7 Demo 2000-satsingen innen prosjektrettet teknologiutvikling

7.1 Bakgrunn, mål og hovedelementer

Virksomheten på kontinentalsokkelen foregår under meget utfordrende forhold. Det er en forutsetning at petroleumsvirksomheten kan foregå på en ressursmessig, miljømessig og sikkerhetsmessig forsvarlig måte. Etter hvert blir flere og flere områder i verden tilgjengelig for internasjonale selskaper når det gjelder leting og produksjon av olje og gass. For å opprettholde norsk petroleumsvirksomhet i slike prosjekter må vi kontinuerlig utvikle teknologien.

I forbindelse med departementets gjennomgang av mulige tiltak for å bedre konkurransesituasjonen for kontinentalsokkelen i St. meld. 37 (1998-99), ble teknologi identifisert av industrien som den viktigste enkeltfaktor og det mest målrettede tiltak for å få ned kostnadene og derigjennom øke lønnsomheten og konkurransekraften i petroleumsnæringen. Betydningen av teknologi som innsatsfundament for styrking av norsk kontinentalsokkels internasjonale konkurranseposisjon fremgår av figuren nedenfor.

Kilde: TBL

Demo 2000-satsningen innen prosjektrettet teknologiutvikling ble på denne bakgrunn igangsatt som et bredt anlagt industrielt samarbeid mellom ledende kompetansemiljøer i virksomheten. Samarbeidet er rettet inn mot raskere å modne frem en mer lønnsom feltutvikling og samtidig utvikle internasjonalt ledende teknologi og produkter, jf. figurene nedenfor.

Kilde: DEMO 2000/Norsk Hydro

7.2 Implementering av Demo 2000-samarbeidet

Samarbeidsprogrammet Demo 2000 innen prosjektrettet teknologiutvikling ble igangsatt gjennom en bevilgning på 100 millioner i revidert nasjonalbudsjett 1999. Ytterligere 70 millioner kroner er bevilget over statsbudsjettet for 2000, i tillegg til en tilsagnsfullmakt på 30 millioner kroner.

Med basis i den omfattende interessen som Demo 2000-samarbeidet har fått, ser en nå konturene av et omfattende teknologisk løft på kontinentalsokkelen. Gjennom de 100 millioner som ble bevilget i 1999 (fase 1) er det kommet inn 211 søknader for nærmere 1 milliard kroner. Disse er fordelt på et 20-talls pilotprosjekter hvor oljeselskaper og leverandørindustri er tungt involvert sammen med berørte forskningsinstitusjoner i finansiering og uttesting.

Til sammen ligger bevilgningen i 1999 an til å generere nærmere 400 millioner kroner til kvalifisering av mer kostnadseffektiv teknologi når myndighetenes og næringens ressursinnsats ses under ett. Med de nye bevilgningene som er stilt til rådighet ligger Demo 2000-satsingen an til å realisere pilotprosjekter for mellom 600 – 800 millioner kroner.

Det har vært en målsetting i fase 1 å akselerere teknologiutvikling som vil kunne gi målbare resultater raskt. Kvalifisering av havbunnsprosessering med rørtransport av brønnstrøm til land eller til etablert infrastruktur er kanskje den teknologi som ligger nærmest i modenhet til å realisere sprang i utbyggingskostnadene. Hovedtyngden av pilotaktivitetene i fase 1 retter seg på denne bakgrunn mot teknologiutvikling på havbunn, jf. figur 7.3.

Kilde: DEMO 2000

7.3 Betydningen av en videreføring av Demo 2000-samarbeidet

De effekter av Demo 2000-samarbeidet som nå synes å avtegne seg ved en implementering i tilstrekkelig skala gjør satsningen attraktiv både mht. å:

• sikre en effektivisering av ressursforvaltning og feltutvikling på norsk kontinentalsokkel

• styrke langsiktig industriell konkurransekraft i norsk petroleumsnæring.

Det potensielle økonomiske bidraget fra mulig teknologiutvikling i Demo 2000 synes i lys av erfaringene fra samarbeidet så langt å være omfattende.

Kvalifisering av nøkkelsystemer under Demo 2000-samarbeid kan åpne for markante sprang i utbyggingskostnadene. I henhold til Demo 2000s styringsgruppe vil teknologiutviklingen under satsningen i første omgang åpne for utbygginger med balansepriser ned mot 10 USD/fat. På sikt forventer industrien at utbyggingsløsninger som kan kvalifiseres som et resultat av samarbeidet vil være robuste for balansepriser betydelig under dette nivået.

Kilde: Norsk Hydro

Som høykostområde vil resultatene av teknologiutviklingen under Demo 2000-satsningen være av strategisk betydning for norsk kontinentalsokkels langsiktige konkurransekraft. Realisering av slike teknologiforbedringer som skissert ovenfor i nødvendig skala vil gi vesentlige lønnsomhetsgevinster for den videre utviklingen av ressursene på kontinentalsokkelen samtidig som reduksjoner i kostnadsnivået vil gi økt aktivitet og derigjennom nye utviklingsoppgaver og verdiskapning i industrien.

I siste instans vil dette føre til økt attraktivitet for ytterligere investeringer på norsk kontinentalsokkel samt en mer internasjonal konkurransedyktig petroleumsnæring.

Et tidsaktuelt eksempel hvor kvalifisering av mer kostnadseffektiv teknologi vil være avgjørende for om utbyggingen kan igangsettes er Fram/Gjøa (Sogn) som ikke antas å kunne bli lønnsom uten bruk av plattformfri utbyggingsteknologi. Utbyggingstidspunkt er her i stor grad avhengig av hvor raskt ny teknologi kan kvalifiseres. Fremskynding av relevant teknologi vil bety at utbyggingskostnadene kan bli skåret ned fra i overkant av 15 milliarder kroner til rundt 10 milliarder kroner.

Teknologiutvikling rettet inn mot neste generasjons utbyggingsløsninger gir styrket konkurransekraft i industrien. Demonstrasjonsprosjekter innen ovennevnte områder og under Demo 2000-samarbeidet generelt bringer norsk industri helt i front i teknologiutviklingen. Innen havbunnsseparasjon har norske leverandører eksempelvis fått 2 – 3 års forsprang på markedet. Innen bore- og brønnteknologi står utenlandsk industri i dag sterkt samtidig som teknologiforbedringer på dette området representerer et omfattende verdiskapings-potensiale. Kostnader til boring og brønner utgjør mellom 50 og 70 pst. av samlede utbyggingskostnader for nye felt og en enda større del av letekostnader. Brønntjenester og –utstyr er et tilsvarende stort element i driftskostnader. Utviklingen på verdensbasis går raskt, og det er en stor utfordring for kontinentalsokkelen såvel som norsk leverandørindustri og være konkurransedyktig innen dette teknologiområdet.

Andelen havbunnskompletterte brønner på norsk kontinentalsokkel har det siste tiåret økt fra rundt 7 pst. til 43 pst. av de årlige boringene. Totalt er det per 31.12.1999 boret 322 havbunnskompletterte brønner på kontinentalsokkelen. Disse bidrar til et stadig økende vedlikeholdsbehov som må utføres ved brønn intervensjon fra havoverflaten. I mangel av lett utstyr som kan betjenes fra mindre fartøy må det brukes store halvt nedsenkbare boreplattformer. Et Demo 2000-prosjekt vil kvalifisere fartøy og systemer for lett brønnintervensjon med antatt potensiale for en halvering av kostnadene. Å ha slike verktøy tilgjengelig er viktig i ressursforvaltningsøyemed, og kan være avgjørende for å kunne utnytte utvinningspotensialet ved havbunnsutbygginger.

På reservoarområdet er aksen norsk/utenlandsk industri ikke så entydig fordi kompetansen i relativt stor grad er internasjonalt spredt. Norsk kompetanse er likevel sterk blant instituttene, blant mindre nisjebedrifter og innen ulike universitetsmiljøer. Innen boring og brønn og reservoar ligger det et stort potensiale mht. å styrke kompetansen i norsk industri. Dette utgjør en utfordring som vil måtte adresseres nærmere i Demo 2000-samarbeidet. Enkelte piloter gjennomføres innen disse områdene i fase 1.

Utvikling av utbyggingsløsninger for å løse feltspesifikke utfordringer og dekke viktige teknologigap vil øke i betydning ettersom feltutviklingen på kontinentalsokkelen blir stadig mer krevende. Dette vil være med på å definere fokus i Demo 2000-samarbeidet og øke betydningen av fortsatt teknologisatsning under samarbeidet.

Eksempler på forhold hvor feltutviklingen vil kreve økt teknologiutvikling er felter med store utfordringer på reservoarsiden, slik som høy temperatur og høyt trykk, uensartet reservoarstruktur etc. Blant annet vil en videre feltutvikling på Haltenbanken sør være avhengig av en omfattende teknologiutvikling fremover med tilsvarende behov for adressering i det videre arbeid innen Demo 2000. Også en videre feltutvikling i Nordsjøen vil stille samme type krav til styrket teknologiutvikling.

Situasjonen på kontinentalsokkelen fremover tilsier at oljepotensialet, enten i form av nye utbygginger eller økt utvinning fra eksisterende felt, må tas ut fra kompliserte reservoarer med dårligere egenskaper for utvinning enn det som har vært tilfelle i feltutviklingen til nå. Det er således en stor utfordring å kombinere høy utvinning med kravet til enkle og kostnadseffektive utbygginger.

Spesielt viktig vil det være å redusere reservoarusikkerheten i forkant av nye utbygginger. Kvalifisering av integrerte systemer og teknologi som på en effektiv måte reduserer risikoen ved beslutning av nye utbygginger og samtidig gir maksimalt fleksible feltutviklingsløsninger vil måtte stå sentralt.

En styrket teknologi- og forskningsinnsats i petroleumssektoren vil gi en mer effektiv virksomhet og derigjennom også ha klare positive effekter for miljøet. Oljevirksomheten er miljøbelastende på en rekke områder. 23 pst. av marginale CO₂-utslipp kommer fra sektoren.

Teknologiforbedringer som det for tiden jobbes med i regi av Demo 2000 vil kunne adressere disse utfordringene på en meget effektiv måte. På lengre sikt gir industriens ambisjoner perspektiver som i siste instans går i retning av en tilnærmet eliminering av utslipp. På kort sikt vil gjennomføring av relevante teknologiforbedringer også ha betydelige positive effekter med tanke på miljømessige forbedringer i sektoren.

Figuren nedenfor viser en oversikt over viktigste utslippstyper og et utvalg av mulige teknologiforbedringer i h.t. dagens forventninger:

Kilde: OED

7.3.1 Demo 2000-samarbeidet som springbrett for internasjonalisering av norsk industri

Som det fremgår av kapittel 8, vil en sterkere internasjonalisering av norsk industri være en hovedstrategi for norsk industri med tanke på en effektiv tilpasning til langsiktige vekstmuligheter i kjølvannet av et varig fall i aktivitetsnivået på norsk kontinentalsokkel. Erfaringene til nå indikerer at Demo 2000-samarbeidet innen prosjektrettet teknologiutvikling er et godt instrument for å utnytte potensialet i ledende teknologiutvikling i den norske petroleumsnæringen, som et viktig fundament mot økt internasjonalisering av norsk industri.

Et stort globalt nedslagsfelt for teknologi og produkter utviklet på kontinentalsokkelen understreker betydningen av teknologiutvikling for internasjonal satsning. Utviklingen innen flerfaseteknologi er ett eksempel på teknologi og kompetanse hvor norske spissteknologimiljøer i samarbeid med norske og utenlandske oljeselskaper har fått en ledende posisjon internasjonalt. Markedet innen flytende produksjon og undervannsteknologi, hvor norsk industri har tunge posisjoner i verdensmarkedet, er eksempler på hva deltagelse i en aktiv teknologiutvikling på kontinentalsokkelen har betydd for en sterk global tilstedeværelse for norsk industri.

Utvikling av teknologi for å realisere feltutvikling på dypt vann er kanskje det mest dynamiske vekstområdet i det globale offshoremarkedet. Figuren nedenfor viser utviklingen i det uutbygde reservepotensialet på dypt vann globalt fra 1995 og fram til i dag.

Kilde: Wood Mackenzie, Petroconsultants/Demo 2000

Som det fremgår av figur 7.6, er det funnet sted mer enn en fordobling av reservene på dypt vann i løpet av de siste fem år. Figuren representerer reserver for vanndyp over 200 meter. Den største økningen har for øvrig funnet sted innenfor kontinentalsokkelprovinser med ekstremt store vanndyp, slik som i Vest-Afrika, Mexicogolfen og Brasil. I lys av at kun en begrenset del av de prospektive leteområdene på dypt vann er kartlagt og at teknologi-utviklingen på sikt vil åpne for utvinning av forekomster på langt større reservoardyp, er tendensen trolig bare begynnelsen på en mer langsiktig og mer omfattende feltutviklingstrend.

Et vesentlig behov for kvalifisering av ny og mer kostnadseffektiv teknologi gjør seg gjeldende i forbindelse med pågående og fremtidig feltutvikling på dypt vann. Ved å være først ute med å kvalifisere nøkkelteknologi treffer norsk industri et vesentlig mulighetsvindu i denne delen av det internasjonale offshoremarkedet. Relevant teknologiutvikling innen Demo 2000 vil således representere en viktig utviklingsmulighet for norsk industri inn mot et vesentlig vekstsegment i det globale offshoremarkedet. Samtidig vil det fremover være behov for betydelig teknologikvalifisering mot feltutvikling på dypt vann på kontinentalsokkelen.

Store multinasjonale selskaper sitter med omfattende porteføljer av påviste reserver på dypt vann internasjonalt, hvor det er et behov for å kvalifisere ny og mer kostnadseffektiv teknologi slik at reservene kan utvinnes på en teknisk og økonomisk mer forsvarlig måte. En rekke selskaper har i ulike fora samarbeidet i flere år for å bringe fram kritiske teknologiske løsninger, men initiativene har i større grad fokusert på forskning og utvikling fremfor kvalifisering av teknologi. Resultatene har derfor ikke i så stor grad vært rettet inn mot de behov den internasjonale oljeindustrien nå i stadig større grad har mht. teknologikvalifisering for å utvikle et økende uutbygd reservepotensiale.

I kraft av et rendyrket samarbeid mellom ledende internasjonale kompetansemiljøer, synes Demo 2000-samarbeidet å være svaret på mange av de hovedutfordringer de flernasjonale oljeselskapene nå står overfor i teknologiutviklingen internasjonalt, spesielt i lys av de gjennombrudd som nå realiseres under samarbeidet. Kombinasjonen av samarbeidsmodell og fokus på kortsiktige resultater gjennom akselerert kvalifisering synes å bidra mye til den rolle Demo 2000-samarbeidet nå antar nasjonalt og internasjonalt.

7.4 Videre teknologi- og forskningssamarbeid innen rammen av Demo 2000

Demo 2000-satsningen har vist at det er behov for et tettere samarbeid mellom oljeselskaper, leverandørindustri og forskningsinstitusjoner enn det som har vært praktisert på norsk kontinentalsokkel til nå. Erfaringene indikerer at lisensene og individuelle oljeselskaper bidrar med delfinansiering, kritisk markedskompetanse og lokaliteter for uttesting og demonstrasjon i betraktelig grad ut over hva de ellers ville ha gjort uten en slik overbygning Demo 2000 representerer. Samtidig stimuleres idégenereringen i leverandørindustrien og forskningsinstitusjonene vesentlig. Resultatene av disse systemforbedringene er at grunnlaget for å kommersialisere mer kostnadseffektiv teknologi og derigjennom mer lønnsomme investeringsprosjekter blir vesentlig større.

I lys av de positive erfaringene med Demo 2000-samarbeidet og utsiktene for videre verdiskapningspotensiale som ligger i fremtidig teknologiutvikling på norsk kontinentalsokkel, vil det være behov for styrket demonstrasjon og kvalifisering av mer kostnadseffektiv teknologi som kan bygge på flere av hovedelementene som nå er etablert innen prosjektrettet teknologiutvikling. Modellen må videre være forankret innenfor rammen av Norges forskningsråds system for brukerstyrt og strategisk forskning. Gjennom å være i forkant i teknologiutviklingen og samtidig fungere som en spydspiss inn mot internasjonale teknologimarkeder, ser industrien for seg en videreføring av Demo 2000-programmet. Det vil være viktig å bygge videre på industriens fremtidige ambisjoner på dette feltet for derigjennom å etablere et mer langsiktig samarbeid i teknologiutviklingen, som kan sikre styrket konkurransekraft og økt lønnsomhet i virksomheten. Spørsmål om eventuelle ytterligere offentlige bevilgninger til samarbeidet vil bli vurdert i forbindelse med regjeringens årlige budsjettfremlegg, og må sees i lys av den aktuelle budsjettsituasjonen.

En videreføring av samarbeidet som skissert ovenfor vil naturlig implementeres som en langsiktig teknologisatsing med et ambisjonsnivå forankret i de perspektiver en ledende teknologiutvikling på kontinentalsokkelen gir. Enkeltelementene i dette vil måtte identifiseres nærmere i samarbeid med industrien. Hovedstrukturen i verdiskapningsambisjonene vil generelt være å videreutvikle teknologi med tanke på å:

• realisere omfattende sprang i kostnadsnivået gjennom kvalifisering av nye generasjoner utbyggings- og utvinningsløsninger

• etablere minimal reservoarusikkerhet ved leting og utvinning

• realisere verdiskapningsløft i modne feltområder og på dypt vann på kontinentalsokkelen

• sikre et varig grunnlag for økt konkurransekraft innen internasjonale vekstområder.

Styringsgruppen i Demo 2000 har videre identifisert måltall for markedsandeler internasjonalt som anses som realiserbare gjennom en videre satsing innen rammen av samarbeidet innen prosjektrettet teknologiutvikling. Følgende verdiskapning er anslått å kunne realiseres årlig gjennom utvikling av nye norske industriprodukter for eksport:

• Reservoar, bore- og brønnteknologi: 7 – 10 milliarder kroner

• Dypvannsteknologi/flytende produksjon5 – 7 milliarder kroner

• Havbunnsprosessering og flerfasetransport2 – 5 milliarder kroner

Det legges til grunn for implementering av en ny teknologi- og forskningsstruktur langs de linjer som er skissert ovenfor, at Demo 2000-samarbeidet innen prosjektrettet teknologiutvikling etableres som permanent basis for satsningen.

Ut fra de krav en langsiktig teknologisk satsning stiller til kompetanse og grunnleggende kunnskap innen det petroleumstekniske området, vil et tilsvarende intensivert fokus på det offentlige og næringens forskningsinnsats måtte inngå som en nødvendig del av en slik teknologisatsing.

En intensivert ressursinnsats på forskningssiden tettere integrert innenfor rammen av den generelle teknologiutviklingen på norsk kontinentalsokkel vil samtidig stille nye krav til forvaltningen av de offentlige forskningsbevilgningene. I tilknytning til de videre vurderinger av hvordan et mer permanent Demo 2000 skal organiseres, vil det være et behov for å se hvordan teknologi- og forskningsinnsatsen rettet mot petroleumssektoren bør legges opp i sin helhet. Det vil være viktig at den videre organiseringen av teknologi- og forskningssamarbeidet inn mot sektoren organiseres på en slik måte at synergiene mellom den langsiktige og kortsiktige innsatsen på området kommer klarere fram. Dette er ikke minst viktig med tanke på å styrke grenseflatene mellom Demo 2000 og forskningsrådets programmer innen brukerstyrt og grunnleggende petroleumsforskning, og for å få en mer helhetlig tilnærming til adressering av overordnede utfordringer ved bruk av teknologiutvikling som virkemiddel. Dette er illustrert i verdikjeden i figur 7.7.

Kilde: OED

For å sikre en helhetlig og målrettet innsats mellom industri, forkningsmiljører og myndigheter på området legges det opp til å utarbeide en nasjonal strategi for bærekraftig verdiskaping og konkurransekraft i oljesektoren . Etableringen av strategien vil måtte foretas i samarbeid Forskningsrådet og berørte parter i sektoren.

Det vil som ett element i dette være naturlig å vurdere myndighetenes forskningsinnsats i lys av at den offentlige støtten innen kvalifisering og demonstrasjon av mer kostnadseffektiv teknologi i den senere tid er trappet vesentlig opp. Dette vil bli vurdert nærmere i forbindelse med budsjettarbeidet, og regjeringen vil redegjøre for sine vurderinger og konklusjoner på dette området i forbindelse med fremlegging av statsbudsjettet for det enkelte år.