8 Internasjonalisering av petroleumsindustrien

8.1 Norsk petroleumsindustris posisjon i internasjonale markeder

Eksport fra norsk næringsliv og internasjonalisering av norske bedrifter er av stor betydning for vår samlede verdiskapning og velferd. Petroleumsindustrien har en viktig rolle å spille i denne sammenhengen. Om lag en tredjedel av Norges eksportinntekter kommer fra petroleumssektoren, og de direkte investeringer som gjøres i utlandet innen olje- og gassnæringen er i ferd med å nå et betydelig omfang.

Norsk petroleumsindustri har utviklet seg fra først og fremst å være rettet mot den norske kontinentalsokkelen til gradvis å bli en viktigere aktør på verdensmarkedet. Som verdens nest største eksportør av råolje og som en hovedleverandør av gass til det europeiske kontinentet, har Norge en ledende rolle. Norge er også i ferd med å skaffe seg en posisjon som en betydelig eksportør av produkter og tjenester innen flere områder i olje- og gassektoren, og norske oljeselskaper innehar betydelige reserver internasjonalt. I tråd med denne utviklingen har også deler av industrien etablert seg eller er i ferd med å etablere enheter i utlandet. Utviklingen av norsk olje- og gassindustri og forvaltningsapparat over en 30-års periode har vakt internasjonal oppsikt, og i flere land ønsker en å dra nytte av de norske erfaringene og norsk teknologi.

Det som spesielt har kjennetegnet olje- og gassindustrien det siste tiåret har vært en stadig økende grad av globalisering. I flere land har det foregått en liberalisering som har gitt nye investeringsmuligheter for utenlandske selskaper. Teknologisk utvikling har også gjort nye områder og ressurser tilgjengelige. Flere muligheter har dermed åpnet seg, også for norske oljeselskaper og norsk leverandørindustri. Men konkurransen om de mest attraktive mulighetene har også blitt hardere. Kun aktører som er konkurransedyktige både når det gjelder teknologiske løsninger og kostnader vil nå opp i konkurransen om tilgang til attraktive reserver og kontrakter knyttet til olje- og gassprosjekter. Det kreves store ressurser, tålmodighet og langsiktig tenkning for å få gjennombrudd på de internasjonale markedene.

Norsk petroleumsindustri er etablert i alle verdensdeler. I en tidlig fase var det hovedsakelig store bedrifter som engasjerte seg i internasjonale markeder. Et viktig trekk ved dagens virksomhet er at mindre bedrifter, gjerne teknologitunge, i økende grad selger eller ønsker å selge spesialiserte produkter og løsninger på verdensmarkedet.

Boks 8.1 Eksportens betydning for leverandørindustrien

Med utgangspunkt i en undersøkelse gjort av SNF blant et utvalg petroleumsrettede bedrifter, anslås den totale omsetningen i utlandet som norsk leverandørindustri sto bak i 1997 til 22-24 milliarder norske kroner. Næringen er dermed betydelig når det gjelder eksportverdi.

I forhold til salg av varer og tjenester til hjemmemarkedet i Nordsjøen, utgjør omsetningen i utlandet for utvalget av bedrifter i overkant av 20pst. Dette er forholdsvis lavt og peker mot et større potensiale. I perioden 1995-1997 har det vært en markant økning i omsetningen i utlandet fra leverandørindustrien. Mye tyder på at denne økningen vil fortsette, og at både andelen bedrifter som har aktivitet rettet mot utlandet og den andelen disse omsetter i utlandet vil øke i årene framover. Dette vil også være en forutsetning for å opprettholde virksomheten ettersom aktivitetsnivået på kontinentalsokkelen avtar.

De største markedene for norsk leverandørindustri er Nordsjøen utenom Norge, Mexicogolfen og Sørøst-Asia. Det har i de siste årene vært en viss endring, hvor den relative betydning av salg til Nordsjøen utenom Norge er redusert, mens salg til Mexicogolfen og Sør-Amerika har økt. Vest-Afrika, Midtøsten og Det kaspiske hav har også fått økt betydning, tendenser som antas å forsterkes ettersom investeringene i disse petroleumsprovinsene forventes å øke.

Kilde: SNF

Et annet trekk ved olje- og gassindustrien er en sterk økning i direkte investeringer utenlands. Dette er i tråd med den generelle næringsutviklingen i Norge og den globale utviklingen generelt, med frie kapitalbevegelser og økende grad av liberalisering.

Den norske leverandørindustrien har i stor grad posisjonert seg og etablert virksomhet i utlandet. Men oljeselskapene spesielt vil komme til å stå i en særstilling når det gjelder norske direkte investeringer utenlands på grunn av størrelsen på investeringene som enkeltselskaper vil foreta. I årene fremover vil vi komme til å se en betydelig økning i de investeringene norske oljeselskaper foretar utenlands, mot et nivå på anslagsvis 10-12 milliarder kroner årlig hvis vi går 5-6 år fram i tid, gitt dagens porteføljer og de mål som er satt for virksomheten. Vi vil dessuten komme til å se en sterk fokusering mot land utenfor OECD, blant annet Angola og Aserbajdsjan.

8.2 Økt fokus på internasjonalisering

8.2.1 Petroleumsnæringens betydning for norsk økonomi

Petroleumssektoren står i en særstilling i norsk økonomi. I 1999 utgjorde petroleumsvirksomheten 15 pst. av bruttonasjonalproduktet. Bransjen bidro med 36 pst. av samlet eksport i 1999 og sysselsetter om lag 90 000 i Norge.

Den verdiskapningen som foregår på kontinentalsokkelen, sammen med og i samspill med den verdiskapning som selskapene står bak i utlandet, skal bidra til vår felles velferd og skal legge grunnlag for fremtidige generasjoners velferd. I denne sammenheng er det viktig at det skapes vilkår for at den norske petroleumsindustrien fortsatt skal kunne gi viktige bidrag til verdiskapningen for Norge, både gjennom aktivitet på kontinentalsokkelen og internasjonalt.

Internasjonalisering, både i form av eksport og direkte investeringer, bidrar positivt til produksjon og sysselsetting i Norge. Internasjonal virksomhet gir dessuten læringsgevinster, og gjør at foretakene blir mer produktive enn hva som ville vært mulig uten internasjonal aktivitet. I et globalt marked vil internasjonalisering i stadig større grad være en forutsetning for enkeltbedrifters overlevelse. Internasjonalisering er dermed avgjørende for den langsiktige verdiskapningen i samfunnet og for inntektene vi kan bruke på viktige samfunnsområder.

Den norske olje- og gassindustrien, oljeselskaper og leverandørindustri, er etablert eller strategisk posisjonert i flere deler av verdensmarkedet. I enkelte markeder er industrien i ferd med å kunne få til viktige gjennombrudd. Norsk industri har gode muligheter og forutsetninger for å ligge i forkant. I dette ligger et stort verdiskapningspotensiale for Norge. Selv om det er bedriftene selv som har hovedansvaret for sin internasjonale satsing, er det av avgjørende betydning at myndighetene bidrar til og tar medansvar for at dette verdiskapningspotensialet realiseres best mulig.

8.2.2 Modningen av kontinentalsokkelen og økt sårbarhet overfor eksterne faktorer

Kontinentalsokkelen er i ferd med å nå en viss grad av modenhet. Dette betyr ikke at aktiviteten på kontinentalsokkelen vil forsvinne i løpet av en kort periode; slik bildet ser ut antas våre gassressurser å ha et perspektiv på 80-100 år, oljereservene 20-30 år. At kontinentalsokkelen modnes, innebærerer likevel at investeringene har nådd en topp, og at markedet ikke lenger vil være i vekst. I et fallende norsk marked er det nødvendig med økt fokus mot internasjonale markeder for å bevare og videreutvikle norsk kompetanse og et norsk petroleumsmiljø.

Samtidig har svingninger i oljeprisen i 1998 og 1999 nedgang i antall lønnsomme prosjekter, samt konkurranse fra nye petroleumsprovinser, vist at bransjen er svært sårbar overfor eksterne faktorer og trenger et bredere nedslagsfelt enn norsk kontinentalsokkel.

Økt satsing på internasjonalisering vil være en naturlig og viktig del av selskapenes strategi i et slikt perspektiv; det vil være ønskelig med en diversifisering av investeringene slik at en kan ha et jevnere aktivitetsnivå totalt sett.

Økt eksport fra bransjen vil kunne veie opp noe for det dramatiske fallet i investeringer en ser for seg på kort sikt. Internasjonalisering kan bidra til å bygge en bro over dette fallet, slik at en kan få et noe jevnere aktivitetsnivå. Økt satsing på internasjonalisering nå kan gi viktige gjennombrudd på prosjekter som er nærstående i tid og hvor norske selskaper er godt posisjonert. Intsok har beregnet at en forholdsvis liten økning i andel norske leveranser på visse målprosjekter i perioden 2000-2002 vil kunne gi en økt eksportverdi på om lag 13 milliarder kroner i perioden. Dette vil kunne gi et viktig bidrag til å veie opp for det forventede fallet i det norske markedet i denne perioden. Utover dette vil økt satsing på internasjonalisering kunne gi et jevnere aktivitetsnivå på lengre sikt.

Potensialet er stort. Det globale markedet for denne type varer og tjenester anslås av britiske myndigheter til ca. 1600 milliarder kroner per år. Norsk industris andel anslås til 1,5 pst. av dette markedet. Intsok har som mål at denne andelen dobles. Det vil innebære en omsetning i utlandet på i underkant av 50 milliarder kroner årlig. En slik dobling av leveransene til verdensmarkedet de nærmeste årene krever en betydelig, målrettet og fokusert innsats. Mulighetene for å nå dette målet burde være til stede. Med basis i nordsjøaktivitetene har norsk industri utviklet høy kompetanse, produkter og teknologiske løsninger med et stort potensiale utenfor norsk kontinentalsokkel. Dette gir et viktig grunnlag for økt internasjonalt engasjement.

8.3 Norsk teknologi og Demo 2000. Internasjonalt potensiale

Potensialet for å kapitalisere på opparbeidet kunnskap og kompetanse innen den norske olje- og gassnæringen er betydelig. Med et fremtidig lavere aktivitetsnivå på kontinentalsokkelen vil det være en utfordring å beholde og videreutvikle en internasjonalt konkurransedyktig petroleumsindustri med fotfeste i Norge.

Samarbeidsprogrammet mellom oljeselskaper og leverandørindustri innen prosjektrettet teknologiutvikling, Demo 2000, skal bidra til nye feltutbygginger på kontinentalsokkelen gjennom akselerert utvikling og implementering av mer kostnadseffektiv teknologi. Dette skal gi en fortsatt lønnsom utvinning av ressursene på kontinentalsokkelen.

Ved å øke konkurransedyktigheten i petroleumsnæringen vil Demo 2000 også gi store muligheter for internasjonalisering av norsk industri innen viktige vekstområder som omfattes av programmet.

Det er et viktig mål for Demo 2000 å kvalifisere norsk teknologi for internasjonale oppdrag. Det er helt vesentlig at dette koples opp mot myndighetenes arbeid med eksportfremmende tiltak. Myndighetene vil støtte opp om tiltak som kan sørge for at den teknologi og kompetanse som er bygget opp på kontinentalsokkelen i løpet av en 30-års-periode ikke forsvinner, men at det gis muligheter for videreutvikling og omsetning i nye markeder.

Gjennom flere tiår er det investert betydelige ressurser i oppbyggingen av et slagkraftig petroleumsmiljø. Næringen har utviklet seg til en nær fullkommen næringsklynge, i likhet med den maritime industrien. Det er helt nødvendig å investere videre i denne kompetansen for å unngå at den skal tørke ut med et fallende aktivitetsnivå. På flere viktige teknologiområder har norsk olje- og gassindustri en god posisjon og representerer unik fremtidsrettet kompetanse. Utviklingen innen flerfase er bare ett eksempel på teknologi og kompetanse hvor norske spissteknologimiljøer i samarbeid med norske og utenlandske oljeselskaper har fått en ledende posisjon internasjonalt. Tilsvarende posisjoner innen blant annet flytende produksjon og undervannsteknologi er eksempler på hva deltagelse i en aktiv teknologiutvikling på kontinentalsokkelen har betydd for en sterk global tilstedeværelse.

Det er viktig at det i tilknytning til satsingen på teknologiutvikling gjennom blant annet Demo 2000, også satses på tiltak som kan styrke den internasjonale markedsinnsatsen. Dette skal sikre at norsk olje- og gassteknologi i størst mulig grad kan få gjennomslag i de internasjonale markedene.

8.4 Myndighetenes rolle og virkemidler i internasjonaliseringsarbeidet

Myndighetenes rolle i internasjonaliseringen av petroleumsnæringen er flersidig. Myndighetene har for det første et ansvar for generelle rammebetingelser som bygger opp under bedriftenes internasjonale konkurransedyktighet. I denne sammenheng er blant annet myndighetenes bidrag til teknologiutvikling, omtalt i avsnittet over, viktig.

Videre er norske myndigheter en naturlig samarbeidspartner for norsk industri i en del land, der myndighetskontakt på høyt nivå, døråpning og delegasjonsreiser- og besøk er viktige stikkord. Det virkemiddelapparatet som er etablert for internasjonalisering tillegges stor verdi.

Samtidig er det naturlig for myndighetene å vise et medansvar for næringsutvikling, ressursutvikling og samfunnsutvikling generelt i flere av de landene olje- og gassinvesteringene retter seg mot. Myndighetene legger her et videre perspektiv til grunn for politikken.

8.4.1 Internasjonalisering av petroleumsindustrien i lys av øvrig norsk utenrikspolitikk; et videre perspektiv på internasjonalisering

I regjeringens politikk for internasjonalisering legges det vekt på at norsk industris og myndigheters engasjement skal bidra til en positiv nærings- og samfunnsutvikling i vertslandet. Studier departementet har fått gjennomført, viser at norske petroleumsinvesteringer kan ha betydelige positive ringvirkninger dersom forholdene legges til rette for det. Det er derfor viktig at myndighetene engasjerer seg, sammen med industrien, og viser medansvar for utviklingen i land med behov for industriell og institusjonell utvikling og slik bidrar til å skape positive effekter i mottakerlandene.

Norge er et lite, oljeeksporterende land som langt på vei har lykkes med å skape en nasjonal petroleumsindustri sammen med de multinasjonale selskapene. Norge må også sies å ha lykkes med den makroøkonomiske styringen i en situasjon der oljevirksomheten utgjør en dominerende faktor i økonomien. Norges erfaringer kan av denne grunn være av interesse for en rekke vertsland for petroleumsinvesteringer.

Norske myndigheter kan blant annet yte bistand til utvikling av et rammeverk for regulering av petroleumssektoren, samt til oppbygging av administrativ kapasitet for å håndheve rammeverket. Den norske erfaringen med regulering av petroleumssektoren har så langt resultert i en rekke samarbeidsavtaler for kompetanseoverføring, bistand og institusjonsutvikling. Foruten ressursforvaltning står helse, miljø og sikkerhet sentralt i dette arbeidet.

I Angola er norske myndigheter i ferd med å inngå en institusjonsavtale med det angolanske petroleumsministeriet. Avtalen omfatter videreutvikling av petroleumsforvaltningen i Angola og er til dels en oppfølging av tidligere prosjekter. Utarbeidelse av forskrifter til den nye petroleumsloven, samt styrking av en nyetablert tilsynsenhet innen petroleumsministeriet er viktige satsingsområder. Oljedirektoratet har ansvaret for koordineringen av dette prosjektet. Det foreligger videre planer om samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Angolas nasjonale statistikkbyrå med henblikk på å skape et grunnlag for å forbedre den makroøkonomiske styringen i landet. Etter ønske fra myndighetene i Angola arbeides det også med å etablere en stilling for en norsk petroleumsøkonom i det angolanske petroleumsministeriet med henblikk på økonomisk rådgivning.

I Aserbajdsjan har norske myndigheter og myndighetene i Aserbajdsjan inngått en samarbeidsavtale på miljøsiden med sikte på å løse noen av de store miljøutfordringene petroleumssektoren i Aserbajdsjan står overfor. Norske myndigheter har dessuten gitt økonomisk støtte til ulike tiltak som utvikling av en tilsynsordning for offshorevirksomheten, rehabilitering av et petroleumslaboratorium, seminar om reservoarforvaltning og utarbeidelse av en plan for gasshåndtering.

Norske myndigheter har også utfordret den norske olje- og gassindustrien til økt bevissthet omkring det sosiale ansvar den enkelte bedrift har ved sin tilstedeværelse i andre land. Ut over å bidra til en effektiv og miljøvennlig utnyttelse av petroleumsreservene kan industrien gjennom teknologi- og kompetanseoverføringer stimulere til lokal næringsutvikling. Gjennom ulike allianser og samarbeidsformer med lokale oljeselskaper eller leverandørbedrifter trekkes lokal industri med i utviklingen av petroleumsnæringen. Norske bedrifter har vist seg å være attraktive alliansepartnere, ikke bare på grunn av sin kompetanse og teknologi, men også fordi en ser verdien av lokal verdiskapning og kompetansebygging. Eksempelvis er bistand til opplæring og utdanning innen petroleumsfagene et område der oljeselskapene bidrar positivt.

Teknologi- og kompetanseoverføringer, så vel som bidrag til finansiering av utdannings- og sosiale tiltak, vil være avhengige av bedriftenes betalingsvilje og betalingsevne, som vil variere over tid i forhold til finansiell styrke og forretningsmessige prioriteringer. Det er derfor viktig at bedriftenes bidrag komplementeres av offentlige midler slik at en sikrer langsiktighet og synergieffekter.

Bedriftene har også en viktig rolle å spille i forhold til korrupsjon og brudd på menneskerettigheter. Noen av de viktigste mottakerlandene for norske petroleumsinvesteringer er stater hvor de politiske institusjoner, demokratiske tradisjoner og respekt for menneskerettighetene står svakt. Korrupsjon er ofte et utbredt problem. I mange tilfeller får store deler av befolkningen ikke oppfylt de mest grunnleggende menneskerettighetene. Inntektene som den internasjonale oljevirksomheten skaper, kan sies å underbygge de sittende regimers posisjon og systemer der petroleumsinntektene i liten eller ingen grad kommer befolkningen til gode og resulterer i bedre samfunnsforhold.

Ved å arbeide mot korrupsjon, brudd på menneskerettigheter og for en mer rettferdig fordeling av oljeinntektene, kan oljeindustrien være med på å fremme stabiliteten i det aktuelle vertslandet. Dette bør være i selskapenes interesse fordi politisk stabilitet bidrar til å sikre selskapenes investeringer.

I denne sammenheng kan selskapene først og fremst sørge for at deres egen opptreden er korrekt i forhold til internasjonale normer og regler for menneskerettigheter og korrupsjon. Norske oljeselskaper og stadig flere andre internasjonale oljeselskaper har dette som uttalt politikk. På litt sikt må det antas at tilstedeværelsen av bedrifter med en høy etisk standard, kombinert med kontakt på myndighetsplan, vil kunne få positive virkninger.

Det er ønskelig at bedriftene har en mer proaktiv rolle i denne type forhold. Det er vanskelig å se for seg at norsk petroleumsindustri alene kan gjøre noe med dette. Det burde likevel være mulig å arbeide for at flere selskaper som inntar sentrale posisjoner i de enkelte vertslands petroleumsutvikling arbeider ut fra en felles etisk holdning, også der dette utfordrer det sittende regime.

Det vil være ønskelig at de norske selskapene og de internasjonale selskapene som har profilert seg mht. bekjempelse av korrupsjon starter en dialog på høyt nivå om disse forholdene. De burde kunne bli enige om å vise en klar holdning overfor ulike vertslands myndigheter når det gjelder forhold som angår korrupsjon.

Myndighetene i de enkelte land er ikke nødvendigvis avhengig av ett enkelt oljeselskap, men de er avhengig av oljeindustrien som helhet. Hvis det lykkes industrien å opptre samlet i enkelte viktige og fundamentale spørsmål, kan dette vise seg å gi stor gjennomslagskraft.

8.4.2 Kontakt på myndighetsplan, delegasjonsreiser, besøksutveksling og prosjektsamarbeid

Kontakt på myndighetsnivå, besøksutveksling og prosjektsamarbeid er områder som industrien anser som viktige for å støtte opp om deres egen markedsinnsats.

Internasjonalt møter norske bedrifter sterk konkurranse fra blant annet britiske, franske, amerikanske og italienske olje- og gassbedrifter. I alle disse landene er det utviklet et omfattende myndighetsapparat som står bak selskapene og bidrar med ulike typer markedstiltak og myndighetskontakt. Britiske myndigheter bruker f.eks. omfattende ressurser på definerte kjernemarkeder og disponerer blant annet "prosjektmidler" på om lag 15 millioner kroner. Dette er midler som myndighetene disponerer direkte, og som kan være støtte til utredninger, forstudier, infrastrukturprosjekter og annen "myk" eksportstøtte som skal understøtte bedriftenes markedsføring i de ulike satsingsland. I tillegg kommer det mer tradisjonelle virkemiddelapparatet (se faktaboks 8.2). Andre land har tilsvarende midler, spesielt bruker amerikanske myndigheter store midler til denne type markedsføring.

En del av de landene vi konkurrerer med på internasjonale arenaer, har tradisjonelt nære relasjoner i flere land, som tidligere kolonister eller som støttespillere til ulike regimer. Dette kan utgjøre en fordel, men også en ulempe i forhold til norske bedrifters stilling. Norge har ingen stormaktsagenda. På den annen side har Norge mye å spille på når det gjelder oppbyggingen av en petroleumsindustri og erfaringene som stor produsent og eksportør av olje og gass, samt erfaring med håndteringen av en petroleumsøkonomi og en etter hvert betydelig og voksende petroleumsformue. Her har vi et fortrinn fremfor flere av våre konkurrenter i vår relasjon til myndighetene i de ulike satsingsland.

En rekke av vertslandene for norske petroleumsinvesteringer har målsettinger og virkemiddelbruk som har mye til felles med de norske i 1970- og 1980-årene. Utfordringen er å fastlegge rammene for en olje- og gasspolitikk der en gjør bruk av utenlandske aktører, men samtidig er opptatt av en samfunnsmessig styring av virksomheten. Flere av de landene hvor norsk industri har markedsinteresser, har signalisert at de ønsker en dialog og et samarbeid med norske myndigheter på disse områdene. Blant annet gjelder dette Mexico, Venezuela, Aserbajdsjan, Russland og Indonesia, som departementet har bilaterale samarbeidsavtaler med, og dessuten Angola, Nigeria og Iran. Også vestlige petroleumsprovinser som Newfoundland i Canada har utvist stor interesse for den måten petroleumsvirksomheten er organisert på i Norge, selv om det her er snakk om en velutviklet økonomi.

Et samarbeid på slike policy-områder er noe myndighetene kan gjøre direkte. Ofte vil det også være behov for studier og utredninger som må utredes eksternt. Det kan f.eks. gjelde studier og utredninger på overordnet plan og i tidlig fase i forbindelse med utvikling av fysisk og institusjonell infrastruktur (Angola, Nigeria), planer for miljøtiltak (Aserbajdsjan), utredning av LNG-prosjekt (Iran), utredning av ulike alternativer for gasshåndtering (Angola, Aserbajdsjan) etc. Denne type arbeid vil kunne utføres av norsk industri, utrednings- og forskningsinstitusjoner og ulike internasjonale organisasjoner.

Slike type prosjekter og prosjektsamarbeid vil kunne komplementere den løpende dialogen med myndighetene i de aktuelle land. Særlig i flere av de nye petroleumsprovinsene som har åpnet seg, kan dialog med beslutningsmyndighetene og ulike prosjekttiltak være av betydning for at norsk industri skal få gjennomslag.

Mye taler for at det er et kritisk tidsvindu for denne type innsats nå; flere regioner har akkurat begynt å tillate utenlandske investeringer, oljeselskaper er i ferd med å posisjonere seg og foreta porteføljejusteringer, og leverandørbedrifter posisjonerer seg igjen i forhold til disse. Våre egne oljeselskaper og vår leverandørindustri står i så måte i en svært viktig posisjon akkurat nå.

8.4.3 Virkemiddelapparatet

Det er et mål i regjeringens næringspolitikk at det skal legges til rette for næringslivets konkurransedyktighet globalt. Norsk næringsliv skal ha tilgang til bistand og konkurransedyktig finansiering for eksport og uteetableringer. Dette ivaretas blant annet gjennom Norges Eksportråd og GIEKs og Eksportfinans' garantier, kredittforsikring og finansiering. Videre bidrar Norges Eksportråd på en rekke områder, blant annet innen formidling av markedsinformasjon, generell profilering av norsk næringsliv, kontakt på myndighetsplan, delegasjonsreiser, bransje- og nettverksaktiviteter osv. Det er viktig at disse virkemidlene virker og videreutvikles på en effektiv måte slik at de til enhver tid reflekterer næringslivets interesser.

For å ivareta arbeidet med internasjonalisering av petroleumsindustrien spesielttok myndighetene i 1997 initiativ til å etablere stiftelsen Intsok. Videre arbeides det med internasjonalisering av petroleumsindustrien gjennom stiftelsen Petrad og gjennom Oljedirektoratets arbeid med institusjonsbygging og utvikling av kompetanse.

Det virkemiddelapparatet som er opprettet for å bidra til internasjonalisering av petroleumsnæringen, må kontinuerlig forbedres og videreutvikles slik at industriens interesser ivaretas og slik at den samlede effekten er størst mulig. Videre er det viktig at petroleumsindustrien har effektiv tilgang på det generelle virkemiddelapparatet for internasjonalisering og finansiering, nevnt over. En av funksjonene til Intsok er å sikre at petroleumsindustrien på en enkel måte kan benytte seg av disse ordningene og arbeide for at ordningene omfatter petroleumsnæringens behov.

intsok

Stiftelsen intsok er et partnerskap mellom industrien og norske myndigheter opprettet for å styrke eksporten av norsk olje- og gassteknologi og kompetanse. Stifterne bak intsok er Utenriksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og energidepartementet, Norges rederiforbund, Oljeindustriens landsforening, Teknologibedriftenes landsforening, Norsk Hydro og Statoil. intsoks formål er å styrke det langsiktige grunnlaget for verdiskapning og sysselsetting i norsk oljevirksomhet gjennom fokusert internasjonal virksomhet med utgangspunkt i konkurransekraften på norsk kontinentalsokkel.

I rapporten fra styringsgruppen for intsok fra 1996 ble det satt opp et mål om at eksportverdien av den norske olje- og gassvirksomheten skal utgjøre 25 milliarder i år 2000 stigende til 50 milliarder i år 2005. Anslag for leverandørindustriens eksportverdi tyder på at målet for år 2000 er i ferd med å nås. For å få til en fordobling i kommende 5-årsperiode må innsatsen styrkes ytterligere.

intsok hadde per 1. april 2000 74 medlemsbedrifter (partnere). Sammen med partnerne har intsok definert enkelte kjerneområder som den eksportfremmende innsatsen først og fremst rettes inn mot. Disse er USA, Storbritannia, Canada, Australia, Aserbajdsjan, Angola, Brasil og Venezuela, samt strategiske prosjekter i Iran og De arabiske emirater og i Nigeria. Verftindustrien i Det fjerne østen er også et fokusområde.

intsok arbeider på tre plan; for det første med generell relasjonsbyggingi form av delegasjonsreiser, seminarer og workshop mot sentrale kunder og, i samarbeid med norske myndigheter, mot myndighetene i prioriterte land.

Videre arbeides det på prosjektplanet, med oppfølging av enkeltprosjekter i kjerneområdene. Ved inngangen til 2000 er 18 enkeltprosjekter i fokus, og målet er å oppnå høyest mulig andel leveranser fra norske bedrifter ved målrettet innsats og profilering av norsk industri mot prosjektorganisasjonene. Prosjektene representerer samlet en eksportverdi på om lag 600 milliarder kroner i nærmeste toårsperiode, og det er et mål å oppnå en dobling/tredobling av andelen for norsk leverandørindustri i forhold til disse prioriterte prosjektene.

Det tredje området intsok arbeider med er innhenting av markedsinformasjon på vegne av alle intsoks medlemsbedrifter. For mange små og mellomstore bedrifter vil det være for kostbart eller uhåndterlig å bygge opp nettverk og skaffe seg kunnskap om muligheter i nye markeder, eventuelle hindringer, juridiske og fiskale barrierer på egenhånd. For bedriftene samlet og for samfunnet totalt sett vil likevel denne type nettverk og kunnskaper være lønnsomme. Her spiller intsok en viktig rolle.

Aktuelle problemstillinger

intsoks første hele virkeår var i 1998. I 1998 og 1999 har intsok, med meget god oppslutning, arrangert delegasjonsreiser for medlemsbedriftene i satsingslandene, og det har vært gjennomført work-shops og andre arrangementer der norsk industri har kunnet presentere seg overfor kunder og myndigheter i det enkelte land. Ved en del av arrangementene har det vært politisk deltagelse fra Norge.

Slik sett må intsok sies å ha fylt sin relasjonsbyggende og nettverksskapende rolle på en tilfredsstillende måte. Med svært begrensede ressurser har likevel arbeid på prosjektplanet og med innhenting av informasjon kun i beskjeden grad vært ivaretatt.

For å kunne nå gjennom i de markeder og på de prosjekter som er identifisert som svært interessante for norsk industri i den nærmeste toårsperioden, og som industrien allerede har posisjonert seg for, er det nødvendig at det brukes mer midler til markedsføring og tett oppfølging av muligheter knyttet til disse enkeltprosjektene. Det er i forhold til disse prosjektene norsk industri antas å ha størst mulighet for å øke sine leveranser på kort sikt.

For ytterligere posisjonering og innpass av nye aktører, eventuelt i nye markeder, er det avgjørende med styrket markedsinformasjon om prosjekter, markeder og eventuelle markedsmessige hindringer. I dag er noe midler brukt til å framskaffe denne type informasjon i viktige satsingsland for Norge. Men det er et stort behov, spesielt blant mindre medlemsbedrifter, for mer informasjon og markedsanalyse.

intsok har til nå ikke hatt midler til å gjennomføre denne type mer "dyptgående" tiltak. I 1999 gikk omlag 90 pst. av de budsjetterte inntektene til å dekke driftskostnader. Dette har gitt kun svært begrensede midler til bruk på mer direkte markedstiltak og prosjekter.

intsoks medlemsbedrifter finansierte i 1999 nærmere 80 pst. av virksomheten til intsok. På grunn av intsoks trange økonomiske situasjon så myndighetene det som ønskelig å styrke bidraget til intsok. I statsbudsjettet for 2000 ble derfor bevilgningen til intsok økt med 5 millioner kroner, til 6,5 millioner kroner. intsoks samlede budsjett for 2000 blir med dette om lag 12,5 millioner kroner.

I takt med den økte internasjonale aktiviteten til norsk petroleumsindustri, blir arbeidet til intsok stadig mer viktig. Særlig vil aktiviteter knyttet til markedsinformasjon fra satsingsområder måtte prioriteres. intsok vil også spille en viktig rolle i forbindelse med den økte satsingen på markedsnær teknologiutvikling gjennom Demo 2000.

I forbindelse med intsoks partnermøte i desember 1999, la flere medlemsbedrifter fram sine tanker knyttet til myndighetenes bidrag til selskapenes internasjonale satsing (se faktaboks 8.3 "Industriens forslag til myndighetene).

Problemstillingene som tas opp av selskapene er behandlet i ulike deler av denne meldingen. Under kapitlet om kontinentalsokkelens konkurransekraft behandles problemstillinger knyttet til rammebetingelser i hjemmemarkedet. Regjeringen deler industriens syn på at de økonomiske rammebetingelsene i hjemmemarkedet er viktige for selskapenes mulighet til å lykkes internasjonalt. Regjeringen støtter industriens ønske om et jevnere aktivitetsnivå, og behandler i denne forbindelse blant annet spørsmålet om større forutsigbarhet med hensyn til tildelingstidspunkt for konsesjoner, samt mulighetene for en raskere PUD-behandling.

Videre deler regjeringen industriens syn på viktigheten av aktivt bruk av det eksisterende uteapparatet i internasjonaliseringen av norsk olje- og gassvirksomhet. Intsok har ikke et eget uteapparatet, men kan benytte seg både av utenrikstjenesten og utekontorene til Norges Eksportråd. I 1999 ble uteapparatet til Norges Eksportråd og Norges Industriattacheer (NIA) slått sammen til Integrerte handels- og teknologikontorer under Norges Eksportråd. Sammenslåingen har som formål å gi et mer effektivt og samordnet tilbud i utlandet for eksportfremme, internasjonalisering og internasjonalt teknologisamarbeid.

Regjeringen deler industriens syn på behov for økt satsing på teknologi. Dette er bakgrunnen for opprettelsen av Demo 2000, og denne satsingen behandles i eget kapittel. Industriens påpeking av at våre eksisterende finansieringsordninger ikke er tilpasset internasjonaliseringsarbeidet er viktig. Departementet har anmodet intsok om å konkretisere på hvilke områder dagens finansieringsordninger kommer til kort. Basert på et slikt innspill vil Olje- og energidepartementet i samarbeid med andre berørte departementer vurdere behov og mulighet for endringer. Budsjettmessige implikasjoner vil forelegges Stortinget.

intsok /Demo 2000

Noe av grunntanken i Demo 2000 er å kvalifisere norske produkter innen olje- og gassindustrien for internasjonale markeder (jf. avsnitt 8.3). Det er likevel ikke satt av spesielle midler til promovering av denne type produkter. intsok vil gjennom sitt nettverk av internasjonale kontakter kunne tilrettelegge for prosesser som kan bidra til at FoU-prosjekter etableres i utlandet, og at produkter som utvikles i Demo 2000 blir introdusert i det internasjonale offshoremarkedet.

Andre virkemidler

Ved siden av myndighetenes arbeid med internasjonalisering på overordnet plan og ved siden av intsok, arbeider stiftelsen Petrad og Oljedirektoratet med aktiviteter som understøtter arbeidet med internasjonalisering av petroleumsindustrien. Petrads og Oljedirektoratets arbeid med internasjonalisering er mindre markedsnære tiltak enn hva intsok representerer, og bygger blant annet opp under det videre perspektiv på internasjonalisering som legges til grunn for politikken (jf. avsnitt 8.4.1). Arbeidet har likevel også en forretningsmessig betydning, i det langsiktig assistanse kan ha positiv betydning for relasjonsbygging mellom Norge og mottakerlandene og gi kjennskap til norsk teknologisk kompetanse og industri. Det er viktig at de virkemidlene som er etablert for å ivareta de internasjonale interessene til norsk petroleumsindustri har en koordinert og fokusert innfallsvinkel slik at samlet virkning av innsatsen er størst mulig og slik at den norske innsatsen for internasjonalisering av petroleumsindustrien fremstår som helhetlig. Videre er det vesentlig med en god samordning med de øvrige næringspolitiske virkemidlene for eksport, internasjonalisering og internasjonalt teknologisamarbeid der dette er mulig.

Petrad

Petrad ble initiert av Norad som et prosjekt i Oljedirektoratet i 1989. I 1994 ble Petrad skilt ut som en selvstendig stiftelse med Oljedirektoratet og Norad som stiftere. Formålet til Petrad er å bidra til en effektivisering av petroleumsadministrasjon og forvaltning hos myndigheter og nasjonale oljeselskap i land i Afrika, Asia og det tidligere Sovjetunionen, gjennom skreddersydde kurs og seminarer i utlandet og i Norge. Gjennom disse aktivitetene skal Petrad også være et redskap for en ”myk markedsføring” av norsk petroleumskompetanse og produkter på vegne av norsk petroleumsindustri.

Petrad har siden opprettelsen i 1989 tilrettelagt og gjennomført omkring 160 kurs og seminarer med deltagelse av ledere fra alle deler av verden. Det samlede antall registrerte deltagere er i overkant av 5000. Hjørnesteinen i Petrads virksomhet er de to åtteukers-kursene i petroleumspolitikk og ledelse, "Petroleum Policy and Management" og i ledelse av utvikling og drift av petroleumsprosjekter, "Management of Petroleum Development and Operations", som avholdes årlig i Stavanger. Gjennom åtteukers-kursene i Norge og relaterte opplæringskurs i de enkelte land har Petrad gjort norsk petroleumsindustri og forvaltningskompetanse kjent i flere viktige markeder.

Petrad fremstår hovedsakelig som et virkemiddel i norsk bistandspolitikk, basert på Norads prioriteringer. Den nettverksbyggende effekt som Petrads aktiviteter skaper, burde i større grad kunne utnyttes til å oppfylle Petrads mål om å bidra effektivt til internasjonalisering av norsk petroleumsindustri. Det er ønskelig at den totale innsatsen som legges i Petrad kan kombineres, og at det fokuseres på mottakerland der forutsetninger for en utvikling av petroleumsnæringen i vedkommende land i større grad er til stede.

I motsetning til intsok er Petrad hovedsakelig statlig finansiert, men det har vært et mål for stiftelsen gradvis å bli mer selvfinansierende. For 2000 opererer Petrad med et budsjett på 11,5 millioner kroner. Norad er den dominerende bidragsyteren, med en bevilgning på 5 millioner kroner, som er del av en rammeavtale for perioden 1999-2001. Olje- og energidepartementet bevilger 3,5 millioner kroner. Det forventes 2 millioner kroner i eksterne inntekter (kursavgifter o.a.). Det har vist seg vanskelig for Petrad å oppnå større grad av privat finansiering, gitt at målsettingen i all hovedsak har vært bistandsmessig fundert. Slik den finansielle situasjonen er, har stiftelsen vanskelig for å ivareta de mål som er satt for virksomheten. Innenfor dagens budsjett går mesteparten av midlene til drift og gjennomføring av 8-ukerskursene. Midler til kurs, opplæring og kompetanseutvikling som etterspørres i flere mottakerland kan derfor bare skje i begrenset grad.

Det arbeides med å få til økt privat finansiering av blant annet plasser til 8-ukerskursene. Samfinansiering fra intsoks medlemsbedrifter er her aktuelt. For at Petrad skal kunne ivareta sitt arbeid med å styrke grunnlaget for internasjonalisering av norsk petroleumsindustri ved å bygge videre på de relasjonene som er skapt, er det likevel ønskelig å styrke den ikke-bistandsrelaterte delen av Petrad. Samtidig er det av vesentlig betydning at den totale innsatsen kombineres og fokuseres om et mindre antall land. Prioriteringene bør skje omkring land med gode forutsetninger for utvikling av petroleumsnæringen, og hovedsakelig omkring land som det øvrige arbeid med internasjonalisering av petroleumsindustrien retter seg mot, likevel med en noe bredere innfallsvinkel.

Oljedirektoratets internasjonaliseringsarbeid

Gjennom å utnytte sin petroleumskompetanse søker Oljedirektoratet ved internasjonalt engasjement og samarbeid å bidra til økt verdiskapning fra den norske petroleumsvirksomheten. Samarbeid av denne type omfatter assistanse til utvikling av rammeverk for ressursforvaltning, helse, miljø og sikkerhet, utvikling av menneskelige ressurser, etablering av prosedyrer for tilsyn med petroleumsvirksomheten, forvaltning av data, teknisk assistanse m.v.

Oljedirektoratet formidler kunnskap om norsk petroleumsvirksomhet og ressursforvaltningssystem for internasjonale aktører, og har på den måten en viktig døråpnerrolle i forhold til norsk industri ved at det utvikles positive relasjoner til ulike samarbeidsland. Samtidig bidrar Oljedirektoratet gjennom sitt engasjement i land hvor petroleumsvirksomheten er under utvikling til å oppfylle mål i norsk bistandspolitikk.

I samarbeid med Petrad og intsok stiller Oljedirektoratet til disposisjon kunnskap om internasjonale myndighetsnettverk og gir informasjon til norske selskaper og industri om forhold som kan ha betydning for virksomhet i andre land. Oljedirektoratet bidrar også med ressurser ved seminarer og kurs i Petrads eller intsoks regi.

Oljedirektoratet har etter hvert bygget opp en betydelig aktivitet omkring internasjonalisering og institusjonssamarbeid. Institusjonssamarbeidet er i stor grad bestemt av Norads prioriterte samarbeidsland. I likhet med Petrad er det ønskelig at Oljedirektoratets arbeid med internasjonalisering fokuseres mot mottakerland der forutsetninger for en utvikling av petroleumsnæringen i vedkommende land i større grad er til stede, og det er ønskelig at disse landene i større grad samsvarer med de land som den øvrige politikken for internasjonalisering av norsk petroleumsindustri retter seg mot.

8.5 Oppsummering. Styrking av internasjonaliseringsarbeidet

Norsk petroleumsindustri er etablert i flere deler av verden, og den norske leverandørindustrien representerer en betydelig og voksende omsetning utenlands. Deler av den norske petroleumsindustrien er i dag i ferd med å posisjonere seg i flere viktige vekstmarkeder innen den globale petroleumsvirksomheten, hvor konkurransen om ressurser og kontrakter er stor og til dels påvirket av de enkelte lands myndigheter. Myndighetene i land vi konkurrerer med anvender betydelige midler på markedsføring av sin petroleumsindustri.

I den fasen de norske petroleumsaktivitetene er i, med en brå nedgang i aktivitetsnivået på kort sikt kombinert med en gradvis avtagende produksjon på lengre sikt, er det viktig å styrke innsatsen mot internasjonale markeder. Dette er en forutsetning for at vi fortsatt skal kunne ha en betydelig aktivitet i norsk petroleumsvirksomhet, og for å kunne bygge videre på de investeringene som er lagt ned i petroleumsnæringen gjennom flere tiår. Det er et viktig myndighetsansvar å bidra til at den teknologien som er utviklet i tilknytning til kontinentalsokkelens virksomhet kan videreføres og omsettes i nye markeder og ikke fases ut med virksomheten på den norske sokkelen.

Ved å bidra til at petroleumsvirksomheten får flere ben å stå på, sikres også den økonomiske velferd som i dag genereres fra petroleumsvirksomheten. For å kunne opprettholde en aktivitet på den norske kontinentalsokkelen er det viktig for oljeselskapene med tilgang til nye ressurser, også internasjonalt, og for leverandørindustrien er det avgjørende med et større nedslagsfelt for dens varer og tjenester ettersom Nordsjømarkedet vil få stadig mindre betydning.

Industriens engasjement på en rekke områder er avhengig av politisk døråpning. I denne sammenheng tillegges norske myndigheters assistanse innen petroleumsforvaltning og bidrag til utvikling av institusjonell og fysisk infrastruktur betydelig vekt. Norske myndigheter vil støtte opp om fremme av norsk petroleumskompetanse og norsk petroleumsindustri internasjonalt, blant annet gjennom å støtte opp under eksisterende bilaterale samarbeidsavtaler.

For å ivareta en økt innsats for internasjonalisering er det derfor nødvendig med en styrking av de virkemidlene som er etablert for å fremme internasjonaliseringen av norsk olje- og gassindustri, og å sikre en god samordning med de øvrige næringspolitiske virkemidlene innenfor eksport, internasjonalisering og internasjonalt teknologisamarbeid.