5 Sektorsamarbeidet

5.1 Statsministrenes samarbeid

Statsministrene har det overordnede ansvar for den politiske styring av samarbeidet mellom de nordiske regjeringer. I tillegg til nær og løpende kontakt om nordiske og internasjonale spørsmål har statsministrene regelmessige møter. På dagsordenen står både nordiske, europeiske og andre internasjonale spørsmål.

Siden siste stortingsmelding om nordisk samarbeid har det vært holdt to nordiske statsministermøter: I tilknytning til Nordisk Råds sesjon i Stockholm 8. november 1999 og i Skagen 8. juni 2000.

Statsministrene har møtt sine baltiske kolleger i Stockholm i november 1999. I juni 2000 møtte statsministrene den sørafrikanske president og vedtok «The Skagen Declaration» (Vedlegg X).

Statsministrene har også møtt Nordisk Råds presidium og representanter for de selvstyrte områder.

Statsministrene har løpende og i sine møter drøftet aktuelle EU/EØS-saker: EUs toppmøter, EUs utvidelse, europeisk sikkerhets- og forsvarspolitikk, forberedelsene til det svenske EU-formannskap og den nordlige dimensjon.

Også aktuelle nærområdespørsmål er et fast punkt på statsministrenes dagsorden. Statsministrene har drøftet arbeidet i Østersjørådet, Barentsrådet og Arktisk Råd. Et nordisk-baltisk statsministermøte ble holdt i Estland i august.

Statsministrene har drøftet aktuelle og viktige spørsmål som står på Nordisk Ministerråds dagsorden. Det gjelder bl.a. arbeidet med å avvikle unødvendige grensebarrierer, den planlagte budsjettreformen, og arbeidet med en strategi for en bærekraftig utvikling.

Statsministrene har også diskutert arbeidet med formannskapets programmer og det utviklingsarbeid som pågår i det såkalte «Vismannspanelet» og i arbeidsgruppen for revisjon av nærområdestrategien.

Regjeringen legger stor vekt på samarbeidet mellom de nordiske statsministre og er av den oppfatning at statsministrenes møter er av stor betydning for det nordiske samarbeidet.

5.2 Samarbeidsministrenes arbeid

Statsråd Kåre Gjønnes avløste Peter Angelsen som nordisk samarbeidsminister 21. januar 2000. Gjønnes ble igjen avløst av statsråd Jørgen Kosmo 24. mars 2000.

Siden siste stortingsmelding om nordisk samarbeid har de nordiske samarbeidsministre hatt fire møter. Samarbeidsministrene har også møtt de nordiske EU-ambassadører og har deltatt i Nordisk Råds sesjon og i en rekke nordiske konferanser og møter.

En viktig del av samarbeidsministrenes oppgaver gjelder Ministerrådets budsjett og økonomistyring. Budsjettet for 2000 er vedtatt i overensstemmelse med Nordisk Råds rekommandasjon og Rådet har fått oversendt Ministerrådets budsjettforslag for 2001.

Etter et omfattende forarbeid har samarbeidsministrene vedtatt nye normalvedtekter for institusjonene. De nye vedtektene skal bidra til å skjerpe rutinene for styring av institusjonene og kvalitetssikre økonomiforvaltningen.

Samarbeidsministrene har ønsket å øke den nordiske synlighet i hovedstedene og har gitt sin tilslutning til forslag om «informasjonsvinduer». Foreløpig er det åpnet slike informasjonspunkter i Oslo og Stockholm. Informasjonsvirksomheten for øvrig er omlagt og styrket, med større vekt på elektronisk informasjonsformidling. «Politik i Norden» er omgjort til et tidsskrift med fire årlige utgivelser. Servicetelefonen «Hallå Norden» er besluttet videreført med en desentralisert struktur.

Samarbeidsministrene har fortsatt arbeidet med å identifisere ulike typer av grensebarrierer som hindrer den frie bevegelighet i Norden. Flere forslag som tar sikte på å fjerne eller redusere slike hindringer behandles nå av de berørte fagministerråd.

Det er som vanlig vedtatt et særskilt program for aktivitetene i Nordens nærområder og Arktis. Det er dessuten vedtatt et treårig rullerende nærområdeprogram. Samarbeidsministrene har også gitt en særskilt arbeidsgruppe i oppdrag å vurdere behovet for en revisjon av de strategiske retningslinjer for Ministerrådets nærområdeaktiviteter.

Samarbeidsministrene har bestilt og mottatt en rapport om de nordiske velferdsstater i et europeisk perspektiv. Rapporten vil bl.a. være et grunnlag for en større konferanse om de nordiske velferdssamfunn høsten 2000.

Samarbeidsministrene har gitt sin tilslutning til et forslag fra forsvarsministrene om et tre-årig sikkerhetspolitisk forskningsprogram.

Samarbeidsministrene har behandlet og blitt enige om en nasjonal tilleggsfinansiering av Nordisk Prosjekteksportfonds virksomhet. Tilleggsfinansieringen skal kompensere bortfallet av midler fra det særskilte baltiske investeringsprogrammet. Det er også vedtatt en kapitalutvidelse i Nordisk Utviklingsfond.

Ministerrådet har tilsatt et nordisk «vismannspanel» som skal beskrive ett eller flere scenarier for det nordiske samarbeid i et nytt årtusen. Rapporten fra panelet vil foreligge høsten 2000.

Aktuelle EU/EØS-spørsmål er et fast punkt på samarbeidsministrenes dagsorden. Ministrene legger vekt på at det er etablert velfungerende informasjons- og behandlingsrutiner som kan sikre nordisk behandling av aktuelle EU/EØS-spørsmål på et tidlig stadium.

Formannskapets programmer og inititiv er en viktig del av arbeidsgrunnlaget for samarbeidsministrene. Formannskapet legger ned et betydelig arbeid både i sine forberedelser og i arbeidet med å gjennomføre programmet. Det overordnete tema for det islandske formannskap i 1999 var «folk og hav i nord». I 2000 er det Danmark som leder regjeringssamarbeidet, med «de nordiske velferdsstater - faglig innsikt - menneskelig utsyn» som hovedsak.

5.3 Det utenrikspolitiske samarbeid

Det er lang tradisjon for et nært utenrikspolitisk samarbeid mellom de fem nordiske land. På tross av ulik forankring i forhold til EU og NATO, fungerer det utenrikspolitiske samarbeidet nært og godt. Integrasjonsbestrebelsene i Europa og den endrede sikkerhetspolitiske arkitekturen innebærer at Norden i dag i stadig større utstrekning har felles utenriks- og sikkerhetspolitiske interesser. Dette interessefellesskap sammen med vårt felles kultur- og verdigrunnlag, bidrar til at vi kan utnytte ulik tilknytning til internasjonale organisasjoner til felles initiativ og tiltak.

Det utenrikspolitiske samarbeidet har i de siste årene ekspandert til å omfatte også nordisk-baltisk samarbeid i det såkalte 5+3 samarbeidet samt videre 5+3+1 møter hvor det, i tillegg til de nordiske og baltiske ministre, inviteres ytterligere en gjest. Under utenriksministermøtet i Egilstadir (Island) 29.-30. august 1999 deltok utenriksminister Axworthy (Canada) på møte med sine nordiske og baltiske kolleger. De nordiske og baltiske utenriksministre møtte for øvrig den russiske utenriksminister Ivanov til et ekstraordinært møte i St. Petersburg 14.-15. mai 1999. Videre møtte de nordiske utenriksministrene den tyske utenriksminister Fischer til et ekstraordinært 5+1 møte i forbindelse med åpningen av det felles nordiske ambassadeanlegget i Berlin 20. oktober 1999. Felleslokaliseringen styrker det nordiske samarbeidet i Berlin om aktuelle utenrikspolitiske spørsmål og den tyske oppmerksomhet om disse spørsmål. Høyrepresentant for FUSP Javier Solana deltok i det nordisk-baltiske utenriksministermøtet i Middelfart 29.-30. august 2000. Det har siden 1998 også blitt avholdt halvårlige nordiske statssekretærmøter i tillegg til de tradisjonelle nordiske utenriksministermøtene.

Fra norsk side har vi stor nytte av informasjonsutvekslingen mellom de nordiske land når det gjelder EU/EØS-spørsmål. Det nylig gjennomførte finske EU-formannskapet (høsten 1999) og de kommende svenske og danske formannskap i EU våren 2001 og høsten 2002 vil også gi muligheter for større gjennomslagskraft for fellesnordiske interesser i EU. Det er en stor grad av enighet mellom de nordiske landene i en rekke sentrale spørsmål som står på EUs dagsorden. Disse spørsmål har ikke bare betydning for de tre medlemslandene, men også for Norge og Island som EØS-medlemmer. Det nordiske samrådet har medført at fellesnordiske holdninger og vurderinger har fått avgjørende innflytelse i EUs lovgivningsarbeid, bl.a på områder som gjelder miljø, arbeidsmiljø, forbrukervern, matvaresikkerhet og likestilling.

De nordiske land har også et nært samarbeid når det gjelder støtte til de baltiske lands integrasjonsprosess i EU, særlig gjennom Ministerrådets nærområdeprogram (se for øvrig kapittel 3.1). Landene er enige om betydningen av styrket satsing og behovet for økt samråd når det gjelder utformingen av de respektive lands politikk i forhold til de nordiske nærområdene.

Det er tradisjon for at de nordiske land står sammen i kampen for demokrati og menneskerettigheter på den internasjonale arena. MR-spørsmål er derfor et viktig tema for drøftelser og samordning på nordisk nivå. Det nordiske samarbeidet om kandidaturer og verv fungerer bra. Norge overtok etter Danmark den 1. januar 1999 den nordiske plassen i FNs menneskerettighets-kommisjon. Norges kandidatur til FNs Sikkerhetsråd for perioden 2001-2002 inngår i en intern nordisk rotasjonsordning, og kandidaturet har aktiv støtte fra de øvrige nordiske land. En felles nordisk handlingsplan på MR-området i forhold til Tyrkia ble etablert i 1997.

Forsvars- og sikkerhetspolitiske spørsmål er de siste årene tilført som en ny og viktig dimensjon i det nordiske samarbeidet. De ulike lands ulike sikkerhetspolitiske orientering er ikke til hinder for et nært samarbeid og felles innsats på nordisk plan. På det fredsbevarende området illustrerer den nordisk-polske brigaden i SFOR-styrken i Bosnia det betydelige økte handlingsrom for felles nordisk innsats innenfor en bredere euro-atlantisk ramme. Samarbeidet i brigaden var meget godt, men er nå avsluttet, hovedsakelig på grunn av de deltakende lands bidrag til KFOR i Kosovo. Etter norsk initiativ samarbeider de nordiske land nå i et samarbeidsfora kalt Nordic Coordinated Arrangement for Military Peace Support (NORDCAPS). Hensikten med NORDCAPS er et tettere nordisk forsvarssamarbeid når det gjelder internasjonale fredsoperasjoner. De nordiske land har også samarbeidet når det gjelder opprettelsen av den internasjonale brigaden for hurtig innsetting i FN-ledede fredsoperasjoner - SHIRBRIG.

Videre intensiveres det nordiske samrådet i det Euro-atlantiske partnerskapsrådet (EAPC), og det er gode muligheter for å videreutvikle det regionale samarbeidet om fredsbevaring i Norden med utgangspunkt i det militære samarbeidet i Partnerskap for fred (PfP).

5.4 Kultur

Kultursamarbeidet har som overordnet målsetting å styrke og videreutvikle det nordiske kultur-og verdifellesskapet. Samarbeidet har sitt tyngdepunkt i Norden-samarbeidet og er preget av kontinuitet og langsiktig virksomhet. Europeiseringen har i første rekke gjort seg gjeldende i forhold til Nordens nærområder, og da i særlig grad de baltiske land. Forholdet til Europa og EU har til nå i hovedsak vært ledd i det politiske samarbeidet i Ministerrådet.

Det viktigste underlag for kulturministrenes arbeid i 1999-2000 har vært strategiplanen «Nordisk kultursamarbeid ved årtusenskiftet». Dessuten har de islandske og danske formannskapsprogrammer vært retningsgivende for arbeidet i MR-K.

De nordiske kulturministrene (MR-K) har i 1999-2000 vært sterkt opptatt av å se på grunnlaget og forutsetningene for kultursamarbeidet. En verdidebatt tar sikte på å klargjøre grunnlaget for et mer verdibasert nordisk kultursamarbeid i fremtiden. Det er en utbredt oppfatning at det tidligere definerte nyttekriteriet ikke har vært et særlig egnet virkemiddel til å fremme nordisk kulturliv.

Sentrale rammebetingelser for kultursamarbeidet har vært gjenstand for inngående drøftelser. MR-K har i den sammenheng understreket behovet for en bredere politisk deltakelse i den overordnede budsjettprosess.

Kulturministrene har egnet mye tid til å diskutere strategi og samarbeidsformer. I den sammenheng har økt politisk styring vært et hovedtema. Det er enighet om at økt politisk engasjement er en viktig forutsetning for et levende fremtidsrettet kultursamarbeid, og at politiske beslutninger i sterkere grad skal legges til grunn generelt for den faglige virksomhet i de ulike samarbeidsorganene. I særlig grad skal dette gjelde de rådgivende komitéer, eller de såkalte kunstkomitéene. Som et ledd i gjennnomføringen av strategiplanen foreslås det opprettet, ved kutt i eksisterende budsjettposter, en budsjettpost for strategiske kultursatsninger i kulturbudsjettet for 2001. Hensikten med denne budsjettposten er å gi kulturministrene muligheten til i dialog med kultursektorens organer å foreta egne kulturpolitiske prioriteringer og dermed aktualisere og synliggjøre kultursamarbeidet.

Fra norsk side har man i utarbeidelsen av og gjennomføringen av strategiplanen lagt vekt på at fornyelsen og videreutviklingen av kultursamarbeidet må skje i henhold til gjeldende avtaleverk og i forhold til samarbeidsstrukturer som sikrer den faglige og nasjonale forankring av samarbeidet. Det er blitt lagt stor vekt på at den desentraliserte modellen videreføres, bl.a. gjennom at kunstkomitéene opprettholdes som rådgivende og implementerende samarbeidsorganer på de sentrale kunst- og kulturområder. Fra norsk side har det vært viktig å understreke bredden og den folkelige forankringen av samarbeidet. Det er videre en viktig oppgave å legge til rette for og styrke de små språkområders og utkantregioners deltakelse i det nordiske kultursamarbeidet.

Kulturdepartementet vil arbeide for å styrke det økonomiske grunnlaget for kultursamarbeidet. Utviklingen i kulturdelen av Ministerrådets budsjett de siste årene har ikke gjort det mulig å styrke og utvikle det nordiske kulturfellesskapet i forhold til de politiske målsetningene for det nordiske samarbeidet. Det må bli en viktig og fremtidsrettet oppgave i denne sammenheng å understreke den politiske betydningen av kultur og nordisk kultursamarbeid, både i forhold til det tradisjonelle kulturfellesskapet og i forhold til andre samfunnsområder hvor kulturen mer instrumentelt kan spille en rolle i utviklingen av det nordiske samfunn.

Kunstsamarbeidet

Kultursamarbeidet har tradisjonelt hatt som sentral målsetting å fremme kunstnerisk virksomhet og samarbeid mellom de nordiske land. Samarbeidet er organisert gjennom særskilte samarbeidsorgan som Nordisk litteratur-og bibliotekskomité (NORDBOK), Nordisk teater-og dansekomité (Teater og dans i Norden), Nordisk musikkomité (NOMUS), Nordisk institutt for samtidskunst (Nifca) og Nordisk Film-og TV-fond. Kunstsamarbeidet er også svært sentralt i forhold til andre samarbeidsorgan som Nordisk Kulturfond og de nordiske kulturhusene på Island, Færøyene og Åland. Det samme gjelder kultursamarbeidet med Nærområdene og virksomheten under Styringsgruppen for kulturprosjekter i utlandet. De mange nordiske gjesteatelierene utgjør også en viktig ramme for den kunstneriske virksomhet.

Kulturministrene ønsker å styrke og videreutvikle kunstsamarbeidet, med vekt på en sterkere synliggjøring av resultatene av nordisk kunstnerisk virksomhet. I den forbindelse har man ønsket å styrke samarbeidets nasjonale forankring ved å utplassere sekretariatsfunksjonen for de nordiske kunstkomitéene til nasjonale kulturinstitusjoner. Resultatet er at NORDBOKs sekretariat nå ligger i Statens biblioteksbestyrelse i København og NOMUS sekretariat er lagt til Svenska Rikskonserter i Stockholm.

Fra norsk side legger man stor vekt på den kunstneriske virksomhet i det nordiske samarbeidet. Med sin base i det språklige og kulturelle fellesskapet og med sin betydning for utviklingen av nordisk identitet og samhørighet, bør kunst og kunstnerisk virsomhet være et klart satsningsområde i det fremtidige kultursamarbeidet. Det er svært viktig og avgjørende at kunstsamarbeidet er sikret en sterk faglig og nasjonal forankring, og at dette fortsatt skjer gjennom egne nordiske samarbeidsorgan.

Barn og unge

Det nordiske barne-og ungdomssamarbeidet er et satsningsområde i Ministerrådets virksomhet. Samarbeidet koordineres av en styringsgruppe for barne-og ungdomskultur (BUK). Gruppens arbeid er forankret i handlingsplanen «Et kommende Norden», som gjelder for perioden 1996-2000.

Fra norsk side er man opptatt av at samarbeidet har en allmenn og overgripende karakter og at virksomheten integreres i alle Ministerrådets organer. Det er et mål for arbeidet at alle organ innen kunstområdet skal prioritere nordiske prosjekter med barn og unge og i samarbeid med nordiske kunstnere. Det tverrsektorielle samarbeidet står sentralt i gruppens arbeid. Utviklingen av nettverk som kan bidra til et tverrsektorielt forskningssamarbeid innen barne-og ungdomskultur har vært en prioritert oppgave. Som følge av handlingsplanen for barn og unge i Nordens nærområder, er samarbeidet med Nærområdene under utvikling og området er integrert i det elektroniske medienettverket Valhalla.

BUK disponerer årlig ca. 6 mill. danske kroner til nordisk samarbeid for barn og unge. Tilskudd til regionalt samarbeid, samarbeid med Nærområdene og informasjonsvirksomhet er sentrale innsatsområder. En tverrsektoriell handlingsplan for barn og unge «Norden inn i et nytt årtusen» er under utarbeidelse og vil bli lagt fram for Nordisk råd i form av et ministerrådsforslag høsten 2000.

Film og media

Styringsgruppen for nordisk kultur- og massemediesamarbeid (KM-gruppen) er Ministerrådets rådgivende organ i kultur- og mediepolitiske saker. KM-gruppens hovedoppgave er å følge utviklingen på medieområdet i Norden og internasjonalt, samt stimulere til økt samarbeid innen film- og medieområdet i de nordiske land. Videre skal KM-gruppen fremme informasjon om mediepolitikk og medieutvikling i Norden. Det viktigste instrumentet i denne satsingen er det digitale tidsskriftet Medier i Norden. Gruppens arbeid skjer først og fremst gjennom utredningsvirksomhet, seminarer og konferanser på de aktuelle områder.

KM-gruppens vesentligste oppgave i 1999 har vært reforhandling av avtalen om Nordisk film- og TV-fond. De nordiske lands allmennkringkastere og filminstituttene i landene er avtaleparter sammen med Nordisk Ministerråd. Fra svensk hold var det i prosessen en viss motstand mot å inngå ny avtale fra og med 1. januar 2000, bl.a. varslet både TV 4 og Sveriges Television at avtalen ikke ville bli fornyet. På tross av dette lyktes det å nå frem til enighet om en ny avtale som løper fra 1.1.2000. Innholdsmessig skiller den nye avtalen seg lite fra forrige avtale.

Nordisk allmennkringkasting og nordisk samarbeid på fjernsynssektoren har vært sentrale elementer i det nordiske samarbeidet i mange år. KM-gruppen har i 1999 fortsatt arbeidet med å styrke nordisk allmennkringkasting og å videreutvikle de nordiske samarbeidsformene på feltet. Gruppen har i samarbeid med de nordiske lands lisensfinansierte allmennkringkastere tatt initiativ til en kartlegging av rammebetingelsene for allmennkringkasterne. Bakgrunnen for initiativet er en antagelse om at svært ulike rammebetingelser kan medføre vansker i det faktiske samarbeidet mellom allmennkringkasterne.

Gruppen har også i 1999 lagt vekt på arbeidet med mediepolitiske spørsmål som oppstår som følge av den teknologiske utviklingen - spesielt med fokus på digitaliseringen og tendensene til konvergens.

KM-gruppen har i 1999 fortsatt arbeidet med sikte på å få realisert nordiske multimedieproduksjoner med barn og unge som målgruppe.

Et viktig element i det nordiske samarbeidet er forholdet til de baltiske land. KM-gruppen tok i 1999 initiativ til en konferanse i Baltikum om implementering av EU-direktiver med spesiell fokus på EUs fjernsynsdirektiv.

Østersjørådet og Barentsrådet

Norges deltakelse i kultursamarbeidet på nordisk plan har sin naturlige forlengelse i det samarbeidet som skjer i Østersjø-regionen og Barents-området.

Norge deltar aktivt i Østersjø-samarbeidet, som på kulturområdet i stor utstrekning foregår via samarbeidsorganet Ars Baltica, og ser på dette som et viktig element i arbeidet for gjensidig forståelse og samarbeid mellom landene i regionen. De kulturelle og historiske bånd som eksisterer mellom de nordiske land og andre land i Østersjø-regionen, gjør dette spesielt naturlig. Ars Baltica ble etablert i 1991 som et forum for multilateralt kulturelt samarbeid mellom landene i Østersjø-området. Formålet med Ars Baltica er å initiere felles kulturprosjekter basert på likeverdig deltakelse fra landene i regionen. Ars Baltica er et ubyråkratisk og løst organisert forum hvor felles prosjektideer drøftes og tiltak initieres. Ansvaret for gjennomføringen av de ulike prosjektene hviler imidlertid på de kulturinstitusjoner- og organisasjoner som deltar i prosjektene fra de respektive land. På kulturministerkonferansen i Gdansk i september 1999 ble det fra norsk side reist spørsmål om å legge kultursamarbeidet i Østersjø-regionen i regi av Ars Baltica inn under Østersjørådet. Dette forslaget er fulgt opp, bl.a. på Østersjørådsmøtet i Kolding 12. - 13. april 2000, hvor det ble vedtatt at fagministrenes møter i Østersjøregionen vil ha karakter av Østersjørådsmøter, og rapport fra slike møter skal avlegges til utenriksministeren. Etter norsk vurdering vil en slik samordning under Østersjørådet gi kultursamarbeidet større oppmerksomhet og sette det inn i en videre samfunnspolitisk ramme.

Kulturforbindelsene i Barentsregionen har lange tradisjoner. Det samarbeidet som nå foregår dokumenterer den nærhet som eksisterer på tvers av landegrensene. Spesiell vekt legges på forholdet til Nordvest-Russland der også utbygging og styrking av demokratiet står sentralt. I det praktiske samarbeidet hviler det et ekstra ansvar på de nordiske land, og spesielt på Norge som initiativtaker til Barents-samarbeidet.

Nordisk kulturfond

Nordisk kulturfond er opprettet etter en særskilt avtale mellom de nordiske land i 1966, som ett av de tidligste uttrykk for betydningen av det nordiske kultur- og verdifellesskap. I henhold til avtalen har Fondet en autonom stilling i det nordiske samarbeidet, med kultur, utdanning og forskning som ansvarsområder. Fondet finansieres over Nordisk Ministerråds budsjett og bevilgningen for 2000 er på 25.4 mill. danske kroner. Nordisk kulturfond disponerer således en betydelig del av de frie budsjettmidlene og er den viktigste enkeltstående finansieringskilde i det offisielle nordiske kultursamarbeidet. Fondet kan etter hvert betraktes som et rent kulturfond, ettersom midlene i stor grad går til det allmennkulturelle området.

Nordisk kulturfond har tradisjonelt vært den viktigste støtteordningen når det gjelder å ivareta og utvikle bredden i det nordiske kultursamarbeidet. I de senere år har fondet, som del av den fellesnordiske samarbeidsstruktur, vært opptatt av å samordne sin virksomhet i forhold til Nordisk Ministerråd for å øke effekten av de samlede ressurser. Fondet har også vist vilje til å tilpasse seg den nye samarbeidsstrukturen, og lagt vesentlig vekt på de nye utenomnordiske dimensjonene i samarbeidet. Som et ledd i arbeidet med å fremtidsrette sin virksomhet har fondet vedtatt en utviklingsplan for 2000-2003.

Fra norsk side er man positiv til utviklingen i fondets virksomhet. En hovedoppgave for Nordisk kulturfond bør fortsatt være å sikre bredde og mangfold i det nordiske kulturlivet. Dette er ikke minst viktig av hensyn til utviklingen i Nordisk Ministerrråd, med et mer målstyrt samarbeid og stadig større vekt på konsentrasjon og effektivitet.

Idrett

Det nordiske idrettssamarbeidet er et sentralt område innenfor den frivillige sektor i Norden. En bevilgning til idrettssamarbeid på 1.1 mill. danske kroner ligger i Ministerrådets budsjett. Midlene administreres av de nasjonale idrettsforbundene i fellesskap (Nordisk felleskomité). Formålet er å støtte idrettssamarbeidet mellom Grønland, Island og Færøyene, samt mellom de vestnordiske land og det øvrige Norden. Nordisk skoleidrett og samisk idrettssamarbeid blir også tilgodesett innenfor disse midlene.

Det nordiske idrettssamarbeidet er imidlertid i hovedsak organisert utenfor ministerrådsstrukturen. Alle de nordiske land deltar i et interdepartementalt samarbeid, hvor de viktigste ingrediensene er gjensidig orientering, utveksling av informasjon og drøftelse av konkrete saker, særlig med sikte på fellesnordiske standpunkter i internasjonale idrettsspørsmål. Et viktig fellesanliggende er å styrke og videreutvikle den nordiske dimensjonen i idrett, med vekt på etiske grunnprinsipper. Sentrale mål i denne sammenheng er idrett for alle og borgernes rett til fritt å delta ut fra hvert individs forutsetninger.

Fra norsk side legger man stor vekt på nordisk samarbeid innen idrettslivet. Gjennom sin brede folkelige forankring i alle deler av Norden har idrett et uvanlig stort potensiale til å nå ut til alle befolkningsgrupper, og spille en viktig rolle i utviklingen av det nordiske fellesskapet.

5.5 Utdanning og forskning

Ministerrådets strategi for utdannings- og forskningssamarbeidet 2000-2004

De nordiske utdannings- og forskningsministrene la til Nordisk Råds sesjon i november 1999 fram et ministerrådsforslag om strategi for utdannings- og forskningssamarbeidet for perioden 2000-2004: "Norden som foregangsland for utvikling av menneskelige ressurser". Strategien ble godt mottatt av rådet, og Ministerrådet har i etterkant fattet formelt vedtak om implementering av denne. Strategien bygger bl.a. på følgende prinsipper:

• Det nordiske samarbeidet om utdanning og forskning skal utvikles der det styrker nasjonale utviklingsprosesser og er nyttig i et ressursperspektiv,

• Utvikling av menneskelige ressurser er en forutsetning for økonomisk og kulturell verdiskapning i regionen

Med hensyn til metoder legger strategien vekt på å prioritere virksomhet med store kontaktflater og derved muligheter for synergi, f.eks. gjennom erfaringsutveksling, mobilitetsprogrammer, utvikling av livslang læring og av allerede etablert virksomhet, inkl. nordiske institusjoner. Strategien fokuserer bl.a. på videreutvikling av et målrettet utdannings- og forskningsfelleskap i Norden og på muligheter for nordisk arbeidsdeling innenfor høgre utdanning, på smale utdanningsområder og særskilt ressurskrevende forskningsområder. Ministerrådet signaliserer i strategien at det vil videreføre arbeidet med sikte på en revitalisering av samarbeidet, gjennom politisk dialog og meningsutveksling om problemstillinger som er felles for landene. Innenfor rammen av strategien har Ministerrådet tatt initiativ til en evaluering av rådgivningsstrukturen på utdanningsområdet, med sikte på å få i stand et bedre samspill mellom arbeidet i styringsgruppene og det overordnete politiske arbeidet i Ministerrådet.

Styringsgrupper og råd på utdannings- og forskningsområdet

Ministerrådets strategi for samarbeidet i perioden 2000-2004 har dannet grunnlag for de handlingsplaner som er utarbeidet av styringsgruppene for henholdsvis skolesamarbeidet (NSS) og voksenopplæring og folkeopplysning (FOVU) for samme periode, og som Ministerrådet har gitt sin tilslutning til. Styringsgruppen for samarbeid om høgre utdanning (HØGUT) har basert sin virksomhet på en rullerende handlingsplan, for tiden fastsatt for perioden 1999-2001.

Den nye handlingsplanen for skolesamarbeidet 2000-2004 legger fortsatt vekt på utviklingsprosjekter, elev- og lærerutveksling, kommunikasjon mellom skolens aktører i Norden samt forbedrete informasjonssystemer og nettverk. NSS har i 1999 videreført utviklingsprosjekter om bl.a. evaluering/skolevurdering, opplæring for språklige minoriteter og natur- og realfag, og avsluttet prosjekter om små yrkesfag og yrkespedagogisk forsøks- og utviklingsarbeid. Styringsgruppen har også som ledd i det islandske formannskapsprogram gjennomført en konferanse om evaluering i skolen, og igangsatt et nordisk-baltisk samarbeidsprogram om spesialundervisning.

Elev- og lærerutveksling inngår som et viktig kontaktskapende virkemiddel i det nordiske skolesamarbeidet. Arbeidet med etablering av et nytt utvekslingsprogram for elever i grunnskolen, NORDPLUS-mini, er videreført som et pilotprosjekt i 1999. Dette kommer i tillegg til allerede etablerte utvekslingsordninger som NORDPLUS-jr for aldersgruppen 16-19 år og et særskilt utvekslingsprogram for Vest-Norden.

Styringsgruppen er også involvert i tverrsektorielt samarbeid, bl.a. i forhold til kultursektoren med fokus på kultur i skolen, og i forhold til sosialsektoren vedrørende overgangen fra barnehage til grunnskole.

FOVU har i 1999 avsluttet flg. flerårige prosjekter: forskningsprogrammet folkeopplysning og arbeidsliv, nordisk utdanning i voksenpedagogikk, samarbeid mellom folkebibliotek og voksenopplæring for å øke voksnes bruk av IT, samt demokratiutvikling år 2000. Handlingsplanen for 2000-2004 tar utgangspunkt i livslang læring som et redskap for å møte framtidas krav i forhold til demokrati, utdanning og arbeid, og fokuserer bl.a. på kompetansespørsmål, med særlig vekt på dokumentasjon av realkompetanse.

HØGUT har som oppgave å fremme nordisk samarbeid innen høgre utdanning samt å utvikle og styrke det nordiske utdanningsfellesskapet. HØGUT arrangerte i februar 1999 en konferanse i Oslo om etablering av nettverkssamarbeid mellom høgskoler i Norden på linje med samarbeidet på universitetssiden. Styringsgruppen bidro også med innspill til en utdanningspolitisk debatt om høgre utdanning på utdannings- og forskningsministrenes møte i juni 1999, bl.a. med utgangspunkt i et problemnotat om "tertiary education" utarbeidet av Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU). Styringsgruppen har også tilrettelagt Ministerrådets temakonferanse om finansiering av høgre utdanning som fant sted i Reykjavik i april 2000. Konferansen var av stor politisk relevans bl.a. i forhold til den pågående debatt om finansiering av forskning i høgre utdanning.

Ansvaret for administrasjon av NORDPLUS-programmet er fra 1. januar 1999 lagt til Senter for internasjonalt universitetssamarbeid (SIU) i Bergen, med HØGUT som hovedansvarlig for de overordnete retningslinjer for programmet. HØGUT har i 1999 vedtatt å øke tildelingen av midler til lærermobilitet og til små og smale nettverk samt å satse på lange i stedet for korte studieopphold.

Nordisk forskningspolitisk råd (FPR) er Ministerrådets rådgivende organ for tverrsektorielt forskningssamarbeid. FPR har i 1999 fått nytt mandat og ny sammensetning, bl.a. med sterkere representasjon fra fagsektorene, jf. særskilt omtale av dette under kap. 4.6.

Ministerrådets IT-policy-gruppe

Samarbeidet om IT-spørsmål i relasjon til utdanning og forskning har fortsatt høy prioritet, og finner sted på grunnlag av tilrådinger fra Ministerrådets IT-policy-gruppe. Mandatperioden for IT-policy-gruppen utløp formelt i 1999, men gruppen har fått forlenget sitt mandat for en ny 3-årsperiode. Gruppen har bl.a. som oppgave å følge og analysere den internasjonale utviklingen på området og å vurdere hvordan denne påvirker vår kultur og muliggjør ny utvikling i Norden. Gruppen skal også kontinuerlig formidle sine kunnskaper og vurderinger til de andre styringsgruppene og policy-organene. IT-policy-gruppen har i 1999 bl.a. tatt initiativ til styrket kontakt og samarbeid mellom det nordiske skoledatanettet ODIN og det tilsvarende europeiske EUN, og sammen med Nordisk forskningspolitisk råd bidratt til å løfte fram språkteknologi som et satsingsområde for det nordiske forskningspolitiske samarbeidet. Gruppen har òg tatt initiativ til prosjektet Nordunet2, en fellesnordisk utvikling av nye tjenester og nye produkter under internett. Prosjektet har en ramme på 30 MDKK over 3 år, finansiert utenom det fellesnordiske budsjett. Sekretariatet for prosjektet er lagt til Universitetet i Oslo. Norge, Sverige og Danmark finansierer en nordisk web-masterstilling under European School Net for å styrke den nordiske profilen. IDUN II er Ministerrådets nye satsing på pedagogisk bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i undervisningen. Prosjektets mandatperiode er 01.07.99-30.06.02, og det etterfølger IDUN (1995-98). IDUN II konsenterer seg om 1) innovative skolemiljøer, 2) IT i lærerutdanning og voksenopplæring, og 3) fleksibel læring.

5.6 Miljø

Den nordiske miljøstrategien 1996-2000

Det nordiske samarbeidet på miljøområdet tar utgangspunkt i den nordiske miljøstrategi for 1996-2000 som prioriterer miljøvernspørsmål av felles nordisk interesse, samarbeid med andre sektorer (se kap. 4.3), miljøproblemene i Nordens nærområder og Arktis, EUs miljøarbeid og samordning av posisjoner i internasjonale prosesser. Til grunn for det nordiske miljøsamarbeidet ligger generelle prinsipper for natur- og miljøvern som er anerkjent nasjonalt og internasjonalt, slik som bærekraftig utvikling, miljøtilpasset samfunnsutvikling med tanke på å forebygge miljøproblemer, sektoransvar, vugge til grav-prinsippet, prinsippet om at forurenseren betaler, samt føre var-prinsippet.

Den nordiske miljøstrategi vil bli videreført gjennom et handlingsprogram for det nordiske miljøsamarbeidet 2001-04, som forventes ferdigstilt i løpet av år 2000. Et viktig element i utarbeidelsen av handlingsprogrammet er å ivareta koblingen til den sektorovergipende strategien for et bærekraftig Norden (se kap. 4.3), som forventes ferdigstilt samtidig med handlingsprogrammet.

Norden og EU/EØS

I det formelle nordiske samarbeidet i regi av Nordisk Ministerråd, er EU-spørsmål et sentralt punkt på dagsorden i alle fora.

Dagsorden for forestående EU miljørådsmøter diskuteres jevnlig på de nordiske miljøministrenes møter og på møter i embetsmannskomitéen for miljø. Man går også nærmere inn på problemstillinger og posisjoner i forhold til enkeltsaker som ligger i Kommisjons- eller Rådsfasen i EU, og hvor de nordiske landene har sammenfallende interesser og synspunkter. Klimapolitikk, EUs forsuringsstrategi, EUs kjemikaliestrategi, miljøintegrasjon i sektorene, miljøindikatorer, "global assessment" av det 5. miljøhandlingsprogrammet, arbeidet med genmodifiserte organismer, EUs østutvidelse og den nordlige dimensjonen, har vært sentrale tema i året som gikk.

I de nordiske ekspertgruppene er også EU-spørsmål i fokus, både når det gjelder regelutvikling og implementering.

Når det gjelder det uformelle samarbeidet, har ministrene i miljøsektoren i en årrekke arrangert nordiske frokostmøter forut for EUs miljørådsmøter. På disse formøtene, hvor også Norge deltar fullt ut, gjennomgås posisjoner for de viktigste sakene.

Det gjennomføres også jevnlig bilaterale uformelle kontaktmøter på embetsmannsnivå hvor EUs prioriteringer står sentralt på dagsorden i tillegg til andre internasjonale saker.

Norden og Nærområdene

For det nordiske samarbeidet om miljøproblemene i Nærområdene henvises det til kap. 3.

Det nordiske miljøfinansieringsselskapet (NEFCO)

NEFCO er etablert med formål å fremme miljøinvesteringer i Nordens nærområder. Det primære området er russisk del av Barentsregionens (Murmansk og Arkhangelsk oblaster samt Republikken Karelen) samt Østersjøens tilrenningsområder (d.v.s. Leningrad oblast med St Petersburg, Estland, Latvia, Litauen og Polen samt deler av Tjekkia, Hviterussland og Ukraina). På basis av prosjektenes miljømessige relevans går også NEFCO inn i prosjekter i de sentraleuropeiske områdene (Tjekkia, Slovakia, Ungarn) særlig i prosjekter som bidrar til reduksjon av luftforurensninger. NEFCO kan medvirke med enten egenkapital, lån eller garantier eller en kombinasjon av disse. Norge deltar for tiden i 19 av totalt 78 prosjekter i NEFCOs pipeline-prosjekter. Dette er på samme nivå som Sverige og Finland. På grunn av Russlands økonomiske vanskeligheter er det fortsatt et lite antall ordinære investeringsprosjekter her, dog er det en viss forbedring å spore.

Nordisk Ministerråd, miljøvernministrene (MR-M), vedtok den 20. oktober 1995 å opprette et nordisk fond for finansiering av miljøvernprosjekter i Barents- og Østersjøregionen. Fondet administreres av NEFCO. Fondet ble opprettet i 1996 og skal være virksomt frem til utgangen av år 2003. Det er til nå avsatt omlag 170 mill DKK, hvorav ca. 145 mill. kr. er bundet i avtalte prosjekter.

Gjennom dette fondet har NEFCO mulighet til å bidra med kontant-, drifts,- og kredittsubsidier, og det virker således støttende for andre økonomiske virkemidler og støttetiltak som NEFCO og andre internasjonale finansieringsinstitusjoner forvalter. Det legges vekt på at fondet skal ha addisjonell effekt i forhold til andre finansieringsordninger. Miljøutviklingsfondet har vist seg å være særlig effektivt når det gjelder å utløse prosjekter i Nordvest-Russland. I NEFCOs pipeline ligger nå 3 prosjekter i Russland og hhv 7 og 4 i Latvia og Litauen. Norge deltar i 13 av disse. Blant dem er vann- og avløpsprosjekter i Latvia og Litauen, tiltak for reduksjon av utslipp av PCB og radioaktiv forurensning i Russland og energiøkonomisering. Det er avsatt midler av fondet til tiltak i bedrifter som har gjennomgått Program for renere produksjon, og det arbeides med å etablere et fond spesielt for energiprosjekter som også vil ha betydning for klimagassutslipp. I sistnevnte vil en også bruke ordinære investeringsmidler.

I 1997 opprettet Miljøverndepartementet et "norsk vindu" under Miljøutviklingsfondet på 2 mill. kr til små investeringer i renere produksjon, og dette beløpet er nå på det nærmeste disponert. Prosjektene tar sikte på å redusere luftforurensninger og forbedre drikkevannskvaliteten i Murmansk og Arkhangelsk. Fra norsk side legges det stor vekt på å få til en samordnet nordisk innsats og på å styrke samarbeidet med EU.

Sommeren 2000 ble det igangsatt en evaluering av NEFCO som forventes ferdigstilt i løpet av høsten samme år.

Arbeidsgruppene

Den nordiske miljøstrategien utgjør basis for de nordiske arbeidsgruppenes virksomhet. Gruppenes arbeidsområder dekker et bredt spekter av miljøvernsaker, og aktivitetene er orientert mot såvel tradisjonelt nordisk samarbeid, som samarbeid i forhold til utviklingen i EU og Nordens nærområder.

Nordisk gruppe for produkter og avfall (PA-gruppen)

PA-gruppen arbeider i stor grad gjennom nedsatte prosjekt- og nettverksgrupper. Arbeidet i disse gruppene er i betydelig grad knyttet opp mot regelverksutviklingen i EU/EØS. I tillegg arbeides det med nordisk koordinering i forhold til øvrige internasjonale organisasjoner, bl.a. FN.

PA-gruppen har i 1999 arbeidet særlig innenfor tre områder: bærekraftig produksjon og forbruk, renere teknologi, miljøledelse m.v. og avfall og gjenvinning. Arbeidet med produktorientert miljøstrategi (POMS) har vært særlig viktig, både fordi det bidrar til en koordinering av arbeidet med miljøstrategiutviklingen i de nordiske landene og fordi POMS i økende grad forventes å bli av betydning for miljøstrategiarbeidet innenfor EU.

Arbeidet i PA-gruppen i 2000 vektlegger felles politikk- og strategiutvikling, tekniske prosjekt av felles nytte og informasjonsutveksling. PA-gruppen vil fortsatt arbeide for å finne felles standpunkt, underbygging og koordinering av nordiske synspunkter i forhold til pågående arbeider innen EU og internasjonale organisasjoner. I samsvar med den Nordiske Miljøstrategien, vil PA-gruppen legge vekt på å "fremme en kretsløpstilpasset samfunnsutvikling basert på prinsippene om bærekraftig produksjon og forbruk, der det med utgangspunkt i livssyklusvurderingene fokuseres på å redusere miljøbelastningen og ressursforbruket i hele produktets livsløp fra produksjon, forbruk og til det ender som avfall".

Natur- og friluftslivsgruppen (NFG)

Arbeidsgruppen har lagt vekt på utarbeidelsen av et plandokument som gjenspeiler arbeidsgruppens mandat og oppfølgingen av Den nordiske miljøstrategi 1996-2000. Dette plandokumentet er revidert for perioden 1998-2000, og utgjør en ledesnor i prioriteringen av prosjekter og tiltak i nevnte periode.

Hovedarbeidsområdene for arbeidsgruppen har siden 1993 vært biologisk mangfold, landskapsbeskyttelse, kulturmiljø og friluftsliv. Det tyngste området er biologisk mangfold hvor den største innsatsen er gjort over tid, og dette felt har fortsatt høyest prioritet og omfatter et vidt spekter av problemstillinger innen areal- og områdevern, artsvern og rødlistede arter, genetiske ressurser og arealplanlegging/bynatur. Blant prosjektene er bl.a. et prosjekt om nordisk våtmarksvern som bl.a. omfatter nasjonale vernetiltak, EU-direktiver og Ramsarkonvensjonsområder. Prosjektet støttes av det internasjonale Ramsarbyrået i Sveits. Andre prosjekttema er ferskvannsfisk, erosjon og overbeite samt naturvern i skogen/en analyse av sektorsamarbeidet innen skog/miljø i Norden. Arbeidsgruppen startet i 1999 arbeidet med et større verk om Nordens natur og naturbeskyttelse på 1900-tallet der Nordens natur sees i et europisk perspektiv.

Innen landskapsbeskyttelse arbeides det bl.a. med å rette søkelyset på geologisk diversitet i Norden. Under kulturmiljø dekkes innsatsen gjennom oppfølgingen av Handlingsplanen for kulturmiljø som er omtalt i kap. 4.3. Innen friluftslivtemaet ble det i 1999 avsluttet et samarbeidsprosjekt mellom representanter fra veimyndigheter og natur- og kulturminneforvaltninger i Norden omkring friluftsliv og gamle ferdselsveier i Norden.

I tillegg kommer sektorsamarbeid, EU/EØS og Nordområdene/Arktis (se nedenfor). Prosjekter innen Norden har bygd nyttige nettverk mellom personer innen forvaltningene og vært av nytte nasjonalt i de enkelte land.

Som et ledd i oppfølgingen av det norske formannskapsprogrammet i 1997 satte Natur- og friluftslivsgruppen i gang et prosjektarbeid for å utarbeide en nordisk handlingsplan for natur- og kulturmiljøbeskyttelse på Grønland, Island og Svalbard (fram til 2005). Målet var å utarbeide en handlingsplan basert på en helhetlig analyse av aktuelle behov innen NFGs og NMDs mandatområder samt å foreslå samarbeidsområder med konkrete prosjekter.

Handlingsplanen dekker feltene:

• biologisk mangfold inkludert biotopbeskyttelse, artsbeskyttelse, jakt og fangst

• landskapsbeskyttelse, inkludert kulturlandskap- og bygningsmiljøbevaring

• friluftsliv inkludert økoturisme

• miljødata/overvåkning

Handlingsplanen inneholder forslag om 14 prosjekter og 5 tiltak innen oppfølgingsperioden og berører flere av de ulike nordiske organer. Prosjektsamarbeidet er forutsatt ikke å konkurrere med de øvrige pågående prosessene i Arktis. Strategien er dels å bygge opp under og styrke de samarbeidsformer som fungerer godt, og dels å fokusere på de områder hvor det i dag ikke foregår et samarbeid. Handlingsplanen ble godkjent av de nordiske miljøvernministrene i 1999, og oppfølgingen skjer fra 2000 av.

Hav- og luftforurensningsgruppen

Det nordiske samarbeidet innenfor Hav- og luftforurensningsgruppen er først og fremst rettet inn mot å utnytte EU, regionale konvensjoner og handlingsplaner for å bidra til en best mulig miljøtilstand på hav- og luftområdet i Norden og dets nærområder. Arbeidet sammenfaller med den overordnede strategiske satsingen innen Nordisk Ministerråd med å rette blikket mot Europa og å støtte utviklingen i Nordens nærområder.

Gruppens fremste oppgave er å få utarbeidet vitenskapelig basert underlagsmateriale for Nordens opptreden i de ulike internasjonale organene. Arbeidet utgår fra Den nordiske miljøstrategien. Det legges stor vekt på at prosjektene det gis støtte til, er rettet inn mot overgripende mål.

Hovedsatsingsområdene er forsuring, overgjødsling og bakkenært ozon, eutrofiering i marine miljøer, organiske miljøgifter og tungmetaller. I prioriteringen blir det tatt hensyn til at graden av modenhet, både mht kunnskap om miljøproblemet og hvor langt en har kommet med internasjonale reguleringer, er forskjellig for de ulike miljøområdene.

På området forsuring, overgjødsling og bakkenært ozon har gruppens arbeid i 2000 vært fokusert mot oppfølging av Gøteborgprotokollen fra desember 1999 og tidligere protokoller under Konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning (LRTAP) som retter seg mot disse miljøproblemene. Tilsvarende har EUs aktive rolle når det gjelder forsuring, overgjødsling og bakkenært ozon hatt betydning for gruppens prioriteringer, bl.a. arbeidet med et direktiv for nasjonale utslippstak for de stoffene som medvirker til disse miljøproblemene. Selv om en gjennom den nye protokollen og det kommende takdirektivet under EU har kommet svært langt i det internasjonale arbeidet for å motvirke forsuring, overgjødsling og bakkenært ozon, vil det f.eks. fremdeles være et betydelig forsuringsproblem i Norge og Sverige. I den videre satsingen innenfor disse miljøområdene vil Hav- og luftforurensningsgruppen legge vekt på å vurdere konsekvensene av de avtaler m.v. som har vært inngått, bl.a. for å forberede underlaget for nye forhandlinger under LRTAP.

Hav- og luftforurensningsgruppen vurderer at den vellykkede satsningen på effektbaserte avtaler om reduksjon i luftforurensninger har overføringsverdi til havforurensningsområdet. Gruppen legger opp til å bruke en større andel av sine ressurser de kommende årene på å utvikle grunnlaget for effektbaserte avtaler om forurensende tilførsler til kystnære havområder. Som ledd i dette har gruppen lagt opp til en langsiktig satsing på utvikling av modeller for å beregne eutrofieringsvirkning av atmosfæriske tilførsler av næringssalter. Dette arbeidet vil primært rette seg mot Nordsjøkonferansen, Helsinkikonvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i Østersjøen (HELCOM) og Konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i det nordøstlige Atlanterhav (OSPAR).

I juni 1998 ble det undertegnet to protokoller under LRTAP, der den ene er rettet mot å få en begrensning i utslippene av et antall organiske miljøgifter, mens den andre omhandler tungmetaller. For organiske miljøgifter er det fremdeles store mangler i kunnskapen om de ulike stoffene, og Hav- og luftforurensningsgruppen vil prioritere å styrke underlaget når det gjelder kilder og spredning.

Nordisk kjemikaliegruppe (NKG)

En stor del av den nasjonale kjemikaliereguleringen som skjer i dag har bakgrunn i internasjonale forhandlinger og avtaler. Det er derfor en viktig oppgave for NKG å styrke den nordiske innsatsen på kjemikalieområdet i europeiske og andre internasjonale fora. Kjemikaliegruppen fokuserer på aktiviteter på områder hvor det utvikles ny politikk eller nytt regelverk. Brorparten av NKGs arbeid er innrettet mot et høynet ambisjonsnivå i EU/EØS-arbeidet. De fleste av gruppene under NKG arbeider direkte inn i pågående prosesser, spesielt innenfor EU. For Norges del er dette arbeidet særlig viktig i forhold til arbeid mot EUs ulike arbeidsgrupper. Erfaringene viser at muligheten til å oppnå resultater internasjonalt bedres når det fremmes koordinerte og godt faglig begrunnede felles nordiske synspunkter. Et eksempel på dette er at det nordiske arbeidet med utvikling og utprøving av kriterier for identifisering av stoffer har vært avgjørende for den første utvelgelsen av stoffer i OSPAR.

Ved å benytte det nordiske samarbeidet unngår landene unødvendig dobbeltarbeid og drar nytte av hverandres ekspertise og kunnskaper på de aktuelle områdene. Det nordiske samarbeidet i NKGs prosjektgrupper gir dessuten anledning til arbeidsdeling og koordinering i det pågående arbeidet innen EU. Dette gjelder spesielt i forhold til klassifisering og merking av kjemikalier og arbeidet med risikovurdering og risikoreduksjon innenfor flere direktiver.

De viktigste konkrete områdene for NKG framover vil være:

• Påvirkning av EU kjemikaliepolicy i tråd med nordisk strategi: Revisjon av EUs kjemikalieregelverk og prosessen for å få fortgang i arbeidet med eksisterende kjemikalier.

• Påvirkning for en fortsatt hevning i beskyttelsesnivået i den løpende lovgivningsprosess innen EU.

• Operasjonalisering og gjennomføring av OSPARs strategi om utslippsstans i løpet av 25 år

• Følge "emerging issues" som oppstår nasjonalt som "nye" problemstoffer (eks. brommerte flammehemmere), nye effekter ( eks. hormonhermer-effekter), åpenhetsspørsmål rundt de nordiske produktregistrene.

• Påvirke UNEP/POPs konvensjonsarbeid i tråd med nordiske interesser.

I perioden 1999-2000 har Norge formannskapet og sekretariatet i NKG. Arbeidet i gruppen utvikles mer mot samarbeid om policyområder og koordinering av synspunkter og fremskaffelse av underlag for innspill til EU-arbeidet og annet internasjonalt arbeid. I tillegg tas opp saker som det er stor nasjonal fokus på. Viktige temaer som det arbeides med er bl.a. klassifisering og merking av kjemikalier, utvikling av testguidelines, risikovurdering og risikoreduksjon.

Gruppen for miljøovervåking og data (NMD)

Gruppens overordnede målsettinger er:

• bidra til et bedre grunnlag for vurdering av effektiviteten av den miljøpolitiske innsatsen

• fremskaffe beskrivelser og vurderinger av miljøtilstand, belastninger og utviklingstendenser

• bidra til mer effektiv overvåking av miljøet i Norden

• identifisere og vurdere ulike miljøtrusler

• bidra til bedre forståelse av effektene av menneskelig påvirkning.

Medlemslandene deltar også i EUs miljøbyrå (European Environment Agency (EEA)). Dette påvirker arbeidsoppgaver og prioriteringer gjennom at gruppen unngår dobbeltarbeid og løser oppgavene innenfor EEA der det er mest hensiktsmessig.

I 1999 har gruppen ledet arbeidet med å koordinere utvikling av et sett med felles nordiske miljøkvalitetsmål etter oppdrag fra det svenske formannskapet (1998).

Gruppen arbeider med utvikling av metoder og prinsipper for overvåking og håndtering av miljødata, med utvikling og bruk av miljøindikatorer og rapportering av miljøtilstanden. Stort sett er arbeidet langsiktig og gir resultater i form av strategiske virkemidler til bruk i de enkelte land. For øvrig reflekterer de prioriteringene som kommer til uttrykk i arbeidsprogrammet også de norske prioriteringene godt.

Prosjekter som tar opp overvåking av nordiske naturtyper skal bidra til en samlet nordisk oppfølging av biodiversitetskonvensjonen, og gruppen samarbeider med Gruppen for natur og friluftsliv på dette området.

Rapportering av miljøtilstanden er et viktig innsatsområde for gruppen, der formålet er å bidra til relevant og pålitelig rapportering om miljøtilstanden som retter seg mot beslutningstakere i Norden og som danner grunnlag for internasjonale forhandlinger. Gruppens arbeid med miljøindikatorer har fått god gjenklang internasjonalt. Rapportering av Nordens miljøtilstand ved hjelp av miljøindikatorer er avløst av den indikatorrapporten EEA gir ut regelmessig, og der konseptet bygger på den nordiske rapporten.

Ca. hvert fjerde år utgis rapporter om tema som berører Nordens miljøtilstand. Neste rapport, som vil omhandle biologisk mangfold, kommer i 2001. I tillegg til de nordiske landene, medvirker de baltiske statene, Russland og Skottland til denne rapporten.

Gruppen ledes av Norge, og Sverige vil overta i 2001.

Arbeid med miljøkonsekvensbeskrivelser

For å følge opp nordisk samarbeid på området er det opprettet et nettverk for konsekvensutredning (KU), strategiske konsekvensutredninger (SKU) og regional utvikling, "Nordisk nätverk för miljökonsekvensbeskrivning (MKB) och regional utveckling". Nettverkets administrasjon ligger ved Nordic Centre for Spatial Development (Nordregio) som foreløpig har en prosjektbevilgning ut år 2000.

Konsekvensutredninger er et internasjonalt anerkjent redskap i miljøpolitikken. Diskusjoner om bærekraftig utvikling og det fokus som for eksempel EU nå gir regionalt balansert samfunnsutvikling, har aktualisert behovet for integrering av miljøspørsmål i andre planleggings- og politikkområder. Nettverket vil i den kommende perioden spesielt fokusere på den sektorovergripende og regionale tilnærmingen til konsekvensutredninger. Dette er interessant også sett i lys av utvikling av lovgivning innenfor EU.

Nettverkets hovedformål er å bidra til at konsekvensutredninger utvikles som analyse-, planleggings- og beslutningsinstrument i nordisk og internasjonal sammenheng. I tillegg skal nettverket gi en nordisk basis for informasjons- og erfaringsutveksling mellom forvaltere, brukere og forskere og også gi en nordisk basis for felles forsknings- og utviklingsprosjekter og bidra til å formidle nordiske erfaringer i internasjonale sammenhenger.

For å nå disse målene koordinerer og tilbyr det nordiske nettverket for MKB et elektronisk nyhetsbrev, seminarer og konferanser, samt forskning- og utviklingsprosjekter.

Nettverksmodellen skal evalueres i perioden.

5.7 Energi

Nordisk energisamarbeid har vært konsentrert om elektrisitetsmarkedet, gassmarkedet, energi og miljø og Nærområdene. Energisamarbeidets virksomhet har i 1999 i stor grad vært fokusert på oppfølging av de nordiske statsministrenes erklæring (Bergen-erklæringen) om en bærekraftig energiforsyning rundt Østersjøen. Initiativet er fulgt opp gjennom to energiministermøter for Østersjøregionen, i Stavanger 1. desember 1998 og i Helsingfors 24.-25. oktober 1999. De nordiske landene spiller en aktiv rolle i forberedelser og oppfølging av disse møtene. Energisamarbeidet under Nordisk Ministerråd har derfor en aktiv profil i forhold til samarbeidet med Nærområdene.

Elektrisitetsmarkedet

Energiministrene har fremhevet at de nordiske landene er gjensidig avhengig av hverandres kraftsystemer. Samarbeid på elektrisitetsområdet sikrer en mer effektiv utnyttelse av kraftressursene og miljømessige fordeler for de enkelte land. Elektrisitetssamarbeidet har gjennom den økte fokuseringen på Nordens nærområder valgt å se nærmere på forutsetningene for og konsekvensene av økt integrasjon av elektrisitetsmarkedene rundt Østersjøen. En fordypningsstudie med dette temaet er under arbeid. Høsten 2000 skal det arrangeres et seminar med deltakere fra alle Østersjølandene. Her vil resultatene fra studien bli presentert og danne utgangspunkt for videre diskusjoner. Det nordiske elektrisitetssamarbeidet er en aktiv deltaker i gjennomgangen og diskusjonen omkring konsekvenser av EUs arbeid for ytterligere integrasjon av det europeiske elektrisitetsmarkedet.

Gassmarkedet

De nordiske landene har satt ned en gassgruppe som består av en nasjonal representant fra hvert av de nordiske landene. Gruppen arbeider med å følge opp gassstudier og gassprosjekter i Østersjøområdet. På grunnlag av studiene vurderer gruppen behovet for initiativ fra myndighetenes side som kan bidra til en effektiv, kommersiell integrasjon av naturgassmarkedet. Gruppen følger generelt utviklingen i gassmarkedet i Østersjøområdet og har kontakt med Østersjølandenes energimyndigheter og gasselskap om disse problemstillingene.

Energi og miljø

Det ble i 1999 og i 2000 arbeidet videre med svar på Nordisk Råds rekommandasjon om miljøregnskap. Rekommandasjonen er basert på at det er mulig å oppnå store miljøgevinster og dempning i det totale energiforbruket i Norden gjennom et bedre samspill mellom de eksisterende energibærere. Det har overfor Nordisk Råds nærområdeutskott blitt redegjort for status i dette arbeidet i et særskilt møte mellom Nærområdeutskottet i Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd i februar 1999. Videre har Nordisk Ministerråd arrangert et seminar for Nærområdeutskottet i april 1999 for å belyse problemstillingen. Nordisk Ministerråd har utarbeidet et svar på rekommandasjonen, men er bedt av Nordisk Råd om å arbeide videre med spørsmålet. Dette arbeidet er startet opp.

Nordisk Ministerråd (energi) har i lengre tid vært opptatt med spørsmål i tilknytning til energidimensjonen ved klimapolitikken. Det er innledet et tettere samarbeid med miljøsektoren for å utnytte synergiene som ligger i samspillet mellom globale klimapolitiske utfordringer og energipolitiske utfordringer.

Den nordiske energi- og miljøgruppen har igangsatt en rekke utredningsprosjekter på klima- og energifeltet og avholdt flere konferanser/seminarer i 1999/2000. Arbeidet var viktige som forberedelse av Østersjøregionens energiministermøte i Helsingfors i oktober 1999 og som oppfølging av anbefalingene fra møtet. Det legges vekt på at arbeid som er satt i gang, er relevant for prioriteringene under Østersjøsamarbeidet for energi.

Nordisk Energiforskningsprogram

Det nordiske energiforskningssamarbeidet er organisert i Nordisk energiforskningsprogram som drives som en nordisk institusjon under Nordisk Ministerråd. Programmet er nå inne i sin fjerde programperiode (1999-2002). Programmet finansieres hovedsakelig av nasjonale midler og har et årlig budsjett på 25 millioner NOK. I tillegg er det budsjettert med 2,5 millioner NOK til nærområdevirksomhet. Formålet med programmet er å styrke båndene mellom nordiske energiforskere og energiforskningsinstitusjoner samt tilføre økt kompetanse til universiteter, høgskoler og andre forskningsinstitusjoner. Programmet skal på lang sikt bidra til en kostnadseffektiv reduksjon av energiforbruket og utviklingen av ny fornybar og mer miljøvennlige energiteknologier. Det vil i denne programperioden bli lagt vekt på utvidet samarbeid med Nærområdene, i første rekke Baltikum.

Norden og EØS

Energisaker i EU/EØS-området er en del av dagsorden for de nordiske møtene på embets- og ministernivå. Forut for rådsmøtene i EU har det vært vanlig med en uformell meningsutveksling. I 1999 har blant annet implementering og praktisering av elektrisitets- og gassmarkedsdirektivene vært drøftet. I tillegg har en diskutert utkast og innspill til et fremtidig EU-direktiv om fornybar energi innenfor det indre elektrisitetsmarkedet. SYNERGI- og TEN-programmene har også vært gjenstand for nordiske drøftelser.

Gjennom det finske EU-formannskapet og fokuseringen på den nordlige dimensjon har en drøftet hvordan Nordisk Ministerråd kan bidra til å få fokus på Nærområdene gjennom energisamarbeidet. I denne sammenheng ble det avholdt en SYNERGI-konferanse i St. Petersburg høsten 1999 i samarbeid med EU-kommisjonen. Hovedtemaet for konferansen var behovet for assistanse på enøk-området til overgangsøkonomier i Østersjøregionen.

Norden og Nærområdene

Samarbeidet i Østersjøregionen er blitt utvidet og forsterket i løpet av de siste 10 årene. Innenfor energisektoren har myndigheter, selskaper, institusjoner og personer bygget opp nye nettverk. I Østersjøregionen, med et voksende energimarked, er det identifisert behov for samarbeid for å fremme en bærekraftig utvikling, hvor hensyn tas til miljøspørsmål, energiforsyningssikkerhet og økonomisk utvikling.

Statsminister Bondevik foreslo i januar 1998 at det skulle avholdes et møte for energiministrene i Østersjøkretsen. 1. desember 1998 ble energiministermøtet avholdt i Stavanger. Der ble det vedtatt et kommuniké som bekreftet Østersjølandenes vilje til et samarbeid innenfor energiområdet. Målet er å sikre energiforsyningen i området på en mest mulig effektiv måte samtidig som det legges opp til en mer bærekraftig energiforsyning, økt bruk av fornybare energikilder, overgang til mer miljøvennlige energiformer samt større effektivitet i produksjon, overføring, konvertering og bruk av energi.

Fram mot og som underlag for energiministermøtet i Helsingfors 24.-25. oktober 1999, ble det foretatt omfattende utredninger bl.a. gjennom arbeidsgrupper innenfor områdene elektrisitet, gass, klimapolitikk og energieffektivisering.

I ministrenes kommuniké fra Helsingfors slås det fast at energisamarbeidet rundt Østersjøen skal fortsette, samt at det etableres en embetsgruppe med ansvar for å operasjonalisere energisamarbeidet og et sekretariat for energiområdet i tilknytning til Østersjørådet (Council of the Baltic Sea States - CBSS). Embetsgruppen har vedtatt en detaljert samarbeidsplan, inklusive etablering av fire ad hoc grupper innenfor henholdsvis elektrisitetsmarkeder (norsk «co-chair»), gassmarkeder, klimaspørsmål og energieffektivitet. Disse skal legge frem resultater av sitt arbeid våren 2001. Ledelsen av embetsgruppen følger formannskapet i CBSS, dvs. at Norge hadde formannskapet frem til sommeren 2000.

Nordisk Ministerråd (energiministrene) har bevilget prosjektmidler til sekretariatsfunksjonen for 3-års perioden 2000 t.o.m. 2002. Det er søkt om ytterligere prosjektmidler fra EU-Kommisjonen (SYNERGY) og det legges opp til bidrag fra andre i Østersjøkretsen. Norge har bevilget 0,5 mill kroner i forbindelse med oppstarten i 2000.

Det er et direkte samarbeid med de tre baltiske statene innenfor energiområdet i regi av Nordisk Ministerråd og Baltic Council of Ministers (Energikomitéen). Det legges opp til et ministermøte i denne kretsen sommeren 2001 i Finland.

Nordisk Ministerråd har i tillegg ved hjelp av midler fra nærområdeprogrammet satt i gang et treningsprosjekt i Nordvest-Russland. Prosjektet skal overføre kunnskap om energieffektivisering og prosjektplanlegging samt finansiering til energieksperter i offentlige organ og bedrifter. Prosjektet er planlagt i samarbeid med russiske energisentre og andre myndigheter i Nordvest-Russland. Det er også kontakter med de sentrale energimyndighetene i Russland.

5.8 Næring

Aktivitetene i 1999 har vært fokusert på forbedring av de nordiske lands konkurranseevne, det fremtidige nordiske innovasjonsarbeidet, elektronisk handel, utvikling av turismesamarbeidet i Norden og samarbeid om EU/EØS-spørsmål av felles interesse. Det ble i løpet av 1999 igangsatt et større utredningsarbeid som fokuserer på mulighetene for å forbedre de nordiske landenes konkurranseevne gjennom økt samarbeid i Norden. Som oppfølging av møte mellom de nordiske handelsministre sommeren 1998 ble det etablert en referansegruppe for elektronisk handel som fikk til oppgave å komme med idéer og forslag som ble diskutert av næringsministrene på møtet på Island i august 1999. Dette resulterte blant annet i at næringssektoren har bevilget prosjektmidler til et tre-årig prosjekt, med tittelen «Trygg internethandel i Norden».

Nærområdene

Næringssektorens nærområdeinnsats ble også i 1999 finansiert dels av næringssektorens prosjektmidler, og dels med midler fra Ministerrådet. Nordpraktik hadde i 1999 et budsjett på MDKK 3,25. Prosjektet omfattet i 1999 samarbeid mellom de nordiske land og Baltikum og St. Petersburg, og ble administrert av Foreningen Norden. Nordpraktik formidler opphold i de nordiske land til praktikanter fra landene det samarbeides med. I tillegg til prosjektet har en også gjennom prosjektet Østjob sendt unge praktikanter fra de nordiske landene på studieopphold i Nærområdene. Østjob-programmet hadde i 1999 et budsjett på 0,75 MDKK.

Nordisk Industrifond - Senter for innovasjon og næringsutvikling

De nordisk næringsministrene godkjente på ministermøtet i Reykjavik, august 1999, Nordisk Industrifonds nye strategi. Strategien har fått navnet «Synergimodellen», og er et resultat av den utredning som Nordisk Ministerråd gjennomførte på oppdrag av de nordiske næringsministrene om hvordan det nordiske innovasjonssystemet, dvs: næringsliv, forskningsinstitusjoner, universitet, forskningsforvaltning, forskningsfinansierende organ samt myndigheter på nasjonalt og nordisk nivå, bør utvikles.

Synergimodellen innebærer en ny innretning av fondet. Denne innretningen er på linje med den internasjonale trend som nå råder for å styrke innovasjonssamarbeidet.

Nordisk Industrifond finansierer fire ulike typer prosjekter som kan bidra til å skape et nordisk kunnskapsmarked og styrke det nordiske næringslivet:

• Innovasjonssystemprosjekter - prosjekter som ofte er infrastrukturelle utviklingsprosjekt med formål å forbedre mulighetene for samarbeid mellom aktører i Norden

• Innovasjonsprosjekter - prosjekter som omfatter forskning og utvikling av produkter, prosesser og tjenester som er nyskapende.

• Nettverkprosjekter som skal medvirke til å utveksle informasjon og skape et kunnskapsvolum på nordisk nivå, som er større enn det som kan oppnås på nasjonal basis.

• Synergiprosjekter - overbyggingsprosjekter som hindrer dobbeltarbeid og som gjennom utveksling av resultat mellom nasjonale satsinger sikrer synergieffekt.

Nordisk Industrifond gir støtte til nordiske samarbeidsprosjekter når minst tre av de nordiske landene er representert. Næringslivet bidrar med minst 50 % av prosjektkostnadene.

Nordisk Ministerråd bevilget i løpet av 1999 60,7 MNOK til Nordisk Industrifond. I perioden 1998-2000 mottar fondet 182 MNOK, og av disse midlene ble det i 1999 bevilget 68,6 etter følgende fordeling:

Finansieringsandelen av prosjekter som ble finansiert i 1999 var: 52 % (MNOK 68,6) fra næringslivet, 13 % (MNOK 25,3) fra offentlig sektor og 35 % (MNOK 61,7) fra Nordisk Industrifond. Fordelingen mellom de nordiske land var:

Nordisk Industrifond arbeider i forhold til en treårig kontrakt med Nordisk Ministerråd. 1999 var det andre året i kontraktsperioden

Nordtest

Nordtest er et nordisk organ som frem til i dag har hatt som hovedoppgave å fremme utvikling av nye fellesnordiske testmetoder. I 1999 hadde Nordtest et budsjett på 9,2 MFIN. Av dette ble 7 MFIN benyttet til prosjektvirksomhet. I begynnelsen av 1999 forelå en evalueringsrapport som foreslo en rekke tiltak for å gjøre Nordtests virksomhet mer effektiv. Nytt styre ble utpekt i august 1999. Det nye styret startet umiddelbart med å utarbeide en strategiplan på bakgrunn av anbefalingene i evalueringsrapporten. Strategien vil forelegges næringsministrene i løpet av høsten. I den nye strategiplanen legges det blant annet vekt på å engasjere flere små og mellomstore virksomheter i Nordtests prosjekter.

5.9 Regionalpolitikk

Det nordiske regionalpolitiske samarbeidet bygger på det nordiske regionalpolitiske samarbeidsprogram for perioden 1995-2000. Programmet fokuserer følgende områder:

• Forsknings- og utredningssamarbeid, kunnskap og erfaringsutveksling.

• Samarbeid mellom regioner.

• Sektorsamarbeid.

• Felles støtteformer.

Samarbeidsprogrammet er senere komplettert med prinsipper for samarbeid om EU-spørsmål. De tre søylene for det nordiske samarbeidet, Norden, Europa og Nærområdene, er sentrale i oppfølgingen av det regionalpolitiske samarbeids-programmet. Samarbeidet koordineres av den nordiske embetsmannskomitéen for regionalpolitikk (NERP).

Regionalpolitisk samarbeid har en sentral plass innen det nordiske samarbeidet. Det regionalpolitiske samarbeidet engasjerer og involverer både på sentralt og regionalt nivå. Regionalpolitikken i Norden står i dag overfor en rekke store utfordringer. Felles for alle de nordiske landene er at en åpnere økonomi og en rask teknologisk utvikling gir endrete forutsetninger for regional utvikling, og endrete handlingsrom for utformingen av regionalpolitikken. Lokaliseringsfordeler som tidligere ga nordiske regioner fortrinn innenfor enkelte næringer mister sin betydning, samtidig som en åpnere verdensøkonomi og en rask teknologisk utvikling åpner nye markeder og skaper nye muligheter. Internasjonale avtaler vil i større grad enn tidligere regulere nasjonal statenes måte å drive regionalpolitikk på.

Fokus for det nordiske samarbeid er endret fra det tidligere ensidige fokus på samarbeid innen Norden til en økende vektlegging av forholdet mellom Norden og Europa og Norden og nærområdene. Denne dreiingen er tydelig i det regionalpolitiske samarbeidet. Regionsamarbeidet har fått en sterk europeisk dimensjon gjennom nordiske lands deltakelse i EUs grenseregionale program Interreg. Regionsamarbeidet berører også nærområdene i Østersjø- og Barentsregionen.

Det er vedtatt et nytt regionalpolitisk samarbeidsprogram for perioden 2001-2005. I dette samarbeidsprogrammet vil følgende bli prioritert:

1. Målrettet erfaringsutveksling

2. Kunnskapsutvikling - forskning og kompetansespredning

3. Samarbeid mellom regioner

Gjennom en målrettet erfaringsutveksling skal det nordiske regionalpolitiske samarbeidet bidra til en bedre regionalpolitikk i Norden. Emner som en ønsker å prioritere er samordnet regional utvikling og regionale virkninger av det kommunale inntektssystemet. Det vil også bli tatt initiativ til gjennomgangen av regionalpolitikken i et eller flere nordiske land.

Felles innsats innenfor kunnskapsutvikling er et viktig element innenfor det regionalpolitiske samarbeidet. Gjennom felles nordiske miljøer har man fått et høyt kvalitetsnivå både på forskning, produksjon og bearbeidingen av regionale data og videreutdanning. Gjennom den nye institusjonen Nordregio har vi fått et redskap til å videreføre denne felles satsingen på et høyt internasjonalt nivå.

Samarbeidet mellom regioner vil bli prioritert. Det har vært en positiv utvikling med en betydelig økt satsing på grenseregionalt samarbeid gjennom EUs Interregprogram. De nordiske grenseregionene har vært gjennom en etableringsfase og har betydelig erfaring og resultater som grunnlag for videre handling. Det vil i framtiden bli lagt større vekt på resultater ved tildeling av midler. Nordisk Atlantsamarbeid (NORA) som dekker områder som ikke omfattes av Interreg vil fortsatt bli prioritert.

Arbeidet i inneværende år vil være preget av de prioriteringer man gjør for neste programperiode. Det vil bli lagt særlig vekt på å utvikle samspillet mellom næringsutvikling og planlegging i regionene. Det er også en ambisjon å komme videre med konkretisering av hva bæredyktig utvikling betyr for regionalpolitikken. Det vil bli igangsatt arbeid vedrørende IT og den regionale utviklingen, en komparativ undersøkelse av flyttemotiver og studier av de regionale virkningene av det kommunale inntektssystemet. Programmet for forskning om fremtidens regionale problemer og muligheter videreføres.

5.10 Fiskeri

Den overordnede målsetting for det nordiske fiskerisamarbeidet er å bidra til en bærekraftig utvikling av fiskerisektorene i Norden som et vesentlig samfunnsøkonomisk felt, og å sikre en balansert og rasjonell utnyttelse av de levende marine ressurser. Det er særlig viktig gjennom det nordiske fiskerisamarbeidet å iverksette aktiviteter som har relevans for de mest fiskeriavhengige land og regioner.

De nordiske landenes fiskeriministre (MR-Fisk) har det overordnede ansvar for det nordiske fiskerisamarbeidet. Nordisk Embetsmannskomité for Fiskerispørsmål (NEF) og Ministerrådets sekretariat forbereder og initierer virksomheten. Samarbeidet er styrt av 4-årige samarbeidsprogrammer. Det någjeldende samarbeidsprogrammet utløper i slutten av år 2000 og et nytt er under utarbeidelse. Programmet må være i overensstemmelse med de overordnede krav til nordisk samarbeid, og skal bidra til å fremme landenes fiskeripolitiske målsettinger.

Nordisk Arbeidsgruppe for Fiskeriforskning (NAF) har en rådgivende rolle for NEF i forsknings- og utviklingsrelaterte emner, og skal initiere nye innsatsområder innen forskning og utvikling. NAF skal også foreta vitenskapelig vurdering av prosjektsøknader. Nordisk Kontaktorgan for Fiskerispørsmål (NKO) er et selvstendig forum innen nordisk fiskerisamarbeid som består av representanter fra de nordiske landenes fiskeriorganisasjoner og fiskeriforvaltninger. NKO møtes én gang årlig og står som arrangør av Nordisk Fiskerikonferanse, som normalt avholdes hvert tredje år. Nordisk Miljø- og Fiskeristrategi (MIFI) er en satsning mellom Ministerrådets miljø- og fiskerisektor, med 28 innsatsområder. Det overordnede formålet med strategien er å øke integreringen av miljøhensyn i fiskerisektoren i Norden, samt å sikre et godt havmiljø som basis for det biologiske mangfold og dermed et bærekraftig fiskeri-, fangst- og akvakulturerverv.

Fiskerisamarbeidet har fått et budsjett på 7,189 MDKK tildelt for år 2000. For 1999 var det bevilget 7,159 MDKK til fiskerisamarbeidet.

Danmark har formannskapet i år 2000. Danmark ønsker i formannskapsperioden å prioritere følgende to tema: Matvaretrygghet og Miljø og bærekraftig utvikling. De to temaene betraktes som tverrsektorielle, og følges opp i de ulike sektorers ministermøter og embetsmannskomitéer. For fiskerisamarbeidet etter år 2000 har Danmark utarbeidet følgende arbeidsprogram:

Bærekraftig fiskeri

• Fremtidens fangstmetoder (redskapsselektivitet, utkast)

• Optimal utnyttelse av fiskeressursene (bedre sammenheng mellom fangstsesong markeder)

Forbrukerrelaterte spørsmål

• Kvalitet/hygiene - kvalitetssikring i alle omsetningsledd

• Sporbarhet med hensyn på merking (kvalitetsparametre)

• Mulighetene for «Fisk som mat» (matvaretrygghet)

Sektorsamarbeid

• Nordisk Miljø- og Fiskeristrategi (MiFi)

• Understøttelse og oppfølging av internasjonale prosesser

• Bedre utdannelse av fiskere, herunder bedre sikkerhet om bord på fiskefartøyer

• Alternativ utnyttelse av fiskeressursene, herunder optimering av de ernæringsmessige verdier

Finland tar over formannsskapet for 2001. Finland har antydet at under deres formannskapsperiode kommer de til å legge særlig vekt på spørsmål som berører forholdet mellom den nordiske fiskeripolitikken og fiskeripolitikken innen EU.

5.11 Jord- og skogbruk

Handlingsprogram for det nordiske jord- og skogbrukssamarbeidet

Følgende hovedsatsingsområder gjelder for perioden 1996-2000:

• Kvalitetsproduksjon i jordbruket, med særskilt vekt på miljø

• Forvaltning av genetiske ressurser

• Utvikling av jordbruksavhengige regioner

• Bærekraftig skogbruk

Handlingsprogrammet ble høsten 1999 evaluert og utkast til nytt sektorhandlingsprogram ble behandlet av jord- og skogbruksministrene på deres møte på Svalbard i august. Programmet skal oversendes Nordisk Råd for behandling parallelt med strategien for et bærekraftig Norden, i 2001. Evalueringsrapporten konkluderer blant annet med at de politiske diskusjonene i Ministerrådet bør styrkes. Videre bør en styrke koblingen mellom den gode basisvirksomheten i sektoren og de spørsmålene som legges frem for ministrene. Samarbeidet om genetiske ressurser ble vurdert som svært vellykket og Nordisk Genbank for jord- og hagebruksvekster (NGB) ble kalt sektorens «gullegg». I hovedsak ble det også konkludert med at det internasjonale samarbeidet på sektoren har vært svært vellykket. Nærområdesamarbeidet har lidd under problemene med å få arrangert et felles nordisk-baltisk ministermøte, som blant annet er ment å sikre den politiske forankringen for samarbeidet. Det faglige samarbeidet på områdene forskning/utdanning og genressurser anses som vellykket. Samarbeidet med miljøsektoren vurderes også som vellykket, mens samarbeidet med regionalsektoren foreslås utviklet til et nettverksamarbeid med basis i de enkelte lands nasjonale aktiviteter når det gjelder næringsutvikling i distriktene.

Parallelt med evalueringen av sektorens handlingsprogram og utarbeidelsen av det nye programmet, har det pågått et arbeid med å konkretisere statsministererklæringen om et Bærekraftig Norden. Strategien har således vært et viktig grunnlag for utarbeidelsen av Handlingsprogrammet. Norge representerer sektoren i forhandlingsgruppen. Strategien for et Bærekraftig Norden skal gjelde for 20 år. Den vil bli ferdigstilt for behandling av Nordisk Råd i år 2001. Strategien vil få stor betydning for både denne sektoren og andre sektorers arbeid fremover og vil derfor influere på utformingen av jord- og skogbrukssektorens nye handlingsprogram.

Budsjettet for 2000 er på 22,2 MDKK. Det representerer en reduksjon på 4,3 % i forhold til året før. Sektorens to institusjoner og sektorens to permanente samarbeidsorganer disponerer til sammen ca. 68 % av sektorens ressurser. Disse er: Nordisk genbank for jord- og hagebruksvekster (NGB), Samnordisk Skogforskning (SNS), Nordisk genbank for husdyr (NGH) og Nordisk kontaktorgan for jordbruksforskning (NKJ).

Det har vært avholdt to ministerrådsmøter og tre møter i Nordisk Embetsmannskomité for jord- og skogbruk (NEJS) i løpet av 2000. Norge var vertskap for Sommermøtet i Nordisk Kontaktorgan for Jord- og Skogbruksspørsmål som ble avholdt på Svalbard i august 2000. Årets Sommermøte ble arrangert i fellesskap med fiskerisektoren. Det var flere hovedtema på møtene, blant annet strategien for et bærekraftig Norden, oppfølging av den nordiske matministerkonferansen og ellers oppfølging av strategiarbeidet på sektoren som i år har vært svært omfattende. På skogområdet drøftet man den videre oppfølging etter CSD 8 møtet i New York og oppfølgingen nordisk etter FNs Skogpanel.

Samarbeidet i Norden

Samarbeidet innen sektoren er konsentrert omkring de fire hovedsatsingsområdene i Handlingsprogrammet. Aktivitetene på sektoren har de siste årene blitt vurdert ut fra begrepet nordisk nytte. Som et resultat av dette er innsatsen konsentrert omkring områder hvor nordisk samarbeid er åpenbart positivt som et tilskudd til nasjonale aktiviteter. I årene fremover forventes Handlingsprogrammet og arbeidet på sektoren som sådan, å bli influert av strategien for et Bærekraftig Norden. Denne strategien vil legge de ytre rammer for alt arbeid i de berørte sektorene, inklusive jord- og skogbrukssektoren.

NEJS følger opp Handlingsprogrammet dels gjennom prosjektvirksomhet og dels gjennom sektorens to institusjoner (NGB og SNS) samt permanente samarbeidsorgan. Prosjektvirksomheten har i de senere årene vært rettet inn mot forvaltningen og har hatt en praktisk orientering.

De siste årene har det vært jobbet aktivt for å utvide det tverrsektorielle samarbeidet. Ett eksempel er blant annet initiativet som er tatt overfor næringsmiddelsektoren. Videre har en jobbet aktivt for å videreutvikle det samarbeidet som allerede er etablert med henholdsvis miljø-, energi-, og regionalsektoren (se nedenfor). I løpet av det siste året har samarbeidet med miljøsektoren blitt evaluert og fått god kritikk.

Over halvparten av sektorens samlede budsjett satses på området genetiske ressurser. Dette samarbeidet er ved flere anledninger vurdert som å ha høy nordisk nytte. En samlet strategi for genressursarbeidet på sektoren vil bli sluttført i løpet av 2000, noe som forventes å ytterligere forsterke fokus på dette området. Et viktig punkt i den nye strategien vil være opprettelsen av et nytt råd for genetiske ressurser som skal rådgi Ministerrådet i policyspørsmål av strategisk betydning på området.

I løpet av de siste to årene er det gjennomført evalueringer av både det overordnede Handlingsprogrammet for sektoren og for underliggende strategier/handlingsplaner. Arbeidet på sektoren bedømmes gjennomgående som godt og av høy nordisk nytte. Evalueringen av sektorens overordnede Handlingsprogram konkluderer videre med at den politiske relevansen av arbeidet er varierende og avhengig av nivå for arbeidet. Fra norsk side har en fulgt dette opp blant annet gjennom årets Sommermøte, som hadde form av et politisk verksted hvor ministre, forvaltning og organisasjoner sammen drøftet utfordringene på sektoren og hvordan disse skal møtes gjennom sektorens ulike strategier.

NEJS besluttet på vårmøtet i 2000 å gå inn for en endring i samarbeidsformene på sektoren. Endringen var en oppfølging av Ministerrådsmøtet høsten 1999 hvor ministrene var svært engasjerte omkring spørsmålet om hvordan skape rammer for en reell politisk diskusjon. Sektoren skal derfor jobbe mer temainnrettet fremover og koblingen mot det til enhver tid gjeldende formannskapsprogram skal styrkes. Det andre hovedelementet i forslaget er knyttet til oppbygningen av dagsorden for NEJS- og Ministerrådsmøter. Dagsorden skal heretter organiseres i a- og b-punkter, der a-punktene ikke forutsetter noen diskusjon men kun er satt opp for å informere. B-punktene vil fordre diskusjon og eventuelt en beslutning. Erfaringene med denne ordningen er så langt gode.

Samnordisk Skogforskning (SNS)

Målsetningen til SNS er å arbeide for økt samarbeid og synergieffekt innen den nordiske skogforskningen, for på den måten å medvirke til en bærekraftig og mangesidig forvaltning av skogene. SNS arbeider hovedsakelig gjennom å fremme forskning og nettverksbygging, både innen Norden, innen det europeiske forskningssamarbeidet og i Nærområdene. Videre har SNS en rådgivende funksjon i skogspørsmål overfor Ministerrådet. I 1999 støttet SNS 12 samnordiske forskningsprosjekt med en nasjonal medfinansieringsgrad på 62 %. Forskningen har for en stor del være konsentrert omkring hovedsatsingsområdet «Skogenes økologiske funksjoner». En ny strategi for SNS vil gjelde fra og med 2001. I denne strategien vil forskning som fører til bærekraftig forvaltning av skogene prioriteres. I tillegg legges det opp til en betydelig innsats i forbindelse med utarbeidelsen av EUs 6. rammeprogram for forskning for å sikre at skogforskningens andel av helheten tydeliggjøres.

Genetiske ressurser

Dette området har vært et svært viktig innsatsområde for sektoren gjennom flere år. De nordiske landene har lenge ligget helt i forkant av utviklingen, først med Nordisk Genbank for jord og hagebruksvekster (NGB) og senere med Nordisk Genbank for Husdyr (NGH). Spørsmål knyttet til både dyre- og plantegenetiske ressurser blir stadig viktigere internasjonalt og Norden spiller en sterk og aktiv rolle på feltet. En ny samordnet strategi for arbeidet er utarbeidet i 2000 og vil tre i kraft fra 2001. Den nye strategien innebærer et styrket samarbeid mellom de ulike samarbeidsorganene for henholdsvis kulturvekster, husdyr og skog. Videre skal det opprettes en tverrgående informasjonstjeneste som spesielt skal sikre at allmennheten og næringslivet får tilgang på informasjon på området. Det skal også opprettes et eget råd for genetiske ressurser som får som hovedoppgave å gi råd til Ministerrådet i policyspørsmål av strategisk interesse.

Nordisk Genbank (NGB) er et regionalt sentrum for vekstgenetiske ressurser hvis hovedformål er å bevare og dokumentere genetisk variasjon blant nordiske jordbruks- og hagebruksvekster. Institusjonen feiret sitt 20 års-jubileum i 1999 som et ledende kunnskaps- og kompetansesentrum for vekstgenetiske ressurser innen vekstforedling og foredlingsforskning. NGB har et utstrakt samarbeid med Nærområdene gjennom ulike samarbeidsprosjekt og deltar videre i 7 EU-prosjekter. Fra 2001 vil en ny kontrakt og en ny strategi gjelde. Her er hovedmålsettingen at NGB skal videreutvikle sin ledende posisjon på området og være en relevant samarbeidspartner både nordisk, europeisk og internasjonalt. I kommende strategiperiode skal det dessuten fokuseres særskilt på å nyttiggjøre NGBs kunnskaper på bedre måte, blant annet gjennom økt samarbeid med de nasjonalt ansvarlige i Norden for bevaring av genressurser på husdyr- og skogsiden, informasjonsarbeid, deltakelse i universitetenes undervisning samt samarbeid med vekstforedlingen.

Arbeidet med bevaring av husdyrgenetiske ressurser skal prioriteres opp. Nordisk Genbank for Husdyr (NGH) ventes å få øket sitt budsjett for neste budsjettperiode. Hovedoppgaven til NGH er å dokumentere og fremme bevaring og bærekraftig utnyttelse av Nordens husdyrgenetiske ressurser. NGH fikk sitt budsjett styrket i 1999 gjennom en økning som følge av økt nasjonal medfinansiering. Norge bidrog her i betydelig grad, med over 60 %. Fra og med 2001 vil en ny strategi for NGH tre i kraft. Den nye strategien innebærer en betydelig forsterkning og til dels nyorientering av NGHs virksomhet. Sentralt i strategien står bærekraftig bevaring og utnyttelse av de husdyrgenetiske ressursene. Arbeidet settes inn i et bredt og langsiktig perspektiv der blant annet koblingen til matsikkerhet understrekes i kobling til den kulturelle og historiske betydningen av innsatsen.

Nordisk Kontaktorgan for Jordbruksforskning (NKJ)

Nordisk Kontaktorgan for Jordbruksforskning (NKJ) fremmer og støtter forskning som skal bidra til bærekraftig jordbruk i Norden. NKJ fungerer også som rådgiver for Ministerrådet i saker som vedrører forskningspolitikk innen jordbruksforskningen. I 1999 utløste NKJs virksomhet ca. 20 MDKK i nasjonal medfinansiering for til sammen 13 nordiske samarbeidsprosjekt. Strategien som gjaldt for perioden 1997-2000 er evaluert av 5 arbeidsgrupper, én for hvert satsingsområde i strategien. Blant annet på denne bakgrunn er det nå utarbeidet en ny strategi som skal gjelde fra og med 2001. Støtte til forskning som skal føre til et bærekraftig jordbruk vil fortsatt være hovedmålsettingen for NKJ. Videre skal 4 av satsingsområdene i foregående strategi fortsatt følges opp. Disse er som følger:

1. matvarekvalitet og -sikkerhet

2. husdyrhelse, -velferd og -etikk

3. bygdeutvikling

4. de sirkumpolare områdene.

Videre forventes NKJ å bidra aktivt ved utformingen av EUs 6. rammeprogram for forskning.

Samarbeid om reindriftsspørsmål

Nordisk Organ for Reinforskning (NOR) er et samarbeidsorgan for rein- og reindriftsforskning under Ministerrådet. Det drives med bidrag fra de nordiske landbruksdepartementene. Sekretariatet ligger i Tromsø. I 1999 og 2000 ble årsmøtene avholdt henholdsvis i Stockholm og Oslo. Hovedinnsatsen til NOR ligger i utgivelsen av tidsskriftet Rangifer og arrangering av konferanser/forskningsmøter der næringen, forvaltningen og forskningsmiljøene møtes til faglig informasjonsutveksling. Gjeldende strategiplan ble vedtatt i 1996 og har følgende tre hovedmål:

1. Fremme forskningssamarbeid og nordisk forskning relatert til reindrift

2. Utveksle kunnskap mellom forskning, næring og administrasjon/rådgivning i de nordiske land

3. Gjøre NORs virksomhet kjent for forskningsmiljøer og næring.

Samarbeid om EU/EØS/andre internasjonale spørsmål

Det nordiske samarbeidet om internasjonale spørsmål ble i evalueringen av handlingsprogrammet vurdert som vellykket, og er et område man fra norsk side fremover ønsker å bidra ytterligere til. EU/EØS-saker med nordisk relevans skal fortsatt inngå som fast dagsordenspunkt på alle møtene i Ministerrådet og i NEJS. Det kan variere hvorvidt det legges opp til ren informasjonsutveksling eller diskusjon omkring tema av særskilt nordisk interesse i forhold til EU.

Det norske formannskapet tok i 1997 initiativet til et nordisk, uformelt nettverk for drøfting av spørsmål knyttet til internasjonal handel med jordbruksvarer. Nettverket består av de ulike jord- og skogbruksdepartementenes ansvarlige for slike spørsmål på relativt høyt nivå. Det har en uformell status og det er således ikke utarbeidet noe mandat for nettverkets virksomhet. Praksis så langt har vært at de tre nordiske EU-medlemmene har invitert til ett møte i året i tilknytning til EU-koordineringsmøter. Siste møtet var i Helsingfors i 1998. Det ble ikke avholdt noe møte i 1999. Fra norsk side vil en arbeide for at nettverket opprettholdes da det vurderes som svært nyttig. Det vil derfor bli tatt initiativ til at nettverket videreføres.

Norden har store felles interesser i forhold til Europa når det gjelder bærekraftig skogbruk. Dette ble særlig aktualisert da Sverige og Finland ble EU-medlemmer fra 1995. De nordiske landbruksministrene vurderer derfor samarbeid om internasjonale skogspørsmål som svært viktig for å kunne påvirke en utvikling som vil få store konsekvenser for nordisk skogbruk og skogsindustri. Den nordiske kontaktgruppen for internasjonale skogspørsmål har gradvis fått utvidet sitt mandat etter at den ble opprettet i 1995. Gruppen koordinerer nordiske holdninger til det løpende arbeidet på det internasjonale plan, først og fremst gjennom FN-systemet, og på det europeiske plan. Nordiske holdninger i forhold til Kommisjonen for bærekraftig utvikling (CSD) og dets Skogpanel er blant annet koordinert gjennom kontaktgruppen. Arbeidet i gruppen preges av fleksibilitet i den forstand at det innkalles til møter i tilknytning til andre møter hvor representantene allikevel møtes. I inneværende periode har gruppens mandat også blitt utvidet til å omfatte skogsamarbeid med de baltiske land.

Spørsmål omkring matvaretrygghet og forbrukerhensyn blir stadig mer vektlagt innen nordisk samarbeid. Det er fra norsk side foreslått som målsetning at de nordiske land skal være et foregangseksempel når det gjelder å sikre forbrukerne trygg mat. Man har derfor aktivt støttet opp om en videreutvikling og styrking av et nordisk samarbeid på området, både innenfor landbrukssektoren og ved samarbeid med næringsmiddelsektoren (EK-Livs). Ulike forhold har aktualisert behovet for dette, blant annet EUs Hvitbok om matvaretrygghet som ble vedtatt i januar 2000. Den innvarsler en ny tilnærming til matvaretrygghet, med koordinerte bestrebelser i alle ledd i matvarekjeden. På den nordiske ministerkonferansen om trygg mat ble det drøftet hvordan Norden skal arbeide videre med disse spørsmålene, jf omtale under punktet om Tverrsektorielt samarbeid.

Norden og Nærområdene

Jord- og skogbruksnæringen har avgjørende betydning for utviklingen i Nordens nærområder. Det er store fellestrekk i de naturgitte forhold mellom Norden og Nærområdene, og Norden vil fortsatt ha mye å bidra med når det gjelder utviklingen av landbruket i disse områdene. NEJS jobber etter følgende retningslinjer for nærområdesatsingen på jord- og skogbrukssektoren:

1. Utdanning på alle nivå og forskning

2. Miljøaspekter knyttet til jord- og skogbrukssektoren

3. Forvaltning av genetiske ressurser.

Ca. 30 % av sektorens prosjektmidler er anvendt på nærområdeprosjekter. Samrådskomitéen for jord- og skogbrukssamarbeid i Nærområdene som er sammensatt av nasjonale eksperter på nærområdesamarbeid (underlagt NEJS) prioriterer informasjonsutveksling mellom landene om nasjonale og nordiske prosjekter på miljøsiden. Høsten 2000 vil det etter planen bli avholdt et felles baltisk-nordisk ministerrådsmøte. Et slikt møte er forsøkt arrangert tidligere uten hell. Evalueringen av Handlingsprogrammet pekte blant annet på den svake politiske forankringen av nærområdesatsingen og understreket dermed behovet for et slikt møte hvor linjene for det fortsatte samarbeidet kan trekkes opp.

5.12 Økonomi og finanspolitikk

Den økonomiske situasjonen i de nordiske landene

Den økonomiske veksten i Norden sett under ett avtok fra 3,1 pst. i 1998 til 2,7 pst. i 1999. En avmatning i Danmark og Finland, i tillegg til Norge, ble bare delvis oppveid av sterkere vekst i Sverige og Island. Lavere vekst internasjonalt bidro isolert sett til å dempe aktiviteten i de nordiske landene. I tillegg ble den økonomiske politikken i flere av landene, i første rekke i Danmark, strammet inn etter flere år med sterk økonomisk vekst og tegn til press i økonomien. Arbeidsledigheten fortsatte imidlertid å falle, særlig i Finland, Island og Sverige. I gjennomsnitt var prisveksten i de nordiske landene om lag uendret fra 1998 til 1999. Dette dekker imidlertid over en til dels markert prisvekst i både Danmark og Island, i hovedsak som følge av sterk lønnsvekst. Oppgangen internasjonalt vil fortsatt stimulere den økonomiske aktiviteten i Norden. Samtidig ventes innenlandsk etterspørsel å holde seg godt oppe, bl.a. drevet av solid reallønnsvekst og lave realrenter, særlig i Danmark, Finland og Sverige. Det ligger således an til at den økonomiske veksten i Norden sett under ett tar seg noe opp til om lag 3 1/2 pst. i inneværende år for deretter å avta noe igjen neste år. I Sverige og Finland, der veksten er sterkest, er det ventet en ytterligere nedgang i arbeidsledigheten de nærmeste årene. I de andre nordiske landene vil ledigheten trolig være uendret eller øke svakt framover. Selv om konsumprisveksten ventes å ta seg opp i de fleste nordiske landene i år, vil prisveksten fortsatt holde seg på et moderat nivå.

Et overordnet mål for den økonomiske politikken i de nordiske landene er å sikre en stabil økonomisk utvikling med høy sysselsetting, sunne offentlige finanser og lav pris- og kostnadsvekst.

I flere av de nordiske landene har finanspolitikken vært preget av kraftig redusjon av offentlige budsjettunderskudd de siste årene. Særlig i Sverige har dette vært høyt prioritert for å rette opp den negative utviklingen i offentlige finanser fra begynnelsen av 1990-tallet. Underskuddene har blitt redusert raskere enn ventet, og alle de nordiske landene har nå overskudd i sine offentlige budsjetter.

Sammenliknet med de senere årene anslås en mer moderat budsjettkonsolidering framover. Den økonomiske utviklingen, med sterk vekst og tiltakende press i arbeidsmarkedene, tilsier imidlertid en fortsatt stram finanspolitikk for å holde pris- og kostnadsveksten nede. Også på lengre sikt står finanspolitikken i de nordiske landene overfor betydelige utfordringer, blant annet som følge av framtidige pensjonsforpliktelser og for Norges del også et fall i oljeinntektene.

Retningslinjene for pengepolitikken varierer mellom de nordiske landene. I Finland, som er eneste nordiske deltaker i Den økonomiske og monetære union (ØMU), er gjennomføringen av pengepolitikken underlagt Den europeiske sentralbanken (ESB). For Finland er pengepolitikken således ikke lenger et nasjonalt politisk virkemiddel. Danmark og Island har ulike former for fastkurspolitikk, mens pengepolitikken i Norge er rettet inn mot stabilitet i kronens verdi målt mot europeiske valutaer. Sverige følger et inflasjonsmål i utøvelsen av pengepolitikken. Til tross for ulike pengepolitiske regimer påvirkes innrettingen av pengepolitikken i alle de nordiske landene av situasjonen i resten av Europa. Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet er prioriterte mål i alle de nordiske landene. For å nå disse målene kreves det lav pris- og kostnadsvekst. Det er videre nødvendig å bedre arbeidsmarkedets virkemåte for å unngå strukturelle problemer. Det legges blant annet betydelig vekt på å bedre arbeidsstyrkens kvalifikasjoner gjennom satsing på utdanning. Det vises for øvrig til kapittel 5.17 om arbeidsmarked.

De nordiske landene spiller en aktiv rolle for å sette sysselsetting og arbeidsledighet på dagsordenen i internasjonale fora. Blant annet i OECD-sammenheng foregår et omfattende samarbeid om sysselsettingsspørsmål. Dette er nært knyttet til gjennomføringen av den såkalte «Jobs Strategy», der OECD har kommet med anbefalinger om hvilke tiltak de enkelte medlemslandene bør gjennomføre for å oppnå økt sysselsetting. En rapport om medlemslandenes oppfølging av dette arbeidet ble lagt fram for OECDs ministerrådesmøte i mai 1999. I tillegg avholdes det - etter norsk initiativ - årlige møter mellom finansministrene fra EU- og EFTA-landene, der sysselsettingspolitikken står sentralt.

Miljø og økonomi

Den nordiske miljø- og økonomigruppen, med deltagelse fra de respektive miljøvern- og finans-/økonomidepartementene bidrar til en løpende informasjonsutveksling landene imellom. Gruppen har i 1999 lagt fram to rapporter for MR-Finans, nemlig «The Scope for Nordic Coordination of Economic Instruments in Enviroment Policy» og «The Use of Economic Instruments in Nordic Environmental Policy 1997-1998».

Utredning om de offentlige finansenes konjunkturfølsomhet i de nordiske landene

I 1997 ble rapporten «Budgetkonsolidering i de nordiska länderna. Finanspolitik för hållbar ekonomisk tillväxt och välfärd» lagt fram. Denne rapporten er fulgt opp av en utredning om de offentlige finansenes konjunkturfølsomhet i de nordiske landene. Rapporten er utarbeidet av forskerne Henrik Braconier, Sverige, og Steinar Holden, Norge. Arbeidet med rapporten har skjedd i samarbeid med en styringsgruppe for prosjektet, hvor representanter fra de nordiske finansdepartementene deltok. Basert på de ulike analysene, fremstår Sverige og Danmark med sterkest konjunkturfølsomhet, mens de offentlige finansene i Norge, Finland og Island synes å være noe mindre følsomme overfor sykliske variasjoner.

Rapporten ble forelagt Nordisk Ministerråd, ved finans- og økonomiministrene, MR-Finans, i forbindelse med møtet juni 1999. MR-Finans besluttet å igangsette en studie om hvordan den forventede demografiske utviklingen kan ventes å påvirke finanspolitikkens langsiktige innretning. Selv om pensjonssystemene er ulikt utformet i de nordiske land, er det mange felles problemstillinger som følge av den felles utfordring landene står overfor med aldrende befolkninger. Studien, som er utført av en arbeidsgruppe med representanter fra finansdepartementene i de nordiske landene, forelå våren 2000. Studien ble forelagt MR-Finans i forbindelse med møtet i juni 2000. Ministrene sluttet seg til et forslag om økt samarbeid mellom de nordiske landene, bl.a. i forbindelse med gjennomføringen av relevante EU-direktiv. Samtidig vedtok ministrene å igangsette en studie om insitamenter som bidrar til tidligpensjonering.

Rapport om utvidet nordisk-baltisk børssamarbeid

På bakgrunn av den økende integrasjonen av verdipapirmarkedene besluttet MR-Finans 25. juni 1998 å sette igang en nordisk utredning om forutsetningene for økt samarbeid mellom de nordiske børsene, eventuelt mellom de nordiske og baltiske børsene. En nordisk styringsgruppe samt fire undergrupper ble etablert for å utføre arbeidet. Arbeidsgruppens rapport forelå til møtet i MR-Finans i juni 1999. Rapporten konkluderer med at lovgivningen på det finansielle området både skal sikre en høy standard og reflektere de behov som markedet måtte ha. Det nordiske markedet er en del av det globale markedet og skal fremstå som lett tilgjengelig og effektivt for omverdenen. Rapporten peker derfor på at det er viktig at det nordiske markedet er attraktivt og konkurransedyktig, samtidig som det lever opp til internasjonale standarder. Rapporten har vært sendt til høring til aktuelle markedsaktører i Norge og de øvrige nordiske landene. MR-Finans besluttet bl.a. å samarbeide når nasjonale bestemmelser skal tilpasses relevante EU-direktiv, samt å bistå de baltiske landene i arbeidet med å innføre EU-direktiv på området. Under møtet i MR-Finans i juni 2000 ble det bl.a. vedtatt å gi styringsgruppen i oppdrag å foreta ytterligere utredninger på nærmere angitte områder, samt å vurdere hvordan høringsinstansenes merknader ellers skal følges opp.

Nærområdene

Det baltiske investeringsprogrammet (BIP), som ble opprettet i 1992 av de nordiske finans- og økonomiministre, har hatt som målsetting å fremme investeringer i små og mellomstore bedrifter i de baltiske land gjennom å utvikle finanssektoren i disse landene. Investeringsprogrammet har vært den hittil største samnordiske satsningen rettet mot Estland, Latvia og Litauen. Programmet, som ble avsluttet ved utgangen av 1999, omfatter finansiell støtte fra de nordiske landene og EBRD på totalt 175 millioner euro, som svarer til om lag 1,4 milliarder kroner.

Den nordiske investeringsbanken (NIB) og Det nordiske prosjekteksportfondet (Nopef) har medvirket i gjennomføringen av BIP. Programmets avslutning betyr for NIBs del at det ikke kan innvilges nye lån innenfor programmet. Derimot vil tidligere godkjente lån fortsette å løpe inntil de er nedbetalt. Banken skal avvikle aksjeinvesteringer innenfor programmet i løpet av år 2000. For Nopef innebærer avslutningen av programmet at bevilgede midler vil være oppbrukt i løpet av 2000.

Den nordiske investeringsbankens virksomhet i 1999

Den nordiske investeringsbanken (NIB) ble opprettet i 1975 etter avtale mellom regjeringene i de fem nordiske land. Bankens oppgave er å gi lån og stille garantier på bankmessige vilkår til finansiering av investeringsprosjekter av nordisk interesse i og utenfor Norden. Låneaktivitetene omfatter investeringslån til samarbeidsprosjekter mellom virksomheter i to eller flere nordiske land, finansiering av miljø- og infrastrukturinvesteringer, lån til regionalpolitiske kredittinstitusjoner, ordinære investeringslån utenfor Norden, prosjektinvesteringslån til kredittverdige utviklingsland og land i Sentral- og Øst-Europa samt baltiske investeringslån.

Banken hadde et overskudd på 106 millioner euro eller 870 mill. kroner for regnskapsåret 1999 mot 115 mill. ECU i 1998. (NIB gikk over fra ECU til euro som regnskapsvaluta i forholdet én til én fra 1. januar 1999. 1 euro = 8,1 kroner pr. 11.8.2000). Svekkelsen har i hovedsak sammenheng med lavere rente og redusert markedsverdi på finansplasseringer. Det er i 2000 utbetalt motverdien av 35 millioner euro til eierne av overskuddet for regnskapsåret 1999. Forvaltningskapitalen var 13 337 millioner euro pr. 31.12.99 sammenlignet med 11 227 millioner ECU ved utgangen av 1998. Bankens egenkapital var ved siste årsskifte 1 220 millioner euro mot 1 139 millioner ECU i 1998.

I 1999 beløp utbetalingene og utstedte garantier til NIBs virksomhet i Norden seg til 999 millioner euro, tilsvarende ca. 8 milliarder kroner mot et beløp svarende til 1 054 millioner ECU i 1998. Utestående nordiske lån og garantier utgjorde 7 150 millioner euro ved utgangen av 1999, eller nærmere 57 milliarder kroner. Sveriges andel av utestående lån utgjør 36 pst., mens Finlands andel er 27 pst., Danmark 15 pst., Norge 14 pst. og Island 8 pst.. Bankens utlån utenfor Norden domineres av prosjektinvesteringslån (PIL) for prosjekter av nordisk interesse i kredittverdige utviklingsland og land i Sentral- og Øst-Europa. PIL-rammen ble utvidet fra 2000 millioner euro til 3 300 millioner euro i 1999. Av dette er 2 476 millioner euro eller 75 pst. bevilget eller utbetalt. Dette er en økning på 610 millioner euro i forhold til 1998. Det meste av økningen har sammenheng med utviklingen i valutakurser. De internasjonale utlånene er fortsatt dominert av aktiviteter i Asia med 51 pst. av utestående PIL-lån. Banken er i ferd med å utvide sin virksomhet i Latin-Amerika med Brasil som nytt låntakerland. Aktiviteten i Asia har tatt seg opp i 1999 etter den dype økonomiske krisen i en del land i 1998. Dette har resultert i økt etterspørsel etter lån. Avtale om nye lån beløp seg til 536 millioner euro i 1999 mot 237 millioner ECU i 1998. I august 1996 besluttet de nordiske statsministrene å etablere en miljølåneordning (MIL) med en ramme på 100 millioner euro til lån som skal finansiere miljøinvesteringer i Nordens nærområder. MIL garanteres av de nordiske land. Låneordningen skal bidra til en minskning av de grenseoverskridende forurensningene og miljøbelastningen i Nordens nærområder. Avtalte MIL-lån pr. 31.12.1999 var 68,7 millioner euro.

MR-Finans vedtok i juni 2000 følgende utvidete retningslinjer for NIBs utbyttepolitikk:

• «Bibehållandet av Nordiska investeringsbankens (NIB) kreditvärdighet (AAA-rating) samt av en tillfredsställande soliditet är övergripande aspekter som skall vara bestämmande även för reservavsättnings- och dividendpolitiken. NIB skall årligen rapportera till ägarna om bankens riskexponering och soliditet.

• NIB bör sträva efter att anskaffa tillräckligt med eget kapital från bankens drift för att bevara soliditeten och samtidigt tillhandahålla ägarna en skälig utdelning på det inbetalade kapitalet.

• Banken bör i sin verksamhet eftersträva samma avkastning på det totala egna kapitalet som ägarna kunde ha erhållit från investeringar med motsvarande risknivå.

• Lönsamheten bör bedömas och avkastningsmålet fastställas med hänsyn till såväl bankens särskilda uppdrag som de restriktioner och privilegier banken arbetar under såsom multilateral finansieringsinstitution.

• En bestående förbättring i bankens resultat bör leda till ökad utdelning till ägarna.

• Den långsiktiga soliditetsnivån i NIB bör inte avvika markant från motsvarande nivå i andra jämförbara multilaterala finansieringsinstitutioner.

• Dividendpolitiken fastslås av bankens ägare genom MR-Finans. Det årliga beloppet som delas ut godkänds av MR-Finans efter förslag från bankens styrelse.»

For øvrig vedtok MR-Finans i november 1999 nærmere retningslinjer for ansvarsforedlingen mellom NIBs styre og MR-Finans.

5.13 Samferdsel

Innen samferdselssektoren har arbeidet de siste årene i det alt vesentligste vært konsentrert om spørsmål knyttet til EU/EØS, IT og transport, transport og miljø og trafikksikkerhet i Nærområdene. Fra norsk side vil samarbeidet fortsatt være konsentrert om disse områdene, med særlig fokus på å fremme en bærekraftig utvikling som oppfølging av statsministerdeklarasjonen «Et holdbart Norden».

EU/EØS-spørsmål

Informasjonsutveksling og problemstillinger knyttet til EU/EØS-spørsmål vil fortsatt være et viktig tema i det nordiske samarbeidet.

Siste ledd i fullføringen av EUs indre marked for luftfart ble sluttført 1. april 1997, da det ble åpnet for flere rene cabotage-flygninger, dvs. innenriksflygninger utført av selskaper registrert i et annet land. Norge og Island er tilsluttet dette indre marked gjennom EØS-avtalen og luftfartsmarkedet innen hele Norden er nå helt deregulert og en integrert del av det større markedet som omfattes av EU/EØS-området. For luftfartens del kan det indre markedet om noen år bli utvidet til også å omfatte 10 øst- og sentraleuropeiske land, herunder bl.a. de tre baltiske landene. EU-kommisjonen er i forhandlinger med disse landene om en tilslutning til EUs luftfartsmarked, der Norge og Island er part i forhandlingene.

Transport og miljø

Ad hoc gruppen for transport og miljø har mandat for å arbeide i perioden 1999-2001. Gruppen arrangerte et seminar om avgifter innen transportsektoren i Europa i Stockholm våren 2000. Et seminar om by- og tettstedsproblematikk er planlagt høsten 2000.

Trafikksikkerhet

Det formelle nordiske trafikksikkerhetssamarbeidet er konsentrert om trafikksikkerhet i Nordens nærområder (Russland og Baltikum).

Under Nordens nærområdeprogram blir det arrangert to seminarer i siste halvår 2000 i henholdsvis Estland og Litauen. Seminarene omhandler blant annet systemer for trafikksikkerhetsgjennomgang av utbyggingsplaner og betydningen av offentlighet i utformingen av politikk for trafikksikkerhet.

Innenfor nærområdeprogrammet i 2000 står også revisjon av den russiske utgaven av den norske trafikksikkerhetshåndboka sentralt. Revisjonen skjer i samarbeid mellom Transportøkonomisk Institutt i Norge, finske oversettere og russisk ekspertise på trafikksikkerhet, og omfatter blant annet arbeid med å bearbeide innholdet for russiske forhold.

I 2001 tas det sikte på å arrangere Østersjøtrafikksikkerhetsdagene (ØTD) for alle Østersjølandene, inkludert Norden.

IT og transport

Nordisk embetsmannskomité for transport (NET) nedsatte ved årsskiftet 1997/98 en arbeidsgruppe for transporttelematikk, med oppgave å kartlegge grunnlaget for videre nordisk IT-samarbeid på transportområdet. En strategiplan (TemaNord 1999:516) og en handlingsplan for 2000-2002 er utarbeidet.

For år 2000 er det i alt bevilget 1,162 mill. NOK fra NET, Nordisk Industrifond og transportministeriene i de fire største nordiske landene. Det er tatt initiativ til tre forprosjekter for henholdsvis «Nordisk multimodal reiseplanlegger», «Overvåking (monitering) av farlig gods» og «Transporttelematikk og individ». Forprosjektene er fordelt på henholdsvis Sverige, Finland og Danmark mens sekretariatet for samarbeidet ligger i Trondheim. Høsten 2000 blir det på grunnlag av forprosjektene tatt stilling til eventuell videreføring.

Sentralt i arbeidet står både nordisk samarbeid, OPS (offentlig privat samarbeid) og samarbeidet mellom både veg-, bane-, sjø- og luftfarts- sektoren. Det er derfor etablert en nordisk nettverksgruppe på direktoratsnivå med representanter fra de fire transportsektorer i de fem nordiske landene. Videre vil nettverksgruppen bestå av en representant og en vararepresentant fra industrien/næringslivet i hvert av de nordiske landene. For årene 2001 og 2002 vil det bli vurdert konsortier med både offentlig og privat finansiering for eventuell videreføring av prosjektene.

Oppfølging av rekommendasjon nr 2/1998 om nordiske godstransporter

I oppfølgingen av rekommendasjon nr 2/1998 angående nordiske godstransporter besluttet Ministerrådet for transport på Island i juni 1999 å gi Nordisk embedsmannskomité for transport i oppdrag å arrangere et seminar om nordiske godstransporter. Seminaret, med tittel «Bærekraftige nordiske godstransporter», ble avholdt utenfor København 23.-24. februar 2000. I denne forbindelse var det også et møte mellom embedsmannskommitéen og representanter fra Nordenutvalget.

5.14 Bolig og bygg

Ramme for samarbeidet

Den overordnede rammen for det nordiske samarbeidet på bygge- og boligsektoren er nedfelt i et flerårig samarbeidsprogram. Gjeldende samarbeidsprogram «Handlingsplanen for bygg og bolig 1998-2001» ble godkjent av de nordiske boligministrene på ministerrådsmøte i 1997. I handlingsplanen er tre områder utpekt som særlig viktige for samarbeidet: Det boligsosiale området, bærekraftig utvikling av bygge- og boligsektoren og samarbeid med Nordens nærområder. I tillegg pekes det på at forholdet til EU/ EØS tillegges vekt.

Nordisk Råd behandlet handlingsplanen i 1998 og anbefalte Ministerrådet å følge denne, med presisering av at aktivitetene bør rettes mot det boligsosiale området, og at innsatser knyttet til bærekraftig utvikling av bolig- og byggsektoren bør konsentreres om prosjekter som betoner miljø- og helseaspekter.

Valg av aktiviteter tar utgangspunkt i «nordisk nytte», - det vil si fokus på erfaringsutveksling og utvikling av fellesnordiske metoder og løsningsmodeller, som det ikke er rasjonelt at hvert enkelt land utvikler hver for seg.

Aktiviteter og budsjett i 1999

Island hadde formannskapet for det nordiske bygge- og boligsamarbeidet i 1999. Budsjettet for 1999 var på DKK 818.000,-.

Arbeidsprogrammet for 1999 tok utgangspunkt i et dokument behandlet av boligministrene på møtet i Halmstad, Sverige, i juni 1998. I programmet ble vekttlagt det boligsosiale området, bærekraftig utvikling i bygg og bolig og samarbeid med de vestnordiske landene. I tillegg ble det lagt opp til fullføring av igangværende prosjekter samt oppfølging med seminarer.

Ressursene for 1999 ble særlig disponert til følgende aktiviteter:

• Økologisk byggeri i de nordiske land - seminar i København i januar 99.

• Boligfinansiering i fremtiden - nordisk seminar holdt på Island i mars 99.

• Fremgangsrike eksempler i det nordiske integrasjonsarbeidet - rapport.

• Fremtidens boformer for eldre - rapport. Norsk utgave ferdigstilt i 1999.

• Rettslige rammer for brukereide boliger i de baltiske land - en forstudie.

• Eierpolitikk for leieboliger - nordisk konferanse holdt i Helsingfors i oktober 99.

• Den bærekraftige nordiske byen - en forskningsoversikt.

• Lansanamäe utviklingsprosjekt, i Estland - Kartlegging, utdanning og utvikling.

• Housing in the Nordic countries - en publikasjon om nordiske boforhold. Ventes ferdigstilt i nær fremtid.

• Nordens boligkonsumenter og det «uthålliga boendet» - et prosjekt samfinansiert mellom forbrukersektoren og boligsektoren som tar sikte på å belyse hvordan nordiske forbrukere opptrer for å fremme målsettingen om bærekraftige boliger. Forskningsrapport ventes klar i 2001.

Rapporten Fremgangsrike eksempler i det nordiske integrasjonsarbeidet ble debattert på boligministrenes møte i november 99. Rapporten redegjør for en rekke eksempler på vellykkede tiltak for å fremme vanskeligstilte gruppers integrasjon i boligområdene.

Rapporten Fremtidens boformer for eldre er utarbeidet på basis av en undersøkelse foretatt av en nordisk forskergruppe og ble avsluttet i oktober 1999. Rapporten inneholder beskrivelser av forhold knyttet til økonomi, utforming av boliger, eier- og driftsforhold og ulike boformer for eldre, og er bl.a ment å bidra til nytenkning på eldreboligområdet. Husbanken har vært sekretariat for arbeidet med rapporten. Rapporten ble diskutert på boligministrenes møte i november 99. Nordisk Ministerråd har senere bevilget midler til også å utarbeide en engelsk kortversjon.

Oppfølgingen av HABITAT II - FNs konferanse om bosettingsspørsmål 1996 - samordnes også på nordisk hold. Samordningen skjer både i forhold til nasjonal oppfølging og i forhold til FNs oppfølging av konferansen. Oppfølgingen skjer i stor grad utenfor EK-Bygg/NMR.

Aktiviteter og budsjett i 2000

Formannskapsland i 2000 er Danmark.

Budsjettet for 2000 er DKK 834.000. Etter dekning av et overforbruk ved årsskiftet 1999-2000 er disponibelt budsjett for 2000 DKK 778.000. I tillegg kan DKK 200.000 av bevilgningen til aktiviteter i Nordens nærområder benyttes på bygg- og boligområdet.

Prioriteringen av områder i 2000 videreføres i samsvar med det samarbeidsprogram ministrene har vedtatt for sektoren. Det danske formannskap vektlegger i særlig grad det boligsosiale området og å sikre gjennomføring av igangværende prosjekter om bedre integrasjon av henholdsvis eldre og svakstilte grupper. I tillegg prioriterer formannskapet arbeidet med bypolitikk, herunder bærekraftig byutvikling.

Vedtatte aktiviteter og planer for 2000:

• Oppfølgingsseminar om rapporten Fremgangsrike eksempler i det nordiske integrasjonsarbeidet. EK-Bygg har bevilget midler.

• Nordisk konferanse om de forskjellige lands leieregulering planlegges i Stockholm.

• Oppfølging av igangsatte aktiviteter (jf oversikt for 1999).

• Kommunal- og regionaldepartementet og Husbanken arrangerte våren 2000 en OECD-konferanse om «Ageing, Housing and Urban Development». - Konferansen er bl.a. et forum for å presentere nordisk tenkning og modellvalg ifm boligsiden av eldreomsorgen.

• Utarbeiding av engelsk kortversjon av rapporten Fremtidens boformer for eldre. EK-Bygg har bevilget midler.

• Forberedelser til deltagelse på boligutstillingen i Sverige i 2001 - BO 01 - under «The European Village»: Det er avholdt arkitektkonkurranse på norsk hold og kåret en vinner. Det forberedes bygging av huset, som er et eksempel på hva Norge kan tilby av god arkitektur og gode bærekraftige løsninger. Finansering skjer via ØKO-Bygg. En styringsgruppe for prosjektet består av representanter for Kommunal- og regionaldepartementet, Husbanken og bransjeorgan innen bygg og arkitektur.

• Videre oppfølging av HABITAT-arbeidet.

Ytterligere planer gjennomgås og prioriteres i Ministerrådets organ utover året.

Forholdet til EU/ EØS

Ut fra et overordnet politisk ønske fra det islandske formannskap i 1999 om å skape økt kontakt mellom de nordiske hovedsteder, Nordisk Ministerråds sekretariat og miljøet i Brussel, besluttet Embetsmannskomitéen (EK-Bygg) at sekretariatet skulle undersøke mulighetene for å arrangere et møte i Brussel. På EK-møte i mars 2000 ble det besluttet at neste embetsmannskomité-møte skal holdes i Brussel 4.-5.oktober 2000.

5.15 Narkotikapolitikk.

Nordisk samarbeid om bekjempelse av narkotika har helt siden begynnelsen av 1970-tallet vært høyt prioritert av Nordisk Råd, Nordisk Ministerråd og de nordiske lands regjeringer.

Ministerrådet for narkotikasamarbeid (MR-NARK) og embetsmannskomitéen (EK-NARK)

Fra og med 1. januar l997 er det nordiske samarbeidet på narkotika-området videreført i et eget Ministerråd (MR-NARK), sammensatt av ministre med hovedansvar for narkotikabekjempelse. Det er etablert en tverrsektoriell embetsmannskomité (EK-NARK), direkte underlagt Ministerrådet. Komitéens mandat er politisk og praktisk samråd, informasjons- og erfaringsutveksling, samt i størst mulig utstrekning koordinering av landenes synspunkter og innsatser i det internasjonale narkotikasamarbeidet. Det kan bevilges midler til politisk høyt prioriterte prosjekter. Det legges videre stor vekt på kontakt og samarbeid med politi- og tollsamarbeidet i Norden (PTN) og med Nordisk nemnd for alkohol- og narkotikaforskning (NAD).

MR-NARK holdt, under norsk ledelse, sitt første møte i Helsingfors 11. november l997 i tilknytting til Nordisk Råds 49. sesjon. Ministrene vedtok et samarbeidsprogram fram mot år 2000. Programmet legger bl.a. vekt på tiltak for å følge misbruksutviklingen, samarbeid om forebyggende tiltak, behandling og rehabilitering, felles innsats i internasjonale fora, og intensivert koordinering av politi- og tollsamarbeidet i forhold til Nordens nærområder. Som oppfølging av dette ble det, etter initiativ fra Sverige, holdt et nordisk-baltisk ministermøte i Stockholm 19. mai l998. MR-Narks møte i Akureyri 27. august 1999 hadde skadereduksjon som hovedtema. I 2000 har Danmark formannskapet for narkotikasamarbeid. Det er vedtatt et nytt samarbeidsprogram for 2001-05, som bl.a. vektlegger samarbeidsinitiativ i forhold til nærområdene og felles innsats i internasjonale fora. MR-Narks møte i Århus 31. august - 1. september 2000 var særlig viet behandling av stoffmisbrukere i fengsler.

Nordisk nemnd for alkohol- og narkotikaforskning (NAD)

Nemda er i hovedsak innrettet mot den samfunnsvitenskapelige delen av alkohol- og nakotikaforskningen. NAD spiller en betydelig rolle for kontakten mellom nordiske forskere på rusmiddelfeltet, og bidrar til verdifull kontakt mellom praktikere og beslutningstakere på feltet. NAD driver utstrakt publiseringsvirksomhet. NAD skal iht. vedtektene bl.a. initiere og planlegge samnordiske forskningsprosjekter som belyser viktige alkohol- og narkotikapolitiske spørsmål, fremme nordisk informasjons- og dokumentasjonssamarbeid, arrangere nordiske forskerkonferanser og bidra til utdanning og utveksling av rusmiddelforskere i Norden.

5.16 Sosial og helsepolitikk

Samarbeidet i Norden

Det nordiske ministerrådssamarbeidet innenfor sosial- og helsesektoren spenner over et vidt felt fra forskning og utdanning til informasjons- og erfaringsutveksling og tilrettelegging for samkvem mellom landene gjennom konvensjoner og overenskomster.

På ministermøtene (MR-S) blir aktuelle saker på helse- og sosialområdet tatt opp til diskusjon. I tillegg til disse møtene arrangeres det temakonferanser i tilknytning til møtene. På ministermøtet i Åbo juni 2000 var temaene sosial ulikhet i helse og problemer innenfor helse- og omsorgssektoren.

Det islandske formannskapets prioriteringer for det nordiske samarbeidet på sosial og helse-området i 1999 var pasientrettigheter, langsiktig finansiering av Cochrane-samarbeidet (evaluering av behandlingsmetoder), kvinners helse og bedre vilkår for familien. Det ble blant annet gjennomført en stor pasientrettighetskonferanse i samarbeid mellom WHO og Nordisk Ministerråd. Det danske formannskapet for år 2000 fokuserer på følgende tre områder: kvalitetsmåling i helsevesenet, sosial ulikhet i helse og sivilsamfunnets rolle i framtidens velferdssamfunn.

I forbindelse med de ordinære møtene i Nordisk sosialpolitisk embetsmannskomite (EK-S) vår og høst drøfter og utveksler landene informasjon om viktige utviklingstrekk, nye lover, lovforslag og viktige utredninger.

Norden og Europa

Ved alle nordiske møter på minister- eller embetsnivå er det åpnet for informasjon og drøfting av EU/EØS-spørsmål. I nødvendig grad er det også konsultasjoner før rådsmøter i EU.

Norden og Nærområdene

Nærområdesamarbeidets aktiviteter innen sosial- og helsesektoren er hovedsakelig forankret i sektorens samarbeidsinstitusjoner. Denne forankringen vurderes å gi større sikkerhet for prosjektenes kvalitet.

Sosial- og helsesektorens budsjettramme for prosjektmidler innen nærområdesamarbeidet er i 2000 på 5,4 mill. DKK sammenlignet med 6, 3 mill. DKK i 1999. Det er særlig områdene bekjempelse av smittsomme sykdommer og handlingsplanen for barn og unge i Nærområdene som blir økonomisk prioritert i 2000.

Det norsk-initierte smittevernsprosjektet for Nordens nærområder fortsetter i sitt tredje år. Dette prosjektet er en samnordisk innsats for å styrke smittevernet i Baltikum og Nordvest-Russland gjennom trening av nøkkelpersonell og utvikling av en handlingsplan for modernisering av smittevernet i regionen. Statens institutt for Folkehelse i Norge koordinerer dette prosjektet i et tett samarbeid med søster-institutter i andre nordiske land og i Nærområdene. Samarbeidet viser at det er stor grad av enighet på nordisk side og blant samarbeidspartnerne i Nærområdene om det faglige opplegget for prosjektet.

Sektorsamarbeidet

Arbeidsgruppen som har utredet behovet for samarbeid om høyspesialiserte medisinske tjenester for små og mindre kjente handikappgrupper, la fram sin rapport for EK-S i mars 1998. Det har vært holdt en dagskonferanse med representanter fra fagmiljøene i de nordiske land. I 2000 er dette fulgt opp med et 2 dagers seminar for å diskutere sentralisering av og samarbeid om den høyspesialiserte medisinske behandlingen av disse to gruppene i Norden. Rapporten fra seminaret vil bli framlagt i 2001.

En norsk-initiert arbeidsgruppe har bl.a. kartlagt planlagte og gjennomførte tiltak for å redusere sykefraværet og unngå unødvendig førtidspensjonering i Norden.

Institusjoner

Rådet har 19 medlemmer med bl.a. representanter for folkevalgte, brukerorganisasjonene og embetsmannskomitéene innenfor Nordisk Ministerråd. Rådet skal være et rådgivende organ for Nordisk Ministerråd. Rådet skal bl.a. medvirke til at problemstillinger av betydning for funksjonshemmede blir synliggjort og prioritert i hele ministerrådsstrukturen innen Nordisk Ministerråd.

Nordisk samarbeidsorgan for handikappspørsmål (NSH) er Ministerrådets institusjon for nordisk samarbeid på funksjonshemmede-området, særlig innenfor sosial- og helsepartementenes saksområder. NSH skal fremme utveksling av informasjon og erfaringsmateriell og ta initiativ til nordiske samarbeidsprosjekter. NSH har for perioden 1999-2001 vedtatt fire hovedsatsingsområder:

1. Handikappolitiske strategier

2. Hjelpemidler og ny teknikk

3. Samfunnets utforming

4. Brukerinnflytelse

Nordisk utviklingssenter for handikapphjelpemiddel (NUH) er flyttet fra Tammerfors til Helsingfors for å bli samlokalisert med den finske forsknings- og utviklingssentralen for sosial- og helsevesenet (STAKES). NUHs oppgave er å fremme samnordisk utvikling av høyteknologiske hjelpemidler og i den sammenheng administrere nordisk støtte til prosjekter.

Nordisk utdanningssenter for døvblindepersonale(NUD) skal styrke og videreføre det nordiske samarbeidet innenfor døvblindeområdet. Senteret skal bidra til profesjonell utvikling av døvblindemedarbeidere og de institusjoner disse er tilknyttet. Foruten utdanning skal NUD drive systematisk samling og formidling av informasjon og kunnskap på døvblindeområdet. Institusjonen har også et utstrakt internasjonalt kontaktnett, og den er koordinator i forhold til nordiske prosjekter i Baltikum.

Nordiska hälsovårdshögskolan (NHV) er en institusjon som skal ivareta høyere utdanning og forskning innenfor området folkehelsevitenskap. NHV gir ulike grupper helsepersonell forskjellige former for folkehelseutdanning. NHV utgir publikasjoner, lager utredninger og arrangerer konferanser.

Kurstilbudet har økt og blitt endret i forhold til tidligere år. Kursplassene fordeles mellom de nordiske land, og i 1999 hadde Norge 346 kursdeltagere. Så vel antallet avlagte diplomer som mastergrader har økt i året som har gått.

Internationalt er NHV involvert i flere prosjekter.

Et eksempel er Brimhealth der skolen samarbeider med nærområdet. NHVs engasjement i dette samarbeidet er et eksempel på hvordan man gjennom «partnerskap» effektivt og på kort tid kan bygge opp et utdanningsprogram i folkehelsevitenskap.

I 1999 gjennomførte ASPHER (Association of Scools of Public Health in the European Region) en evaluering av NHV. Deres hovedkonklusjon er at skolens utdanning er av meget høy kvalitet.

Nordisk Legemiddelnemnd (NLN)planlegger aktiviteter for å utvikle nordiske idéer og for å være nyskapende på områder som kan forbedre bruken av legemidler.

Spørsmål knyttet til godkjenning av nye legemidler ivaretas gjennom det internasjonale samarbeidet i EU/EØS. NLN er derfor ikke lenger aktiv på dette området.

NLN har utviklet et klassifikasjonssystem for veterinære legemidler. En oppdatert versjon av retningslinjene for klassifikasjon ble ferdig i 1999, og vil være under stadig utvikling.

NLNs styre har vurdert situasjonen slik at de store utfordringene på legemiddel-området er «riktig legemiddelbruk». På dette området er det dokumentert store svakheter, og det er tilsvarende muligheter for å forbedre behandlingstilbudet og samtidig begrense det offentliges utgifter til legemidler.

NLN ivaretar også industriens behov, og inviterer jevnlig industrien til å delta i det legemiddelfaglige utviklingsarbeid.

I 1999 arrangerte NLN seminar om den gjensidige godkjennelsesprosedyren (MRA) for legemidler og i 2000 er det arrangert seminar om situasjonen til pasienter. I september 2000 holdes det en konferanse om informasjon til nordiske legemiddel-myndigheter.

Nordisk institutt for odontologisk materialprøving (NIOM) består av NIOM Laboratorium(NIOM Lab) og NIOM Certifisering (NIOM Cert). NIOM Lab er et kompetansesenter og rådgivende organ for de nordiske helsemyndigheter, tannhelsetjenesten i Norden og for publikum. Kjernevirksomheten er knyttet til forskning på tannbehandlingsmaterialer og materialenes egenskaper og bivirkninger. Nordiske gjesteforskere bidrar til et bredt faglig nettverk. NIOM Cert er teknisk kontrollorgan for Norge under EØS-avtalens direktiv nr. 93/42/EØF om medisinsk utstyr. Som teknisk kontrollorgan er NIOM utpekt til å foreta samsvarsvurderinger av medisinsk utstyr innen tannhelsetjenesten, og å utstede CE-merke til de tannbehandlingsmaterialer som skal markedsføres innen EØS-området. Virksomheten til NIOM Cert forutsettes å være selvfinansierende.

NIOMs bredde i kunnskap og internasjonal anerkjennelse innen forskning og laboratoriekunnskap har bl.a. resultert i at medarbeidere på NIOM har fått sentrale verv i internasjonale standardiseringskomiteer og i arbeidsgrupper eller komiteer innen EØS-området for medisinsk utstyr og tekniske kontrollorgan. EØS-direktivet om medisinsk utstyr innebærer at Norge ikke lenger kan stille samme kvalitetskrav til tannbehandlingsmaterialer. En utfordring for NIOM er at institusjonens renommé og internasjonale posisjon kan bidra til at internasjonale produsenter etterspør og bruker NIOM Cert til sertifisering og NIOM Lab til materialprøving.

I forbindelse med ny kontrakt for NIOM ble det besluttet at det skulle utarbeides to evalueringsrapporter om NIOM, en faglig og kontraktsbundet, og en med vekt på framtidsstrategier. Den faglige evaluering ble gjennomført i 1999. Konklusjonen fra denne er at NIOM´s bredspektrede arbeidsområde innenfor tannbehandlingsmaterialer har stor nordisk nytte. Blant brukergruppene i Norden er det et nesten enstemmig ønske om at NIOM bevares som kompetansesenter. Rapporten munner ut i forslag til en del forbedringer når det gjelder nordisk samarbeid og interne forhold. Den strategisk framtidsrettede evaluering gjennomføres i 2000.

Nordisk utdanningsprogram for utvikling av sosiale tjenester (NOPUS) er en utdanningsinstitusjon under Nordisk Ministerråd, og ble etablert som permanent virksomhet i 1993. Det gis tilbud om etter- og videreutdanning for nøkkelpersonell i sosialtjenestene i de nordiske landene. Et omfattende nordisk FoU-prosjekt «Kvalitet i sosialtjenesten» ble avsluttet i 1999. Gjennom en tre-årig rammeavtale med Nordisk Ministerråd har NOPUS' utdanningsvirksomhet i baltiske land blitt forsterket. NOPUS har fått i oppdrag av Ministerrådet å utvikle et tilsvarende program for St. Petersburg-området.

Nordisk Ministerråd har under det siste halvåret av 1998 og i begynnelsen av 1999 gjennomført en evaluering av NOPUS' virksomhet. En nordisk arbeidsgruppe har hatt i oppdrag, på grunnlag av evalueringsrapporten, å foreslå innhold og form for et sosialfaglig videreutdanningstilbud på nordisk nivå. Rapporten forelå i begynnelsen av 2000. Beslutning om videreføring av NOPUS som nordisk institusjon ble tatt av Ministerrådet for sosial- og helsesaker i juni 2000.

Permanente komiteer

Nordisk medisinalstatistisk komite (NOMESKO) har som formål å lage et grunnlag for sammenlignbar helsestatistikk for de nordiske land og å følge opp og overvåke den internasjonale utviklingen på området. I arbeidet inngår bl.a. koordinering av kode- og klassifikasjonssystemer.

NOMESKO er et viktig forum for nordisk og annet internasjonalt samarbeid. Ikke minst gjelder dette kontakten med WHO og WHOs arbeid med den internasjonale sykdomsklassifikasjon ICD. Det er også utviklet et samarbeidsprogram med de baltiske land, bl.a. om dødsårsaksstatistikk og sykdomsklassifisering.

For å få bedre oversikt over tilgangen på leger og sykepleiere i de nordiske land, har NOMESKO tatt initiativ til en arbeidsgruppe som har utredet landenes muligheter for å bidra med statistikk om utenlandsk - i første rekke nordisk - personell som oppholder seg og arbeider i de respektive land. Arbeidsgruppen la fram sin rapport i februar 2000 med tittelen «Nordiske læger og sygepleiersker med autorisation i et andet nordisk land». Gruppen konkluderer med at det er relativt mange leger og sykepleiere som benytter seg av muligheten til å arbeide i et annet nordisk land og at en del av disse arbeider der i lengre tid. På 90-tallet har interessen vært særlig vendt mot Norge. Arbeidsgruppen anbefaler at man fortsetter bestrebelsene på å få sammenlignbare tall for nordiske leger og sykepleiere som arbeider i et annet nordisk land.

NOMESKO publiserer årlig «Health Statistics in the Nordic Countries» I tillegg behandles et særskilt tema, som i 2000 er legemidler. Man skal se både på utgifter og forbruk .

I 2000 begynner NOMESKO arbeidet med 2. utgave av Nordic/Baltic health statistics som skal inneholde data for 1999. Publikasjonen planlegges utgitt i 2001.

Det er inngått et samarbeid med NOSOSKO om utvikling av en sosial- og medisinalstatistisk indikatordatabase.

Det nordiske WHO-senter for klassifikasjon av sykdommer er finansiert av de nasjonale helsemyndigheter etter en nordisk fordelingsnøkkel. Senteret arbeider nært sammen med NOMESKO og har i de senere år fått stadig større betydning som et nordisk koordinerende senter for koder og klassifikasjoner. Etter hvert som IT-teknologi tas i bruk utvides behovet for kodeverk for medisinske og kirurgiske prosedyrer, laboratorier, røntgen osv.

En sentral oppgave for senteret er å vedlikeholde og oppdatere den 10. revisjon av WHOs sykdomsklassifikasjon, den nordiske klassifikasjon for kirurgiske prosedyrer (NCSP) og å forberede ny versjon av det internasjonale klassifikasjonssystemet for funksjonssvikt, funksjonshemming og handikapp (ICIDH). Senteret vil også videreføre det nordiske DRG-utviklingssamarbeidet (diagnoserelaterte grupper) og anvende klassifikasjonsprogrammet i nordiske sammenligninger av sykehusenes produksjon, liggetider, behandlingsmetoder m.m. hvor det tas hensyn til sykehusenes pasientsammenheng.

Nordisk sosialstatistisk komite (NOSOSKO) har som formål å legge et grunnlag for en best mulig sammenlignbar sosial- og trygdestatistikk for de nordiske land. Fra og med statistikkåret 1994 er det lagt opp til årlige publikasjoner i serien «Sosial trygghet i de nordiske land». Sammenlignbar statistikk og utgiftsdata for året 1998 vil foreligge høsten 2000. Fra og med 1999 har NOSOSKO lagt opp til å presentere særskilte tema i publikasjonen.

I januar 1999 ga NOSOSKO ut en rapport som beskrev hvilke muligheter som fins for å forlate arbeidslivet før den ordinære pensjonsalderen i de ulike nordiske landene. Rapporten er utarbeidet av en arbeidsgruppe med medlemmer fra NOSOSKO. I 1999-publikasjonen er det tatt med et temaavsnitt som er utarbeidet på bakgrunn av rapporten fra arbeidsgruppen.

Temaseksjonen i 2000-utgaven skal ta for seg forskjeller og likheter i sosiale utgifter til eldre og handikappede mellom de nordiske land.

Samarbeid på trygdeområdet

Den nordiske konvensjonen om trygd av 15. juni 1992 (i kraft fra 1. januar 1994) tilsvarer i hovedsak reglene i EØS-avtalen, men supplerer den for så vidt gjelder enkelte persongrupper og stønadsformål. Reglene tar primært sikte på å koordinere trygderettighetene for personer som arbeider og/eller oppholder seg i forskjellige avtaleland over livsløpet. Nærmere informasjon er gitt i brosjyren «De nordiske sosialkonvensjoner - en kort orientering» utgitt av Nordisk Ministerråd.

I 2000 vil det bli startet en gjennomgang av konvensjonen med sikte på justeringer og klargjøringer som lovendringer i Sverige og Finland har gjort ønskelige.

Den permanente kontaktgruppa for trygdespørsmål har holdt to møter i perioden 1999-2000 under hhv islandsk og dansk formannskap. På det første møtet drøftet en spesielt koordineringen av svenske fødsels- og sykepenger. Spørsmålet var også tema på det andre møtet der en i tillegg bl.a. tok opp spørsmål i tilknytning til den svenske pensjonsreformen og trygdedekningen for studenter etter utvidelsen ved Rådsforordning (EØF) nr 307/1999. Det ble dessuten gitt informasjon om det dansk-svenske Øresundsamarbeidet, om oppgjør for sykehjelp, og om danske tiltak i forbindelse med spørsmålet om refusjon for medisinsk behandling i utlandet etter hjemlige satser som følge av Kohll- og Decker-dommene av 28. april 1998.

Nordisk sosialpolitisk komite besluttet i april 2000 å opprette en arbeidsgruppe for overvåkning av den nordiske konvensjon om sosial bistand og sosiale tjenester. Arbeidsgruppen skal overvåke de nordiske lands praktiske implementering av konvensjonen. Gruppen skal også løpende vurdere behov for og foreslå endringer i konvensjonen, bl.a. som følge av endret EU/EØS-regelverk. Videre skal arbeidsgruppen kunne være en rådgivende instans for enkeltgrupper og enkelttilfeller.

Røykfrie ferger i Norden

De nasjonale regelverk om røyking gjelder ikke ombord på passasjerferger som går mellom de nordiske landene. Det har derfor kommet klager fra reisende om manglende restriksjoner på røyking. Nordisk Ministerråd vedtok i 1996 en henstilling til rederiene om å innføre felles regler på dette området. Rederiene mente imidlertid at en frivillig ordning ville være bedre. På Nordisk Ministerrådsmøte (MR-S) i Kalmar i mai 1997, vedtok Nordisk Ministerråd at det i første omgang skulle gjennomføres en undersøkelse blant de reisende for å kartlegge publikums holdninger til røyking ombord. Undersøkelsen viste at et stort flertall av passasjerene på fergene mellom Norge, Danmark og Sverige er positive til et utvidet røykfritt tilbud ombord. De nordiske rederiforbundene er blitt anmodet om å arrangere et møte mellom de nordiske fergerederiene for å diskutere en felles politikk hva angår røykfrie tilbud på fergene.

Strålevernsamarbeidet

Strålevernmyndighetene i de fem nordiske land etablerte i 1969 et nært samarbeid for å harmonisere nordiske strålevernforskrifter med basis i internasjonale rekommandasjoner. Det holdes regelmessige nordiske sjefsmøter der ansvarlige for atomulykkeberedskaps- og reaktorsikkerhetsmyndigheter deltar i tillegg til de ansvarlige for strålevernmyndighetene (i Norge innehar Statens Strålevern begge disse rollene). Samarbeidet omfatter utvikling av regelverk og praktiske retningslinjer. Samarbeidet fokuserer på områder hvor nordisk fellesinnsats kan bidra til optimal ressursbruk i arbeidet med å etablere nye retningslinjer. Det fokuseres særlig på de områder der det ikke finnes internasjonale normer og løsninger, men hvor nordiske tilnærminger kan danne basis for videre løsninger senere, blant annet i regi av Euratom som Sverige, Danmark og Finland er tilsluttet. Arbeidsgrupper forbereder sakene for sjefsmøtet og forestår løpende informasjonsutveksling. Sjefsmøtet fungerer som en embetsmannskomité, selv om dette fagområdet aldri er blitt formalisert i regi av Nordisk Ministerråd.

Strålevernmyndighetene i Norden finansierer sammen med atomsikkerhetsmyndighetene og myndigheter med beredskapsansvar ved atomulykker et omfattende FoU-program, Nordisk kjernesikkerhetsforskning (NKS). Programmet for perioden 1998-2001 inneholder tre delprogrammer for henholdsvis atomsikkerhet, strålevern og beredskap og konsekvenser. NKS-programmet for år 2000 har et budsjett på om lag 8,5 millioner DKK, hvorav 1 million DKK finansieres av Statens strålevern.

I dag er det i stadig større grad samarbeid mellom de nordiske land i forbindelse med arbeid på større samarbeidsarenaer, for eksempel innen Barentssamarbeidet, Østersjøsamarbeidet, OECD/NEA og IAEA. Norge samordner sin innsats for eksempel knyttet til atomsikkerhet i Russland og Baltikum med de øvrige nordiske land.

5.17 Arbeidsmarked

Den sterke etterspørselen etter arbeidskraft i Norge i de senere år ble avdempet gjennom 1999, men tok seg noe opp igjen i 1. halvår 2000. Norge har de siste årene med stor etterspørsel etter arbeidskraft hatt god nytte av det felles nordiske arbeidsmarkedet. Svenske innvandrere til Norge har bl.a. bidratt til at mange ledige stillinger i bygge- og anleggssektoren og i servicesektoren er blitt fylt. Den aktive formidlingsvirksomheten fra arbeidsmarkedsetaten i Norge har det siste året vært konsentrert om rekruttering av helsepersonell, særlig sykepleiere fra Finland.

Det islandske formannskapet i Embetsmannskomitéen for arbeidsmarkeds- og arbeidsmiljøpolitikk (EK-A) i 1999 har prioritert målsettingene om å styrke og øke sysselsettingen innenfor rammen av det nordiske samarbeidet. Island har også lagt vekt på å integrere det nordiske arbeidsmarkedssamarbeidet i europeisk og nasjonal sammenheng. Videre ønsket Island å styrke informasjonsutvekslingen mellom landene og samarbeidet med andre sektorer. I tråd med målet om full sysselsetting og overenskomsten om felles nordisk arbeidsmarked hadde Island følgende prioriteringer:

• Fremme en aktiv og effektiv arbeidsmarkedspolitikk med sikte på å styrke arbeidsmarkedets funksjonsmåte samt å opprettholde fleksibilitet på arbeidsmarkedet.

• Verne om likebehandlingen av nordiske borgere på de enkelte lands arbeidsmarkeder og arbeide for økt mobilitet av arbeidskraft over landegrensene i den grad dette bidrar til å fremme en positiv utvikling på arbeidsmarkedet.

• Synliggjøre og skape debatt om ubalanser på arbeidsmarkedet.

Organisering av arbeidet

Embetsmannskomiteen for arbeidsmarkeds- og arbeidsmiljøpolitikk (EK-A) har det overordnede ansvaret for iverksetting av de vedtak som treffes av Nordisk Ministerråd (arbeidsministrene) innenfor feltet arbeidsmarkedspolitikk. Videre kan EK-A innenfor rammen av samarbeidsordningene på selvstendig grunnlag initiere tiltak på feltet. EK-A skal også føre kontroll med virksomheten i underlagte utvalg, grupper, prosjekter m.v.

Nordisk arbeidsmarkedsutvalg under EK-A har ansvaret for det operative samarbeidet på arbeidsmarkedsfeltet. Siktemålet er å videreutvikle arbeidsmarkedspolitikken i de nordiske land. For å oppnå dette gjennomføres bl.a. prosjekter, konferanser m.v. på området.

Under Arbeidsmarkedsutvalget er det en egen Kontaktgruppe for arbeidsmarkedsservice . Kontaktgruppen har ansvaret for det operative nordiske samarbeidet innenfor formidling, arbeidsmarkedsopplæring, yrkesrettleiing og arbeidsledighetstrygd.

EK-A har en egen EU-koordineringsgruppe som foreløpig har fått forlenget sitt mandat ut år 2000. Koordineringsgruppen bidrar til å samordne EU/EØS-spørsmål innenfor arbeidsmarkeds- og arbeidsmiljøpolitikken. Gruppen har møter før de formelle rådsmøter for arbeids- og sosialministrene i EU. Dette gir norske myndigheter nyttig informasjon om aktuelle saker som behandles i EU, bl.a. i tilknytning til saker som er EØS-relevante.

Informasjonsarbeidet om arbeidsmarked og arbeidsmiljø er ledet av en egen informasjonsgruppe for arbeidslivsspørsmål (NIAL-gruppen). Gruppen er underlagt EK-A. NIAL-gruppen har som formål å informere om aktuelle temaer innenfor arbeidslivsområdet i Norden. Dette skjer i første rekke gjennom tidsskriftene Arbeidsliv i Norden og Nordic Labour Journal.

Samarbeidet mellom partene på arbeidsmarkedet og Ministerrådet er revitalisert. Det er årlige samrådsmøter mellom partene og Ministerrådet hvor aktuelle spørsmål blir tatt opp til drøfting. I tilknytning til disse samrådsmøtene legges det fram rapporter om avgrensede temaer til diskusjon.

Sysselsettingsredegjørelsen 1999

Arbeidsmarkedsutvalget har hatt ansvaret for koordineringen av de årlige sysselsettingsredegjørelser i samsvar med rekommandasjon fra Nordisk Råd i 1996. Redegjørelsen for 1999 dannet - sammen med et diskusjonsopplegg om arbeidslivets forandring fra Nordisk Råd - grunnlag for en sysselsettings- og arbeidslivsdebatt under Nordisk Råds 51. sesjon i Stockholm i november 1999.

Sysselsettingsredegjørelsen konstaterte at alle de nordiske land har hatt økonomisk vekst og positiv utvikling på arbeidsmarkedet i 1999. Som tidligere år varierte situasjonen en del mellom landene. Norge og Island hadde noe lavere ledighet enn Danmark, Sverige og Finland. De nordiske landene har høy yrkesdeltakelse sammenliknet med gjennomsnittet i EU.

Redegjørelsen peker på at økonomisk vekst i de nordiske land i fremtiden vil avhenge av god tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Arbeidskrafttilgangen må særlig ses i sammenheng med den demografiske utviklingen i årene framover som vil kunne begrense den samlede arbeidsstyrken. Arbeidsmarkedspolitikken må ta hensyn til disse forhold og bidra aktivt til bl.a. å etablere effektive utdanningssystemer og tiltak som stimulerer til høy yrkesdeltakelse blant alle aldersgrupper. I tilknytning til dette er det behov for aktiv rekrutteringsinnsats og økt etterutdanning. Det fremheves også at et godt samarbeid med partene i arbeidslivet er viktig for å motvirke flaskehalser og sikre at arbeidsmarkedet fungerer godt.

Redegjørelsen peker på at arbeidsmarkedspolitikken i EU har fått høyere prioritet enn tidligere, og at arbeidsmarkedspolitikken i EU langt på veg bygger på de samme prinsipper som har vært lagt til grunn i de nordiske land. Politikken bygger på fire hovedelementer:

1. Å forbedre arbeidssøkernes muligheter for innpass i arbeidslivet gjennom aktive tiltak.

2. Å stimulere til å etablere virksomhet ved å redusere økonomiske og administrative kostnader.

3. Oppmuntre til omstilling i bedrifter og blant ansatte.

4. Styrke likestillingen mellom kjønnene i arbeidslivet.

Tiltak for å fremme mobilitet

De nordiske land har tatt initiativ for å fremme geografisk mobilitet av arbeidskraft mellom landene. God geografisk mobilitet mellom landene er viktig for bl.a. å sikre et godt fungerende arbeidsmarked. På initiativ fra Nordisk Ministerråd ble det i 1999 gjennomført en utredning om grensehindringer i Norden. Formålet med utredningen var å undersøke hindringer for bl.a. en pro-aktiv arbeidsformidlingsinnsats.

Samordnet nordisk regelverk under ordningen med mobilitetsfremmende stønader er et spørsmål som er vurdert. Landene er innstilt på et regelverk som fremmer mobilitet. En problemstilling som har vært reist, er om en felles nordisk ordning for å stimulere til geografisk mobilitet innenfor de nordiske land er forenlig med EU/EØS-retten. Dette spørsmålet er forelagt EU-kommisjonen.

Enkelte prosjekter

Det er gjennomført en felles nordisk sammenlignende undersøkelse av dagpengesystemene.

Formålet med undersøkelsen har vært å gi en beskrivelse av dagpengesystemene i de nordiske land, samt foreta en analyse av arbeidssøkernes tilpassing. En sammenligning av de formelle reglene viser at det danske systemet har noe høyere kompensasjonsnivå og noe lengre varighet enn hva en finner i de andre nordiske land. Både i Norge og Sverige vil imidlertid svært mange arbeidsledige som har brukt opp dagpengerettighetene, få tilbud om deltakelse på arbeidsmarkedstiltak. I noen av landene er det slik at deltakelse på arbeidsmarkedstiltak kan inngå i grunnlaget for rekvalifisering til en ny periode på dagpenger. Dette er for eksempel ikke mulig i Norge. Analysen av tilpassingen til dagpengemottakerne viser at langt de fleste gir klart uttrykk for at de ønsker inntektsgivende arbeid. Det er imidlertid noe variasjon mellom landene. Variasjonene har trolig i stor grad sammenheng med at mulighetene for arbeid varierer mellom landene. Det er også variasjoner i søkermetoder. Her viser det seg at de norske dagpengemottakerne benytter flest søkekanaler. Norske dagpengemottakere bruker også gjennomgående mer tid på arbeidssøking enn dagpengemottakere i de andre nordiske land.

Det er også i gang et prosjekt der en sammenligner arbeidskontor i Norden og i enkelte andre europeiske land. Et av formålene med prosjektet er å avdekke forskjeller i effektivitet mellom arbeidskontor. Prosjektet har et operativt sikte slik at mindre effektive kontor skal kunne lære av de mer effektive.

Det er tatt initiativ til et prosjekt om tilbud av arbeidskraft i de nordiske land. Formålet med prosjektet er å avklare utfordringer fremover og aktuelle løsningsmuligheter i et nordisk perspektiv. Fokus vil være rettet mot løsningsmuligheter innenfor arbeidsmarkedspolitikken. Andre politikkområder vil kunne bli trukket inn i den grad det er relevant. Prosjektet tar ikke sikte på å bringe fram ny kunnskap, men vil sammenfatte foreliggende nordiske utredninger og forskning på feltet.

Attføringssamarbeidet

Nordisk handikappolitisk råd ble etablert høsten 1997 som et rådgivende og policy-skapende organ for Nordisk Ministerråd. Rådet har som hovedoppgave å sørge for at hensyn til funksjonshemmede blir tatt opp innenfor alle sektorområder. Rådet er tverrsektorielt sammensatt, og for hver sektor finnes et nordisk sektornettverk med representanter fra de respektive fagdepartementene.

Funksjonshemmedes situasjon på arbeidsmarkedet er arbeidsområde for ett av sektornettverkene. Det har vært arbeidet med et prosjekt for å få fram gode eksempler på rekruttering og integrering av funksjonshemmede i ordinært arbeidsliv i Norden. En publikasjon med ulike eksempler fra hvert av de nordiske land ble ferdigstilt våren 2000.

Samarbeid med Nærområdene

Arbeidsmarkedsutvalget har hatt ansvaret for gjennomføringen av et prosjekt i St. Petersburg som ble avsluttet i 1999. Prosjektet, som har vært ledet fra Finland, har fokusert på kunnskap om hvordan fremme etableringer av egne arbeidsplasser. Det er lagt vekt på kompetanseoverføring. Gjennom prosjektet er det også utviklet prosjektidéer og samarbeidsmodeller. Dette er en plattform for videreutvikling av ulike ideer så vel for bilateralt som for multilateralt samarbeid mellom Norden, enkelte nordiske land og Nærområdene.

5.18 Arbeidsmiljø- og sikkerhetsspørsmål

På arbeidsmiljøområdet er det under EK-A opprettet tre utvalg: arbeidsmiljøutvalg, arbeidsmiljøforskningsutvalg og arbeidslivs- og arbeidsrettsspørsmålsutvalg. I tillegg er det opprettet en EU-koordineringsgruppe som behandler spørsmål knyttet til arbeidsmarkedet og arbeidsmiljø i forkant av EUs rådsmøter for sosial- og arbeidsministrene.

Nordisk arbeidsmiljøutvalg

Det nordiske samarbeid for et sunt og sikkert arbeidsmiljø er basert på prinsippene i den Nordiske Arbeidsmiljøkonvensjon av 29. juni 1989 og på Program for Nordisk Ministerråds samarbeid på arbeidsmarkeds- og arbeidsmiljøområdet 1995-2000.

Arbeidsmiljøutvalgets overordnede mål er å medvirke til å realisere konvensjonen, samarbeidsprogrammet og formannskapets prioriteringer. Utvalget søker å fremme det nordiske samarbeid om utvikling av landenes arbeidsmiljø gjennom møter, seminarer og prosjekter.

Utvalget drøfter løpende arbeidsmiljømyndighetenes virksomhet, bl.a. regelverksutvikling, tilsynsmetoder, virkemiddelbruk, årsak-/virkningsforhold.

Følgende arbeidsområder prioriteres i 2000:

1. Sikre løpende informasjon og gjensidig meningsutveksling om EU-aktiviteter, spesielt for å fremme koordineringen av felles nordiske interesser.

2. Påvirke det europeiske standardiseringsarbeid på arbeidsmiljøområdet og dermed sikre at nordiske krav om sikkerhet og helse får innflytelse på utformingen av standardene.

3. Nordiske samordningsmøter.

4. Prosjektvirksomhet. Eksempler på prosjekter er:

   1. risikoanalyse, risikovurdering og risikostyring,

   2. kostnytte-analyser

   3. effektivisere tilsynsinnsatser for å forebygge belastningsskader

   4. arbeidsmiljø i fiskeindustrien

   5. beskyttelse av barn og unge i lønnet arbeid

   6. markedskontroll av maskiner og personlig verneutstyr

5. Samarbeid med Nordens nærområder. Det nordiske arbeidsmiljøutvalg har siden 1993 også prioritert arbeidet med de baltiske land.

Nordisk arbeidsmiljøforskningsutvalg

Utvalget har som oppgave å utvikle det nordiske samarbeidet på arbeidsmiljøforskningens område innenfor rammen av Nordisk Ministerråds virksomhetsområde.

Utvalget har utarbeidet en samarbeidsstrategi for arbeidsmiljø- og arbeidslivsforskning som påpeker de spesielle forholdene ved klima, populasjonsstruktur, arbeidskultur og arbeidstakeres interesse for et godt arbeidsmiljø. Videre legges forholdene spesielt godt til rette for nordisk forskningssamarbeid innenfor arbeidsmiljøsektoren.

Målet med det nordiske forskningssamarbeidet er å forbedre forskningen der dette er mulig ved å utnytte felles ressurser og gi vitenskapelig støtte til den nordiske samarbeidspolitikk innenfor arbeidsmiljø og arbeidsliv. Dessuten skal det gjennomføres formidlingsaktiviteter og forskerutdannelse, jf. NIVA under.

NIVA - Nordisk arbeidsmiljøutdannelse

NIVA har siden 1993 vært en separat institusjon innenfor Ministerrådet. NIVAs oppgave er å organisere videreutdannelse av eksperter innenfor arbeidsmiljøområdet i Norden. Gjennom kurs og seminarvirksomhet bidrar NIVA til å forsterke det nordiske nettverket samt til å knytte kontakter til ikke-nordiske eksperter. NIVA organiserer spesielle «Baltikum-kurs» og har spesielle stipend for deltakere fra de baltiske land.

Nordisk arbeidslivs- og arbeidsrettsutvalg (NAU)

NAU er nedsatt for å ivareta samarbeidet om arbeidsliv og arbeidsrett for Nordisk Ministerråd. Utvalget er særlig opptatt av den økende internasjonaliseringens betydning for arbeidslivet og arbeidsretten i Norden. NAUs område er bl.a. individuell og kollektiv arbeidsrett, medinnflytelse, arbeidets organisering i virksomhetene, arbeidstid, samt likebehandling i arbeidslivet i forhold til kjønn, rase, etnisk, religiøs og regional tilhørighet m.v. NAUs formål er i første rekke å utveksle informasjon om spørsmål på arbeidslivs- og arbeidsrettsområdet, i relasjon til den nordiske modell på arbeidsmarkedsområdet og samarbeide om implementeringen av EU-direktiver. NAU initierer møter, seminarer, forsknings- og utredningsarbeid innenfor områder av felles nordisk interesse. Dette gjelder for eksempel nye ansettelsesformer, arbeidstidsordninger og organisasjonsformer i arbeidslivet. NAU samarbeider med arbeidslivets parter i Norden, bl.a. ved å invitere dem til å drøfte utvalgte temaer med utvalget.

EU-koordineringsgruppen

EU-koordineringsgruppen behandler både spørsmål knyttet til arbeidsmarkedet og arbeidsmiljø. Den ble opprettet som en midlertidig gruppe i 1995 som en følge av at Sverige og Finland ble medlemmer i EU. Foreløpig er den i funksjon til utgangen av år 2000. Gruppen holder møter ca. tre uker i forkant av EUs Rådsmøter for sosial- og arbeidsministrene. Formålet med gruppen er å diskutere og koordinere landenes holdninger til dagsordenen for Rådsmøtet, avklare eventuelle uklarheter og diskutere emnene ut fra en nordisk synsvinkel. I tillegg tas det opp problemstillinger i forhold til dagsordenpunktene som kan være felles for de nordiske landene, som f.eks. regelverksutforming og «den nordiske modellen» i forhold til arbeidslivets parter.

Norge og Island deltar på disse møtene og fra norsk side er oppfatningen at dette er et svært nyttig forum, både når det gjelder informasjon og våre muligheter til å komme med synspunkter. I perioder har det vært arrangert formøte for de nordiske ministrene i tilknytning til Rådsmøtet hvor også Norge og Island har deltatt. I dag vurderes behovet for slike møter fra gang til gang ut i fra dagsordenen for Rådsmøtet.

Brann- og eksplosjonsvernområdet

På brann- og eksplosjonsvernområdet er det en rekke nordiske samarbeidsorganer, hvor Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) står sentralt i samarbeidet.

Direktoratet deltar i Nordisk kontaktgruppe for kjemikalieulykker. Kontaktgruppen ble opprettet etter avviklingen av Nordisk Ministerråds styringsgruppe for FOU-samarbeid vedrørende bekjempelse av kjemikalieulykker.

Oppfølgning av Nordisk redningsavtale og gjennomføring av ulike tiltak skjer gjennom en egen arbeidsgruppe. Nordisk redningstjenestekonferanse arrangeres hvert annet år.

De øvrige nordiske land har i stor grad en samordnet nasjonal fredstids- og krigstidsberedskap. Brann- og sivilforsvarsområdet har derfor felles nordiske møter. Sentrale temaer i dette arbeidet er nordiske interesser i EØS-samarbeidet, innsats i utlandet og innen Partnerskap for fred. Det er bl.a. etablert samarbeid mellom nordiske myndigheter i forbindelse med det pågående EU-programmet på Civil Protection-området.

Arbeidet i NORDEX, samarbeidsorganet for de nordiske tilsynsorganene på området brannfarlige og eksplosive varer, fortsetter. Av særlig interesse her er for tiden bl.a. standardisering på eksplosiv-området, implementeringen av EUs nye storulykkesdirektiv (Seveso II), flere produktdirektiver samt nordisk harmonisering av kravene til fyrverkeri.

Videre fortsetter samarbeidet innen SAMGAS (nordisk samarbeidsorgan for tilsynsmyndigheter og testlaboratorier på gassområdet) og i den nordiske gruppen for landtransport av farlig gods.

Det er også etablert en nordisk gruppe på trykkbeholder-området, som samordner de nordiske holdninger til det omfattende standardiseringsarbeidet som for tiden pågår på dette området, samt om nasjonal gjennomføring av det nye EU-direktivet om trykkpåkjent utstyr.

Elektrisitetssikkerhet

Produkt- og Elektrisitetstilsynet (PE) deltar i Nordisk komité for samordning av elektriske sikkerhetsspørsmål (NSS). Norge har hatt sekretariatet siden 1990.

Formålet med samarbeidet er:

• Å fremme effektiviteten i el-sikkerhetsarbeidet og dermed bidra til økt el-sikkerhet i de nordiske land.

• Å arbeide for fri bevegelighet av varer og tjenester innen el-sikkerhetsområdet.

I 1999 behandlet NSS spørsmål knyttet til bl.a. de nordiske lands autorisasjonsordninger, landenes internkontrollsystemer, analyser av brann- og ulykkesstatistikkene, samordning av markedskontrollen og samarbeid med andre tilsynsmyndigheter.

Oljedirektoratets nordiske samarbeid på sikkerhets- og arbeidsmiljøområdet

Oljedirektoratet har årlige samarbeidsmøter med den danske Energistyrelsen, hvor erfaringer utveksles om forhold av betydning for regulering av sikkerhet og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten. Hensikten med samarbeidet er å bidra til å opprettholde og videreutvikle sikkerhet og arbeidsmiljø i virksomheten gjennom mest mulig ensartede regler på de to lands kontinentalsokler. Samarbeidet er særlig viktig med hensyn til bruken av flyttbare innretninger, som ofte forflyttes over sokkelgrensene. Et mest mulig ensartet regelverk og tilsynsregime bidrar til kostnadseffektivitet for eierne og brukerne av innretningene, noe som igjen innebærer at ressursene kan settes inn mest mulig hensiktsmessig for å ivareta felles interesser med hensyn til beskyttelse av menneskers liv og helse, miljø og materielle verdier.

Innenfor sikkerhetsforvaltning deltar Kommunal- og regionaldepartementet og Oljedirektoratet i North Sea Offshore Authorities Forum (NSOAF), hvor samtlige nordsjølands myndigheter med tilsynsansvar for petroleumsvirksomheten til havs er representert. Her utveksles erfaringer om forhold av betydning for regulering av sikkerhet og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten.

Fra 1982 har Oljedirektoratet hatt observatørstatus for Norge innenfor EUs arbeid med sikkerhet og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten til havs. Dette arbeidet er underlagt EUs kommisjon «Safety and Health Commission for the Mining and other Estractive Industries» (SHCMOEI). Arbeidet blir gjennomført av en arbeidsgruppe «Committee on Borehole Operations» - borehullskomitéen.

5.19 Forbrukerpolitikk

Grunnlaget for arbeidet på forbrukerområdet er «Handlingsprogram for det nordiske konsumentsamarbeidet til år 2004».

Status

Forbrukersektoren har i mange år vært kjennetegnet av et bredt nordisk samarbeid mellom myndigheter, forbrukerinstitusjoner, interesseorganisasjoner og forskningsmiljøer. Samarbeidet omfatter de aller fleste forbrukerpolitiske interesseområder.

De overordnede linjer for arbeidet trekkes opp av embetsmannskomitéen og følges opp av de tilknyttede styringsgruppene.

Det operative arbeidet under styringsgruppene drives som prosjekter i form av utredninger, forskning, seminarer og nettverk. På nasjonalt plan utnyttes resultatene i forbrukermyndighetenes og forbrukerorganisasjonenes daglige arbeid.

Prioriteringer 1999/2000

De overordnede mål i handlingsprogrammet er å styrke forbrukernes rettslige og økonomiske stilling, fremme deres rett til informasjon og undervisning og til å organisere seg for å beskytte sine interesser, samt ivareta helse og sikkerhet innenfor et økonomisk system som bygger på bærekraftig utvikling.

For å oppfylle disse mål vil det nordiske forbrukerpolitiske samarbeidet være rettet mot å:

• delta i og påvirke den europeiske utvikling på forbrukerområdet

• utvikle forbrukerpolitikken som et instrument i velferdssamfunnet

• innarbeide forbrukerpolitikken som en del av næringsutviklingen og -politikken

• innarbeide miljøaspektet i forbrukerpolitikken

• arbeide for å sikre de grunnleggende forbrukerrettigheter i Nordens nærområder

• utvikle gunstige vilkår for forbruksforskning i Norden og internasjonalt

Den europeiske dimensjon preger i stadig økende grad samarbeidet. Det er nedfelt en systematisk politikk for samarbeid for å identifisere, analysere og påvirke EU-regelverk under utvikling. Det samarbeides også regelmessig om gjennomføring av EU/EØS-regelverk.

Forbrukerøkonomi og -informasjon

Det er i de senere år nedlagt et betydelig arbeid for å styrke undervisningen i forbrukeremner i skolen, basert på en felles nordisk handlingsplan. Arbeidet drives gjennom et eget nordisk nettverk for forbrukerundervisning, som blant annet har utgitt nyhetsbrev og arrangert seminarer. Det er laget en rapport om bruk av informasjonsteknologi i forbrukerundervisningen i skolen.

En undersøkelse (Tema Nord 2000: 522) viser at mange skoler i Norden mottar økonomisk støtte, gaver og studiemateriell fra næringsliv og ideelle organisasjoner. Siste år mottok 8 av 10 skoler i Danmark og Norge tilbud om slik sponsing. I de øvrige landene var andelen lavere. Rapporten peker videre på at skolene mangler regler eller retningslinjer for å møte tilbudet om sponsing.

Praktisk samarbeid mellom de nordiske forbrukerorganisasjoners tidsskrifter om å tilrettelegge og presentere produkttester følges opp i en egen gruppe.

Et nordisk prosjekt om dagligvarehandel over Internett gjennomføres i 2000, med sikte på både å kartlegge omfang, analysere erfaringer, og diskutere hvilke konsekvenser utviklingen har for forbrukerne.

Forbrukerrett

Gjennom styringsgruppen for juridiske spørsmål koordineres arbeidet med å påvirke utviklingen av regelverk og tiltak som beskytter forbrukerne i EU. Samarbeidet om gjennomføringen av vedtatte direktiver tar sikte på både å få til en felles tolkning og forståelse av innholdet i direktivene, og søke å få til felles regler der landene ønsker et høyere nivå på forbrukerbeskyttelse enn det direktivet legger opp til. Aktuelle direktiver som vil bli fulgt opp er direktiv om forbrukerkjøp, direktiv om nedleggelse av forbud mot handlinger i strid med forbrukerbeskyttelsesdirektiver og direktiv om fjernsalg av finansielle tjenester.

Forbrukerrettslige spørsmål knyttet til handel og markedsføring via Internett og overføring av data i elektroniske systemer vil også bli prioritert i 2000. Andre prosjekter gjelder vurdering av behovet for felles lovgivning om pyramidemarkedsføring og flypassasjerers rettigheter. Viktige prosjekter er også om grenseoverskridende, utenomrettslig tvisteløsning og om miljøgevinster i markedsføring.

Forbrukersikkerhet

Styringsgruppen for produktspørsmål har siden 1991 gitt økonomisk støtte til prosjektet «Forbrukerinnflytelse på standardisering». Prosjektet er nå under evaluering. Prosjektgruppen presenterte høsten 1999 en rapport med beskrivelse av prosjektets aktiviteter, arbeidsform og oppnådde resultater siden 1991. Rapporten vil bli overlevert en ekstern konsulent for videre evaluering av prosjektet. Styringsgruppen vil på bakgrunn av evalueringen ta stilling til hvordan videre nordisk forbrukerpolitisk samarbeid om standardisering bør drives.

Matvarespørsmål står høyt på dagsordenen i Norden og i resten av Europa. Det er tatt initiativ til å se nærmere på hvordan samarbeidet som er etablert gjennom prosjektet «Forbrukerinteresser vedr. mat i nordisk perspektiv» kan oppnå større innflytelse på matvareområdet hhv nasjonalt, nordisk og ikke minst på europeisk nivå.

Frivillig positiv miljømerking

I den nordiske miljømerkeordningen Svanen fantes det ved årsskiftet 1999/2000 merkekriterier for 52 produktgrupper. Det er utstedt 777 lisenser til å bruke Svanemerket for ett eller flere produkter. En spørreundersøkelse fra januar 1998 viser at 82 prosent av befolkningen kjenner til at Svanemerket er det offisielle miljømerket i Norge. For aldersgruppen 15-60 år er andelen som kjenner til merket over 90 prosent. At merket er godt kjent blant publikum ble bekreftet i en felles nordisk spørreundersøkelse i 1999. I 1997 kom også Danmark med i den nordiske ordningen, slik at alle de nordiske landene i dag deltar i dette arbeidet.

I regi av en tverrsektoriell arbeidsgruppe mellom forbruker- og miljøsektoren er det igangsatt en omfattende evaluering av det nordiske svanemerket. Evalueringen skal være endelig ferdig i løpet av år 2000.

Stiftelsen Miljømerking ivaretar, gjennom avtale med Barne- og familiedepartementet, rollen som «competent body» for EUs miljømerke «Miljøblomsten» i Norge og tar aktivt del i utviklingen av nye kriterier i EU-systemet. Ingen norske produsenter har så langt søkt om tildeling av EUs miljømerke. Norge har i samarbeid med de andre nordiske landene drevet aktiv påvirkning i forbindelse med den reviderte EU-forordningen om miljømerket. Norge vil fortsatt arbeide for å styrke det nordiske svanemerket og få til en best mulig samordning mellom det nordiske merkesystemet og EUs ECO-label.

5.20 Næringsmidler og ernæring

Generelt

Det nordiske samarbeidet ledes av Embetsmannskomitéen for næringsmiddelspørsmål (EK-Livs ). EK-Livs arbeider med prinsipielle næringsmiddelspørsmål og fungerer som et kontaktnett for å innhente informasjon, samordne forvaltningen og koordinere innspill i internasjonale fora. EK-Livs aktiviteter er fastsatt i næringsmiddelområdets samarbeidsprogram fra 1993 og i de tverrsektorielle handlingsplaner.

EK-Livs har i 1999 arbeidet med målene for det nordiske næringsmiddelsamarbeidet for den neste 5-årsperiode frem til år 2005. Det har vært ført drøftelser om fremtidig politisk forankring av det nordiske næringsmiddelsamarbeidet, et tema som fortsetter i år 2000. I tilslutning til dette, ble en tverrsektoriell ministerkonferanse om mattrygghet avholdt i juni 2000.

Sentrale elementer i EK-Livs arbeid har vært risikoevaluering og matvaretrygghet sett i et helhetsperspektiv (fra fjord/jord til bord) samt fokus på nordisk koordinasjon i forbindelse med næringsmiddelbårne sykdommer.

Dette samarbeidet var i 1999 gruppert i 5 overordnede emner: Kost og Ernæring, Toksikologi og Risikovurdering, Næringsmiddelkontroll, Næringsmiddellovgivning og Mikrobiologi og Risikovurdering. I tillegg samarbeider EK-Livs med Nordisk metodikkomité for levnedsmidler (NMKL), et permanent nordisk samarbeidsorgan, som bistår embetsmannskomitéen med vurdering og utarbeidelse av analysemetoder for næringsmidler.

Flere aspekter av kontroll og tilsyn med næringsmidler har inngått i årets prosjekter hvorav håndtering av akutte næringsmiddelalarmer og tilhørende informasjonsstrategier er et tema.

Totalt har næringsmiddelsektoren i 1999 arbeidet med 72 prosjekter hvorav 36 nye.

På det ernæringsmessige området arbeides det med helsepåstander - et tema som behandles internasjonalt i regi av Codex Alimentarius. Fortsatt arbeides det med kostrelatert statistikk og inntaksberegninger av næringsstoffer og tilsatte stoffer som aromastoffer som også står foran regulering i EU. Etter norsk modell arbeides det med å ta inn mosjonsaktiviteter i kost og ernæringsinformasjonen.

EK-Livs samarbeider med flere andre sektorer og flere av de igangsatte prosjekter i 1999 har vært tverrsektorielle. Man har samarbeidet med NEJS om antibiotika i fôr og om salmonella. Prosjektet «Merking av næringsmidler» er et samarbeid på tvers av fem sektorer. Det skal klarlegge forbrukernes forståelse og bruk av merkingen av næringsmidler i de nordiske land.

Den tverrsektorielle arbeidsgruppen med EK- konsument har gjort ferdig «Tverrsektoriell handlingsplan for forbrukeraspekter i næringsmiddelspørsmål».

Det nordiske næringsmiddelsamarbeidet tilstreber felles nordiske tolkninger og gjennomføring av næringsmiddellovgivning og forvaltning av lovgivning, for å utnytte «felles» faglige ressurser, og for å ivareta felles nordiske interesser i internasjonalt samarbeid. EK-Livs har prioritert forenkling av regelverk, felles forståelse, utveksling av synspunkter, og harmonisering av tolkninger og gjennomføring av det EU-baserte regelverket.

Ernæring

Nordisk arbeidsgruppe for kost- og ernæringsspørsmål (NKE) har et helhetssyn på sammenhengen mellom kosthold og helse. NKE legger vekt på å arbeide med de kostbestanddeler og de virkemidler som man til enhver tid mener kan ha betydning for helsen i de nordiske land. Arbeidet baseres på tre pilarer: faglig vurdering, overvåking og tiltak.

Nordiska næringsrekommendationer utgitt i 1996, som skal revideres, gir grunnlag for planlegging av et helsefremmende kosthold. Det skal arbeides for at anbefalingene fører til forandringer i befolkningens kosthold. Av særlig vekt er tiltak som minsker inntaket av mettet fett og salt, samt økt inntak av frukt og grønnsaker. Videre arbeides det for å sikre et godt kosthold for sped- og småbarn, bl.a. ved å stimulere til amming.

Stadig raskere forandringer i produksjonsteknologi, internasjonal handel, tilbud og forbruk av matvarer øker behovet for at en i Norden styrker kunnskapen om forandringer i kostholds- og ernæringssituasjonen og matvarenes sammensetning, samt øker kunnskapen om kostholdsrelaterte helseproblemer og risikogrupper.

Opplysning er et viktig virkemiddel og man vil prioritere prosjekt som gjelder evaluering og utvikling av opplysningsmetoder.

Stadige forandringer i matvaremarked og produksjonsteknologier setter nye krav til lovverk og markedsrettede tiltak. I denne forbindelse er det viktig å styrke innsatsen på områdene:

• Matvarenes sammensetning

• Utviklingen av kosthold og ernæringssituasjon i befolkningen generelt og i ulike grupper.

• Kostholdsmessige konsekvenser av innføring av nye produkter i kostholdet

• Ernæringsmessige aspekter av merking og markedsføring

Nærområdene

Nordisk-Baltisk Prosjektgruppe for næringsmiddelkontroll (NordBalt) ble etablert i 1995, og skal være et forum for aktivt og likeverdig samarbeid mellom landenes næringsmiddelmyndigheter. De viktigste målene er å utveksle informasjon og erfaringer og diskutere felles spørsmål om næringsmiddelkontroll. Gruppen holder årlig to møter for de 15 faste medlemmene, vekselvis i nordiske og baltiske land.

EK-Livs innsats i Baltikum er fortsatt under utvikling og seminarer om viktige aspekter ved næringsmiddelkontrollen rettet mot de enkelte land har bidratt til å høyne kommunikasjonsnivået mellom de forskjellige land og kontrollinstanser.

Videre ble arbeidet innen Vest-Nordisk forum for næringsmiddeltilsyn formalisert i 1999 etter avsluttet prøveperiode med administrativ og økonomisk støtte gitt fra EK-Livs. Fokus på gruppens arbeid knytter seg i stor grad til næringsmiddelproduksjon og drikkevannsforhold i det vest-nordiske området.

Europa, EU og EØS

Økende internasjonal integrasjon har forsterket betydningen av det nordiske næringsmiddelsamarbeidet. Beslutningsprosessen i mange spørsmål som har konsekvenser for de nordiske lands næringsmiddelpolitikk, foregår nettopp i EU. Aktuelle EU/EØS-spørsmål er fast punkt på dagsordenen på EK-Livs møter og de nordiske land har som mål å påvirke dagsordenen i EU/EØS på spørsmål som er av særlig interesse og viktighet for Norden. Koordinering av nordiske synspunkter i relasjon til EU har vært særs nyttig i bl.a. diskusjon om hygienelovgivningen.

Nettverkssamarbeidet i EK-Livs er en forutsetning for å samordne handlinger i de internasjonale fora og dermed sikre gjennomslagskraft for felles nordiske synspunkter. I starten av 1999 var det syv nettverk som dekket et bredt spektrum av emner, som i løpet av året ble supplert av ytterlig to nettverk.

Lovgivningsarbeidet på næringsmiddelområdet i årene fremover vil i sterk grad ha fokus på det oppfølgingsarbeidet som kommer i kjølvannet av initiativene skissert i Kommisjonens hvitbok om matvaretrygghet offentliggjort i januar 2000. I tillegg vil det være fokus på forenkling av det eksisterende regelverk for å sørge for harmonisering med EU på næringsmiddelområdet.

EK-Livs legger vekt på at det nordiske samarbeidet på næringsmiddelområdet støtter de enkelte landenes forpliktende samarbeid innenfor EU og EØS, samt øver størst mulig innflytelse på den europeiske beslutningsprosess og utviklingen i WTO/Codex.

5.21 Likestilling

Samarbeidet på likestillingsområdet innenfor Nordisk Ministerråd bygger på «den nordiske likestillingsmodellen» som innebærer at kvinner og menn skal ha samme rettigheter, forpliktelser og muligheter innen for alle områder av livet. Det blir lagt stor vekt på at samarbeidet bidrar til nordisk nytteverdi. Det er de felles arbeidsmetoder, kunnskaper og nettverk som er basis i samarbeidet. Kontakt ut over Nordens grenser har utgjort en økende del også av det nordiske samarbeidet. Det genuint nordiske samarbeidet er fortsatt kjernen i arbeidet og det er de felles nordiske erfaringer som bringes videre i internasjonal sammenheng. Det nordiske arbeidet gir viktige impulser til det nasjonale likestillingsarbeidet.

Samarbeid i Norden

Til grunn for det nordiske likestillingssamarbeidet i 1999-2000 lå «Program for det nordiske likestillingsarbeidet 1995 -2000».

Overordnet mål for programmet er å utvikle en felles nordisk plattform, berike det nasjonale arbeidet og å arbeide for å integrere likestillingsperspektivet i ulike politikkområder og spesielt innenfor Ministerrådets virksomhet.

De prioriterte områdene i femårsperioden er:

• kvinners og menns like adgang til politiske og økonomiske beslutningsprosesser

• kvinners økonomiske stilling og innflytelse

• et likestilt arbeidsliv

• bedre muligheter til å kombinere omsorg og inntektsgivende arbeid

• den internasjonale utviklingen på området

Fra norsk side blir det lagt vekt på å få likestillingsaspektet til å gjennomsyre Ministerrådets egen virksomhet. Det er et mål at dette også skal prege samarbeidet med Nærområdene og i forhold til EU.

Likestillingssektorens største satsing i programperioden er et prosjekt for å utvikle metoder for å integrere likestilling på alle politikkområder. Prosjektet er et paraplyprosjekt hvor kjernen består av enkeltprosjekter på ulike forvaltningsnivå i de nordiske landene. Prosjektet vil i første omgang rette seg mot områdene ungdom og arbeid. Det foreligger rapport fra prosjektet, med forslag til utarbeiding av metodebok og utdanning av medarbeidere innen NMR i integrering. En sluttkonferanse arrangeres i 2001.

Det er utarbeidet en rapport om «Integrering av kjønns- og likestillingsaspektet i NMRs virksomhet». Den har forslag til hvordan de ulike embetsmannskomitéene kan integrere likestilling på sine fagområder. Rapporten ble behandlet av samarbeidsministrene i juni 2000.

Samarbeidsministrene vedtok i 1997 tiltak for å oppnå en jevn kjønnsfordeling i styrer og komitéer. Generalsekretæren har utarbeidet målsetting om minst 40 pst av hvert kjønn i styrer og utvalg. Det er utarbeidet statistikk i 1999 over kjønnsfordelingen i det nordiske samarbeidet. Den er oversendt alle embetsmannskomitéene.

Boken «Likestilte demokratier? Kjønn og politikk i Norden « (Universitetsforlaget) er et resultat av et omfattende forskningsprosjekt om likestillingspolitikken i de nordiske landene. Prosjektet har analysert organisering, lovgivning og kvinners deltakelse i den politiske prosessen. Boken ble oversatt til engelsk i 1999 og ble presentert på et seminar i Brussel samme år.

Kvinners posisjon i arbeidslivet og i økonomien er et annet viktig område. Det nordiske likelønnsprosjektet har bidratt til økt bevissthet om lønnsforskjellene, nordisk kunnskap, og mobilisering av fagbevegelsen. I oppfølgingen er det ønskelig å fokusere noe bredere på kvinners økonomiske situasjon. En konferanse om kvinner og økonomi i Island våren 1997, med bred deltakelse, ga et innspill til dette arbeidet. Det blir iverksatt en utredning om muligheten for å sammenlikne lønnsstatistikken i de nordiske landene og om hvilket arbeid som pågår i Eurostat på området. Det er etablert et nordisk nettverk med Sverige som koordinator for utveksling av erfaringer om arbeidsvurdering som virkemiddel for likelønn.

Norden har en ledende rolle internasjonalt når det gjelder politikk og diskusjon knyttet til menns roller. En handlingsplan om menn og likestilling, som ble vedtatt høsten 1997 etter diskusjon i Nordisk Råd, er rammen om dette arbeidet. Handlingsplanen har gitt økt oppmerksomhet rundt mannsrollen og har bidratt til økt politisk oppmerksomhet om menn og likestilling, også internasjonalt. Et sentralt forslag i handlingsplanen er opprettelsen av et engasjement som koordinator for forskning om menn. En norsk forsker ble engasjert sommeren 1999. Engasjementet er lagt til Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning (NIKK). Det ble etablert en Nordisk idégruppe om «Menn og likestilling i arbeidslivet» i 1999. Gruppen fikk i oppgave å legge fram et idedokument som skal danne grunnlag for diskusjoner, samt lede til samarbeidsprosjekter med arbeidsmarkedssektoren i NMR. Gruppen har avgitt rapport og den vil bli anvendt som underlag for diskusjoner med arbeidsmarkedssektoren.

Det arbeides med et nytt samarbeidsprogram for likestillingssektoren 2001-2005. Programmet vil forelegges Nordisk Råd i november 2000.

Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning (NIKK) i Oslo, ble opprettet i 1995. Instituttet har som formål å fremme og samordne forskning og studier med kvinne-, kjønns- og likestillingsperspektiv i Norden, formidle informasjon og stimulere til kontakt mellom forskere og brukere. Instituttet hadde 11 ansatte og engasjerte i 1999. I tillegg kommer gjesteforelesere tilknyttet prosjekter. Fra 1. juni 2000 fikk NIKK normalvedtekter for institusjoner under NMR. Arbeidet som foregår ved NIKK er unikt både i Europa og verden forøvrig og det er stor etterspørsel etter NIKKs kompetanse. Sentralt i arbeidet er utviklingen av databaserte informasjonsnettverk, databaser, nyhetsbrev, vegledning, arrangering av konferanser og kurs og forskning. NIKK har i 1999-2000 innenfor rammen av egne og andres prosjekter samarbeidet med forskere i Norden, i Nærområdene og Europa for øvrig, og med NMRs forsknings- og likestillingssektor.

Samarbeid utenfor Norden

Likestillingsområdet er et område hvor internasjonal utveksling av erfaringer og kompetanse spiller en stor rolle. Likestilling er sentralt i spørsmålet om en demokratisk utvikling av samfunnet. Mye av arbeidet på likestillingsområdet dreier seg om å fremskaffe og formidle informasjon og å drive nettverksarbeid. Både arbeidsmetoder, kunnskaper og kontakter er sterkt etterspurt internasjonalt, bl.a. fra EU-landene og fra Nærområdene. Et nyhetsbrev om NMRs likestillingssamarbeid gis ut 3 ganger årlig på nordiske språk og på engelsk, og finnes også på NMRs hjemmesider på Internett. Bladet har stor spredning både innen EU og i Nærområdene.

En stor del av arbeidet som gjøres ved Nordisk Institutt for kvinne- og kjønnsforskning (NIKK) har en internasjonal dimensjon. NIKK har en pådriverrolle i forhold til flere av EUs programmer på forsknings- og utdanningsområdet. NIKK har fra 1997 hatt sekretariatsfunksjonen for «Association of Institutions for Feminist Education and Research in Europe» (AOIFE). Videre har NIKK deltatt sammen med Tromsø Universitet i planleggingen og gjennomføringen av verdenskonferansen «Women's Worlds 1999». Mellom 15-1600 kvinneforskere og praktikere, som representerte over 80 land, deltok på konferansen i Tromsø i juni 1999. En paneldiskusjon med blant annet deltakelse av nordiske likestillingsministre og forskere ble arrangert i tilknytning til en egen nordisk markering på «Women's Worlds». Oppdatert materiell ble utarbeidet til konferansen, inklusive en ny statistisk oversikt over «Women and Men in the Nordic Countries».

Det er et sterkt ønske fra nordisk side om å ligge i forkant av utviklingen i Europa. En felles nordisk politikk på likestillingsområdet og et godt utviklet nettverk muliggjør en viss innflytelse. Felles nordisk innflytelse i forhold til dagsordensfunksjonen i EU vil særlig kunne realiseres under nordiske lands formannskap. Det er enighet om at formannskapslandet skal ha et særlig ansvar for å avklare behovet for egne nordiske formøter mellom likestillingsministrene i forkant av ministermøtene i EU.

Konferansen i Valmiera i Latvia i august 1997 var et viktig bidrag til å rette oppmerksomheten mot de baltiske myndigheters ansvar for likestilling i samfunnet. Konferansen ble fulgt opp med et eget baltisk-nordisk ministermøte som vedtok et program for samarbeid på likestillingsområdet. Konkretisering og implementering av programmet er lagt til en egen nordisk-baltisk arbeidsgruppe. Gruppen arbeider også for integrering av likestilling i de øvrige prosjekter i nærområdesamarbeidet.

NMR var medarrangør til konferansen «Kvinner og demokrati ved inngangen til et nytt årtusen» i Reykjavik i oktober 1999. Oppfølgingen skjer i nært samarbeid med NMR og innenfor rammen av nærområdesamarbeidet. Det er planlagt en oppfølgingskonferanse i Vilnius, Litauen, i juni 2001.

5.22 Justissektoren

Lovsamarbeid

Det nordiske samarbeidet innenfor justissektoren har som mål å skape mest mulig ensartet lovgivning i de nordiske land. Det pågår kontinuerlig arbeid med å tilpasse og revidere lovgivning med dette formål. Det utveksles også løpende informasjon om planlagte lovgivningsprosjekter mellom landene. Arbeidet skjer i stor grad i direkte kontakt mellom departementene i de nordiske land.

Det er også et viktig ledd i samarbeidet å sikre nordisk enhet ved gjennomføringen av EUs regelverk i nasjonal lovgivning. Embetsmannskomitéen for lovgivningsspørsmål (EK-lov) gjennomgår regelmessig en oversikt over samtlige EU-rettsakter på justissektorens område for å sikre nordisk samarbeid der det kan være aktuelt. Det er et overordnet mål å sørge for nordisk rettslikhet ved gjennomføring av EU-regelverk i nasjonal lovgivning. Videre er det viktig at nye bestemmelser utformes i samsvar med nordiske lovgivningstradisjoner.

Innenfor strafferetten finnes det en strafferettsgruppe som består av embetsmenn fra de nordiske justisdepartement. Gruppen, som har et særlig ansvar for strafferett og straffeprosess, har blant annet utarbeidet en rapport om de nordiske landenes strafferettslige regulering av rasisme og fremmedfiendtlighet. Det er også nedsatt en nordisk arbeidsgruppe om barne- og ungdomskriminalitet. Det har videre vært holdt møter på departementsnivå om seksuallovbrudd der det har vært diskutert ulike problemer med tilknytning til det arbeidet som pågår i Norge med å revidere straffelovens sedelighetskapitler. I denne forbindelse kan også nevnes en felles nordisk rapport for bekjempelse av barnepornografi på internett. Denne rapporten vil bli utarbeidet i løpet av året og ta for seg behov for nordisk handlingstiltak på området.

Det er fortsatt et økende nordisk samarbeid om prosesslovgivningen, både i straffeprosessen og i sivilprosessen. Samarbeidet innenfor straffeprosessen vil blant annet være et virkemiddel for å motarbeide organisert kriminalitet samtidig som den nordiske rettssikkerhetstradisjon blir ivaretatt. I tilknytning til arbeidet i Tvistemålsutvalget, som ble oppnevnt ved kgl. res. 9. april 1999, er det stadig kontakt mellom de nordiske land angående utformingen av ny tvistemålslovgivning. Et tilsvarende arbeid pågår for tiden både i Danmark og Sverige. Det er i denne sammenheng avholdt et felles nordisk seminar der hovedprinsippene i sivilprosessen ble diskutert.

Det er avholdt to nordiske seminar om gjeldsordninger i Norden der spesielt interlegale spørsmål i tilknytning til gjeldsordninger har vært drøftet. Temaet vil bli behandlet videre på departementsnivå.

På formuerettens område pågår fortsatt samarbeid på departementsnivå om EUs direktiv om forbrukerkjøp og garantier. Etter at dette direktivet ble vedtatt i EU, konsentreres samarbeidet om gjennomføringen av selve direktivet. Når det gjelder elektronisk kommunikasjon, har det vært avholdt en rekke møter mellom de nordiske departement om EU-direktivet om elektroniske signaturer. Det har også vært arrangert et åpent seminar om dette temaet med deltakelse fra alle de nordiske land. Arbeidsgruppen vil fortsette å samarbeide om gjennomføringen av EU-direktivet om elektronisk handel.

I de enkelte nordiske land utredes endringer i varemerkeretten og mønsterretten. Det er nær kontakt mellom landene, og nordisk rettslikhet er en målsetting.

På familierettens område møtes den nordiske gruppen for familierett to ganger i året. I forhold til spørsmål som kan være kontroversielle, søker gruppen å forenes om felles standpunkt for å øke gjennomslagskraften i internasjonale fora. En viktig del av gruppens arbeid er også å foreta oppdatering av nordiske konvensjoner på familierettens område.

Det tradisjonelle nordiske lovgivningssamarbeidet på sjørettens område videreføres. Det holdes stadige drøftelser på departementsnivå av HNS-konvensjonen (International Convention on Liability and Compensation for Damage in Connection with the Carriage of Hazardous and Noxious Substances by Sea) om ansvar for transport av farlige og giftige stoffer, om mulig ratifikasjon og gjennomføring av 1996-protokollen til konvensjonen om begrensing av sjørettslige krav og om de viktige spørsmål om forsikring m.v. som det for tiden arbeides med i FNs sjøfartsorgansisasjon IMO (International Maritime Organisation).

Trafikkspørsmål

Samarbeidsorgan angående nordiske trafikkspørsmål (SANT) ble etablert i 1976. Norge er representert ved Justisdepartementet. Formålet med samarbeidet er å oppnå en mest mulig effektiv trafikktjeneste i de nordiske land gjennom informasjon og utveksling av erfaringer. I de senere år har man i SANT-sammenheng vektlagt spørsmålet vedrørende metode- og strategiutvikling. Dessuten har en lagt vekt på å utveksle erfaringer om bruk av teknisk utstyr ved trafikkontroll og å orientere om nye lover, forskrifter m.v. i det enkelte nordiske land.

I de senere årene har SANT initiert felles trafikkontrolluker. Arbeidsoppgavene i kontrolluken skal være mest mulig ensartet og man har felles mål for aksjonsukene.

Politi- og tollsamarbeidet i Norden (PTN)

Det nordiske politi- og tollsamarbeidet er videreført fra bekjempelse av narkotikakriminalitet til generell grenseoverskridende organisert kriminalitet av betydning for de nordiske land. Grunnpilarene i samarbeidet er fortsatt de felles nordiske politi/tolliaisoner (for tiden 33) utplassert rundt i verden og kriminaletterretningsprogrammene (for tiden 8). Norge innehar formannsskapet i PTN frem til juli 2001.

For en ytterligere bedring av koordinert ressursbruk og kriminalitetsbekjempelse pågår analyse av den internasjonale og organiserte kriminaliteten i de for Norden mest aktuelle geografiske områder. En ønsker økt fokus på at etterretningsinformasjon skal brukes i den operasjonelle kriminalitetsbekjempelsen. I tiden framover vil det bli stadig mer aktuelt å se PTN i lyset av utviklingen innen EU/Europol. Med fokus på viktigheten i PTNs nordisk-regionale dimensjon, er det viktig at denne ivaretas og utarbeides parallelt med utviklingen i EU/Europol.

Forebygging av kriminalitet

De nordiske land har på mange måter en felles tilnærming til forebygging av kriminalitet - den såkalte nordiske modellen. Den legger vekt på et samvirke mellom innsats fra justissektoren, kommunale etater og sosial kontroll. Videreutvikling av denne modellen bør skje i et nært samarbeid mellom de nordiske landene.

For nordisk politi er denne felles forståelsen av forebygging et viktig grunnlag i den forebyggende polititjenesten. Et viktig element i den felles forståelsen av politiets forebyggende arbeid er nærpolitiordningen, der politiet arbeider i tett kontakt med sine respektive lokalmiljøer. Tverretatlig samarbeid er en sentral del av det forebyggende arbeidet, og denne virksomheten drar nytte av utveksling av felles nordiske erfaringer både når det gjelder organisering og tiltak.

Kriminalitetsofrenes stilling

Det legges vekt på utveksling av idéer og erfaringer om tiltak og organiseringsformer i nordisk sammenheng for å bedre kriminalitetsofrenes stilling. Støttearbeidet overfor ofrene er videreutviklet både mellom myndigheter og frivillige organisasjoner.

Miljøkriminalitet

Riksdagen i Sverige har bevilget penger til oppbygging av en egen Miljøbrottsmyndighet. ØKOKRIMs miljøenhet har i denne forbindelse hatt tett kontakt med og vært en av modellene for myndighetene i Sverige.

I april 1999 ble det fra Riksadvokatene i de nordiske land og Østersjølandene besluttet nedsatt en ekspertgruppe som skulle foreta undersøkelser omkring internasjonal miljøkriminalitet i Østersjølandene. ØKOKRIMs miljøenhet har deltatt på begge møtene i denne gruppen i desember 1999 og februar 2000.

Redningstjenestesamarbeid

Det nordiske redningstjenestesamarbeidet NORDRED bygger på en rammeavtale mellom Danmark, Finland, Norge og Sverige om samarbeid over territorialgrensene for å hindre eller begrense skader på mennesker, eiendom eller miljøet ved ulykkeshendelser. Avtalen forutsettes å komplettere andre nordiske multilaterale eller bilaterale overenskomster på området.

Island deltok under en nordisk redningstjenestekonferanse i Malmø 9. - 11. mai 2000 og ventes å tiltre nevnte avtale i løpet av inneværende år. De baltiske statene var også invitert og deltok med observatører på konferansen. Overordnede mål er å utveksle informasjon, bringe mennesker sammen og bryte ned faggrenser. NORDRED-kontaktgruppen møtes 2-4 ganger i året, og konferanser har hittil vært gjennomført annet hvert år.

Det er utarbeidet en nordisk redningstjenestehåndbok, arrangert alarmøvelser og oppmuntret til grensekommunalt og lokalt samarbeid. Ettersom Norges samarbeidspartnere i NORDRED er EU-medlemmer, kan EU-direktiver på fagområdet ha betydning også for Norge og samarbeidet mellom NORDRED-landene.

Norge tar sikte på å inngå en ny sjøredningsavtale med Sverige i løpet av inneværende år.

Samarbeid med nærområder

Østersjøregionen er i dag et prioritert samarbeidsområde for Norge og de øvrige nordiske land. Et nært og funksjonelt samarbeid om kriminalitetsbekjempelse er utviklet sammen med de baltiske stater, Polen, Tyskland og Russland. Politisamarbeidet foregår særlig gjennom Baltic Sea Task Force on Organised Crime (BSTF). Konseptet legger til rette for et organisert samarbeid mellom politi, tollvesen og grensekontrollmyndigheter for å bekjempe den internasjonale organiserte kriminaliteten i regionen. BSTF har 4 hovedinnsatsområder:

• Bedre og mer informasjonsutveksling.

• Felles operative tiltak og aksjoner.

• Rettslig samarbeid.

• Særlige undersøkelser, opplæring og annet samarbeid.

Samarbeidet har vært vellykket, og mandatet for arbeidet er forlenget ut 2004.

Gjennom prosjektet Nordic Baltic Police Academy samarbeider de nordiske lands politihøgskoler om et felles opplæringsprogram med de baltiske landenes politietater. Norge har konsentrert sin innsats i prosjektet om narkotikaetterforskning og kriminalitetsforebyggende tjeneste hvor erfaringene hittil har vært gode.

Norge, Sverige, Danmark og Finland samarbeider med de baltiske land på fengselssektoren. Arbeidet koordineres fra Europarådet og ledes av en styringsgruppe bestående av en representant fra hvert land med Europarådet som sekretariat. Prosjektet omfatter 20 nordiske fengsler som er faddere for 20 baltiske fengsler, og går under betegnelsen «Nord-Balt Prison Project». Faddervirksomheten består i studiebesøk, materielt og faglig utviklingsarbeid som i løpet av en tre års periode har vist meget positive resultater.

Norge har siden 1998 inngått i et fengselsfaglig samarbeid med fem fengsler i Russland etter samme modell og erfaringer fra samarbeidet med Baltikum. Også dette samarbeidet har gitt positive resultater.

Det er opprettet en kontaktgruppe for nordisk-baltisk samarbeid om utviklingsarbeid innen rettsvesenet. Gruppen vil diskutere felles mål og utfordringer for domstolene, og tar sikte på å fremme forslag om hvordan man kan legge til rette for kontakt mellom domstolene i de nordiske og baltiske land.

Det er undertegnet en redningsavtale mellom Norge og Russland. Avtalen utfyller bestemmelsene i den internasjonale IMO-konvensjonen av 1979 om sjøredning. Det gjennomføres årlig redningsøvelser i samarbeid med Russland (sjøredning i Barentshavet). Det pågår for øvrig et arbeid med sikte på å utvide avtalen til også å gjelde landredning, katastrofe- og miljøvernsamarbeid, samarbeid om bekjempelse av forurensning, herunder atomnedfall, etc.

Norsk redningstjeneste v/Hovedredningsentralene, Kystradioen og Sjøfartsdirektoratet har årlige faste møter med nord-europeiske land for å bedre kommunikasjonen til sjøs over det internasjonale satelittsystemet Global Maritime Distress and Safety System (GMDSS).

Våpenlovgivningen

De nordiske myndigheter som administrerer de respektive våpenlovgivninger har regelmessige nordiske våpenmøter to ganger pr. år. Norge er i disse møtene representert ved Justisdepartementet.

I møtene drøftes problemstillinger i tilknytning til sivil våpenbesittelse. Disse problemstillingene er i stor utstrekning de samme for de nordiske land. Møtene har også som målsetting å få til et mest mulig harmonisert regelverk, herunder en eventuell standardisering av godkjennelseskrav til ulike typer av skytevåpen.

Innkjøp av utstyr/materiell

De nordiske land har innledet et samarbeid knyttet til fellesinnkjøp av utstyr og materiell.

5.23 Informasjonsteknologi

Et viktig mål ved det nordiske IT-samarbeidet er å styrke demokratiet, gjøre informasjonssamfunnet tilgjengelig for alle, styrke nordisk språk og kultur og i tillegg bane vei for elektronisk handel og stimulere til nettverksbygging mellom små og mellomstore bedrifter. Etableringen av det nordiske IT-ministerråd og embedsmannskomiteen for IT-spørsmål (EK-IT) står sentralt i denne sammenheng. IT-ministerrådet vil ha sitt første møte høsten 2000.

Under Islands formannskap utarbeidet EK-IT i september 1999 forslag til en arbeidsplan med fokus på tiltak innenfor områdene IT og demokrati, elektronisk handel, språk og kultur og nettverksbygging mellom små og mellomstore bedrifter. EK-IT ga også innspill til rapporten til den nordiske referansegruppen for elektronisk handel under EK-Næring, og det ble etablert et prosjekt for å utvikle en nordisk nettmerkeordning for elektronisk handel, «Scan-Safe».

Under ledelse av det danske formannskapet i 2000 er utkastet til arbeidsplan videreutviklet, med sterk fokus på IT og demokrati og digital forvaltning på kort sikt. Det vil bli nedsatt en arbeidsgruppe av høytstående embetsmenn som skal utarbeide et forslag til innsatsområder for diskusjon på første møte i Nordisk IT-ministerråd.

5.24 Flyktninger og migrasjon

Nordisk samrådsgruppe på høyt nivå for flyktningspørsmål (NSHF)

Det nordiske samarbeidet på asyl- og innvandringsområdet finner i stor grad sted i NSHF. Gruppen drøfter aktuelle asyl- og innvandringsspørsmål og har som formål å legge grunnlaget for utviklingen av fellesnordiske holdninger og ordninger på området. Formannskapet, samt sekretariatsfunksjonen, roterer mellom de nordiske land. Norge hadde formannskapet i 1999, og ved årsskiftet overtok Finland.

Fra norsk side har man i formannskapsperioden vært opptatt av å opprettholde og styrke det nære nordiske samarbeidet. Beskyttelsesspørsmål, gjenbosetting, retur og tilbakevending er sentrale temaer under det norske formannskapet. I samarbeidet legges det stor vekt på fleksibilitet og aktualitet. Dette kom blant annet til uttrykk da man i april 1999 på meget kort varsel omgjorde årets første møte til et særmøte om flyktninger fra Kosovo. Den nordiske dialogen om Kosovo har vært meget nyttig i det videre norske arbeidet.

I 1999 ble det gjennomført to ordinære møter. I forbindelse med årets siste møte ble det også arrangert et ministermøte. I tillegg til de vanlige møtene ble det i juni arrangert et møte mellom de nordiske og baltiske landene.

Nordisk Utlendingsutvalg

Utvalgets mandat er å samordne kontrollen av utlendingers innreise i de nordiske land og for øvrig å drøfte saker av betydning for det felles passkontrollområdet. Nordisk Utlendingsutvalg har i 1999 blant annet diskutert spørsmål knyttet til viseringsforhold til tredjeland, grensekontroll og reisedokumenter. Arbeidet forventes å fortsette på samme måte i tiden fremover.

Nordisk språkkonvensjon

Den nordiske språkkonvensjonen trådte i kraft i 1987. Dette innebærer at nordiske borgere skal kunne anvende sitt språk i kontakt med offentlige myndigheter i andre nordiske land dvs. dansk, finsk, islandsk eller svensk i Norge. Ved siden av domstolene gjelder dette særlig i forhold til offentlige organer som helse-, sosial- og barnevernsmyndigheter samt arbeidsmarkeds-, skatte-, politi- og skolemyndigheter. I Norge er Utlendingsdirektoratet oppfølgingsmyndighet for håndheving av konvensjonen.

I 1997 vedtok samarbeidskomiteen i Nordisk Ministerråd å nedsette en nordisk arbeidsgruppe for å vurdere behovet for en utvidelse og eventuelt en revisjon av konvensjonen. Gruppen besto av representanter for oppfølgingsmyndighetene, en fra hvert av de nordiske land, samt representanter fra Færøyene og Grønland. Arbeidsgruppen har laget en innstilling som anbefaler at konvensjonen utvides til også å omfatte grønlandsk, færøysk og samisk.

Utlendingsdirektoratet har i tråd med artikkel 5 i konvensjonen også i 1998 gitt økonomisk bistand til drift av Norsk-finsk info- og språksenter i Vadsø, et offentlig organ for språktjenester i Finnmark fylke. Dette er gjort for å lette tilgangen til kvalifisert tolke- og oversettertjenester, primært i Nord-Norge, men senteret tar oversetteroppdrag fra hele landet.

Nordisk migrasjonsutvalg

Migrasjonsutvalget er underlagt embetsmannskomitéen for arbeidsmarkeds- og arbeidsmiljøpolitikk (EK-A). Utvalget er tverrsektorielt sammensatt med representanter fra de berørte departement i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island. Formannsskapet er toårig og ambulerende.

Migrasjonsutvalget er nedsatt for å utveksle informasjon om spørsmål på migrasjonsområdet, herunder informasjon om lovgivende og administrative tiltak, samt statistikk på utlendingsområdet. Migrasjonsutvalget skal også diskutere nye initiativer til integrasjon av innvandrere og flyktninger i samfunnet generelt og på arbeidsmarkedet spesielt. Utvalgets oppgave er å forberede embetsmannskomitéens møter innenfor utvalgets faglige arbeidsområde, herunder årsrapporter, virksomhetsplaner og øvrig materiale til bruk for EK-As arbeid. Videre fordeler utvalget sine prosjektmidler innen aktuelle politiske områder. Prosjektene forankres i de ulike land avhengig av tilgjengelig kompetanse, og blir fulgt opp underveis og vurdert før trykking i TemaNords rapportserie. Migrasjonsutvalget skal også bidra til formidling av forskningsresultater og informasjon om migrasjonen i nordisk sammenheng. Den løpende koordineringen under EK-As fellesnordiske aktiviteter er også en oppgave for Migrasjonsutvalget.

Oppfølgingen av arbeidet med prosjektvirksomhet har vært i tråd med hva som ble skissert i St meld 30 (1998-99). En rapport om rekruttering av innvandrere til offentlig sektor ble ferdigstilt i 1998. Samme år kom en rapport om krisesentrene og situasjonen for mishandlete kvinner med innvandrerbakgrunn. Sistnevnte tema er fulgt opp med en rapport om arrangerte ekteskap og tvangsekteskap som forelå i 1999. Hovedaktiviteten ellers i 1999 var den 11. nordiske migrasjonskonferansen som ble avholdt i Gøteborg. Det er besluttet at virksomheten fremover skal dreies mer over på formidling i form av konferanser. Det vil fortsatt bli igangsatt prosjekter, om enn i mindre omfang enn tidligere. I 2000 planlegges en nordisk konferanse for arbeidslivets parter i Finland.

5.25 Utenrikshandel

Det utenrikshandelspolitiske samarbeidet mellom Norge og de nordiske naboland er i all hovedsak konstruktivt og nært. De nordiske utenrikshandelsministre møtes regelmessig til uformelt samråd om aktuelle handelspolitiske saker. Erfaringene fra de siste fem årene, med tre av de nordiske landene innenfor EU og to utenfor, viser at samarbeidet om Europaspørsmål har fått større betydning i det nordiske utenrikshandelspolitiske samarbeidet. Likeledes har samarbeidet med Nordens nærområder på det økonomiske og handelspolitiske området blitt viktigere.

De uformelle informasjons- og konsultasjonsordningene er blitt styrket de senere år, både mellom de nordiske hovedstedene, mellom delegasjonene/representasjonene i Brussel og Genève, mellom de nordiske ambassadene og mellom EU-delegasjonene og Nordisk Ministerrådsekretariat. I mange spørsmål som det arbeides med i EU og som kommer til behandling i EØS, er det forut for møter i EU, nær kontakt mellom de nordiske hovedsteder. For øvrig vil Nordisk Ministerråd være en kanal for regelmessig nordisk samråd om aktuelle EU/EØS-spørsmål. Et «tidlig varslingssystem» er etablert, slik at vi i den nordiske kretsen på et tidlig stadium kan identifisere EU/EØS-saker med sikte på å forhindre unødvendige motsetninger mellom de nordiske land. Fra norsk side legger vi stor vekt på at dette samarbeidet pleies og utvikles videre.

På bakgrunn av EUs Handlingsplan for det indre marked, ble det høsten 1997 opprettet en nordisk Samrådsgruppe for indre markedsspørsmål. En ny «strategi for Europas indre marked» for perioden 2000 til 2005 ble vedtatt av Kommisjonen i november 1999, og tar i særlig grad for seg samspillet mellom EUs økonomiske reformprosess (Cardiff-prosessen) og gjennomføringen av Det indre marked, herunder konsekvensene av utviklingen for den enkelte borger. Målsettingen med Samrådsgruppens arbeid er å forberede innspill til EUs arbeid, samt drøfte mulighetene til å styrke utviklingen av det indre marked i Norden, herunder avvikling av gjenstående handels- og grensehindringer og andre tiltak som kan styrke det økonomiske samarbeidet mellom de nordiske land. Samrådsgruppen rapporterer til utenrikshandelsministrene.

Den nordiske samrådsgruppen har - bl.a. gjennom det finske EU-formannskapet høsten 1999 - gitt innspill til drøftingene i EU om gjennomføringen av det indre marked og utarbeidelsen av den nye strategiplanen. Av aktuelle saker kan nevnes EU- kommisjonens melding om det indre marked og miljø, bruken av prinsippet om gjensidig godkjenning, samt reglene for parallellimport. Gruppen har også fulgt opp konkrete saker som de nye tyske skattekrav, og har i tillegg videreført nordiske prosjekter innen markedskontroll, gjensidig godkjenning av prøvinger, legemidler (pakninger), maskintjenester (entreprenørers bruk av maskiner og reglene for maskinførere), og for byggevarer. Prosjektene innen markedskontroll og maskintjenster har fått prosjektmidler fra Nordisk Ministerråd, og det ble bl.a. gjennomført et seminar vedrørende markedskontroll i Stockholm i november 1999 med nærmere 200 deltakere fra Østersjølandene. Når det gjelder maskintjenester, tas det sikte på at resultatene fra prosjektene vil bli presentert for utenrikshandelsministrene i løpet av høsten 2000.

Det tidligere formelle nordiske samarbeidet om felles posisjoner i GATT/WTO er falt bort som følge av Sveriges og Finlands EU-medlemskap, ettersom EUs ytre handelspolitikk er Kommisjonens ansvarsområde. Idag samarbeider de nordiske land uformelt om WTO-spørsmål, i form av regelmessige møter på hovedstadsnivå og løpende mellom de nordiske delegasjonene i Genève. Norge kan gjennom dette samarbeidet holde seg godt orientert om EUs posisjoner, samtidig som det er av betydning for de nordiske EU-land at Norge deltar i grupperinger hvor EU kun er representert ved Kommisjonen. Til tross for sammenbruddet i drøftelsene under WTOs tredje ministerkonferanse i Seattle, går Norge og andre nordiske land inn for at WTO innleder en bred forhandlingsrunde så snart som mulig. Prioriterte felt for Norges arbeid i WTO, og i forberedelsene til de kommende forhandlinger, omfatter videreutvikling av et effektivt regelbasert handelssystem som gir økt markedsadgang og nødvendig forutsigbarhet for norske eksportbedrifter og utenlandsinvesteringer, samt sikrer økt integrering av de minst utviklede land (MUL) i det globale handelssystem og ivaretar hensynet til helse, miljø og forbrukerinteresser. Dette er problemstillinger hvor de nordiske land i mange henseender har sammenfallende syn.

5.26 Forsvar og sikkerhet

Nordisk sikkerhets- og forsvarspolitisk samarbeid har utviklet seg i betydelig grad etter murens fall. For Norge har den nordiske dialogen på dette området fått økt fokus, og det er også oppnådd enighet om å styrke det nordiske samarbeidet på flere områder. For Norge er det særlig viktig å opprettholde dialogen med Danmark, Finland og Sverige om utviklingen i EU, herunder spesielt utviklingen av en europeisk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Samtidig gis Sverige og Finland økte muligheter for samarbeid med NATO.

Samarbeidet om fredsbevarende operasjoner utgjør i vesentlig grad kjernen i det nordiske samarbeidet på det forsvars- og sikkerhetspolitiske området. Et slikt samarbeid har foregått siden slutten av 50-tallet, men ble vesentlig styrket ved etableringen av Nordic Coordinated Arrangement for Military Peace Support (NORDCAPS). Organisasjonen ble etablert 1. juli 1998, og har til hensikt å styrke de nordiske lands kapasitet til å operere sammen i internasjonale militære operasjoner i regi av FN, NATO, OSSE og eventuelt også EU. Målet er å kunne sette opp en felles nordisk enhet opp til brigade størrelse. Det er opprettet et nordisk styrkeregister for hærstyrker som på sikt også vil kunne inneholde sjø- og luftstridskrefter.

Under det nordiske forsvarsministermøtet i april 2000 ble det besluttet å styrke det nordiske samarbeidet om fredsoperasjoner ved å etablere et permanent militært planleggingselement for NORDCAPS bestående av én til to stabsoffiserer fra hvert av de nordiske land. Planleggingselementet lokaliseres fast i Stockholms-området, og planlegges etablert innen 1. oktober i år.

De nordiske land har gjennom felles deltakelse i fredsoperasjoner på Balkan opparbeidet seg meget nyttig erfaring om samarbeid i internasjonale operasjoner. Det er også etablert en minekoordinatorgruppe for å styrke det nordiske samarbeidet om minerydding. Videre gjennomføres årlige felles nordiske øvelser, Nordic Peace, innenfor rammen av «In the spirit of PfP» basert på tradisjonell fredsbevaring og sivilt-militært samarbeid. Norge vil være vertskap for Nordic Peace 2001 som planlegges holdt i Troms. Det er åpnet for tettere samarbeid med tredjeland slik at Russland, de baltiske stater og Island vil gis anledning til å delta i tillegg til de nordiske land.

De nordiske forsvarsministermøtene, som avholdes hver vår og høst, er et viktig forum for diskusjon og videreutvikling av det nordiske samarbeidet. Møteagendaen omfatter et vidt spekter av saker av felles nordisk sikkerhetspolitisk interesse, herunder bl.a. situasjonen i Russland og Baltikum, den europeiske sikkerhets- og forsvarspolitikk, Partnerskap-for-Fred(PfP)-relaterte emner samt materiell- og miljøspørsmål.

I over 25 år har det også eksistert et nordisk samarbeid om vernepliktsrelaterte spørsmål. Representantene fra de vernepliktige og forsvarsmyndighetene møtes en gang i året til «Nordisk konferanse om vernepliktsspørsmål».

De nordiske land viderefører samarbeidet innenfor rammen av den nordiske forsvarsmateriellavtalen som ble inngått i 1994. Avtalen omfatter samordning av militære anskaffelser fra både nordiske og andre land, koordinering av forskning og utvikling, produksjon, vedlikehold, informasjonsutveksling og forsyning av forsvarsmateriell i Norden. De nordiske land er nå inne i en avgjørende fase med hensyn til mulig felles nordisk anskaffelse av helikoptre. For øvrig fortsetter det nordiske samarbeidet vedrørende utfordringer i tilknytning til flygermangel-problematikken i Forsvaret.

I september 1997 ble de nordiske forsvarsministre enige om å innlede et samarbeid om forsvarsrelatert miljøvern med land i de nordiske nærområder. Norge har lederansvaret for et nordisk initiativ for samarbeid med de baltiske stater, Polen og Russland, og det arbeides med å få fram forslag til konkrete samarbeidsprosjekter. Det arbeides for tiden også med prosjekter om utvikling av felles modell for miljøledelse og bedre tilrettelegging av miljøvern under øvelser. I tillegg har bygningstjenestene i de nordiske land et fast miljøvernsamarbeid om blant annet bekjempelse av støy fra skytebaner og flyplasser, samt forebygging og opprydding ved forurensning av vann og jord.

De nordiske land står overfor en rekke utfordringer av felles karakter i forbindelse med omstillingen i forsvarsvirksomheten. Som et grunnlag for felles erfaringsutveksling gjennomføres det konferanser innenfor planlegging, organisering, styring og omstilling av forsvarsvirksomhet.

Også når det gjelder forsvarsrelatert støtte til de tre baltiske land foregår det et utstrakt samarbeid mellom de nordiske land, og da i hovedsak innenfor en større multilateral ramme. Det multinasjonale samarbeidet koordineres gjennom Baltic Security Assistance Group (BALTSEA), som møtes tre ganger pr år. To av de multilaterale samarbeidsprosjektene er nå inne i avslutningsfasen. BALTRON-prosjektet har resultert i etableringen av en baltisk marineskvadron. Det norske bidraget har primært vært knyttet til utdanning av skipsdykkere. BALTNET-prosjektet har hatt som målsetning å bygge opp et regionalt luftkontroll- og koordineringssenter for å gjøre de baltiske statene i stand til å overvåke sitt eget luftrom både i sivil og militær sammenheng. Norge er ledende nasjon i dette arbeidet. Et regionalt luftkontroll- og koordineringssenter - The Regional Air Surveillance Coordination Centre (RASCC) ble offisielt åpnet i juni i år.

De to andre prosjektene, etableringen av en baltisk bataljon (BALTBAT) og opprettelsen av en felles baltisk stabsskole (BALTDEFCOL), pågår fremdeles. I begge disse prosjektene har Norge bidratt med instruktører, materiell og finansiell støtte. BALTBAT ble med støtte fra de nordiske land etablert i 1994 som en felles baltisk bataljon. Målet er at den skal bli en infanteribataljon som skal kunne utføre fredsbevarende oppgaver. De totale norske bidrag er i overkant av 40 millioner kroner.

De nordiske land er også involvert i personellrelaterte prosjekter som NORBALTPERS som ble etablert i 1998. Norges bidrag og målsetning er rådgivende støtte i de baltiske staters utvikling av personellpolitikk, tillitsmannsordning og reserveoffiserskonsept.

5.27 Bistand

På bakgrunn av de nordiske lands i det vesentlige sammenfallende syn på utviklingsspørsmål og felles interesser i bistandsvirksomheten finner det sted et omfattende uformelt samarbeid på dette området.

De bistandsansvarlige ministre holder regelmessig kontakt om bistandspolitiske spørsmål og møtes normalt to ganger hvert år. Formannskapet for møtene går på årlig omgang mellom landene. I 1999 hadde Island formannskapet. For 2000 har Danmark overtatt. Bare ett møte fant sted i 1999. De sentrale temaer på dette møtet var bistandsfinansiering, korrupsjonsproblemet, bistandskoordinering og gjeldsspørsmål.

I tillegg til bistandsministermøtene finner det sted regelmessige konsultasjoner mellom de nordiske land på på statssekretær- og embetsnivå, og mellom landenes bistandsdirektorater.

Norden/SADC-samarbeid

Norden/SADC-initiativet (NSI), som var et samarbeidsprogram mellom medlemslandene i Southern African Development Community og de fem nordiske land, ble i 1996 avløst av «Nordic/SADC Cooperation». Samarbeidet er tenkt konsentrert om politisk dialog, samt økonomi, handel og investeringer, bl.a. gjennom NORSAD («Nordic SADC Fund»). Det har imidlertid vært liten fremdrift i den politiske dialogen, og det er behov for en nærmere avklaring av mulighetene for et fortsatt nordisk samarbeid på dette området. På prosjektnivå har det vært et utstrakt nordisk samarbeid i SADC. I de siste årene er dette samarbeidet blitt mindre omfattende. Erfaringene fra samarbeidet er generelt gode, og det vurderes hvordan det eventuelt kan utvides.

Nordisk utviklingsfond

Det nordiske utviklingsfondet (Nordic Development Fund - NDF) er en samnordisk bistandsorganisasjon som finansieres over de nordiske lands bistandsbudsjetter. NDF gir lån over 40 år på myke vilkår som inkluderer rentefrihet og 10 års avdragsfrihet, og med en administrasjonsavgift på 0,75 pst. pr. år. Lån fra fondet er forbeholdt de fattigste utviklingsland og benyttes mot høyt prioriterte prosjekter med positive miljøvirkninger. Prosjektene skal være av nordisk interesse. Den største del av NDFs kreditter benyttes til å finansiere leveranser av varer og tjenester fra de nordiske land. NDF samfinansierer med andre multilaterale institusjoner, hovedsakelig Verdensbanken, de regionale utviklingsbankene og Den nordiske investeringsbank (NIB).

I 1999 ble det undertegnet 16 nye låneavtaler til en samlet verdi av om lag NOK 675 millioner. Fondets prosjektportefølje fordeler seg med 47 pst. på Afrika, 35 pst. på Asia og 18 pst. på Latin-Amerika og det karibiske området.

De nordiske utviklingsmyndigheter innledet høsten 1999 en forhandlingsrunde om en ny kapitalutvidelse av fondet (NDF IV). Resultatet av forhandlingene ble lagt frem i en stortingsproposisjon om påfyllingen våren 2000. Det er enighet om en påfylling på EURO 330 millioner som skal dekke utlånsbehovet i perioden 2001-2005. Norges andel av påfyllingen vil utgjøre 22,5 pst. Den eksisterende prøveordning for direkte utlån til privat sektor skal avvikles, og det vil bli foretatt en grundigere vurdering av fondets fremtidige engasjement på området. Det er imidlertid eninghet om at NDFs privat sektor aktiviteter bør integreres i fondets virksomhet, gjennom en fleksibel finansieringsform som er egnet til å møte behovene i låntakerlandene.

Nordisk fellesopptreden vedrørende multilateral bistand.

Det finner sted et nært samarbeid mellom de nordiske land i forhold til de multilaterale utviklingsorganer. I forberedelsene til styremøter i FNs fond og programmer (FNs utviklingsprogram UNDP, FNs barnefond UNICEF, FNs befolkningsprogram UNPFA, matvareprogrammet WFP, m.v.) har det vært holdt regelmessige nordiske møter for å samordne de de nordiske lands holdninger, og det har vært samordnet nært under styremøtene. De nordiske lands politikk overfor disse organisasjonene er i alt vesentlig samstemt. Det har også vært god kontakt og nært samarbeid overfor viktige særorganisasjoner i FN, slik som Verdens helseorganisasjon WHO, Den internasjonale arbeidsorganisasjon ILO og Organisasjonen for ernæring og landbruk FAO. Det blir også holdt konsultasjoner mellom de nordiske land med hensyn til politikken overfor Den rådgivende gruppe for internasjonal landbruksforskning, CGIAR.

Samarbeidet med Verdensbanken/IDA og de regionale utviklingsbankene er fomalisert gjennom en omfattende nordisk koordineringsprosess og en rotasjonsordning for representasjon i de styrende organer. I Det internasjonale jordbruksutviklingsfond IFAD har man startet nordisk koordinering på hovedstadsnivå etter modell fra de øvrige bankene.

De nordiske land legger i sitt løpende arbeid vekt på å sikre at den overordnede målsetting om fattigdomsreduksjon blir styrende for utformingen og gjennomføringen av virksomheten i Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene. Arbeidet med å styrke kvinners rolle i utviklingsprosessen og integrering av miljøhensyn i landstrategiene og prosjektvirksomheten har lenge vært langsiktige prioriteringer for de nordiske land.

De nordiske land engasjerte seg i 1999 sterkt i utformingen av Verdensbankens og Det internasjonale valutafond (IMF)s gjeldsletteordning for de fattigste utviklingslandene, den såkalte HIPC-ordningen. Fra nordisk side arbeidet man aktivt for å få på plass et formelt forhandlingsopplegg for å ivareta en langsiktig finansieringsløsning for den multilaterale del av den gjeldslette som skal gis. Det ble lagt spesiell vekt på at slike forhandlinger skulle separeres fra påfyllingsforhandlinger for å forhindre at finansinstitusjonenes utviklingsfond for de fattigste landene, som IDA (International Development Association) i Verdensbanken, blir belastet med kostnadene. Forhandlingene er senere sluttført og ledet til enighet om en separat forhandlingsmodalitet langt på vei i samsvar med den nordiske posisjonen.

Fra nordisk side har man lagt vekt på at de midler som frigjøres gjennom gjeldslette må brukes til utviklingsfremmende formål. Verdensbanken og IMF innførte i 1999 bruken av nasjonale utviklingsstrategier, de såkalte «Poverty Reduction Strategy Papers» (PRSP). Hovedhensikten med disse er at utviklingslandene selv skal utarbeide sine fattigdomsrettede utviklingsstrategier, som så skal danne grunnlag for Verdensbankens og IMFs gjeldslette og utlån til landene. De nordiske land har understreket at PRSP må danne grunnlaget for samtlige giveres engasjement i de aktuelle land. PRSP innebærer et styrket fokus på fattigdom i Verdensbanken og IMF, og er delvis en operasjonalisering av hovedprinsippene i Verdensbankens rammeverk for utviklingsarbeidet, «Comprehensive Development Framework» (CDF). Også i Den inter-amerikanske utviklingsbank og Asiabanken har det vært et tett nordisk samarbeid for å få disse institusjonene til å spille en aktiv rolle i utformingen av PRSP og CDF-konseptene. I Afrikabanken var de nordiske land pådrivere i utformingen av bankens nye «visjon», som ble vedtatt i februar 1999 og som innebærer at fattigdomsreduksjon skal være bankens hovedmålsetting.

Nordisk samarbeid om FN-reform.

De nordiske land har gjennom flere år samarbeidet for å styrke og effektivisere FN på det økonomiske og sosiale området. Rapporten fra det andre nordiske FN-prosjektet, «The United Nations in Development: Strengthening the UN Through Change, Fulfilling its Economic and Social Mandate», har vært et viktig innspill i reformprosessen i FN. Mange av forslagene ble reflektert i Generalsekretærens reformprogram som ble lagt frem i 1997, og flere av de administrative endringer som er foretatt er i tråd med intensjonen i det nordiske FN-prosjektet. Generalforsamlingene i FN de siste par årene har vist at reformprosessen har nådd et foreløpig metningspunkt. De nordiske land samarbeider imidlertid nært for å opprettholde fremdriften i prosessen, både når det gjelder gjennomføring av allerede vedtatte reformer og for å sikre tilslutning til nye reformtiltak.

5.28 Samiske spørsmål

Samene som urbefolkning lever i fire land; Norge, Sverige, Finland og Russland. Man har fra samisk side alltid lagt stor vekt på samarbeid på tvers av landegrensene. I utviklingen av en helhetlig samepolitikk er det også viktig å se de samiske spørsmål i et nordisk perspektiv.

Nordisk samarbeidsorgan for same- og reindriftsspørsmål skal være et kontaktorgan på embetsnivå mellom de tre lands regjeringer for informasjon og diskusjon av felles reindriftsspørsmål og samiske spørsmål generelt.

Ministersamarbeidet

5. mars 1999 ble det opprettet et fast, uformelt samarbeid mellom de tre lands ansvarlige ministre for samiske spørsmål og de tre sametingene. To viktige saker som ble meldt å komme til behandling i det nye forumet, er arbeidet med en nordisk samekonvensjon, og spørsmål knyttet til samisk parlamentarisk råd.

For å få god orientering, drøfting og behandling av samiske spørsmål av felles nordisk interesse, ble det bestemt at ministrene skal møtes regelmessig. De hadde sitt første felles møte 5. april 2000. Ministrene tar sikt på å invitere presidentene ved sametingene i Finland, Sverige og Norge til fellesmøtene.

Det er en hovedmålsetting at det nye samarbeidet skal bidra til å styrke arbeidet for å sikre samisk kultur og språk og gjøre det lettere å komme fram til samordning av nasjonale tiltak og fellesprosjekter. Dette samarbeidet er tilknyttet Nordisk Ministerråd. Det vil bli avholdt regelmessige møter med presidentene ved sametingene i Finland, Sverige og Norge for å orientere om og drøfte spørsmål av felles interesse. Det første fellesmøte med sametingspresidentene skal avholdes høsten 2000. Tema for møtet vil bli fremtidige samarbeidsformer, arbeidet med en nordisk samekonvensjon, samerettsutredningene i Finland, Sverige og Norge, situasjonen for skoltesamene (østsamene) og samarbeidsforholdet til russiske samer.

Ansvaret for sammenkalling og ledelse av ministermøtene skal gå på omgang mellom de tre landene. Det land som har formannskapet i Nordisk samarbeidsorgan for same- og reindriftsspørsmål, skal ivareta sekretariatsfunksjonene for ministermøtene og møtene mellom ministrene og sametingspresidentene. I 2000 er dette Norge (Kommunal- og regionaldepartementet). Samarbeidsorganet skal informere Nordisk Ministerråds sekretariat om de saker som tas opp i møtene.

Samisk parlamentarisk råd

Samisk parlamentarisk råd ble vedtatt opprettet av de tre sametingene i 1996. Allerede i 1997 undertegnet lederne for sametingene en samarbeidsavtale om å formalisere samarbeidet.

Den 2. mars 2000 undertegnet Finland og Norge denne avtalen. Sverige står foreløpig utenfor, men ønsket er at de tiltrer samarbeidet så snart som mulig.

Samisk parlamentarisk råd skal bidra til samordning i saker som berører samer i flere stater eller samene som ett folk, samt bidra til utviklingen av praktiske samarbeidsformer mellom sametingene. Videre har man et håp om at rådet vil få en aktiv rolle i arbeidet med FNs urfolkserklæring, etableringen av et permanent forum for urfolk i FN, urfolksaker i Barentssamarbeidet og i arbeidet overfor Arktisk råd.

5.29 Administrasjon og forvaltning

Høsten 1999 arrangerte Statskonsult en nordisk konferanse om forvaltningspolitiske strategier i de nordiske landene. Både Danmark, Finland og Sverige deltok med representanter for sine departementer/fagmiljøer for forvaltningspolitikk og forvaltningsutvikling. Arrangementet inngikk i den årlige konferanseserien i det såkalte RAKO-samarbeidet mellom de nordiske landene.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet arrangerte høsten 1998 en nordisk konferanse i Oslo om reformer og utvikling i den regionale forvaltning og inndeling i de nordiske land. Departementet vil ta initiativ til å arrangere en oppfølgingskonferanse høsten 2001. Tematisk vil den nye konferansen konsentrere seg om de erfaringer som er høstet av iverksatte reformer og reformer under utprøving.

Mellom berørte departementer i Norden er det etablert et kontaktnett på embetsmannsnivå for løpende å holde hverandre orientert om regional forvaltningsutvikling. Det holdes et møte hvert år, første gang i Finland høsten 1999. Høsten 2000 arrangeres et slikt møte i Danmark. Fra norsk side deltar Kommunal- og regionaldepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

De sentrale statlige arbeidsgiverorganene i de nordiske land har i mange år hatt et nært samarbeid. Dette skjer gjennom en statlig arbeidsgiverkonferanse for alle nordiske land som arrangeres annethvert år. Den ble i 2000 holdt i Finland. Samarbeidet skjer også gjennom arbeid i grupper som er etablert på forskjellige personalpolitiske områder. Årlig arrangeres også en nordisk pensjonskonferanse, som i 2000 ble holdt i Sverige, der representanter for de statlige tjenestepensjonsordninger møtes.

Nordisk Ministerråd har etablert et nordisk lønns- og personalutvalg, som består av ledende representanter for den statlige arbeidsgiversiden i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. Lønns- og personalutvalget er et rådgivende organ for Nordisk Ministerråd (samarbeidsministrene) og Nordisk Råds Presidium i lønns- og personalspørsmål.

I 1978 opprettet Nordisk Ministerråd en utvekslingsordning for statsansatte i de nordiske landene. Nordisk tjenesteutveksling omfatter alle grupper statsansatte i de nordiske land, og har til formål å styrke samarbeidet mellom de nordiske statsetater og gi impulser til nytenkning når det gjelder eget arbeidsfelt. Nordisk Ministerråd bevilger hvert år penger til stipendmidler for tjenesteutvekslingen.

I de mer enn 20 år Nordisk tjenesteutveksling har eksistert er det et stort antall nordiske statsansatte som har benyttet seg av ordningen. Tilbakemeldinger etter endt utvekslingsopphold gir uttrykk for verdifull læring og nye innfallsvinkler til egne arbeidsoppgaver, og at oppholdet har gitt et faglig kontaktnett også for egne virksomheter. Interessen for nordisk tjenesteutveksling ser ut til å ha en stadig økning i alle de nordiske land. Det er ikke mulig å tildele stipend til alle gode søkere.

Fra og med 1999 er det også muligheter for frivillige organisasjoner til å søke om utvekslingsmidler.

5.30 Konkurransepolitisk samarbeid

De nordiske konkurransemyndighetene har et nært samarbeid i form av regelmessige møter, gjennom daglig arbeid både med nasjonale saker og utvikling av konkurranseregler i EU og EØS, og gjennom nordiske prosjekter.

Det er to typer regelmessige møter: Nordisk plenumsmøte og ledelsesmøte (generaldirektørmøte). Nordisk plenumsmøte arrangeres hvert år i september. Det har rundt seksti deltakere fra Norge, Danmark, Finland, Færøyene, Island og Sverige. I 1999 ble møtet holdt i Saariselkä i Finland og møtet i september 2000 skal være på Lillehammer i Norge. Emnet for møtet i Saariselkä var etterforskning, bevisføring og sanksjoner i forbindelse med karteller.

Ledelsesmøtene finner sted hver vår. I mai 2000 var konkurransemyndighetene på Færøyene vertskap. Fra Konkurransetilsynet i Norge deltok konkurransedirektøren og nordisk kontaktperson. På ledelsesmøtene blir linjene for nordisk samarbeid trukket opp. I møtet på Færøyene ble konkurransedirektørene enige om felles retningslinjer for utlevering av opplysninger og annet samarbeid mellom konkurransemyndighetene i de nordiske land. Foruten faglige spørsmål tas det opp ledelsesspørsmål og andre temaer av felles interesse.

I 1998 ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skulle utrede behovet for et utvidet nordisk samarbeid. Arbeidsgruppens rapport ble presentert i det nordiske plenumsmøtet i Finland i september 1999. Rapporten konkluderte med at selv om det i dag eksisterer et nært samarbeid mellom de nordiske land er det behov for å utvide dette. Det ble anbefalt å harmonisere nødvendige lover og at det inngås formelle avtaler. Rapporten er blitt oversendt departementene med ansvar for konkurransepolitikken i de respektive nordiske land for videre behandling.