4 Annet tverrsektorielt samarbeid

4.1 Europeiske og internasjonale spørsmål

Den europeiske og internasjonale utvikling stiller Norden og det nordiske samarbeid overfor store utfordringer. De nordiske land har vist vilje til å spille på samme lag selv om man har gjort forskjellig veivalg både når det gjelder NATO og EU. Det søkes å oppnå forståelse og støtte på den bredere europeiske og internasjonale arena for nordiske verdier og holdninger. Det nordiske samarbeid utgjør i tillegg til rent nordiske saker et viktig og hensiktsmessig supplerende instrument i de nordiske lands europapolitikk. De nordiske lands regjeringer legger vekt på å opprettholde det nordiske samarbeidet.

Ministerrådets arbeid med Europa-spørsmål konsentrerer seg om spørsmål hvor de nordiske land har felles interesser og tjener også til å bygge bro mellom de nordiske EU- og EØS-medlemmer. De nordiske land samarbeider aktivt om EU/EØS-saker. Målet for denne del av samarbeidet er å identifisere og ivareta fellesnordiske interesser i europapolitikken. Samarbeidet har i stor grad karakter av samråd og informasjonsutveksling. Forholdet til Europa/EU/EØS inngår som en integrert del av prioriteringene på Ministerrådets mange fagsektorer, og aktuelle EU/EØS-spørsmål står på dagsordenen i alle møter i Nordisk Ministerråd. Det samme gjelder for embetsmannskomitéer og arbeidsgrupper. Slike spørsmål inngår også som en del av dagsordenen for de nordiske statsminister- og utenriksministermøtene.

På det utenrikspolitiske område har det vært tatt initiativ til å utvide og forsterke samarbeidet. Endrede politiske rammebetingelser for det nordiske samarbeid stiller Norden overfor store utfordringer, som har ført til en internasjonalisering av arbeidet hvor både utenriks-, sikkerhetspolitiske- og forsvarspolitiske spørsmål står på dagsordenen. Det tradisjonelt nære nordiske samarbeidet på det bistandsmessige og humanitære område er videreført. Til tross for ulik EU-tilknytning forsøker de nordiske land å opprettholde et nært samarbeid i internasjonale organisasjoner, især innen FN-systemet. De endrete politiske rammebetingelser har imidlertid ikke ført til at det er etablert formelle ministerråd for hhv.utenriks- og forsvarsministrene, men spørsmålet har vært reist fra finsk og islandsk side.

Finland markerte seg betydelig gjennom sitt EU-formannskap annet halvår i 1999. I tillegg vil Sverige og Danmark inneha formannskapet i EU henholdsvis våren 2001 og høsten 2002. Dette gir de nordiske land gode muligheter til å påvirke EUs agenda og å skape oppmerksomhet om nordiske verdier og prioriteringer. Sveriges hovedmålsettinger for EU- formannskapet gjenspeiler prioriteringer som tradisjonelt har stått sentralt i Norden, blant annet full sysselsetting og miljøvern. Fra norsk side vil en gjennom den nordiske kanalen søke å bidra til å gjøre norske synspunkter kjent og fremme norske interesser med henblikk på viktige prosesser i EU. Særlig viktig er utviklingen av EUs nordlige dimensjon, hvor det svenske EU-formannskapet vil arrangere en egen ministerkonferanse for EU og partnerlandene. Norge følger EUs arbeid i saken nøye og søkte såvel bilateralt som gjennom formannskapet i Østersjørådet å bidra til EUs utforming av den nordlige dimensjon.

Dialogen mellom de nordiske hovedstedene, EU og de nordiske EU-delegasjoner er god. Initiativ følges særlig opp på områder hvor de felles nordiske interesser i forhold til EU er viktige, slik som miljø, energi, utdanning, sysselsetting, regionalt samarbeid, forbrukerbeskyttelse og kultur. Likeledes vil krav om større effektivitet og bekjempelse av svindel og korrupsjon prege det europeiske samarbeid fremover og være en integrert del av prioriteringene på Ministerrådets fagsektorer.

Nordisk Ministerråds Europa-aktivitet innebærer også samarbeid med EU-institusjonene i Brussel, EU-representasjonene/delegasjonene, Europarådet, EFTA-sekretariatet og en rekke frivillige interesseorganisasjoner. For å styrke kunnskapene om EU og Brussel-miljøet, er det opprettet en hospitantordning for ansatte i Nordisk Ministerråd og Nordisk Råd ved EU-representasjonene/delegasjonene i Brussel. Dette skjer delvis i samarbeid med EU-kommisjonenes besøksprogram, EUVP. Erfaringene med hospitantordningen har vært så positive at den er blitt utvidet.

De nordiske samarbeidsministrene avholder årlig møte i Brussel med de nordiske EU-ambassadørene. Likeledes deltar generalsekretæren i Nordisk Ministerråd og direktøren for Nordisk Råd på de nordiske EU-ambassadørlunsjene en gang i halvåret. På disse møtene er samarbeid og informasjonsutveksling mellom de nordiske hovedstedene, Nordisk Ministerråd i København og de nordiske EU-representasjonene/delegasjonene et fast punkt på dagsordenen. Informasjonsutvekslingen skjer både i forberedelsesfasen, bl.a gjennom uformelle formøter i tilknytning til møter i EUs Ministerråd, og i implementeringsfasen etter at de formelle vedtak er truffet. I dette samarbeidet veier ikke minst hensynet til - og ønskeligheten av å opprettholde - nordisk rettslikhet tungt.

De nordiske land har etablert et «tidlig varslingssystem» for konkrete EU/EØS-spørsmål. Hensikten er å sikre at saker til behandling i EU og EØS av fellesnordisk betydning på et tidlig tidspunkt drøftes i en nordisk ramme. I tillegg til å identifisere fellesinteresser er det viktig for å få rettet oppmerksomheten mot saker hvor man ikke har sammenfallende interesser. Viktige medspillere i denne prosess er bl.a. fagrådene i Brussel, som har systematisk kontakt med de nordiske EU-delegasjonene.

Regjeringen ser det som en viktig oppgave å styrke de kontakter, den informasjonsutveksling og de påvirkningsmuligheter i forhold til EU som skjer gjennom det nordiske samarbeidet.

Integreringen av deler av Schengen-samarbeidet i EUs overstatlige samarbeid har berørt de nordiske land meget sterkt. Avtalen mellom Norge, Island og EU om institusjonelle løsninger for norsk og islandsk deltakelse i Schengen-samarbeidet ble undertegnet 18. mai 1999. Avtalen muliggjør opprettholdelse av Den nordiske passunion og innebærer at de nordiske land inngår i et større europeisk reisefrihetsområde. Avtalen oppretter et fellesorgan utenfor EUs rammeverk. I dette organet møtes Norge, Island og EUs medlemsland for å drøfte alle Schengen-spørsmål som kommer opp. Avtalen gir adgang til full dialog med EU-landene både om Schengen-saker og om andre saker som har forbindelseslinjer til Schengen. Implementering av Schengen-regelverket forutsettes å finne sted samtidig i alle de nordiske land.

EUs interne utvikling og kommende utvidelse påvirker i dag sterkt den politiske dagsorden for det nordiske samarbeid. At det nordiske samarbeid i så stor grad er blitt del av et bredere europeisk samarbeid, medfører naturlig nok at det nordiske samarbeidet er under stadig forandring og vil kreve kontinuerlig oppmerksomhet med løpende justeringer av den nordiske dagsorden.

4.2 Barn og ungdom

Det nordiske samarbeidet om ungdomsspørsmål forberedes blant annet av Nordisk Ungdomskomité, som er Nordisk Ministerråds rådgivende og koordinerende organ i nordiske og internasjonale ungdomspolitiske spørsmål. Ungdomskomitéen er underlagt kulturministrene og Embetsmannskomitéen for kultur (EK-K). Barnepolitiske spørsmål er underlagt sosialministrene og Embetsmannskomitéen for sosialpolitikk (EK-S).

Et viktig grunnlag for samarbeid med ulike sektorer om ungdomsspørsmål, er innhenting av kunnskap og dokumentasjon. Ungdomskomitéen har derfor satset på å styrke og utvikle samarbeidet om ungdomsforskning i Norden. Etter en evaluering av arbeidet, besluttet komitéen å gå inn i et nytt treårig prosjekt for koordinering av nordisk ungdomsforskning med ansettelse av en koordinator og oppstarting av arbeidet 1998/99. Et viktig formål med prosjektet er å styrke samarbeidet mellom ungdomsforskere, myndigheter og brukere. Ungdomskomitéen har tatt initiativ til en utredning av et femårig nordisk ungdomsforskningsprogram og har i 1999 arbeidet med den videre oppfølging for å få programmet forankret i Nordisk Ministerråd. Under det islandske formannskapet har fokus vært rettet mot synliggjøring av Vest-Norden og ungdoms muligheter for lik deltakelse i det nordiske samarbeidet.

Demokratiutvikling og reell medbestemmelse fra barn og ungdom er satt på dagsordenen de siste årene og er ett viktig innsatsområde fremover. Selvstyreområdenes muligheter for å drive et aktivt ungdomsarbeid er viktig, og et nordisk seminar ble gjennomført på Færøyene våren 1998. Island har fulgt opp spørsmålene gjennom en bredt sammensatt konferanse under sitt formannskap.

Nordisk Råd har bedt NMR om å utarbeide en tverrsektoriell handlingsplan for barne- og ungdomspolitikk i Norden. Oppgaven er gitt til Nordisk Ungdomskomité som har nedsatt en arbeidsgruppe til å løse oppgaven. BFD deltar i denne. Utkast til en slik plan vil bli sendt på bred høring og legges fram for de ulike aktuelle embetsmannskomitéene før den oversendes Nordisk Råd til behandling høsten 2000.

Samarbeid i Norden

Vektlegging av nordisk nytte innen Nordisk ungdomskomités virksomhet kommer særlig tydelig fram i de nye retningslinjene for tildeling av midler til prosjekter og tiltak. Større bredde i aktuelle søkerinstanser til lokale prosjekter, økte krav til antall land som samarbeider i et tiltak og presisering av det nordiske perspektivet, tydeliggjør ønsket om et bredt ungdomssamarbeid i Norden. Denne profilen på stønadsfordeling vil komitéen utvikle videre. En oppfølging og vurdering av komitéens støtte til lokale prosjekter i organisasjonene og gjennom andre ungdomsgrupper, ble det tatt initiativ til i 1998. Rapporten ble lagt fram og drøftet på komitéens vårmøte 1999 og følges opp gjennom revidering av søknadsveiledningen. Vest-Norden og Selvstyreområdene sitter som medlemmer i komitéen, men det er likevel en stor utfordring å sikre disse områdene deltakelse i prosjektene på vilkår som er tilnærmet likeverdige.

For å følge opp rekommandasjonen fra Nordisk Råd om bekjempelse av seksuelt misbruk av barn er det gjennom et samarbeid mellom Embetsmannskomitéen for sosialsektoren (EK-Sosial) og Embetsmannskomitéen for lovgivningssektoren (EK-Lov) igangsatt et utredningsprosjekt om behandling i tillegg til straff for de som er straffedømt for seksuelle overgrep mot barn. I 1999 er det gjennomført en ekspertkonferanse om temaet, som vil danne grunnlaget for det videre arbeid på dette området.

Oppfølgingsarbeidet har også resultert i flere henstillinger fra Ministerrådet til de nordiske reiselivsforeningene om tiltak mot barnesexturisme.

I 1998 utarbeidet NMR en handlingsplan som i 1999 ble fulgt opp av en aksjonsplan. Prosjekter i nærområdene som skal prioriteres skal være av tverrsektoriell karakter rettet mot utsatte barn og unge og det legges opp til en geografisk jevn spredning av prosjektene. De nordiske informasjonskontorene i Baltikum og Nordvest-Russland skal være aktive samarbeidspartnere i oppfølging av aksjonsplanen og bidra til å informere om handlingsplanens formål, samt initiere lokale prosjekter. Barne- og familiedepartementet vil delta i den videre oppfølgingen av handlingsplanen og de årlige aksjonsplanene.

Norge og Sverige har engasjert seg i arbeidet med å etablere et IT-nettverk som redskap for å bekjempe kommersiell seksuell utnytting av barn og unge. Nettverket kalles «The House of Children at risk» og vil gi nye muligheter for kommunikasjon, kunnskapsutveksling og informasjon og er et viktig bidrag i arbeidet med å bedre utsatte barn og unges levekår. Et vesentlig siktemål er at nettverket skal bidra til å utvikle kompetanse og nye tiltak mot seksuelt misbruk og utnyttelse av barn og unge. Norge vil følge opp dette arbeidet i 2000.

Norden og Europa

Nordisk ungdomskomité har i sitt mandat et særlig ansvar for å ivareta den nordiske koordineringen av europeisk samarbeid på ungdomsområdet. Komitéen arrangerer et årlig møte med nordiske medlemmer i europeiske samarbeidsorgan for å drøfte ulike spørsmål innen det europeiske ungdomssamarbeidet. Formålet er å styrke koordineringen av nordiske interesser og standpunkt i spørsmål som er til behandling i Europarådet og EU. Landenes ulike posisjon i forhold til EU forsterker behovet for samarbeid og koordinering. Komitéen ser det som viktig framover å kunne prioritere støtte og utvikling av det nordiske internasjonale samarbeidet både i forhold til myndighetene og organisasjonene. Oppfølging gjennom Europamøter fortsetter i 2000.

Norden og nærområdene

En rekke av prosjektene som tildeles midler over bevilgninger som Nordisk ungdomskomité forvalter inkluderer representanter fra organisasjoner og institusjoner i de baltiske landene. Stønadsordningene er likevel ikke lagt godt nok til rette når det gjelder utvidelse/inkludering av representanter fra disse landene. En annen konsekvens av et utvidet samarbeid er spørsmålet om hvordan en skal opprettholde praksisen med å bruke nordiske språk på møter/konferanser.

Sverige arrangerte i 1998 en ministerkonferanse for å diskutere en handlingsplan for utvidet samarbeid på det ungdomspolitiske området innen rammen av Østersjørådet. Formålet var å komme fram til endringer av strukturell karakter og et fornyet innhold i samarbeidet. Ungdomsutveksling og mobilitet, ungdoms medvirkning i utvikling av demokratiske samfunn og endringer i ungdoms rolle på arbeidsmarkedet gjennom etablering av egne arbeidsplasser, var blant de sentrale temaene. Handlingsplanen er i første rekke fulgt opp av de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene i regionen, bl.a gjennom Baltic Sea Youth Forum. For å styrke dette samarbeidet er det med økonomisk bistand fra Sverige, Finland og Tyskland etablert et sekretariat i Kiel.

Når det gjelder tiltak mot kommersiell seksuell utnytting av barn er det satt i gang et samarbeid mellom medlemslandene i Østersjørådet der de nordiske landene spiller en aktiv rolle.

Barn, ungdom og familiespørsmål har fått økt fokus i det nordiske sosialpolitiske samarbeidet. Dette blant annet som resultat av det norske formannskapets prioriteringer i perioden 1996-97. Det har resultert i flere rapporter om status på kunnskap om barn og unges levekår i Norden. Det er utarbeidet en rapport om «Barn og ungdoms levekår i Norden» samt rapport om «Marginalisering av barn og unge.» Rapportene er finansiert av Embetsmannskomitéen for sosialsektoren (EK-S) i samarbeid med Barne- og familiedepartementet. Rapportene vil danne grunnlag for videre arbeid og forskning på dette området.

4.3 Miljøsamarbeid

Tverrsektorielt samarbeid blir fremhevet i den nordiske miljøstrategien 1996-2000 der det står at «Nordisk Ministerråd skal utnyttes som et forum som skal fremme sektorintegrasjon med henblikk på å øke bevisstheten om at ansvaret for miljøvernspørsmål påhviler alle sektorer». Fra norsk side er det lagt vekt på styrking og videreutvikling av det tverrsektorielle samarbeidet. I 2000 er utarbeidelsen av en tverrsektoriell strategi for et bærekraftig Norden spesielt viktig.

Strategi for et bærekraftig Norden

I 2000 legges det fra norsk side vekt på ferdigstillelsen av en Strategi for et bærekraftig Norden. Initiativet til utarbeidelsen av denne tverrsektorielle strategien ble tatt av de nordiske statsministrene under Nordisk Råds sesjon i november 1998. I erklæringen fra statsministrene angis det målsetninger som skal være rettledende for utviklingen av et bærekraftig Norden og en bærekraftig utvikling i våre nærområder under de kommende 20 år. I forhandlingsgruppen som utarbeider strategien, er landene representert med to personer hver og de selvstyrende områdene med en.

Arbeidet tar utgangspunkt i områder der Norden har felles interesser og der det nordiske samarbeidet skaper en merverdi i forhold til andre nasjonale og internasjonale prosesser. EUs Amsterdam-traktat fra oktober 1997 og konklusjonene fra Det europeiske rådets møter i Cardiff i juni 1998 og i Helsingfors i desember 1999 angående integrasjon av miljøvernhensyn i sektorpolitikken står sentralt i dette arbeidet. I utarbeidelsen av strategien blir det lagt vekt på videreutvikling av samarbeidet med Nordens nærområder med basis i det pågående miljøvern-samarbeidet i Barentsregionen, Arktis og Østersjøregionen.

Strategien ventes å omfatte følgende tverrgående innsatsområder: Klimaendringer, biologisk mangfold og genetiske ressurser, natur- og kulturmiljø, havet, kjemikalier og matvaretrygghet. Strategien dekker også følgende sektorområder: Energi, transport, jord- og skogbruk, fiske, fangst og akvakultur og øvrig næringsliv.

Arbeidet med strategien har vært omfattende og krevende. Utkast til strategi vil bli behandlet av miljø- og samarbeidsministrene i november 2000, og vil deretter bli oversendt Nordisk Råd for behandling i 2001.

Atomsikkerhet og radioaktivt avfall

I Nordens nærområder finnes en rekke atominstallasjoner med store mengder radioaktivt avfall som dels er en kontinuerlig kilde til radioaktiv forurensning og dels representerer en fare for ulykker og andre hendelser som kan føre til radioaktiv alvorlig forurensning av nordiske områder. Den største risikoen er knyttet til høyrisikoreaktorer ved atomkraftverk som er i drift på Kola, ved St.Petersburg, i Litauen, i Tjernobyl og andre steder. De store mengdene brukt kjernebrensel og atomavfall som hoper seg opp i Nordvest-Russland representerer også en betydelig forurensningsfare. Den nåværende forurensningen av nordiske landområder skyldes primært nedfall etter atmosfæriske prøvesprengninger på 50- og 60-tallet, og radioaktivt nedfall fra Tjernobylulykken våren 1986. I det marine miljø er det også historiske utslipp som har bidratt mest til forurensningen, mens de vesteuropeiske reprosesseringsanleggene for brukt kjernebrensel, og da særlig anlegget i Sellafield, i dag er den viktigste utslippskilden til det marine miljøet.

Av de nordiske landene er det bare Sverige og Finland som produserer atomkraft. Norge har to mindre forskningsreaktorer i Halden og på Kjeller. Utslippene fra atominstallasjoner innenfor Nordens grenser er i dag meget små. Sikkerhetsnivået er også høyt, slik at faren for alvorlige ulykker og større utslipp fra nordiske atominstallasjoner er liten.

Det er i dag ikke noe formalisert samarbeid under Nordisk Ministerråd når det gjelder arbeid med kjernesikkerhet og atomavfall i Norden. Under Nordisk Kjernesikkerhets Forskning (NKS) finnes det flere programmer som fokuserer på kjernesikkerhet og håndtering av atomavfall i Norden, men dette samarbeidet ligger ikke under NMR.

Det foregår i dag et visst samarbeid mellom de nordiske landene på prosjektnivå, særlig når det gjelder tiltak rettet mot risikoreaktorer i Nordens nærområder. Når det gjelder atomavfallsproblemene i Nordvest-Russland, koordineres den vestlige hjelpen til Russland gjennom den såkalte Contact Expert Group (CEG) under IAEA, der de nordiske landene har en sentral rolle. Samarbeidet mellom de ulike nordiske landene og Russland når det gjelder atomavfall og kjernesikkerhet er hovedsakelig organisert bilateralt, og særlig Norge, Sverige og Finland er involvert i en rekke bi- og multilaterale prosjekter med Russland og de baltiske statene.

Det foregår i dag et samarbeid på ministernivå samt koordinering av nordisk opptreden i aktuelle internasjonale fora med sikte på å få redusert utslippene av radioaktive stoffer fra reprosesseringsanlegg i Nordens nærområder. Det er gjort flere felles henvendelser fra de nordiske miljøvernministrene vedrørende utslippene av Technetium-99 fra Sellafield. Slik samordnet innsats og koordinering av de nordiske posisjonene når det gjelder radioaktive utslipp i fora som f.eks. Oslo og Pariskonvensjonen (OSPAR), vil bli videreført.

Styringsgruppen for miljøstrategi for jord- og skogbruk

Det er igangsatt utarbeidelse av Nordisk miljøstrategi for jord- og skogbruk 2001-2004. Strategien skal fokusere på prioriterte arbeidsområder innen de to sektorenes nye handlingsprogram som gjelder for samme periode. Viktige grunnlag for den nye strategien er erfaringene fra foregående strategiperiode og evaluering av denne, evalueringen av Handlingsprogrammet for nordisk jord- og skogbrukssamarbeid 1996-2000 og evalueringen av nordisk miljøstategi 1996-2000. Den forrige miljøstrategien for jord- og skogbruk løp fra 1996-1999. Evalueringen av dette samarbeidet har konkludert med at det har vært godt. Målet med strategien var blant annet å styrke integreringen av miljøhensyn i landbruket, samt å legge til rette for et mer samordnet og rasjonelt samarbeid mellom de to sektorene under Nordisk Ministerråd.

Nordisk miljøstrategi for jord- og skogbruk 2001-2004 vil være styringsinstrumentet for det tverrsektorielle samarbeidet mellom miljø- og jord- og skogbrukssektorene.

Styringsgruppen for genetiske ressurser

Strategigruppen ble første gang oppnevnt for perioden 1994-96, for senere å bli videreført for en ny treårsperiode. Hensikten er å drøfte spørsmål vedrørende genressurser innenfor biodiversitetskonvensjonens område både ut fra en verne- og en brukssynsvinkel. Gruppens mandat inneholder bl.a. å løpende vurdere og legge fram forslag til policy, konkrete tiltak, eventuelle endringer, prioriteringer og tidsrammer angående genressursspørsmål innenfor Nordisk Ministerråds ansvarsområde. Gruppen rapporterer direkte til Nordisk Ministerråd gjennom Embetsmannskomitéen for jord- og skogbruk (NEJS) og Embetsmannskomitéen for miljø (EK-M).

I den andre virksomhetsperioden har strategigruppen behandlet Nordisk Genbank for Husdyrs (NGH) fremtidige virksomhet og strategiplan såvel som utkastet til ny strategi for Nordisk Genbank for Planter (NGB). Videre har gruppen arbeidet med en kartlegging av de kultiverte vekstenes ville slektninger i Norden samt koblingene av disse artene til de nordiske rødlistene og til arbeidet ved NGB, og utgitt en rapport om dette. Gruppen har også arbeidet med å identifisere områder hvor en bør få økt nordisk samordning av nasjonale program for genetiske ressurser og gjennomført en ekstern evaluering av Handlingsprogrammet for samarbeid om genetiske ressurser (1993-97). I tillegg har gruppen laget oversikter over nasjonale og nordiske aktiviteter for bevaring av genetiske ressurser, og gjennomført en ekstern evaluering av de to nordiske lektoratene som er opprettet av Nordisk Ministerråd (ved KVL i Danmark og ved NLH i Norge).

Evalueringen av det nordiske arbeidet med genetiske ressurser er lagt til grunn for utarbeidelse av en ny strategi for bærekraftig bevaring av genetiske ressurser i Norden (2001-2004). Strategien som ble behandlet på ministermøtet (jord- og skogbruksministrene) på Svalbard 14.-17. august 2000, innebærer en styrking av det nordiske arbeidet med genetiske ressurser innen husdyr, kulturplanter og skog samt etablering av Nordisk genressursråd som vil avløse den tidligere Strategigruppen for genetiske ressurser. Nordisk genressursråd vil utgjøre et politisk samråd om genetiske ressursspørsmål og være et rådgivende organ for Nordisk Ministerråd (jord- og skogbruksministrene) i spørsmål av strategisk betydning som for eksempel fordeling av godene ved bruk av genetiske ressurser, patentrett, forskings-, utdannings-, bistands- og budsjettspørsmål.

Nordisk miljø- og fiskeristrategi

Miljøsamarbeidet med fiskerisektoren foregår innenfor rammene av nordisk miljø- og fiskeristrategi for perioden 1999-2001. Strategien skal bidra til utviklingen i politiske prosesser i skjæringsfeltet mellom miljø og fiskeri regionalt og internasjonalt. Siktemålet er å øke integreringen av miljøhensyn i fiskerisektoren. Strategien skal videre sikre et godt havmiljø som basis for biologisk mangfold og derigjennom danne grunnlag for bærekraftig fiske, fangst og havbruk.

I perioden 1999-2000 har styringsgruppen for miljø- og fiskeristrategien satt i gang to prosjekter knyttet til introduksjon av fremmede organismer via ballastvann. Hovedprosjektet er flerårig og skal munne ut i et risikoatlas som bl.a. skal bidra til Den internasjonale skipsfartsorganisasjons (IMOs) utvikling av regelverk på feltet. I tillegg vil det bli arrangert et seminar rettet mot fiskere og andre interesserte organisasjoner. Arbeidet på dette feltet forventes videreført i 2001.

I tillegg til dette har styringsgruppen prioritert arbeid med miljømerking av fisk og fiskeprodukter hvor det både fokuseres på livssyklusanalyser, dvs. miljøpåvirkninger og energibruk ved fangst og fremstilling, og på å sikre at produktene stammer fra fiskerier som er forvaltet på en bærekraftig måte. I denne forbindelse er det også laget en rapport fra Det internasjonale råd for havforskning (ICES) om fiskebestandene og miljøet i nordlige havområder.

I inneværende år har styringsgruppen også prioritert arbeidet med utvikling av forvaltningsmodeller for kystfisket i Østersjøen. Prosjektet har som hovedformål å kartlegge og avklare interessekonflikter knyttet til ulike former for bruk av kystområdene. Man bygger på erfaringer fra tilsvarende arbeid i andre nordiske land. Også dette arbeidet forventes å ha prioritet i 2001.

Arbeidet med utvikling av nettverk knyttet til viktige miljø- og fiskeriprosesser, som ble igangsatt under den forrige strategien, vil bli videreført i 2000. For 2001 forventes bl.a. forberedelser til den forestående revisjon av EUs fiskeripolitikk og neste Nordsjøkonferanse å bli prioritert.

I inneværende år har styringsgruppen også prioritert arbeid med forvaltning av sjøpattedyr knyttet opp mot sel i arktiske farvann og niser i Østersjøen.

Kontaktgruppen for miljø-økonomiske spørsmål

Det nordiske arbeidet innen miljø-økonomiområdet ivaretas av kontaktgruppen for miljø-økonomiske spørsmål. Dette er en felles arbeidsgruppe under EK-Miljø og EK-Finans. Gruppen skal være et nettverk for miljø-økonomisk kompetanse i Norden med særlig vekt på å utveksle erfaringer og synspunkter på bruken av økonomiske virkemidler. Den skal både på eget initiativ og på oppdrag fra Nordisk Ministerråd foreta miljø-økonomiske vurderinger på områder som er av felles nordisk interesse. Det legges spesiell vekt på økonomiske virkemidler, kostnadseffektive løsninger på internasjonale miljøproblemer og finansiering. Gruppen skal være et forum for faglige diskusjoner og forberedelser til internasjonale møter, spesielt EUs miljø-økonomigruppe (ENVECO). Den skal også utgi en rapport om bruken av økonomiske virkemidler i de nordiske land hvert annet år.

Erfaringene har vist at det tverrfaglige samarbeidet mellom EK-Miljø og EK-Finans på ovennevnte områder er en hensiktsmessig og nyttig arbeidsform som det bør bygges videre på. Arbeidet er bl.a. et viktig ledd i prosessen for i større grad å integrere miljøhensyn i den økonomiske politikken i de nordiske landene. Arbeidet må også sees i lys av den sterke fokuseringen på kostnadseffektiv miljøpolitikk både i de nordiske landene og internasjonalt. Norden ligger i front når det gjelder anvendelse av nye virkemidler og det er stor interesse internasjonalt for de nordiske erfaringene. I denne sammenheng representerer gruppens rapport om bruk av økonomiske virkemidler i de nordiske land en viktig informasjonskilde.

Styringsgruppen for energi og miljø

I 1996 besluttet embedsmannskomitéene for hhv energi og miljø (EK-E og EK-M) å nedsette en styringsgruppe for å fremme samarbeidet på tvers av sektorene. Den nordiske energi- og miljøgruppen har igangsatt en rekke utredningsprosjekter på klima- og energifeltet og avholdt flere konferanser/seminarer i 1999/2000. Gruppen har bidratt til et styrket samarbeid på klima- og energifeltet i nordisk sammenheng som også har gitt positive effekter i internasjonal sammenheng, bl.a. innenfor Østersjøsamarbeidet.

De nordiske landene arbeider for tiden med å vurdere mulighetene for å etablere nasjonale kvotesystemer for klimagasser. Det har derfor blitt drøftet om det er mulighet for å forene de enkelte nasjonale kvotesystemer i et felles nordisk kvotemarked. Energi- og miljøgruppen har fått utarbeidet to rapporter som analyserer mulighetene for å etablere et slikt kvotemarked. I februar 2000 ble det arrangert en konferanse hvor temaet ble diskutert. Seminaret var et viktig innspill i arbeidet med den videre oppfølging på nasjonalt og nordisk nivå.

På energiminsternes møte i Stavanger i desember 1998 ble idéen om å utvikle Østersjøregionen som en «testing ground» for Kyoto- mekanismene før 2008 introdusert. Energi og miljøgruppen i samarbeid med klimagruppen under «Joint Baltic Program» avholdt i 1999 en konferanse i Malmø for å diskutere nærmere mulighetene for å etablere en «testing ground» i Østersjøregionen for de fleksible mekanismene. Dette for å få mer erfaring med mekanismene forut for forpliktelsesperioden under Kyotoprotokollen trer i kraft. Det vil i tiden framover bli arbeidet med problemstillinger bl.a. knyttet til fleksible gjennomføringsmekanismer for å konkretisere hvordan disse mekanismene kan anvendes i Østersjøområdet. Det pågår også et større utredningsprosjekt i samarbeid med Den nordiske investeringsbanken (NIB) og Det nordiske miljøfinansieringsselskapet (NEFCO) for å vurdere nærmere hvilken rolle disse institusjonene kan ha i et slikt samarbeid.

De nye klimagassene (HFC, PFC, SF6) som inngår i Kyotoprotokollen, har virkninger som er mange ganger kraftigere enn CO2. I 1999 ble et prosjekt knyttet til tiltak for å redusere utslipp av de langlivede klimagasser avsluttet. Prosjektet viste at det er tekniske muligheter for å redusere disse utslippene til en relativt lav kostnad da det på nesten alle anvendelsesområder er substitusjons- og reduksjonsmuligheter.

For å vurdere potensialet for økt bruk av nye fornybare energikilder og energieffektive teknologier har det vært behov for mer kunnskap om teknologi- og kostnadsutviklingen. Gruppen har derfor gjennomført et prosjekt som analyserer hvordan ulike virkemidler påvirker teknologiutviklingen og anvendelsen av fornybare energikilder i Norden under 1990-tallet og hvordan kostnadsutviklingen kan bli fram til 2020. Prosjektet viser at det har vært en betydelig teknologisk og kostnadsmessig forbedring for energieffektive teknologier og nye fornybare energikilder, og at dette kan få stor betydning for å begrense CO2-utslippet i Norden.

Videre er det satt i gang et prosjekt om «Faktor 4/10»- begrepet og begrepets relevans for energisektoren i Norden. Målet er å analysere mulighetene for kostnadseffektive virkemidler som kan bidra til å redusere klimagassutslipp og fremme bærekraftig utvikling i energisektoren i Norden og Nærområdene. Dette kan være et underlag for et nordisk bidrag i forbindelse med Rio +10 og det økte fokus som er satt på energi i FNs komité for bærekraftig utvikling (CSD).

Samarbeid mellom miljø-, forbruker- og næringssektoren

En tverrsektoriell arbeidsgruppe for produktorientert miljøvernstrategi med representanter fra miljø-, konsument- og næringssektoren ble etablert i 1998. Gruppens formål er å arbeide for utvikling og koordinering av en tverrsektoriell produktorientert miljøvernstrategi, dvs. en strategi for å fremme utvikling, produksjon og bruk av mer miljøeffektive produkter. Samtidig skal dette bidra til næringsutvikling i landene, samt til økte valgmuligheter for forbrukerne til å kunne velge mer miljøvennlige produkter. Gruppens hovedfokus vil være knyttet til politikkutvikling fremfor tekniske miljøfaglige problemstillinger. Denne tverrsektorielle gruppen er et viktig skritt i retning av økt nordisk samarbeid og koordinering av produktorientert miljøverninnsats. Den vil også være et viktig bidrag i forhold til arbeidet med å sikre at den produktorienterte miljøverninnsatsen blir integrert i nærings- og forbrukerpolitikken.

Samarbeid med konsumentsektoren

Det ble i 1997 opprettet en tverrsektoriell arbeidsgruppe mellom forbruker- og miljøsektoren. Gruppen er initiativtakende, rådgivende og samordnende mot EK-Miljø og EK-Konsument og skal gjennomføre aktiviteter som besluttes av begge komitéene. Gruppens mandat gjelder til 31.12.2003. Gruppens arbeid skal være tilpasset den nordiske miljøstrategien og strategien for et bærekraftig Norden. Hovedarbeidsområdet for gruppen er forbrukeraspekter i forbindelse med bærekraftig forbruk, bl. a. forbrukerhensyn sett i et miljøperspektiv, utvikling av funksjonstenking og positiv miljømerking.

Den tverrsektorielle gruppen har tatt initiativ til en evaluering av det nordiske miljømerkingssystemet, Svanemerket. Det ble i 1999 gjennomført en undersøkelse av hvordan miljømerkeordningen påvirker og oppfattes av forbrukerne. Undersøkelsen ble lagt fram på Nordisk Råds sesjon høsten 1999. I løpet av 1999/2000 gjennomføres en tilsvarende undersøkelse av merkeordningens innvirkning på miljøet. På grunnlag av disse undersøkelsene vil man i neste omgang i nordisk samarbeid vurdere tiltak for å forbedre og styrke miljømerkeordningen.

I 2000 gjennomføres det et prosjekt om utvikling av funksjonstenkning når innkjøp skal foretas. Det skal også i 2000 gjennomføres en kartlegging av hvilken offentlig informasjon om forbruk og miljø som formidles til forbrukere fra forbruker- og miljøsektoren i Norden. Gruppen vil også følge arbeidet med produktorientert miljøstrategi utfra et forbrukerperspektiv. I tillegg er arbeidsgruppen et forum for samarbeid og håndtering av relevante spørsmål som kommer opp i forbindelse med EU, OECD og WTO.

Kulturminneforvaltningen

I 1994 ble det startet et arbeid for å styrke det nordiske samarbeidet innenfor kulturminneforvaltningen. Samarbeidet utøves mellom de sentrale fagmyndighetene på direktoratsnivå i de fem nordiske landene og er ikke organisert under Nordisk Ministerråd. Arbeidet føres videre gjennom et etablert nettverk av faste samarbeidskoordinatorer, og det gjennomføres årlige møter mellom de nordiske etatslederne. Denne arbeidsformen gir nyttig erfaringsutveksling mellom de nordiske lands kulturminneforvaltninger, samtidig som den gir muligheter til konkret samarbeid om beslektede problemer.

Kulturminneforvaltningen under Embetsmannskomitéen for miljø

I 1993 kom deler av kulturminnesektoren (kulturmiljø) direkte inn i mandatet til Natur- og friluftslivsgruppen (se omtale i kap. 5.6). Dette førte til at fagfeltet kom inn i den nordiske miljøstrategien 1996-2000.

Den største satsingen hittil er initiering og utarbeiding av «Handlingsplanen for kulturmiljø i landskapet». Målet er å styrke helhetsperspektivet i den nordiske kulturminneforvaltningen. Gjennomføringen startet i 1997 og er knyttet til åtte ulike innsatsområder: Kystkultur, kulturmiljøet i sektoransvaret, jordbrukets kulturmiljøer, reiselivsnæringen og kulturmiljøet, kulturmiljøet i planleggingen, konsekvensutredningsarbeidet, transnasjonal planlegging og videreutdanning av «kulturmiljøforvaltere». Handlingsplanen følges opp med fire prioriterte prosjekter: Den nordiske kystkulturs særart og livskraft, jordbrukslandskapets kulturverdier, som gjennomføres sammen med jordbrukssamarbeidet, metoder for miljøkonsekvensvurderinger og nordisk videreutdanning av kulturmiljøforvaltere, hvor det første kursopplegg ble gjennomført i 1998-99.

Kulturminneforvaltningen under Embetsmannskomitéen for kultur

Under Embetsmannskomitéen for kultur har Museumskomitéen ansvar for kulturarvspørsmål. Museumskomitéens treårige prosjektperiode utløp i 1997, men er senere forlenget.

Ansvaret for «att förstärka nordiska insatser inom kulturmiljövård» utgjør ett av komitéens fem mandatpunkt. Museumskomitéen har behandlet temaet nordisk kulturminneforvaltning, og det er enighet om at det er viktig med et styrket nordisk samarbeid innenfor dette området på myndighetsnivå. Bl.a. anbefaler man at «samarbetsformerna mellan de nordiska riksantikvarieämbetena blir formaliserat», dvs en videre oppfølging av det samarbeid som er omtalt under «Kulturminneforvaltning».

4.4 Den frivillige sektor

Det offisielle nordiske samarbeidet bæres på mange måter oppe av et bredt folkelig engasjement som gir seg uttrykk i et mylder av frivillige organisasjoner med et nordisk perspektiv. Dette er et særpreg og en viktig del av nordisk demokrati, den nordiske velferdsmodellen og nordisk identitet.

Under det norske formannskapet i 1997 ble det gitt høy prioritet til å finne former for et fornuftig samarbeid mellom det offisielle og frivillige samarbeidet i Norden. En strategi for dette samarbeidet ble vedtatt av Nordisk Råd i Oslo i november 1998. I 1999 ble strategien for første gang omsatt i praksis.

Strategiens formål er:

• Øke kunnskapen om den frivillige sektors rolle i de nordiske land.

• Styrke organisasjonenes og nettverkenes muligheter for nordisk samarbeid.

• Styrke den frivillige sektors muligheter for samarbeid med den offisielle del av det nordiske samarbeidet. Det er et ønske om å bedre kontakten, utbyttet og den verdimessige vekselvirkning mellom Nordisk Ministerråd og den frivillige sektor.

• Styrke samarbeidet mellom Nordisk Ministerråd og de frivillige organisasjonene i hele Norden for å skape forutsetninger for at et større antall nye aktører kan ta del i det nordiske samarbeidet.

For å oppnå formålet, åpner strategien for forskjellige virkemidler: samnordisk forskning omkring den frivillige sektor, utvekslingsordning for representanter fra de frivillige organisasjonene, reisestøtte for representanter fra Vestnorden, tolkingsstøtte, utvikling av sivilsamfunnet i nærområdene, økt samarbeid mellom den frivillige sektor og Nordisk Kulturfond. I tillegg er de enkelte sektorer i Nordisk Ministerråd oppfordret til å styrke samarbeidet med den frivillige sektor. Dessuten skal dialogen med den frivillige sektor intensiveres. Det siste gjelder ikke minst i forhold til Foreningen Norden.

Strategien har gjennomgående fått en god mottakelse, selv om det fra flere hold er kritisert at det ikke er lagt flere «friske penger» inn i strategien. Likevel oppfattes den som et positivt signal om vilje til og ønske om samarbeid. Ministerrådets totale økonomiske engasjement i forhold til frivillig sektor, er beregnet til om lag 70 mill. kroner i året, mens nye midler på grunn av strategien, utgjør ca. en mill. DKK på årsbasis.

I 1999 ble DKK 614.000 fordelt slik:

• I alt 48 reisestipend innvilget av Nordens Hus i Reykjavik, Nordens Hus på Færøyene og Nordens Institutt på Grønland.

• Tolkningsstøtte.

• Konferansen «Samspill og motspill» ble arrangert i København. Temaet var samarbeidet mellom den frivillige sektor og Nordisk Ministerråd. Konferansen har lagt grunnlaget for utarbeidelse av mer detaljerte retningslinjer for det fremtidige samarbeid mellom Nordisk Ministerråd og den frivillige sektor.

• Støtte til avvikling av en hovedstadskonferanse arrangert av Foreningen Norden i Oslo. Konferansen samlet 116 deltakere fra de nordiske og baltiske hovedsteder.

4.5 Grensebarrierer

Samarbeidsministrene besluttet i 1998 å ta nye initiativer for å bidra til å forminske de problemer som ulike skatte- og trygdesystemer, arbeidsmarkedsregler og andre regler medfører for virksomheter og enkeltpersoner i forbindelse med salg, flytting eller pendling over grensene i Norden. Det ble i første omgang satt søkelys på et begrenset antall identifiserte problemer.

Samtidig ble det gjennomført en bredere og mere langsiktig analyse av grensebarrierene. Denne analysen munnet ut i en anbefaling om å dele arbeidet i fire adskilte områder: Barrierer for pendlere i bred forstand, barrierer på utdannelsesområdet, barrierer for en pro-aktiv arbeidsformidlingsinnsats og barrierer for næringslivet.

Resultatene av analysene som ble gjennomført ble offentliggjort under Nordisk Råds sesjon i 1999 og ble i en viss utstrekning omtalt i Rådets diskusjoner om «et grenseløst Norden».

Det er et gjennomgående tema i undersøkelsens resultater at den største grensebarriere synes å være manglende kunnskap om gjeldende regelverk og om hvor denne kunnskapen finnes. Det er i denne sammenheng viktig å observere at den manglende kunnskap også er utbredt blant de berørte fagmyndigheter.

Dette har også vært meget tydelig i virksomheten til Ministerrådets servicetelefon «Hallå Norden».

Det nordiske utdannings- og forskningssamarbeidet har tradisjonelt hatt som et overordnet mål å skape et vel fungerende utdannings- og forskningsfellesskap i Norden. Norden skal så vidt mulig betraktes som et hele, og det skal i prinsippet være like lett å søke kunnskap og utdanning i et annet nordisk land som i eget land. I tråd med dette har man i årenes løp forhandlet fram flere fellesnordiske avtaler om gjensidig godkjenning av eksamener og vitnemål og om adgang til utdanning, jf. bl.a. Sigtuna-avtalen fra 1975 om nordisk tentamensgyldighet og overenskomsten om adgang til høgre utdanning fra 1996. Det må imidlertid erkjennes at disse avtaler ikke alltid har vist seg å fungere fullt ut etter intensjonene. Arbeidet med å fjerne hindringer for fri bevegelighet av utdanningssøkende og forskere og for gjensidig godkjenning av akademiske kvalifikasjoner og eksamener i de nordiske land pågår derfor kontinuerlig. Delrapporten om barrierer for mobilitet i det nordiske utdanningssystem gir en oppsummering og oversikt over aktuelle områder innen det nordiske utdanningsområdet der det fremdeles synes å være hindringer for et åpent, nordisk utdanningsmarked. En rekke av disse problemområder er gjenstand for kontinuerlig oppfølging i Ministerrådets organer, i første rekke i styringsgruppen for høgre utdanning (HØGUT). Det synes klart at de hindringer som fortsatt består i stor grad vil kunne ryddes av veien gjennom bedre og mer målrettet informasjon om eksisterende avtaler og om utdanningssystemene i de nordiske land. Det er også på det rene at en del av det nordiske avtaleverket på området er modent for revisjon. HØGUT har med dette for øye i 1999 bl.a. tatt initiativ til en utredning om status for den såkalte Sigtuna-avtalen fra 1975 om nordisk tentamensgyldighet. Rapporten redegjør for en del problemer på området, bl.a. i lys av utviklingen internasjonalt gjennom Lisboa-konvensjonen fra 1997 om godkjenning av eksamener og vitnemål i høgre utdanning (Europarådet/UNESCO) og Bologna-deklarasjonen fra 1999 om et europeisk rom for høgre utdanning. I oppfølgingen av rapporten er HØGUT gitt i oppdrag å utarbeide forslag til en ny avtale om nordisk tentamensgyldighet.

Også nærings-, finans- og arbeidsmarkedssektorene behandler nå de relevante deler og forslag i utredningene med sikte på å fjerne eller minske virkningen av de barrierer som er identifisert.

Det skal dessuten nevnes at det er gjennomført et svensk-norsk utredningsarbeid som har resultert i en handlingsplan for en fordypet integrasjon mellom Norge og Sverige.

4.6 Forskningssamarbeidet

Det nordiske forskningssamarbeidet skal bidra til utvikling av Norden som et felles kunnskapsmarked. Målsettingen er å styrke de områder der Norden kan hevde seg internasjonalt eller der de nordiske land har spesielle interesser og forutsetninger. Det nordiske FoU-arbeidet skal også bidra til å styrke nordisk kulturell identitet, og medvirke til en miljøvennlig og bærekraftig samfunnsutvikling.

Nordisk Ministerråd bruker en relativt stor del av sine budsjettmidler til direkte finansiering av nordisk forskningssamarbeid. Forskningsandelen av budsjettet utgjorde i 1999 35 %, eller i absolutte tall 254 MDKK. Det er på det rene at forskningsandelen av budsjettet er blitt gradvis redusert i siste 10-årsperiode, fra 43 % i 1988 til dagens nivå. Det gis tilskott både til tidsbegrensede forskningsprogrammer, nordiske støtteordninger og spesialiserte forskningsinstitusjoner. Det nordiske forskningssamarbeidet utgjør mindre enn 1 % av de totale bevilgninger til forskning i de nordiske land. Ministerrådets forskningsinnsatser må derfor ses i sammenheng og koordineres med nasjonale prioriteringer. St.meld. nr. 21 (1998-99) «Forskning ved et tidsskille», slår fast at det etter norsk oppfatning må anses som viktig å øke forskningsandelen i det nordiske budsjettet, og samtidig se prioriteringene i det nordiske forskningssamarbeidet i sammenheng med nasjonale prioriteringer, med sikte på at de nordiske midlene kan utnyttes mest mulig effektivt til støtte for nettverksbygging, stipend og faglige samlinger.

Samarbeidet på forskningsområdet finner nå sted med utgangspunkt i den sektorovergripende forskningspolitiske strategi som ble framlagt som ministerrådsforslag på Nordisk Råds sesjon i november 1998. Strategien er fra og med 1999 under løpende implementering, med Nordisk forskningspolitisk råd (FPR) som overordnet rådgivende organ for Ministerrådet. Rådet fikk våren 1999 nytt mandat og ny sammensetning, med sterkere representasjon fra fagsektorene. Som ledd i sitt arbeid innhenter FPR systematisk programforslag fra relevante forskningsmiljøer og fagsektorer. Rådet har i 1999 bl.a. ferdigstilt forslag om to nye 5-årige forskningsprogrammer på områdene kjønn og vold og språkteknologi, som er igangsatt i 2000. Et program om velferdsforskning vil bli gjennomført i perioden 1999-2004. Rådet har også tilrådd igangsetting av et nytt program om epidemiologi, men av budsjettmessige grunner er dette utsatt til 2002. Fra og med 2001 vil det imidlertid bli igangsatt nye forskningsprogrammer om oceanklima og nordisk sikkerhetspolitikk. St.meld. nr. 39 (1998-99) signaliserer at man fra norsk side vil arbeide aktivt for å etablere nye nordiske forskningsprogrammer som utnytter de nordiske lands komparative fortrinn faglig og geografisk, og som kan bidra til å styrke nordisk forskningssamarbeid og nordiske nettverk i forhold til forskningssamarbeidet med EU.

De nordiske forskningsinstitusjonene er alle høyt spesialiserte på sine respektive områder, og samarbeider tett med nasjonale og i mange tilfeller internasjonale forskningsmiljøer. For en rekke av disse institusjoner er det for perioden 1999-2001 inngått nye mål- og rammeavtaler. Også utenom de regulære forskningsinstitusjonene er et flertall av de mer enn 30 fellesnordiske institusjonene på Ministerrådets budsjett involvert i forskning og innovasjon. 14 av disse bruker mer enn 50 % av budsjettet til forskning og innovasjon, mens ytterligere 6 bruker mellom 10 og 50 % til samme formål. St.meld. nr. 39 (1998-99) om Forskning ved et tidsskille, understreker viktigheten av å opprettholde nordiske forskningsinstitusjoner som fungerer godt og som har utviklet særskilt kompetanse, og peker på at dette bidrar til å synliggjøre Norden som forskningsregion.

Forskermobilitet og nettverksbygging står sentralt i så vel norsk som nordisk FoU-politikk. Støtteordningene NORDPLUS, NorFA og stipendprogrammet for Baltikum og Russland er viktige redskaper i Ministerrådets prioriteringer. Sett fra norsk synspunkt er det av særlig interesse å utnytte nordiske forskerkurs og stipendordninger i et samspill med og som et viktig supplement til nasjonale og europeiske tiltak.

4.7 Informasjon

Mens Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd tidligere har hatt hver sin informasjonsavdeling, ble avdelingene fra 1. mars 1999 slått sammen. Hensikten har vært å utnytte ressursene bedre og dermed totalt sett styrke informasjonsvirksomheten. Nyordningen vil bli evaluert mot slutten av år 2000.

Opprinnelig ble det foreslått at det i det felles informasjonsarbeidet bare skulle opereres med betegnelsen Nordisk Råd. Forslaget møtte mye motstand. I informasjonsfaglig sammenheng er det endt opp med bruk av terminologien Nordisk Råd & Ministerråd.

«Politik i Norden» er lagt om fra avisform til et magasin som utkommer med et temanummer fire ganger i året. Første nummer kom i april 2000 og hadde nazisme som tema.

Den nye informasjonsavdelingen har økt satsingen på pressekontakt i form av briefinger og invitasjoner til deltakelse i nordiske aktiviteter. Det organiseres også pressereiser til Norden for journalister fra ikke-nordiske land.

Informasjonsavdelingen har en publikasjonsenhet (PUB) som har ansvar for å publisere de publikasjoner som fremkommer med støtte fra Nordisk Råd og Ministerrådet. PUB har en database hvor en kan finne fram til de ulike nordiske publikasjonene. Publikasjonsenheten er involvert i produksjonen av «Nordiska samarbetsorgan», «Nordisk statutsamling» og «Vem är vem».

Nordisk Ministerråd og Nordisk Råd gjennomfører så langt det er mulig i fellesskap den informasjonsaktivitet og de seminarer som arrangeres utenfor Norden.

Internett

Internett er en stadig viktigere informasjonskanal. Informasjonsavdelingens hjemmeside (www.norden.org) oppdateres daglig med nyheter fra Norden. Ukentlig kommer «Norden i Veckan» som elektronisk nyhetsblad basert på ukens hendelser. Det legges stadig ut nye elektroniske faktablad om det nordiske samarbeidet. Disse er tilgjengelige på flere språk. Det er produsert en ny og lett anvendbar CD-rom om det nordiske samarbeidet. Denne finnes også på hjemmesiden. I løpet av år 2000 utvikles en ny og mer moderne design for hjemmesiden.

Søkene på den nordiske hjemmesiden har økt eksplosivt. Mens det våren 1998 ble registrert 6-8.000 søk pr. måned, var tilsvarende tall på 38.000 våren 2000, hvorav vel 1700 fra Norge. På topp ligger Sverige med mer enn 4000 søk fulgt av USA med snaue 3000 søk pr. måned. De mest populære mål for søkene er ledige stillinger i det offisielle Norden-systemet, nyheter og fakta om de nordiske land.

Informasjonsvindu

Fra svensk side ble det i 1998 ytret ønske om å opprette et såkalt nordisk informasjonsvindu sentralt plassert i Stockholm for bedre å synliggjøre det nordiske samarbeidet i den svenske hovedstaden. Dette ga støtet til en rapport om hele NMRs informasjonsvirksomhet. Rapporten ble utarbeidet av Finlands ambassadør i Danmark, Ralf Friberg. Når det gjaldt informasjonsvinduer i hovedstedene, konkluderte rapporten med at dette skulle vurderes i hvert enkelt land. Det er i første rekke Sverige og Norge som har lagt vekt på raskt å etablere nordiske informasjonsvinduer, men også Danmark tar sikte på et slikt tiltak i København.

Det første informasjonsvinduet ble åpnet 23. mars 2000 - på Nordens dag - i Oslo. Informasjonsvinduet bærer navnet «Norden i Fokus». Det drives på kontrakt av Foreningen Norden i Norge og er plassert i tilknytning til hovedkontoret på Abbediengen hovedgård. Til etablering og drift første året er det gitt en bevilgning fra NMR på DKK 800.000. For de neste to år vil det bli gitt et driftstilskudd på DKK 700.000.

Målsettingen for informasjonsvinduet i Oslo er på en bedre og bredere måte å synliggjøre det nordiske samarbeidet. Selv om institusjonen er etablert i Oslo, vil den være tilgjengelig for folk over hele landet som søker etter nordisk informasjon og kunnskap. «Norden i Fokus» skal også være et senter for egne aktiviteter - noe Abbediengen hovedgård gir store muligheter for - og være et møtested for nordisk kultur og nordisk debatt. Det er utarbeidet egne programmer for kontakt med barne- og ungdomsgrupper i hovedstadsområdet.

«Norden i Fokus» skal være en sentral institusjon når det gjelder informasjon om nordisk samarbeid, både det offisielle og det frivillige samarbeidet. Meningen er å overta også en del av de informasjonsforpliktelser som i dag ligger på f.eks. Nordisk Råds sekretariat i Stortinget, Nordisk Sekretariat i Utenriksdepartementet og de nordiske institusjonene i Oslo.

Det nordiske informasjonsvinduet i Stockholm er også etablert.

«Hallå Norden»

Siden juni 1998 har Foreningen Norden i Sverige på forsøksbasis drevet servicetelefonen «Hallå Norden». Ved å ringe et gratisnummer har personer som har hatt behov for det kunnet få råd og hjelp om f.eks. problemer vedrørende forflytting mellom de nordiske land. Henvendelsene har avslørt et stort informasjonsbehov så vel hos innringeren som hos lokale myndigheter som håndterer pendler- og flyttesaker. Problemområder som blir tatt opp gjelder bl.a. tollbestemmelser (særlig angående personbiler), skattespørsmål, studievilkår, pensjoner, barnebidrag, arbeidsløshetstrygd og syketrygdordninger.

«Hallå Norden», som foruten telefon/telefonsvarer også er tilgjengelig via fax, e-post og Internett, har hatt 3-15 henvendelser pr. dag. Potensialet er atskillig større og avhengig av den nasjonale markedsføring av ordningen. I Norge er det i samarbeid med Statens Informasjonstjeneste drevet en aktiv markedsføring, bl.a. med avisannonsering og TV-reklame. I de øvrige land har markedsføringen, som er et nasjonalt ansvar, ligget på et lavere nivå i prøveperioden.

Prøveperioden skulle vært avsluttet i 1999, men er ført videre inn i år 2000. En evaluering viser at det er bred enighet om nytten av en slik servicetelefon. Det foreligger forslag om videreføring av tiltaket, men med en ny struktur. Etter dette opplegget vil servicetelefonen bli desentralisert og betjent fra mottakersentraler i de enkelte hovedsteder. På norsk side ønsker en å bygge denne servicen inn i det etablerte nordiske informasjonsvinduet, «Norden i Fokus», som betjenes av Foreningen Norden. Også med den nye ordningen vil servicetelefonen bli fellesfinansiert. Markedsføringen blir fortsatt et nasjonalt ansvar. Sverige og Danmark er i ferd med å etablere en liknende bilateral fellestjeneste i tilknytning til den nye Øresundforbindelsen og ønsker å vurdere dette tiltaket i sammenheng med en videreføring av «Hallå Norden».

Informasjonsvirksomhet utenfor Norden

NMR har et eget program for informasjonsaktiviteter utenfor Norden. Formålet er i første rekke å spre kjennskap om det nordiske samarbeidet og gjennom dette øke gjennomslagskraften for nordiske synspunkter i internasjonal sammenheng. I år 2000 er det gjennomført eller planlagt følgende tiltak:

4.8 Andre tverrsektorielle områder

Jordbruksavhengige regioner

Samarbeidet mellom jord- og skogbrukssektoren og regionalsektoren om utvikling av jord- og skogbruksavhengige regioner er videreført. Sluttrapporten fra programmet ble behandlet av NEJS på vårmøtet og man konkluderte med at programmet hadde oppnådd positive resultater på de fleste av delmålene. Programmet har bare hatt mindre politisk betydning. Det ble videre konstatert at selve samarbeidsformen har vært noe tungrodd, noe som oppfattes som bekymringsfullt og svekker inntrykket av de positive resultatene som er oppnådd på de ulike delprosjektene. Rapportene fra de siste delprosjektene vil være ferdigstilt ved utgangen av 2000.

Matvaresikkerhet

I 1998 innledet jord- og skogbrukssektoren og regionalsektoren et samarbeid med næringsmiddelsektoren, representert ved EK-Livs, som et ledd i den felles nordiske oppfølgingen av Toppmøtet om matsikkerhet i 1996. I juni 2000 ble det arrangert en nordisk tverrsektoriell ministerkonferanse om trygg mat. Konferansen var et samarbeid mellom fiskeri-, miljø-, forbruker-, næringsmiddel- og jord- og skogbrukssektoren. Initiativet til konferansen ble tatt i 1999 av Ministerrådet for jord- og skogbruk. Dette er et samarbeid mellom de nordiske landene i regi av Nordisk Ministerråd. Hensikten med konferansen var å sette fokus på ulike aspekter ved trygg mat som f.eks. mat og medisin (antibiotikaresistens), sykdommer som overføres fra dyr til mennesker, ren mat og ren natur (miljøgifter), forbrukerinformasjon/risikokommunikasjon (bl.a. merking av genmodifisert mat). Konferansen har styrket Nordens allerede sterke posisjon på området og vil derfor få stor betydning for nordisk innsats også på det internasjonale området.

Forbrukeraspekter i matvarespørsmål

I 1999 ble det nedsatt en tidsbegrenset tverrsektoriell gruppe mellom EK-Konsument og EK-Livs under NMR. Gruppen har mandat for perioden 1999-2001, og har medlemmer fra begge sektorer i alle landene. Fra Norge deltar Barne- og familiedepartementet fra forbrukersiden og Statens næringsmiddeltilsyn fra matvaresiden. Gruppen har en initiativtakende, rådgivende og samordnende rolle overfor EK-Konsument og EK-Livs.

For å skape rammer for det fremtidige samarbeidet mellom sektorene utarbeides det en tverrsektoriell handlingsplan for forbrukeraspekter i matvarespørsmål. Handlingsplanen, som legges fram i 2000, skisserer en rekke overordnede mål for samarbeidet. Et viktig mål er arbeidet for å synliggjøre forbrukerinteressene på næringsmiddelområdet, slik at myndighetene kan treffe nødvendige tiltak for å ivareta disse. Det er videre et mål å samle kunnskap om forskjellige forbrukerbehov og atferdsmønstre som myndighetene kan forholde seg til. Et viktig tema er dessuten å beskrive ansvarsfordelingen mellom myndigheter og forbrukere, for å understreke at forbrukerne selv også har et ansvar. Samarbeidet skal videre bane veien for bedre kommunikasjon og forståelse mellom sektorene. Oppgaver der sektorene har sammenfallende interesser kan dermed koordineres, slik at man sikrer at alle viktige aspekter ivaretas og samtidig unngår dobbeltarbeid. Handlingsplanen bygges opp rundt de tre søyler i nordisk samarbeid.

For å nå målene som er satt, planlegges ulike aktiviteter i regi av den tverrsektorielle gruppen. Av aktiviteter i 2000 kan nevnes et prosjekt med sikte på formulering av forbrukerkrav til den genteknologiske utvikling av matvareproduksjonen. Et annet tema er styrket nordisk Codex-samarbeid.

4.9 Budsjett, administrasjon, organisasjon

Det budsjettforslag for år 2001 som samarbeidsministrene har oversendt til Nordisk Råd er basert på en økning av totalrammen med 10 millioner DKK. Den norske regjering ga sin tilslutning til generalsekretærens forslag om å øke totalrammen med 20 millioner DKK, men det lyktes ikke å oppnå enighet om en slik økning. De siste 10 millioner DKK skal inntil videre ikke innbetales av landene men midlertidig trekkes på Ministerrådets likviditet.

Av det totale budsjett på 751,5 millioner DKK skal Norge bidra med 161,9 millioner. Budsjettet skal senere prisreguleres. Norge skal dessuten bidra med 21,9 millioner DKK til betalingsordningen som er avtalt i overenskomsten om adgang til høyere utdannelse.

I budsjettforslaget er det funnet plass til nye forskningsprogrammer og andre nye initiativer. Det er også etablert en ny budsjettpost for «strategiske og kulturpolitiske satsinger». Totalt er det i budsjettforslaget disponert vel 36 millioner til nye tiltak og økte innsatser. Dette er finansiert ved reduksjoner eller avvikling av andre budsjettposter og ved rammeøkningen.

Basert på sektorenes og institusjonenes planer er det beregnet at budsjettforslaget innebærer slik fordeling på de tre søylene (tilsvarende andel i 2000-budsjettet i parentes): Samarbeidet innenfor Norden 75 % (71 %), Nærområdene 17 % (20 %) og Europasøylen 8 % (9 %). Budsjettet inneholder også en planlegningsramme for årene 2002 og 2003. Den relative reduksjon i nærområdeinnsatsene skyldes i hovedsak en viss nedgang i nærområdebevilgningene fra næringssektoren og utdannings- og forskningssektoren.

Når det gjelder finansieringen av det nordiske samarbeid er det verdt å være oppmerksom på at det gis betydelige nasjonale bevilgninger til nordiske formål i tillegg til det som bevilges som tilskudd til Nordisk Ministerråds budsjett.

Dette forhold kan illustreres med noen eksempler på slike norske bevilgninger i statsbudsjettet for 2000:

• Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet bevilger ca. 30 millioner kr. til fellesnordiske aktiviteter (av dette 25,5 til den nordiske avtalen om adgang til høyere utdannelse).

• Sosial- og helsedepartementet bevilger ca. 12.3 millioner kroner til nordiske institusjoner (hvorav 10.5 millioner er betaling for studieplasser ved Nordiska Hälsovårdshögskolan).

• Olje- og energidepartementet bevilger ca. 6 millioner kroner som Norges andel til Nordisk Energiforskningsprogram. Dette omfatter også en tilleggsbevilgning slik at programmet nå inkluderer Baltikum og Nordvest-Russland.

• Kulturdepartementet bevilger ca. 5,9 millioner kr. til nordiske formål (av dette 2,86 millioner kr. til Foreningen Norden).

• Landbruksdepartementet bevilger 1 million kroner til Nordisk genbank for husdyr som er lokalisert ved Norges landbrukshøgskole.

• Samferdselsdepartementet bevilger 0,2 millioner kroner til Nordisk transportforskning.

En bred analyse av ansvars- og kompetansefordelingen i ministerrådssystemet har resultert i nye normalvedtekter for institusjonene. De nye normalvedtektene er allerede vedtatt i noen av institusjonene og er under behandling i de øvrige institusjoner.

Ministerrådene for jord- og skogbruk og for fiskeri har sammen med embetsmannskomitéen for ernæringssaker diskutert et forslag om å etablere et felles ministerråd. Spørsmålet er ikke avgjort, men i 2001 vil det bli forsøkt med et felles ministerrådsmøte. Dessuten vil det bli foreslått at ernæringssakene overføres fra samarbeidsministrene til jord- og skogbruksministrene.

Generalsekretær Søren Christensens kontraktperiode er forlenget med to år - til utgangen av 2002. Sekretariatets fagavdeling for kultur, utdannelse og forskning er delt i to og det er ansatt ny sjef for avdelingen for utdannelse og forskning.

Det danske formannskap har tatt initiativ til en vurdering av om det nordiske budsjett er hensiktsmessig som politisk styringsverktøy og redskap til å fremme det nordiske samarbeid. Med dette utgangspunkt har generalsekretæren gjennomført en budsjettanalyse og lagt frem forslag om en budsjettreform.

Generalsekretærens rapport legger bl.a. opp til at de nordiske institusjoner skal inndeles i fire kategorier, med ulik styring og finansiering:

• Institusjoner som i hovedsak er begrunnet i ønsket om å fremme nordisk samhørighet og verdifellesskap

• Institusjoner som er opprettet for å oppnå en rasjonaliseringsfordel gjennom samdrift eller arbeidsdeling

• Institusjoner som er begrunnet i et ønske om å oppnå en særlig spisskompetanse

• Institusjoner som i dag løser oppgaver som like gjerne kunne løses som prosjekter.

Rapporten inneholder også forslag om en endret likviditetsstyring og en rekke andre tiltak som kan bidra til å gjøre budsjettet mer hensiktsmessig som styringsverktøy. Rapporten er sendt på en bred høring til alle berørte og den vil også bli drøftet med Nordisk Råd.