4 Fagskolene – sentrale i kunnskapssamfunnet

Fagskoleutdanning er yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Utdanningene har et omfang på et halvt til to studieår og er en del av tertiærutdanningen, det vil si utdanning på nivået etter videregående opplæring. Fagskoleutdanning skiller seg fra høyere utdanning på en del områder blant annet ved at det for eksempel ikke stilles krav om studiekompetanse ved opptak. Det er heller ikke krav om at undervisningen skal være forskningsbasert. En fagskoleutdanning skal i større grad være direkte koblet til arbeidslivets behov. Høyere utdanning og fagskoleutdanning er regulert gjennom hvert sitt lovverk.

Fra 2010 får fylkeskommunene ansvar for å sørge for at fagskoletilbudet tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov. Fylkeskommunene vil ha god mulighet til å prioritere og til å tilpasse yrkesrettet utdanning til regionalt arbeidsliv, og se dette i sammenheng med studieprogrammene i videregående opplæring, jf. St.meld. nr. 12 (2006–2007) Regionale fortrinn – regional framtid. Fylkeskommunene får med dette et utvidet nasjonalt ansvar for å dekke framtidige kompetansebehov.

4.1 En fleksibel, yrkesrettet utdanning

I 2003 trådte fagskoleloven i kraft. Formålet med loven er å sikre fagskole­utdanninger av høy kvalitet gjennom en offentlig godkjenningsordning. Loven skal også bidra til at studenter ved fagskoleutdanninger får tilfredsstillende vilkår. Fagskoleloven skiller mellom godkjenning og offentlig finansiering. Godkjenning som fagskoleutdanning er en forutsetning for å kunne få offentlig tilskudd, men det følger ingen rett til tilskudd med en godkjenning. Utdanningen kan tilbys av stiftelser og andre private tilbydere, og av institusjoner eid av kommuner, fylkes­kommuner eller staten.

Fagskoleloven ble revidert i 2007. Videre ble godkjenningsordningen for fagskoleutdanninger gjort mer fleksibel. Bestemmelsene om organisering og ledelse er blitt presisert. Revidert lov innebærer at fagskoler, på bestemte vilkår, kan få fullmakt til selv å opprette fagskoleutdanninger innenfor avgrensede fagområder (godkjent tilbyder). Revidert lov har presisert begrepet yrkesrettet og lovbeskyttet begrepene fagskoleutdanning og fagskole .

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har ansvaret for å godkjenne fagskoleutdanninger. NOKUT-godkjenning er en forutsetning for at studentene skal få utdanningsstøtte fra Statens lånekasse for utdanning (Lånekassen). I en søknad om godkjenning av fagskoleutdanning må søker beskrive og vurdere utdanningstilbudet og dokumentere hvilken kvalitet det har. Deretter blir administrative forhold og den faglige kvaliteten vurdert av en sakkyndig komité.

Det eksisterer i dag tre større interesseorganisasjoner for tilbydere av fagskoleutdanning, Rådet for fylkeskommunale fagskoler (RFF), Forum for fagskoler (FFF) og Norske fag- og friskolers landsforbund (NFFL). Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) representerer ofte de offentlige tekniske fagskolene. Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag (NUFSH) består av både offentlige og private fagskoleaktører og representerer ofte fagskoleutdanningene innenfor helse- og sosialfag.

Arbeidslivsrelevant utdanning

Fagskoleloven slår fast at utdanningstilbudet ved fagskolene skal være yrkesrettet. Det vil si at det gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak. Gjennom revidering av loven ønsket regjeringen å tydeliggjøre fagskoleutdanningenes plassering i utdanningssystemet som yrkesrettede utdanninger, på nivået over videregående opplæring. Fagskoleloven tar utgangspunkt i at tilbudet av fagskoleutdanning skal være styrt av arbeidslivets etterspørsel etter kapasitet og kompetanse.

Flertallet av fagskoleutdanningene drives av private tilbydere og mottar ikke offentlige tilskudd.

Utdanningene som Kunnskapsdepartementet har finansiert, er hovedsakelig tekniske og maritime fagskoler og fagskoler som tidligere har vært § 6a-skoler etter privatskoleloven. De tekniske fagskolene drives av fylkeskommunene, men disse har ingen lovpålagt plikt til å drive dem. I tillegg er det fra 2008 tre ikke-fylkeskommunale fagskoleutdanninger som får tilskudd over samme kapittel i statsbudsjettet som de tekniske fagskoleutdanningene. Fra 2010 overtar fylkeskommunene finansieringsansvaret for fagskoleutdanningen.

Regjeringen har gjennom rekrutterings- og kompetanseplanen Kompetanseløftet 2015 delfinansiert fagskoleutdanninger innenfor helse- og sosialfag med om lag 25 millioner kroner i årlige stimuleringsmidler.

I statsbudsjettet for 2009 er det innført en tilskuddsordning til fagskoleutdanning innenfor helse- og sosialfag gjennom Helse- og omsorgsdepartementets budsjett, med virkning fra annet halvår 2009. Tilskudd til fagskoleutdanningene i helse- og sosialfag øker fra 25 millioner kroner i 2008 til 75 millioner kroner i 2010. Satsingen følger opp forliket på Stortinget mellom KrF, Venstre og regjeringspartiene fra 2007 om å sikre en ny finansiering av fagskoleutdanninger i helse- og sosialfag. Regjeringen følger dermed opp Omsorgsplan 2015 og målsettingen om å gi fagskoleutdanning innenfor helse- og sosialfag til 6000 personer i perioden 2007–2010. Tilskuddet vil i 2009 forvaltes av Helsedirektoratet. Tilskuddsforvaltningen vil i tråd med forvaltningsreformen overføres til fylkeskommunene fra 1. januar 2010 som et øremerket tilskudd for en begrenset periode, og en innlemming av tilskuddet ses i sammenheng med Omsorgsplan 2015 .

Tallet på godkjente fagskoleutdanninger har økt kraftig i de siste årene. I januar 2006 var det godkjent elleve fagskoleutdanninger, om lag 580 søknader var under behandling. 1. september 2008 var det godkjent 1058 fagskoleutdanninger, og 162 søknader var under behandling. I 2007 var det 3000 heltidsstudenter i de offentlig finansierte tekniske fagskolene, en økning på 180 i forhold til året før. I 2007 var det i overkant av 40 godkjente fagskoletilbud i helse- og sosialfag. I overkant av 50 nye søknader ligger inne til behandling hos NOKUT i 2009. Godkjente tilbud omfatter blant annet utdanning i kreftomsorg, eldreomsorg og miljøarbeid innenfor rusomsorgen. De fleste tilbudene er ettårige. Sosial- og helsedirektoratet anslår at om lag 1000 studenter årlig tar fagskoleutdanning i helse- og sosialfag. Ettersom bare en del av fagskolene er offentlig finansiert, er ikke statistikken over fagskolestudenter fullstendig.

4.2 Fagskoler for framtida

Arbeidslivet vil etterspørre høyere kompetanse i framtida. Det vil dreie seg om et generelt høyere utdanningsnivå i arbeidsstyrken, men også om høyere kompetanse innenfor mange av dagens utdanninger og innenfor nye yrker som vil oppstå. Nye opplæringstilbud til de som utdanner seg og til de som allerede er i arbeidslivet, må derfor kunne etableres raskt. I kunnskapssamfunnet blir det derfor viktig å sikre overgangsmuligheter for fagarbeidere for å kunne tilføre samfunnet nødvendig høyere kompetanse. Ungdom har også behov for å se at det finnes en videre karrierevei etter endt fag- eller svennebrev. Tydelige overganger vil av den grunn trolig bedre rekrutteringen til yrkesfag.

Fagskoleutdanningen er ikke bare en yrkesrettet spesialisering. Den kan også være et alternativ til en profesjonsutdanning på høgskolenivå. En rekke fagskoleutdanninger gir også grunnlag for å kunne søke om mesterbrev.

Det er i dag mange som begynner på høgskole og universitet uten å fullføre. En evaluering viste nylig at 44 prosent av studentene ved ingeniørutdanningene ikke fullførte. Det er grunn til å tro at en del unge vil ha større utbytte av å velge en fagskoleutdanning som ligger tettere opp til arbeidslivet og praksisfeltet enn mange typer høyere utdanning. Det er viktig at ungdom gjøres kjent med bredden i de mulighetene som ligger innenfor fagskoleutdanningene.

I NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida, Karlsenutvalget, er det foreslått en rekke tiltak knyttet til videreutvikling av fagskoler som et ledd i et bredt utdanningssystem.

Bedre samordning, statistikk og finansiering

Karlsenutvalget foreslår at staten bør etablere et eget råd for fagskoleutdanning. Rådet bør fortløpende vurdere kompetansebehovet i arbeidslivet og gi råd om hvilke utdanningstilbud i fagskole som bør få offentlig støtte. Rådet bør samarbeide med Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY), de faglige rådene og de nasjonale utvalgene for fagskoleutdanning. Et samlende fagskoleråd kan være ett slikt tiltak. Det er behov for et organ som kan representere fagskolene i nasjonal sammenheng. Kunnskapsdepartementet er av den oppfatning at et slikt råd vil gi fagskolene en styrket rolle, og at det kan bidra til en mer målrettet utvikling av fagskoletilbud. Samtidig vil et nasjonalt råd kunne være en synlig aktør som i større grad kan markedsføre fagskolene som et utdanningsalternativ.

Utvalget foreslår også at fagskoletilbud som er en spesialisering som bygger på et fag- eller svennebrev, som hovedregel skal gis offentlig finansiering. Høringsinstansene er opptatt av at finansieringen må bli mer forutsigbar, og at forutsetningene for ulike fagskoler må bli mer ensartet. Noen understreker også at for at fagskoleutdanning skal være et reelt alternativ for alle, må også finansieringen sørge for at alle har anledning til å velge denne muligheten.

Departementet mener en vurdering av økt finansiering må gjøres i lys av arbeidsmarkedets behov. Det kommende felles rådet for fagskoler vil få en rådgivningsrolle i dette spørsmålet. Ansvaret for fagskoleutdanningene blir fra 2010 overført til fylkeskommunene, og finansieringen av utdanningene vil bli rammefinansiert. Innenfor rammene av fagskoleloven vil det være opp til den enkelte fylkeskommune å vurdere hvilke fagskoletilbud som skal motta offentlig støtte.

Departementet vil følge opp Karlsenutvalgets forslag om at kunnskapsgrunnlaget for fagskoleutdanningen må bedres. Statistikken over fagskolestudenter er ikke fullstendig. For å kunne følge utviklingen i antall fagskolestudenter nøye vil departementet videreutvikle fagskolestatistikken.

Når ansvaret for fagskolene nå flyttes fra statlig til fylkeskommunalt nivå, vil Kunnskapsdepartementet samarbeide med fylkeskommunene om en positiv utvikling for fagskolesektoren gjennom bedre kunnskapsgrunnlag. Fylkeskommunene har også tidligere hatt ansvar for fagskolene. Fra over 6000 studenter i teknisk fagskole i 1992 gikk studenttallet gradvis nedover i løpet av noen år, til omtrent 3000. Noen steder hadde opplæringstilbudene problemer med å få nok søkere, andre steder ble tilbud redusert eller lagt ned selv om det var mange nok søkere. Reduksjon av tilbudet ble av flere fylkeskommuner begrunnet med dårlig økonomi. Regjeringen ønsker å satse videre på fagskolene og ønsker at tilbudet skal videreutvikles. Dette understrekes ved at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2009 foreslår å bevilge 15,2 millioner kroner til teknisk fagskoleutdanning og annen fagskoleutdanning. Dette vil gi rom for mellom 400 og 450 nye plasser i fagskoleutdanningene høsten 2009.

Fagskolen som førstegangsutdanning

Karlsenutvalget påpeker at faglig spesialisering som ikke kan finne sin plass innenfor dagens videregående opplæring, som hovedregel skal gis som tilbud i fagskolen. Det understrekes at dette tilbudet må synliggjøres mer slik at det blir et reelt alternativ, blant annet som etter- og videreutdanning for dem som har yrkesfag fra videregående opplæring. Høringsuttalelsene er i all hovedsak samstemte i at fagskoleutdanning er et viktig utdanningstilbud som ofte er for lite synlig. Fagskoleutdanningen er et svært viktig tilbud for å gi økt kompetanse til dem som har en fagarbeiderutdanning. Den spiller også en viktig rolle i en distriktspolitisk sammenheng. Fagskoleutdanningene har særlig sin styrke i at systemet er svært fleksibelt, og at utviklingen av studietilbud skjer i tett dialog med arbeidslivet. Dette gjør at utdanningene er meget relevante, og at behovet i arbeidslivet blir dekket. Med tanke på behovet for en kapasitetsøkning i utdanningstilbudene etter videregående opplæring er det viktig med en synliggjøring av fagskolene og det tilbudet de har.

Fagskolene er også viktige i et sosialt utjevningsperspektiv, da de kan gi tilbud til dem som av ulike grunner ikke har oppnådd studiekompetanse. Dette er også et hensyn som vil veie tungt i den videre utviklingen av fagskolepolitikken.

I forbindelse med arbeidet med et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for fagskolene vil det bli utredet om det bør innføres et system med fagskolepoeng. Et slik system vil gjøre omfanget av emner avlagt på fagskolenivå tydelig, og gi kandidaten en ekstra dokumentasjon på oppnådd kompetanse. Dette vil forenkle eventuelle søknader om opptak til høyere utdanning eller avkorting i studiene. Det vil imidlertid ikke være noen automatikk i at slike poeng gir opptak eller grunnlag for avkorting, da det ikke bare er omfanget, men også det faglige innholdet som må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Det er nå tatt inn i opptaksforskriften til høyere utdanning at kandidater som har fullført en toårig fagskoleutdanning, får generell studiekompetanse under forutsetning av at kravet til norsk er oppfylt. Dette forslaget var ute til høring høsten 2006, og den nye forskriften gjelder fra og med opptak til studieåret 2009/2010. Denne ordningen videreføres. Dette betyr at det nå er ytterligere en måte å oppnå generell studiekompetanse på, og enda en vei inn i høyere utdanning.

Både et kvalifikasjonsrammeverk og endringen i opptaksforskriften vil slik departementet ser det, i stor grad bidra til å lette overgangen mellom fagskoler og høyere utdanning. Det er viktig at kompetansen kandidater fra fagskolene har, blir anerkjent, samtidig som de faglige kravene for opptak til høyere utdanning ikke senkes. Kvalifikasjonsrammeverkets krav til læringsutbytte vil også gjøre kandidatenes kvalifikasjoner fra fagskoleutdanning enda tydeligere overfor potensielle arbeidsgivere – i både inn- og utland.

Fagskolen og livslang læring

Regjeringen vil at flest mulig skal få anledning til å videreutvikle sin kompetanse gjennom hele livet. Fagskolene tilbyr fleksible studier og har i større grad enn universiteter og høgskoler tradisjon for å tilpasse studiene til arbeidslivets behov. Mange fagarbeidere ønsker og har behov for mer utdanning utover fag- og svennebrev. Styrking av fagskolene er viktig for å sikre fagarbeidernes etterspørsel etter kompetanse. For mange yrkesgrupper kan fagskoler være et godt alternativ til universiteter og høgskoler. Fagskoler gir faglig kompetanse og praktisk rettet utdanning, som raskt kan endres i takt med endringer i arbeidslivets behov.

NIFU STEP og Fafo har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet sett på omfanget av etter- og videreutdanning ved norske universiteter, høgskoler og fagskoler. 1 Etter- og videreutdanningsaktivitetene ved universiteter og høgskoler er registrert i Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Det finnes ikke noen slik database for fagskolen, og undersøkelsen er derfor basert på en spørreundersøkelse. Undersøkelsen viste at det var henholdsvis 2600 og 2300 deltakere på etterutdanningskurs ved fagskolene i 2007 og 2008. Videreutdanninger (deltidsstudier og nettstudier) ved fagskoler hadde 3000 studenter høsten 2007 og 4300 studenter høsten 2008. Fagskolene har mange etter- og videreutdanningsstudenter i tekniske fag. 70 prosent av deltakere i etterutdanning, 42 prosent av deltidsstudenter og 87 prosent av nettstudenter deltok i opplæring innenfor tekniske fag. Fagskolene bidrar med dette til å dekke deler av etterspørselen etter opplæring i industrien, og i næringer som olje, kraft og bergverk.

Regjeringen vil

• styrke de offentlig godkjente fagskolene med 400-450 nye plasser i 2009

• vurdere hvordan fagskolestudentenes mulighet til mobilitet kan opprettholdes når ansvaret for fagskolene overføres til fylkeskommunene

• opprette et råd for fagskolene

• gi kandidater som har fullført en toårig fagskoleutdanning, generell studiekompetanse under forutsetning av at kravet til norsk er oppfylt

• styrke statistikk og kunnskapsgrunnlag for fagskolene

• utrede om det bør innføres et system med fagskolepoeng i forbindelse med arbeidet med et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk