8 Kultur og medier

8.1 Den kulturelle dimensjonen

Mennesket har både en materiell og åndelig dimensjon. Begge må ivaretas også for barn og ungdom.

Kultur og medier står sentralt i barn og ungdoms liv. Regjeringen ser det som viktig at politikken rettet mot barn og ungdom har samme mål og kvaliteter som kultur- og mediepolitikken for befolkningen for øvrig. Kulturen skal utfordre og berike livet, og gi grunnlag for kreativitet, nyskaping, bedre kommunikasjon og forståelse. Kultur- og mediepolitikken skal være inkluderende, fremme mangfold og stimulere engasjement og verdibevissthet.

Kulturen minner oss også om verdier som har overlevelseskraft og kan berike nye generasjoner. Både som enkeltmennesker og som fellesskap har vi et kultur- og oppdrageransvar. Verdipåvirkningen er intens, og det krever en bevissthet for å kunne sortere det som er positivt og verdifullt fra det som er negativt. En aktiv kulturpolitikk skal i tillegg bevisstgjøre om at livet også har en åndelig dimensjon, ikke bare en materiell virkelighet.

Det er viktig at barn og unge har innflytelse på utformingen av innsatsen og aktivitetene. Vi må ta vare på barn og unges egne ideer og engasjement. Barn og ungdom må få prøve ut et bredt felt av aktiviteter og opplevelser, både fordi det har egenverdi og fordi de kvalifiserer seg til medansvar og deltakelse i samfunnet. En offensiv kultur- og mediepolitikk er et nødvendig korrektiv og supplement til den kommersielle underholdningsindustrien, og den motvirker ensretting, intoleranse og kunnskapsløshet.

Funksjonsdelingen på kultursektoren medfører at staten har ansvar for riksdekkende oppgaver og kulturaktiviteter av nasjonal karakter. Institusjoner med statlig støtte har for eksempel gjennom flere år vært pålagt å prioritere innsats for barn og unge. Kommunene og fylkeskommunene har ansvar for gjennomføringen av kultur- og fritidspolitikken på lokalt nivå. Tilbudet kan variere, fra sted til sted, avhengig av fylkeskommunale og kommunale prioriteringer. Staten har utover funksjonsdelingsavtalene knyttet til offentlig finansiering av omlag 50 kulturinstitusjoner (teater, orkestre og museer etc.), lov om folkebibliotek og lov om kulturskoler, ingen direkte redskaper for å styre den lokale kulturpolitikken. Dette åpner for mangfold i den lokale satsingen både på kulturområdet generelt, og i forhold til barn og ungdom.

Undersøkelser tyder på at det som gir den beste sikkerhet for den kulturpolitiske satsingen rettet mot barn og ungdom, er at ansvaret legges til den delen av kommunesektoren som har ansvaret for kulturområdet for øvrig. Kunst- og kulturfaglig kompetanse er en viktig stimulans til kulturaktivitet og kulturopplevelser blant barn og ungdom. Men en for ensidig profesjonalisering og sentralisering av kulturen kan svekke det individuelle og lokale medansvar og engasjement. Det er derfor viktig å få til et godt samspill og samarbeid mellom frivillige og offentlige krefter når det gjelder aktiviteter på kulturområdet.

Mulighetene til å delta i kulturelle aktiviteter og organisasjoner, til å oppleve og bidra til kunst og kultur av god kvalitet, må inngå i en samlet barne- og ungdomspolitikk og forankres i det offentlige planarbeidet på alle nivå. Det må legges til rette for at barn og ungdom med særskilte behov sikres likeverdige muligheter til deltakelse. For å sikre like muligheter er det også av betydning at kostnadene ved deltakelse holdes på et lavt nivå. Det er videre en utfordring å ivareta de kulturpolitiske interessene på de kommersielle arenaene, som representer tilbud som mange barn og unge benytter. Sambruk av lokaler, kombinasjon av kommersielle og offentlige tilbud og samarbeid mellom profesjonelle og amatører kan gi positive effekter.

Regjeringen ser det som viktig at innsatsen rettet mot barn og ungdom på kultur- og medieområdet styrkes og videreutvikles. De frivillige organisasjonene er viktige og skal sikres bedre rammevilkår og et enklere regelverk. Kulturinstitusjoner med statlig støtte skal fortsatt pålegges å prioritere tilbud og aktiviteter rettet mot barn og ungdom.

Kultur- og kirkedepartementet arbeider for tiden med en ny kulturmelding som etter planen skal fremmes for Stortinget tidlig i 2003. Barn og unge vil være et tema i meldingen.

8.2 Kulturdeltakelse og mediebruk blant barn og ungdom

Barn og unge har en aktiv fritid. Fritidssyslene er varierte, men det finnes klare «vinnere». Kino, idrett, musikk, bøker og fjernsyn har en fremtredende plass i barn og unges hverdag.

Statistiske undersøkelser viser at kino, idrett og bibliotek er de kulturtilbud flest barn og unge benytter. Prosentandelen som benytter disse ligger høyt over prosentandelen for andre tilbud, og har holdt seg stabil på hele 1990-tallet. Barn og ungdom er gjennomgående ivrigere brukere av kulturtilbud enn folk i andre aldersgrupper. Dette gjelder både som publikum og som utøvere.

Kulturbruk henger sammen med kulturtilbud. Tilgjengeligheten varierer, avhengig av hva slags tilbud det er snakk om og hvor i landet man bor. Det finnes samtidig klare kjønnsforskjeller. Kino og idrettsarrangement er aktiviteter som gutter og jenter har felles, selv om det for eksempel varierer hvilke filmer som er mest populære blant jenter og gutter. For de fleste andre kulturtilbudene er jentene større brukere enn guttene. Foreldrenes utdanning har også betydning for barn og ungdoms kulturdeltakelse. Dette viser seg spesielt for aktiviteter som opera, ballett og kunstutstillinger. Unge som har foreldre med høy utdanning er hyppigere brukere av disse tilbudene enn unge med foreldre med lav utdanning.

Musikk er den store vinneren når det gjelder barn og ungdoms egne aktiviteter på kulturområdet. Barn og ungdom ligger også klart over gjennomsnittet i befolkningen både når det gjelder å spille et instrument og å være med i kor, orkester, sang- eller musikkgruppe.

Fjernsyn er det medietilbudet som vinner kampen om barn og unges oppmerksomhet. Både på spørsmål om hvilket medium som er brukt og hvor lenge, kommer fjernsyn på topp. I 2001 så rundt 90 prosent av barn og unge i aldersgruppen fra 9 til 15 år på fjernsyn en gjennomsnittsdag. Foruten fjernsyn bruker barn og unge mye tid hver dag på lytting av musikk. Bruk av Internett er voksende. I 2001 brukte 25 prosent i aldersgruppen 9-15 år Internett en gjennomsnittsdag, mens tallene i aldersgruppen 16-24 år var 45 prosent.

Tidsbruken på de fleste mediene har holdt seg relativt stabil de senere år. PC-bruken har imidlertid økt, mens avislesning og radiolytting har sunket noe. Barn og unge benytter etermediene oftere og bruker mer tid på disse enn på tekstmediene en gjennomsnittsdag. Det er imidlertid viktig å peke på at internettbruk også kan omfatte mye lesing.

8.3 De frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene

8.3.1 Engasjement og mangfold

De frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene i Norge driver en verdifull og mangfoldig virksomhet og står sentralt i barn og unges hverdag. Frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner er viktige sosiale møteplasser og driver alt fra sangkor og teatergrupper til politisk virksomhet og et bredt tros- og verdiengasjement. Deltakelse bidrar til skolering og lederrekruttering og stimulerer til engasjement og medansvar for andre. Gjennom organisasjonen har barn og ungdom en kanal for meningsytringer til myndigheter på alle nivå. Organisasjonenes internasjonale virksomhet gir barn og ungdom muligheter til kontakt med andre på sin egen alder ut over landets grenser og stimulerer til internasjonalt engasjement, samarbeid, solidaritet og fredsbygging. Dette viktige frivillige engasjementet fortjener bedre arbeids- og rammevilkår.

Organisasjonene er viktige arenaer for jevnaldersamvær, og for etablering og utvikling av vennskap de unge imellom. Men organisasjonene er ikke bare viktige møtesteder for barn og unge; de gir også rom for læring og samvær på tvers av alders- og generasjonsskiller, og for viktig voksenkontakt med ledere og engasjerte foreldre. Organisasjonene er viktige arenaer for formidling og testing av verdier og holdninger. Samlet sett gir barne- og ungdomsorganisasjonene et bredt tilbud til barn og ungdom. Regjeringen ser det derfor som viktig å stimulere til mangfold og bredde i organisasjonslivet, gode økonomiske rammebetingelser for organisasjonens arbeid og et enklere regelverk for offentlig støtte.

8.3.2 Deltakelse og aktivitet

Deltakelse i frivillige organisasjoner er en del av oppveksten til de aller fleste barn og unge i Norge. Rundt 90 prosent av alle barn og unge har vært medlem av en organisasjon eller klubb. I løpet av ungdomstiden reduseres medlemsandelen fra rundt 80 prosent blant 13-åringene til vel 60 prosent blant 18-åringene.

Oppslutningen om organisasjonenes tilbud er høy blant både jenter og gutter over hele landet, selv om det varierer noe hvilke organisasjoner jenter og gutter er mest aktive i. Idrettsorganisasjonene har størst oppslutning, og dette er også det organiserte tilbudet som medlemmene bruker mest tid på. Utover dette er det musikkorganisasjoner og fritidsklubber som har størst oppslutning. Videre er det mange barn og unge som er medlemmer av ideelle og livssynsbaserte organisasjoner.

I oppveksten skifter barn og ungdom interesser og fritidsaktiviteter ofte. Organisasjonene er arenaer der barn og unge kan prøve ut ulike uttrykksmåter, og møte forskjellige verdier og holdninger.

Det finnes lite forskningsbasert kunnskap om frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner, deres rolle i samfunnet og betydning for barn og ungdom. Det finnes imidlertid en del forskning om organisasjonsliv generelt og om ungdoms holdninger til frivillig innsats. Frivillige organisasjoner har hatt en sentral rolle i oppbyggingen av det norske demokratiet. Norge har i internasjonal sammenheng en sterk frivillig sektor med en høy andel frivillig innsats (Sivesind m.fl. 2002). Lokal forankring, bredde og demokratisk organisering har vært et særmerke ved det frivillige organisasjonslivet i Norge. Frivillig sektor som helhet har hatt en kontinuerlig vekst i hele etterkrigstiden, mens oppslutningen har flatet ut de siste 20 år.

Barne- og ungdomsorganisasjonenes arbeid har en egenverdi for de unges hverdag, men er samtidig rekrutteringsbase til viktige oppgaver i sivilsamfunnet. Forskning tyder på at ungdom i større grad enn voksne er opptatt av aktiviteten organisasjonene driver og legger mindre vekt på organisasjonens formål og ideologi. Ungdom i alderen 16-24 år står i større grad utenfor de frivillige organisasjonene enn voksne og eldre, og de har mindre lojalitet til enkeltorganisasjoner (Wollebæk m.fl. 2000). Det er imidlertid lite som tyder på at ungdom er mindre villig til å gjøre en frivillig innsats enn andre aldersgrupper, men ungdom er interessert i å delta på andre samfunnsområder enn voksne (Røde Kors, Sosial puls 2001).

Det foregår en debatt om organisasjonssamfunnet som helhet er i endring. En rekke organisasjoner har opplevd tilbakegang i de siste årene, samtidig som nye typer organisasjoner dukker opp. Mange av de tradisjonelle, idebaserte organisasjonene som var med på å bygge opp det norske demokratiet, mister nå terreng. Antallet organisasjoner med mer spesifikke formål øker.

Et frivillig organisasjonsliv i endring innebærer et demokrati i endring. De norske organisasjonene har tradisjonelt kunnet tale på vegne av store grupper, fordi de har hatt en struktur med lokallag over hele landet tilknyttet fylkesledd og sentralledd, der den enkelte har demokratisk innflytelse gjennom sitt medlemskap. I dag ser vi tendenser til at stadig flere lokale foreninger ikke ønsker å være tilknyttet en nasjonal organisasjon, samtidig som noen nye organisasjoner på sentralplan verken har medlemmer eller lokallag (Wollebæk 2001). Dette er utfordringer for statlig støttepolitikk rettet mot frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner som har som mål å stimulere barn og ungdoms aktive deltakelse og engasjement. Støtteordningene må ikke straffe mangfoldet i organiseringen av verdifullt engasjement.

8.3.3 Statlig støttepolitikk

De frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene ble gitt en sentral rolle i barne- og ungdomspolitikken allerede i partienes fellesprogram i 1945. Siden 1950 har staten gitt tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjonene. Støtten har vært fordelt på ulike måter og hatt ulik administrativ forankring i etterkrigstiden. Men et prinsipp for arbeidsdelingen mellom staten og organisasjonene har i hele perioden vært at organisasjonene driver barne- og ungdomsarbeid fritt ut fra egne forutsetninger, og staten yter økonomisk tilskudd til dette arbeidet fordi det har en egenverdi for barn og ungdom.

Hoveddelen av den statlige støtten til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner faller inn under prinsippet om tilskudd til medlemsbasert virke, som er beskrevet i St.meld. nr. 27 (1996-97) Om statens forhold til frivillige organisasjoner. Tilskudd til medlemsbasert virke gis ut i fra et ønske om å stimulere organisasjonenes generelle samfunnsmessige funksjon som demokratiske aktører som bidrar til sosial tilhørighet og interesseartikulering.

Hovedansvaret for tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner ligger i Barne- og familiedepartementet, men det gis også tilskudd fra andre departement. Barne- og familiedepartementet gir tilskudd til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonenes virksomhet både lokalt og sentralt. Støtten til partipolitiske ungdomsorganisasjoner gis over Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett. Støtten til idrettsorganisasjoner gis gjennom spillemidlene. Kultur- og kirkedepartementet forvalter spillemidlene avsatt til idrettsformål. I tillegg til disse generelle ordningene gis det også tilskudd til enkelte organisasjoner ut fra deres formål. Eksempelvis gir Miljøverndepartementet tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner med miljøvern som hovedarbeidsfelt. Videre gis det prosjekttilskudd innenfor prioriterte innsatsområder av ulike departement.

I 2002 er tilskuddene fra Barne- og familiedepartementet til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonenes sentrale virksomhet på 60,3 millioner. Formålet med tilskuddsordningene er å legge til rette for barn og ungdoms deltakelse i barne- og ungdomsorganisasjonene. Organisasjonene skal sikres og styrkes som arena for medbestemmelse og demokrati, og som barn og ungdoms redskaper for deltakelse i samfunnet. Tilskuddene skal være en stimulering av aktivitet og medvirke til mangfold i organisasjonslivet. Det gis tilskudd til nasjonal og internasjonal drift og til nasjonale og internasjonale prosjekter. Rundt 95 prosent av tilskuddene går til drift, og 5 prosent til prosjekter. I 2001 mottok 62 organisasjoner med til sammen rundt 300 000 tellende medlemmer nasjonalt driftstilskudd gjennom denne bevilgningen.

Tilskudd til den sentrale virksomheten i barne- og ungdomsorganisasjonene forvaltes av Fordelingsutvalget, et eget organ underlagt Barne- og familiedepartementet. Forvaltningen av tilskuddsordningene reguleres av Forskrift om tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner, som ble vedtatt av Barne- og familiedepartementet etter Stortingets behandling av St.meld. nr. 32 (1996-97) Om tilskuddsregler for barne- og ungdomsorganisasjonene. Forskriften ble revidert i 2000, og i denne revisjonen ble det blant annet lagt vekt på å legge bedre til rette for nye og små organisasjoner i ordningen. Det nye regelverket har isolert sett ført til en forvaltningsmessig bedre og sikrere fordeling av midlene. Men forvaltningen og kontrollen er blitt mer detaljert og ressurskrevende, både for organisasjonene og myndighetene. Regjeringen ønsker å gjøre noe med dette, slik at en større del av de offentlige ressursene kan brukes til å stimulere organisasjonenes egne målsettinger. For å få dette til kreves forenklinger av kriteriene for støtte. Mindre statlig styring skal frigjøre ressurser fra kontroll og oppfølging av regelverk og stimulere mangfoldet i det frivillige organisasjonsliv. Barne- og familiedepartementet er i gang med dette arbeidet og vil presentere forenklingen høsten 2002.

Staten gir også støtte til frivillige barne- og ungdomsarbeid lokalt. Med bakgrunn i St.meld. nr. 27 (1996-97) Om statens forhold til frivillige organisasjoner og St.meld. nr. 44 (1997-98) Tilleggsmelding om statens forhold til frivillige organisasjoner ble det i 2000 opprettet egne tilskuddsordninger til frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt, både innen idrett og kultur. For 2002 ble det avsatt 86 millioner kroner av spillemidlene til tilskudd til lokale lag og foreninger innefor idrettsfeltet. Alle frivillige medlemsbaserte idrettslag som driver aktivitetet for barn og/eller ungdom kan få støtte gjennom tilskuddsordningen (se også kap. 8.4.3). Tilskuddsordningen innenfor kultur, Frifond, forvaltes av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, Norsk Musikkråd og Norsk Amatørteaterråd. Den sorterer administrativt under Barne- og familiedepartementet og Kultur- og kirkedepartementet. I 2002 var Frifond-ordningen på totalt 70,8 millioner kroner. Hoveddelen av tilskuddene går til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner med sentralledd, mens en mindre andel går til lokale lag og grupper uten tilknytning til noe sentralledd. Midlene til lokale lag og grupper uten tilknytning til en etablert sentralorganisasjon er et viktig virkemiddel for å stimulere nye, frivillige initiativ fra barn og ungdom lokalt. Departementene vil fortløpende vurdere erfaringene med disse nye tilskuddsordningene, blant annet gjennom forskningsmessig evaluering.

Stortinget fattet i mai 2002 vedtak om endring i lov om pengespill slik at det blir innført en ny fordelingsnøkkel for tippemidlene som fordeles av overskuddet i Norsk Tipping (jf. Innst. O. nr. 44 (2001-2002)). Vedtaket innebærer at selskapets overskudd skal fordeles med en halvdel til idrettsformål og en havdel til kulturformål. Midlene til idrettsformål fordeles av Kongen, mens midlene til kulturformål fordeles med 2/3 av Stortinget og 1/3 av Kongen. Av vedtaket fremgår det at det blant annet at det vil bli tilført økte midler til Frifond gjennom den nye fordelingen (se også kap. 8.5.9).

8.3.4 Utfordringer og satsing framover

Regjeringen ønsker å legge til rette for en politikk som stimulerer et størst mulig mangfold av aktivitet i regi av frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner, et mangfold som speiler barn og unges interesser og engasjement til enhver tid. Politikken må tilrettelegge for dette. Statlige ambisjoner må også underordnes dette, selv om en også må bidra til stimuleringsmidler på viktige satsingsområder.

Barne- og ungdomsorganisasjonene må gis rammevilkår som gjør de i stand til å drive en virksomhet basert på organisasjonens ideologi og formål. Regjeringen sier i Sem-erklæringen at støtten skal styrkes. Dette vil bli fulgt opp. Å gi barn og unge økte muligheter til deltakelse, engasjement og kreativ aktivitet skal fortsatt være hensikten med statlig politikk i forhold til de frivillige organisasjonene. Barn og ungdom bør erfare at barne- og ungdomsorganisasjonene er et sted der deres engasjement får utviklingsmuligheter, enten det er for hobbyvirksomhet, ideelle eller politiske saker. Formene for deltakelse og demokrati i organisasjonene bør debatteres og videreutvikles, men det finnes i dag ingen gode alternativer til det medlemsbaserte, representative demokrati som modell for demokratisk aktivitet i organisasjonene.

Det ligger store utfordringer for organisasjonene i å legge til rette for å sikre alle grupper av barn og unge like muligheter for å delta. For noen barn og unge må det legges spesielt til rette for at de faktisk skal få de samme muligheter som andre til engasjement og deltakelse. Det kan være barn og unge som i utgangspunktet stiller svakere på grunn av språkvansker, funksjonshemminger eller andre forhold. Dette er et tema som står på dagsorden i regjeringens dialog med barne- og ungdomsorganisasjonene. Videre gis det statlig støtte til arbeid og innsats for å fremme inkludering av ulike grupper i organisasjonslivet, blant annet gjennom Idébanken (se kap. 6.5.3).

Det er et stort kommersielt press mot barn og unge i fritiden, jf. NOU 2001:6 Oppvekst med prislapp?. Regjeringen vil på bakgrunn av utvalgets utredning foreslå tiltak for å redusere det kommersielle presset rettet mot barn og ungdom. I NOU-en pekes det blant annet på organisasjonens ansvar for å motvirke kommersialisering, og deres betydning som gode og billige møtesteder for lokale kultur- og fritidsaktiviteter. Regjeringen vil invitere de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene til en dialog om hvordan en i samarbeid kan bidra til å redusere det kommersielle presset. Det vil også bli tatt opp hvordan lokale lag og foreninger kan unngå at barn og ungdom faller utenfor deres virksomhet av økonomiske eller andre årsaker. Dette vil bli sett i sammenheng med videreutvikling av Frifond-ordningen. Ordningen har blant annet som mål å bedre lokallagenes økonomiske rammebetingelser, blant annet for å sikre lave kostnader ved deltakelse.

Barne- og ungdomsorganisasjonene er sentrale aktører i den lokale barne- og ungdomspolitikken. I arbeidet med å sikre barn og ungdom et godt oppvekstmiljø er det nødvendig med samspill og samarbeid mellom offentlige og frivillige krefter. Barne- og ungdomsorganisasjonene er viktige deltakere i et slikt samarbeid, og det er av betydning at lokale myndigheter legger opp til en god dialog og samarbeid med organisasjonene. Det er også viktig at lokale myndigheter legger forholdene til rette for organisasjonens arbeid, blant annet gjennom økonomisk støtte og ved å tilrettelegge for tilgang på gratis lokaler og felles møteplasser.

Regjeringen vil fortsatt stimulere de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonenes aktivitet gjennom tilskudd til deres arbeid, både lokalt og sentralt. Organisasjonenes lokale og sentrale ledd har utfyllende funksjoner i et levende organisasjonsliv, noe som gjør det viktig med statlig støtte til begge ledd. Den statlige støtte til frivillig barne- og ungdomsaktivitet lokalt skal bidra til at lokale lag og foreninger driver lavkostaktivitet for og med barn og ungdom og til lokale, frivillige initiativ fra barn og ungdom, uten at disse trenger å bruke for mye tid på lotterivirksomhet og pengeinnsamling. Statlige støtte til organisasjonenes nasjonalledd skal fortsatt sikre et sentralt bindeledd i organisasjonene som kan gi lokallagene bistand i organisatoriske og administrative spørsmål, samt tilbud om å delta i et nasjonalt fellesskap. Barne- og ungdomsorganisasjonenes sentrale ledd er også en kanal for dialog og kontakt med myndighetene på nasjonalplan, og det er viktig å sikre at disse er reelle talsmenn for grupper av barn og unge.

For å sikre en målrettet politikk i forhold til barne- og ungdomsorganisasjonene er det viktig at virkemiddelbruken bygger på et solid kunnskapsgrunnlag. Barne- og familiedepartementet vil ta initiativ til en helhetlig evaluering av de statlige tilskuddsordningene rettet mot barne- og ungdomsorganisasjonene, for å se om de er egnede virkemidler for å nå målsettingene som ligger til grunn for støttepolitikken og om man tar hensyn til organisasjonens egne målsettinger og egenart. Det vil og bli stimulert til videre forskning om barne- og ungdomsorganisasjonenes virke og samfunnsmessige funksjon generelt.

8.4 Idrett og fysisk aktivitet

8.4.1 Idrett og fysisk aktivitet - en kilde til økt livskvalitet

Vi har alle et individuelt ansvar for vårt liv og vår helse. Men dette er også et ansvar for fellesskapet fordi virkningen av det vi gjør er så store. Idrett og fysisk aktivitet er en kilde til økt livskvalitet. Dette fungerer helsefremmende, både fysisk og psykisk, og bidrar til personlige utfordringer, fellesopplevelser og sosiale møteplasser i trygge og gode oppvekstmiljø. Idrett og fysisk aktivitet er blant de aktiviteter som engasjerer og mobiliserer flest barn og ungdom. Dette bidrar også til økt og verdifull kontakt mellom generasjonene.

Barn og ungdom er sentrale målgrupper for statlig idrettspolitikk. I St.meld. nr. 14 (1999-2000) Idrettslivet i endring - Om statens forhold til idrett og fysisk aktivitet og St.meld. nr. 39 (2000-2001) Friluftsliv legges det spesielt vekt på å legge forholdene til rette for et allsidig tilbud om idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv for barn og ungdom. Slike aktiviteter gir grobunn for gode holdninger og målrettet engasjement.

8.4.2 Barn og ungdoms deltakelse i idrett og fysisk aktivitet

Fra Statistisk sentralbyrå sin levekårsundersøkelse i 1997 fremgår det at 82 prosent av befolkningen i alderen 6-15 år driver fysisk aktivitet gjennom trening eller mosjon minst en gang i uka. I følge MMIs barne- og ungdomsundersøkelse, driver nærmere 60 prosent av barn og ungdom i alderen 8-15 år idrett i regi av idrettslag. Tilsvarende tall for aldersgruppen 16-19 år er mellom 30 og 40 prosent. Andelen av barn og ungdom som trener og konkurrerer innenfor rammene av idrettslag, er altså fallende med alder. Dans/ballett og aerobics er typiske jenteaktiviteter. Fotball, slalom, telemark, snøbrett og rulleskøyter er mer attraktive blant gutter enn blant jenter. Det er flere gutter enn jenter som trener og konkurrerer i et idrettslag i alle alderskategoriene. Andelen barn under 12 år som trener i idrettslag har holdt seg stabil på 1990-tallet, mens andelen unge har sunket. Dette gjelder i særlig grad for jenter.

8.4.3 Idrettsorganisasjonene

Idrettsorganisasjonene gir et aktivitetstilbud til svært mange i de yngste aldersgruppene. På denne bakgrunn framstår Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIF) som den mest sentrale samarbeidspartner for statlige myndigheter på aktivitetssiden. Det er videre et selvstendig poeng å stimulere NIF som frivillig organisasjon til å utvikle et variert og godt idrettstilbud til sine medlemmer. Organisasjonen utgjør en betydelig samfunnsmessig ressurs. Lokale idrettslag bidrar med virksomhet som skaper trivsel, helse og individuell utfoldelse, og gjennom det frivillige organisasjonslivet oppstår sosial tilhørighet, mening og identitet.

NIF får hvert år betydelig statlig støtte fra spillemidlene. Midlene til tiltak for barn benyttes blant annet til utvikling av idrettsskoler. I tillegg til å etablere flere idrettsskoler, arbeides det med å gjøre innholdet i idrettsskolene enda bedre. Ulike virkemidler tas i bruk, for eksempel utdanning av instruktører, utvikling av nye kurstilbud, nytt informasjons- og undervisningsmateriell og holdningsskapende arbeid for å skape større aksept for barneidrettsbestemmelsene. Disse bestemmelsene går i korte trekke ut på at barneidretten skal tilrettelegges som allsidig idrettsopplæring hvor det tas sikte på å stimulere barnas fysiske, psykiske og sosiale utvikling, og gi opplæring, og innføring i flere idretter. Prestasjonen skal ikke settes foran læring og bred rekruttering. Konkurranseaspektet er altså kraftig nedtonet for de yngste aldersklassene.

Innenfor mange frivillige organisasjoner er frafallproblematikken innenfor ungdomsgruppen et aktuelt tema, så også innenfor idrettsbevegelsen. I en MMI-undersøkelse fra 2000 har en sett nærmere på hvilke grunner ungdom oppgir for å slutte med organisert idrett. Den årsak som flest oppgir, er at de har mistet interessen for idrett, eller at det er kjedelig. Tidsfaktoren er en annen dimensjon som påvirker barn og ungdoms prioriteringer. Ungdommen ønsker i stor grad mer tid til venner og skolearbeid.

I lys av ovennevnte har NIF i den senere tid rettet søkelyset mot utvikling av organisasjonens aktivitetstilbud. En søker å gi rom for utprøving av nye aktivitets- og organisasjonsformer der ikke minst ungdommen selv har innflytelse. For øvrig har NIF siden tidlig på 1990-tallet hatt en egen ungdomskomité, med underliggende nettverk. Dette som et ledd i arbeidet med å beholde ungdom i organisasjonen, ikke bare som passive støttemedlemmer, men også som aktive deltakere på ulike nivå.

Idealer og verdier justeres over tid. Nye forestillinger og nye forventninger stiller krav til refleksjon over hvilke verdier som skal være idrettens varemerke. Idrettens arbeid på etikkområdet har vært rettet mot tiltak som skal bidra til at alle i norsk idrett skal ha et bevisst forhold til idrettens grunnverdier; glede, helse, fellesskap og ærlighet. Det drives holdningsskapende informasjon om idrettens grunnverdier og kunnskap om dopingmisbruk overfor skoleverket. Tilsvarende virksomhet drives også overfor idrettslagene. Mye tyder på at det er nødvendig med et større etisk engasjement både når det gjelder rus og doping innenfor idrettsmiljøet på alle nivå. Dette er ikke minst viktig fordi overtramp her så tydelig bryter med idrettens egne verdier og mål.

Den frivillige innsatsen som gjøres innenfor barne- og ungdomsidretten er betydelig, både av barn, unge og voksne. Det er mange faktorer som påvirker det frivillige engasjementet. En viktig forutsetning som er naturlig å nevne i denne sammenhengen er at idrettsbevegelsen makter å holde medlemskontigenter og aktivitetsavgifter på et akseptabelt nivå, slik at de ikke virker ekskluderende.

Med bakgrunn i St.meld. nr. 27 (1996-97) Om statens forhold til frivillige organisasjoner og St.meld. nr. 44 (1997-98) Tilleggsmelding om statens forhold til frivillige organisasjonerer det utviklet en ny tilskuddsordning til lokale idrettslags arbeid for barn og ungdom (6-19 år). Tilskuddsordningen ble etablert i 2000. For 2002 ble det satt av 86 millioner kroner til ordningen av spilleoverskuddet. Alle frivillige medlemsbaserte idrettslag som driver aktivitet for barn og/eller ungdom har rett til støtte gjennom tilskuddsordningen. Idrettsrådene står for fordelingen av midlene i sin kommune. På oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet foretar Rogalandsforsking en evaluering av tilskuddsordningen. Resultatene så langt tilsier at den nye tilskuddsordningen har blitt positivt mottatt i idrettsrådene og lagene. Det ligger en forventning lokalt om at en mindre presset økonomisk situasjon etter hvert kan gjøre lagene til en mer attraktiv arena for frivillig innsats.

8.4.4 Friluftsliv

Friluftsliv gir bedre helse, økt livskvalitet, danner grunnlag for miljøvernengasjement og bidrar til en bærekraftig utvikling. Det er regjeringens mål at naturglede, kunnskap om og respekt for naturen skal formidles til nye generasjoner av barn og ungdom. Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen ellers.

Studier viser at stadig flere barn og unge er fysisk inaktive, kontakten med naturen svekkes og kløften mellom fysisk aktive og passive barn øker. Stillesittende aktiviteter, gjerne foran data- eller fjernsynsskjermen, opptar stadig mer av fritiden. En passiv livsstil kan føre til at barn og unge får dårligere motoriske evner, blir fysisk svakere, mindre utholdende og overvektige. Like viktig er det at de også går glipp av gleder, utfordringer og økte ferdigheter knyttet til aktiviteter i naturen. En undersøkelse fra 1999 gjennomført av Verdens helseorganisasjon (WHO) om skoleungdoms helseatferd, viser at andelen yngre tenåringer som er fysisk inaktive i fritiden stadig øker. Flere barn i skolealder har svake grov- og finmotoriske ferdigheter. Symptomer på «voksne velstandslidelser» som vond rygg, stiv nakke og verkende skuldre opptrer stadig oftere i de yngre generasjonene. Økende urbanisering er én av årsakene til denne utviklingen. Andelen natur- og grøntområder i nærmiljøet som kan danne grunnlaget for naturlige lekeplasser og plasser for fysisk utfoldelse, er blitt redusert eller er for lite utfordrende.

Friluftsliv virker helsefremmende og forebygger ulike former for livsstilssykdommer. Tidlig erfaring med aktiviteter i natur og friluft er viktig for livsstil også i voksen alder. Aktivt ute- og friluftsliv blant barn og unge har også positiv innvirkning på trivsel, generelle mestringsevne og livskvalitet.

I St.meld. nr. 39 (2000-2001) Friluftsliv er det satt fokus på barn og ungdom og deres deltakelse i friluftslivet. I meldingen er det foreslått en rekke tiltak for å stimulere friluftsliv blant barn, ungdom og barnefamilier. Blant de viktigste er:

• å styrke barn og ungdoms muligheter til å utvikle seg fysisk, mentalt og sosialt, gjennom å leke i, ferdes i og oppleve natur

• å videreføre og forsterke satsingen på informasjons-, aktivitets- og opplæringstilbud i friluftsliv der barn og familier er målgruppe

• å styrke arbeidet med motivasjon og stimulering til friluftsliv ved å øke tilskuddet til aktivitetstiltak i regi av friluftslivsorganisasjonene

• å gjennomføre kompetanseoppbygging i kommunene der en generelt setter fokus på verdien av friluftsliv og spesielt på verdien for barns helse og utvikling

• å gjennomføre en nasjonal satsing på uteaktiviteter i barnehage, skoler og skolefritidsordninger

• å bedre tilbudet om leirskoleopphold slik at alle elever får tilbud om dette i grunnskolen og videregående opplæring

• å gjøre sportsfiske etter innlandsfisk lettere tilgjengelig og rimeligere

Meldingen ble behandlet i Stortinget 11. april 2002. Stortinget sluttet seg til hovedtrekkene i meldingen.

8.5 Kunst- og kulturaktiviteter

8.5.1 Innledning

Kunst- og kulturaktiviteter er viktig for barn og unges personlige utvikling og identitet. Det er derfor god og fremtidsrettet politikk å legge til rette for at barn og unge får stifte bekjentskap med profesjonelle kunstnere og kulturformidlere, og selv får muligheten til å utøve kulturelle aktiviteter. Å gi våre barn økt mulighet til undring og utfoldelse gjennom kunsten og kulturen, er blant de beste investeringer et samfunn kan gjøre.

Erkjennelsen av at Norge er et flerkulturelt samfunn representerer en utfordring for kulturpolitikken fremover. Dette har gjort det nødvendig å utvide den allmenne kulturpolitikken med en ny dimensjon, og utforme en overordnet kulturpolitikk som skal fremme økt deltakelse og kulturelt mangfold. Vårt kulturelle mangfold vil i fremtiden påvirke vår kultur og våre prioriteringer. Dette danner selve grunnlaget for kreativitet og menneskelig utvikling og gir oss nye valgalternativ i dannelsen av vår kulturelle identitet.

Samtidig med at det kulturelle mangfoldet i Norge har økt, er presset på lokale og nasjonale kulturer fra en kommersielt innrettet kulturproduksjon økende. Paradoksalt nok kan globalisering både skape og utviske mangfold. Kulturpolitikken er derfor et område der man må hente inn gevinstene av globaliseringen og sette inn mottiltak der mangfoldet er truet.

Statlige myndigheter har et spesielt ansvar for å sørge for formidling av den samiske kulturen. Barn og ungdom er viktige kulturbærere og en framtid for den samiske kulturen er avhengig av at trykket fra norsk og internasjonal påvirkning møtes med muligheter for å bli kjent med den samlede samiske kulturtradisjonen og gis muligheter til å utvikle nye kulturformer og uttrykk.

I dag er Norge et av verdens rikeste land, og i erkjennelsen av dette ser vi behovet for at vi i dagens samfunn trenger noe mer enn materielle verdier. Vi trenger ikke bare noe å leve av, men også noe å leve for. Kulturpolitikken må derfor handle om å utvide våre horisonter og gi våre barn en kulturell kapital som vil gjøre dem bedre rustet til å møte fremtidens krav. Kjennskap til det kulturelle mangfold i dagens samfunn og mulighet til egne kulturelle erfaringer og opplevelser danner kjernen i regjeringens kulturpolitikk overfor barn og ungdom.

8.5.2 Tilgjengelighet til kulturtilbud

I løpet av 1990-tallet er det i økende grad satt fokus på formidling av kunst- og kultur til barn og unge. De fleste kunst- og kulturinstitusjoner har i dag barn og unge som en prioritert målgruppe i sin virksomhet, og tilgjengeligheten til kunst- og kulturtilbud i skolen har økt.

Det er et viktig prinsipp i regjeringens kulturpolitikk at tilgjengeligheten til kultur skal være god over hele landet. Alle skal ha mulighet til å oppleve møter med profesjonelle kunstnere og kulturformidlere uavhengig av bosted og økonomiske evner og kostnadene bør holdes på et lavest mulig nivå.

Blant barn og unge finnes det grupper som har behov for ekstra hjelp og tilrettelegging for å kunne ta del i kulturlivet på samme måte som andre. Dette gjelder blant annet barn og ungdom med funksjonshemminger. Dette er ingen ensartet gruppe, og det finnes store variasjoner mht. aktivitet og deltakelse i kulturlivet. For å bedre slike gruppers muligheter for deltakelse stilles det i dag spesielle krav til tilrettelegging for funksjonshemmede ved oppføring av nye kulturbygg.

Kultur- og kirkedepartementet har fra 2001 satt som forutsetning for bevilgninger til virksomheter som driver kulturformidling mot billettsalg, at innehavere av ledsagerbevis for funksjonshemmede som kjøper billett til full pris til et kulturarrangement, får rett til gratis billett for sin ledsager. Idretten har en tilsvarende ordning for idrettsarrangement. Mange kommuner har nå innført ledsagerbevis til funksjonshemmede.

8.5.3 Musikk- og kulturskolene

De kommunale kultur- og musikkskolene har en historie helt tilbake til slutten av 1960-tallet. I 1970 hadde 12 kommuner et slikt tilbud. St.meld. nr. 40 (1992-93) «Vi smaa, en Alen lange» gikk inn for et samlet kunst, kultur og musikkskoletilbud for barn og ungdom i et samarbeid mellom barnehage, skolefritidsordning, grunnskole, musikkskole og det frivillige musikk- og kulturlivet. Da lovfestingen av et kommunalt musikk- og kulturskoletilbud ble vedtatt i 1997, eksisterte et slikt tilbud i mer enn 340 av landets kommuner.

431 kommuner hadde i skoleåret 2000-2001 etablert et musikk- og kulturskoletilbud, alene eller i samarbeid med andre kommuner. Rundt 70 000 barn i grunnskolealder tok del i dette tilbudet, i tillegg til 7 000 førskolebarn og nær 9 000 elever over grunnskolealder. Innenfor rammen av musikk- og kulturskolene er det også en del prosjektorganiserte aktiviteter, som for eksempel musikaler og teaterstykker. Prosjektformen gir stor fleksibilitet med hensyn til samarbeidspartnere. Det åpnes for samarbeid på tvers av grenser både når det gjelder uttrykk og mellom amatører og profesjonelle.

Det er viktig at det etableres et godt og fruktbart samarbeid mellom musikk- og kulturskolene og det lokale kulturlivet, slik at de gjensidig kan bidra til hverandres utvikling og vekst. Musikk- og kulturskolene bør også inngå i en større barne- og ungdomspolitisk sammenheng i kommunen. Videre er det av betydning at en også på dette området sikrer barn og ungdom mulighet til å ha innflytelse på virksomheten.

8.5.4 Bibliotek

Folkebibliotekene har lang tradisjon med å utvikle gode tilbud for barn og ungdom. De fleste bibliotekene har spesielle avdelinger for barn og ungdom, og mange har også spesielle arrangementer for denne gruppen. Utviklingsprosjekter i folkebibliotekene rettet mot barn og unge er det viktigste satsingsområdet for Statens bibliotektilsyn. Særlig viktig er stimulering av barn og unges leseinteresse i form av en rekke større og mindre prosjekter. Prosjektene fordeler seg over hele landet og dreier seg om lesefremmende tiltak av ulikt slag i samarbeid med skole, museum, forfattere og andre.

I de senere år er bøker til barn blitt prioritert i noe høyere grad enn andre typer litteratur og medier innenfor boktilveksten i bibliotekene. Utlånet totalt viser en viss økning, men dersom man tar økning i folketallet i betraktning viser utlånet per innbygger en svak tilbakegang, samtidig som besøkstallene viser en klar økning. Dette skyldes blant annet at Internett-tilgang utgjør en viktigere del av bibliotekets tjenestetilbud, ikke minst vis-à-vis brukergruppen barn og unge. Det er utviklet flere Internettilbud rettet mot barn og unge innenfor rammene av biblioteksvesenet. Utviklingen understreker bibliotekenes viktige funksjon som informasjonsspreder og kunnskapsformidler for barn og unge.

Data fra lokale ungdomsundersøkelser viser at bibliotek er et tilbud som særlig jenter med etnisk minoritetsbakgrunn er flittige brukere av. Kultur- og kirkedepartementet støtter gjennom Statens bibliotektilsyn bibliotektjeneste for innvandrere og flyktninger i Oslo. Tjenesten fungerer som en nasjonal fjernlånsentral for litteratur til flyktninger og innvandrere. Kommuner der antallet innvandrere overstiger 100 er blitt oppmuntret til å etablere bibliotektjeneste innenfor eksisterende ordninger. En rekke kommuner har fulgt oppfordringen.

Departementet gir også støtte til Samisk spesialbibliotek i Karasjok. Biblioteket fungerer som et vanlig bibliotek for Karasjok kommune og ivaretar fjernlånsoppgaver for samisk litteratur i hele landet.

Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek produserer litteratur for synshemmede barn og ungdommer. For begge brukergrupper produseres lydbøker, mens det for de aller minste også produseres taktile bøker, dvs. bøker der leseopplevelsen hovedsakelig stimuleres ved å ta og føle på bøkenes materiale og i mindre grad på eventuell tekst.

8.5.5 Kulturarv og museum

340 av landets nærmere 800 museer mottar i dag direkte eller indirekte tilskudd over statsbudsjettet. Et av målene for museumspolitikken er at museumstilbudet skal nå ut til alle grupper, med spesiell vekt på barn og ungdom. I 2000 var ca. 1,8 millioner barn og ungdom på museum.

Barn og unge er en viktig målgruppe for museene, men det knytter det seg likevel flere utfordringer til formidlingsarbeidet overfor denne målgruppen. Mange av de små museene har liten kapasitet til å sette i verk særskilte tiltak for barn og ungdom. Åpningstiden er ofte begrenset og flere museer holder åpent bare om sommeren. En viktig utfordring ligger i å tilføre museene tilstrekkelig formidlingskapasitet. Det er også ønskelig at flest mulig museer skal formidle deler av samlingene sine over Internett, for på denne måten å nå nye målgrupper.

Gjennom Museumsnett har flere museer nå lagt ut bilder og tekst av hele eller deler av utstillingene sine. Noen har også lagt ut faktainformasjon om natur, kultur- og kunsthistorie og noen har gjort samlingene søkbare via nettet. Andre tilbud på nettet er; «Spør en fagperson» og informasjon om undervisningstilbud til skoleelever.

Norsk museumsutvikling (NMU) har arrangert flere prosjekter med barn og unge som målgruppe, der utvikling av undervisningsopplegg i samarbeid med museer, grunnskolen og videregående skole har vært i fokus. Læreplanene L 97 og R 94 har vært sentrale dokumenter for utvikling av oppleggene. Opplegget baseres på at:

• museumsbesøk skal være mer enn en fridag og at det skal inngå som del av læreplanundervisningen

• eleven blir sett på som ressurs for museet og er aktiv deltaker i prosjektet

• eleven får ta del i og bli kjent med hele museumsvirksomheten fra innsamling til dokumentasjon, forskning og formidling

I 1999 ga Norsk museumsutvikling (NMU) ut publikasjonen «Norsk museumsformidling og den flerkulturelle utfordring». Som oppfølging av rapporten har NMU samlet noen museer som ønsker å utvikle formidlingsprosjekt med nyere innvandrergrupper som målgrupper. Internasjonalt Kultursenter og Museum, som er en del av dette tiltaket, har i flere år gjennomført prosjekt med nyere innvandrergrupper og da særlig med barn og unge som målgruppe.

Samiske museer formidler samisk kultur til blant andre barn og ungdom. Varanger samiske museum har for eksempel formidlingsprosjekt gjennom hele året til barn og unge der de lærer samisk duodji, joik og sang, om samiske levevilkår og samiske sagn. Det samiske tusenårsstedet i Neiden skal avspeile østsamisk kultur og identitet, og utvikle en forståelse for denne i et moderne museum. Kultur- og kirkedepartementet har bedt Statsbygg planlegge en avdeling for romanifolkets kultur ved Glomdalsmuseet på Elverum og nytt kvenkultursenter i Porsanger.

8.5.6 Billedkunst

Barn og ungdom er en prioritert målgruppe i billedkunstinstitusjonene sine formidlingstilbud. Det gis omvisninger til barn og ungdom på alle kunstmuseene. Flere institusjoner har egne skoleavdelinger eller undervisningsavdelinger. Riksutstillinger, som har ansvar for et landsdekkende formidlingstilbud, produserer, tilrettelegger og formidler skoleutstillinger som sendes på vandring rundt om i Norge.

Det finnes en rekke andre eksempler på gode tilbud til barn og ungdom. Pilotgalleriet ved Trondheim Kunstmuseum er et permanent formidlingsapparat for barn og ungdom i alderen 3-18 år. I slutten av 1999 ble kunst- og filmklubben «Pictura Vitalis», rettet mot aldersgruppen 4-12 år, stiftet ved Bergen Kunstmuseum. Nordnorsk Kunstmuseum har en velfungerende skoleavdeling. Barnekunstmuseet i Oslo har barnehagebarn og skolebarn som primær målgruppe. Museet er aktivt internasjonalt og planlegger utvidelse av museumsbygningen. Institusjonen «Kunst i skolen» arbeider med billedkunst i skoleverket. Vandreutstillinger er det viktigste verktøyet.

Utforming og kvalitet på bygg og anlegg uttrykker verdier, skaper holdninger og påvirker adferd. Utsmykking av skoleanlegg er en viktig del av virksomheten til Utsmykkingsfondet for offentlige bygg. Programmet «Skole og omgivelser» i regi av Norsk Form bidrar dessuten til å utvikle skolen som lokalt kultursenter, satse på estetikk, kvalitet og funksjonalitet i skoleanleggene, samt legge vekt på innhold og arbeidsmetoder i undervisningen i kunst- og håndverksfag med satsning på arkitektur og design.

8.5.7 Scenekunst

Gjennom statlige bevilgninger til scenekunstinstitusjoner og til frie sceniske grupper er det et hovedmål å sikre at flest mulig skal få tilgang til teater, opera og dans av høy kunstnerisk kvalitet. Barn og ungdom er en sentral målgruppe, og det forventes at institusjonene skal videreutvikle formidlingen av scenekunst til barn, ungdom og nye grupper. Flere av institusjonene tilrettelegger produksjoner og forestillinger for barn og ungdom blant annet i samarbeid med skolene og lokale og regionale myndigheter. I 2000 viste teatrene 6 450 forestillinger. Drøye 40 prosent av teatervirksomheten hadde barn og ungdom som primær målgruppe.

Kultur- og kirkedepartementet støtter Norsk Scenekunstbruk, som i samarbeid med kommuner og fylkeskommuner formidler frie sceniske gruppers produksjoner. Disse har i stor grad barn og ungdom som målgruppe og forestillingene vises både i skoletiden og på kveldstid.

Norsk kulturråd forvalter støtteordningen for fri scenekunst. En del av støtteordningen går til rene barne- og ungdomsproduksjoner. Kulturrådet har videre en støtteordning for barne- og ungdomskultur hvor det bevilges midler til scenekunst. Det er også bevilget midler for å sikre formidling av scenekunst for ungdom til ulike fylker. Norsk kulturråd gir også støtte til Nordic Black Theatre som både er teater og teaterskole rettet mot ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn.

Teaterskolen ved Nordic Black Theatre gir tilbud om teaterutdanning som særlig retter seg mot ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn. Skolen har eksistert siden 1993 og har som siktemål å utdanne profesjonelle skuespillere. Skolen har gjennomført en treårig utdanning for til sammen fem studiekull. Av disse har en betydelig del fortsatt med arbeid eller studier innen teater, film og fjernsyn. Teaterskolen har således en viktig funksjon i å utdanne skuespillere med etnisk minoritetsbakgrunn. Virksomheten ha hittil vært hemmet av usikre økonomiske rammevilkår. Å gi dette tiltaket forutsigbare økonomiske forutsetninger er nødvendig.

Et treårig prøveprosjekt med tegnspråkteater ble igangsatt våren 1999. I prøveperioden har teatret holdt til i Ål kommune, men har turnert over store deler av landet. Prosjektet ble evaluert etter prøveperioden. Prøveperioden viste at det kunstnerisk og publikumsmessig var grunnlag for et tegnspråkteater, og Det norske Tegnpråkteater ble etablert fast fra og med 2002. Statstilskuddet inneværende år er på 6,7 millioner kroner. Teatret vil være knyttet til Riksteatret med styre og administrasjon. Teatret skal være et turnéteater og vil legge deler av virksomheten til Oslo.

I 2000 ble Frifond, tilskuddsordningen for frivillige barne- og ungdomsarbeid lokalt, etablert. Norsk Amatørteaterråd forvalter deler av ordningen, og fordeler tilskudd til amatørteatervirksomhet over hele landet. Tilskuddsordningen er møtt med stor interesse og treffer mange barn og unge. I 2001 ble det for eksempel gitt støtte til 296 prosjekter som involverer 6 000 barn og unge. Kultur- og kirkedepartementet og Barne- og familiedepartementet har tatt initiativ til en evaluering av tilskuddsordningen (se også kap. 8.3.3).

8.5.8 Musikk

Gjennom statlige bevilgninger til musikkinstitusjoner er det et mål å gjøre musikk av høy kunstnerisk kvalitet tilgjengelig for flest mulig og å stimulere til kunstnerisk fornyelse og utvikling. Barn og ungdom er en sentral målgruppe. Institusjoner med statlig tilskudd er pålagt å videreutvikle musikktilbudet til barn og ungdom.

Rikskonsertene har et særskilt ansvar for konserter for barn og ungdom. I 2000 utgjorde konsertene for barn og ungdom 95 prosent av den totale konsertvirksomheten. Rikskonsertene inngår avtaler med fylkeskommunene om planlegging og gjennomføring av skolekonserter og barnehagekonserter.

Norsk kulturråd forvalter en rekke tilskudd til musikkformål rettet mot barn og ungdom. Kulturrådet forvalter også tilskuddet til musikkverksteder for jazz, rock og folkemusikk, som har som formål å bidra til opplæring og øving innenfor rytmisk musikk i lokalmiljøet. Ungdom er en sentral målgruppe. I 2000 ble det gitt tilskudd til 399 prosjekter fordelt på 148 kommuner i alle landets fylker. Tilskuddet er i 2001 økt med over 1 million kroner for å inkludere det flerkulturelle musikkmiljøet i eksisterende nettverk og støtteordninger. Det gis videre tilskudd til drift av landsomfattende musikkorganisasjoner under Norsk musikkråd. Norsk musikkråd fordeler også midler fra Frifond til lokal, frivillig musikkaktivitet for barn og ungdom. Ordningen ble etablert i 2000 (se også kap. 8.3.3).

8.5.9 Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken er et nasjonalt utviklingstiltak for mer kunst og kultur i skolen. Tiltaket skal legge til rette for at elever i grunnskolen får lettere tilgang til kunst- og kulturuttrykk av alle slag. Den kulturelle skolesekken er et samarbeidstiltak mellom Kultur- og kirkedepartementet og Utdannings- og forskingsdepartementet. Realiseringen av den kulturelle skolesekken forutsetter et nært faglig samarbeid mellom skole- og kultursektoren på alle tre forvaltningsnivå og samspill mellom disse nivåene.

Den kulturelle skolesekken startet i 2001, og er forankret i Læreplanen for den 10-årige grunnskolen (L 97). I 2001 fikk alle fylkeskommuner tilskudd til formidlingsprosjekt lokalt og regionalt. Sentrale formidlingsinstitusjoner fikk tilskudd til videreutvikling og utviding av produksjoner rettet mot barn i grunnskolen. Det ble opprettet et eget nettsted for inspirasjon og informasjon, og det ble avsatt midler til kompetanseutvikling for lærere. I statsbudsjettet for 2002 er det avsatt 12,3 millioner kroner til arbeidet med den kulturelle skolesekken over Kultur- og kirkedepartementets budsjett.

På basis av Dokument nr. 8:16 (2001-2002) og Innst. O. nr. 44 (2001-2002) har Odelstinget 21. mai 2002 besluttet endringer i lov om pengespill av 28. august 1992 nr. 103 § 10. Forslaget innebærer en endring i fordelingsnøkkelen av spilleoverskuddet til Norsk Tipping. Spilleoverskuddet vil heretter bli likt fordelt mellom idrett og kultur, mens den delen som i dag går til forskning tas ut av ordningen.

Endringene skal innfases i løpet av en treårsperiode, og vil bety en styrking av idrett og kultur på anslagsvis 400-500 millioner kroner per område fra 2005. Økningen av midlene til kultur skal øremerkes den kulturelle skolesekken (40 prosent), økt satsing på frivillig arbeid (30 prosent) og investeringer og vedlikehold av lokale/regionale møteplasser (30 prosent). Dersom avsetningen av spillemidlene følger dagens nivå vil forslaget føre til en opptrapping av den kulturelle skolesekken til om lag 170 millioner kroner fra 2005.

8.5.10 Tro og livssyn

Tro og livssyn er en naturlig del av mange hverdag og identitet. Selv om valg av livssyn er et personlig anliggende, er livssynsfrihet både en viktig demokratisk verdi og en menneskerett. En forankring i et stabilt verdigrunnlag gir både motivasjon og inspirasjon for eget liv og til å bidra i fellesskapet. Det er viktig for barn og ungdom å få tilhørighet til sin egen kulturelle arv for å kunne tolke sitt liv inn i en større sammenheng. Vårt lands kultur er knyttet opp til den kristne kulturarv.

Regjeringen ser det som viktig at det legges til rette for at menigheter og trossamfunn kan gi sine medlemmer trosopplæring. Regjeringen vil styrke dåpsopplæringen i Den norske kirke og tilsvarende tilskudd vil gis til andre tros- og livssynsamfunn. Dersom folkekirken skal overleve, må den få mulighet til å overlevere videre den kristne tro. Vi tror også at det å være trygg i egen tro og kultur øker trygghet og åpenhet i møte med fremmede religioner og kulturer. Religionsutøvelse er en viktig del av mange barn og unges identitet og kulturelle uttrykk. Således er det også viktig å stimulere folks trosuttrykk.

8.6 Medier og kommunikasjon

8.6.1 Mediepolitikk og utvikling av medietilbudet

Det er en statlig oppgave å utvikle en mediepolitikk som sikrer ytringsfrihet, mangfold og kvalitet. Dette gjelder også politikken ovenfor barn og unge. De skal sikres tilgang til gode medietilbud, deres behov for informasjon og ytringsmuligheter skal ivaretas - samtidig som det er viktig å beskytte barn og unge mot skadelig medieinnhold. Videre er det et mål at ny teknologi og nye kommunikasjonskanaler skal komme alle landets innbyggere til gode. Dette er nasjonale målsettinger som også understrekes i FNs barnekonvensjon som har en egen artikkel om barn og unges rett til ytringsfrihet og informasjon.

I hele etterkrigstiden har det vært en sterk utvikling og endring av medietilbudet. Vi har fått et stort antall nærradioer og fjernsynskanaler med et helt annet programtilbud enn tidligere. Utbredelsen av nye medier, samt sammensmeltningen av de ulike mediene, har brakt helt nye dimensjoner til mediebildet. I løpet av få år har informasjons- og kommunikasjonsteknologien satt sitt preg på både samfunnet og enkeltmenneskets hverdagsliv. Utviklingen preges av et høyt tempo. Mens radioen brukte 38 år på å nå opp til 50 millioner lyttere, og fjernsynet 13 år på å oppnå 50 millioner seere, brukte Internett 4 år på å oppnå 50 millioner brukere (Erstad 2001).

Mediene har stor innflytelse, både over vårt selvbilde og vårt bilde av verden omkring oss. Ikke minst gjelder dette barn og unge, som ikke har en ferdig utviklet kulturell og språklig identitet. Mediene fremstiller bare en del av virkeligheten. De benytter seg av koder, klisjeer og kulturelle henvisninger som det krever læring og erfaring å forstå. Selv om barn og unge i dag har stor mediekunnskap, og er tidlig ute med å tilegne seg og bli vant med nye medieformer er det viktig å være oppmerksom på deres særegne behov. For å kunne nyttiggjøre seg medietilbudet har barn og unge behov for kompetanse, for å kunne lese mediene, forstå koder som blir brukt og bakenforliggende motiver. F.eks. er det et spørsmål om læring å forstå at fjernsynsreklamens fortellinger ikke er objektiv sannhet, men kommersielle ytringer for å selge et produkt.

Globaliseringen av mediemarkedet fører til at en stadig større del av innholdstilbudet barn og unge stilles overfor ikke er produsert med bakgrunn i norsk språk og kultur. Tilsvarende fører kommersialiseringen til at en stadig større del av barn og unges mediekonsum består av kommersielle medier. Hvilke konsekvenser dette kan få for deres selvbilde og bilde av verden for øvrig er vanskelig å si noe sikkert om. Regjeringen ser det som viktig å sikre barn og unge tilgang til et mangfold av informasjon og ytringskanaler som preges av kvalitet og som reflekterer norsk språk, verdier og tradisjoner. Samtidig er det viktig å opprettholde og videreutvikle et mangfold som gjenspeiler variasjonene i levesett i dagens Norge, inkludert minoritetskulturer.

Mediebruk er tradisjonelt kjennetegnet av klar rolledeling. Noen er produsenter eller aktører, mens andre er mottakere av budskapet enten som lesere, tittere, tilskuere eller publikum. Dette gjelder også i forhold til barn og unge, som ofte settes i en forbruks- eller konsumentrolle. Ny teknologi og nye medieuttrykk er i ferd med å endre dette. Undersøkelser viser at ny teknologi (f. eks. SMS, videospill og bruk av chattekanaler og diskusjonsgrupper på Internett) i stor grad er basert på deltakelse fra den enkelte. I tillegg, som en følge av at mediene er interaktive, er det også flere deltakere som kommuniserer med hverandre og samtidig. Slik fører de nye mediene til at barn og unge får en mer aktiv rolle i utforming av budskapene som formidles.

Den teknologiske utviklingen på kommunikasjonsområdet utfordrer i særlig grad foreldre til å bidra til sunne holdninger og verdibevissthet overfor et marked som flyter tilnærmet fritt. Her har også barnehager og skoler et ansvar om å bidra med informasjon og klare etiske holdninger.

8.6.2 Film, fjernsyn, radio og aviser

Film, fjernsyn, radio og aviser spiller en viktig kulturpolitisk rolle, og regjeringen ser det som viktig å stimulere til at barn og unges behov og interesser blir ivaretatt innenfor disse mediene. Regjeringen legger vekt på at det opprettholdes et bredt allmennkringkastingstilbud og vil fortsatt støtte opp om norsk film- og fjernsynsproduksjon.

Målt i publikumsoppslutning er filmen vår tids mest betydelige kulturuttrykk. Denne tendensen er sterk blant barn og ungdom; det å gå på kino er blant de unges mest populære kulturaktiviteter i alle samfunnslag og bostedsstrøk. Kinotilbudet varierer kommunene imellom. Regjeringen ser det som viktig å sikre et godt kinotilbudet over hele landet, ikke minst for å ivareta barn og ungdom behov. De fleste kommuner subsidierer den lokale kinodriften, uavhengig om den skjer i kommunal eller privat regi. Det er ikke mulig å fastslå størrelsen på den skjulte driftsstøtten til kinoer i Norge, men kinopolitikkutvalget (NOU 2001:5) anslo at direkte og indirekte støtte samlet kunne overskride 100 millioner kroner.

Lov om film og videogram pålegger en avgift på framvisning, salg og utleie av film og videogram i næring. Avgiftsmidlene går bl.a. til tilskudd til parallelldistribusjon av populære filmer gjennom den såkalte rikslanseringen. Målet er å bidra til at mindre kinoer kan ha premiere på populære filmer mens de fremdeles er aktuelle på kinoene i byene. I tillegg gis det tilskudd til forskjellige tiltak som import og lansering av kvalitetsfilmer, versjonering av barnefilm og driftstilskudd til den ambulerende kinovirksomheten (Bygdekinoen) mm.

Hovedmålet for den statlige filmpolitikken er å «sikre et godt og mangfoldig norsk audiovisuelt tilbud», herunder å «sikre barn og unge tilgang til audiovisuelle produksjoner». Regjeringen vil opprettholde denne satsingen på barne- og ungdomsfilm. Et av virkemidlene for å oppnå dette er en høyere sats for billettstøtte til barne- og ungdomsfilmer. Mens norske spillefilmer har rett til billettstøtte på 55 prosent av brutto billettinntekter inntil den godkjente egenfinansiering er nedbetalt, kan barnefilm etter særskilt vedtak få 100 prosent billettstøtte.

Tre norske kringkastingsselskaper er forpliktet til å ha et programtilbud som tilfredsstiller prinsippene om allmennkringkasting, inkludert norsk kultur og tradisjon, og et tilbud til smale og brede grupper. NRK har et stort ansvar for å produsere kvalitetsproduksjoner for barn og ungdom både i radio og fjernsyn. Konsesjonsvilkårene forplikter TV2 til å sende norskspråklige programmer spesielt rettet mot barn og ungdom. Også P4 er forpliktet til å ha programtilbud til barn og unge i sine riksdekkende reklamefinansierte radiosendinger.

Et viktig prinsipp i mediepolitikken er at en må være varsom med å gripe inn i medienes innhold. Det er likevel nødvendig med en viss regulering, spesielt for å beskyttet barn og ungdom mot skadelig innhold. Dette er gjenspeilt både i kringkastingsloven og i film- og videogramloven. Kringkastingsloven forbyr reklame i tilknytning til barneprogram eller reklameinnslag som særlig er rettet mot barn. Videre gir loven hjemmel til å forby videresending av fjernsynskanaler som sender program med pornografi eller vold i strid med norsk lov, og forbyr videresending av program som kan være skadelige for barn eller ungdom når videresendingen skjer på tidspunkt barn eller ungdom er en dominerende seergruppe. Kringkastingsforskriften forbyr norske kringkastere å sende program med innhold som i alvorlig grad kan skade mindreåriges fysiske, psykiske eller moralske utvikling. Forskriften pålegger i tillegg kringkasterne ikke å sende program som kan være skadelige for mindreåriges fysiske, psykiske eller moralske utvikling før etter klokken 21.00. Film- og videogramlovens system med aldersgrensefastsetting og kontroll av film og videogram er i hovedsak begrunnet i hensynet til beskyttelse av barn og unge mot skildringer av vold og pornografi. Statens filmtilsyn forvalter dessuten en tilskuddsordning for ulike tiltak mot vold i bildemediene. Dette er fremdeles svært viktige hensyn som regjeringen mener det er nødvendig å ivareta. Når det gjelder kommersielle innslag i media, rettet mot barn, vises det til den gjennomgangen av reklameregelverket som omtales i kap. 8.6.4.

I St.meld. nr. 57 (2000-2001) I ytringsfrihetens tjeneste ble det konkludert med at avisene, til tross for den teknologiske utviklingen og økende mediemangfold, fremdeles er den i praksis viktigste kilden til nyheter og informasjon for folk flest. Blant barn og unge har man likevel sett tendenser til synkende avislesning de senere årene. Samtidig viser erfaring at barn og unge ofte er blant de første til å ta i bruk ny teknologi og nye medier. Dette reiser spørsmålet om nedgangen i avislesning bare viser en vridning av mediebruken mot elektroniske medier, eller om den kan være et tegn på at barn og ungdom er i ferd med å miste vanen med å holde seg samfunnsorientert. I forbindelse med behandlingen av meldingen etterlyste Stortinget et bedre kunnskapsgrunnlag på dette området og ba om at det blir ta initiativ til forskning om barn og unges nettvaner. Regjeringen vil følge opp dette.

8.6.3 Internett som informasjonsmedium og kommersiell kanal

For 10 år siden var ikke Internett eller World Wide Web en del av vårt vokabular. Nå tar vi det for gitt. Det har vært en kraftig økning i barn og ungdoms tilgang til og bruk av Internett de senere år, og de fleste har tilgang til Internett enten hjemme eller på skolen. Utbredelsen av Internett har mange positive konsekvenser for samfunnet generelt, og spesielt for barn og unge, som raskt har tilegnet seg den nye teknologien. Internett er en viktig informasjonskanal for barn og ungdom, og regjeringen ser det som viktig at barn og ungdom sikres mest mulig likeverdig tilgang til Internett.

Internett har gitt nye muligheter for kompetansebygging av forskjellig karakter og på ulike områder. For å beherske mediet må brukerne tilegne seg en viss grad av teknisk kompetanse, samt kompetanse knyttet til kommunikasjon og presentasjon. En annen side ved kommunikasjonskompetansen har sammenheng med måten man samhandler på Internett. Ofte brukes ulike elementer av kommunikasjon (lesing av elektroniske dokumenter, bruk av e-post og deltakelse i diskusjonsgruppe) for eksempel i informasjonsinnsamling. Siden svært mye av det som presenteres på Internett er på fremmedspråk, først og fremst engelsk, øker språkkompetansen. Som følge av at Internett er internasjonalt og man lett får kontakt med personer med annen språk- og kulturbakgrunn øker også kulturkompetansen. At informasjon som tilbys på Internett for en stor del er gratis og det relativt sett er enkelt å presentere sin egen informasjon på nettet gjør at det også er et demokratisk medium. I tillegg er det viktig å understreke at Internett er et medium som gir opplevelser og er underholdende. Endelig er Internett en sentral informasjonskanal til bruk både i undervisning og arbeid. Samlet sett har Internett gitt alle, og kanskje spesielt barn og unge, nye muligheter for å innhente informasjon og bygge opp handlingskompetanse på en rekke områder.

Samtidig har utviklingen ført til at barn og ungdom i økende grad blir eksponert for uønsket innhold, det være seg vold, rasisme, seksuelle tilnærminger eller annet innhold av ulovlig eller kontroversiell art. Det er viktige prinsipielle spørsmål og utfordringer knyttet til det å kontrollere informasjon som hentes via Internett. Det må arbeides for å styrke barn og ungdoms kunnskaper og bevissthet om kommersiell påvirkning generelt og om Internett spesielt.

Som et ledd i arbeidet med å sikre barn og ungdoms bruk av Internett la Barne- og familiedepartementet i august 2001 fram tiltaksplanen «Barn, unge og Internett». Planen vektlegger sikker bruk av Internett i skole og hjem, og skal gjennomføres i samarbeid mellom berørte departementer og bransjeorganisasjoner. De viktigste tiltakene er: Opprettelse av et sentralt koordineringsorgan, opprette et ressurssenter på Internett (nettsted), utvikle og publisere en foreldreguide for Internett, utvikle informasjon til bruk for nett- og tjenesteleverandører, utvikle regelverk for Internett-tjenester rettet mot barn, sikre tipslinjen videre drift, lovarbeid og informasjonstiltak for bekjempelse av barnepornografi og styrke kunnskapsgrunnlaget om barn, unge og Internett.

Elektronisk handel på Internett øker. Foruten markedsføringsloven og personopplysningsloven, som regulerer markedsføring og innsamling og lagring av personopplysninger, reguleres handel via Internett av lov om opplysningsplikt og angrerett. I løpet av 2002 vil også EU-direktivet om elektronisk handel bli implementert i Norge. Formålet med direktivet er å skape en rettslig ramme som sikrer fri bevegelighet for informasjonssamfunnstjenester mellom medlemsstatene. Hvis barn og unge skal handle på Internett med bindende virkning kreves som hovedregel samtykke fra verge iht. lov om vergemål for umyndige. Umyndige kan heller ikke inngå gjeldsforpliktelser. Justis- og politidepartementet har nedsatt et utvalg som skal revidere vergemålslovgivningen.

8.6.4 Barn, unge og markedsføring i mediene

Innslaget av kommersielle budskap i film, radio og fjernsyn, Internett, videospill og mobiltelefoni er i rask utvikling. Det er også en stadig utviskning av grensene mellom ulike produkter og tjenester innenfor de nye og de mer tradisjonelle mediakanaler. Markedsføring som benytter seg av audiovisuelle virkemidler vil som oftest ha stor effekt og gjennomslagskraft hos barn og unge.

Det ligger en utfordring i forholdet mellom barn og ungdom som forbrukere og Internett som kommersiell kanal for presentasjon, kjøp og salg av varer og tjenester. På Internett blandes ofte kommersielle budskap med lek og spill. Ny teknologi og markedsføringsteknikker muliggjør interaktive reklamefremstøt, som særlig appellerer til barn og unge. Sammenblandingen av reklame og redaksjonelt innhold gjør at det kan være vanskelig å gjenkjenne det kommersielle budskapet. I følge markedsføringsloven - som også gjelder reklame på Internett - skal all markedsføring utformes og presenteres på en slik måte at den tydelig fremstår som markedsføring.

Det er særlige problemstillinger i forhold til regulering av markedsføring rettet mot barn, og håndhevelsen av slike regler. Markedsføringsloven får i utgangspunktet anvendelse på all markedsføring som er rettet mot det norske markedet og gjelder reklame i alle medier. Loven har ingen særlige regler når det gjelder barn og unge, men reklame rettet mot denne målgruppen gis en strengere vurdering. Det er også særlige lovmessige begrensninger ved fjernsynsreklame rettet mot barn. Det er et anerkjent prinsipp, også internasjonalt, at det må utøves særlig varsomhet ved markedsføring rettet mot barn. Det er imidlertid ingen generell enighet hvor grensene skal trekkes i praksis.

Markedsføringsloven er teknologinøytral. Regjeringen ser det imidlertid som viktig å vurdere en generell bestemmelse i markedsføringsloven som særlig omhandler reklame rettet mot barn, og som blant annet kan være et fleksibelt instrument for å ivareta endrede markedsføringsteknikker.

I kringkastingsloven finnes det et forbud mot reklame «særlig rettet mot barn». Forbudet gjelder kun reklame i kringkastingssendinger som hører under norsk jurisdiksjon. Nyborg-utvalget (NOU 2001:6) foreslo å utvide forbudet i kringkastingsloven ved å fjerne vilkåret om «særlig» og dermed ramme reklame som bare var «rettet mot barn». Fjernsynssendinger fra andre land følger senderlandets rett (senderlandsprinsippet). Dette medfører at norsk regulering ikke får full gjennomslagskraft idet man ikke generelt kan regulere reklame i fjernsynssendinger sendt fra utlandet. Siden muligheten for den enkelte til å motta fjernsynssendinger fra utlandet øker, kan det reises spørsmål ved effekten av en innstramming av kringkastingslovens regler om reklame rettet mot barn.

EUs fjernsynsdirektiv av 1989 definerer fjernssynssendinger som en samtidig utsendelse av signaler som kan mottas generelt av borgerne. Fjernsynsdirektivet er omfattet av EØS-avtalen og den norske kringkastingsloven følger direktivets definisjon av fjernsynsendinger. Dette medfører for eksempel at filmer bestilt spesielt av forbrukeren fra en filmbase hos et fjernsynsselskap, eller filmer og spill fra Internett bestilt og mottatt på individuell basis faller utenfor de særskilte reglene i kringkastingsloven som skal beskytte barn.

Utenom reglene om barn og reklame i kringkastingsloven må man ellers anvende de generelle regler i markedsføringsloven, og særlig bestemmelsen om at reklame ikke skal være i strid med god markedsføringsskikk». Forbrukerombudet legger som påpekt opp til en strammere tolkning av dette begrepet når barn er en aktuelle målgruppe for et markedsføringstiltak.

Barn og unge er også storforbrukere av mobiltelefon- og Internett-tjenester, og er derfor en utsatt gruppe for direkte markedsføringstiltak over telenettet. At den nye teknologien gir større muligheter for individuelt rettet markedsføring i stort omfang betyr også at det må vurderes om det her er et behov for særlig beskyttelse av barn og unge. Reglene i markedsføringsloven stiller krav om forhåndssamtykke ved visse telekommunikasjonsteknikker, som for eksempel e-post og SMS-reklame, og Reservasjonsregistret i Brønnøysund gir hver enkelt en mulighet til å reservere seg mot direkte adressert reklame. I forhold til barn og unge kan det imidlertid være aktuelt å gå lengere ved å vurdere et generelt forbud mot direkte markedsføring. Dette forslaget ble lansert under høringen av Nyborg-utvalgets innstilling og vil kunne bidra til å minske en del av markedsføringspresset mot barn og unge.

Nyborg-utvalget foreslo å utrede et forbud mot all reklame særlig rettet til barn under 12 år. Barne- og familiedepartementets vurdering er at en slik regel vil være for vid, og vil skape håndhevings- og avgrensningsproblemer. Et slikt forbud vil også kunne ha uheldige konsekvenser da det kan skape fremvekst av uønskede former for skjult reklame.

Barne- og familiedepartementet har gitt støtte til Forbrukerombudet for å styrke ombudets tilsyn med markedsføringsloven, vinklet mot barn, unge og Internett. Ombudet har her særlig fokusert på sammenblanding mellom reklame barn og underholdning, men også på personvernspørsmål knyttet til barn og unges bruk av Internett.

8.6.5 Nye kommunikasjonsformer - nye muligheter for deltakelse

Mange har vist til at ungdom, når det gjelder utviklingen innen medier og teknologi, har fungert som innovatører i utformingen av nye måter å gjøre bruk av teknologien på. De er de første til å ta i bruk nye teknologiske løsninger, og tilpasse dem egne behov.

Nyere forskning viser at barn og unges bruk av nye medier- og kommunikasjonsformer har klare positive trekk. Barn og unges mediebruk preges i større grad enn før av å være deltakere og ikke bare tilskuer. Nysgjerrighet i forhold til utforsking av nye medier går ikke ut over egenerfaringene, men man beveger seg mer mellom ulike aktiviteter. Barn og unge tilegner seg og utvikler nye kommunikasjonsformer. De blir vant til å ta stilling til ulike meningsytringer og blir i større grad bevisste på egne behov og ønsker. De utvikler nye måter å forholde seg til informasjon på. Identitet og kultur blir preget av det globale kommunikasjonsnettverket. Samlet sett har masseutbredelsen av nye medier og nye kommunikasjonsformer ført til økte og nye muligheter for informasjonsinnhenting og kompetanseoppbygging.

Selv om den nye teknologien gir nye og økte muligheter for kommunikasjon, noe som er positivt i seg selv, er det også betimelig å være kritisk til deler av det som distribueres ved hjelp av f. eks. interaktive dataspill og Internett. Et eksempel er Internett som distribusjonskanal for ekstrem vold, bisarr sex og hatsider som presenterer rasistisk og nazistisk ideologi. Barne- og familiedepartementet sin tiltaksplan «Barn, unge og Internett» inneholder en rekke tiltak som skal gi sikrere bruk av Internett (se kap. 8.6.3). Norge er også involvert i internasjonalt samarbeid som har som mål å styrke innsatsen mot ulovlig og skadelig innhold presentert og distribuert gjennom nye medier.

De siste årene har det skjedd en rask utvikling på dataspillmarkedet. Det har skjedd en sterk utvikling når det gjelder de tekniske løsningene, de grafiske uttrykk er blitt radikalt forbedret og tilbudet og mangfoldet når det gjelder dataspill har økt kraftig. Spillmarkedet retter seg både mot barn, ungdom og voksne. Frem til nå har det ikke vært noen felles godkjenningsordninger/anbefalinger for hvilke spill som passer til ulike aldersgrupper etc. Resultatet av dette har vært at en del ekstremt voldelige spill har vært lett tilgjengelige også for barn og unge. Norge har gjennom EØS-avtalen deltatt i et arbeid for å sette kriterier for felles europeiske aldersgrenser for dataspill. Etter planen vil et system for selvregulering nå bli etablert i løpet av 2002. Systemet innebærer aldersklassifisering av dataspill basert på skadelighetskriterier. Bransjen skal selv finansiere og organisere ordningen. Regjeringen vil følge nøye med i praktiseringen av aldersmerkingen. Om ordningen ikke fungerer godt nok, må det vurderes å supplere eller erstatte den med lovregulering.

Teknologikompetanse er en naturlig del av grunnlaget for hvordan oppvoksende generasjoner forholder seg til omverdenen. Det er derfor grunn til å studere de arenaer og læringsmiljø som nå åpner seg og som sannsynligvis vil sette sitt preg på framtiden. Eksempler på dette er de uformelle strukturene og nettverkene mellom barn og unge som dannes på Internett, basert på en felles interesse for en hobby, sak eller ideologi, der e-postlister, diskusjonsfora og pratekanaler blir brukt i utvekslingen av informasjon og synspunkter.

Det kan sies å ha skjedd et slags skifte i de fora og kommunikasjonskanaler som unge bruker for å fremme sine interesser og synspunkt. Bruken av nye kommunikasjonskanaler gir andre og nye muligheter til å la meninger komme til uttrykk, samtidig som det skapes kontakt mellom personer på tvers av tradisjonelle barrierer, for eksempel av geografisk karakter.

Barn og ungdom vokser opp med nye medier- og kommunikasjonsformer som en naturlig del av sin hverdag. Dette stiller alle som har ansvar i forhold til barn og unge overfor nye utfordringer.

Blant annet er det av betydning at voksensamfunnet har innsikt i og forstår de muligheter som ligger i barn og unges bruk av nye medier og kommunikasjonsformer. Videre handler dette om barn og unges egen læring og utvikling gjennom bruk av medier og kommunikasjonsteknologi. Dette er spørsmål som i dag er på dagsorden i skolen, men som det også er behov for å reise i andre sammenhenger der barn og ungdom opptrer.

Samtidig er det viktig å huske at ikke alle har tilgang til PC eller Internett. Det er fortsatt en fare for at det blir utviklet kunnskapskløfter mellom de som har tilgang til informasjon og de som ikke har det, og mellom de som vet å nyttiggjøre seg informasjon og de som ikke gjør det. Dette vil være en sentral utfordring blant annet for skolen i årene som kommer, men også andre aktører i samfunnet må bistå for å gjøre teknologien tilgjengelig og øke brukerkompetansen blant barn og ungdom. Skoler og bibliotek er sentrale for å øke tilgangen til PC og Internett. Det er et mål at alle bibliotek skal kunne tilby PC til sine brukere.

PC-dekningen i norsk skole er betydelig styrket de siste årene på alle skoletrinn, og det er nå 3,5 elever pr. PC i videregående skole og 8-9 elever pr. PC i barne- og ungdomsskolen. Nesten alle skoler i Norge er nå tilknyttet Internett. Det skal lages en felles, nasjonal utdanningsportal som skal gjøre det lettere å finne læringsressurser på nettet, og det vil fra høsten 2002 bli gitt tilbud om grunnleggende opplæring i pedagogisk bruk av IKT for lærere. Arbeidet med digitale læremidler skal intensiveres og flere skoler skal få bredbåndstilknytning (se også kap. 7.3.3.1).

8.7 Satsingsområder og tiltak fremover

I kapitlet drøftes innsats rettet mot barn og ungdom innenfor kultur- og mediepolitikken. Barn og ungdom er aktive brukere, skapere og utøvere på kultur- og medieområdet, og det er av betydning at det tilrettelegges for likeverdige muligheter for deltakelse og aktivitet. Både sentrale og lokale myndigheter har et ansvar for å stimulere til dette. Deltakelse og engasjement gjennom frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner og idretten omtales særskilt. Videre drøftes utfordringer knyttet til medieutviklingen, og særlig Internett.

Tiltak:

• Stortingsmelding om kulturpolitikken. Kultur- og kirkedepartementet arbeider med en ny kulturmelding som vil bli fremmet for Stortinget i 2003. Barn og unge vil være et tema i meldingen.

• Kulturinstitusjoner. Kulturinstitusjoner med statlig støtte skal fortsatt pålegges å prioritere tilbud og aktiviteter rettet mot barn og ungdom.

• Deltakelse og innflytelse. Regjeringen ser det som viktig at barn og ungdom får økte muligheter for å delta i utforming og styring av tilbud og aktiviteter på kultur- og medieområdet.

• Statlig støtte til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. Den statlige støtten til barne- og ungdomsorganisasjonenes arbeid vil bli styrket.

• Forenkling av regelverk. Regjeringen vil høsten 2002 presentere forslag til forenkling av regelverket for tilskudd til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonenes sentrale virksomhet.

• Evaluering. Det skal gjennomføres en helhetlig evaluering av de statlige tilskuddsordningene rettet mot barne- og ungdomsorganisasjonene.

• Forskning. Regjeringen vil stimulere til fortsatt forskning om barne- og ungdomsorganisasjonenes virke og samfunnsmessige funksjon generelt.

• Frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt. Frifond-ordningen vil bli styrket og videreført. Det skal også gjennomføres en forskningsmessig evaluering av ordningen.

• Satsing på barne- og ungdomsidrett. Barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år) utgjør de viktigste målgruppene for statlig idrettspolitikk.

• Støtte til lokale idrettslag. Regjeringen vil styrke og evaluere tilskuddsordningen til lokale idrettslags arbeid for barn og ungdom.

• Holdningsskapende arbeid innen idretten. Holdningsskapende informasjon om idrettens grunnverdier og informasjon og kunnskapsspredning om følgene av dopingmisbruk vil bli videreført.

• Redusere det kommersielle presset. De frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene vil bli invitert til en dialog om hvordan en i samarbeid kan bidra til å redusere det kommersielle presset. Det vil også bli tatt opp hvordan lokale lag og foreninger kan unngå at barn og ungdom faller utenfor deres virksomhet av økonomiske eller andre årsaker.

• Friluftsliv. Stortingsmeldingen om friluftsliv som ble behandlet av Stortinget våren 2002 vil bli fulgt opp. Meldingen legger vekt på å fremme et romslig og miljøvennlig friluftsliv som grunnlag for god helse, livskvalitet og en bærekraftig utvikling. Barn og unge er hovedmålgruppe.

• Kunst- og kulturaktiviteter. Formidling av kunst og kultur til barn og unge vil få økt fokus, blant annet gjennom skolen. Grupper som har behov for ekstra hjelp og tilrettelegging for å kunne ta del i kulturlivet på samme måte som andre vil få særskilt oppmerksomhet (bl.a. funksjonshemmede barn og unge). Kulturtilbudet for barn og unge med urbefolkningsbakgrunn samt nasjonal og etnisk minoritetsbakgrunn skal ivaretaes.

• Den kulturelle skolesekken. Bevilgninger til formidling av kunst- og kulturtilbud for barn og unge gjennom Den kulturelle skolesekken vil bli økt.

• Dåps-, tros- og livsynsopplæring. Kultur- og kirkedepartementet arbeider med en melding om dåpsopplæring i Den norske kirke som vil bli fremmet for Stortinget høsten 2002. Regjeringen vil styrke dåpsopplæringen og tilsvarende tilskudd vil bli gitt til andre tros- og livssynsamfunn.

• Filmtilbudet. Regjeringen vil opprettholde satsingen på barne- og ungdomsfilm.

• Forskning om nettvaner. Det vil bli stimulert til forskning om barn og unges nettvaner. Dette er ledd i oppfølgingen av Stortingets behandling av St.meld. nr. 57 (2000-2001) I ytringsfrihetens tjeneste.

• IKT. Det vil bli satt fokus på mulighetene for å gjøre bruk av IKT til å skape nye arenaer for deltakelse, innflytelse, meningsutvikling og meningsutveksling. Regjeringen vil stimulere til utvikling av IKT-basert læring både innen rammen av tradisjonelle undervisningsinstitusjoner og på ikke-formelle arenaer. Tilgangen til PC og Internett på skoler og i bibliotek vil bli økt.

• Oppfølging av tiltaksplanen «Barn, unge og Internett». Planen vektlegger sikker bruk av Internett i skole og hjem, og skal gjennomføres i samarbeid mellom berørte departementer og bransjeorganisasjoner. De viktigste tiltakene er: Opprettelse av et sentralt koordineringsorgan, opprette et ressurssenter på Internett (nettsted), utvikle og publisere en foreldreguide for Internett, utvikle informasjon til bruk for nett- og tjenesteleverandører, utvikle regelverk for Internett-tjenester rettet mot barn, sikre tipslinjen videre drift, lovarbeid og informasjonstiltak for bekjempelse av barnepornografi og styrke kunnskapsgrunnlaget om barn, unge og Internett.

• Elektroniske spill. Regjeringen vil aktivt delta i internasjonalt samarbeid for å utvikle felles kriterier/godkjenningsordninger for elektroniske spill. I denne sammenheng er det viktig både å se på oppdatering av eksisterende lovverk og å utvikle samarbeidet med databransjen og forhandlerne av elektroniske spill.

• Markedsføring rettet mot barn og unge på Internett. Området barn, unge og Internett skal fortsatt være prioritert i Forbrukerombudets tilsyn med markedsføringsloven.

• Reklame rettet mot barn. Regjeringen vil foreta en helhetlig vurdering av regelverket, herunder vurdere forbud om direkte markedsføring mot barn og unge.