11 Økonomiske og administrative konsekvenser

Kvalitetsreform i høyere utdanning

Departementet har nylig lagt frem forslag om lovendringer som vil muliggjøre gjennomføring av en kvalitetsreform i høyere utdanning, jf. Ot.prp. nr. 40 (2001-2002). Kvalitetsreformen vil innebære en langt bedre oppfølging av studentene, økt frihet for institusjonene og vil legge til rette for bedre styring og ledelse ved institusjonene. Endringene vil generelt medføre høyere kvalitet på og effektivisering av høyere utdanning. Imidlertid krever dette at institusjonens ledelse, som i lovforslaget foreslås å få betydelig mer myndighet, i langt større grad fokuserer på strategisk utvikling av egen institusjon og bidrar til samarbeid innenfor sektoren.

Innføring av bestemmelser om økt frihet for institusjonene og større grad av nasjonal samordning og koordinering uten departementets medvirkning vil kunne medføre noe økte utgifter og noe økt administrasjon for institusjonene, men vil samtidig kunne frigjøre faglig personale for administrative oppgaver. Dette vil legge grunnlag for mer effektiv ressursutnyttelse ved universiteter og høyskoler. Økt faglig frihet vil dessuten frigjøre ressurser som til nå har vært anvendt i forbindelse med departementets behandling av enkeltsaker.

Innføring av bestemmelser om bedret læringsmiljø og tettere oppfølging av studenten vil kunne medføre økte utgifter per student for institusjonene. På sikt vil disse tiltakene gi kortere studieløp og bedre ressursutnyttelse, noe som forventes å frigjøre betydelige tidsressurser til undervisning. Disse ressursene forblir ved lærestedene og muliggjør nødvendig omstilling av undervisningen i forbindelse med kvalitetsreformen. I denne sammenheng er det viktig å se de forestående endringer i undervisnings- og læringsmiljø i sammenheng med innføring av et nytt finansieringssystem for høyere utdanning, jf. B.innst. S. nr. 12 (2001-2002) og St.prp. nr. 1 (2001-2002). Det innføres en regelstyrt ordning som gir de høyere utdanningsinstitusjonene økt budsjettgevinst ved økt vekttallsproduksjon og gjennomstrømning.

I arbeidet med å gjennomføre kvalitetsreformen vil det være viktig at de høyere utdanningsinstitusjonene viser stor omstillingsevne. Det vises til St.prp. nr. 1 (2001-2002), og til B.innst. S. nr. 12 (2001-2002) hvor institusjonene for 2002 er tilført 290 mill. kroner til omstilling og innføring av kvalitetsreformen. Departementet vil komme tilbake til en ytterligere vurdering av omstillingsmidler i forbindelse med det årlige forslag til statsbudsjett.

Utvikling av kvalitet i utdanning og forskning og effektivisering av høyere utdanning fordrer at institusjonene har tilstrekkelig ressurser til å makte videreutvikling av kvalitativt gode og effektive studieløp, samt til å utvikle og gjennomføre strategier knyttet til forskningssatsing. I så måte vises det ikke bare til nytt finansieringssystem som nevnt over, men også til den planlagte opptrappingen for forskning og utvikling.

Opptrapping av investeringer i forskning og utvikling

Stortinget har vedtatt at Norge skal nå minst gjennomsnittlig OECD-nivå for investeringer i forskning og utvikling innen 2005, jf. Innst. S. nr. 110 (1999-2000). I forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2001 sluttet Stortinget seg til en langsiktig opptrappingsplan for forskningsbevilgningene, jf. Innst. S. nr. 335 (2000-2001) og St. prp. nr. 84 (2000-2001). Opptrappingsplanen stadfester at OECD-målet vil kreve en vekst i den årlige forskningsinnsatsen på minst 10 mrd. kroner innen 2005. Av dette forutsettes minst 4 mrd. kroner å komme som vekst i offentlige forskningsbevilgninger. Regjeringen vil komme tilbake til forskningsopptrappingen i forbindelse med de årlige forslagene til statsbudsjett.

Den betydelige opptrapping i antall doktorstipendiatstillinger i perioden frem til og med 2007 som er foreslått i denne meldingen, er å anse som en konkretisering innenfor den planlagte opptrappingen av forskningsbevilgningene. Doktorstipendiatstillinger vil med andre ord utgjøre en større andel av den planlagte forskningsopptrappingen enn tidligere foreslått. Departementet vil komme tilbake til konkrete forslag om nye doktorstipendiatstillinger i forbindelse med de årlige forslagene til statsbudsjett.

Forslagene i denne meldingen vil innebære en kursendring i forskningspolitikken for universitets- og høyskolesektoren. Forskningsvilkår som fremmer kvalitet i forskningen skal prioriteres foran økninger i forskningspersonalet, og ved eventuelle nyansettelser skal det nye personalet også sikres gode forskningsvilkår. Denne kursendringen krever at institusjonenes ledelse i større grad fokuserer på strategisk utvikling av sine forskningsmiljøer, og at institusjonene i langt større grad tilgodeser forskningsvilkår i disponeringen av sine budsjetter. Denne kursendringen vil også kreve at institusjonene legger til rette for sterkere faglig ledelse av de enkelte forskningsenhetene.