1 Utdanningslinja – et solidarisk kunnskapssamfunn

Å gi alle gode muligheter til å ta utdanning er en hovedstrategi for å utvikle det norske velferdssamfunnet. Utdanning er også svaret på utfordringer som velferdssamfunnet står overfor i dag. Flere må fullføre utdanning for å komme i arbeid og ha et trygt ståsted i arbeidslivet.

Å satse på forskning og utdanning vil være viktig i økonomisk sammenheng, men kunnskap og utdanning er også et velferdsgode i seg selv.

Grunnleggende ferdigheter er viktig for at mennesker skal ha kontroll over sitt eget liv og mestre hverdagen sin. Utdanning stimulerer til demokratisk deltakelse, kulturell utvikling og til den enkeltes selvfølelse og identitet. Vi trenger mer kunnskap og kompetanse både for å møte utfordringer i samfunnet og å utvikle oss som mennesker.

Norge står overfor mange krevende oppgaver. Økende samhandling og konkurranse globalt, store miljø- og fattigdomsproblemer i verden og nasjonale velferdsoppgaver vil kreve oppdatert og ny kunnskap dersom vi skal kunne skape et godt samfunn og bidra til en mer rettferdig og bærekraftig verden. Norge lever i stor grad av næringer som krever høykompetent arbeidskraft. Slik vil det være også i framtida.

Arbeidslinja er en bærebjelke i den rødgrønne regjeringa. Men arbeidslinja betyr ikke det samme som den gjorde tidligere. I kunnskapsnasjonen Norge er det stadig færre jobber som ikke krever videregående eller høyere utdanning. For å lykkes med arbeidslinja må vi først lykkes med utdanningslinja. Det er ekstra viktig å investere i utdanning i krisetider.

For å lykkes i å tilby alle en utdanning og derigjennom en trygg plattform for livet videre, må faktorer som i dag fører til sosiale skjevheter, mangel på motivasjon og frafall rettes opp. Frafall og sosiale skjevheter er i dag et problem på alle nivåer i utdanningssystemet. Regjeringen vil styrke utdanningssystemets evne til å motvirke sosiale forskjeller og legge grunnlag for livslang læring gjennom nye tiltak i grunnskolen, videregående opplæring, fagskolen, høyere utdanning og i den formelle og uformelle delen av voksenopplæringen.

Regjeringen legger vekt på tidlig innsats som en hovedstrategi for å sikre alle en god utdanning og forhindre frafall. Dette innebærer både å satse i tidlig alder, og å sette inn tiltak tidlig når problemer viser seg gjennom utdanningsløpet. Grunnlaget for denne strategien ble lagt i St. meld. nr. 16 (2006–2007) … og ingen sto igjen – Tidlig innsats for livslang læring , og ble videreutviklet i st. meld. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen . Hvordan barnehagene systematisk kan bidra til tidlig innsats er tatt opp i den nylig framlagte barnehagemeldingen, jf. St. meld. nr. 41 (2008–2009).

For første gang fremmes en stortingsmelding som omhandler helheten i samfunnets kompetansebehov, og drøfter hvordan strategiske utfordringer i møte med disse skal håndteres.

Til grunn for meldingen ligger blant annet NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida , NOU 2007:11 Studieforbund – læring for livet og NOU 2008:3 Sett under ett – Ny struktur i høyere utdanning .

1.1 Kompetansebehovet i et framtidsrettet arbeidsliv

De menneskelige ressursenes andel av nasjonalformuen har økt betydelig de siste 25 årene, og utgjør nå rundt 80 prosent. Det er befolkningens kompetanse som utgjør den viktigste faktoren for vekst. For at norske bedrifter skal kunne hevde seg, må utdanningssystemet ha evne til å svare på arbeidslivets behov. Utdanningssektoren skal bidra til å styrke Norge som velferdssamfunn, og hindre framvekst av nye sosiale skiller. Store globale miljøutfordringer krever kunnskap om hvordan vi kan bringe både vårt eget samfunn og verdenssamfunnet i en bærekraftig retning.

Den nordiske modellen med gode velferdsordninger, relativt små lønnsforskjeller mellom høyt og lavt utdannede og et godt samarbeidsklima mellom arbeidsgivere og arbeidstakere er et fortrinn i en verden preget av usikkerhet og økende konkurranse.

Det er ikke mulig å forutse nøyaktig hvilken kompetanse som skal til for å møte utfordringer 20 eller 50 år fram i tid. Det er likevel noen framtidige utviklingstrekk som er relativt sikre. Vi har et kunnskapsbasert og kunnskapsintensivt arbeidsliv. Noen områder peker seg ut ved å stå overfor særlige rekrutteringsutfordringer – som realfagene og velferdsstatens yrker.

Flere jobber vil kreve mer formell utdanning enn i dag, og færre arbeidsgivere vil etterspørre folk med kun den obligatoriske tiårige skolegangen. Befolkningen og arbeidsstyrken blir eldre, og knapphet på arbeidskraft vil være en utfordring også i framtida. Arbeidslivet vil fortsatt være preget av kontinuerlige endringer. En god grunnutdanning og gode tilbud om etter- og videreutdanning vil være nødvendig for å gi trygghet mot utstøting av arbeidslivet.

Tett kontakt mellom utdanningssektoren og arbeidslivet er en forutsetning for at arbeidslivets behov blir fanget opp og ivaretatt. Regjeringen vil bygge videre på og videreutvikle dagens samarbeidsformer. Det er også en målsetting å gi flere muligheter for tett kontakt mellom skole og arbeidsliv på måter som gir elever og studenter tilgang til innsikt, læring og motivasjon.

Arbeidslivet kan tilby oppdatert kunnskap og utstyr, virkelighetsnære og motiverende oppgaver og prosjekter og realistiske forventninger til elevenes innsats og kunnskapsnivå. Arbeidslivet har også store fordeler av å integrere akademisk kunnskap og forskning i sin virksomhet, utdanningssystemet vinner på å trekke inn arbeidsmåter og erfaringer fra arbeidslivet.

Tettere kontakt med arbeidslivet vil også bidra til at unge velger utdanninger som er i tråd med deres egne ønsker og behov, og med muligheter på arbeidsmarkedet. For at en større andel av ungdomskullene skal fullføre en videregående opplæring, er det også viktig å vurdere praksisnært tilbud for ungdom som trenger noe annet enn tradisjonell skolelæring for å motiveres til fortsatt opplæring.

1.2 Utdanning for sosial utjevning

For å møte både samfunnets og den enkeltes kompetansebehov må ferdighets- og utdanningsnivået i befolkningen styrkes, og vi må videreutvikle et fleksibelt utdanningssystem som kan tilpasse seg en omskiftelig verden. Utdanningssystemet må lykkes bedre enn i dag med å jevne ut sosial ulikhet, slik at alle gis like muligheter og befolkningens samlede talent blir tatt vare på.

NOU 2009:10 Fordelingsutvalget har sett på ­utviklingen i økonomiske forskjeller over tid, hva som har påvirket den og hvilke tiltak som kan bidra til en jevnere fordeling. Noe av det som har kommet klarest fram, er at barnehager og resten av utdanningssystemet har stor innvirkning på sosiale forskjeller senere i livet. Utvalget foreslår derfor tiltak rettet mot barnehager, frafall og hvordan arbeidsledige gjennom utdanning kan komme tilbake til arbeidslivet.

Norge var tidlig ute med å tilby gratis utdanning til alle. Derfor har vi en høyt utdannet befolkning sammenlignet med mange andre vestlige land, men vi har gjennomgående sosiale skjevheter som vises i ulikheter knyttet til læringsutbytte i grunnskolen, frafall fra videregående opplæring og sosialt skjev rekruttering til høyere utdanning.

Denne stortingsmeldingen fører videre analyser og tiltak fra St.meld. nr. 16 (2006–2007) … og ingen sto igjen – Tidlig innsats for livslang læring og St.meld. nr. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen . I disse meldingene har regjeringen uttrykt at tidlig innsats og kvalitetsheving gjennom hele utdanningsløpet er nøkkelen til et utdanningssystem som bidrar til sosial utjevning. Det er behov for å stimulere til mer praktiske arbeidsmåter og en tettere kontakt mellom skole og arbeidsliv. Videre vil regjeringen legge til rette for flere veier til fullført videregående opplæring. Både på ungdomstrinnet og i videregående opplæring må utdanningssystemet ta høyde for at elever lærer på ulike måter, trenger å oppleve mestring og å få ulike utfordringer.

Å få folk i arbeid og å opprettholde en høy yrkesdeltakelse erviktige målsettinger for regjeringen. Dersom mange voksne mennesker står utenfor arbeidslivet, legger det et stort press på velferdsordningene og på forsørgelsesbyrden for dem som er i arbeid, samtidig som det fører til knapphet på arbeidskraft. Utdanning og kompetanseutvikling er nøkkelen til å lykkes med arbeidslinja.

1.3 Investering i kunnskap i krisetider

I likhet med resten av verden, er Norge rammet av den internasjonale finanskrisa. Etter en tid med sterk etterspørsel der Norge har opplevd mangel på arbeidskraft, ser vi nå økende arbeidsledighet. Regjeringen fører en aktiv politikk for å begrense veksten i ledigheten. Uavhengig av dagens konjunktursituasjon vil arbeidslivet trenge kvalifisert arbeidskraft i årene som kommer, i mange tilfeller bedre kvalifiserte ansatte enn i dag. Investeringer i kunnskap og oppdatering av kompetanse har en dobbelt funksjon. Ved å satse på utdanning kan vi motvirke de negative effektene av økt arbeidsledighet, samtidig som vi kommer styrket ut når konjunkturene snur.

I tider med økonomisk nedgang kan arbeidsgiverne velge blant flere arbeidssøkere. Arbeidstakere uten formelle kvalifikasjoner står i fare for å miste jobben først og vil ofte være de som sliter mest med å få ny jobb dersom de blir arbeidsledige. Derfor er det nå viktig å se på mulighetene for at de som blir permittert eller som mister jobben, kan få oppkvalifisere seg innenfor yrket sitt, eller forberede seg til et nytt yrke. Det er også viktig å gi tilbud om opplæring til voksne som er i arbeid, men som er sårbare for omstillinger og nedskjæringer.

Erfaringene fra nedgangskonjunkturen i slutten av 80-årene og begynnelsen av 90-årene viser at høyere utdanning blir mer ettertraktet, og at flere unge søker seg direkte fra videregående opplæring til høyere utdanning når arbeidsmarkedet blir vanskeligere. Samtidig får høyere utdanning flere søkere fra arbeidstakere i alle aldersgrupper som enten har mistet arbeidet, eller ser for seg en vanskelig arbeidssituasjon framover uten mer utdanning. Økt fleksibilitet i høyere utdanning er derfor ett av flere tiltak for å motvirke økt arbeidsledighet i en nedgangskonjunktur, både hos de unge og hos eldre arbeidstakere som trenger faglig fordypning eller omskolering for å kunne forbli yrkesaktive. De som fikk sin utdanning i begynnelsen av 90-årene, under den forrige økonomiske nedgangsperioden, ble etterspurt arbeidskraft da arbeidsmarkedet tok seg opp igjen. Å skaffe seg mer kunnskap kan derfor være en meningsfylt og framtidsrettet måte å skaffe seg et bedre utgangspunkt for yrkesaktivitet i framtida.

1.4 Lære mer, trives og mestre

Regjeringen arbeider for en grunnopplæring som holder høy kvalitet, der alle elever og lærlinger som er i stand til det, fullfører og består videregående opplæring. Norge vil trenge både flere personer med relevant fagopplæring og flere med høyere utdanning. En solid grunnopplæring er derfor en nødvendighet for både samfunnet og den enkelte.

Skolen må legge til rette for at flere kan lære mer, at alle skal trives, og at alle skal oppnå motivasjon gjennom å mestre. Mange tiltak er satt i gang for å styrke kvaliteten i grunnopplæringen og å sørge for en bedre gjennomføring av Kunnskapsløftet. Regjeringen ser behovet for å gjennomføre flere forbedringer i Kunnskapsløftet.

I denne meldingen fremmes forslag som kan bidra til økte valgmuligheter på ungdomstrinnet og en mer yrkesrettet opplæring i fellesfagene innenfor fag- og yrkesopplæringen. Målet med endringene er å legge bedre til rette for en mer praktisk og virkelighetsnær opplæring.

Ungdomstrinnet er en kritisk fase i utdanningsløpet. Ungdomsskolelærere gir ofte uttrykk for at det er et mentalt frafall i ungdomsskolen som må bekjempes om vi skal lykkes i å få flere gjennom videregående opplæring. Mange er opptatt av at trinnet ikke må bli for teoritungt, og at opplæringen må bli mer praktisk. Samtidig tilsier framtidas arbeidsmarked at alle elever trenger høy kompetanse og gode teoretiske ferdigheter. Utfordringen består i å legge til rette for varierte arbeidsmåter i skolen, slik at alle kan lære og alle kan få et godt grunnlag for videre utdanning.

1.5 Muligheter for flere i høyere utdanning

Regjeringen har de siste årene satset på høy kvalitet i alle ledd i utdanningssystemet. Et sentralt siktemål med dette er å styrke utdanningssystemets evne til å kompensere for sosial ulikhet og gi alle like muligheter for en god utdanning. Økt kvalitet er også en forutsetning for å sikre rekruttering til høyere utdanning og tilstrekkelig høy kompetanse i befolkningen. St.meld. nr. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen presenterer tiltak for økt kvalitet i grunnopplæringen. St.meld. nr. 7 (2007–2008) Statusrapport for Kvalitetsreformen i høgre utdanning tar for seg kvaliteten i høyere utdanning. St.meld. nr. 11 (2008–2009) Læreren – rollen og utdanningen inneholder tiltak for å styrke lærernes kompetanse, noe som er den viktigste faktoren for elevenes læring.

Ungdomstrinnet er en kritisk fase i utdanningsløpet for ungdommen. En for stor andel elever deltar i realiteten ikke i opplæringen. Sviktende motivasjon og svake ferdigheter på ungdomstrinnet er for mange forløperen til et avbrutt løp i videregående opplæring. Så mange som tre av ti har ikke fullført videregående opplæring fem år etter at de startet. Dette er ikke en akseptabel situasjon i et samfunn der fullført videregående opplæring i stadig større grad blir inngangsbilletten til arbeidslivet. Uten bedre gjennomføring i videregående opplæring og bedre faglige resultater hos elevene vil vi få vanskeligheter med å møte arbeidslivets økende behov for høyt utdannet arbeidskraft i framtida.

Samfunnet trenger mer kompetanse, og etablering av flere studieplasser vil bli viktig framover. Dette vil gi samfunnsgevinst på både kort og lang sikt og kan bidra til å motvirke økende arbeidsledighet. Dersom flere tar utdanning nå vil dette være med og løse framtidas kompetansebehov innenfor yrker det vil bli stort behov for.

Høyere utdanning har endret seg enormt i de siste tiårene. Omfanget har eksplodert, nye utdanninger er inkludert, undervisningsformer og grader er endret. Samtidig har nye studentgrupper med nye krav og forventninger kommet til. Stadig større deler av arbeidslivet er avhengige av høyere utdanning. Det er ingen grunn til å tro at denne utviklingen vil stanse. Samspillet mellom utdanningsinstitusjonene og omverdenen vil bare bli viktigere og utvikle seg videre.

Høyere utdanning står overfor flere utfordringer i årene som kommer. I en periode vil ungdomskullene bli større, og studietilbøyeligheten vil antakeligvis øke, slik at en større del av ungdomskullene fortsetter utdanningen utover videregående opplæring. Overgang fra videregående opplæring til høyere utdanning kan være vanskelig både faglig og sosialt, også innenfor høyere utdanning er det derfor viktig med tidlig innsats for å hindre frafall.

Etter hvert som en større andel av ungdomskullene har gått over i høyere utdanning, har studentgruppen blitt mer mangfoldig. Sammenlignet med 1960-årene, da det kun var rundt 20 000 studenter i høyere utdanning, vil det i dag være en mye lavere andel studenter som har en forskerkarriere som mål for sine studier. Dette stiller andre krav til arbeidsformer og undervisningskvalitet. Det er også større behov for flere karriereveier og opplæringstilbud for unge som går i fag- og yrkesopplæringen. Voksne som trenger mer kompetanse vil ofte ha andre krav og forventninger til utdanningssystemet enn unge studenter. Kompetanseutvikling som er knyttet til arbeidslivets behov er i større grad en forutsetning for at voksne skal finne seg til rette i en opplæringssituasjon.

1.6 Livslang læring – en ny sjanse til flere

Det er behov for å tenke nytt om etter- og videreutdanning. Også i den voksne befolkningen vil behovet for å oppgradere kompetansen bli større. Det er viktig at voksne deltar i læringsaktiviteter i det daglige arbeidet og gjennom etter- og videreutdanning. Dette er en forutsetning for å gi levedyktige arbeidsplasser og muligheter for den enkelte til å omstille seg i et omskiftelig arbeidsliv. Livslang læring er en forutsetning for å kunne arbeide fram til oppnådd pensjonsalder og et premiss for å lykkes med arbeidslinja i norsk velferdspolitikk. En betydelig andel voksne arbeidstakere har for svake lese- og regneferdigheter til å klare seg godt i arbeidslivet. Særlig voksne som står i fare for å miste arbeidet eller som blir utsatt for nedbemanning, vil ofte trenge ny kompetanse for å unngå å bli støtt ut og måtte gå over på trygd. Regjeringen vil at flere skal få en ny sjanse gjennom gode voksenopplæringstilbud.

Den livslange læringen foregår på mange arenaer. Regjeringen ønsker å videreutvikle de uformelle læringsarenaene, og legge til rette for utdannings- og opplæringstilbud som er tilpasset den enkeltes behov og livssituasjon.

Arbeidslivets organisasjoner er viktige aktører for å sikre kompetansebygging i arbeidslivet. Andre viktige samarbeidsaktører er studieforbundene og andre frivillige organisasjoner. Gjennom NOU 2007:11 Studieforbund – læring for livet fikk regjeringen viktige innspill for å styrke studieforbundenes rolle. En ny voksenopplæringslov er allerede fremmet etter forslag fra dette utvalget. Regjeringen ønsker å gi studieforbundene stabile rammebetingelser slik at de kan videreutvikle sin virksomhet.

1.7 Regjeringens samlede kunnskapspolitikk

For å møte framtidas kompetanseutfordringer er det nødvendig å jobbe på tvers av ulike politikkområder, styrke utdanningssystemet, stimulere til økt samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidslivet og å se det lokale, det regionale og det nasjonale nivået i sammenheng. Regjeringen vil i forbindelse med forvaltningsreformen overføre oppgaver til fylkeskommunene og styrke grunnlaget for regionalt tilpassede løsninger knyttet til kompetanse blant annet ved overføring av ansvaret for fagskolene til fylkeskommunene. Fylkeskommunene har allerede ansvaret for videregående opplæring og regionale utviklingsmidler, og får flere virkemidler til å ta tak i regionale kompetanseutfordringer. Regjeringen vil legge til rette for å videreutvikle det kompetansepolitiske samarbeidet mellom staten og fylkeskommunene.

Denne stortingsmeldingen er en viktig del av regjeringens politikk for et innovativt kunnskapssamfunn. I 2008 la regjeringen fram en stortingsmelding om innovasjon. Finansdepartementet skisserer de lange utviklingstrekkene i Perspektivmeldingen2009 . Denne våren har Kunnskapsdepartementet lagt fram en melding om forskning som fastsetter regjeringens mål for forskningen og Kommunal- og regionaldepartementet har fremmet en stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken. Landbruks- og matdepartementet legger fram en melding om landbruket og klimautfordringene. En stortingsmelding om kvalitet i barnehager ble nylig lagt fram. Disse meldingene trekker fram god tilgang på kompetent arbeidskraft og en omstillingsdyktig arbeidsstyrke som viktige forutsetninger for bærekraftig utvikling, innovasjon, verdiskaping og regional utvikling.

1.8 Sammendrag

Behovet for arbeidskraft med bare grunnskoleutdanning er lav og kommer etter alt å dømme til å bli enda lavere i årene framover. At flere fullfører videregående opplæring er derfor viktig, både for den enkelte og for samfunnet. Frafall kan skyldes flere forhold. Særlig utsatt er unge som ikke har fått med seg gode grunnleggende ferdigheter fra grunnskolen, og problemet er særlig stort i fag- og yrkesopplæringen. Regjeringen vil sette inn flere tiltak for å nå målsettingen om at flest mulig skal gjennomføre en videregående opplæring. Det skal legges opp til en tettere oppfølging av den enkelte elev og lærling. Unge som allerede har falt ut av utdanningen, skal følges opp tettere enn i dag. I tillegg skal opplæringen gjøres mer faglig relevant og virkelighetsnær, og det vil legges opp til større fleksibilitet slik at man i større grad kan ta hensyn til elevers ulike behov. Det skal også satses på et enda tettere samarbeid mellom utdanning og arbeidslivet.

Innovasjon og verdiskaping avhenger av en kompetent og produktiv arbeidsstyrke. Norsk arbeidsliv er i stor grad kunnskapsbasert og stiller store krav til omstillingsevne og innovasjon. Det innebærer at den enkelte arbeidstaker stilles overfor høye krav til kompetanse og til å kunne tilegne seg og ta i bruk ny kunnskap gjennom hele karrieren. Regjeringen mener det er avgjørende med en offensiv politikk for å vedlikeholde og styrke voksnes kompetanse. I et kunnskapsbasert arbeidsliv er det de med lavest utdanning som står i størst fare for å falle utenfor arbeidsmarkedet.

Regjeringen vil spesielt satse på den gruppen voksne som i dag mangler grunnleggende ferdigheter og som ikke har gjennomført videregående opplæring, gjennom å styrke rettighetene til opplæring og utvikle et fleksibelt system som ivaretar de voksnes behov for å kunne kombinere opplæring med arbeid og familieliv. Regjeringen er opptatt av at den kompetansen som den enkelte opparbeider seg gjennom arbeidsliv og deltakelse i frivillig arbeid, skal verdsettes, og vil derfor styrke systemet for realkompetansevurdering på alle nivåer.

Høyere utdanning står overfor en todelt utfordring i tida som kommer. Norge er nå i starten av en periode med store ungdomskull. Samtidig er det sannsynlig at studietilbøyeligheten også vil øke. For å kunne gi et godt tilbud til flere studenter og til en mer mangfoldig studentgruppe vil regjeringen for det første satse på å styrke undervisningen ved universiteter og høgskoler. For det andre vil regjeringen stimulere til et enda bedre samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidslivet. For det tredje skal fleksibiliteten i høyere utdanning videreutvikles slik at flere kan ta gradsutdanninger og etter- og videreutdanninger. Regjeringen er også opptatt av å videreutvikle fagskolen som et godt alternativ til høyere utdanning.

Det er i stor grad interesser og muligheten til å bruke sine evner som styrer ungdommenes karriereønsker og valg av utdanning. Det er verken ønskelig eller mulig for staten å styre ungdommens valg og dimensjonere utdanningssystemet ut fra framskrivinger om framtidige behov på arbeidsmarkedet. Derimot vil regjeringen arbeide for at det blir bedre kunnskap om arbeidslivets behov, og for at ungdommen skal kunne ta mest mulig informerte valg. For noen viktige fagområder, slik som lærerutdanning, helsefag og realfag, er det i tillegg nødvendig med særskilte tiltak for å stimulere til større interesse og rekruttering.