2 Sammendrag
2.1 Utviklingstrekk
Den største og viktigste utfordring vi står overfor i forhold til virksomheten på norsk kontinentalsokkel er å videreutvikle og styrke kontinentalsokkelens konkurransekraft. Uten en konkurransedyktig kontinentalsokkel vil vi ikke kunne sikre en fullgod ressursforvaltning. Det vil også redusere de samlede statlige inntektene.
I den senere tid har de internasjonale oljeselskapene fått tilgang til petroleumsressurser i land som tidligere ikke var tilgjengelige for dem. Dette har gitt den internasjonale petroleumsindustri nye forretningsmuligheter. Samtidig har en sett betydelige endringer i selskapsstrukturen, blant annet ved at flere av de store oljeselskapene har gått sammen til større enheter. Integrasjonen har både vært vertikal og horisontal. En har også over tid opplevd en trend der tidligere statseide oljeselskaper er blitt privatisert.
Selv om utviklingstrekkene beskrevet over kan påvirke aktivitetsnivå og effektivitet i norske områder, er det grunn til at anta at det avgjørende for oljeselskapenes interesse for norske områder er at lønnsomheten i aktuelle leteområder og i funn og felt på kontinentalsokkelen er tilfredsstillende.
2.2 Styringssystemet, aktørbildet og den statlige deltagelse
I dette avsnittet listes tiltakene som departementet foreslår i denne meldingen. Siktemålet er å bidra til at de myndighetsbestemte rammebetingelsene i størst mulig grad bidrar til å møte den hovedutfordringen næringen står overfor. Tiltakene er knyttet til styringssystemet og aktørbildet. Disse er nærmere utdypet i meldingens kapittel 4. Der omtales også det pågående arbeidet med å utrede skatte- og avgiftssystemet overfor næringen.
Noen av de tiltakene og anbefalingene som omtales i det følgende er forholdsvis store, mens mange av tiltakene er små. De tiltakene som foreslås, bidrar samlet sett til å styrke norsk kontinentalsokkels konkurransekraft.
2.2.1 Styringssystemet
Konsesjonstildelinger
Departementet vil som hovedregel legge opp til å ha konsesjonsrunder hvert annet år for Norskehavet.
I Nordsjøen vil departementet legge opp til at selskapene som hovedregel hvert år vil bli invitert til å foreslå areal for utlysning. På grunnlag av selskapenes forslag vil en årlig vurdere interessen og behovet for konsesjonstildelinger i Nordsjøen.
Departementet finner det ikke hensiktsmessig å etablere langtidsplaner for konsesjonstildelinger i Barentshavet sør før nye boreresultater foreligger i 2001.
Gruppesøknader
Departementet åpner for gruppesøknader for hele kontinentalsokkelen.
Tildelingskriterier
Departementet vil videreføre det arbeidet som er igangsatt for å klargjøre alternative tildelingskriterier ved konsesjonstildelinger og eventuelle tilpasninger i eksisterende tildelingskriterier ved konsesjonstildelinger.
Søknadsdokumentasjon
Departementet vil legge til rette for å forenkle søknadsdokumentasjonen som kreves av selskapene i forbindelse med konsesjonsrunder. Dette vil etableres før neste konsesjonsrunde i Norskehavet.
Departementet vil før gjennomføringen av nordsjøtildelingene 2000, utarbeide standarder for søknadsinnhold for modne områder, som Nordsjøen, for å bidra til at selskapene reduserer dokumentasjonen vesentlig.
Åpning av nye områder
Departmentet tar ikke sikte på å foreta nye miljø- og fiskeriutredninger i Barentshavet nord i 2000, eller de nærmeste årene.
Departementet vil initiere en forstudie. Dette for å klargjøre om det er grunnlag for å igangsette en konsekvensutredning om petroleumsvirksomheten i kystnære områder utenfor Nordland utover de områdene som ble åpnet i 1994.
Datatilgjengelighet
Departementet vil fjerne kravet til obligatoriske kjøp av datapakker fra Oljedirektoratet i Norskehavet og Barentshavet sør.
Departementet vil legge opp til at prisen på Oljedirektoratets datapakker i Norskehavet og Barentshavet sør reduseres til kun å dekke administrasjonsutgiftene forbundet med å gjøre dataene tilgjengelige.
Departementet vil åpne for at størstedelen av seismiske og andre data som Oljedirektoratet allerede har samlet inn i Barentshavet nord, gjøres tilgjengelige for salg.
Oppfølging av letevirksomheten
Departementet vil etablere en noe strengere praksis ved fastsettelse og forlengelse av leteperioden i utvinningstillatelsene. En vil også etablere en noe strengere praksis i forbindelse med tilbakelevering av areal til staten etter at leteperioden er avsluttet.
Ordningen med søknad om tillatelse til bore- og brønnaktivitet i letefasen avvikles uten at dette får betydning for den etablerte samtykkeordningen.
Departementet og Oljedirektoratet vil gjennomgå prosedyrer og arbeidsform i oppfølgingen av letevirksomheten for å sikre at en ikke utilsiktet påvirker selskapenes forretningsmessige beslutninger.
Miljø- og fiskerivilkår i forbindelse med 16. konsesjonsrunde
Departementet vil be rettighetshaverne utforme et overvåkningsprogram i konsekvensutredninger som følger plan for utbygging og drift i Møre I-området.
Departementet vil utvide og samordne den eksisterende biologiske overvåkningsaktiviteten av levende marine ressurser i Norskehavet for å kartlegge eventuelle effekter av petroleumsaktiviteten i dette området.
Departementet vil øke innsatsen for å klargjøre konsekvenser av og utrede mulige tiltak for å forebygge og avbøte negative effekter av eventuelle akutte utslipp i forbindelse med operasjoner på dypt vann.
Departementet vil i samarbeid med Norges forskningsråd og industrien, samordne og øke innsatsen for å bedre kunnskapsgrunnlaget om langtidseffekter av utslipp til sjø, fortrinnsvis av kjemikalier og produsert vann.
Utbyggings- og driftsfasen
Departementet vil kreve en redegjørelse i plan for utbygging og drift(PUD) om hvilke nye forretningsmuligheter en kan se for seg i tilknytning til det prosjekt det søkes godkjennelse for, og som kan føre til et høyere investeringsnivå for prosjektene enn det som er beskrevet i PUD. Departementet har utgitt en ny veiledning for PUD og PAD der det går fram at departementet skal ha informasjon om hvilke usikkerheter prosjektene står overfor og hvordan rettighetshaver behandler denne usikkerheten i kostnadsestimater.
Departementet vil årlig gi Stortinget en samlet redegjørelse om kostnads- og lønnsomhetsutviklingen for de enkelte prosjekter hvor PUD eller PAD er blitt forelagt myndighetene.
Departementet foreslår at Stortinget gir Kongen fullmakt til å godkjenne PUD/PAD for utbygginger med investeringer inntil 10 mrd. kroner. Det vil bli fremmet forslag om dette i tilknytning til statsbudsjettet for 2001.
Andre tillatelser og godkjenninger i utbyggings- og driftsfasen
Kravet om innsendelse av en erklæring om ikke å igangsette utvinning i henhold til forskrift til petroleumsloven § 17 bortfaller.
Kravene om fem tillatelser i forbindelse med de fiskale målesystemer tas bort. Bestemmelsene erstattes med en omtale av målesystemene i planer for utbygging og drift eller planer for anlegg og drift (PUD/PAD), samt et krav om samtykke til bruk av målesystemene.
Ordningen med søknad om tillatelse til brenning og /eller kaldventilering av petroleum avvikles.
Ordningen med tillatelser til bore- og brønnaktivitet på felt i produksjon på ressursforvaltningsområdet avvikles. Helse-, miljø- og sikkerhetsforhold vil fortsatt bli ivaretatt gjennom samtykkeordningen.
Vederlag for transport- og behandlingstjenester – tariffer
Departementet vil i samarbeid med industrien videreutvikle prinsipper og retningslinjer for etablering av avtaler for tredjeparts bruk av prosesseringstjenester offshore.
Disponering av innretninger etter endt bruk i petroleumsvirksomheten
Departementet vil i et nytt forelegg foreslå at Stortinget gir regjeringen fullmakt til å fatte disponeringsvedtak for innretninger innenfor nærmere gitte rammer.
Departementet vil legge fram for Stortinget et forslag til prinsipper for disponering av rørledninger og kabler.
Tilpasninger innenfor andre politikkområder
Departementet vil arbeide videre med det siktemål å bedre informasjonsutvekslingen og begrense mulige effektivitetstap i grensesnittene mellom britisk, dansk og norsk kontinentalsokkel.
Kommunal- og regionaldepartementet vil bygge videre på samarbeidet i North Sea Offshore Authorities Forum (NSOAF) hvor sikkerhetsmyndighetene i landene rundt Nordsjøen arbeider for økt grad av harmonisering av regelverkskrav, blant annet med sikte på en friere flyt av flyttbare innretninger over kontinentalsokkelgrensene.
Departementet vil ikke stille krav om egen organisasjon i Norge for selskaper som ikke er operatører på kontinentalsokkelen og som har eierandeler med lite økonomisk omfang.
Petroleumslovgivningen
Ansvaret for og utformingen av de deler av samarbeids- og regnskapsavtalene som regulerer forholdet mellom rettighetshaverne, overlates til industrien. Dette påvirker ikke myndighetenes mulighet til styring og kontroll med virksomheten.
Departementet vil igangsette et arbeid med nærmere analyse og vurdering av petroleumslovgivningen med vekt på eventuelle forbedringer av fleksibilitet, effektivitet og forutsigbarhet.
I forbindelse med revisjon av det underliggende regelverket på helse-, miljø- og sikkerhetsområdet, vil Kommunal- og regionaldepartementet arbeide for økt grad av samordning mellom de involverte tilsynsmyndigheter.
2.2.2 Aktørbildet
Rettighetshavere og operatører i felt og transportsystemer
I konsesjonsrundene fremover vil departementet nøye vurdere hvordan en gjennom konsesjonstildelingene kan legge til rette for bedre balanse i de operative miljøene, slik at flere kompetente selskaper får bedre mulighet til å utvikle sine operatørorganisasjoner i Norge.
I valgsituasjoner ved samordning av felt (unitisering) og tildelinger av åpent areal som inneholder påviste ressurser (tilleggstildelinger), vil myndighetene nøye vurdere konsekvensene på operatørbildet av alternativene.
Det er vanskelig for myndighetene å etablere en generell oppfatning om hvilke samarbeids- og konsortiemodeller som er best egnet for de ulike felt i de ulike faser og for de ulike funksjoner. Myndighetene har allikevel den holdning at selskapene på kontinentalsokkelen i større grad bør søke å utnytte den samlede kompetansen i de ulike rettighetshavergruppene.
Nye rettighetshavere på kontinentalsokkelen
Departementet er generelt positiv til deltagelse fra mindre oljeselskaper, nedstrømsselskaper og leverandørindustri som rettighetshavere og som operatører på kontinentalsokkelen.
Kompetansekravene for operatører er uforandret sammenlignet med tidligere. Dette innebærer at det stilles krav til både finansiell styrke, teknisk kompetanse, herunder forståelse av geologien i det berørte området, samt at en har god erfaring med selskapets virksomhet. Det stilles fortsatt samme krav til helse, miljø og sikkerhet.
Kompetansekravene for deltakere tilpasses slik at det fortsatt stilles krav om finansiell styrke, samt at en fortsatt må ha en god erfaring med selskapets virksomhet. Departementet vil ikke stille like strenge krav som i dag innenfor alle fagområder som faller inn under kriteriet teknisk kompetanse. Det nye ligger i at departementet legger opp til at det er tilstrekkelig at deltakerne på kontinentalsokkelen må besitte geologisk eller annen teknisk kompetanse. Innenfor det aktuelle området selskapet har kompetanse, vil kravene være tilsvarende dagens krav.
Departementet vil etablere et prekvalifiseringssystem der nye selskaper kan få en forhåndsvurdering av sine kvalifikasjoner som rettighetshavere og operatører før de erverver seg andeler.
2.2.3 Statens inntekter fra petroleumssektoren
Utforming og nivå på de fiskale rammevilkårene påvirker oljeselskapenes interesse for aktivitet i Norge. Oljeselskapene vurderer kontinuerlig de investeringsmuligheter som finnes i ulike regioner. Det er oljeselskapenes vurdering av lønnsomhet og risiko i et prosjekt som er avgjørende for om de vil foreslå prosjektet gjennomført. Stabiliteten og forutsigbarheten i de rammebetingelser næringen står overfor, vil også påvirke selskapenes holdning til nye investeringsprosjekter.
Selskapene har hovedansvaret for å utvikle ressursene effektivt. Med statlig deltagelse i virksomheten og høyt skattenivå, vil en eventuell vridende effekt i de fiskale rammevilkårene ha stor betydning for den bedriftsøkonomiske lønnsomheten og dermed for selskapenes tilpasninger. Det er derfor avgjørende å utforme beslutningsnøytrale fiskale rammevilkår med minst mulig vridende effekter.
Skatte- og avgiftssystemet bør være tilpasset de utfordringer en står overfor på kontinentalsokkelen. Fremtidige utbyggingsprosjekter forventes gjennomgående å være vesentlig mindre enn de største feltene som er i produksjon. For å sikre videre utvikling av den norske ressursbasen og bidra til å avdempe fallet i investeringsnivået, er det avgjørende at vi evner å utvikle denne type felt. Et system med statlig deltagelse og et høyt skattenivå kan få konsekvenser for de kommersielle selskapers deltagelse, og vil således kunne påvirke den totale verdiskapingen i næringen.
Som en oppfølging av Stortingets vedtak i forbindelse med behandling av revidert nasjonalbudsjett 1999 og St.meld. nr. 37 (1998-99), har regjeringen nedsatt et ekspertutvalg for å utrede petroleumsskattesystemet. Utvalget skal vurdere om petroleumsskattesystemet bidrar til samfunnsøkonomisk god utnyttelse av ressursene på kontinentalsokkelen. Blant annet skal utvalget vurdere om skattesystemet virker nøytralt i forhold til selskapenes beslutninger om leting, utbygging, drift og ilandføring. Utvalget skal legge fram en endelig rapport til Finansdepartementet i juni 2000.
2.3 Gassvirksomheten
Produksjonen av gass utgjør om lag 20 pst. av den totale petroleumsproduksjonen, men andelen vil øke de neste årene. Over halvparten av de påviste gjenværende petroleumsressursene er naturgass.
Oljedirektoratet antar at de gjenværende gassressursene kan komme opp i rundt 6000 mrd. Sm3. De totale leveringsforpliktelsene som norske selgere av gass har påtatt seg, er på omlag 1600 mrd. Sm3. Kjøperne har i kontraktene en viss fleksibilitet med hensyn til hvor store volum de må motta. 1600 mrd. Sm3representerer årlig et avtak på 100 pst. i kontraktene av de volum som kjøperne kan kreve, og som norske selgere er forpliktet til å levere. Kjøperne kan som regel ta opp mot 110 pst. i kontraktene. Det er likevel vanlig at avtaket i kontraktene ligger på rundt 90 pst.
Den europeiske gassindustrien er inne i en periode med betydelige endringer karakterisert ved markedsliberalisering og restrukturering blant gasselskapene. Departementet er opptatt av hvilke markedsmessige rammer norsk gassvirksomhet vil stå overfor.
Det er en rekke karakteristika som er særegen for gass. Et av de viktigste er at naturgass ikke har et eget, dedikert marked som f.eks. olje i bensinmarkedet. Gass brukes fortrinnsvis i stasjonære anvendelser for varmeformål og kraftgenerering, hvor gassen er i stadig konkurranse med ulike energikilder som olje, kull og atomkraft.
Med unntak av områder hvor forsyningen av gass er begrenset av mangel på infrastruktur (som i enkelte områder i den sørlige og nordlige deler av Europa) har naturgassens andel av det direkte energiforbruket i industrien nådd et nivå på rundt 25-30 pst. og har fortrengt olje og kull. På grunn av de miljømessige og varmemessige fordelene som knytter seg til bruk av gass, har gass historisk blitt priset noe høyere enn konkurrerende energibærere. Det er grunn til å anta at dette forholdet vil vedvare.
Innenfor husholdningssektoren har naturgass tatt betydelig mindre andeler, og her eksisterer det store regionale variasjoner påvirket av klima og befolkningstetthet. I dette markedssegmentet konkurrerer naturgass med fyringsolje og elektrisitet, og prisen på elektrisitet er derfor også en viktig faktor som bidrar til å bestemme prisutviklingen for naturgass. Tranformasjonstapet fra primærenergi til elektrisitet gir isolert sett gass en kostnadsfordel i forhold til elektrisitet. Dette gjør at naturgass har et potensiale for videre vekst i dette markedet, men som også er begrenset av utbygging av distribusjonsnettverk. Den videre veksten har blitt begrenset av at differansen mellom prisen på gass og elektrisitet i enkelte markeder har vært liten. Dette har vært tilfelle i Norge, Sverige og Frankrike. I Norge og Sverige har det tradisjonelt vært en god tilgang på vannkraft. I Frankrike har myndighetene bygd ut en stor kjernekraftsektor som har ført til stor og billig tilgang på kraft.
Etter som liberaliseringen av både elektrisitets- og gassmarkedet går videre, er det antatt at prisene i minkende grad vil påvirkes av slike særegne nasjonale forhold. Det er likevel grunn til å anta at det fremdeles vil være et betydelig potensiale for nasjonale myndigheter til å påvirke de relative prisene gjennom ulik beskatning av gass, kull og oljeprodukter.
For å bedre forvaltningen av naturgassressursene vil departementet arbeide videre med å klarlegge grunnlaget for at flere felt kan yte tjenester som bidrar til bedret ressursutnyttelse.
2.4 Situasjonen i norsk leverandørindustri
Det dramatiske fallet i oljeprisen gjennom 1998 og i begynnelsen av 1999 førte til at oljeselskapene utsatte beslutninger om nye store feltutbygginger på kontinentalsokkelen. Fordi mange kontrakter allerede var inngått før selskapene utsatte nye investeringer, fikk ikke prisfallet noen umiddelbar effekt på aktiviteten i leverandørindustrien. Mangelen på utbyggingsoppdrag slo først for alvor ut i leverandørindustrien sommeren 1999.
Fallet i oljeprisen og den påfølgende prosjekttørken kom i en periode med historisk toppnivå for investeringene på kontinentalsokkelen. I denne perioden var det en oppbygging av kapasiteten i leverandørindustrien. Dette førte til en betydelig økning i antall ansatte ved fabrikasjonsverftene og i ingeniørselskapene. Kapasitetsoppbygging, etterfulgt av prosjektutsettelser, har ført til et brått fall i etterspørselen etter leverandørindustriens tjenester og produkter.
Norsk leverandørindustri står overfor store utfordringer forårsaket av en gradvis modning av norsk kontinentalsokkel, ny teknologi og en midlertidig prosjekttørke. Det forventes at det også i fremtiden vil være betydelig aktivitet på norsk kontinentalsokkel. I tillegg vil leverandørmarkedet i større grad endres mot undervannssystemer og investeringer i andre utbyggingsløsninger og teknologier enn de vi ser i dag.
I en situasjon med lavere aktivitetsnivå og endret etterspørsel, har leverandørindustrien behov for en viss nedbemanning og omstrukturering. Deler av industrien må finne nye markedssegmenter for å sikre fremtidig virksomhet og videre vekst, mens andre deler av bransjen vil oppnå vekst innen etablerte kjerneområder eller ved å styrke kompetansen innen områder hvor de til nå har hatt begrenset aktivitet. Tydeligst er dette i de store leverandørselskapene som i løpet av 1999 endret sine forretningsstrategier, og satte i gang omstrukturering av virksomheten for å tilpasse seg utviklingen på norsk kontinentalsokkel.
2.5 Prosjektrettet teknologiutvikling
I forbindelse med departementets gjennomgang av mulige tiltak for å bedre konkurransesituasjonen for kontinentalsokkelen i St. meld. nr. 37 (1998-99), ble teknologi identifisert av industrien som den viktigste enkeltfaktor og det mest målrettede tiltak for å redusere kostnadsnivået på kontinentalsokkelen. Dette vil også forbedre lønnsomheten i prosjektene og konkurransekraften i petroleumsnæringen.
Demo 2000 ble igangsatt som et bredt anlagt samarbeid mellom internasjonale og norske oljeselskaper, leverandørindustri og norske forskningsinstitusjoner. Aktivitetene er rettet inn mot raskere å modne effektiv teknologi- og feltutvikling på norsk kontinentalsokkel, med tanke på å utvikle internasjonalt rettet teknologi og produkter.
Samarbeidsprogrammet Demo 2000 innen prosjektrettet teknologiutvikling ble igangsatt gjennom en bevilgning på 100 millioner i revidert nasjonalbudsjett for 1999. Ytterligere 100 millioner kroner er bevilget over statsbudsjettet for 2000.
Med basis i den omfattende interessen som Demo 2000-samarbeidet har fått, ser en nå konturene av et omfattende teknologisk løft på kontinentalsokkelen . Gjennom de 100 millioner som ble bevilget i 1999 (fase 1) er det kommet inn 211 søknader for nærmere 1 milliard kroner. Disse er fordelt på et 20-talls pilotprosjekter hvor oljeselskaper og leverandørindustri er tungt involvert sammen med berørte forskningsinstitusjoner i finansiering og uttesting.
Til sammen ligger bevilgningen i 1999 an til å generere nærmere 400 millioner kroner til kvalifisering av mer kostnadseffektiv teknologi når myndighetenes og næringens ressursinnsats ses under ett. Med de hundre millioner kroner som er bevilget over budsjettet for 2000 (fase 2) ligger Demo 2000 an til å realisere pilotprosjekter for mellom 600 - 800 millioner kroner.
Kvalifisering av nøkkelteknologi under Demo 2000-programmet åpner for markante sprang i utbyggingskostnadene med siktemål å få en betydelig reduksjon i balanseprisene.
Som høykostområde vil resultatene av teknologiutviklingen være av strategisk betydning for norsk kontinentalsokkels langsiktige konkurranseevne. Effektivitetsforbedringer på dette feltet vil føre til ny aktivitet gjennom økt lønnsom feltutvikling og en mer internasjonalt konkurransedyktig petroleumsnæring.
I lys av de positive erfaringene med Demo 2000-samarbeidet og utsiktene for videre verdiskaping og konkurransekraft som ligger i fremtidig teknologiutvikling, vil det være aktuelt å etablere et mer varig system for mer intensivert teknologi- og forskningssamarbeid innen sektoren.
Videreføring av Demo 2000-samarbeidet utover den treårsperioden som opprinnelig ble skissert, vil innebære en langsiktig teknologisk satsning forankret i de perspektiver en ledende teknologiutvikling på kontinentalsokkelen tilsier. Hovedelementene i dette er å videreutvikle teknologi med tanke på 1) å realisere omfattende sprang i kostnadsnivået gjennom kvalifisering av nye generasjoner utvinnings- og utbyggingsløsninger, 2) etablere minimal reservoarusikkerhet ved leting og utvinning, 3) realisere verdiskapningsløft i modne feltområder og på dypt vann på kontinentalsokkelen. 4) Dette vil kunne bidra til et bedre grunnlag for økt konkurransekraft innen internasjonale vekstområder.
2.6 Norsk petroleumsindustris posisjon i internasjonale markeder
Norske oljeselskaper og norsk leverandørindustri er bygget opp som følge av en omfattende virksomhet på norsk kontinentalsokkel. Når kontinentalsokkelen blir mer moden og investeringsnivået faller vil det være en utfordring å benytte den kompetansen som er bygget opp til å internasjonalisere virksomheten. Norge har i dag 1,5 pst. av et internasjonalt marked for varer og tjenester til oljevirksomheten som anslås til over 1600 mrd. kroner av British Trade International. Det må være et mål å øke den norske leveransen til dette markedet betydelig.
Oljeselskapene vil stå i en særstilling når det gjelder norske direkte investeringer i utlandet. I årene fremover planlegger de norske oljeselskapene investeringer på 10 – 12 milliarder kroner årlig. Satsingen skjer i flere land, men med en hovedvekt på investeringer i Angola (Hydro og Statoil) og Aserbajdsjan (Statoil).
Regjeringen mener at det er et viktig hensyn at internasjonalisering av norske oljeselskaper og industri skal gjennomføres under bibehold av et høyt etisk nivå og med respekt for menneskerettigheter, og med det mål at en skal få til en mer rettferdig fordeling av petroleumsinntektene.
Styrking av intsok er et viktig virkemiddel i internasjonaliseringsarbeidet. intsok vil arbeide mot utvalgte prosjekter for å bidra til å sikre norsk industri kontrakter. petrad bør styrkes slik at det kan støtte opp under bestrebelsene på å internasjonalisere norsk industri.
Den norske modellen for styring av oljevirksomheten og den samfunnsmessige innpassing av en stor olje- og gassektor i norsk økonomi har fått oppmerksomhet internasjonalt. Mange oljeproduserende land ønsker å trekke lærdom av de norske erfaringene. Interessen for norsk oljepolitikk og vår industris ønske om å internasjonalisere seg, aktualiserer behovet for gjennomføring av prosjekter i samarbeidsland i samband med utforming av en olje- og gasspolitikk. Departementet vil løpende arbeide for en effektivisering av det samlede virkemiddelapparatet for internasjonalisering. En vil herunder se på finansieringsordningene for prosjektstøtte.
2.7 Oljemarkedet
Historien viser at det er vanskelig å forutsi prisutviklingen på råolje med stor grad av nøyaktighet. Usikkerheten øker med tiden og er knyttet til en rekke variabler som er bestemmende for tilbud og etterspørsel etter olje. For perioder langt fram i tid vil prisprognoser måtte involvere et betydelig element av skjønn.
De langsiktige prisprognosene har de seneste 10 – 20 år gjennomgående vært for optimistiske. Enkelte prognoser utarbeidet tidlig i 1980-årene anslo at oljeprisen ville stige til over 100 USD/fat i dagens pengeverdi. Prognosene var basert på at olje er en ikke-fornybar ressurs og antakelsen om at prisen vil øke etter hvert som ressursene tømmes og økende knapphet oppstår.
Disse prognosene undervurderte betydningen av den teknologiske utviklingen, som i vesentlig grad har forbedret industriens evne til å finne og utvinne olje. Som følge av dette har tilbudet av olje økt kraftig og hindret at oljeprisen har steget, på tross av at også oljeetterspørselen har økt betydelig.
De viktigste usikkerhetsfaktorene for oljeprisen på lang sikt holder en for å være:
OPECs pris- og produksjonspolitikk,
den teknologiske utviklingen på tilbudssiden og etterspørselsiden i oljemarkedet,
kriger og politisk uro i produsentlandene og
miljø- og klimatiltak rettet mot energibruk.
På 10 - 20 års sikt antar en at oljeprisen vil styrke seg noe sammenlignet med siste halvdel av 1990-årene, dvs. realpriser opp mot 20 USD/fat. Bakgrunnen for dette er at en antar at oljeforbruket i verden vil øke mer enn økningen i produksjonen fra oljeprodusenter utenfor OPEC. Dette vil føre til at OPECs markedsandel og markedsmakt vil øke. En antar videre at høyere markedsandel for OPEC etter hvert vil gi seg utslag i høyere oljepriser.
2.8 Oljedirektoratets årsberetninger for 1998 og 1999
Oljedirektoratets årsberetninger for 1998 og 1999 foreligger som utrykte vedlegg. Årsberetningene ble forøvrig distribuert til stortingsrepresentantene henholdsvis våren 1999 og våren 2000.
Årsberetningene omtaler de viktigste delene av Oljedirektoratets virksomhetsområde, som er ressursforvaltningen på kontinentalsokkelen og sikkerhets- og arbeidsmiljøforvaltningen. Årsberetningen gir også en omtale av miljøtiltak i petroleumsvirksomheten, en oversikt over Oljedirektoratets internasjonale samarbeid, direktoratets prosjekter og organisasjon. Årsberetningene gir dessuten en rekke statistiske oversikter for olje- og gassvirksomheten.
2.9 Helse, miljø og sikkerhet
Hovedkonklusjonen i Oljedirektoratets tilsyn er at olje- og gassvirksomheten foregår innenfor forsvarlige rammer i samsvar med regelverket som gjelder for virksomheten. Olje- og gassvirksomheten vil i en tid fremover fortsatt være preget av et høyt aktivitetsnivå, stort beslutningstempo og en økende kompleksitet både teknisk og organisatorisk. I en slik situasjon er det viktig at myndighetene kontinuerlig arbeider for å holde sikkerhetsnivået og risikoutviklingen på et forsvarlig nivå. Oljedirektoratets utfordring blir å utvise den nødvendige tilpasningsevne og kreativitet for å kunne gjennomføre et effektivt tilsyn ved hjelp av de tilgjengelige ressurser. Videre vil det løpende måtte vurderes om det er behov for endringer i regelverket, tilsynsmetodikken eller virkemiddelbruken, for å ta hensyn til eventuelle endringer i aktørbildet.
Observasjoner og vurderinger gjort av Oljedirektoratet de siste årene på bakgrunn av direktoratets tilsyn, indikerer at det samlede risikonivået er i ferd med å øke. Dette er en utvikling myndighetene tar alvorlig. Både myndigheter og næring stilles nå overfor utbedringnen i det å sette ambisiøse mål for lønnsomheten samtidig som kravet til forsvarlig helse, miljø og sikkerhet skal opprettholdes.
Ettersom det fremdeles inntreffer uakseptable ulykker og skader som kunne vært unngått, vil en fortsatt videreutvikle sikkerheten og arbeidsmiljøet i olje- og gassvirksomheten.
Mens utfordringene tidligere besto i å bringe risiko og skadetall ned til et akseptabelt nivå, vil utfordringen i årene fremover først og fremst være å hindre at utviklingen fører til at risikoen og dermed ulykker og skader igjen vil øke.
De grunnleggende prinsippene som dagens regelverk og tilsynsregime bygger på innenfor helse, miljø og sikkerhet, videreføres i den fremtidige forvaltningen.
Ordningen med et koordinert myndighetstilsyn i olje- og gassvirksomheten videreføres og styrkes.
Det løpende tilsynet med helse, miljø og sikkerhet i olje- og gassvirksomheten vil bli gitt nødvendig prioritet, basert på de erfaringer myndighetene har med risikonivået.
Det må fortsatt stilles krav til teknologiske kompetanse og erfaring innenfor helse, miljø og sikkerhet til fremtidige samlede rettighetshavergrupper.
Det legges vekt på veiledning av nye aktører med hensyn til forståelse av regelverk, tilsynsordning og prinsippene for kommunikasjon og dialog med myndighetene.
Kommunal- og regionaldepartementet har igangsatt et arbeid for å kunne frembringe en oversikt over utviklingen av risikonivået på kontinentalsokkelen. En slik oversikt vil kunne danne grunnlag for å ta stilling til utviklingstrekk og for å kunne styre innsatsen slik at effekten av tiltakene blir størst mulig.
Det legges vekt på tilsynet med hvordan ordningene for arbeidstakermedvirkning ivaretas i en nytt og mer komplekst aktørbilde.
Ordningen med et koordinert myndighetstilsyn i olje- og gassvirksomheten videreføres og styrkes.