4 Viktige hensyn som må ivaretas ved en ny regioninndeling

4.1 Fylkeskommunene har ansvaret for å gi befolkningen et forsvarlig sykehustilbud

I St.meld. nr. 24 (1996-97) og i Stortingets behandling av meldingen ble det lagt til grunn at fylkeskommunene fortsatt skal ha ansvaret for å eie og drive sykehusene, men det skal legges større vekt på en overordnet nasjonal styring av sykehustjenesten. Dette innebærer at fylkeskommunene fortsatt må foreta de nødvendige prioriteringer for å sikre at befolkningen får dekket sitt behov for spesialisthelsetjenester.

En ny regioninndeling på Sør-Østlandet må legge til rette for at den enkelte fylkeskommune settes i stand til å ivareta sin del av ansvaret for å utvikle den framtidige spesialisthelsetjenesten i tråd med behovsutvikling og rammebetingelser for øvrig. Utfordringen blir å legge til rette for nye organisatoriske løsninger på regionnivå som stimulerer til samarbeid og oppgavefordeling på tvers av sykehus- og fylkesgrenser. I denne sammenhengen er det spesielt viktig å legge til rette for en organisering som bidrar til å styrke fylkeskommunenes muligheter til å foreta de prioriteringer som må til for å sikre at befolkningen får dekket sitt behov. I framtiden blir ulike samarbeidsløsninger med andre fylkeskommuner innad i helseregionen en nøkkel for å kunne bedre kvaliteten i pasientbehandlingen og sikre en tilstrekkelig kapasitet slik at pasientene ikke opplever unødvendig ventetid for å få kvalifisert sykehusbehandling.

Gjennom de regionale helseutvalgene og arbeidet med regionale helseplaner vil de folkevalgte i fylkeskommunene sikre at beslutninger knyttet til sykehustjenestene i eget fylke fortsatt vil være under lokalpolitisk styring. Utfordringene blir imidlertid å samordne tjenestetilbudet på de områdene som det ut i fra nasjonale og lokale prioriteringer vil være hensiktsmessig å samarbeide om.

4.2 Utfordringene for hovedstadsområdet

Hovedmotivet for å gjøre endringer i dagens inndeling av helseregionene på Sør-Østlandet er at Oslo og Akershus skal plasseres i samme helseregion. Dette vil kunne bedre muligheten for å få til samordning og funksjonsfordeling mellom sykehusene i hovedstadsområdet.

Viktigheten av dette skulle være belyst under punkt 3.1 og 3.2. Tallmaterialet viser at Oslo og Akershus både har et betydelig lavere sykehusforbruk enn øvrige fylker på Sør-Østlandet og et lavere faktisk forbruk enn estimatet for forventet sykehusforbruk. Dette viser at det i dagens situasjon er et relativt sterkt press på de ordinære sykehustjenestene i dette området. I tillegg viser prognosene at disse fylkene vil få en betydelig befolkningsøkningen de nærmeste 20 årene, på knappe 20 prosent for Oslos del, og 12 prosent i Akershus. Totalt tilsier dette at det må forventes en betydelig økning i etterspørselen etter sykehustjenestene på alle nivåer, men særlig på lokal- og sentralsykehusnivå. Dette understreker behovet for å legge forholdene til rette for samordning, funksjonsfordeling og opprustning av sykehustilbudet i dette området.

4.3 Samarbeid på tvers av fylkesgrenser

Den medisinsk-faglige utviklingen har, sammen med utviklingen i teknologi og kommunikasjonssystemer, forsterket behovet for en regionalt organisert helsetjeneste. Den faglige utviklingen i medisinen gir argumenter både for å sentralisere (kapital- og personellkrevende tilbud) og desentralisere visse behandlingstilbud (telemedisintjenester).

Utviklingen i teknologi og kommunikasjoner gjør det også mulig å flytte både kunnskap og mennesker raskere enn tidligere. Tempoet i medisinsk forskning og i utviklingen av behandlingsmetoder krever systemer for kompetansespredning. Her er tilknytningen til universitetsklinikken vesentlig. Bedringen i veisambandet, og i den luftbaserte transporten, må også utnyttes for å bygge et kvalitetsmessig bedre tjenestetilbud.

Alt dette er forhold som gjør det hensiktsmessig å organisere og samordne tjenestetilbudet innen et større geografisk område enn dagens fylkeskommuner. Helseregionene utgjør en naturlig geografisk avgrensing og gir et tilstrekkelig befolkningsgrunnlag for å utvikle et best mulig tjenestetilbud til pasientene. En planmessig styring av oppgavefordelingen mellom sykehusene i regionen vil også kunne gi bedre utnyttelse av personell- og utstyrsressursene. Faggruppene har i den regionale helseplanprosessen samlet seg om en rekke forslag til endret funksjons- og oppgavefordeling mellom sykehusene i regionene, for eksempel tiltak for å skjerme de planlagte funksjonene og styrke akuttberedskapen. Ved endring i dagens regioninndeling blir det viktig å legge til rette for en realisering av de mange forslag til forbedringer i helsetjenesten som er kommet fram i faggruppenes og de regionale helseutvalgenes arbeid i de siste årene.

Helseregionene har også vært opptatt av å utvikle sammenhengende behandlingskjeder fra primærlege til regionsykehusnivå. I regi av regionale faggrupper planlegges det et omfattende utviklingsarbeid med å tilpasse og ta i bruk behandlingsprogrammer for ulike pasient- og sykdomsgrupper. I dette arbeidet må faggrupper fra alle nivå i behandlingskjeden trekkes inn og det regionale helseutvalget må ivareta helhetlig styring og koordinering.

4.4 Regionsykehusets rolle i det regionale samarbeidet

Nåværende inndeling av landet i fem helseregioner har lagt et viktig grunnlag for det politiske, administrative og det faglige samarbeidet som har utviklet seg innenfor den enkelte region. Samarbeidet var fram til midten av 1990-tallet uformelt og sporadisk og i hovedsak om regionsykehusfunksjoner. Oppmerksomheten var knyttet til de fem regionsykehusene, som hadde en sentral plass i det regionale helsesamarbeidet, i forhold til vurderinger av henvisningsrutiner, faglig samarbeid osv. Før de regionale helseplanprosessene ble startet, var det i liten grad fokus på regional samordning av de samlede sykehusressurser.

Også i de regionale helseplanprosessene, hvor fokus i større grad er rettet mot hele behandlingskjeden fra primærlege til regionsykehustjeneste, har regionsykehuset hatt en viktig posisjon i samarbeidet. I helseregion 2 var Rikshospitalet og Radiumhospitalet representert i plansekretariatet og en rekke fagpersoner fra disse sykehusene har, sammen med kolleger fra regionens øvrige sykehus, deltatt i et omfattende fagrådsamarbeid knyttet til planprosessen. I helseregion 1 har fagpersoner fra Ullevål sykehus hatt en fremskutt rolle i de fleste faggruppene som utarbeidet grunnlaget for helseplanen i region 1. Et flertall av faggruppene ble ledet av klinikere fra regionsykehuset. Dette understreker at regionsykehuset har viktige oppgaver utover å være tilbyder av høyspesialisert behandling. Regionsykehuset skal være sentral i fagutviklingen og representerer et viktig ledd i de faglige samarbeidsaksene i helseregionen. Endringer i regioninndelingen må derfor også ivareta regionsykehusenes spesielle rolle i det regionale helsesamarbeidet.

I tillegg kommer det at regionsykehusene har viktige funksjoner i forhold til Universitetet når det gjelder utdanning av medisinske studenter, forskning og fagutvikling. Regionsykehusene har også en sentral rolle i utdanningen av legespesialister og annet spesialutdannet helsepersonell.