7 Fagområder med begrenset rekrutteringsgrunnlag
7.1 Innledning
NIFU har som nevnt tidligere levert et bakgrunnsnotat til denne meldingen. 1
I notatet er estimater av antall doktorstipendiatstillinger som kan sikre rekrutteringsbehovene forbundet med erstatning, gjort for de fleste faggrupper på universitetene. Estimatene er utført etter en modell der det blant annet forutsettes at to tredjedeler av personene i doktorstipendiatstillinger fortsetter med en karriere innen forskning, og at det er en betydelig mobilitet ut av sektoren i tillegg til aldersavgang. Forutsetningene i modellen tar utgangspunkt i empiriske kartlegginger. 2
Det presiseres at NIFU har estimert hvor mange doktorstipendiatstillinger som er nødvendig for å sikre et rekrutteringsgrunnlag som kan dekke behovet for personer med doktorgrad. Det er derfor antall doktorstipendiatstillinger sett i forhold til avgangen på det aktuelle fagområdet som er grunnlag for vurdering av rekrutteringssituasjonen.
Selv om slike estimater er forbundet med usikkerhet (estimatet av aldersavgang i mindre grad enn estimatet av mobilitet), er de et godt utgangspunkt for departementets vurdering av situasjonen. 3
Dette kapitlet drøfter fagområder hvor rekrutteringssituasjonen forbundet med erstatning peker seg ut som vanskelig.
7.2 Humaniora - språkfag og estetiske fag
7.2.1 Rekrutteringssituasjon
Fagområdet humaniora har, i følge NIFUs anslag, generelt en problematisk rekrutteringssituasjon i og med at antallet stipendiater for de fleste fagene ikke regnes som stort nok til å dekke de estimerte erstatningsbehovene frem til 2007, gitt at en skal opprettholde dagens omfang av offentlig finansiert humanistisk forskning.
For språkfagene anslår NIFU at det er behov for 140 doktorstipendiatstillinger for å dekke erstatningsbehovet frem mot 2007, mens det i 1999 var bare 103 stipendiater i fagfeltet.
I de estetiske fagene er situasjonen mer kritisk, ettersom NIFU anslår at det er behov for 50 doktorstipendiatstillinger for å dekke erstatningsbehovet frem mot 2007, mens det i 1999 var bare 20 doktorstipendiatstillinger i fagfeltet.
For historiefaget er rekrutteringssituasjonen, i følge NIFUs anslag, noe bedre enn i resten av humaniora. I tillegg til disse tre kategoriene: historie, språkfag og estetiske fag, er imidlertid rekrutteringssituasjonen knapp i samlekategorien «øvrige fag», noe som understreker den relativt vanskelige rekrutteringssituasjonen for humaniora.
Antall høyere grads studenter på dette fagfeltet generelt sett gir imidlertid et godt rekrutteringsgrunnlag til doktorgradsstudier. Dette gjelder i følge NIFU også for språkfag og delvis for estetiske fag. Antall kandidater med høyere grads eksamen i humaniora økte sterkt på nittitallet, fra under 300 i 1990, til 800 i 1999.
Felles for de fleste fagene i humaniora er at studenttallet på høyere nivå er høyt, men gjennomstrømningen er lav. Det er forventet at innføring av kvalitetsreformen vil styrke gjennomstrømningen av studenter, og dette vil på lengre sikt bedre rekrutteringsgrunnlaget ytterligere i disse fagene.
7.2.2 Tiltak
Departementet ser med bekymring på det lave antallet doktorstipendiatstillinger i humaniora, spesielt i språkfag og estetiske fag. Departementet oppfordrer institusjonene til å prioritere humaniora i fordeling av rekrutteringsstipend.
I noen små fag i humaniora kan det være få høyere grads studenter og dermed begrenset rekrutteringsgrunnlag for doktorstipendiatstillinger. For slike fagområder oppfordres institusjonene til å iverksette tiltak også på mastergradsnivå slik at talentfulle studenter kan fanges opp allerede på dette trinnet, for eksempel ved tildeling av studentstipend og sommerstipend.
7.3 Helsefag - psykologi og odontologi
NIFU har tidligere utført spesialanalyser av rekrutteringssituasjonen innen medisin og helsefag, hvor det ble pekt på flere problematiske sider. 4Noen av konklusjonene var som følger: Psykologi er inne i en utbyggingsprosess, og rekrutteringssituasjonen kan anses som problematisk, spesielt i de kliniske og anvendte fagene. Rekrutteringen av odontologer til forskning har de senere årene vært fallende. Andelen leger blant rekrutteringspersonalet i medisin har gått ned, noe som har rammet klinisk medisinsk forskning.
7.3.1 Rekrutteringssituasjon
Rekrutteringssituasjonen innen medisin er i følge NIFUs estimater 5generelt sett god, men bak det generelle bildet eksisterer et skjult problem i og med at det er relativt få leger blant doktorstipendiatene i medisinske fag. Nye prognoser fra Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at Norge i løpet av noen år vil kunne få et overskudd av leger, noe som kan gjøre det lettere på lengre sikt å øke rekrutteringen av leger til forskning. Blant helsefagene har, i følge NIFUs estimater, psykologi og odontologi en problematisk rekrutteringssituasjon i og med at antallet personer i doktorstipendiatstillinger knapt er stort nok til å dekke erstatningsbehovene frem til 2007.
For psykologi anslår NIFU at det er behov for 40 doktorstipendiatstillinger for å dekke det estimerte erstatningsbehovet frem mot 2007, og dette tilsvarer antallet stipendiater i fagfeltet i 1999.
I odontologi er situasjonen mer kritisk, ettersom NIFU anslår at det er behov for 45 doktorstipendiatstillinger for å dekke det estimerte erstatningsbehovet frem mot 2007, mens det i 1999 var bare 31 doktorstipendiatstillinger i fagfeltet. I tillegg har regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2002 lagt frem forslag om å øke kapasiteten i tannlegeutdanningen, og en slik utvidelse vil på sikt eventuelt føre til ytterligere behov for faglig personale i fagfeltet.
7.3.2 Tiltak
Rekrutteringsproblemet for vitenskapelige stillinger i høyere grads helseprofesjoner synes todelt: I psykologi og odontologi synes hovedproblemet å være at det er for få doktorstipendiatstillinger. I medisin er problemet at det er for få medisinere som tar forskerutdanning og at rekrutteringsgrunnlaget for vitenskapelige stillinger som krever medisinsk kompetanse, dermed er lavt til tross for mange doktorstipendiatstillinger i fagfeltet.
Psykologi
Antall kandidater med cand.psychol. har økt kraftig i løpet av nittitallet. De siste fem årene av perioden ble det uteksaminert i gjennomsnitt 147 kandidater per år (kilde: NIFU). Det skulle derfor være et bra rekrutteringsgrunnlag for forskerutdanning i psykologi (40 doktorstipendiatstillinger i 1999, hvorav gjennomsnittlig omkring en fjerdedel kan forventes å være ledig hvert år). I den grad psykologi opplever problemer med rekruttering til ledige stipendiatstillinger, kan dette skyldes at nyutdannete psykologer oppfatter en karriere utenfor universitetene som mer attraktiv.
NIFUs estimat av antall stipendiatstillinger som behøves for å dekke erstatningsbehovene på fagområdet tilsvarer antall stipendiatstillinger i 1999, og departementet mener at dette er et noe lavt rekrutteringsgrunnlag ettersom det er grunn til å forvente at ikke alle nye doktorer i psykologi som fortsetter med en karriere i FoU, vil gå til en stilling i universitets- og høyskolesektoren. Ettersom tilgangen på høyere grads kandidater er relativt god i forhold til antall stipendiatstillinger, kan problemet i psykologi løses ved oppretting av flere doktorstipendiatstillinger. Departementet oppfordrer derfor institusjonene til å prioritere dette fagfeltet i fordeling av rekrutteringsstipend. I tillegg bør høyere lønnsplassering ved ansettelse kunne brukes som et virkemiddel for å styrke rekruttering i tilfelle konkurransen fra andre psykologstillinger skulle være stor.
Odontologi
Antall odontologer har økt noe i løpet av nittitallet, og i de siste fem årene av perioden ble det uteksaminert i gjennomsnitt 90 tannleger hvert år. Om dette er tilstrekkelig grunnlag for rekruttering til forskerutdanning (31 stillinger i 1999, hvorav gjennomsnittlig omkring en fjerdedel kan forventes å være ledig hvert år) er vanskelig å si. Det avhenger blant annet av etterspørselen etter tannleger ellers i samfunnet og hvor attraktiv forskerkarrieren virker for nyutdannede tannleger.
NIFUs estimat av antall doktorstipendiatstillinger som er nødvending for å dekke erstatningsbehovene på fagområdet (45 stillinger) er høyere enn antall stipendiatstillinger i 1999 (31 stillinger). I den grad tilgangen på høyere grads kandidater er tilstrekkelig i forhold til antall doktorstipendiatstillinger, kan problemet i odontologi løses ved oppretting av flere stipendiatstillinger. Departementet oppfordrer derfor institusjonene til å prioritere dette fagfeltet i fordeling av rekrutteringsstipend. I tillegg bør høyere lønnsplassering ved ansettelse kunne brukes som et virkemiddel for å styrke rekruttering i tilfelle konkurransen fra ordinære tannlegestillinger skulle være stor.
Felles for forskerutdanningene i medisin og odontologi er at det kreves dobbeltkompetanse for tilsetting i vitenskapelige stillinger, dvs. at for å få tilsetting i de fleste undervisnings- og forskerstillinger innenfor disse fagområdene, så kreves både forskerutdanning og spesialistutdanning etter profesjonsutdanningen (lege/tannlege). Dette medfører problemer for rekrutteringen til forskerutdanningen ved at mange potensielle søkere faller fra etter turnus/praksisperiode eller i løpet av spesialistutdanningen, og at alderen ved opptak til forskerutdanning blir svært høy (i gjennomsnitt over 35 år 6). Utfordringen for odontologi (som for medisin, se under) er å gjøre en vitenskapelig karriere mer attraktiv for unge odontologer. I medisin er tiltak som egen forskerlinje for rekruttering av forskningsinteresserte studenter tidlig i studiet iverksatt. Fagmiljøene i odontologi bør vurdere om slike tiltak vil være nødvendige også for odontologistudenter.
Medisin
Det må arbeides for å gjøre en vitenskapelig karriere mer attraktiv for unge medisinere. En rekke tiltak er i gang, og departementet har tiltro til at situasjonen vil bedres. Blant tiltakene er følgende:
Departementet har bevilget penger for opprettelse av en egen forskerlinje i medisinstudiet ved de fire universitetene.
Norges forskningsråd utlyser sommerstipend for medisinerstudenter som er interessert i å utføre medisinsk forskning i sommermånedene.
Norges forskningsråds toppforskerprogram bidrar til å få frem attraktive medisinske forskningsgrupper som kan styrke interessen blant studentene for forskning.
I tillegg arbeider helsedepartementet med tilrettelegging av ny spesialistutdanning av leger, der målsettingen bl.a. er å styrke kompetansen innen forskning. Dette tenkes oppnådd ved i sterkere grad å involvere universitetene i spesialistutdanningen.
7.4 Samfunnsvitenskap - statsvitenskap og pedagogikk
7.4.1 Rekrutteringssituasjon
Blant de samfunnsvitenskapelige fagene er det statsvitenskap og pedagogikk som i følge NIFUs estimater har en problematisk rekrutteringssituasjon. 7På disse fagområdene er antallet personer i doktorstipendiatstillinger knapt stort nok til å dekke de estimerte erstatningsbehovene frem til 2007.
For statsvitenskap anslår NIFU at det er behov for 20 doktorstipendiatstillinger for å dekke det estimerte erstatningsbehovet frem mot 2007, og dette er i samme størrelsesorden som antallet stipendiatstillinger i statsvitenskap i 1999 (22 stillinger).
For pedagogikk anslår NIFU at det er behov for 55 doktorstipendiatstillinger for å dekke det estimerte erstatningsbehovet frem mot 2007, og dette er i samme størrelsesorden som antallet stipendiatstillinger i pedagogikk i 1999 (53 stillinger).
7.4.2 Tiltak
De samfunnsvitenskapelige fakultetene opplever søkningen til doktorgradsprogrammene gjennomgående som stabil og tilfredsstillende, både med hensyn til antall søkere og kvaliteten på søkerne. 8Det er derfor rom for å øke kapasiteten på forskerutdanningen innen disse fagområdene.
NIFUs estimat av antall stipendiatstillinger som behøves for å dekke erstatningsbehovene på fagområdene statsvitenskap og pedagogikk, er i samme størrelsesorden som antall stipendiatstillinger i 1999. Departementet mener at dette er et noe lavt rekrutteringsgrunnlag ettersom det er grunn til å forvente at ikke alle nye doktorer i disse fagene som fortsetter med en karriere i FoU, vil gå til en stilling i universitets- og høyskolesektoren. Problemene i disse fagområdene kan på sikt løses ved oppretting av flere doktorstipendiatstillinger. Departementet oppfordrer derfor institusjonene til å prioritere disse to fagfeltene innenfor samfunnsvitenskap ved fordeling av rekrutteringsstipend.
7.5 Rekruttering til realfag og teknologi
7.5.1 Bakgrunn og utfordring
Elever og studenter
Over hele den vestlige verden er realfagene blitt svekket de siste ti - femten årene. Selv i teknologilandet USA rapporteres det om bekymringsfull svikt i rekruttering til ingeniørfagene. I Norge har nedgangen i søkning til ingeniørfag vært stor, og hvis ikke trenden blir snudd, kan vi om få år møte et nasjonalt kompetanseproblem som kan ramme utvikling og vedlikehold av den nasjonale infrastrukturen. Vi kan komme i en situasjon der vi ikke lenger har tilstrekkelig kompetanse til drift av det høyteknologiske samfunnet vi har skapt.
Problemet forsterkes ved at norsk skole har store problemer med å rekruttere lærere med fordypning i for eksempel matematikk og fysikk.
Det er også en utfordring at kjønnsfordelingen er særlig skjev på disse fagområdene. I internasjonal sammenheng er forskjellene store i Norge, spesielt sett i lys av den oppmerksomhet som dette problemet har hatt over lengre tid.
En rekke utredninger har de senere årene beskrevet utfordringene forbundet med rekruttering til realfag. Blant disse er:
Tveitereidrapporten til daværende KUF, 1997. Om tiltak for å styrke realfag og teknologi i norsk utdanning.
Bekkenrapporten til daværende KUF, 1997. Om matematikkundervisningen i Norge, problemer og tiltak.
Rapport til Nordisk ministerråd, 2001. Om tiltak for å styrke rekruttering til realfag og teknologi i de nordiske landene.
NIFU skriftserie 5/2002, Realfagslærere i skolen. Rekruttering, beholdning og avgang.
Utredningene peker på mange tiltak, og noen av disse er fulgt opp. Rapporten til Nordisk ministerråd viser imidlertid at Norge ikke har fulgt opp med en helhetlig satsing for å bedre realfagenes stilling. Norge har isteden iverksatt en rekke små tiltak, som samlet har et ikke ubetydelig omfang, men innsatsen har vært både for fragmentert og for liten til å få en tilfredsstillende effekt.
Forskere i realfag og teknologi
Sett under ett er rekrutteringen av personale til undervisnings- og forskerstillinger i realfag og teknologi ikke dårlig sammenliknet med mange andre områder. 9Likevel har dette feltet noen spesielle utfordringer.
Institusjonene rapporterer om lav søkning til doktorstipendiatstillinger i mange av fagområdene innenfor naturfag og teknologi, noe som fører til lav konkurranse om disse stillingene. Konkurranse blant mange søkere er viktig for å fremme kvalitet også blant doktorstipendiatene, og den lave søkningen kan føre til problemer på lengre sikt. Ettersom en stor andel av forskningen ved universiteter og høyskoler utføres av doktorstipendiater, kan den lave søkningen også bidra til en svekkelse av forskningens kvalitet.
De prioriterte satsingsområdene i norsk forskningspolitikk og nasjonale ambisjoner om utvikling av ny kunnskapsindustri vil ventelig kreve at det blir utdannet flere doktorer innenfor realfag og teknologi. For eksempel anbefaler evalueringen av Norges forskningsråd 10at Norge bør legge vesentlig sterkere vekt på kunnskapsintensiv industri og også øke forskningsinnsatsen i næringslivet betraktelig.
Som drøftet i kapittel 8 er også kjønnsfordelingen særlig skjev blant det faglige personalet på disse fagområdene ved universiteter og høgskoler.
7.5.2 Departementets vurdering
Elever og studenter
Departementet er i ferd med å utarbeide en mer helhetlig strategi for å styrke realfagene som vil inneholde blant annet følgende tiltak:
Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen (ved NTNU)
Nasjonalt senter for rekruttering til natur- og teknologifag (ved NTNU)
Konkrete tiltak i lærerutdanningen, blant annet å styrke den grunnleggende matematikkopplæring og øke kravet/muligheten til fordypning for lærere som skal undervise på ungdomstrinnet, jf. St.meld. nr. 16 (2001-2002) Kvalitetsreformen Om ny lærerutdanning Mangfoldig - krevende - relevant.
En grundig gjennomgang av grunnopplæringen for å styrke kvaliteten i realfagsopplæringen.
Tiltak for å bidra til matematikkfagets prestisje: Abelprisen med 200 millioner kroner i fond, Abelåret 2002, Abel og matematikkolympiaden samt KappAbel-konkurransen.
Innenfor høyere utdanning er noen av de viktigste rekrutteringstiltakene rettet inn mot lærerutdanning (jf. St.meld. nr. 16 [2001-2002]) og ingeniørutdanning. Det er videre gjort en del interessante forsøk med tiltak for å rekruttere kvinner til realfaglige og teknologiske studier, som Jenter & Data ved NTNU og Operasjon Minerva.
Et problem ved inngangen til et realfagsstudium er at mange studenter faller fra allerede på innføringsemnene. Departementet forventer at dette vil bedre seg når kvalitetsreformen er innført. På grunnkursene i matematikk ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen er det innført læringssituasjoner som både er tilpasset studentenes faglige forutsetninger fra videregående skole og som forutsetter at studentene er mer aktive deltakere. Også mer individuell oppfølging av studentene og sosiale tiltak er innført, og resultatet er godt: Fakultetet har fra 1997 til 2001 opplevd over 35 % vekst i antallet nye studenter som består ett av grunnemnene i matematikk og har med dette snudd trenden på 90-tallet da stadig færre bestod disse matematikkemnene. 11Departementet forventer at alle institusjonene i høyere utdanning vier innføringsemnene stor oppmerksomhet slik at færre studenter faller fra allerede ved inngangen til et realfagsstudium.
For enkelte utdanninger er det også gjort strukturelle endringer for å stimulere faglig fordypning og lette overgang til en forskerkarriere. Eksempler er integrerte femårige studieløp for IKT ved Universitetet i Oslo og forsøk ved NTNU med glidende overgang fra sivilingeniørstudiet til forskerutdanning (se tekstboks 5.1). Departementet forventer at flere institusjoner vurderer liknende tiltak for å styrke rekrutteringen til realfag og teknologi.
Tiltak rettet mot allmennheten for å styrke rekrutteringen av elever og studenter må utvikles i et samarbeid mellom departementet, utdanningssystemet og andre, deriblant Norges forskningsråd og representanter for privat sektor innen samfunns- og næringsliv. Private organisasjoner som Norges ingeniørorganisasjon (NITO), Norske sivilingeniørers forening (NIF) og Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) gjør allerede en betydelig innsats på dette området, men utfordringen er fortsatt så stor at departementet forutsetter at også slike organisasjoner styrker sin innsats.
Det finnes allerede innslag i media, for eksempel de populærvitenskapelige tv-programmene Schrödingers katt og Newton, som kan bidra til øke interessen for realfag og teknologi. Departementet har med uro sett at det nylig ble vurdert å legge ned Schrödingers katt til tross for programmets popularitet, og vil i denne sammenheng peke på at norsk presse og kringkasting gir realfag og teknologi betydelig mindre oppmerksomhet enn hva som er vanlig i andre vestlige land. Realfag og teknologi er en sentral del av norsk kultur og samfunn, og må derfor vises tilsvarende oppmerksomhet. Dette gjelder særlig for norsk kulturjournalistikk hvor temaet realfag og teknologi er nesten helt fraværende.
Departementet støtter ulike kunnskapskonkurranser der realfag og teknologi er sentrale emner. På dette feltet er det likevel behov for nye tiltak og et mer samlet grep. I denne forbindelse vurderer departementet blant annet om det er aktuelt med støtte til noen av vitensentrene.
Forskere i realfag og teknologi
Økning av antall doktorstipendiatstillinger innen realfag og teknologi er en del av departementets forslag om en utvidet opptrappingsplan for doktorstipendiatstillinger for å møte en ambisjon om å utdanne over 1100 nye doktorer per år. Dette forventes også å bidra til å skape nytt FoU-basert næringsliv, jf. kapittel 6.
I denne sammenheng er den lave søkningen til mange av stipendiatstillingene i dette fagområdet problematisk, og tiltakene for å øke rekruttering av elever og studenter til fagområdet (jf. over) desto viktigere.
Andelen kvinner i vitenskapelige stillinger innenfor dette fagområdet er for lav. Det vises til kapittel 8 for tiltak.
7.5.3 Tiltak
Det bør særlig vies oppmerksomhet mot innføringsemnene i realfagene slik at færre studenter faller fra allerede ved inngangen til et realfagsstudium. Departementet forventer at kvalitetsreformens endringer i læringssituasjon og studentoppfølging vil bidra til å bedre gjennomstrømning og fullføringsgrad også i realfagene.
Departementet mener at realfagene må styrkes, og vil utarbeide en helhetlig strategi for å oppnå dette. I en slik strategi vil blant annet inngå:
Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen (ved NTNU)
Nasjonalt senter for rekruttering til natur- og teknologifag (ved NTNU)
En rekke tiltak i lærerutdanningen som departementet har fremmet i stortingsmelding om lærerutdanning.
En grundig gjennomgang av grunnopplæringen for å styrke kvaliteten i realfagsopplæringen.
I tillegg forventer departementet at også aktører utenfor utdanningssystemet i større grad bidrar til å styrke realfag og teknologi. Dette inkluderer blant annet:
Økt innsats fra private interesseorganisasjoner for å fremme betydningen av realfag og teknologi i samfunnet.
Økt bevissthet i presse og kringkasting om at realfag og teknologi er en sentral del av norsk kultur og samfunn og derfor må vises tilsvarende oppmerksomhet, særlig innenfor norsk kulturjournalistikk.
7.6 Departementets tilrådinger
De tiltak som er nevnt for hvert fagområde representerer mulige løsninger. Institusjonene har et helhetlig og selvstendig ansvar for selv å løse de påpekte problemene. Departementet mener at de styringsverktøy som ligger til institusjonene gjør dem godt i stand til å iverksette nødvendige tiltak, og at de beste løsningene vil bli funnet av sektoren selv, og ikke av departementet.
Departementet mener likevel at det er nødvendig med en styrking av realfagene på nasjonalt nivå, og vil komme tilbake til en mer helhetlig strategi for å oppnå dette.
Fotnoter
NIFU skriftserie nr 25/2001, Rekruttering til forskning og undervisning i UoH-sektoren. Behov og utfordringer.
Fremskrivingsmodellen er beskrevet i NIFU rapport 13/1998, Rekruttering til norsk forskning: status og behovsanslag mot år 2015.
NIFUs bakgrunnsnotat vurderer også rekrutteringsbehov forbundet med den planlagte opptrappingen i forskningsbevilgningene, men denne vurderingen er blant annet basert på en forutsetning om videreføring av dagens forskningsvilkår i sektoren, og som drøftet i kapittel 6, er dette ikke regjeringens politikk.
NIFU rapport 5/1999, Forskerrekruttering til medisin og helsefag.
NIFU skriftserie nr 25/2001, Rekruttering til forskning og undervisning i UoH-sektoren. Behov og utfordringer.
Norges forskningsråd 2002, Evaluering av norsk forskerutdanning.
NIFU skriftserie nr 25/2001, Rekruttering til forskning og undervisning i UoH-sektoren. Behov og utfordringer.
NIFU skriftserie nr 25/2001, Rekruttering til forskning og undervisning i UoH-sektoren. Behov og utfordringer.
Jf. fotnote 8.
Technopolis rapport 2001 , A singular Council. Evaluation of the Research Council of Norway.
Rapport fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiB, 2002, Vi bryr oss! Delrapport to i Studieløpsprosjektet .