiske råds møde i Wien i december 1998, hvor rapporten om Den Nordiske Dimension blev vedtaget, mødet i Berlin i marts 1999, hvor Agenda 2000 blev vedtaget, og mødet i Køln i juni 1999, der vedtog Den Fælles Strategi for Rusland,

(6) ILOs deklaration om de grundlæggende principper og rettigheder for arbejdstagere og opfølgningen herpå i juni 1998,

opfordrer Konferencens deltagere hermed CBSS og regeringerne i deltagerlandene til i fornødent omfang

(7) at øge samordningen af aktiviteterne i Østersøsamarbejdet under hensyntagen til de forskellige ministerielle fora,

(8) overfor den Parlamentariske Konference at redegøre for de initiativer der er taget i Østersøregionen med henblik på at nedbringe udledningen af klimagasser under anvendelse af den fleksible metode der blev præsenteret i Kyoto-protokollen, den såkaldte fælles implementering, der indebærer at aktørerne i eet land kan deltage i en omkostningseffektiv implementering i et andet land, og at overveje muligheden for at igangsætte et pilotprojekt med dette formål for øje,

(9) at reagere på den udfordring der til stadighed ligger i at opnå en bæredygtig udvikling. Dette opnås ved en fortsat implementering af Agenda 21 for Østersøregionen, ved især at styrke samarbejdet med erhvervslivet, og ved at igangsætte aktiviteter der har til formål at oplyse om en bæredygtig udvikling og om hvordan man bliver en bæredygtig forbruger, og som samtidig også dækker de miljømæssige og de socio-økonomiske aspekter,

(10) at nedbringe punktkildeforureningen i Østersøen i henhold til målet om en halvering, herunder de såkaldte «hot spots» (brændpunkter), med alle til rådighed stående administrative midler,

(11) at træffe forholdsregler der nedbringer energiforbruget, at opfordre regeringerne til at fastsætte et fælles mål for en øget energieffektivitet, at afvikle atomkraft så hurtigt som muligt, og at udarbejde planer for slutdeponeringen af atomaffald,

(12) at træffe forholdsregler der øger udnyttelsesgraden af vedvarende energi,

(13) at skabe de nødvendige betingelser for oprettelsen af et fælles elektricitetsmarked rundt om Østersøen ved hjælp af harmonisering og iværksættelse af miljø- og handelsregler således at man hindrer miljødumping, og ved at skabe en ramme der muliggør finansiering på markedsvilkår af miljøinvesteringer, såsom rehabiliteringen af eksisterende vandkraftværker og brugen af kraftvarmeproduktion,

(14) at skabe de nødvendige betingelser for oprettelsen af et fælles marked for naturgas rundt om Østersøen, således som CBSS-energiministrene erklærede det i et kommuniqué af 1. december 1998, under hensyntagen til EUs interesse i et sådant marked,

(15) at fastsætte et fælles mål for nedbringelsen af den omfattende udledning af kvælstof fra trafikken på og omkring Østersøen og at drage omsorg for, at man ved investeringer i infrastrukturen indenfor transportområdet i hvert enkelt tilfælde altid vælger den løsning som forårsager den mindste miljømæssige belastning, hvilket kan indebære et generelt skift fra vejtransport til sø- og togtransport,

(16) at udarbejde en tidsplan der viser hvordan, og i hvilken rækkefølge, man har tænkt sig at håndtere de udløbssteder der er nævnt i HELCOMs liste over hot-spots, om nødvendigt med fælles finansiering. I denne proces bør resultaterne fra Østersø 2008-projektet indgå,

(17) at øge effektiviteten af udløbene fra sedimenteringsområderne, således at de opfylder de udarbejdede henstillinger. I denne proces skal princippet om genbrug af affald respekteres,

(18) at udarbejde en plan for den information der skal udsendes til landbruget, skovbruget og fiskerierhvervet med oplysning om klimaet, nye dyrkningsmetoder, ny teknologi og nye arbejdsmetoder som kan være mere effektive. På denne måde kan udslip af kvælstof og fosfor nedbringes med et minimum af udgifter,

(19) at opretholde en politik der lægger vægt på beskæftigelse, livslang uddannelse og social retfærdighed, og at højne velfærden og forbedre livsbetingelserne,

(20) at udvikle og styrke trepartssamarbejdet imellem regeringer, arbejdsgivere og deres organisationer, og arbejdstagere og de faglige organisationer i henhold til de normer, der er fastlagt af EU, og med udgangspunkt i ILOs grundlæggende normer for arbejde,

(21) i samarbejde med EU at definere den rolle som de regionale organisationer og regionalt samarbejde skal spille inden for rammerne af den Nordiske Dimension,

(22) at støtte og implementere det finske formandskabs initiativ vedrørende udarbejdelsen af et konkret handlingsprogram som opfølgning på strategirapporten om den Nordiske Dimension,

(23) at udvikle og implementere et program der øger miljøbevidstheden i den brede offentlighed og som styrker miljøaspekternes placering i uddannelserne på alle niveauer (børnehaver, skoler, gymnasier, universiteter og på erhvervsuddannelser),

(24) at bistå EU-ansøgerlandene i deres iværksættelse af de tiltag der er nødvendige, især indenfor miljølovgivningen, for at tilpasse sig acquis communtaire (eksisterende Fællesskabsret),

(25) at hjælpe EU-ansøgerlandene med at tilpasse deres politik til EUs politik, især indenfor områderne sikkerhed og sundhed på arbejdspladsen, lige muligheder for mænd og kvinder, den sociale dialog og arbejdsret,

(26) at fremme integrationen af princippet om bæredygtig udvikling i den politik, der føres i EU og i alle europæiske lande,

(27) at støtte opbygningen af institutioner i den sociale sektor ved hjælp af PHARE- og TACIS-programmerne i tæt samarbejde med lokale og regionale myndigheder og NGOer,

og konferencens deltagere har besluttet

(1) at vedtage den nye forretningsorden for Den Parlamentariske Konference og det Stående Udvalg til ikrafttræden efter d. 8. Parlamentariske Konference i Mariehamn,

(2) at anmode CBSS om fortsat at aflægge rapport til konferencen om sine aktiviteter,

(3) at opfordre til at Agenda 21 for Østersøområdet og HELCOM samarbeider med CBSS om en videreudvikling af strategier for miljøområdet,

(4) at opfordre CBSS til at gøre brug af de passende institutioner med henblik på at forbedre informationen om miljøets tilstand,

(5) med tak at tage imod det svenske parlaments tilbud om at afholde den 9. Parlamentariske Konference for Østersøregionen i perioden d. 4. og 5. september 2000 i Malmø.