1 Innledning

Nordisk Ministerråd arbeider innen rammen av en overordnet politikk («Ny nordisk dagsorden – nye strategiske satsninger») med fem hovedprioriteringer for det nordiske samarbeidet: Teknologisk utvikling, velferd, det indre nordiske markedet, samarbeid med naboland og -regioner, samt miljø og bærekraftig utvikling. Denne rammen utgjør også en fleksibel plattform for kontinuerlige justeringer og omprioriteringer.

Samarbeidsministrene har i løpet av året utarbeidet et forslag til betydelige struktur- og moderniseringsendringer i Nordisk Ministerråd. Etter planen skal forslaget behandles på Nordisk Råds sesjon høsten 2005, og den nye strukturen skal være på plass fra 1. januar 2006. I den forbindelse skal det også vurderes reformer i Nordisk Ministerråds budsjettprosess. Forslaget innebærer bl.a. reduksjon i antall ministerråd fra 18 til 11.

Nordisk Ministerråd arbeider nå for å realisere de nye retningslinjene for samarbeidet med hhv. Nordvest-Russland og de tre baltiske landene. Etter behandling på Nordisk Råds sesjon høsten 2004, ble disse retningslinjene vedtatt av samarbeidsministrene i desember samme år. Foranledningen til de nye retningslinjene var de store forandringene i regionen, blant annet de baltiske lands medlemskap i EU og de mange sammensatte problemstillingene i Nordvest-Russland. Dette gjorde det nødvendig å se på samarbeidet med nye øyne for å sikre at det forblir tidsmessig og bidrar til å vitalisere Norden og Nordens nærområde i øst. Regjeringen er opptatt av å styrke det likeverdige nordiske politiske samarbeidet med de tre baltiske land på områder av felles interesse og samtidig øke Ministerrådets innsatser i Nordvest-Russland. Som en del av den samlede virksomheten i Nordens nærområder, legger Ministerrådet stadig større vekt på å etablere et godt samarbeid med de andre nordlige regionale rådene, dvs. Arktisk Råd, Barentsrådet og Østersjørådet. Samarbeidet med disse rådene utgjør i økende grad en naturlig og integrert del av Ministerrådets virksomhet i regionen. Samarbeidet med EU er også styrket, blant annet gjennom samarbeid om oppfølgingen av Den nordlige dimensjon og et felles prosjekt for grenseregionalt samarbeid i Litauen, Russland og Hviterussland.

Et annet prioritert område i det foregående år har vært revisjonen av den nordiske strategien for bærekraftig utvikling. Etter en grundig gjennomgang ble en revidert strategi behandlet på Nordisk Råds sesjon høsten 2004 og deretter vedtatt av samarbeidsministrene. Den reviderte strategien trådte i kraft den 1. januar 2005 og gjelder for nye fire år. I revisjonsarbeidet ble det lagt spesiell vekt på å integrere de sosiale og økonomiske aspektene i begrepet bærekraftig utvikling slik at den nå utgjør en mer helhetlig strategi. Det er en løpende utfordring å sørge for at den bredt anlagte og omfattende strategien blir gjort kjent og resulterer i konkret handling. Konkret oppfølging av strategien skal bl.a. sikres gjennom en egen budsjettpost på ca. 4 MDKK. Det arbeides også med å videreutvikle indikatorer for mål av bærekraftig utvikling.

Det legges stor vekt på å fremme arbeidet med fjerning av grensehindringer for borgeres mobilitet mellom de nordiske land. Samarbeidsministrenes egen representant – tidligere dansk statsminister Poul Schlüter – har fortsatt sin virksomhet for å bidra til den nødvendige politiske vektlegging. Det blir nå gjort en særlig innsats i Ministerrådet for næringsspørsmål hvor det er en rekke større og mindre grensehindringer som skaper hindringer for virksomhet over landegrensene. Samtidig er det etablert et eget grensehindersekretariat ved ministerrådssekretariatet i København. Grensehindersekretariatet legger stor vekt på å innføre prosesser og rutiner som skal sørge for at grensehindringer identifiseres og behandles i de rette kanaler. Arbeidet med å utvikle informasjonstjenester for Nordens innbyggere har fortsatt, og det er etablert et velfungerende nettverk mellom de ulike tjenestene for å styrke den samlede innsatsen.

Det ble i 2004 gjennomført en betydelig omlegging av det nordiske forsknings- og innovasjonssamarbeidet i kjølvannet av hvitboken om dette fra 2003. Det fremtidige forskningssamarbeidet blir samlet under den nye institusjonen NordForsk, som ble etablert i 2005. De nordiske forskningsinstitusjonene skal nå primært stimulere til at nasjonale institusjoner og nettverk arbeider med områder som prioriteres av Nordisk Ministerråd. Som en følge av dette er nordiske forskningsinstitusjoner omgjort til nasjonalt eierskap, samtidig som de skal forsterke synergier ved nordiske forskningsnettverk og -samarbeid. Parallelt har det næringspolitiske samarbeidet reformert det nordiske innovasjonssamarbeidet. Samlet sett skal omleggingen av det nordiske forsknings- og innovasjonssamarbeidet bidra til at Norden blir en ledende region innen disse områdene.

Også kultursektoren har utarbeidet et forslag til betydelig omlegging av sitt samarbeid. Forslaget er til politisk behandling og skal iverksettes i løpet av 2006.

Når det gjelder det parlamentariske samarbeidet i nordområdene, har Regjeringen notert at det i forbindelse med Barents parlamentarikerkonferansen i Bodø i juni 2005 ble vedtatt at Stortinget og Nordisk Råd skal invitere til et oppfølgingsmøte i Oslo med parlamentarikere fra landene i Nord-Europa, EU-parlamentet, Østersjøens parlamentarikerforsamling og Den arktiske parlamentarikerforsamling. Regjeringen har også notert at det er vedtatt at det ikke lenger skal holdes fellesmøter mellom Nordisk Råd og Baltisk forsamling, men at nordiske og baltiske parlamentarikere heretter skal møtes på utvalgsnivå. Generelt er Regjeringen opptatt av at det brede og sammensatte nettverket av aktører og det konkrete samarbeidet i vår nordlige region samlet sett, bidrar til en positiv utvikling i regionen. Dette gjør det hensiktsmessig med en god dialog mellom de berørte parter, og Regjeringen arbeider for dette med sine samarbeidspartnere på regjeringssiden og ønsker velkommen en slik dialog også på parlamentarisk side. De nordiske land utgjør en viktig kjerne av felles interesser og kompetanse i regionen som kommer til uttrykk i Nordisk Råd og Ministerråd, og som kan være av betydning for hele regionen.

I årets stortingsmelding orienterer Regjeringen i kapittel 2 og 3 om hhv. status i forberedelsene til det norske formannskapet i Nordisk Ministerråd i 2006 og for struktur- og moderniseringsarbeidet i Ministerrådet. Kapittel 4 gir en oversikt over det nordiske samarbeidet i nærområdene. Her er det også en omtale av Arktisk Råd, Barentsrådet og Østersjørådet. Kapittel 5 gir en oversikt over utvalgte deler av regjeringens arbeid for nedbygging av grensehindringer mellom de nordiske land. Kapittel 6 gir en oversikt over de viktigste tverrfaglige saksområdene. Samarbeidet i Vest-Norden og med nærområdene i vest omtales i forbindelse med samarbeidsministrenes arbeid. Kapittel 7 omtaler det faglige samarbeidet i de ulike ministerrådene, og gir en oversikt over det formelle sektorsamarbeidet. Kapittel 8 omtaler nordisk samarbeid utenfor Ministerrådet, dvs. det uformelle nordiske regjeringssamarbeidet.

Den norske delegasjon til Nordisk Råd utarbeider en egen rapport som et separat dokument.