5 En innovasjonspolitikk for fremtiden - kort oppsummering av innovasjonspolitikken
Regjeringens mål er at Norge skal bli et av verdens mest nyskapende land. På viktige områder skal vi ligge i tet når det gjelder kunnskap, teknologi og verdiskaping. Som et første skritt i dette arbeidet la Regjeringen i oktober 2003 fram sin plan for en helhetlig innovasjonspolitikk, «Fra idé til verdi».
Regjeringen har som ambisjon at bedrifter og mennesker i Norge, med pågangsmot og skaperevne, får gode muligheter for å utvikle lønnsom virksomhet. I arbeidet for å oppnå dette prioriterer Regjeringen arbeidet med å utvikle en helhetlig innovasjonspolitikk. Det overordnede målet er å legge til rette for økt verdiskaping over hele landet, en verdiskaping som skal gi fellesskapet de ressursene det trenger til å kunne nå overordnede velferdspolitiske mål, slik at Norge også i fremtiden skal være et godt land å bo i.
Innovasjon er en sentral drivkraft bak næringslivets konkurranseevne og lønnsomhet. Innovasjon skjer bl.a. når et nytt produkt, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, organisasjonsform eller anvendelse lanseres i markedet eller tas i bruk i produksjon for å skape økonomiske verdier. Mange politikkområder har betydning for innovasjon og må ses i sammenheng.
Utdannings- og forskningspolitikken er helt sentral fordi mennesker, kompetanse og kreativitet er avgjørende for næringslivets innovasjonsevne. Samtidig er fysisk og elektronisk infrastruktur av stor betydning. En rekke tiltak på ulike politikkområder bidrar til å realisere målene i planen. Regjeringens innovasjonspolitikk inkluderer rammebetingelser for innovasjon gitt gjennom lover, regler, skattepolitikk, konkurransepolitikk, arbeidsmarkedspolitikk og regionalpolitikk.
Grunnleggende økonomiske rammebetingelser som kronekurs og lønnsnivå er med på å bestemme næringslivets kostnadsmessige konkurranseevne, og næringslivets muligheter for å kunne investere tilstrekkelig i blant annet innovasjon, utvikling og forskning. Virkemidler bør i utgangspunktet likebehandle ulike næringer. Det er vanskelig for myndighetene å innrette virkemidlene mot enkeltnæringer slik at den samlede verdiskapningen øker. Faren for feilsatsinger er stor.
Entreprenørskap krever mennesker med rett kunnskap, ferdigheter og ambisjoner. Satsingen på entreprenørskap i utdanningen er et tiltak som gir unge mennesker muligheten til å utvikle kunnskaper og ferdigheter i entreprenørskap så tidlig som mulig. Andre eksempler på innovasjonsfremmende tiltak er:
SkatteFunn-ordningen.
Målrettingen av de næringspolitiske virkemidlene.
De foreslåtte endringene i skatte- og avgiftsreglene som skal sikre likebehandling av kommunale og private tjenesteleverandører.
Økt konkurranseutsetting som både vil stimulere til utvikling av nye tjenestetilbud og nye måter å organisere tilbudet på.
Nærings- og handelsdepartementets initiativ til å utrede hvordan næringslovgivningen påvirker innovasjon og økt verdiskaping.
Det er krevende å utvikle en helhetlig innovasjonspolitikk og Regjeringens initiativ er et nybrottsarbeid også i internasjonal sammenheng. For å sikre fremdrift er det besluttet å opprette et nytt Regjeringsutvalg for innovasjon. Samtidig vil det bli etablert et fast innovasjonsforum med deltakelse fra næringsorganisasjoner, bedrifter og forsknings-/utdanningsinstitusjoner.
Innovasjon skjer over hele landet og det må stimuleres til et sterkere fokus på entreprenørskap både i bedrifter og lokalsamfunn. For å få fram gode ideer til videre utvikling av innovasjonspolitikken, ble en nasjonal innovasjonskonferanse avholdt 10. februar 2004 for bedriftsledere, næringsorganisasjoner, utdannings- og forskningsinstitusjoner, ordførere og andre som er opptatt av innovasjon.
Oppfølgingen ledes av Nærings- og handelsministeren. Organisasjonsstrukturen omfatter følgende enheter:
Regjeringsutvalget for innovasjonspolitikk (RIU). Utvalget har som formål å utvikle og koordinere politikkutformingen på nasjonalt nivå, og ledes av Nærings- og handelsministeren. Utvalget fungerer som styringsgruppe for hele oppfølgingen og skal samarbeide med Regjeringens forskningsutvalg (RFU) og regjeringens utvalg for marin verdiskaping (RMV). Utvalget møter 4-6 ganger per år.
Forum for innovasjonspolitikk. Forumet skal supplere regjeringsutvalget og har som formål å fremme samarbeidet mellom offentlige myndigheter og private aktører i implementeringen og videreutviklingen av innovasjonspolitikken. I forumet deltar statsrådene i RIU og 6 faste eksterne representanter (lederne eller sjefene for NHO, LO, Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, Universitets og høgskolerådet og fylkesordførerkollegiet). I tillegg inviteres 8-10 andre avhengig av tema som skal diskuteres. Utvalget møter 2-3 ganger per år.
Nærings- og handelsministerens fagråd som er nærings- og handelsministerens eget faglige diskusjonsforum. Fem forskere deltar. Fagrådet møter 2-4 ganger per år.
En sentral del av oppfølgingen er utadrettet aktivitet, som blant annet inkluderer arbeidet med ti prosjekter. Dette hovedprosjektet (de ti prosjektene pluss annen utadrettet aktivitet) får knyttet til seg en egen referansegruppe. I referansegruppen deltar Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, SIVA, og Kommunal- og regionaldepartementet. De ti prosjektene blir organisert individuelt, om mulig med en regional forankring. Under et av disse prosjektene (kalt «Hovedstadens og regionsentrenes betydning for regional og nasjonal innovasjon») vil det videre arbeidet med en satsing på revitalisering av kunnskapssenteret blir organisert som en del av et pilot- eller demonstrasjonsprosjekt, jf. kapittel 6.