2 Bakgrunn for etableringen av IT Fornebu

2.1 Prosessen fram mot Stortingets vedtak av 7. mars 2000

Forut for vedtaket 7. mars 2000 var det fremlagt mange synspunkter på ideen om å etablere et IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Prosjektideen ble også behandlet i Regjering og Storting en rekke ganger i perioden. Prosjektet fremstår fremdeles som kontroversielt, noe som bl a gjenspeiles i den store oppmerksomheten senteret får i pressen. Noen milepæler i prosessen fram til mars 2000 kan oppsummeres som følger:

I 1995 fremmer Fred. Olsen og Norsk Investorforum ideen om etableringen av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Dette skjer parallelt med diskusjoner og senere vedtak om plassering av Telenors hovedkontor på Fornebu.

Staten v/Statsbygg, som overtok grunneierrollen på Fornebu fra Luftfartsverket, gir Norsk Investorforum et utredningsoppdrag knyttet til næringsutviklingen på Fornebu. Norsk Investorforum leverer i januar 1996 utredningen «Fremtidig næringsutvikling på Fornebu».

I 1996 vedtar Bærum kommune Kommunedelplan 1 for Fornebu der det fremgår at:

«Området skal kunne romme et kunnskapsorientert senter for høyteknologisk næringsvirksomhet på nasjonalt og internasjonalt nivå.»

I 1997 gir Regjeringen Jagland i Langtidsprogrammet (St. meld. nr. 4 (1996-1997)) støtte til planen om etablering av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu:

«Regjeringen vil legge vekt på videreutvikling av IT-miljøer med basis i de regionale nærings-, utdannings- og forskningsmiljøene. Gjennom virkemiddelapparatet må det legges til rette for et nettverkssamarbeid og en infrastruktur som sikrer tilstrekkelig informasjons- og kompetanseflyt mellom de nasjonale, regionale og lokale miljøene. Med dette vil de ulike IT-miljøene kunne utfylle og styrke hverandre gjensidig. I en slik sammenheng kan et informasjons- og kommunikasjonsteknologisk senter på Fornebu bidra til å styrke også andre IT-miljøer. Fornebu-sentret vil da inngå i en nasjonal sammenheng og forsterke de regionale miljøene som allerede finnes.»

Stortinget gir i sammenheng med budsjettbehandlingen for 1998 støtte til dette, og presiserer samtidig formål om gunstig eiendomsutvikling på Fornebu og langsiktig økonomisk avkastning for staten (B.innst.S.nr.2 (1997-1998)):

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, støtter planene om en opprettelse av et nasjonalt IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Formålet er å skape et senter av internasjonal betydning som skal bidra til ny næringsvirksomhet og nye utdanningsfunksjoner i et samspill mellom forskning, utdanning og næring. Flertallet legger avgjørende vekt på at det bygges et nettverkssamarbeid som sikrer en tilstrekkelig informasjons- og kompetanseflyt mellom de internasjonale, nasjonale og lokale miljøene. (...) Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 1998 kan godkjenne at staten v/Statsbygg i forbindelse med etterbruksarbeidet på Fornebu inngår i selskapsdannelser med formål å påvirke en gunstig eiendomsutvikling på Fornebu, slik at den langsiktige økonomiske avkastning for staten øker.»

I 1998, i St.meld. nr. 38 (1997-1998) «IT-kompetanse i et regionalt perspektiv», presenterer Regjeringen Bondevik I, som overtok høsten 1997, sin holdning og nærmere planer for etableringen av et kunnskapssenter på Fornebu.

«Etablering av et IT-senter på Fornebu vil kunne danne grunnlag for nyskaping, innovasjon og næringsutvikling innen et internasjonalt vekstkraftig område. En konkurransedyktig næringsklynge på Fornebu vil også kunne ha positive synergieffekter for annen næringsutvikling i Norge, og kunne fungere som en drivkraft for nærings- og kompetansemiljøer i andre deler av landet.»

Regjeringen (for resten av dette kapittelet menes Bondevik I) er enig at det er behov for å øke kapasiteten for IT-utdanningen. Det vises til St.meld. nr 39 (1997-1998) «Om dimensjonering av ulike studier innenfor høgre utdanning» der behovet for IT-utdannet personell og tiltak for å møte behovet blir klarlagt, og til foran nevnte St.meld. nr. 38 (1997-1998) som legger opp en strategi for å møte det samlede behov for IT-kompetanse i landet. Stortinget presiserer at man ønsket å etablere et kompetansesenter på Fornebu i samarbeid med etablerte utdanningsinstitusjoner og kunnskapsbaserte bedrifter, jf. Innst. S. nr. 193 (1997-1998). Regjeringen gir i samme St.meld. nr. 38 (1997-1998) uttrykk for at man er positiv til at det etableres og utvikles et internasjonalt IT-senter på Fornebu som samarbeider likeverdig med tilsvarende miljøer i andre deler av landet. Videre legges det til grunn at tomtene på Fornebu bys ut på det åpne marked uten særskilte føringer. I innstillingen (Innst. S. nr. 232 (1997-1998)) fremkommer det at flertallet i komiteen (alle medlemmer unntatt Høyre) er av den oppfatning at et fritt salg uten føringer ikke vil gi sikkerhet for å få noe kunnskapssenter på Fornebu. Det fremkommer blant annet:

«Det må i tråd med tidligere Stortingsvedtak legges forutsetninger om utdanning, nettbasert etter- og videreutdanning, distribuert utdanning til regionale høyskoler, samspill med regionale sentra og inkubatorvirksomhet. Skal dette gjennomføres i praksis, må aktuelle kjøpere eller leietagere legge fram en plan for hvordan de har tenkt å gjennomføre de krav som staten stiller til et IT- og kunnskapssenter. (...) Flertallet vil be om at staten tar et initiativ for å få realisert et slikt senter. Det må skje i samarbeid med de interesserte utdannings- og forskningsinstitusjonene og interessert næringsvirksomhet.»

Regjeringen følger opp i St.meld. nr. 13 (1998-1999) «Enkelte gjenstående spørsmål i forbindelse med etablering av IT-senter på Fornebu». Det foreslås her at Terminalbygget tilrettelegges for utdannings- og forskningsaktivitet, at ca. 200 da av de statlige arealene selges med IT-føringer og at staten skal bidra til etablering av inkubatorvirksomhet.

I 1999 fatter Stortinget 25. februar 1999 vedtak om bl.a. følgende, jf. Innst. S. nr. 99 (1998-1999) der komiteens flertall besto av medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet:

«Staten deltar som medeier i dette selskapet 1. Staten kan gå inn med bygninger og eiendommer. Verdifastsettelsen på Statens eiendommer avgjøres ved takst i henhold til EØS-regelverket.

Terminalbygningen legges inn i det felles eierselskapet. Virksomheten skal igangsettes i terminalbygget fra høsten 1999 i henhold til Stortingets føringer i denne og tidligere innstillinger.

Det inngås en avtale med selskapet om statens øvrige engasjement i kunnskapssenteret, bl.a. når det gjelder forskning, utdanning, næringsutvikling og samarbeid med regionene.»

Regjeringen utlyser på denne bakgrunn en internasjonal konkurranse om konsept for og deltakelse i utviklingen av et kunnskapssenter på Fornebu. I denne sammenheng utarbeider Nærings- og handelsdepartementet krav og retningslinjer for etableringen av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu (av 8. april 1999). Denne spesifikasjonen er i sin tur i stor grad basert på anbefalinger fra et hurtigarbeidende utvalg som hadde drøftet forutsetninger for etablering av et kunnskapssenter på Fornebu (Spjøtvollutvalget - innstilling av 27. mars 1999).

Stortingsflertallet oppfattet ikke Nærings- og handelsdepartementets krav og retningslinjer å være i tråd med Stortingets tidligere vedtak i denne saken. På denne bakgrunn ble det i Dok. nr. 8:58 (1998-1999), fra stortingsrepresentantene Kjell Opseth, Torstein Rudihagen, Terje Knudsen og Øystein Hedstrøm, foreslått at alle avtaler, kontrakter og vedtak vedrørende IT- og kunnskapssenteret på Fornebu skulle legges frem for Stortinget for endelig godkjenning. Etter komitébehandlingen (Innst. S. nr. 199 (1998-1999)) ble det 31. mai 1999 fattet vedtak der bl.a.:

«Stortinget ber Regjeringen snarest foreta verdifastsettelse av statens eiendommer på Fornebu i henhold til EØS-regelverket (...) (og) redegjør(e) for status i saken og hvilke selskaper Regjeringen vil forhandle videre med.»

Regjeringens utlysning resulterer i at syv private tilbydere fremmer forslag til konsept for realisering av kunnskapssenteret på Fornebu i samarbeid med staten. Etter tilbudsfristens utløp den 18. mai 1999 blir tilbyderne evaluert og det blir skilt ut tre tilbydere som mest egnet. De tre var Nettverk Fornebu AS (Orkla ASA, Storebrand ASA og ICA AS / Hakon Gruppen), Fornebu Technoport (KLP Eiendom AS og Forskningsparken) og IT Fornebu AS.

Regjeringen redegjør for dette og den videre prosess i St.meld. nr. 42 (1998-1999) «Status og framdrift for etablering av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu». Regjeringen mener at det ikke er grunnlag for å velge mellom disse på dette stadiet, og anbefaler å innlede forhandlinger parallelt med alle tre. Stortinget gir sin tilslutning til Regjeringens opplegg i Innst. S. nr. 244 (1998-1999).

Underveis i forhandlingene går to av interessentene sammen om å tilby et samlet konsept. Aktørene Fornebu Technoport og IT Fornebu AS forener sine tilbud og konsepter, som samlet får betegnelsen «IT Fornebu Technoport». Flertallet i Stortingets næringskomité hadde i Innst. S. nr. 199 (1998-1999) oppfordret til samling av flere interessenter i et konsept.

Forhandlingsdelegasjonen avgir sin første innstilling 27. august 1999. Forhandlingsutvalget konkluderer med at begge konsepter: Nettverk Fornebu AS og IT Fornebu Technoport, gir et godt grunnlag for videre forhandlinger. Forhandlingsdelegasjonen anbefaler enstemmig at man starter forhandlinger med IT Fornebu Technoport, men hvis man ikke oppnår et tilfredsstillende resultat, tar opp forhandlinger med Nettverk Fornebu AS.

Regjeringen redegjør for status i forhandlingene i St.prp. nr. 2 (1999-2000) «Forhandlinger om etablering av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu». Regjeringen anbefaler at forhandlingene sluttføres med begge interessentene. Stortinget gir sin tilslutning til dette i Innst. S. nr. 8 (1999-2000). Forhandlingsdelegasjonen avgir sin endelige innstilling 18. november 1999. Forhandlingsdelegasjonen deler seg i et flertall (8) og et mindretall (2). Etter en samlet vurdering anbefaler flertallet at staten velger IT Fornebu Technoport som statens samarbeidspartner for utvikling av IT- og kunnskapssenteret, mens mindretallet anbefaler Nettverk Fornebu AS.

Eierne i IT Fornebu Eiendom AS avgir bindende erklæringer til staten om kapitaltilførsel med til sammen NOK 720 millioner til finansiering av selskapet.

17. desember 1999 fremmer Regjeringen St.prp. nr. 35 (1999-2000) «Sluttforhandlinger om etablering av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu - valg av statens samarbeidspartner». Regjeringen anbefaler etter en samlet vurdering Nettverk Fornebu AS som statens samarbeidspartner for utvikling av IT- og kunnskapssenteret, etter å ha lagt vesentlig vekt på momenter som egnet organisering, innflytelse, økonomi for prosjektet og risiko.

I 2000 kommer flertallet i næringskomiteen til en annen konklusjon. Flertallet konkluderer med at Stortinget bes samtykke til inngåelse av Hovedavtale og Kjøpsavtale mellom staten og konstellasjonen IT Fornebu Technoport. Dette ble også Stortingets vedtak den 7. mars 2000:

«Møte 07.03.2000 sak nr. 5, vedtaksnr. 252, 253, 254, 255

Stortinget samtykker i at staten ved Arbeids- og administrasjonsdepartementet ved Statsbygg inngår avtaler med IT Fornebu Technoport om etablering av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Avtaler som skal inngås er hovedavtale (med vedlegg) og kjøpsavtale (med vedlegg) mellom staten og IT Fornebu Technoport i henhold til St.prp. nr. 35 (1999-2000) vedlegg 1 og 2.

Det henstilles til Regjeringen å legge til rette for at SIVA blir det organet som skal ivareta statens interesser i IT- og kunnskapssenteret.

Stortinget ber Regjeringen senest i budsjettproposisjonen for 2001 gi en redegjørelse om fremdriften i etableringen av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu.

Det henstilles til Presidentskapet å gjennomgå de kontrollmessige og konstitusjonelle konsekvensene av at Stortingsflertallet instruerer Regjeringen i IT-Fornebu saken.»

Med dette vedtaket godkjenner Stortinget også bl.a. visjonen slik den er definert i Hovedavtalen, jf. kapittel 4 i denne Stortingsmeldingen.

Motsetningene som i økende grad preget prosessen fram mot dette vedtaket, bidro til betydelig oppmerksomhet om IT Fornebu som prosjekt. Oppmerksomheten førte ikke nødvendigvis til udelt velvilje, men prosjektets markante og høyt profilerte start og det meget betydelige offentlige bidraget som lå i vedtaket, utgjorde et gunstig utgangspunkt. Med Stoltenberg-regjeringens inntreden kort tid etter vedtaket, dvs. en Regjering utgjort av Arbeiderpartiet som var største partner i Stortingsflertallet bak Fornebu-vedtaket av 7. mars 2000, må statens velvilje mot IT Fornebu sies å ha vært betydelig i perioden som kom.

2.2 Utviklingen etter 7. mars 2000

Statusrapportene som presenteres i kapittel 3 og i vedleggene gir omfattende dokumentasjon av hendelsene som har preget IT Fornebu etter Stortingets vedtak. Noen milepæler kan oppsummeres som følger:

• Kjøpekontrakten ble undertegnet i mars 2000, etter av forhandlingene med IT Fornebu Technoport og de andre interessentene var blitt gjennomført høsten 1999. Statens eiendommer som var utpekt til prosjektet, skulle selges til markedsverdi og med grunnlag i takst. Taksten beregnet markedsverdien for eiendommen ut i fra det utbyggingsvolum, og de opparbeidelseskostnader og infrastrukturkrav som fremgikk av kommunedelplan 2 fra Bærum kommune. Selv om den formelle overdragelsen først skjedde i juni 2001, fikk IT Fornebu Eiendom AS tilgang til Terminalbygningen fra sommeren 2000, gjennom en leieavtale med staten. Deler av bygningen ble for en periode fremleid videre til Telenor, og Simula-senteret flyttet inn ved årsskiftet 2001-2002. Større ombyggingsarbeider ble ikke igangsatt før den formelle overdragelsen. Denne skulle opprinnelig ha funnet sted primo mai 2000, men ble utsatt p.g.a. en rekke utestående formelle avklaringer. Den siste av disse var ESAs avgjørelse om at det ikke var adgang til å gi kjøper 5 pst rabatt fra kjøpesummen. Oppdatert status for forpliktelser og risiko etter kjøpekontrakten fremgår av siste strekpunkt nedenfor.

• Simula Research Laboratory ble etablert i januar 2001, flyttet inn i Terminalbygget ved årsskiftet 2001-2002 og ble formelt åpnet i april 2002. Dette er en brukerorientert grunnforskningsinstitusjon for IKT-forskning, som får statlig finansiering for en tiårsperiode f.o.m. 2001 (grunnbevilgning på 49 mill. kr i 2004 fra Utdannings- og forskningsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Samferdselsdepartementet). Simula-senteret eies av staten (80 pst), SINTEF og Norsk Regnesentral (10 pst hver). Fagfeltene er nettverk og distribuerte systemer («Quality of Service arkitekturer og plattformer for åpne og dynamisk tilpasningsdyktige distribuerte systemer), vitenskapelig databehandling (numeriske metoder og programvare for løsning av differentialligninger) og software engineering (forståelse av forholdet mellom systemutvikling og konsekvenser for mennesker, organisasjoner og teknologi). Simula Research Laboratory besluttet på styremøte 9. mars 2004 å etablere sitt eget innovasjonsselskap Simula Innovation AS for å styrke sin satsing på innovasjon. Det er inngått avtale om å samarbeide med IT Fornebu AS og IT Fornebu Inkubator AS. En viktig milepæl for Simula Research Laboratory vil være den første formelle evalueringen av institusjonen som vil bli foretatt høsten 2004 av en internasjonal komité utpekt av Norges forskningsråd.

• Formell overtakelse av tomten 29. juni 2001 for IT Fornebu Eiendom AS.

• IT Fornebu Multimedia Læring AS (senere omdøpt til IT Fornebu Knowation AS) som var blitt stiftet i oktober 1998, innhentet til sammen 72 mill. kr (sist i en emisjon i april 2000). Senere emisjonsforsøk mislyktes. Selskapet ble fusjonert våren 2001 med Merkantildata Kunnskap og Telenor Kompetanse, og det fusjonerte selskapet tok navnet Ajourit AS. Etter at forsøk på salg av sin andel mislyktes, begjærte IT Fornebu Knowation AS oppbud 1. juni 2001. Ementor (tidligere Merkantildata) eier nå tilnærmet 100 pst av Ajourit. Selskapet har nå ingen tilknytning til Fornebu.

• Bedriftsuniversitetet ble lansert 14. mai 2002 av Universitetet i Oslo, NTNU, SINTEF og BI, og skulle i.h.t. St.prp. nr. 1 (1999-2000) fra det daværende Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet legge en del av sin virksomhet til Fornebu. Det skulle legge forholdene til rette for tverrfaglig samarbeid mellom ulike fagmiljøer, på tvers av institusjonsgrenser, for å kunne tilby næringslivet komplette tilbud. Det ble avviklet 11. april 2003 fordi «markedet for spesialtilpasset kompetanseutvikling på universitets- og høyskolenivå (hadde) falt».

• REGiNA (Regional Innovasjonsarena på Fornebu) er etablert av SIVA, og tilbyr bedrifter utenfor Oslo å være deres base i hovedstadsregionen med arbeidsplass, møtelokaler osv. REGiNA ble åpnet i januar 2003 og er fortsatt i drift, selv om tiltaket ikke lenger har en egen medarbeider. Tilbudet administreres nå av IT Fornebu AS.

• Forskningsparkforeningen - FINhar IT Fornebu blant sine medlemmer. Foreningen er etablert av SIVA og administreres ved forskningsparken Leiv Eiriksson Nyfotek i Trondheim.

• IT Fornebu Inkubator AS ble opprettet høsten 2001, og eies av de to IT-Fornebu-selskapene med 42,5 pst hver og Forskningsparken AS med 15 pst. Selskapet hadde over 30 mill. kr i innskutt egenkapital høsten 2003. Etter å ha vurdert over 200 selskap, sitter inkubatoren med investeringer på til sammen 6,3 mill. kr i fem selskap.

• KLP Forsikring/ IKT-Fondet - I egenskap av både å være medeier i IT Fornebu AS og eier av en del av området som kunnskaps- og innovasjonssenteret på Fornebu skal bygges på, har KLP Forsikring et samarbeid med IT-Fornebu-selskapene. Det er dessuten bestemt som en del av hovedavtalen at KLP Pensjon skal opprette et IKT-fond på 100 mill. kr. Fondet er etablert og investeringsrammen er oppbrukt. Det er foretatt investeringer i 16 bedrifter, men ingen av disse er lokalisert på Fornebu.

• Internasjonal markedsføringstartet kort tid etter Stortingsvedtaket 7. mars 2000, og fram til mai 2001 ble mer enn 50 møter avholdt under ledelse av daværende styreformann Terje Mikalsen. Styret besluttet imidlertid i mai 2001 å nedprioritere denne virksomheten. I løpet av denne prosessen ble noen «fyrtårn-prosjekter» vurdert. Lengst kom «e-port»-prosjektet som, i samarbeid med Telenor, Cisco, Hewlett-Packard og Compaq, skulle utvikle et «trådløst vandrenett», men dette prosjektet ble også lagt på is.

• Oppdatert status for forpliktelser og risiko etter kjøpekontrakten.I kjøpekontrakten er det inntatt bestemmelser om regulering av kjøpesummen dersom Bærum kommune senere ville tillate høyere eller lavere utbyggingsvolum enn det som er fastsatt i taksten. Fristen for en slik regulering er 6 år etter vedtaket av kommunedelplanen, og utløper i juni 2005. Det er lagt til grunn i avtalen at kjøper vil forsøke å oppnå økt utnyttelse, men staten kan få redusert kjøpesummen dersom utbyggingsarealet blir redusert.

I avtalen har staten også påtatt seg å forskuttere kostnader til overordnet infrastruktur i form av overordnet vegsystem, teknisk infrastruktur og grøntstruktur. Taksten anslo de samlede kostnadene, og beregnet IT Fornebus andel til å utgjøre 212 mill. kr. Dette beløpet skal IT Fornebu AS etter avtalen refundere etterskuddsvis. Foreløpig har IT Fornebu AS innbetalt 34 mill. kr av infrastrukturbidraget. Ytterligere 19 mill. forfalt i desember 2003, men er hittil ikke betalt. IT Fornebu AS holder tilbake betalingen, og bestrider grunnlaget for beregningen av infrastrukturbidraget (brev til Statsbygg av 21.01.2004). De mener at kostnadene til overordnet infrastruktur vil bli vesentlig høyere enn forutsatt, etter at Bærum kommune har stilt som betingelse for boligutbyggingen at utbyggerne også skal bidra til finansieringen av skoler, barnehager, kulturformål og sosiale boliger. IT Fornebu AS mener at staten i kjøpekontrakten har tatt risikoen og ansvaret for å dekke infrastrukturkostnader over 212 mill. kr (bl.a. punktene 5.3, 8.2.5, 8.3.1, 8.4 og hele kapittel 9 i rapporten fra styret i IT Fornebu AS, omtalt i neste kapittel).

Statsbyggs vurdering:Statsbygg avviser at de nye kravene fra Bærum kommune kan forstås som en del av infrastrukturkostnadene, og mener at statens ansvar for eventuelle kostnadsoverskridelser for overordnet infrastruktur gjelder kun for hovedanlegg for veg, vann, kloakk og grøntstruktur, det vil si de investeringene som er forutsatt i taksten. Det er ingen uenighet om at Bærums krav har ført til at dagens takster på boligtomter på Fornebu ligger lavere enn i 1999. Denne endringer er imidlertid, slik Statsbygg ser det, kjøpers risiko. Kjøpsavtalen har ingen bestemmelser om kompensasjon for endring i markedsverdi den ene eller andre veien, utover en justering som følge av utbyggingsvolum. Uavklarte spørsmål om finansiering av baneløsning og kapasitet på E 18 skaper også fortsatt usikkerhet for utbyggerne på Fornebu, inkludert IT Fornebu. Disse spørsmålene er heller ikke regulert i kjøpsavtalen og kan, slik Statsbygg ser det, ikke påberopes av IT Fornebu AS som selgers ansvar.