2 Vurdering av reformer og organisasjonsstruktur

I Innst. S. nr. 12 (1999-2000) vedrørende stortingsmeldingen om nordisk samarbeid uttaler Utenrikskomitéen bl.a.:

«Komitéen ber derfor om at Regjeringen i meldingen for år 2000 gir en vurdering av reformene og den nye organisasjonsstrukturen som Nordisk Råd vedtok i 1995, som grunnlag for en behandling i Stortinget. Komitéen ønsker i denne forbindelse at delegasjonen til Nordisk Råd utarbeider en rapport om erfaringene med den nye strukturen og den utvidelse av parlamentarikernes arbeidsområde som har skjedd som en konsekvens av reformprosessen i Europa.»

Delegasjonens rapport om erfaringene med de reformer og den nye organisasjonsstruktur som ble vedtatt i 1995 er inntatt i tillegget til stortingsmeldingen.

Ministerrådet har for sin del og i all hovedsak fulgt opp og lagt reformforslagene til grunn for sitt arbeid, og det er Regjeringens oppfatning at det har bidratt til å forsterke samarbeidets politiske relevans og fleksibilitet.

Det er likevel Regjeringens oppfatning at det nordiske samarbeidets innhold, struktur og arbeidsformer krever en kontinuerlig overvåkning og justeringer, slik at det kan fange opp nye behov og tilpasse seg nye rammebetingelser. Samarbeidsministrene har derfor tatt initiativet til flere utredninger som kommer til behandling i løpet av høsten 2000 og som kan bli av vesentlig betydning for samarbeidets innhold og arbeidsform i de kommende år:

For det første det såkalte «Vismannspanelet» som har fått i oppdrag å presentere ett eller flere scenarier for det nordiske samarbeid i et nytt årtusen.

For det andre arbeidsgruppen som overveier behovet for en revisjon av de strategiske retningslinjer for det fellesnordiske nærområdesamarbeidet.

For det tredje arbeidet med en budsjettreform der det nå foreligger forslag fra generalsekretæren som er sendt på en omfattende høring.

Ved behandlingen av disse utredningene vil Regjeringen naturligvis legge stor vekt på delegasjonens synspunkter og på erfaringene med de strukturendringer som ble vedtatt i 1995.

Som nevnt er Regjeringen av den oppfatning at de reformer som berører regjeringenes arbeid i all hovedsak har virket positivt.

2.1 Prioriterte oppgaver

På grunnlag av rapporten «Nordisk samarbeid i en ny tid» ble det i 1995 besluttet at samarbeidet skulle konsentreres om tre hovedområder:

• Samarbeid i Norden

• Norden og Europa/EU/EØS

• Norden og Nærområdene

Ministerrådet har fulgt opp denne søyleinndeling i planer, budsjett og sekretariats-organisasjon.

Denne beslutningen innebar bl.a. en formell bekreftelse på en utvikling som hadde vært tydelig siden begynnelsen av 90-årene, nemlig at det ikke lenger hadde noen fornuftig mening å begrense det offisielle nordiske samarbeidet til det internt nordiske.

Samtidig er det grunn til å være oppmerksom på at innholdet i de tre søyler er så mangfoldig at vedtaket snarere betød en utvidelse av dagsordenen enn en konsentrasjon. Eksempelvis er det nordiske forsvarssamarbeid nå blitt en fast post på sesjonens dagsorden etter et norsk initiativ i 1997.

På regjeringssiden har søyleinndelingen stort sett falt positivt ut. Miljøverndepartementet rapporterer eksempelvis at den tematiske inndelingen i tre områder, Europa, Norden og Nordens nærområder har bidratt til å fokusere og vitalisere det nordiske miljøvern-samarbeidet. Spesielt gjelder dette det EU-relaterte arbeidet der det bevisst har vært arbeidet for å styrke samarbeidet både på politisk nivå, i embetsmannskomitéen og i arbeidsgruppene. Det har også vært nyttig å få en sterkere fokusering på samarbeidet med Nærområdene som i denne perioden har blitt betydelig styrket for miljøsektorens vedkommende.

På den annen side har ikke den nye samarbeidsstrukturen endret rammebetingelsene for det nordiske kultursamarbeidet i vesentlig grad. Kulturdepartementet konstaterer at kultur fortsatt først og fremst er et internt nordisk samarbeid. Men europadimensjonen og nærområdedimensjonen i kultursamarbeidet er nok blitt tydeligere og mer strukturert som en følge av reformene. Dette gjelder både det faglige og prosjektorienterte samarbeidet som drives av kultursektorens organer og det politiske samarbeidet i selve Ministerrådet. Kulturen har på mange måter fått et videre mandat, i første rekke når det gjelder å utvikle nordisk identitet og styrke Norden som region i Europa.

Rapporten «Nordisk samarbete i en ny tid» sidestiller langt på vei de tre søylene med hensyn til aktualitet og viktighet i det nordiske samarbeidet. Dette er en utvidelse av samarbeidet som det har vært vanskelig for kultursiden å akseptere og forholde seg til på en realistisk måte. De budsjettmessige konsekvensene med relativt store overføringer til de to nye samarbeidsområdene har heller ikke falt ut til fordel for kultursamarbeidet, som et genuint nordisk samarbeidsområde. Mye taler for at den nye strukturen bare kan utvikles som en realistisk ramme for det fremtidige kultursamarbeidet, dersom nye midler kan tilføres i rimelig grad.

2.2 Rådets utvalgsstruktur

På Rådets ekstrasesjon i september 1995 ble det besluttet at Rådets utvalg skulle gjenspeile de tre prioriterte områder:

• Nordenutvalget

• Europautvalget

• Nærområdeutvalget

Budsjett- og kontrollutvalget ble nedlagt. Presidiet overtok budsjettsakene, mens et nytt kontrollutvalg ble etablert. Endringene trådte i kraft januar 1996.

Regjeringen har merket seg at delegasjonen anser at det er noen problemer med den nåværende utvalgsstruktur og at det bør overveies å gå tilbake til et system med fagutvalg som alle har et ansvar for alle tre søyler.

Regjeringen konstaterer at dette er et spørsmål som Nordisk Råd selv må ta standpunkt til, men kan bekrefte at den nåværende utvalgsstruktur i en viss utstrekning innebærer noen praktiske problemer i forhold til Ministerrådet.

Utvalgsstrukturen - som også er utgangspunkt for sesjonens dagsorden - innebærer i prinsippet at alle fagstatsråder kan ha ansvar for saker i alle utvalg. Dette gjøre det vanskelig å planlegge statsrådenes deltakelse i sesjonene og Ministerrådets kontakt med utvalgene.

2.3 Sesjonene

De senere år har det vært holdt en årlig sesjon i november, kombinert med aktuelle temakonferanser i mars/april.

Regjeringen er kjent med at det har vært overveiet å flytte den årlige sesjon til februar/mars fordi november er en av de travleste måneder i de nasjonale parlamenter. En vårsesjon kunne kombineres med en budsjettsesjon om høsten som kan begrenses til en dag. Også for regjeringens medlemmer ville en slik omlegning av møterutinene være gunstig.

Regjeringen har merket seg at det gjennomsnittlige antall årlige medlemsforslag er halvert i forhold til første halvdel av nittiårene. Delegasjonen konstaterer at det har vært en konsentrasjon om færre, men mere betydningsfulle saker. Regjeringen ser positivt på denne utviklingen.

2.4 Formannskapet

Regjeringene har lagt stor vekt på arbeidet med og presentasjonen av de årlige formannskapsprogrammer. Det er regjeringens oppfatning at disse programmene har bidratt positivt til utviklingen av samarbeidet og at de har vært nyttige.

De diskusjoner og overveielser som det kommende formannskapsland gjennomfører i arbeidet med programmet bidrar til økt oppmerksomhet om det nordiske samarbeidet og stimulerer til kreativitet og nytenkning hos alle aktører.

2.5 Nordisk nytte

I 1995-rapporten ble begrepet «nordisk nytte» introdusert. Begrepet skal være utgangspunkt for all nordisk virksomhet. Kriteriene for «nordisk nytte» er

• virksomhet som ellers skulle skje i nasjonal regi, men hvor påtakelige positive effekter oppnås gjennom felles nordiske løsninger

• virksomheten manifesterer og utvikler nordisk samhørighet

• virksomheten øker nordisk kompetanse og konkurransekraft.

Regjeringen har merket seg at delegasjonen mener at begrepet «nordisk nytte» har fått et negativt preg og at det nå kan være grunn til «å finne begrepet frem igjen».

Regjeringen antar at når Ministerrådet de senere år har måttet gjennomføre en strammere prioritering av mulige nye aktiviteter så skyldes det mere at budsjettsituasjonen har vært anstrengt enn en rigid tolkning av nytte-begrepet.

2.6 Andre forslag

Rapporten «Nordisk samarbeid i en ny tid» inneholder et stort antall andre forslag som er fulgt opp av Ministerrådet. Det henvises i denne sammenheng til omtale andre steder i meldingen, særlig kapittel 3 om Nærområdene og kapittel 4 om annet tverrsektorielt samarbeid.