6 Endret markedsbilde for leverandørindustrien

6.1 Situasjonen i norsk leverandørindustri

Det dramatiske fallet i oljeprisen i 1998 og lave priser i begynnelsen av 1999, samt en reduksjon i utbyggingsklare prosjekter på norsk kontinentalsokkel, førte til svært få nye kontraktstildelinger i 1999 og begynnelsen av 2000. På grunn av at mange kontrakter allerede var inngått og påbegynt fikk ikke mangelen på nye utbyggingskontrakter noen vesentlig effekt på aktiviteten i leverandørindustrien før sommeren 1999.

Fallet i oljeprisen og en betydelig reduksjon i antall tildelte kontrakter kom i en periode med toppnivå for investeringene på kontinentalsokkelen. I denne perioden var det en oppbygging av kapasiteten i leverandørindustrien, noe som førte til en betydelig økning i antall ansatte ved fabrikasjonsverftene og i ingeniørselskapene. Kapasitetsoppbyggingen, etterfulgt av prosjektutsettelser, har ført til et brått fall i etterspørselen etter kompetansen leverandørindustrien tilbyr. I figuren under er utviklingen i sysselsettingen innen "bygging og vedlikehold av faste og flyttbare innretninger ", som hovedsakelig inkluderer aktiviteter knyttet til fabrikasjonsverftene og ingeniørselskapene, vist for perioden 1986 til 1999.

Kilde: Arbeidsdirektoratet

Sysselsettingen innen "bygging og vedlikehold av faste og flyttbare innretninger " falt fra august 1998 til august 1999 med ca. 6 pst. til 41.000 personer. Den totale sysselsettingen i petroleumsindustrien falt i samme periode med ca. 2,5 pst. til 90.300 personer. Årsaken til fallet er at det i 1999 ikke har blitt satt i gang nye store prosjekter på norsk kontinentalsokkel. I august 1999 var det fortsatt tilfredsstillende aktivitet ved de største offshoreverftene. Det var i første omgang ingeniørselskapene som fikk merke mangelen på nye utbyggingsprosjekter, fordi disse selskapene utfører mye av arbeidet i første fase av prosjektene. Sysselsettingen i ingeniørselskapene falt med ca. 15 pst. til 8700 personer i august 1999. I etterkant av Arbeidsdirektoratets undersøkelse har prosjekttørken også rammet fabrikasjonsverftene. Dette førte til et betydelig antall oppsigelser, varsel om oppsigelser og permitteringer utover høsten 1999. Tall fra Teknologibedriftenes landsforening (TBL) viser at 1800 ansatte i medlemsbedriftene ble oppsagt i løpet av 1999. Hovedsakelig i løpet av høsten. Slik situasjonen ser ut for deler av industrien i år 2000 kan sysselsettingen bli ytterligere redusert fram mot sommeren og høsten 2000.

Flere av operatørselskapene på norsk kontinentalsokkel har i dag kommet langt i beslutningsprosessen for nye feltutbygginger, men det vil gå noe tid før beslutningene om utbygging kan gi nye oppdrag til leverandørindustrien. Leverandørindustrien ser at det blir nye muligheter i fremtiden, men at den først må komme seg gjennom en periode med lav kapasitetsutnyttelse. Dette blir en svært krevende periode for offshoreverftene og ingeniørselskapene.

Kilde: TBL/OLF

Figuren viser behovs- og beleggssituasjonen ved de åtte norske offshoreverftene 1 de neste to årene. Søylene i figuren viser samlet prosentvis belegg i forhold til egenkapasiteten ved de åtte offshoreverftene. Egenkapasiteten utgjøres av egne ansatte, mens totalkapasiteten også inkluderer innleid arbeidskraft. Arealet i bakgrunnen viser operatørselskapenes forventede behov for arbeidstimer de neste to årene. Det nederste arealet viser behovet for arbeidstimer der kontraktene allerede er tildelt, mens det øverste arealet viser det forventede behovet som ikke er tildelt. Ikke tildelt behov kan dekkes av norske offshoreverft, utenlandske verft eller andre typer leverandører.

Figur 6.2 viser at belegget ved offshoreverftene som vanlig er fallende i tid. Fallet er derimot betydelig større, sett fra januar 2000, enn hva som har vært tilfelle tidligere. I tillegg er det rapporterte behovet oljeselskapene har for arbeidstimer de neste to årene lavt, og selv om de norske verftene skulle vinne en betydelig andel av kontraktene vil arbeidsmengden for verftene være liten i forhold til kapasiteten.

Offshoreverftene er også inne i en omstillingsfase hvor de må tilpasse seg ny teknologi og endrede markedsforhold på kontinentalsokkelen. Kombinert med ordretørke i 2000 gir dette lavt belegg ved verftene, nedbygging av kapasitet og utstrakt bruk av permitteringer. Utfordringene for offshoreverftene i denne perioden blir å tilpasse sin virksomhet til fremtidens utbyggingsløsninger og markedsforhold, samtidig som nøkkelkompetansen ved verftene ivaretas.

Figur 6.3 viser beliggenheten til de største norske offshoreverftene. De ligger spredt langs kysten i Sør-Norge. Flere av verftene er hjørnesteinsbedrifter i sine vertskommuner. Omfattende oppsigelser og permitteringer ved disse verftene får dermed store konsekvenser for sysselsettingen i distriktet. I disse tilfellene er det avgjørende at arbeidsmarkedstiltak og tilbud om videreutdanning benyttes for å avhjelpe situasjonen.

6.2 Tilpasning til markedssituasjonen fremover

Norsk leverandørindustri står overfor store utfordringer forårsaket av en gradvis modning av norsk kontinentalsokkel, ny teknologi og en midlertidig prosjekttørke. Det forventes at det også i fremtiden vil være betydelig aktivitet på norsk kontinentalsokkel, men ikke i like stor grad som tidligere. I tillegg vil leverandørmarkedet i større grad endres mot undervannssystemer og investeringer i andre utbyggingsløsninger og teknologier enn vi ser i dag.

Figuren under viser en prognose for det totale markedet leverandørindustrien står overfor i årene fremover på kontinentalsokkelen. Usikkerheten knyttet til investeringsprognosen kommenteres i kapittel 3.2 Investeringer.

Kilde: OED

Som en basis i aktivitetsnivået på kontinentalsokkelen ligger driftskostnadene i oljevirksomheten. Disse er estimert til rundt 20 mrd. kroner årlig fremover. Leverandørindustrien ser naturlig nok på dette som et svært interessant marked på grunn av betydelige oppdragsmengder og et relativt stabilt aktivitetsnivå. Investeringene i nybygg har i 1990-årene i større grad variert. Prognosen viser at investeringene i nybygg også i fremtiden vil svinge, men stadig bevege seg mot et lavere nivå.

I en situasjon med lavere aktivitetsnivå og endret etterspørsel har leverandørindustrien behov for en viss nedbemanning og omstrukturering. Deler av industrien må finne nye markedssegmenter for å sikre fremtidig virksomhet og videre vekst, mens andre deler av bransjen vil oppnå vekst innen etablerte kjerneområder eller ved å styrke kompetansen innen områder hvor de til nå har hatt begrenset aktivitet. Tydeligst er dette i de store leverandørselskapene som i løpet av 1999 har justert sine forretningsstrategier, og satt i gang omstrukturering av virksomheten for å tilpasse seg det de ser på som fremtiden på norsk kontinentalsokkel.

Viktige elementer i omstruktureringen av leverandørindustrien er:

• Nedbygging av egenkapasitet.

• Vurdere inntreden i nye ledd i verdikjeden, for eksempel feltutvikling, seismikk eller drift av installasjoner.

• Økt fokus mot ny teknologi og produkter, spesielt innen undervannssystemer og nedihullsteknologi, fremfor tradisjonelle feltutbygginger.

• Økt fokus på internasjonalisering.

Utfordringen blir spesielt stor for offshoreverftene hvor utviklingen vil kreve en nedjustering av dagens kapasitet til en lavere oppdragsmengde fremover. Den teknologiske utviklingen ser ut til å gå i retning av mindre og enklere installasjoner og økt fokus på undervanns- og nedihullsproduksjon. Utviklingen kan føre til at det tradisjonelle markedet på flere områder blir betydelig redusert. Deler av verftsindustrien vil fortsatt betjene tradisjonelle fabrikasjonsoppdrag når markedet tar seg opp igjen, men det er også et behov for å finne nye utviklingsmuligheter for verftsindustrien. En mulighet er å fokusere på nye produkter og styrke kompetansen inn mot andre markeder i Norge og internasjonalt. Etter hvert som kontinentalsokkelen blir mer moden, vil markedet for leveranser og tjenester i forbindelse med fjerning av innretninger også kunne gi industrien nye oppgaver.

Det er svært viktig at leverandørindustrien henger med på teknologiutviklingen som legger grunnlaget for fremtidens utbyggingsløsninger. Sentrale aktører i leverandørindustrien ser for seg en fremtid hvor teknologi med fokus på reservoar, brønn og undervannssystemer blir viktigere. Noen sannsynlige utviklingstrekk for feltutviklingen er:

• Forenkling av dagens produksjonsløsninger.

• Stadig mer produksjon vil skje med basis i plattformfrie utbyggingsløsninger.

• Produksjon på havbunnen vil øke i omfang og vil i stadig større grad kombineres med ferdigbehandling av olje og gass på land.

• Produksjon direkte fra brønn.

De tyngste norske teknologi- og kompetansemiljøene står overfor et tidsvindu med hensyn på å bevare sin ledende posisjon i markedet.

Et eksempel på dette er markedet for boring- og brønntjenester som i stor grad er dominert av amerikanske aktører. Dersom norsk kompetanse på dette området skal styrkes er det avgjørende at oljeselskaper, leverandørindustri og forskningsinstitusjoner samarbeider. Komplementære krefter i det norske kompetansesegmentet kan forenes og fokuseres som utfyllende til de store utenlandske brønnselskapenes nøkkelkompetanse. Figur 6.5 skisserer hvordan et slikt samarbeid nå fungerer i Demo 2000-programmet for prosjektrettet teknologiutvikling.

En nærmere redegjørelse for status og videreføring av Demo 2000-programmet gis i kapittel 7.

Leverandørindustrien står også overfor en fase med økt fokus på markedsmuligheter internasjonalt. Den norske petroleumsindustrien er bygd opp gjennom årene med petroleumsaktivitet på kontinentalsokkelen, og er i dag en internasjonalt konkurransedyktig industri. Internasjonaliseringen vil gi leverandørindustrien nye markedsmuligheter som kan kompensere for et lavere aktivitetsnivå på kontinentalsokkelen. I tillegg vil økt internasjonalisering gjøre norsk leverandørindustri mindre sårbar overfor svingninger i aktivitetsnivået på kontinentalsokkelen.

Store deler av veksten i offshoremarkedet fremover vil finne sted i andre petroleumsprovinser enn Nordsjøen, og da særlig innen regioner som Mexicogolfen, Vest-Afrika og Brasil. Dette er i hovedsak dypvannsregioner og understreker viktigheten av å utvikle konkurransekraftig teknologi og kompetanse på dypvannsområdet. Innen denne delen av markedet er norske bedrifter i dag blant de ledende på verdensmarkedet. Denne kompetansen er det svært viktig å videreføre i fremtiden.

6.3 Omstilling i leverandørindustrien

Norsk leverandørindustri er i dag inne i en omstillingsfase. Industriens kapasitet må tilpasses et fremtidig investeringsnivå som forventes å være lavere enn investeringene de siste årene. Samtidig må kompetansen gradvis tilpasses nye utbyggingsløsninger og ny teknologi. Begge deler medfører store utfordringer for mange av bedriftene innenfor petroleumsrettet leverandørindustri – spesielt for den tradisjonelle verfts- og ingeniørvirksomheten.

Behovet for omstilling i leverandørindustrien faller sammen med en periode hvor svært få utbyggingsprosjekter settes i gang. I 1999 ble det kun satt i gang noen få mindre utbygginger, og store nye prosjekter vil ikke komme i gang før mot slutten av 2000. Situasjonen vil være kritisk for store deler av leverandørindustrien gjennom år 2000, og vi vil i løpet av året med stor sannsynlighet oppleve flere oppsigelser og permitteringer. For at industrien skal beholde kompetansen gjennom 2000 er det avgjørende at den kan se fram til nye prosjekter i 2001. Oljeselskapene arbeider med å fremme en rekke nye utbyggingsprosjekter som vil kunne gi norsk leverandørindustri betydelige arbeider fra og med 2001. Disse prosjektene er Ringhorne, Grane, Kvitebjørn, Valhall vanninjeksjon, Mikkel og Sleipner kompresjon. Disse og andre investeringer kan gi et årlig investeringsnivå i størrelsesorden 35-40 mrd. kroner.

For år 2000 er det derimot lite myndighetene kan gjøre for å avhjelpe oppdragssituasjonen. Det ble derfor bevilget midler til arbeidsmarkedstiltak og tilbud om videreutdanning over statsbudsjettet 2000 for å dempe skadevirkningene strukturledighet og permitteringer medfører for bedrifter og enkeltpersoner. Disse tiltakene vil også bidra til at nøkkelkompetanse i bedriftene ivaretas i en vanskelig periode slik at de står bedre rustet når markedet tar seg opp.

Regjeringen har også besluttet at produksjonsavgiften på Valhall fjernes helt allerede i 2000 for å fremskynde investeringer i utbyggingsklare prosjekter i Valhall-området. Rettighetshaverne til Valhall-feltet har signalisert at PUD for Valhall vanninjeksjon kan fremmes i løpet av 2000, og at investeringene i dette prosjektet trolig vil bli i størrelsesorden 3-4 mrd. i perioden 2000 – 2005.

Det forventes at investeringene i årene fremover vil ha et nivå på linje med nivået før investeringstoppen i 1997-98. Leverandørindustrien må tilpasse sin kapasitet til dette nivået. Hovedutfordringen for industrien på lengre sikt blir ikke tilpasningen til et lavere investeringsnivå, men tilpasning til et fremtidig marked preget av nye utbyggingsløsninger og ny teknologi. Omstillingen vil i første rekke være industriens eget ansvar. Myndighetene kan likevel gjøre tilpasninger i rammeverket for å stimulere til igangsettelse av nye utbyggingsprosjekter slik at omstillingen foregår gradvis. Regjeringen fremmet i St.meld. nr. 37 (1998-99), i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett våren 1999 og statsbudsjettet 2000 en rekke forslag som var rettet inn mot å dempe det bratte fallet i investeringsnivået på kontinentalsokkelen. Det ble blant annet foreslått:

• gradvis avvikling av produksjonsavgiften

• redusert CO₂-avgift

• å bevilge 100 millioner kroner til prosjektrettet teknologiutvikling gjenom Demo 2000 i 1999.

Samtlige forslag fikk tilslutning i Stortinget.

Et fallende aktivitetsnivå på kontinentalsokkelen kan også kompenseres med økt aktivitet mot internasjonale markeder. Myndighetene økte bevilgningen til Intsok i forbindelse med statsbudsjettet 2000 slik at myndigheter og industri bidrar med hver sin halvdel av Intsoks budsjett på 15 millioner kroner. Den teknologiutvikling som fremmes gjennom Demo 2000-satsingen vil utover det å initiere nye utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel også bidra til å øke den norske konkurranseevnen internasjonalt.