St.meld. nr. 44 (2008-2009)

Utdanningslinja

Til innholdsfortegnelse

7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Utdanningssystemet har en lang planleggingshorisont. Det tar mange år før den enkelte og arbeidslivet kan dra nytte av de utdanningsinvesteringene som gjøres tidlig i livsløpet. Kunnskapsdepartementet legger fram en melding om langsiktige behov og ambisjoner for utdanningssystemet. Gitt tidshorisonten for meldingen vil flere av de økonomiske og administrative konsekvensene knyttet til langsiktige behov og ambisjoner måtte vurderes og tas stilling til i senere budsjettprosesser. De konkrete tiltakene som er beskrevet i meldingen dekkes innenfor vedtatt budsjett for 2009, inkludert endringsforslag i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

7.1 Generelle tiltak

Kunnskapsdepartementet foreslår å opprette et system for kartlegging, analyser og dialog om framtidige kompetansebehov. Formålet er å opprettholde en beredskap om disse problemstillingene for å være best mulig forberedt på framtida. Det innebærer å kombinere jevnlige framskrivinger for tilbud og etterspørsel av forskjellige typer arbeidskraft med andre analyser av nasjonale og regionale kompetansebehov og utviklingen på arbeidsmarkedet. Fylkeskommunene vil bli invitert til å delta i dette arbeidet.

I en oppstartsfase vil denne funksjonen ligge i Kunnskapsdepartementet. På lengre sikt bør man ha som målsetting at Vox skal ivareta denne funksjonen. Det vil være aktuelt at flere departementer går sammen om å løse oppgaven. Dette vil håndteres i en egen prosess.

7.2 Grunnopplæringen

Tiltakene innenfor grunnopplæringen vil ikke ha vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser.

Regjeringen vil gi tilskudd til fylkeskommunene for iverksetting av ulike støtteordninger for elever som skårer under en nærmere definert kritisk grense på kartleggingsprøvene (økt skolering og satsing på kontaktlærere, innføring av mentorordning, ulike modeller for sommerskole eller utvidet opplæringstid med ettermiddagsundervisning eller økt satsing på rådgiverfunksjonen). I revidert nasjonalbudsjett for 2009 er det foreslått tilskudd til dette innenfor en ramme på 35 millioner kroner i 2009. Tilskuddet vil bli fordelt til fylkeskommunene etter elevtall i videregående opplæring. Fylkeskommunene må rapportere om bruk av midlene.

Forsøk med et utvalg kommuner til utprøving av et nytt fag som alternativ til 2. fremmedspråk og fordypning i norsk/samisk og engelsk på ungdomstrinnet fra skoleåret 2009/2010 vil også bli dekket innenfor rammen på 35 millioner kroner.

7.3 Høyere utdanning og fagskoler

Tiltakene innenfor høyere utdanning og fagskoler vil ikke ha vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser.

Noen av tiltakene vil dekkes gjennom bevilgninger i revidert nasjonalbudsjett for 2009. Dette gjelder 3800 nye studieplasser i 2009, styrkingen av de offentlige godkjente fagskolene med 400-450 plasser i 2009 og styrking av desentraliserte og fleksible utdanninger med 21,3 millioner kroner i 2009.

7.4 Voksnes læring

Tiltakene innenfor voksenopplæring vil ikke ha vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser.

Regjeringen vil sette i gang en del utredninger på dette området. I utredningsarbeidet vil også økonomiske og administrative konsekvenser behandles i samråd med berørte departementer. Regjeringen vil legge fram resultatet av utredningene på en egnet måte og da ta stilling til eventuelle budsjettkonsekvenser. Dette gjelder følgende utredninger: 1) om loven bør endres slik at voksne over 25 år som ikke tidligere har bestått videregående opplæring bør ha rett til slik opplæring, 2) arbeidet med å utrede en rett til opplæring i grunnleggende ferdigheter for voksne som har behov for det i kombinasjon med videregående opplæring 3) utredningen av en norsk ordning med et nettverk av kompetansetillitsvalgte.

Tiltaket om å endre kategori for videreutdanning i finansieringssystemet for høyere utdanning vil behandles nærmere når evalueringen av finansieringssystemet legges fram. Tiltaket kan gjennomføres uten økte bevilgninger, men dersom studiepoengsproduksjonen øker, vil det gi økte uttellinger i den resultatbaserte delen av finansieringssystemet.

Til forsiden