4 Om hvorvidt utviklingen av IT- og kunnskapssenteret på Fornebu er i tråd med Stortingets intensjoner og hvorvidt prosjektets konsept som næringspolitisk virkemiddel har virket som forutsatt
4.1 Oppsummering av visjonen og dens forhold til Stortingets intensjoner
Regjeringen vurderer spørsmålene om hvorvidt utviklingen av IT- og kunnskapssenteret på Fornebu er i tråd med Stortingets intensjoner, som nært knyttet til forståelsen av visjonen som lå til grunn for Stortingets beslutninger om etableringen av senteret.
Visjonen er formelt uttrykt i Hovedavtalen mellom staten og IT-Fornebu-selskapene som ble ferdig forhandlet 18. desember 1999 og fikk Stortingets samtykke i vedtak av 7. mars 2000. Den lyder som følger (punkt 1.3.2 i Hovedavtalen):
«I et samspill mellom forskning, utdanning og næringsliv på lang sikt å skape mangfold i et fremtidsrettet kunnskapsmiljø og derigjennom øke den nasjonale nyskaping og kunnskapsbaserte næringsutvikling.»
Visjonen er utdypet i punkt 1.3.3 i Hovedavtalen «Målet - Realisering av visjonen - IT-, kunnskaps- og innovasjonssenteret» som lyder som følger:
«For å oppfylle dette formålet, har Partene satt seg følgende Mål (heretter «Målet»):
Skape et internasjonalt attraktivt miljø for kunnskapsbasert næringsutvikling og innovasjon innen IT- og kunnskapsbasert virksomhet, også ved bruk av inkubasjonsvirksomhet.
Etablere et samspill mellom forskning og privat venture-kapital, og legge til rette for de som knytter deler av sin virksomhet til senteret.
Legge til rette for at senteret blir en hovednode i et nasjonalt nettverk for etter- og videreutdanning, og for at Norge blir et ledende land i Europa innen forskning, utvikling, salg og bruk av produkter og tjenester innen elektronisk læring.»
Målet er gjerne blitt oppfattet som en integrert del av visjonen. Visjonen, inklusive målet, er ikke blitt endret siden Hovedavtalen ble inngått. Med tilførselen av målet kan visjonshøyden eller ambisjonsnivået sies å ha blitt definert, men visjonen fremstår fremdeles som lite operativ.
4.2 Drøfting av hvorvidt intensjonene er oppfylt
Visjonen, inklusive målet, lå sentralt i både IT Fornebu Technoports konsept for kunnskapssenteret og det daværende Stortingsflertallets beslutning om å tildele oppdraget om å etablere senteret til IT Fornebu Technoport. Visjonen og målet var lite konkrete i utgangspunktet. Nettopp det spillerommet som dette ga, var medvirkende til Stortingsflertallets beslutning. Den daværende Regjeringen (Bondevik I) hadde anbefalt et konkurrerende tilbud (fra «Nettverk Fornebu»), med vekt på at dette tilbudet var mer bearbeidet («med vesentlig vekt på momenter som egnet organisering, innflytelse, økonomi for prosjektet og risiko», jf. Innst. S. Nr 124 - 1999-2000).
Den manglende konkretiseringen av visjonen som har preget tiden siden beslutningen om å etablere senteret, kan derfor vanskelig sies å være i strid med Stortingets intensjoner. Regjeringen vil likevel, i likhet med Oxford Research AS, mene at mer kunne vært gjort fra kunnskapssenterets side for å presisere hvilken strategi og hvilke aktiviteter kunnskapssenteret vil iverksette for til enhver tid å bidra til å realisere visjonen. Den manglende etablering av et vitenskapelig råd slik som anført i Hovedavtalen, har også svekket muligheten til å støtte opp om visjonen.
Utviklingen av kunnskapssenteret etter 2000 kan formelt sett neppe sies å ha vært i strid med Stortingets visjoner ettersom disse gav stort spillerom, men graden av måloppnåelse må anses som lite tilfredsstillende og ikke i overensstemmelse med Stortingets intensjoner. Som påpekt i rapporten fra Oxford Research AS, kan status for de tre delene av målet i hovedavtalen beskrives som følger:
Delmål: Skape et internasjonalt attraktivt miljø for kunnskapsbasert næringsutvikling og innovasjon innen IT- og kunnskapsbasert virksomhet, også ved bruk av inkubasjonsvirksomhet.
Status: Engasjementet i internasjonal markedsføring av senteret er oppgitt, men inkubasjonsvirksomhet er opprettet.
Delmål: Etablere et samspill mellom forskning og privat venture-kapital, og legge til rette for de som knytter deler av sin virksomhet til senteret.
Status:
Bortsett fra Simula-senteret har det ikke lykkes å tiltrekke forsknings- og utdanningsaktiviteter til kunnskapssenteret. Simula-senteret har på kort tid oppnådd betydelig internasjonal anseelse, men betydningen for dette av lokaliseringen på Fornebu har vært marginal. Dessuten er Simula-senterets kontakt med bedriftene som er leieboere i terminalbygget begrenset, og samspillet med privat venture-kapital er ennå begrenset. Etableringen av Simula Innovation kan imidlertid komme til å bidra til et slikt samspill.
IT Fornebus eiere har bidratt med venture-kapital direkte og gjennom opprettelsen av IT Fornebu Inkubator AS.
Delmål: Legge til rette for at senteret blir en hovednode i et nasjonalt nettverk for etter- og videreutdanning, og for at Norge blir et ledende land i Europa innen forskning, utvikling, salg og bruk av produkter og tjenester innen elektronisk læring.»
Status: Planene om å bli et nasjonalt senter for etterutdanning og elektronisk læring ble oppgitt etter at selskapet opprettet for dette formålet, IT Fornebu Knowation AS, gikk konkurs i juli 2001.
Det er hovedsakelig bare opprettelsen av Simula-senteret og av IT Fornebu Inkubator AS som kan sies å bidra til en viss måloppnåelse, slik det fremgår av rapporten fra Oxford Research AS. Rapporten viser videre til at det nå i realiteten siktes mot å utvikle en velfungerende næringspark i Oslo-regionen. Det er tvilsomt om en slik utvikling er i overensstemmelse med Stortingets intensjoner, det være seg på det distriktspolitiske plan eller på det internasjonale plan.
På det distriktspolitiske plan var det nasjonale utdanningsnettverket som lå i delmål 3 en viktig begrunnelse for beslutningen om etablering av senteret. Regjeringen anser det derfor som skuffende og en klar svekkelse av visjonen at delmål 3 synes helt å være oppgitt. Eneste forbindelse som IT Fornebu i dag kan sies å ha mot distriktene, ligger i at IT Fornebu Inkubator AS deltar i erfaringsutvekslingen norske inkubatorer i mellom (hvorav mange befinner seg i distriktene) gjennom SIVAs innovasjonsnettverk og i at kontorstøttetjenesten REGiNA for distriktsbedrifter er blitt etablert. På dette grunnlaget vurderer Regjeringen IT Fornebus relevans for distriktene som knapt mer enn marginal.
På det internasjonale plan var det også klart at ambisjonsnivået lå høyt. Promoveringsaktiviteten under delmål 1 er forlatt. Slik aktivitet kan dog være mindre ressurskrevende å gjenoppta enn den nedlagte aktiviteten under delmål 3. Oppgaven er imidlertid ikke gjort lettere av at dagens leietakermasse, slik som påpekt av Oxford Research AS, har fått en uklar IT-faglig profil uten klare internasjonale synergimuligheter. Konseptet med et «trådløst vandrenett» i 2001 var et tilløp til å få fram en slik profil, men det måtte oppgis. Vanskelighetene med å drive fram en klar faglig profil i leietagermassen kan sies å ha hatt sammenheng med det svake markedet for både IT-virksomhet og forretningseiendom i Oslo-regionen de siste årene. Det har gjort det vanskelig å velge leietakere som ville være best egnet til å utgjøre et internasjonalt attraktivt, homogent IT-miljø. Senteret har i stedet måttet konsentrere seg om i det hele tatt å få leid ut noen av sine kontorlokaler, ved hjelp av en aggressiv prispolitikk og vid tolkning av hvilke typer virksomheter som er egnet på senteret.
En del av oppdraget til Oxford Research AS var å foreta en sammenlikning med andre nærings-, forsknings- og innovasjonsparker i andre land. Denne fremgår av kapitel 6 i deres rapport, der IT Fornebus resultater så langt sammenholdes med internasjonale suksessfaktorer for både «parker» og klynger. Så vel dette som annen litteratur på området gir grunn til å konstatere at kunnskapssenteret står langt unna oppfyllelse av en del viktige forutsetninger for suksess, som bl.a.:
gjennomføring av forutgående behovanalyse,
aktiv støtte fra lokale miljøer innen næringsliv og forskning (bortsett fra Simula-senteret som er blitt en enkeltstående etablering),
leietakermasse med et konsistent høyt teknologimiljø og felles teknologiprofil, og
tillit i det faglige og politiske miljøet til senterets ledende rolle og potensial som fyrtårn.
Internasjonal litteratur har for øvrig ikke påvist noen klar sammenheng mellom slike parkers suksess og deres lokalisering i områder som er attraktive for deres naturskjønne lokalisering og nærhet til hovedsteder. Tvert imot har de fleste vellykkede parker vært kjennetegnet ved at de ikke var lokalisert i pressområder men i områder med god tilgang til arbeidskraft og billige tomter for både variert nærings- og forskningsvirksomhet og for boliger for den arbeidskraften og studentmassen som man ønsker å tiltrekke seg (f.eks. Oulu i Finland). Omgivelsene til noen vellykkede parker er etter hvert blitt pressområder (f.eks. Sophia Antipolis i Frankrike) men dette var ikke tilfellet da parken ble opprettet, og må heller ses på som resultatet av parkens suksess og eventuelle demografiske og andre endringer siden. Situasjonen er en annen på Fornebu-området som er preget av noen av landets høyeste tomte- og boligpriser, og klare begrensninger for mulighetene til næringsvirksomhet av større omfang med mer. Dette var ikke ukjent i tiden fram til IT Fornebu ble besluttet opprettet, men behovet for nøkternhet i vurderingen av IT-investeringer er kommet klarere fram siden, bl.a. som følge av den svake markedsutviklingen etter at «IT-boblen sprakk» fra 2000.
Visjonen for IT- og kunnskapssenteret på Fornebu ble formulert i desember 1999 og har et 15 års perspektiv. Dette gjør det noe vanskelig å avgjøre i hvilken grad konseptet vil kunne lykkes når knapt en tredjedel av denne perioden er tilbakelagt. Tapet av visjonshøyde etter at visjon og mål ble definert i Hovedavtalen, må likevel sies å være betydelig. Spørsmålet kan stilles ved om visjon og mål fremdeles kan anses som relevante, og om visjonen ikke allerede må anses som forlatt - selv om styret i IT Fornebu AS hevder det motsatte. Dette reiser også spørsmål ved om den opprinnelige visjonshøyden fra 1999 lar seg gjenopprette, og da til hvilken pris, eller om visjon og mål bør endres for bedre å reflektere dagens realiteter.
En hovedkonklusjon fra den mottatte eksterne rapporten for Oxford Research AS er at visjonen, og spesielt dens mål, ikke var helt ut realistiske i utgangspunktet, bl.a. som følge av at ingen behovsanalyse lå til grunn. Utviklingen etter Stortingsvedtaket 7. mars 2000, så vel på IT Fornebu som i IT-markedet generelt, har gjort visjonens mål enda mindre gjennomførbar.
Det er Regjeringens oppfatning at offentlige bevilgninger for å gjenopprette visjonshøyden ikke vil kunne nå sin hensikt, og at visjonens mål bør endres for å bli mer realistisk. Regjeringen tar til etterretning at store deler av visjonen de facto er tapt og at eierne må ta de praktiske konsekvenser som følger av behovet for å omformulere visjonen.
4.3 Prosjektets konsept som næringspolitisk virkemiddel
Stortinget har også bedt om en vurdering av hvorvidt prosjektets konsept som næringspolitisk virkemiddel har virket som forutsatt.
Oxford Research AS har dokumentert et omfattende tap av visjonshøyde som, slik Regjeringen ser det, indikerer at prosjektet og statens medvirkning vanskelig vil kunne karakteriseres som vellykket næringspolitikk. Prosjektet har til en viss grad hatt karakter av å være drevet av private næringsinteresser, med vekt på å få staten til å medfinansiere en betydelig del av en næringsidé. Bevilgningen av 425 mill. kr til IT- og kunnskapssenteret på Fornebu ble foretatt uten noen grundig hensyntagen til andre mulige anvendelser av et slikt beløp.
I ettertid kan man konstatere at ingen behovsanalyse, verken knyttet til lokalisering eller innhold, ble foretatt i forkant. Regjeringen slutter seg til påpekningen i rapporten fra Oxford Research AS av at det ikke på noe tidspunkt var blitt dokumentert at det generelle behovet for å løfte næringsutviklingen i Norge kunne løses best med akkurat et IT-senter, akkurat på Fornebu. Den manglende behovsanalysen før beslutningen om opprettelse er en hovedårsak til vanskelighetene som IT Fornebu senere har møtt, og et eksempel på dårlig næringspolitikk. Regjeringen vil legge vekt på samfunnsøkonomiske utredninger som en sentral del av beslutningsgrunnlaget før den tar stilling til ulike alternativer for IT Fornebu fremover.
Disse forholdene bør ikke overskygge at det er elementer av sammenfall med Regjeringens innovasjonspolitikk i konseptet for IT Fornebu, slik rapporten fra Oxford Research AS også påpeker. Den interesse for å bidra til Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk «Fra idé til verdi», som styret for IT Fornebu AS gir uttrykk for i sin rapport, ønskes derfor velkommen. Regjeringen anser dette som et interessant utgangspunkt for en fremtidsrettet næringspolitikk der IT Fornebu kan bli én verdifull partner.
En kort redegjørelse for Regjeringens innovasjonspolitikk følger derfor i neste kapittel.