6 Perspektiver for statens videre engasjement i senteret

6.1 Oppsummering av erfaringene

En hovedkonklusjon fra den mottatte eksterne rapporten for Oxford Research AS er at visjonen, og spesielt dens mål, ikke var helt ut realistiske i utgangspunktet, bl.a. som følge av at ingen behovsanalyse lå til grunn. Utviklingen etter Stortingsvedtaket 7. mars 2000, så vel på IT Fornebu som i IT-markedet generelt, har gjort visjonens mål enda mindre gjennomførbare.

Det er Regjeringens oppfatning at offentlige bevilgninger for å gjenopprette visjonshøyden ikke vil kunne nå sin hensikt, og at visjonens mål bør endres for å bli mer realistisk. Regjeringen tar til etterretning at store deler av visjonen de facto er tapt og at eierne må ta de praktiske konsekvenser som følger av behovet for å omformulere visjonen.

I ettertid kan man konstatere at ingen behovsanalyse, verken knyttet til lokalisering eller innhold, ble foretatt i forkant. Regjeringen slutter seg til påpekningen i rapporten fra Oxford Research AS av at det ikke på noe tidspunkt var blitt dokumentert at det generelle behovet for å løfte næringsutviklingen i Norge kunne løses best med akkurat et IT-senter, akkurat på Fornebu. Den manglende behovsanalysen før beslutningen om opprettelse er en hovedårsak til vanskelighetene som IT Fornebu senere har møtt, og et eksempel på dårlig næringspolitikk.

6.2 Perspektiver fremover

Oxford Research AS anbefaler blant sine tre scenarier, jf. kapittel 3, en satsing på revitaliseringsscenariet. Nødvendige betingelser er imidlertid at reguleringsmessige problemer blir løst (status for disse problemer er redegjort for i siste del av kapittel 2), og at de lokale krefter i Oslo-regionen samarbeider om felles satsing på og profilering av IT-miljøet i hele Oslo-regionen, med IT Fornebu som en aktiv medspiller - sammen med forskningsinstitusjoner, næringsparker, utdanningsmiljøer og virksomheter. Dersom disse betingelsene ikke lar seg oppfylle og eiendomsutvikling blir senterets strategi, anbefaler Oxford Research AS at Regjeringen bør arbeide for at staten trekker seg som medeier av senteret.

Regjeringen tolker rapporten fra styret for IT Fornebu AS dit hen at også de ønsker en satsing i retning av revitaliseringsscenariet. Det samme har Simula-senteret også uttrykt ønske om.

Regjeringen er også av den oppfatning at fokus bør settes på anbefalingen om et samarbeid med sikte på en revitalisering av IT Fornebu, men ser ikke dette som nødvendigvis uforenlig med et eventuelt nedsalg av statens eierinteresser. Statens medeierskap skal ikke være kritisk for suksess. Det er samtidig klart at offentlige bevilgninger for å gjenopprette visjonshøyden ikke er ønskelig. Det er også klart at lokaliseringen på Fornebu av Simula-senteret har hatt lite betydning for senterets resultater. Bevilgningene til Simula-senteret vil derfor ikke gjøres betinget av fortsatt lokalisering der. En troverdig revitalisering må være basert på partenes frivillige innsats.

Regjeringen vil invitere alle aktører som vil kunne bidra til en revitalisering av IT Fornebu til samtaler om mulighetene til å oppnå en slik målsetting. Rammene for disse samtalene må være bredere enn det som angår IT Fornebu alene, dersom konkurransesituasjonen som senteret befinner seg i ikke skal bli fordreid. Disse samtalene vil også kunne avklare hvilke parter som bør inngå i «de lokale krefter i Oslo-regionen» som omtales i første avsnitt ovenfor. Regjeringen forventer ingen full avklaring av om etablering av et slikt IT kluster i Oslo regionen vil lykkes før mot slutten av 2005. Perioden fram til da anses som nødvendig for å få gitt en revitalisering en realistisk sjanse.

Som et ledd i gjennomføringen av Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk «Fra idé til verdi», er ti brede innovasjonsprosjekter igangsatt. Et av disse, som har fått tittelen «Hovedstadens og regionsentrenes betydning for regional og nasjonal innovasjon» (heretter kalt hovedstads/regionsenter-prosjektet), legger vekt på å fremme tiltak - pilot- og demonstrasjonsprosjekter - som fremmer innovasjon. Hovedstads/regionsenter-prosjektet og dets pilot- og demonstrasjonsprosjekter gjennomføres i et nært samarbeid mellom offentlige og private parter, og vil kunne være en arena som kan stimulere revitaliseringsscenariet.

I et samspill mellom IT-ressurser i Osloregionens «indre sone» som miljøene lokalisert på bl.a. Kjeller, Nydalen/Grünerløkka, Gaustadbekkdalen og Fornebu, og muligens også dens «ytre sone» med IT-miljøene i bl.a. Horten, Ås, Fredrikstad og Halden, har Oslo-regionen muligheter til å bli et kraftsenter for informasjonsteknologi. IT Fornebu må ses på som ett kompetansemiljø på lik linje med de andre miljøene i regionen. Dette vil stille store krav til samarbeid mellom aktørene i regionen, dog i en form som ikke kommer i strid med regelverket, bl.a. konkurranselovens forbudsbestemmelser om prissamarbeid mv. Utover dette vil Regjeringen overlate til aktørene å avklare hvilken form et samarbeid mellom dem skal ha.

Hovedstads/regionsenter-prosjektet skal ikke bare omhandle IT, og får dermed også anledningen til å sette hovedstadsregionens IT-satsing inn i en større innovasjonspolitisk sammenheng for hele hovedstadsregionen. Prosjektet skal utgjøre en arena for avklaring av både hvilken rolle IT Fornebu skal spille i hovedstadsregionens IT-politikk, og hvilken plass hovedstadsregionens IT-politikk bør få i regionens innovasjonspolitikk. Regjeringen vil legge til grunn at konklusjonen fra dette innovasjonsprosjektet vil kunne indikere om berørte aktører sammen vil klare å gjennomføre den anbefalte revitaliseringen av IT Fornebu.

Dersom en revitaliseringsprosess utvikler seg, regner Regjeringen med at IT-Fornebu-selskapene vil finne det riktig å se nærmere på visjon og mål for senteret slik at disse kan tilpasses utviklingen og konkretiseres.

Det vil også bli gjennomført en samfunnsøkonomisk kost/nytte-analyse av scenariet der staten avhender sine aksjer og trekker seg ut av IT Fornebu. Regjeringen ser ikke et slikt eventuelt nedsalg som uforenlig med revitalisering. De to kost/nytte-analysene av revitalisering og statlig nedsalg vil bli gjennomført parallelt i løpet av 2005 for å kunne gi et best mulig sammenlignings- og beslutningsgrunnlag for fremtidige vurderinger.

Betraktningene i dette kapittelet gjøres med utgangspunkt i den frihetsgraden som staten har, slik den er avtalemessig definert. Statens forpliktelser som selger av eiendommen overfor IT Fornebu Eiendom AS er regulert av kjøpekontrakten mellom partene, og må bestemmes fullt ut etter en rettslig forståelse av kontrakten. Staten må som selger av eiendommen forholde seg på samme måte som en privat selger ville gjøre. Staten har ikke etter kjøpekontrakten noen rolle i, eller ansvar for å utvikle eiendommen videre etter salget til IT Fornebu Eiendom. For en oppdatert status for utviklingen av de kontraktsmessige forholdene etter 7. mars 2000 vises til siste del av kapittel 2.

Regjeringen ser det ikke som naturlig å gå inn med flere midler på eiersiden av senteret. Videre utbygging/flytting av infrastruktur (samferdsel, forskning, utdanning med mer) må sees i sammenheng med behovene i hovedstadsregionen og nasjonalt mer generelt. Den frihetsgraden som staten har er avtalemessig definert, og staten har ingen forpliktelser utover de som følger av de inngåtte avtalene.