1 Statsminister Kjell Magne Bondevik: Innlegg i Nordisk Råds generaldebatt i Stockholm, 9. november 1999

Fru president!

For ti år siden i dag åpnet det nye Europa seg i og med Berlin-murens fall. Som en direkte følge av denne begivenheten kan Norden nå inkludere de baltiske land i et stadig tettere samarbeid.

Grunnfjellet i nordisk samkvem er naboskapet - fortrolig, fredelig, nært. Det nordiske samarbeidet er en internasjonal realitet. I forrige måned ble det nordiske ambassade-fellesskapet åpnet i Berlin. Vi representerer et fellesskap av land som har internasjonal troverdighet, land som er i stand til å spille en større rolle enn vår beskjedne størrelse skulle tilsi. En slik posisjon oppnår vi ikke hver for oss.

For en uke siden kunne jeg drøfte med den amerikanske president områder der Norge - og Norden - og USA har nært sammenfallende synspunkter i internasjonal politikk: Fattigdoms-bekjempelse, utvikling i verdens fattige land, bidrag til konfliktløsning og kamp for menneskerettighetene.

Med president Clinton drøftet jeg også sikkerhetspolitiske spørsmål og understreket den vekt vi fra norsk side legger på alliansefellesskapet og de transatlantiske bånd. Samtidig ser vi i dag fremveksten av et nærmere europeisk sikkerhetspolitisk og forsvarspolitisk samarbeid innenfor rammen av EU. Fra norsk side legger vi stor vekt på denne nye dimensjonen ved EU-samarbeidet, og søker nå å legge til rette for hensiktsmessige former for deltakelse i dette samarbeidet. Siktemålet er at vi kan bidra mest mulig effektivt og sikre vår medvirkning i beslutningsprosessen.

I vårt nordiske nærområde er utviklingen i Russland av den største betydning. Demokrati-bygging og økonomisk fremgang i vårt store naboland er gjennom nærområdesamarbeidet et felles nordisk anliggende. Vi arbeider også for integrering av de baltiske land i europeiske organer. Samtidig ser vi med bekymring på utviklingen i Nord-Kaukasus. De russiske militære aksjonene i Tsjetsjenia er uakseptable. De skaper store humanitære lidelser og er en trussel mot den politiske stabilitet i regionen. Russlands integrasjon i det demokratiske Europa kan på denne måten settes tilbake. Vårt krav er en politisk, og ikke en militær, løsning på konflikten.

Om halvannen uke møtes medlemslandene i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa til toppmøte i Istanbul. Tross Tsjetsjenia håper vi at europeisk sikkerhet og integrasjon kan ta et ytterligere skritt i riktig og inkluderende retning.

Nå har Finland formannskapet i EU, Island har det i Europarådet og Norge i OSSE. Dette er eksempler på den bredere rammen et nordisk samarbeid nå fungerer innenfor. Også slik dokumenterer vi at godt og fortrolig regionalt samarbeid er vel verdt å ta vare på.

Det islandske formannskapet i Ministerrådet har lagt ned en stor innsats i dette arbeidsåret. Formannskapet har også gitt oss flere muligheter til å fornye kjennskapet til Island.

Det islandske initiativet om å nedsette et vismannspanel er spennende. - Det skal heldigvis også bestå av vise kvinner. Panelet skal overveie utviklingen av det nordiske samarbeidet i de kommende år. Jeg ser med forventning fram til resultatene.

Jeg vil også takke for formannskapsprogrammet som min danske kollega nettopp i dag har presentert. Vi er svært tilfreds med at Danmark nå legger opp til et utvidet nordisk engasjement i spørsmål som angår de nordiske velferdsstatene.

På basis av mange felles verdier har vi i de nordiske land utviklet samfunnsordninger der vi kombinerer nødvendig offentlig regulering med et sosialt sikkerhetsnett og gode rammer for privat virksomhet og eiendomsrett. I de senere årene er hensyn som miljø og likestilling blitt viktige dimensjoner i våre velferdssamfunn.

Kommunismens sentralregulering er brutt sammen. I troen på markedsøkonomien står både gamle og nye demokratier i fare for å bli fanget inn av en ensidig materialistisk orientert kapitalisme. I denne sammenheng utgjør den nordiske velferdsmodellen et viktig korrektiv som vi med frimodighet bør fremholde.

Vi ser i dag skremmende tendenser til rasisme, til fremmedfrykt - ja, også til nynazisme - i våre land. I pakt med våre felles verdier må vi bekjempe disse strømningene.

Neste år skal vi fullføre arbeidet med den langsiktige strategien for et bærekraftig Norden og våre nærområder. Arbeidet er godt i gang, og vi kan forvente et resultat som vil kunne behandles av neste års sesjon.

Men også på denne sesjonen skal Nordisk Råd behandle viktige saker. Jeg har merket meg at Rådet vil ta nye initiativ i arbeidet med å avvikle grensehindringer i Norden. Dette har regjeringenes fulle støtte.

I Norge har Regjeringen lansert reformprogrammet «Et enklere Norge». Det tar sikte på en forenkling av regelverket til glede for næringslivet, lokale myndigheter og folk flest.

Rapporten «Ett gränslöst Norden» vil bidra til nedbygging av gjenstående grensebarrierer - et bidrag til «et enklere Norden».

Rådet får ytterligere en viktig rapport til behandling - «Håndslag til det frivillige Norden».

De frivillige organisasjonene er en uvurderlig del av den nordiske samfunns- og velferdsmodellen. Jeg er sikker på at det parlamentariske håndslag som organisasjonene vil motta, vil stimulere samarbeidet.

Rammebetingelsene for det nordiske samarbeidet har endret seg i det tiåret vi nå legger bak oss. I dag er både utenrikspolitiske, sikkerhetspolitiske og forsvarspolitiske spørsmål en naturlig del av vår dagsorden.

Til tross for forskjellige veivalg er det nordiske samarbeidet livskraftig og vitalt. Det bidrar også til forståelse og støtte for nordiske verdier på den internasjonale arena.

Det har vært full enighet om forsterkningen av den fellesnordiske innsatsen i nærområdene som vi har gjennomført i de senere årene. Vi bruker 20 pst. av Ministerrådets budsjett på samarbeidet med nærområdene, samtidig som totalrammen har vært uforandret. Vi håper at vi kan oppnå enighet om en viss forsterkning av totalbudsjettet i årene som kommer.

Vi har mye felles i Norden - felles verdier og felles prioriteringer. Hver for oss, men enda mer i fellesskap, kan vi gi et bidrag til internasjonalt samarbeid for fred, demokrati og menneske-rettigheter - verdier som vi i Norden nyter godt av, og som vi ønsker å bidra til at flere også skal få nyte godt av.