6 Tverrfaglig samarbeid

6.1 Statsministrenes samarbeid

Statsministrene har det overordnede ansvaret for samarbeidet mellom de nordiske lands regjeringer. I tillegg til nær og løpende kontakt om nordiske og internasjonale spørsmål har statsministrene regelmessige møter. På dagsorden står både nordiske, europeiske og andre internasjonale spørsmål.

Siden siste stortingsmelding om nordisk samarbeid har det vært holdt to nordiske statsministermøter. Det første ble holdt 1. november 2004 i tilknytning til Nordisk Råds sesjon i Stockholm, og det andre på Fyn 27. – 28. juni 2005. Statsministrene møtte også Nordisk Råds presidium og representanter for de selvstyrte områdene under sesjonen. Neste nordiske statsministermøte finner sted under Nordisk Råds sesjon i Reykjavik 25. – 27. oktober 2005.

Statsministrene har løpende og i sine møter diskutert det fremtidige nordiske samarbeidet med Nordvest-Russland og de baltiske land, samvirket med det nordiske parlamentariske samarbeidet, samarbeidet med de øvrige nordlige regionale rådene, struktur- og moderniseringsarbeidet i Nordisk Ministerråd, mulige nordiske felles skritt - særlig overfor EU - når det gjelder alkoholpolitikk, EUs forfatningstraktat, fortsatt EU-utvidelse, FN-reform, nasjonale innovasjonsstrategier og et tettere nordisk konsulær- og beredskapssamarbeid på bakgrunn av tsunami-katastrofen.

Det danske formannskapet har i forbindelse med statsministermøtene lagt særlig vekt på samarbeidet om kunnskap og innovasjon for å skape forskningsmiljøer i verdensklasse og synliggjøre nordisk forskning internasjonalt, arbeidet med nedbygging av grensehindringer, samt innsatsen for å effektivisere det nordiske samarbeidet i Nordisk Ministerråd.

De nye retningslinjene for samarbeid med hhv. Nordvest-Russland og de tre baltiske land har vært diskutert av statsministrene. Man har også drøftet hvordan man kan videreføre den nordisk-baltiske dialogen etter de tre baltiske lands EU-medlemskap. Det er enighet om et nært samråd i europeiske spørsmål, og at det politiske nordisk-baltiske samarbeidet fortsatt bør styrkes. De seks nordiske og baltiske EU-medlemmer kan få en betydelig tyngde innen EU i behandlingen av spørsmål hvor de har felles holdninger. Fra norsk side arbeides det for et nærmere samarbeid i forberedelsene til sentrale møter i EU. Norge og Island skal informeres om diskusjonen om EU-spørsmål blant de nordisk-baltiske EU-medlemmer.

Som oppfølging av spørsmålet omkring felles nordiske innsatser i forhold til alkoholpolitikken og EU, har den norske statsministeren vist til at det siden behandlingen på statsministermøtet og Nordisk Råds sesjon i november 2004, synes å være økt forståelse i EU for at dette ikke bare dreier seg om handel, men også om sosial- og helsepolitikk.

Statsministrene blir for øvrig fortløpende orientert om arbeidet med de nordiske formannskapsprogrammene og andre aktuelle og viktige spørsmål som står på Nordisk Ministerråds dagsorden. Regjeringen legger stor vekt på samarbeidet mellom de nordiske statsministrene, og ser på statsministermøtene som svært viktige for det nordiske samarbeidet.

6.2 Samarbeidsministrenes arbeid, budsjett og administrasjon

Statsråd Svein Ludvigsen har vært nordisk samarbeidsminister siden den 19. oktober 2001. For øvrig består samarbeidsministrene av Connie Hedegaard (Danmark), Jan-Erik Enestam (Finland), Valgerdur Sverrisdottir (Island) og Berit Andnor (Sverige). Møtene ledes i år av Danmark som formannskapsland, og samarbeidsministrene vil i løpet av året ha fem møter hvor de behandler og gjør vedtak i en rekke saker. Samarbeidsministrene gjør dessuten vedtak ved skriftlig prosedyre mellom møtene.

En viktig del av samarbeidsministrenes oppgaver er Ministerrådets budsjett og økonomistyring. Budsjettet for 2005 er vedtatt i dialog med Nordisk Råd, med en uforandret budsjettramme i forhold til 2004. Budsjettdirektivet for 2006 ble vedtatt i samråd med Nordisk Råd, og det endelige budsjettet for 2006 vedtas under Rådets sesjon i Reykjavik 25. – 27. oktober 2005. Budsjettforslaget innebærer også denne gang en uforandret ramme, men det trekkes fra 10 MDKK på grunn av bortfallet av likviditetsbudsjetteringen. Det var ikke lenger hensiktsmessig å videreføre denne budsjettpraksis, og det vurderes nå mekanismer for å avskrive den fordring på landene som denne budsjetteringen har medført. Dessuten er det i budsjettet for 2006 innarbeidet en omprioriteringspost på 2%, hvor man ved å kutte 2% jevnt i budsjettpostene har avsatt ca. 16 MDKK som skal fordeles til særskilte innsatser i forbindelse med budsjettet for 2006. Fordelingen av omprioriteringsmidlene gjøres til gjenstand for en dialog med Nordisk Råd gjennom den sedvanlige prosessen for budsjettet for 2006.

Samarbeidsministrene har fordelt midler fra budsjettposten for strategiske initiativ for 2005 i tråd med kriteriene for posten, og har holdt Rådet løpende orientert. I fordelingen blir det lagt særlig vekt på å støtte opp under det aktuelle formannskapsprogrammet. Sammenhengen med formannskapet vil bli ennå sterkere fra og med 2006 som et bidrag til å synliggjøre og politisk forsterke det nordiske samarbeidet.

Alle tiltak og satsninger gjennomføres innen rammen av Nordisk Ministerråds årlige budsjett som vedtas av samarbeidsministrene på vegne av sine land. I en del tilfeller kommer det nasjonale, bilaterale midler i tillegg til de fellesnordiske midlene.

En annen svært viktig del av samarbeidsministrenes ansvarsområde er selve strukturen i Nordisk Ministerråd. Som en del av det danske formannskapsprogrammet har det i den forbindelse vært gjennomført et utredningsarbeid og blitt utarbeidet et forslag til betydelige endringer i Ministerrådets struktur. Som et ledd i dette struktur- og moderniseringsarbeidet foreslås det å redusere antall ministerråd fra 18 til 11, og en rekke fagområder omplasseres i strukturen. Man skal senere også vurdere reformer i Ministerrådets budsjettprosess (ref. kap. 3 i stortingsmeldingen).

Danmark gjennomfører i 2005 et ambisiøst formannskapsprogram i det nordiske regjeringssamarbeidet i samsvar med prinsippet om aktive nordiske formannskap. Det danske formannskapsprogrammet «Norden i en ny tid: Viden, dynamik og samarbejde» viser til nødvendigheten av at det nordiske samarbeidet møter globaliseringens utfordringer. Dette betinger et aktivt samarbeid om bl.a. livslang læring, innovasjon, forskning og samarbeid mellom forskning og næringsliv. Det danske formannskapet legger også vekt på et Norden uten grenser, dvs. nedbygging av grensehindringer, nærområdesamarbeidet, Vest-Norden og Arktis og de frivillige organisasjonene. Dessuten skal effektiviteten i det nordiske samarbeidet utøkes gjennom en reform av Nordisk Ministerråds struktur og et styrket samarbeid mellom Ministerrådet og de øvrige nordlige regionale rådene (Østersjørådet, Barentsrådet og Arktisk Råd).

Under sesjonen i oktober 2005 skal den norske statsminister, som representant for det påtroppende norske formannskapet i 2005, gjøre rede for hovedprioriteringene i det kommende norske formannskapsprogrammet. Etter anmodning fra Finland, skal Norge ha formannskapet i 2006 i stedet for 2007. Bakgrunnen for den finske anmodningen er at det finske formannskapet i 2006 ellers ville falt sammen med det finske EU-formannskapet i andre halvår i 2006. Byttet med Finland skjedde for øvrig i samråd med Nordisk Råd, som har gjort en parallell endring i sin formannskapsrotasjon. Den norske regjeringen er på denne bakgrunn godt i gang med å utarbeide et formannskapsprogram for 2006 (ref. kap. 2). Endringen innebærer også at Stortinget skal være vertskap for Nordisk Råds sesjon i 2007.

Ministerrådets samarbeid med Nordvest-Russland og de baltiske land har vært et gjennomgående diskusjonstema for samarbeidsministrene også i 2004-05. Etter at nærområdestrategien fikk et økende behov for endringer på grunn av utviklingen i området, vedtok samarbeidsministrene i september 2003 nye veiledende retningslinjer for Ministerrådets fremtidige samarbeid med omverdenen («Det internasjonale Norden – Nordisk samarbeid i en europeisk ramme»). Disse retningslinjene fungerte som den politiske rammen for alt internasjonalt samarbeid i regi av Ministerrådet. Men av hensyn til selve nærområdesamarbeidet ba samarbeidsministrene om en ekstern evaluering av dette, og en ekstern konsulentgruppe avga sin rapport i mai 2004. Denne var positiv til arbeidet som var gjennomført siden nærområdesamarbeidets start, men bekreftet behovet for en gjennomgripende modernisering av samarbeidet. Grunnpremissene i den påfølgende prosessen var at samarbeidet med Nordvest-Russland skal styrkes, mens samarbeidet med de baltiske land skal få karakter av et fullt ut sidestilt partnerskap. Deretter ble det fremforhandlet nye retningslinjer, som ble godkjent i desember 2004, for hhv. Nordvest-Russland og de tre baltiske land. Ministerrådet er nå i ferd med å utarbeide et eget russlandsprogram som fra 1. januar 2006 skal fungere som hovedverktøy for både samarbeidsministrenes og fagsektorenes konkrete samarbeid med Nordvest-Russland. Samtidig opphører det tidligere nærområdeprogrammet.

Etter oppdrag fra de nordiske statsministrene avga generalsekretæren i Nordisk Ministerråd i mai 2004 en rapport vedrørende ulike muligheter og former for deltakelse av de baltiske land i nordiske institusjoner. Vurderingen er en naturlig konsekvens av det nye og sidestilte nordiske samarbeidet med de baltiske land som nå tar form. Regjeringen er positiv til et utvidet nordisk-baltisk samarbeid i de nordiske institusjonene, men innfallsvinkelen bør være pragmatisk og substansiell snarere enn formalistisk. En utvidet baltisk deltakelse må kombineres med å ivareta grunnleggende fellesnordiske interesser innen institusjonene. Det ble høsten 2004 gjennomført en dialog med de baltiske land om dette spørsmålet. De er grunnleggende positive, men de vil vurdere et utvidet samarbeid fra tilfelle til tilfelle og har nå primært et behov for å håndtere de mange konsekvensene av sitt EU-medlemskap.

Siden 2003 har Ministerrådets arktiske samarbeidsprogram vært et eget program adskilt fra nærområdeprogrammet. Samarbeidsministrene har i samvirke med Nordisk Råd sørget for jevnt økende bevilgninger til arktisk samarbeid de siste årene. Dette er et uttrykk for en erkjennelse av dette arbeidets betydning, og at Ministerrådets aktiviteter - ofte i samarbeid med Arktisk Råd - har en positiv effekt godt ut over det de relativt beskjedne midlene i seg selv skulle tilsi. Et nytt arktisk samarbeidsprogram for perioden 2006-08 er under utarbeidelse og skal etter planen oversendes til Nordisk Råd som et ministerrådsforslag til sesjonen høsten 2005.

Det islandske formannskapet i 2004 arbeidet særlig for å styrke samarbeidet i Vest-Norden, blant annet ved å følge opp redegjørelsen «Vest-Norden i det nordiske samarbeidet» (mai 2003). Som for mange andre tverrsektorielle tema har samarbeidsministrene et særskilt koordineringsansvar for Vest-Norden i det nordiske samarbeidet. Samarbeidsministrene arbeider derfor nært med de relevante Ministerråd for å bidra til at samarbeidet med Vest-Norden er aktivt og tilfører nordisk nytte. Vest-Norden er et stort og variert område, og det er ofte en utfordring å identifisere overordnede fellesnevnere som kan utmyntes i et substansielt samarbeid.

Oppfølgingen av den nordiske strategien for bærekraftig utvikling er samarbeidsministrenes ansvar. Dette er først og fremst en tverrsektoriell koordineringsoppgave hvor samarbeidsministrene er avhengig av den faglige kompetansen hos de mange berørte fagdepartementene. Arbeidet samordnes tett med det nasjonale arbeidet for bærekraftig utvikling i Finansdepartementet. Strategien er nå revidert for fireårsperioden 2005-08. Samarbeidsministrenes budsjettpost på ca. 4 MDKK for oppfølging av strategien videreføres. Den reviderte strategien har nå integrert de sosiale og økonomiske dimensjonene ved bærekraftig utvikling, og har slik et mer helhetlig perspektiv enn tidligere. Det skal i tiden fremover arbeides for bekjentgjøring og oppfølging av strategien, og det skal utarbeides reviderte indikatorer for gjennomføringen.

Samarbeidet for å redusere grensehindringene mellom de nordiske land er et annet viktig område hvor samarbeidsministrene har koordinerende oppgaver. Det er derfor en særskilt krevende utfordring, som samarbeidsministrene følger nøye. Det kan her nevnes at den tidligere danske statsminister Poul Schlüter viderefører sitt arbeid som samarbeidsministrenes særskilte representant for nedbygging av grensehindringer under det danske formannskapet i 2005. Næringsministrene skal i tiden fremover i samarbeid med samarbeidsministeren, den særskilte representanten og det grensepolitiske sekretariatet søke å sette spesiell fokus på store og små hindringer for næringslivet. Kapittel 3 i stortingsmeldingen gir en mer utfyllende redegjørelse for status i arbeidet med grensehindringer.

Samarbeidsministrene tillegger utarbeidelsen av Ministerrådets svar til Nordisk Råds rekommandasjoner og fremstillinger stor vekt. Samtidig er samarbeidsministrene av den oppfatning at de politiske signalene fra Nordisk Råd til Ministerrådet i betydelig grad tydeliggjøres når rekommandasjonene og fremstillingene er betimelige i antall og fokus. Regjeringen synes derfor det er svært positivt at rekommandasjonene har blitt både færre og mer distinkte de siste årene, og ser gjerne at dette i større grad også gjøres gjeldende for framstillingene.

6.3 Nordisk samarbeid om Europeiske spørsmål

Den europeiske og internasjonale utvikling fører til utfordringer for det nordiske samarbeidet. De nordiske land samarbeider imidlertid godt tross ulik tilknytning til sentrale organisasjoner som EU og NATO. De nordiske EU-medlemmene har bidratt til å få gjennomslag for nordiske holdninger i Europa. Dette gjelder for eksempel med hensyn til sosiale spørsmål, likestilling, krav til arbeidsmiljø, miljøvern og åpenhet og innsyn. Det er i felles nordisk interesse å styrke denne utviklingen ytterligere. Det nordiske samarbeidet inngår derfor som et viktig element i Regjeringens europa­politikk. Det er en prioritert oppgave å styrke de kontakter og den informasjonsutveksling som skjer gjennom det nordiske samarbeidet på et bredt spekter av saksområder i forhold til EU. Regjeringen vil, som det bl.a. fremgår i oppfølgingen av europapolitisk plattform:

• Bidra aktivt til et fortsatt nært og fortrolig nordisk samarbeid om aktuelle europeiske spørsmål;

• Medvirke konstruktivt i arbeidet med å utvikle felles nordiske standpunkter på områder av særlig nordisk interesse – prioriterte områder som barn og unge, matvaretrygghet og bærekraftig utvikling, samt for eksempel energi, sysselsetting, regionalt samarbeid og justispolitisk samarbeid;

• Aktivt anvende bilaterale forbindelser og nettverk mellom de nordiske land i regjeringens europapolitikk og i forhold til globale utfordringer og multilateralt samarbeid der nordisk samarbeid kan bidra til økt gjennomslag for norske holdninger og synspunkter.

De nordiske EU-land har en rekke felles interesser og synspunkter i forhold til EUs utvikling. Dette gjelder bl.a. ønsket om å styrke de nasjonale parlamenters rolle i EU-samarbeidet, øke åpenheten i Rådets lovgivende arbeid og styrke borgernes rettigheter. En styrket nordisk profil innenfor EU vil tilføre EU-samarbeidet viktige impulser. Norge bidrar til dette innenfor en nordisk ramme. I lys av EU- og EØS-utvidelsen og det stadig tettere og mer omfattende samarbeidet i EU, er det naturlig at europaspørsmål nå står sentralt på den nordiske dagsordenen.

Det er av stor betydning for Norge å sikre at saker til behandling i EU og EØS av fellesnordisk betydning drøftes i en nordisk ramme på et tidlig tidspunkt. I tillegg til å identifisere fellesinteresser er det viktig for å få rettet oppmerksomheten mot saker hvor man ikke har sammenfallende interesser.

Ministerrådets arbeid med Europaspørsmål konsentrerer seg om spørsmål hvor de nordiske land har felles interesser. Samarbeidet har i stor grad karakter av samråd og informasjonsutveksling. Europaspørsmål inngår derfor som en fast og viktig del av dagsordenen for de nordiske statsminister- og utenriksministermøtene og de nordiske fagministermøtene.

De nordiske statsministrene ble i oktober 2003 enig om å etablere nye samarbeidsformer for å styrke koblingen mellom de nordiske og baltiske EU-medlemmer og Norge/Island. Dette ble bl.a. fulgt opp på det nordiske utenriksministermøtet i mars 2004, hvor det ble besluttet at Norge og Island ved behov kan inkluderes i de uformelle 3+3 møtene forut for møter i EUs utenriksministermøte, General Affairs and External Relations Council (GAERC).

Etter invitasjon fra Finlands utenriksminister Erkki Tuomioja ble den norske og den islandske utenriksministeren for første gang invitert til å delta på «3+3+2»- middag i forbindelse med GAERC 21. februar 2005. Middagen ble holdt etter det offisielle GAERC-møtet, men før NATO-toppmøtet og EU-USA-toppmøtet, 22. februar. Sveriges utenriksminister Laila Freivalds inviterte på nytt den norske og den islandske utenriksministeren til forkonsultasjoner i «3+3+2»-kretsen i forbindelse med møte i GAERC, 23. mai d.å. På samme måte som møtet i februar var det lagt opp til en begrenset dagsorden for «3+3+2»-møtet med hovedvekt på oppfølging av tsunamien, fredsprosessene i Midtøsten og i Sudan. På det nordisk-baltiske møtet ble en rekke utenrikspolitiske saker diskutert. På norsk side er man meget fornøyd med at denne konsultasjonsordningen nå er etablert også i praksis.

Det tradisjonelt nære nordiske samarbeidet på det bistandsmessige og humanitære området er videreført. De nordiske land etterstrever et nært nordisk samarbeid i internasjonale organisasjoner, især innen Verdensbanken og FN-systemet. Nordisk samråd omfatter også nordiske kandidater til internasjonale verv og oppdrag.

For Norge er kontakten med EUs formannskap av stor betydning. Samarbeidet med det finske formannskapet høsten 1999, det svenske formannskapet våren 2001 og det danske formannskapet høsten 2002 var meget godt med en rekke konsultasjoner og møter. Disse formannskapene har gitt de nordiske land gode muligheter til å påvirke EUs agenda og skape oppmerksomhet om nordiske verdier og prioriteringer.

Neste nordiske formannskapsperiode blir høsten 2006 da Finland skal ha EU-formannskapet.

Dialogen mellom de nordiske hovedstedene, EU og de nordiske EU-representasjonene/delegasjonene er god. Nordisk Ministerråds Europa-aktivitet innebærer også samarbeid med EU-institusjonene i Brussel, EU-representasjonene/delegasjonene, Europarådet, EFTA-sekretariatet og en rekke frivillige interesseorganisasjoner. For å styrke kunnskapene om EU og Brussel-miljøet er det opprettet en hospitantordning for ansatte i Nordisk Ministerråd og Nordisk Råd ved EU-representasjonene og delegasjonene i Brussel. De nordiske samarbeidsministrene avholder vanligvis et årlig møte i Brussel med de nordiske EU-ambassadørene. Generalsekretæren i Nordisk Ministerråd og direktøren for Nordisk Råd deltar på de nordiske EU-ambassadørlunsjene en gang i halvåret. På disse møtene er samarbeid og informasjonsutveksling mellom de nordiske hovedstedene, Nordisk Ministerråd i København og de nordiske EU-representasjonene/delegasjonene et fast punkt på dagsordenen.

Estland, Latvia og Litauen og sju andre land ble 1. mai 2004 nye medlemsland i EU og EØS. Utvidelsen er et bidrag til økt stabilitet og velferd i hele Europa, men EU-medlemskap løser ikke alle de problemer de nye medlemslandene står overfor. Det er derfor av stor betydning at de nordiske land viderefører det tette samarbeidet og støtter disse medlemslandene, og særlig de baltiske land. Det er naturlig at EU/EØS-saker blir en sentral del av dagsordenen også for det nordisk-baltiske samarbeidet. De nordiske land har også støttet utvidelsen av NATO som vil bringe ytterligere stabilitet og sikkerhet til Nordens nærområde.

Under EØS finansieringsordninger (den norske ordningen og EØS-ordningen finansiert av Norge, Island og Liechtenstein) vil de tre baltiske land i perioden 2004-2009 motta 154 millioner euro. Ordningene skal bidra til økonomisk og sosial utjevning i Europa, og finansierer tiltak innen miljø, bevaring av kulturarv, helse, utdanning, regional utvikling og implementering av Schengen.

«EUs nordlige dimensjon» (ND) er et av flere instrumenter for samarbeid mellom EU og Russland. Norge og Island blir eneste ytterligere partnerland i dette samarbeidet. Norge har bidratt med substansielle innspill til handlingsplanen for ND (2004 – 06) og vil delta aktivt i gjennomføringen av planen.

Kommisjonen har hovedansvaret for oppfølging av ND. Samtidig er Arktisk Råd, Barentsrådet, Østersjørådet og Nordisk Ministerråd viktige bidragsytere. De to førstnevnte vil ha en sentral rolle i bestrebelsene på å gi nordområdene større oppmerksomhet under ND. Regjeringen legger vekt på at EU engasjerer seg mer i nordområdene, bl.a. innen klimaforskning, bærekraftig utnyttelse av naturressurser, miljø og atomsikkerhet samt urfolkenes situasjon. Det er også viktig at den norsk-russiske grense inkluderes i et utvidet grense- og grenseregionalt samarbeid med Russland. Norge har formannskapet i Barentsrådet fra oktober 2003 (for to år). Se kapitel 4.4 Barents­rådet.

Integreringen av Schengen-samarbeidet i EU har berørt de nordiske land meget sterkt. Avtalen mellom Norge, Island og EU om institusjonelle løsninger for norsk og islandsk deltakelse i Schengen-samarbeidet har muliggjort opprettholdelsen av den nordiske passunion og innebærer at samtlige nordiske land inngår i et større europeisk reisefrihetsområde. I Fellesorganet, som er opprettet i henhold til avtalen, møtes Norge, Island og EUs medlemsland for å drøfte gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket. Alle EU-rettsakter som er relevante for Schengen-samarbeidet skal behandles i Fellesorganet. EUs samarbeid, også på justis- og innenriksområdet, er i stadig økende grad sektorovergripende. For Norge er det derfor en særlig utfordring å sikre at Schengen-relevante problemstillinger fortsatt drøftes i fellesorganet.

I tillegg til samarbeidet mellom de nordiske stater er det grensekryssende og interregionale samarbeidet mellom nordiske regioner også meget tett. Dette kan ta form av tradisjonelle vennskapsavtaler, konkret prosjektsamarbeid i INTERREG-regi eller som deltakelse i multilaterale samarbeidsorganisasjoner som Østersjørådet og Barentssamarbeidet. Ofte finner samarbeidet sted innenfor en EU-ramme, for eksempel ved at det er knyttet opp til EU-programmer. Programmer som INTERREG bidrar til å møte utfordringer som best kan løses i samarbeid over landegrenser enten dette er tosidig samarbeid over grenser eller gjennom transnasjonale prosjekt. Slik deltakelse er en kilde for informasjons- og erfaringsutveksling for norske fylkeskommuner og kommuner og er samtidig en mulighet til å knytte kontakter med regioner og institusjoner i EU og EUs medlemsland. Det er viktig å sikre videre deltakelse i INTERREG-samarbeidet når EUs nye regionalpolitikk for perioden 2007-13 skal utformes.

De nordiske landene har en felles interesse i politisk og økonomisk utvikling i våre nærområder, også utenfor EUs nye grenser. Derfor støtter vi opp om EUs naboskapspolitikk (European Neigh­bourhood Policy). Målsettingen for ENP er å bidra til stabilitet og utvikling i EUs naboland og motvirke at det skapes nye skillelinjer i Europa. Initiativet omfatter Ukraina, Moldova, Hviterussland og de ti partnerlandene i EUs middelhavsdialog, samt Armenia, Aserbajdsjan og Georgia. Fra et nordisk, og også baltisk, perspektiv er det samarbeidet med de østlige nabolandene som veier tyngst. Grensekryssende samarbeid er også en prioritering under EUs nye naboskapsprogrammer. Disse er et av virkemidlene i EUs naboskapspolitikk. Det innebærer bl.a. en samkjøring av EUs eksisterende støtteordninger. Programmene foreslås videreført som et mer samordnet nabolandsinstrument fra 2007. Nordisk Ministerråd prioriterer også det grenseregionale samarbeidet i sitt program for nærområdene, gjerne i samarbeid med EU.

At det nordiske samarbeid i så stor grad er blitt del av et bredere europeisk samarbeid, medfører naturlig nok at det nordiske samarbeidet er under stadig forandring og vil kreve kontinuerlig oppmerksomhet med løpende justeringer av den nordiske dagsordenen.

6.4 Barn og ungdom

Barn og unge er en viktig målgruppe for det nordiske samarbeidet. Nordisk Ungdomskomité (NUK) er Nordisk Ministerråds rådgivende og koordinerende organ i nordiske og internasjonale barne- og ungdomspolitiske spørsmål og er underlagt kulturministrene og embetsmannskomitéen for kultur. Komitéens virksomhetsområde innbefatter alle Ministerrådets sektorer. Komitéen skal arbeide for økt oppmerksomhet i Norden rundt spørsmål som gjelder barn og ungdom. Komitéen skal gi råd til Ministerrådet angående nordiske ungdomspolitiske spørsmål og virke som et koordineringsorgan.

Nordiske samarbeidsorganisasjoner får organisasjonsstøtte fra Nordisk ungdomskomité, og barne- og ungdomsorganisasjoner og andre grupper av barn og ungdom kan søke støtte til nordisk samarbeid og prosjekter gjennom tilskuddsordningen til prosjektstøtte.

Den tverrsektorielle handlingsplanen for barne- og ungdomspolitisk samarbeid «Norden inn i et nytt årtusen 2001-2005» er retningsgivende for arbeidet i Nordisk Ungdomskomité til og med 2005. En evaluering av handlingsplanen har pekt på at handlingsplanen er for omfangsrik og at den ikke har fungert godt nok som redskap for alle aktuelle sektorer.

NUK har utarbeidet en ny handlingsplan som gjøres gjeldende fra og med 2006. NUKs prioriterte områder i perioden 2006-2008 er unges egen organisering og unges nordiske samarbeid, nye metoder for unges deltakelse i demokratiske prosesser, mangfold, menneskerettigheter, internasjonalt barne- og ungdomspolitisk samarbeid og koordinering av barne- og ungdomsforskning.

For å løfte barne- og ungdomsspørsmål og styrke den tverrsektorielle innsatsen på barne- og ungdomsområdet i NMR, er det i tillegg til ovennevnte handlingsplan utarbeidet et tverrsektorielt strategidokument for barn og ungdom. Formålet med strategidokumentet, som skal gjøres gjeldende for alle sektorer i NMR fra 2006, er å søke å integrere et barne- og ungdomsperspektiv innenfor alle relevante fagområder innen det nordiske samarbeidet.

De frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene er viktige aktører i det nordiske barne- og ungdomspolitiske samarbeidet. Nordisk Ungdomskomité er sammensatt ut fra co-management prinsippet og består av representanter fra barne- og ungdomsorganisasjonene og departementene med ansvar for ungdomsspørsmål i de nordiske land. I tillegg består komitéen av representanter fra de selvstyrende områdene og paraplyorganisasjonen for samiske ungdomsorganisasjoner.

Å legge til rette for ungdoms deltakelse og innflytelse er et sentralt mål for det nordiske samarbeidet på barne- og ungdomsområdet. Alle de nordiske landene har en nasjonal målsetning om at unge borgere skal få økt innflytelse. Unge menneskers innflytelse og delaktighet er viktig – både for å bedre deres levevilkår og også for å utvikle demokratiet. På bakgrunn av en gjennomgang av forsk­ning, statlige rapporter, utredninger og evalueringer fra de nordiske land, har rapporten «Døren til innflytelse – en studie av unges innflytelse» blitt utarbeidet. I rapporten pekes det på hindre og muligheter for unges deltakelse og innflytelse, samtidig eksempler på hvordan man kan legge til rette for ungdoms innflytelse.

Et viktig grunnlag for det nordiske samarbeidet på barne- og ungdomsområdet er innhenting av kunnskap og dokumentasjon. En forsknings­koordinator ansatt av Nordisk Ministerråd skal bidra til utvikling av ungdomspolitikken i Norden, gjennom å formidle informasjon mellom forskere, praktikere og beslutningstakere, og gjennom innhenting av kunnskap på aktuelle barne- og ungdomspolitiske områder. Nordic Youth Research Information, NYRI, skal informere om ungdomsforskning i Norden. Det arrangeres med jevne mellomrom nordiske ungdomsforskningssymposier (NYRIS). Neste symposium finner sted i Stockholm i januar 2006. Høsten 2004 ble det åpnet en hjemmeside, www.nyri.org, som inneholder informasjon om ny forskning, publikasjoner, relevante forskningsinstitutter og aktuelle konferanser i de nordiske landene.

6.5 Tverrfaglig miljøsamarbeid

Nordisk miljøstrategi for jord- og skogbruk (MJS)

Nordisk miljøstrategi for jord- og skogbruk er et tverrsektorielt samarbeid mellom miljømyndighetene og jord- og skogbruksmyndighetene i de nordiske landene. En styringsgruppe (MJS) bestående av representanter fra miljømyndighetene og jord- og skogbruksmyndighetene i de enkelte land treffes to ganger årlig og fatter beslutninger om nye prosjekter, diskuterer hvordan resultatene kan anvendes og fremmer forslag til nye prosjektinitiativ. Ved fordeling av prosjektmidler legger MJS stor vekt på det tverrfaglige perspektivet og på hensynet til at prosjektene skal være politisk interessante og anvendelige for forvaltningen. MJS samarbeider med flere andre grupper under Nordisk Ministerråd.

Flere av prosjektene under MJS har resultert i ministerdeklarasjoner eller vært viktige innspill i annet internasjonalt arbeid. Dette gjelder prosjekter på områder som jordbrukets kulturlandskap, økologisk landbruk, plantevernmidler, biologisk mangfold og skogressurser. Styringsgruppens virksomhet har dessuten bidratt til å etablere nye nettverk mellom kontakter innen nordisk administrasjon og forskjellige faginstanser.

Styringsgruppens virksomhet er forankret både i handlingsprogrammet for nordisk jord- og skogbrukssamarbeid og i det nordiske miljøhandlingsprogrammet. Styringsgruppens arbeidsprogram for 2005 omfatter følgende hovedtema: 

• Hvordan påvirker jord- og skogbruket miljø og helse.

• Hvordan påvirker jord- og skogbruket vann og eutrofiering.

• Jord- og skogbrukets natur- og kulturmiljøverdier.

• Bærekraftig næringsutvikling i jord- og skogbruket.

Nordisk Genressursråd (NGR)

Den overordnede målsettingen for NGR er å utgjøre et forum for strategisk diskusjon i spørsmål knyttet til genressurser samt å gi råd til Ministerrådet i slike spørsmål. Genressursrådet består av 2 representanter fra hvert nordiske land som representerer henholdsvis landbruks- og miljø­siden. Rådet har en tverrsektoriell tilnærming, hvilket i utgangspunktet betyr at alle typer gen­ressurser skal dekkes.

De viktigste resultatene har hittil vært oppfølgingen av ministererklæring om rettigheter og tilgang til genetiske ressurser, informasjonsutveksling om pågående nasjonal virksomhet, samt informasjonsspredning om nordisk samarbeid innenfor området rettigheter og tilgang til genetiske ressurser på biodiversitetskonvensjonens sjuende partsmøte i Kuala Lumpur samt på det tiende møtet for Kommisjonen for genetiske ressurser i Roma i november.

Nordisk Genressursråds arbeidsprogram for 2005 vil  omfatte følgende aktiviteter:

• Oppfølging av ministererklæring om rettig­heter og tilgang til genetiske ressurser, informasjonsutveksling om pågående nasjonal virksomhet, samt informasjonsspredning om nordisk samarbeid innenfor området rettigheter og tilgang til genetiske ressurser på møter under biodiversitetskonvensjonen og den internasjonale traktaten om plantegenetiske ressurser.

• Genetisk modifiserte organismer. Bl.a. vil det bli igangsatt et prosjekt om sameksistens mellom GMO og konvensjonelle sorter. Under dette prosjektet skal de nordiske landene vurder behov for regelverk eller retningslinjer vedr. sameksistens.

• Indikatorer for genetisk diversitet .

• Et seminar om genetisk diversitet hos villfisk med fokus på kommersielt beskattede arter og bestander.

En manual med informasjon om hvordan implementere biodiversitetskonvensjonens Bonn retningslinjer vil ferdigstilles i løpet av 2005.

Nordisk miljø- og fiskeristrategi

Nordisk miljø- og fiskeristrategi er et tverrsektorielt samarbeid mellom miljø- og fiskerimyndig­hetene i de nordiske land og de selvstyrte områdene. Det er etablert en styringsgruppe som skal arbeide for å oppnå målsetningene under de nordiske strategiene for bærekraftig utvikling, miljøhandlingsprogrammet og fiskeristrategien med videre. Gjennom prosjektrettet virksomhet skal styringsgruppen arbeide for å påvirke politiske prosesser både i forhold til regelverksutvikling og faktisk implementering av tiltak både nasjonalt og internasjonalt, med fokus på områder der nordisk samarbeid kan gi særlig nytte. Siktemålet er å øke integreringen av miljøhensyn i fiskerisektoren og å sikre et godt havmiljø som basis for det biologiske mangfold og dermed grunnlaget for bærekraftig fiske, fangst og havbruk.

Styringsgruppens virksomhet er for tiden særlig fokusert på områdene marint biologisk mangfold, forvaltning av havområder og fiskeri og akvakultur. Blant annet er informasjonsutveksling og nettverksbygging vedrørende EUs politikk og relevante EU-direktiver på området et nyttig samarbeidsfelt for Norge. Herunder arbeider MiFi med prosjektvirksomhet knyttet til EUs rammedirektiv for vann og EUs marine strategi. 

Miljø- og økonomigruppen

Det nordiske arbeidet innen miljø-økonomiområdet ivaretas av kontaktgruppen for miljø-økonomiske spørsmål. Dette er en felles arbeidsgruppe under EK-Miljø og EK-Finans. Gruppen iverksetter på eget initiativ og på oppdrag fra Nordisk Ministerråd utredninger i skjæringsflaten mellom miljø og økonomi. Det legges spesiell vekt på økonomiske virkemidler og kostnadseffektive løsninger på nordiske og internasjonale miljøproblemer. Gruppen har for tiden to større pågående prosjekter, et om økonomiske virkemidler for å frakoble miljøbelastning og økonomisk vekst, og et om virkemidler for å forvalte det biologiske mangfoldet i skog og våtmark i Norden. Den utgir også med omkring tre års mellomrom en rapport om bruken av økonomiske virkemidler i de nordiske landene. Gruppen tar sikte på å få med de tre baltiske landene i den neste rapporten (2005–2006).

Gruppen fungerer som et nettverk for miljø­økonomisk kompetanse i Norden med særlig vekt på å utveksle erfaringer og synspunkter på bruken av økonomiske virkemidler. Gruppen er et forum for faglige diskusjoner, og gir også visse mulig­heter for de nordiske landene til å koordinere forberedelser til internasjonale møter, spesielt i forhold til EUs miljø-økonomigruppe (ENVECO).

Energi og miljø

Energidimensjonen ved klimapolitikken har lenge vært et viktig tema for Nordisk Ministerråd. I den tverrsektorielle klimagruppen under embetsmannskomitéene for energi og miljø har samarbeidet blitt utviklet mellom energi- og miljøsektoren for å utnytte synergien som ligger i samspillet mellom globale klimapolitiske utfordringer og energipolitiske utfordringer. Den nordiske klimagruppen skal arbeide med policyrelevante klimaspørsmål.

En av klimagruppens prioriterte oppgaver de siste årene har vært å virke som en drivkraft ved implementeringen av Østersjøregionen som et forsøksområde for de fleksible mekanismene under Kyotoprotokollen. Rammene for samarbeidet er nå fastlagt gjennom en felles rammeavtale (Testing Ground Agreement) og det er etablert en Testing Ground Facility under NEFCO som en finansieringsordning for å fremme felles gjennomføringsprosjekter i Østersjøregionen. I forbindelse med det regionale klimasamarbeidet har aktivitetene dels vært knyttet til kapasitetsoppbygging i de baltiske landene og Russland og dels til utvikling av rammeverktøy for prosjektinvesteringer.

Andre vesentlige oppgaver har vært den fortsatte utvikling og implementering av et europeisk marked for handel med utslippskvoter sett fra en nordisk synsvinkel, blant annet med fokus på kvotedirektivets konsekvenser for elmarkedet. Gruppen har de siste årene hatt økt fokus på arbeidet med utformingen av fremtidige, globale klimaavtaler etter Kyotoprotokollens første forpliktelsesperiode (2008-2012).

Klimagruppen vil i sitt videre arbeid også se nærmere på regionale effekter, sårbarhet og tilpasninger til klimaendringer, blant annet som en oppfølging av den omfattende dokumentasjonen av klimaendringer i Arktis som ble lagt fram for Arktisk Råd høsten 2004.

Samarbeid mellom miljø-, forbruker - og nærings­sektorene om integrert produktpolitikk, IPP

Den tverrsektorielle gruppen for integrert produktpolitikk har medlemmer fra de tre sektorene miljø, forbruker og næring. Formålet med gruppen er å utvikle, samordne og evaluere virkemidler som er nødvendige i arbeidet for bæredyktig produksjon og forbruk. Gruppens innsats skal medvirke til gjennomføringen av den nordiske strategien for bærekraftig utvikling, med særlig fokus på bærekraftige produksjons- og forbruksmønstre. Gruppen arbeider for å fremme en utvikling som frakobler økonomisk vekst og miljøbelastning, aktive forbrukere som er trygge i sin kjøpbeslutning, samt styrket innovasjon og konkurranseevne i næringslivet. Gruppens arbeidsområder stimuleres av samarbeid mellom de tre deltakende sektorer, og det blir særlig fokusert på virkemidler som miljømerking, miljøinformasjon, miljøteknologi og miljøbevisst næringsutvikling, integrering av miljø i standarder og miljøbevisste offentlige innkjøp.

Gruppen koordinerer i dag fire temagrupper innen områdene miljøinformasjon til forbrukere, miljøinformasjon til profesjonelle, miljøbevisste offentlige innkjøp og standardisering. Det vil fremover legges økt vekt på arbeidet med miljøteknologi og innovasjon av mer miljøeffektive produkter. Innenfor disse områdene gjennomføres en rekke prosjekter, seminarer og arbeidsmøter. Eksempelvis er det utarbeidet brosjyrer om miljøbevisste offentlige innkjøp og det pågår et prosjekt som vurderer muligheten for felles nordiske innkjøpskriterier. I tillegg er arbeidsgruppen et forum for samarbeid og håndtering av relevante spørsmål som kommer opp i tilknytning til IPP-arbeidet i EU, EUs miljøteknologiprogram ETAP, samt spørsmål i OECD og WTO.

Nordisk kulturminneforvaltning

I 1994 ble det startet et arbeid for å styrke det nordiske samarbeidet innenfor kulturminneforvaltningen. Samarbeidet utøves mellom de sentrale fagmyndighetene på direktoratsnivå i de fem nordiske landene og er ikke organisert under Nordisk Ministerråd. Arbeidet føres videre gjennom et etablert nettverk av faste samarbeidskoordinatorer, og det gjennomføres årlige møter mellom de nordiske etatslederne. I tillegg til etatsledermøtene er det etablert mange tematiske arbeidsgrupper. Denne arbeidsformen gir nyttig erfaringsutveksling mellom de nordiske lands kulturminneforvaltninger, samtidig som den gir muligheter til konkret samarbeid om beslektede problemer.

Kulturminneforvaltningen under embetsmanns­komitéen for miljø

Fagfeltet er delvis innarbeidet i det nye nordiske miljøhandlingsprogrammet for 2005-2008 og i den reviderte strategien for bærekraftig utvikling - En ny kurs for Norden. Fra norsk side har det vært arbeidet for å få kulturminner og kulturmiljøer innarbeidet som tema på linje med de øvrige miljøtemaene i de overordnede strategier og handlingsprogram i NMR. Særlig gruppen for natur, friluftsliv og kulturmiljø (NFK-gruppen), men også Styringsgruppen for miljøstrategi for jord- og skogbruk, søker å integrere kulturminner og fremmer dette gjennom sine virksomhetsplaner og satsinger. NFK-gruppen vil fortsette arbeidet med å initiere kulturminne- og kulturmiljøprosjekter og styrke samarbeidet med NGOene på kulturminnefeltet.

Iverksetting av Den europeiske landskaps­konvensjonen

Den europeiske landskapskonvensjonen trådte i kraft 1. mars 2004 og blir nå iverksatt i de landene som har ratifisert eller stadfestet den. I Norden gjelder dette Danmark og Norge, mens Sverige og Finland ventes å ratifisere konvensjonen i løpet av 2005.

Miljøvernministrene vedtok på møte i februar 2003 at Embedsmannskomitéen for miljø skal drive det nordiske samarbeidet om konvensjonen videre. Det ble også pekt på at det er viktig at man gjennom det nordiske samarbeidet bidrar til å fremme implementering og utvikling samt ikrafttreden av Landskapskonvensjonen.

Som ledd i dette arbeidet ble det arrangert et nordisk seminar i Suldal i september 2004. Siktemålet var å drøfte hvordan konvensjonen kan implementeres gjennom nasjonal, regional og lokal politikk og planlegging i de nordiske landene og styrke kontakten mellom de mange ulike fagmiljøene som arbeider innen dette feltet.

Seminaret blir fulgt opp gjennom et nordisk nettverk, forslag til felles, nordiske samarbeidsprosjekt og samlinger i nettverket hvert annet år.

Planlegging som verktøy for bærekraftig utvikling i Norden

Den fysisk-funksjonelle planleggingen er et viktig samordnende verktøy for integrering av miljømessige, økonomiske og sosiale hensyn i sektorpolitikken, og dermed for en mer bærekraftig samfunnsutvikling.

Handlingsprogrammet «Planläggning som instrument för hållbar utveckling i Norden – handlingsprogram 2001–2004» ble godkjent av planministrene høsten 2001. Handlingsprogrammet fungerer som selvstendig tilleggsdokument til den nordiske strategien for bærekraftig utvikling og fokuserer på hvordan planleggingen kan bidra til bærekraftig utvikling i byer og regioner.

Aktivitetene i handlingsprogrammet er gjennomført og resultatene rapportert til planministrene våren 2004. Med bakgrunn i rapporteringen vedtok planministrene å forlenge handlingsprogramperioden t.o.m. 2006 for å videreføre det nordiske plansamarbeidet særlig med fokus på byutvikling. Følgende temaer tas opp:

• bærekraftig forvaltning av byer

• funksjonelle byregioner

• miljø og kultur som drivkraft i byutvikling.

For hvert område er det fastsatt mål for innsatsen og forventet resultat. Koordineringen av handlingsprogrammet skjer gjennom «Nordisk planmyndighetsmøte» som består av administrativ ledelse fra hvert av de nordiske lands planmyndigheter.

6.6 Nordisk oppfølging av strategi for universell utforming.

De nordiske landene vil rette økt oppmerksomhet på å skape et tilgjengelig samfunn for alle uavhengig av alder og funksjonsnivå. Det er under behandling en nordisk handlingsplan for design for alle/universell utforming som skal fremme økt tilgjengelighet på viktige samfunnsområder. Universell utforming er en langsiktig strategi for samfunnsendring mot et åpent og inkluderende samfunn. Et slikt samfunn må skapes gjennom generelle tiltak og som en naturlig del av produktdesign, arkitektur, samfunnsplanlegging og service. Man bør alltid strebe etter løsninger som er tilgjengelige for så mange som mulig for å minske behovet for spesielle løsninger og tilpasninger i ettertid. Bred medvirkning i planlegging og gjennomføring av tiltak innenfor transport, bygg, uteområder og IKT er nødvendig for å oppnå dette. Universell utforming har betydning for demokratiutvikling ved å legge vekt på likeverdige muligheter til å få informasjon og kunne være aktiv i samfunnet. Dette er viktige verdier i den nordiske samfunnsmodellen.