6 Fortsatt to helseregioner på Sør-Østlandet - hvor skal grensen gå?

6.1 Oversikt over mulige alternative inndelinger

Basert på at det skal opprettholdes to helseregioner på Sør-Østlandet og gitt forutsetningen om at Oslo og Akershus skal tilhøre samme helseregion, kan grensen mellom de to regioner trekkes på følgende alternative måter, se tabell 6.1:

I tillegg til disse alternativene har departementet også vurdert to alternativer (alternativ 6 og 7) som berører inndelingen av de øvrige helseregionene.

Alternativ 6: Hele Sør-Østlandet i en region og begge Agderfylkene flyttes til helseregion 3. Alternativ 7: Sør-Østlandet i en region - Agderfylkene til region 3 og Hedmark og Oppland til region 4. Disse alternativene vil ikke bli vurdert nærmere i det følgende. For det første har det fra fylkesordførerne i Agderfylkene vært uttrykt sterk motstand mot overflytting til helseregion 3. I tillegg berører begge alternativene regioninndelingen i andre helseregioner. Departementet ser det heller ikke som hensiktsmessig å ta opp til vurdering helseregioninndelingen utover det som gjelder fylkene på Sør-Østlandet. Det vil neppe løse noe problem uten at det samtidig skaper flere andre. For det andre forutsetter begge de nevnte alternativene at antallet regioner reduseres fra fem til fire. Denne problemstillingen er allerede drøftet i foregående kapittel, og departementet har konkludert med at det fortsatt bør være fem helseregioner.

I det følgende vurderes derfor de fire alternativene for en fortsatt inndeling av Sør-Østlandet i to regioner.

6.2 Kriterier for valg av inndeling

Målet for en endret inndeling av helseregionen på Sør-Østlandet er oppsummert i punkt 5.2. Med utgangspunkt i disse målene ble det avledet fire kriterier for vurdering av alternative regioninndelinger.

De samme kriteriene (regional samordning og helhetlige behandlingskjeder, funksjons- og oppgavefordeling mellom sykehusene, integrasjon av regionsykehustjenester, lokal politisk styring) som ble brukt for å vurdere hovedalternativene, vil også være utgangspunktet for å vurdere hvilket inndelingsalternativ departementet vil anbefale. Det vil imidlertid ikke bli en systematisk gjennomgang av alle inndelingene sett i forhold til kriteriene, slik det ble gjort for valg av hovedalternativ. Vurderingene begrenses her til en kortfattet drøfting. Når det gjelder bedre integrasjon av regionsykehustjenestene i Oslo, vil imidlertid valg av regioninndeling i seg selv ikke ha særlig effekt. I drøftingen av alternative inndelinger av helseregionene vil derfor kriteriet knyttet til integrasjon av regionsykehustjenestene ikke være så viktig. Det vises også til at dette temaet blir omtalt senere.

6.3 Vurdering av alternativene

6.3.1 Oslo og Akershus en egen helseregion (alternativ 5)

6.3.1.1 Beskrivelse og nøkkeltall alternativ 5

Hvis Oslo og Akershus alene skal utgjøre helseregion 1, forutsettes det at Hedmark og Oppland sammen med Buskerud, Vestfold, Telemark, Østfold, Aust-Agder og Vest-Agder utgjør helseregion 2. Ullevål sykehus vil fortsatt være regionsykehus for helseregion 1, mens Rikshospitalet og Radiumhospitalet ivaretar regionsykehusfunksjonen for helseregion 2. Dagens helseregion 1 er preget av en «tyngdeforskjell» mellom Oppland og Hedmark på den ene siden og Oslo på den andre. Oslo og Akershus har flere problemområder felles i kraft av at begge fylker preges av typiske by/sentrumproblemer. I tillegg er det større likheter i topografi, bosettingsmønster, befolkningssammensetning og sykehustetthet. Det antas at samarbeidspotensialet mellom Oslo og Akershus er større enn mellom Oslo og Hedmark/Oppland. Kommunikasjons- og bosettingsstrukturen ligger godt til rette for at Oslo og Akershus kan betraktes som én enhet og finne felles løsninger på en rekke områder.

I tabell 6.2 er det gitt en oversikt over sentrale nøkkeltall for en ny regioninndeling hvor Oslo og Akershus alene utgjør helseregion 1.

6.3.1.2 Departementets vurdering av alternativ 5

Oslo og Akershus er til sammen store nok til å kunne utgjøre en egen helseregion. Den nye helseregion 1 vil omfatte omlag 950.000 innbyggere. Fylkene i helseregion 2 vil tilsvarende ha et innbyggertall på knapt 1,5 millioner. Helseregion 2 vil med sine åtte fylker bli en forholdsvis stor organisasjon med mange kryssende interesser. Samarbeidspotensialet mellom Hedmark og Oppland på den ene siden og fylkene sør og vest for Oslofjorden er neppe særlig stort. Dette alternativet ivaretar behovet for å ha en regioninndeling hvor sykehustilbudet i Oslo og Akershus kan ses under ett og samordnes bedre enn i dag, men den geografiske avgrensingen av den nye helseregion 2 synes uhensiktsmessig. Hedmark, Oppland og Østfold vil geografisk, kommunikasjonsmessig og på andre måter være isolert fra de øvrige fylkene i regionen. En slik inndeling vil ikke legge forholdene godt nok til rette for regional samordning og oppgave- og funksjonsfordeling mellom sykehusene.

6.3.2 Oslo, Akershus og Østfold i en egen helseregion (alternativ 4)

6.3.2.1 Beskrivelse og nøkkeltall alternativ 4

I sin høringsuttalelse til NOU 1997:12 Grenser til besvær (Hovedstadsutvalgets innstilling) anmodet fylkestinget i Oppland om at det også ble vurdert et alternativ hvor Oslo, Akershus og Østfold utgjør helseregion 1 med Ullevål som regionsykehus, mens de øvrige fylker på Sør-Østlandet utgjør helseregion 2 med Rikshospitalet som regionsykehus. I dette alternativet vil begge regionene får et befolkningsunderlag på ca 1,2 millioner hver. Helseregion 1 vil bestå av 3 fylkeskommuner og helseregion 2 vil utgjøre 7 fylkeskommuner.

I tabell 6.3 er det gitt en oversikt over sentrale nøkkeltall for en ny regioninndeling hvor Oslo, Akershus og Østfold utgjør helseregion 1, mens de øvrige syv fylkeskommuner danner helseregion 2.

6.3.2.2 Departementets vurdering av alternativ 4

I dette alternativet blir de to regionene omtrent like store målt i antall innbyggere. Helseregion 1 vil ha i underkant av 1,2 mill innbyggere, mens helseregion 2 vil bestå av drøyt 1,2 mill. innbyggere.

I helseregion 1 vil det ligge til rette for en naturlig regional samordning mellom de tre fylkene. Særlig har Akershus fylkeskommune et stort behov for å samarbeide både mot Oslo og mot Østfold knyttet til planene om utvidelse av fylkets sykehustilbud. Akershus har i dag en avtale om bruk av Moss sykehus for pasienter i søndre Akershus (Follo-regionen). Dette alternativet legger godt til rette for å videreutvikle dette samarbeidet og se på et utvidet regionalt samarbeid om funksjons- og oppgavefordeling mellom sykehusene i Oslo, Akershus og Østfold.

Helseregion 2 vil i dette alternativet ikke utgjøre noen naturlig geografisk helhet. Hedmark og Oppland vil geografisk og kommunikasjonsmessig bli liggende noe isolert fra de øvrige fylkene i regionen. Det er heller ikke noen naturlige samarbeidsakser mellom de to fylkene på indre Østlandet og fylkene på vestsiden av Oslofjorden.

6.3.3 Flytte Akershus fra helseregion 2 til helseregion 1 (alternativ 3)

6.3.3.1 Beskrivelse og nøkkeltall alternativ 3

Alternativet oppfyller Stortingets vedtak om at Oslo og Akershus skal tilhøre samme region. Den nye helseregion 1 vil omfatte ca 1,3 millioner innbyggere, mens region 2 vil ha ca. 1,1 millioner innbyggere.

Tabell 6.4 gir en oversikt over sentrale nøkkeltall som beskriver de to nye regionene under forutsetning av at Akershus flyttes fra nåværende region 2 til region 1.

6.3.3.2 Departementets vurdering av alternativ 3

Dette er det alternativet som fremstår som den enkleste løsningen for å tilfredsstille Stortingets vedtak om at Oslo og Akershus skal tilhøre samme helseregion.

Alternativet åpner for at det kan skje en samordning av sykehustilbudet for pasienter i nordre Akershus og søndre del av Hedmark og Oppland. Imidlertid mister man muligheten til å bruke helseregionen som arena for samordning og funksjonsfordeling mellom Akershus og Østfold. Her er det som nevnt allerede et etablert samarbeid, og i de forestående utbygginger av sykehustilbudet i Akershus vil det være av interesse å samordne dette også med Østfold.

I helseregion 2 vil Østfold bli liggende geografisk isolert fra de øvrige fylkene i regionen. Når den nye Oslofjord-forbindelsen (tunnel under Oslofjorden) er på plass høsten 2000 vil muligens dette ikke være et særlig stort problem.

6.3.4 Deling av Sør-Østlandet langs Oslofjorden (alternativ 2)

6.3.4.1 Beskrivelse og nøkkeltall alternativ 2

Dette alternativet innebærer at den nye helseregion 1 omfatter Oslo, Akershus, Østfold, Hedmark og Oppland. Regionen vil utgjøre i overkant av 1,5 millioner innbyggere. Med denne løsningen vil alle fylkeskommunene øst for Oslofjorden være samlet i én helseregion og danne et geografisk hele. Tilsvarende vil fylkene på vestsiden av Oslofjorden, med i underkant av 0,9 millioner innbyggere, være en naturlig geografisk avgrensning.

I tabell 6.5 er det gitt en oversikt over sentrale nøkkeltall for en ny regioninndeling hvor Sør-Østlandet deles i to regioner langs Oslofjorden.

6.3.4.2 Departementets vurdering av alternativ 2

I dette alternativet vil det bli det samme antall fylkeskommuner i hver av de to regionene. Man får to regioner som geografisk og på annen måte utgjør naturlige enheter på Sør-Østlandet. De styringsmessige prosessene vil bli rimelig oversiktlige og det legges til rette for en god lokal politisk styring for det regionale helseutvalget. Denne inndelingen ivaretar også de primære behovene for regional samordning mellom nærliggende fylker og sykehus. En deling langs Oslofjorden synes å gi den mest naturlige inndelingen. Det vil ikke bli umiddelbare vanskeligheter for en framtidig regional samordning ettersom de viktigste samarbeidsakser mellom nabofylker vil være inkludert i samme helseregion. I helseregion 1 gjelder dette de omtalte samordningspotensialer mellom Oslo og Akershus, mellom Akershus og Østfold og mellom Hedmark og Oppland og Akershus. I helseregion 2 vil man kunne videreføre det positive samarbeidet som er utviklet gjennom den regionale helseplanprosessen. Denne inndelingen vil legge godt til rette for å gjennomføre en rekke av de foreslåtte samordningstiltak mellom fylkene i den nye helseregion 2 som er beskrevet i faggruppenes innstillinger og i den regionale helseplanen.

6.4 Valg av regioninndeling - Departementets vurdering

Etter en samlet vurdering av de aktuelle alternativer for ny inndeling av helseregionene på Sør-Østlandet tilrår departementet at alternativ 2 velges, det vil si en deling av Sør-Østlandet langs Oslofjorden.

Dette innebærer at den nye helseregion 1 består av følgende fylker: Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark og Oppland og at helseregion 2 består av Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder.

Dette alternativet vil gjøre det mulig for den nye helseregion 2 å bygge videre på det positive regionsamarbeidet som er igang. Det er lagt solide planer for et medisinsk-faglig samarbeid og for forskning og utvikling innen regionen. Videre er det fastlagt prinsipper for samordning av de medisinske tjenestene i den regionale helseplanen som er vedtatt av alle fylkeskommunene. I tillegg er man i denne regionen kommet godt igang med konkrete samarbeidstiltak. For eksempel har man kommet lengst i å utvikle informasjonssystemer for fritt sykehusvalg innen regionen, og det er fattet vedtak om å utrede konkrete tiltak for skjerming av planlagt (elektiv) kirurgi. Mange fylker i regionen står foran en moderat befolkningsøkning, jamfør tabell 3.3. Det må forventes at det vil bli et betydelig press i enkelte områder for en større grad av samordning av tjenestetilbudet mellom sykehus og på tvers av fylkesgrenser.

Alternativet ivaretar også mulighetene for samordning i helseregion 1 mellom Oslo og Akershus og mellom Akershus og Østfold. Dette gjør at de områdene i den nye helseregion 1 som i dag har en dårlig utbygging av lokal- og sentralsykehustjenester, og som samtidig ventes å møte en kraftig befolkningsøkning framover, gis muligheter for å samordne og effektivisere sitt tjenestetilbud innen et naturlig geografisk område. Videre gir denne løsningen et likt antall (5) fylkeskommuner pr. region. Dette gir få aktører i hvert av de regionale helseutvalgene, noe som styrker mulighetene for en lokalpolitisk innflytelse, og øker mulighetene for å komme fram til enighet om konkrete tiltak. Denne regioninndelingen gjør det mulig å bygge videre på det godt påstartede arbeidet med regional helseplanlegging uten store endringer.