7 Eksporten av forsvarsmateriell i 2004

Dette kapitlet gjev oversyn over eksporten av forsvarsmateriell basert på utførselsverdien ved sal av varer, teknologi og tenester som er omfatta av liste I. Oversyna inneheld ikkje opplysningar om mellombels utførsel av varer for demonstrasjon eller reparasjon, eller om varer som er eller vil bli returnerte til Noreg.

Det vert opplyst om avslag på søknader om eksportlisens. Dei avslaga som er med i oversikta, er formelle avslag på lisenssøknader som har vore behandla på basis av det norske regelverket for eksportkontroll. På bakgrunn av samarbeidet som er innleidd på grunnlag av EU-kodeksen, jf. omtalen i kap. 2.3, blir det frå og med 2005 teke sikte på å vise kva for kriterium i kodeksen som er brukte som bakgrunn for avslaga. På denne måten vil Noreg medverke til å fremje ein høg internasjonal standard når det gjeld innsyn i utførsel av forsvarsmateriell.

Vidare er det opplyst om tildelte løyve til formidling av forsvarsmateriell mellom to tredjeland og om løyve til overføring av produksjonsrettar til utlandet. Verdien av desse løyva er ikkje teken med i dei samla tala for sal av forsvarsmateriell.

Eksporten av forsvarsmateriell og tenester

Eksporten av forsvarsmateriell, tenester og utførte reparasjonar, og avslag på søknader om eksportlisens knytte til liste I, er framstilt i åtte diagram og tabellar 1 :

• 7.1: Fordeling av eksport av A-materiell på grupper av land

• 7.2: Fordeling av eksport av B-materiell på grupper av land

• 7.3: Eksport av forsvarsmateriell fordelt på land

• 7.4: Fordeling av eksporten på vareposisjonane i liste I

• 7.5: Detaljar om eksporten fordelt på land og vareposisjonar i liste I

• 7.6: Utførte tenester knytte til liste I

• 7.7: Reparasjonar utførte i Noreg for utanlandske oppdragsgjevarar

• 7.8: Oversikt over eksporten i 1999-2004

Kapittel 7.9 viser avslag på søknader om lisens i 2004. I kapittel 7.10 er informert om løyve til overføring av produksjonsrettar og formidling av forsvarsmateriell i 2004. Eit oversyn over dei 51 bedriftene som rapporterte om eksport av forsvarsmateriell i 2004, er å finne i kapittel 7.11.

Den samla verdien av eksporten i 2004 var ca. 2 milliardar kroner. Av dette utgjer tenester ca. 252 millionar kroner og reparasjonar for utanlandske eigarar drygt 35 millionar kroner. A-materiell utgjorde ca. 980 millionar kroner og B-materiell ca.1 million kroner. I 2003 var den samla verdien av eksporten i overkant av 3 milliardar kroner. Av dette utgjorde tenester ca. 185 millionar kroner og reparasjonar nær 17 millionar kroner.

Det vart utferda 1123 lisensar på forsvarsmateriell i 2004, men på grunn av etterslepet av tildelte lisensar frå 2003 var det 1408 gyldige lisensar i 2004.

Somme år er det store leveransar av forsvarsmateriell, og det vil difor oppstå variasjonar i eksporten frå år til år. I 2003 auka verdien av eksporten hovudsakleg på grunn av leveransar av luftvernsystem i samband med bygginga av nye fregattar for Sjøforsvaret i Spania. I 2004 var det ingen slike store leveransar. I tillegg var det i 2004 ein generell nedgang i eksporten til fleire av dei tradisjonelle mottakarane av norsk forsvarsmateriell. Dette gjaldt særleg Australia, Canada, Finland, Frankrike, Italia, Storbritannia og Sverige. I 2004 auka eksporten til USA, Tyskland, Belgia, Latvia og Polen.

Auken i verdien av tenester i 2004 skuldast i hovudsak leveransar i samband med norsk deltaking i eit multinasjonalt NATO-program for utvikling av nytt sjømålsmissil.

Dei nordiske landa og NATO-landa er dei største mottakarane av forsvarsmateriell frå Noreg. I 2004 gjekk 84 % av den samla norske eksporten av kategori A-materiell til NATO-land, 6 % gjekk til andre europeiske land og 9 % til Australia og New Zealand. Resten på 1 % gjekk til Brasil, Chile, Japan, Sør-Afrika, Sør-Korea og Thailand. 61 % av eksporten av B-materiell gjekk òg i hovudsak til NATO-landa, 24 % gjekk til Asia og 13 % til Sverige, Finland og Europa elles.

Norsk forsvarsindustri produserer og eksporterer i liten grad komplette våpensystem. Unntaket er sjømålsmissil. I 2004 stod komponentar, delar, delsystem og tilleggsutstyr for 54 % av eksporten. Elektronisk utstyr utgjorde 23 %, og ammunisjon og sprengstoff 11 % av eksporten.

7.1 Eksporten av kategori A-materiell ­fordelt på grupper av land

Figur 7.1 viser korleis fordelinga av den totale eksporten av kategori A-materiell (våpen og ammunisjon) fordeler seg på grupper av mottakarar. Som ein ser var NATO-landa den desidert største mottakaren av forsvarsmateriell i kategori A i 2004 med 84 %. Deretter følgde Australia/New Zealand med 9 %, Sverige og Finland med til saman 4 %. Andre mottakarar stod for 1 % av eksporten frå Noreg. I oversiktene i tabellane 7.1 og 7.2 i meldinga er det gjeve detaljert informasjon om mottakarland, eksporterte varer og verdi av eksporten.

7.2 Eksporten av kategori B-materiell ­fordelt på grupper av land

Figur 7.2 viser korleis fordelinga av den totale eksporten av kategori B-materiell (anna militært materiell) fordeler seg på grupper av mottakarar. NATO-landa var i 2004 den største mottakaren av forsvarsmateriell også i kategori B med 61 %. Deretter følgde Sverige og Finland med 11 % av importen frå Noreg, andre europeiske land med 2 %, Asia med 24 % og andre land med 2 %. I oversiktene i tabellane 7.1 og 7.2 i meldinga er det gjeve meir detaljert informasjon om mottakarland, eksporterte varer og verdi av eksporten.

7.3 Eksporten av forsvarsmateriell fordelt på land

Tabell 7.1 viser korleis verdien av eksporten av forsvarsmateriell i 2004 fordeler seg på dei einskilde mottakarlanda. Verdien av eksporten er vist i 1000 kr.

Som ein ser er Australia, Storbritannia, Tyskland og USA dei største mottakarane av kategori A-materiell. Dei største mottakarane av kategori B-materiell er Belgia, Sverige, Tyskland, Ungarn og USA.

7.4 Eksporten fordelt på vareposisjonane i liste I

Figur 7.3 viser korleis eksporten av forsvarsmateriell i 2004 fordeler seg på vareposisjonane i liste I. Som ein ser er 54 % av eksporten i 2004 komponentar, delar, delsystem og tilleggsutstyr, 23 % er elektronisk utstyr, 11 % er ammunisjon og sprengstoff, 4 % er eldleiingsutstyr, søkjarutstyr, utstyr for handtering m.m., 4 % er programvare og 3 % missilsystem, bomber, rakettar osv.

7.5 Eksporten av forsvarsmateriell fordelt på land og varegrupper i liste I

Tabell 7.2 viser kva land som har motteke forsvarsmateriell frå Noreg i 2004 og kva varegrupper som er eksporterte. I tillegg er materiellet karakterisert. Verdien er oppført i 1000 kr

7.6 Tenester for utanlandske oppdrags­gjevarar

Tabell 7.3 viser tenester knytte til liste I som norske bedrifter har utført for utanlandske oppdragsgjevarar i 2004. Verdien av tenestene er oppført i 1000 kr.

7.7 Reparasjonar for utanlandske oppdragsgjevarar

Tabell 7.4 viser reperasjonar knytte til materiell på liste I som er utførte i Noreg for utanlandske oppdragsgjevarar i 2004. Verdien av reparasjonane er oppført i 1000 kr.

7.8 Utviklinga i eksporten av forsvars- materiell, tenester og reparasjonar 1999-2004

Figur 7.4 viser utviklinga i eksporten av forsvarsmateriell fordelt på materiell i kategori A og B, og utførte tenester og reparasjonar knytte til liste I for utanlandske oppdragsgjevarar.

7.9 Avslag på søknader om eksport av forsvarsmateriell i 2004

I 2004 vart det gjeve avslag på 14 søknader om eksportlisens for forsvarsmateriell og utstyr til militær bruk. Avslaga gjeld Algerie, Colombia, India, Iran, Kasakhstan, Kina, Libanon, Makedonia, Marokko, Moldova, Pakistan, Sri Lanka, Taiwan og Turkmenistan.

Avslag på ein søknad om eksportlisens inneber ikkje eit generelt forbod mot eksport av forsvarsmateriell til vedkommande land. Med unntak av gjennomføring av bindande embargovedtak fatta av Tryggingsrådet i FN opererer ikkje det norske eksportkontrollsystemet med lister over land som enten kan eller ikkje kan ta imot forsvarsmateriell frå Noreg. Alle søknader om utførselslisens blir vurderte individuelt frå sak til sak.

7.10 Formidling og overføring av produksjonsrettar

I 2004 vart det gjeve 11 løyve til overføring av produksjonsrettar til utlandet og eitt løyve til formidling 2 av forsvarsmateriell frå eitt tredjeland til eit anna.

De 11 løyva til overføring av produksjonsrettar vart gjevne i samband med at norske bedrifter deltok i internasjonalt samarbeid om utvikling av forsvarsmateriell. I 2004 var den fakturerte verdien i samband med desse aktivitetane rapportert å vere 6 347 000 kroner.

Verdien av formidlings- og overføringsaktivitetane inngår ikkje i tala for eksport av forsvarsmateriell i denne meldinga.

7.11 Oversikt over bedrifter som har rapportert om eksport i 2004

• Alvis Moelv AS

• AME A/S

• ARC AS

• Arma Agora AS

• Bakelittfabrikken a/s

• Bandak AS

• Bertel O. Steen AS

• Dyno Nobel ASA Forsvarsprodukter

• Eltek Energy AS

• Ericsson AS, Avd. Halden

• Erik Nyhuus Våpenforretning

• Exide Sønnak AS

• Flextronics International Norway AS

• FLO/ HA

• FLO/FAP (Forsvaret avhendingsprosjekt)

• Henriksen, H. mek. verksted A/S

• Intersport Bogstadveien AS

• Jaktdepotet AS

• Jotron Electronics as

• Karotek Systemer AS

• Kitron Arendal AS

• Kitron Kongsberg AS

• Kongsberg Defence & Aerospace AS

• Kongsberg Defence Communications AS

• Kongsberg Maritime AS

• Kongsberg Protech AS

• Kongsberg Small Arms AS

• Krico Norway AS

• Kværner Eureka AS, Forsvarsavdelinga

• Landrø, Magne A/S

• Larsen Biathlon, Kjell G.

• Leif Kindseth AS

• Nammo Raufoss AS

• Natech AS

• Nera Networks AS

• Norma A/S

• Norplasta as

• Per Mathisen

• ProPartner AS

• Safety & Security Service A/S

• Sandnes Arms DA

• Simrad Optronics ASA

• Texplo AS

• Thales Communications AS

• Thales Norway AS

• Trelleborg Viking AS

• Umoe Mandal AS

• Vinghøg AS

• Volvo Aero Noreg AS

• Våpenhuset AS

• Våpensmia AS