2 Utviklingen i studenttall

2.1 Studentmåltall

Fra midten av 1980-tallet har det vært et uttalt mål å utvide adgangen til høgre utdanning ved å øke måltallet for det totale antall studenter. I St meld nr 66 (1984-85) Om høyere utdanning ble dette målet konkretisert til 100 000 studieplasser i 1995. I St meld nr 19 (1986-87) Tillegg til St meld nr 66 ble antallet økt til 105 000 i 1995. Tallet var basert på en forutsetning om samme studenttilstrømming som tidligere på 1980-tallet og fastsatt som et realistisk anslag for opptrapping av ressursene til høgre utdanning. Allerede mot slutten av 1980-tallet var det klart at studenttallet i 1995 vil være mye høyere enn det som var målet i St meld nr 66 og St meld nr 19. Som det framgår av tabell 2.1 nedenfor, var det totale studentmåltallet i 1995 på 170 313.

Som i Norge har studietilbøyeligheten de senere årene økt i samtlige OECD-land. Aldersprofilen varierer imidlertid sterkt fra land til land. De fleste land har høyest studietilbøyelighet i aldersgruppen 18-21, mens det i noen land, bl a de nordiske, er høyest studietilbøyelighet blant 22- til 25-åringene.

Som det går fram av tabell 2.2 ligger Norge høyt i forhold til andre OECD-land når det gjelder studietilbøyelighet blant 22-25 åringer. Som i de andre nordiske landene er studietilbøyeligheten i Norge høyest i denne aldersgruppen. Av de utvalgte landene er det bare Finland som hadde høyere studietilbøyelighet i denne aldersgruppen i 1990 og 1995.

2.2 Søkertall

Organisering av studentopptaket til høgre utdanning gjennom Samordna opptak (SO) har siden oppstart på begynnelsen av 1990-tallet stadig blitt forbedret og utvidet. I 1997 omfattet det samordnede opptaket de 4 universitetene, de 26 statlige høgskolene, 5 vitenskapelige høgskoler og 7 private høgskoler.

Søkningen til høgre utdanning har økt kraftig fra midten av 1980-tallet og fram mot 1994. Deretter sank søkertallet i 1995 for så å stabilisere seg i 1996. Høsten 1997 var det 90 002 søkere til høgre utdanning. Det er en nedgang på 11 286 fra året før. Antall 19-åringer i hvert årskull er nå lavere enn på slutten av 1980-tallet. Antall personer i aldersgruppen 19-24 år vil falle med vel 30 000 fra utgangen av 1996 til 2001. Årskullet av 19-åringer vil holde seg på et nivå mellom 50 000 og 55 000 fram mot år 2006 for deretter å stige til om lag 60 000 i år 2009²1 . Antall 19-åringer som søker høgre utdanning har økt fra 27 pst av den totale søkermassen i 1992 til ca 35 pst i 1996. Søkertallene for 1997 viser en nedgang til 1992-nivået. Nedgangen i antall 19-åringer som har søkt høgre utdanning i 1997 i forhold til 1996 er større enn den generelle nedgangen i årskullet. Forhold som kan ha påvirket søkertallene ut over lavere ungdomskull, er redusert arbeidsledighet og bedre muligheter for yrkesopplæring i videregående opplæring som følge av Reform 94. Etter innføring av Reform 94 har andelen som velger et løp som fører fram til studiekompetanse blitt redusert med 10 pst³2 .

Dette gir grunnlag for å forvente en lavere andel søkere til høgre utdanning blant 19-åringer de nærmeste årene. Det er imidlertid en større andel av ungdomskullene som gjennomfører videregående opplæring enn tidligere, og det er vanskelig å si noe om hvor mange av disse som vil søke seg til høgre utdanning over tid. Det er dessuten trolig at andelen voksne søkere til høgre utdanning kan øke som følge av den kommende satsingen på etter- og videreutdanning. Gjennomsnittsalderen i den yrkesaktive delen av befolkningen vil bli høyere de neste 10-20 årene. Samtidig vil utdanningsnivået i den voksne befolkningen øke. Begge disse faktorene peker i retning av økt behov for etter- og videreutdanning på høgre nivå. Det er derfor vanskelig å anslå hvordan søkningen til høgre utdanning vil bli de nærmeste årene.

Selv om søkningen til grunnutdanning ved universiteter og høgskoler totalt har gått ned, er den totale søkermassen fremdeles høy i forhold til opptakskapasiteten. Dette er spesielt tydelig i enkelte prioriterte utdanninger, jf tabell 2.4 og 2.7 nedenfor. Antall kvalifiserte søkere høsten 1997 var 72 445. Av disse fikk 63 578 tilbud om studieplass, mens 5 537 stod uten tilbud i slutten av september 1997. Søkere uten tilbud om studieplass som har sagt nei til å stå på venteliste er tatt ut av opptaket. Foreløpige tall fra Samordna opptak viser at søkningen til grunnutdanninger ved universiteter og høgskoler som omfattes av det samordnede opptaket totalt har gått ned med 8,6 pst i 1998 i forhold til i 1997. De foreløpige tallene viser også at antall 19-åringer som søker opptak til høgre utdanning er synkende. Det er for tidlig å si noe om andelen kvalifiserte søkere viser samme utvikling.

Som det går fram av tabell 2.4 er det stor søkning til de pritoiterte utdanningene. Selv om søkningen til de fleste utdanninger har gått ned siden årene 1993-1995, er søkningen fortsatt høy i forhold til opptakskapasiteten i disse utdanningene. Nedgangen i antall søkere som har førskolelærerutdanning som førsteprioritet er imidlertid svært stor. Søkningen til høgskoleutdanning i informasjonsteknologi følger et annet mønster med kraftig økning siden 1995. Søkningen til sivilingeniørutdanningen steg kraftig i 1997, noe som kan forklares ved at det ble tatt opp til sivilingeniørutdanning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet gjennom Samordna opptak første gang høsten 1997.

2.3 Nye studieplasser og økning i opptakstallene

Som et resultat av vedtatt satsing fra midten av 1980-tallet har det vært tildelt nye studieplasser for å øke opptakskapasiteten i norsk høgre utdanning generelt, og de siste par årene for å øke kapasiteten primært i de prioriterte utdanningene innenfor helse og undervisning. Antall nye studieplaser de to siste årene er forholdsvis moderat i forhold til den kraftige økningen tidlig på 1990-tallet, jf tabell 2.5.

Tildeling av nye studieplasser har medført at den totale opptakskapasiteten også har økt. Tildeling av studieplasser har imidlertid også skjedd til videreføring av økt opptak til flerårige yrkesrettede utdanninger og profesjonsutdanninger, slik at det høye opptaksnivået kan opprettholdes. Dette forklarer en forholdsvis jevn og moderat økning i opptakstallene fra 1990 og stabilisering fra 1995, jf tabell 2.6. Det er dessuten registrert ledig kapasitet i en del utdanninger, bl a i ingeniørutdanning, og i ulike fag innenfor lavere grads studier ved universitetenes allmennfakulteter og tilsvarende studier ved høgskolene. Videre er det ledig kapasitet i ulike studier innenfor økonomisk-administrative fag ved enkelte høgskoler, og enkelte to- og treårige studier som fører fram til graden høgskolekandidat (f eks akvakultur og kristendomskunnskap og menighetsarbeid).

I perioden 1992 til 1997 er opptakstallene økt totalt for alle de utvalgte utdanningene i meldingen bortsett fra faglærer-, ingeniør- og sivilingeniørutdanningene. Disse utdanningene har imidlertid hatt et høyere opptakstall i midten av perioden. Den største nedgangen er i faglærerutdanning hvor det har vært en reduksjon i opptakstallet på 28 pst. Det største økningen i opptakstallene er innenfor to- og treårig høgskoleutdanninger i informasjonsteknologi med en økning på 97 pst, etterfulgt av førskolelærerutdanning med en økning på 71 pst, farmasi med en økning på 61 pst, psykologi med en økning på 49 pst og medisin med en økning på 43 pst.

2.4 Kandidattall

I 1970 hadde totalt 6.7 pst av antall personer i Norge på 16 år og over utdanning på universitets- og høgskolenivå. Denne andelen steg til 11.1 pst i 1980 og 19.4 pst i 1995⁴3 .

Studenteksplosjonen innenfor høgre utdanning har gitt seg utslag i økt antall kandidater på hovedfag, profesjonsstudier, yrkesutdanninger, utdanningsprogram og lavere grads studier. Den største økningen er i de flerårige yrkesrettede utdanningene ved høgskolene. Fra 1992 til 1996 har antall uteksaminerte barnevernspedagoger økt med 168 pst, antall vernepleiere har økt med 157 pst, antall sosionomer med 121 pst, førskolelærere med 86 pst, fysioterapeuter med 82 pst, høgskoleutdannede i informasjonsteknologi med 84 pst og allmennlærere med 51 pst. For praktisk-pedagogisk utdanning og sivilingeniører ser vi også økning i kandidattallene, mens det er en reduksjon på 22 pst uteksaminerte faglærere. Når det gjelder ingeniører har kandidattallet vært forholdsvis stabilt. I helseprofesjonsutdanningene ved universitetene er det varierende kandidattall i perioden. Det tar tid å utdanne høyt kvalifisert arbeidskraft, og effekten av den kraftige økningen i opptakskapasiteten de senere år er ennå ikke fullt ut synlig. Kandidattallet vil derfor stige ved de prioriterte utdanningene i årene framover.

Tabell 2.9 viser at det for høyere grads studier og profesjonsutdanninger har vært en økning av kandidattallene på 75 pst fra studieåret 1985/86 til studieåret 1994/95.

Som det går fram av tabell 2.10 har andelen kvinner på lavere grads studier og ved yrkesrettede utdanninger av to til fire års varighet vært høyere en andelen menn i hele perioden, og økt til 60 pst i studieåret 1994/95. Når det gjelder utdanning av høyere grad og profesjonsstudier har andelen kvinner vært økende, men likevel lavere enn andelen menn i hele perioden.

Tabell 2.11 viser at andelen kandidater med utdanning av høyere grad i samfunnsvitenskapelige fag og humaniora har økt betydelig, og at andelen kandidater i det juridiske profesjonsstudiet er fordoblet fra 1985 til 1995. Den relative veksten i kandidattallene innenfor naturvitenskap, medisin og helsefag har vært betydelig mindre. Også økonomi/administrasjon og teknologi har fått noe redusert andel av det totale antall kandidater. Totalt sett utgjør fortsatt personer med teknologisk utdanning klart den største kandidatgruppen.

2.5 Norske studenter i utlandet

Det totale antallet norske studenter som har søkt om støtte i Statens lånekasse for utdanning for å ta høgre utdanning i utlandet har økt fra 7 884 i studieåret 1990-1991 til 10 755 i studieåret 1996-1997.

Tabell 2.12 gir kun oversikt over norske studenter i utlandet som har støtte fra Statens lånekasse for utdanning, og vil således ikke være en totaloversikt. Tabellen viser imidlertid at det utdannes et betydelig antall kandidater innenfor prioriterte utdanninger i utlandet.