6 Hovedkonklusjoner og økonomiske og administrative konsekvenser

I dette kapitlet gis en samlet oversikt over hovedkonklusjonene i meldingen og over de økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene.

6.1 Konklusjoner og forslag

På grunnlag av mål og prinsipper for dimensjonering omtalt i meldingens innledningskapittel og det statistiske materiale som er redegjort for i kapitlene 2, 3 og 4, kan Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets vurderinger og tilrådinger i kapittel 5 når det gjelder dimensjonering av ulike studier innenfor høgre utdanning og tiltak for å møte behovet for høyt utdannet personell, i hovedsak oppsummeres slik:

• Med dagens høye nivå på kapasiteten i høgre utdanning, nedgang i ungdomskullene de kommende årene og usikkerhet mht framtidig studietilbøyelighet, er det ikke grunnlag for fortsatt vekst i norsk høgre utdanning. Det er et mål å opprettholde et høyt studenttall. Utfordringen de nærmeste årene er å balansere prinsipper for dimensjonering av de ulike studiene på en måte som best mulig dekker arbeidslivets behov for personell med høgre utdanning, samtidig med at flest mulig av de utdanningssøkende kan få et tilbud som er i tråd med individuelle ønsker.

• Det er fortsatt behov for å øke kapasiteten i flere utdanninger, i første rekke i informasjonsteknologi og helsefag, nærmere bestemt medisin, psykologi, farmasi og vernepleie. Det vil også være behov for å øke kapasiteten noe i allmennlærer-, faglærerutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning. Kapasiteten i sykepleierutdanningen vil bli nærmere vurdert i forbindelse med oppfølgingen av handlingsplanene for helse- og omsorgspersonell og styrking av eldreomsorgen.

• Økning av kapasiteten innenfor en del utdanninger må i hovedsak skje ved omdisponering av studieplasser. Omdisponering av studieplasser fra jus, humaniora og samfunnsvitenskapelige fag må vurderes på grunnlag av at student- og kandidatveksten har vært svært stor innenfor disse fagområdene de senere år. Videre kan det være aktuelt med ytterligere reduksjon i høgskoleutdanninger som har ledige studieplasser eller svært god kapasitet på landsbasis, f eks enkelte kandidatutdanninger og ulike studier av et halvt til ett års varighet.

• Omstilling som skal få personalmessige konsekvenser, som oppsigelser, er tidkrevende og kan ikke gjennomføres så raskt som etterspørsel krever. Fortsatt rask utbygging av studiene i medisin, psykologi og informasjonsteknologi forutsetter derfor at det opprettes et visst antall nye studieplasser de nærmeste årene. Økning av kapasiteten innenfor vernepleierutdanningen ut over den økningen som skal skje i 1998, kan skje ved omdisponering av studieplasser fra barnevernspedagog- og til dels sosionomutdanningene hvor det ser ut til å bli overkapasitet i forhold til behovet. Det er også grunn til å tro at det om få år vil bli for mange førskolelærere. Kapasiteten kan således gradvis reduseres innenfor førskolelærerutdanningen, og studieplasser kan omdisponeres for å øke kapasiteten i de andre lærerutdanningene.

• Fordelingen av såvel eksisterende som økt studiekapasitet må fortsatt ha som mål å oppnå en best mulig nasjonal fordeling av studietilbud, basert på samarbeid og arbeidsdeling mellom regioner og institusjoner i Norgesnettet. Dette forutsetter en målrettet geografisk og institusjonell fordeling av studieplasser og en fortsatt adgangsregulering av studier ved universitetene, særlig ved universitetene i Sør-Norge. Adgangsregulering må vurderes i sammenheng med privatistordningen.

• God effekt av investeringen i høy kapasitet i høgre utdanning for å imøtekomme etterspørsel i arbeidslivet, forutsetter god studiegjennomføring og høy og stabil yrkesaktivitet i de aktuelle yrkesgruppene. En økt satsing fra myndigheter og arbeidsgiverside på tiltak som øker overgang til og stabilitet i yrket, er nødvendig.

6.2 Økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene

Departementet tilrår at økning i kapasitet innenfor enkelte utdanninger som foreslått i meldingen i all hovedsak skal oppnås gjennom omdisponering av studieplasser innenfor og mellom institusjonene, slik at prioriteringer av enkelte fagområder skjer innenfor et nivå i hovedsak tilsvarende dagens studenttall.

I mange tilfeller vil institusjonene ikke kunne gjennomføre omstilling uten særskilt bevilgning til dette i en overgangsperiode. For å lykkes med gjennomføringen av en målrettet omstilling er Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet derfor innstilt på å disponere en bevilgning til slike omstillingstiltak ut over det beløpet som er satt av i 1998.

Opptakstallet innenfor informasjonsteknologi og flere av helsefagene vil bli økt ved oppretting av nye studieplasser fra høsten 1998. Denne oppbyggingen er bl a sett i sammenheng med Handlingsplan for helse- og omsorgspersonell (1998-2001). Fortsatt rask utbygging av studiene i medisin, psykologi og informasjonsteknologi forutsetter oppretting av et visst antall nye studieplasser de nærmeste årene. Tilråding om økt utdanningskapasitet i informasjonsteknologi vil bli vurdert i sammenheng med regjeringens planer for økt satsing på informasjonsteknologi. Øvrige kapasitetsendringer, og omstillingene i sektoren, vil departementet komme tilbake til gjennom de årlige budsjettforslag og stortingsproposisjonen om adgangsregulering av opptaket til universitetene.