6 Samsvar mellom utdanning og arbeidslivets behov

6.1 Innledning

Tilgang til kompetent arbeidskraft er avgjørende for å opprettholde offentlige velferdstjenester av god kvalitet og for næringslivets evne til å utvikle konkurransedyktige og miljøvennlige produkter og tjenester. Arbeidsmarkedet er fleksibelt, og etterspørselen etter kompetent arbeidskraft vil til enhver tid måtte tilpasse seg den kompetansen som er tilgjengelig. Virksomheter som ikke får tak i den kompetansen som kreves for å utføre spesifikke oppgaver og tjenester, kan møte dette på ulike måter. I noen tilfeller kan de erstatte manglende kompetanse med annen kompetanse, innføre ny teknologi med andre kompetansebehov, eller de kan etablere seg andre steder. På lang sikt vil manglende kompetanse innenfor et område bidra til at annen næringsvirksomhet som bruker annen tilgjengelig kompetanse, etablerer seg.

Kompetansepolitikken må ikke nøye seg med å møte kompetansebehov som kommer til uttrykk gjennom arbeidsmarkedets signaler, men må også innrettes slik at den skaper den kompetansen som er ønskelig, ut fra ønsker om hvordan framtidas arbeidsmarked og samfunn skal utvikle seg. 1

Det er i stor grad elevene og studentenes valg som ligger til grunn for dimensjoneringen av utdanningssystemet. På noen områder kan det være fare for økende mistilpasning mellom behovene i arbeidslivet og ungdoms utdanningsvalg. Regjeringen har i denne meldingen valgt å fokusere spesielt på tre områder der det kan oppstå misforhold mellom behov for kompetanse og rekruttering: realfag, helse- og omsorgsfag og lærere. Dette er områder som er særlig viktige for å nå politiske målsettinger knyttet til energi, klima og miljø, for utviklingen av et konkurransedyktig næringsliv og for at alle skal ha tilgang til sentrale velferdstjenester av høy kvalitet. Vektleggingen av disse områdene er også i tråd med målene for hva forskningen skal bidra til slik de er beskrevet i forskningsmeldingen:

• å løse globale utfordringer med særlig vekt på klima, energi, miljø, hav og matsikkerhet

• å bedre helse og helsetjenester

• forskingsbasert velferdspolitikk og profesjonsutøvelse i velferdssektorenes yrker

• et kunnskapsbasert næringsliv i hele landet

• næringsrelevant forskning, særlig på områdene mat, hav, miljø, energi, bioteknologi, IKT og nye materialer

Globalisering og økt internasjonal samhandling gjør at også språkferdigheter og kulturell kompetanse er ferdigheter som øker den enkeltes og arbeidslivets omstillingskompetanse. En europeisk undersøkelse der også norske bedrifter deltok, viser at bedrifter går glipp av kontrakter på grunn av dårlige kunnskaper i fremmedspråk. 2 En norsk undersøkelse av norske eksport- og importbedrifter viser at bedriftene mangler ansatte som snakker godt nok engelsk, når det gjelder både generell engelsk og fagspråklige ferdigheter. 3 Bedriftene mangler også ansatte som har kunnskaper i andre fremmedspråk. Regjeringen har lagt fram St.meld. nr. 23 (2007–2008) Språk bygger broer om behov for språkkunnskaper.

6.2 Kunnskapsgrunnlaget

6.2.1 Realfaglig kompetanse

Realfaglig kunnskap og kompetanse står sentralt i et høyteknologisk samfunn. Utviklingen blant annet innenfor olje- og gassnæringen, prosessindustrien, maritime næringer og andre teknologidrevne næringer avhenger i stor grad av tilgangen på realfaglig kompetanse. Også innenfor offentlig sektor er det et stort behov for realfaglig kompetanse, for eksempel innenfor helse- og omsorgssektoren og innenfor veivesenet, plan- og bygningsetater, vannforsyning og forurensningstilsyn. 4 Innenfor landbruket er realfaglig kompetanse nødvendig for å ivareta produksjonsmessige hensyn og miljø- og klimahensyn.

Det norske arbeidslivet har relativt få realister sammenlignet med andre OECD-land. Per 100 000 arbeidstakere mellom 25 og 34 år er det rundt 1000 som har utdanning innenfor teknologi og naturfag (OECD-gjennomsnittet er 1600). For kvinner er antallet kun 600 per 100 000, mens antall menn er 1400 per 100 000. 5 Andelen realister vil sannssynligvis svekkes i de kommende årene som følge av høy gjennomsnittsalder blant ingeniører og realfagslærere. Tall fra OECD viser at forholdstallet mellom ingeniører under 40 år og ingeniører over 55 år er på 0,8 i Norge. Det innebærer at dersom dagens trend fortsetter vil det være flere ingeniører som forlater norsk arbeidsliv enn som kommer inn. 6

Ifølge framskrivingene fra SSB vil etterspørselen etter kandidater med høyere realfaglig utdanning øke i årene framover. SSB anslår imidlertid at veksten i behovet for sivilingeniører ventes å flate ut som følge av at utbyggingstakten i Nordsjøen trappes ned. Andelen sivilingeniører som er sysselsatt innenfor olje- og gassutvinning, vil synke fra 9 prosent i 2004 til 3 prosent i 2025. Disse resultatene har skapt debatt. SSBs modell framskriver i stor grad eksisterende arbeidskraftsammensetning etter utdanning i næringer. Nye kompetansebehov eller endret bruk av kompetanse som skjer innenfor næringer, fanges dermed opp i liten grad i denne modellen, i motsetning til kompetansebehov som følger endringer mellom næringer. Økt petroleumsrettet eksport, økt engasjement for videreforedling, utnytting av andre energikilder og energibærere og alle former for nyskaping av næringsvirksomhet vil kunne opprettholde eller øke det samlede behovet for sivilingeniører i denne sektoren. 7

SSBs modell tar eksempelvis ikke høyde for en eventuell vekst i arbeidsplasser innenfor fornybar energi, et viktig satsingsområde for regjeringen. Med forventet økning i verdens energiforbruk på 45 prosent fram mot 2030 vil produksjon av fornybar energi få stadig større betydning i framtida. Mer bruk av fornybar energi vil skape nye arbeidsplasser og et stort behov for kunnskap og kompetanse om planlegging, produksjon og foredling av energien. 8 Produksjon av fornybar energi utover vannkraft, utgjør foreløpig en liten del av norsk kraftproduksjon. Norge har gode forutsetninger for økt utbygging av fornybar energi, og næringen er i sterk vekst. Tilgang til kompetanse, særlig teknologisk kompetanse, er imidlertid en forutsetning for å gjøre fornybare energikilder og energibesparende løsninger lønnsomme og effektive. 9

6.2.2 Kompetansebehovene innenfor helse- og omsorgssektoren

Helse- og omsorgssektoren står overfor betydelige kompetanse- og personellutfordringer i de neste tiårene på grunn av en sterk vekst i de eldste aldersgruppene, økning i livsstilsrelaterte sykdommer og nye brukergruppers behov. Dette gjelder særlig de kommunale omsorgstjenestene, som er behandlet i St.meld. nr. 25 (2005–2006) Mestring, muligheter og mening om framtidas omsorgsutfordringer.

Demografien viser en vekst i de eldste aldersgruppene som vil medføre en økning i behovet for helse- og omsorgstjenester og økt bhov for arbeidskraft i sektoren. Antall personer over 67 år vil mer enn dobles frem mot til 2050. Det største pleie- og omsorgsbehovet er imidlertid knyttet til aldersgruppen over 80 år. Denne aldersgruppen vil dobles fra 2020 fram mot 2060. Framskrivingen bygger på SSBs demografiske middelalternativ og tar utgangspunkt i at folk holder seg friske lengre når levealderen øker. Det er imidlertid usikkert om lengre levealder vil føre til en kortere eller lengre periode på slutten av livet med alvorlig sykdom og nedsatt funksjonsevne. I tillegg til at utviklingen går mot flere eldre i befolkningen, er også tallet på yngre brukere av helse- og omsorgstjenester fordoblet det siste tiåret. Hver tredje mottaker av kommunale hjemmetjenester var under 67 år ved utgangen av 2007. 10

Endringer i demografien indikerer at det vil være behov for en utbygging av tjenestetilbudet, mens økningen i livsstilsrelaterte sykdommer og nye brukergrupper også krever nye arbeidsformer og endret kompetanse. Helse- og omsorgstjenestens fagpersonell vil i framtida i større grad få oppgaver knyttet til nettverksutvikling, organisering, koordinering, samt opplæring og veiledning av brukere/pasienter og deres familie og nettverk. Dersom familieomsorgen holdes konstant, innebærer det at det offentlige sannsynligvis må ta store deler av den forventede behovsveksten. Et godt samspill mellom den formelle og den uformelle omsorgen vil bidra til å sikre at omfanget av frivillig omsorg blir opprettholdt og styrket.

Sysselsettingen innenfor helse-, omsorgs- og sosialsektoren har vært økende og er nesten doblet i de siste 25 årene. I 2007 var nærmere 500 000 personer sysselsatt innenfor denne næringen. 11 Dette tilsvarer mer enn én av fem av de sysselsatte totalt. Av disse var nær halvparten sysselsatt i kommunal sektor. Den frivillige og stort sett familiebaserte omsorgen er i dag nesten på størrelse med den offentlige målt i utførte årsverk. Det er lite realistisk å anta at den vil vokse i takt med omsorgsbehovet.

Framskrivinger som SSB har gjort, viser at andelen sysselsatte innenfor helse-, pleie- og omsorgssektoren vil vokse fra 29 prosent av den totale sysselsettingen i offentlig sektor i 2004 til om lag 32 prosent i 2025. 12 Dersom framskrivingene legges til grunn, betyr dette at antall helse-, pleie- og omsorgsarbeidere vil øke mer enn samlet sysselsetting i offentlig sektor. Arbeidskraftbehovet i den kommunale helse- og omsorgssektoren antas å øke med om lag 54 000 årsverk fram mot 2030, og med om lag 130 000 årsverk fram mot 2050, gitt dagens forutsetninger.

6.2.3 Lærerkompetanse og rekruttering til læreryrket

I 2004 var lærerutdanninger og pedagogikk den største arbeidstakergruppen på lavere universitets- og høgskolenivå. Siden 2005 har det vært en kraftig vekst i antall ledige stillinger. Arbeidsmarkedet for lærere har lenge vært stramt, og lærerne har vært blant yrkesgruppene med lavest registrert ledighet. Ved hjelp av modellen LÆRERMOD har SSB utarbeidet framskrivinger av behovet for allmennlærere. Det forutsettes at opptaket til lærerutdanningen blir som det gjennomsnittlige opptaket var i perioden 2006–2008, og at 70 prosent av lærerstudentene fullfører studiet, noe som er noe høyere enn gjennomsnittet i dag. Behovet for lærere påvirkes av utviklingen i elevtallet og av lærertettheten. SSB har laget to alternativer. I demografialternativet er det tatt med gjennomførte økninger i timetallet og økning i lærertettheten som kommer i 2009. I mellomalternativet er den økningen i timetallet som ble signalisert i Soria Moria-erklæringen, lagt inn i tillegg til vedtatte økninger.

Beregningene viser at de senere års opptak til lærerutdanningene ikke er tilstrekkelig til å kompensere for den avgangen som ventes fra yrket. Med de senere års nivå på opptaket til lærerutdanningene ligger det an til en nedgang i den samlede tilgangen på lærere fram mot 2020. Det anslås at det kan bli 6000 færre grunnskolelærere i 2020 enn i 2006 dersom ikke opptaket økes eller det skjer andre endringer i forutsetningene. Økningen i elevtallet alene tilsier en vekst i lærerårsverk på ca. 5 prosent fram til 2020. Når effekten av økt timetall og økt lærertetthet fra 2006 til 2009 også tas med, blir resultatet en samlet vekst i etterspørselen etter allmennlærere i grunnskolen på 13 prosent fra 2006 til 2020. Basert på disse forutsetningene anslås det i demografialternativet en underdekning på 13 600 allmennlærere og 2000 faglærere i 2020. For lærere med PPU, inkludert de med femårig mastergrad, ser det ut til å være bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel.

Når det gjelder førskolelærerne, vil økningen i etterspørsel reduseres etter hvert som målet om full barnehagedekning nås. Framskrivingene viser at det vil være full dekning av førskolelærere innen 4–5 år dersom dagens situasjon legges til grunn.

6.2.4 Ungdommens utdanningsvalg

Videregående opplæring

Ungdommens valg av utdanningsprogram i videre­gående opplæring har vært stabil i de siste årene. For videregående opplæring medførte Kunnskapsløftet en endring i tilbudsstrukturen fra 15 studieretninger til 12 utdanningsprogrammer. Reformen ser ikke ut til å ha medført noen store endringer i valg av utdanningsprogram det første året i videregående opplæring.

På Vg1 er forskjellen det siste året størst på bygg- og anleggsteknikk med en nedgang i søkertallet fra 5494 i 2008 til 4195 i år. På helse- og sosialfag finnes den største økningen på Vg1, fra 7231 i 2008 til 7741 i 2009.

Når det gjelder søkningen til realfag på Vg2 har det vært en relativt stabil søkning de siste tre årene, med en liten nedgang fra 2007 til 2009. Det er noe flere gutter enn jenter som søker realfag, og kjønnsforskjellene er stabile over de tre årene.

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Utdanningsvalg innenfor høyere utdanning

Innenfor høyere utdanning har det vært en betydelig økning i antall studenter fra 1991 til i dag på de fleste fagområdene. Figur 6.2 viser utviklingen i antall studenter fordelt på fagområde.

Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning (DBH)

Siden 1995 har det særlig vært en økning i antallet registrerte studenter i helse-, sosial- og idrettsfag. Det har vært en økning på om lag 19 000 studenter på disse fagområdene, det vil si en økning på 75 prosent. Medisin, helsefag, idrettsfag, odontologi, sykepleie og vernepleie øker mer enn gjennomsittet. Tall fra Samordna opptak for 2009 viser også en økning av søkningen til helseutdanninger. Til sykepleierutdanningen er det registrert en økning på 16 prosent sammenlignet med 2008, da det var en liten nedgang. Også til sosialarbeiderutdanninger er det registrert økning, for eksempel er det over 16 prosent flere primærsøkere til sosionomutdanningen.

Studenttallet på lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk har holdt seg relativt stabilt i perioden. Her er det faglærerutdanningen som trekker opp, med en økning i studenttallet på nærmere 40 prosent. Studenter på allmennlærerutdanningen har derimot gått noe ned. Den foreløpige statistikken fra Samordna opptak for 2009 viser imidlertid at søkningen til allmennlærerutdanningen har økt med nær 35 prosent sammenlignet med 2008.

Mens andelen som tar høyere utdanning, har økt jevnt for årskullene født 1930–1975, har andelen som tar utdanning innenfor matematikk, naturfag og teknologi vist tendenser til stagnasjon. Rundt tusenårsskiftet var trenden negativ, men denne har snudd i de siste tre årene. Fra 2005 til 2009 har det vært økt søkning innenfor en del realfaglige områder. Søketall fra Samordna opptak for 2009 viser en økning i søkningen til ingeniørutdanning med 7 prosent. Til masterutdanning i teknologi (sivilingeniør) er det en økning på nær 2 prosent, mens det til realfagsstudier generelt er registrert en økning på nesten 20 prosent. Til tross for en positiv utvikling i de siste årene er andelen av norske studenter som velger realfag fortsatt lav sammenlignet med andre land. 13

6.2.5 Hva påvirker ungdommens utdanningsvalg?

De fleste norske ungdommer mener utdanning er viktig, at skolen kommer godt med uansett hva de skal gjøre senere i livet, og at det er viktig å få gode karakterer på skolen. 14 Valg av utdanning påvirkes av flere faktorer.

Familiebakgrunn og kjønn

Foreldrenes utdanningsnivå har betydning for hvilke utdanninger de unge velger. Tall fra SSB viser at elever med høyt utdannede foreldre i større grad enn elever med lavt utdannede foreldre velger studieforberedende programmer i videregående opplæring. Valg av type høyere utdanning henger også sammen med familiebakgrunn. Ungdom med foreldre med høy utdanning har større tilbøyelighet til å velge universitetsutdanning enn høgskolestudier, mens studenter med foreldre med lavere utdanningsnivå i større grad søker seg til høgskoleutdanninger. Rekrutteringen til prestisjetunge profesjoner som for eksempel jurist og lege er særlig skjev.

Kjønn spiller en stor rolle i valg av utdanning og yrker. I videregående opplæring er det en spesielt sterk overvekt av jenter som søker til studiespesialisering, helse- og sosialfag og design og håndverk, mens gutter dominerer sterkt blant søkerne til bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon. Også innenfor høyere utdanning er utdanningsvalgene preget av tradisjonelle kjønnsroller. Kvinnelige studenter velger i mye større grad enn mannlige studenter høgskoleutdanninger innenfor helse- og sosialområdet og lærerutdanning. Menn velger utdanninger innenfor realfag og teknologi. Kvinneandelen på naturvitenskapelige-, håndverks- og tekniske fag innenfor høyere utdanning ligger på i overkant av 30 prosent. Andelen har økt fra 31 prosent i 2000 til 33 prosent i 2008. Til sammenlikning var andelen kvinnelige studenter i alt over 61 prosent i 2008.

Valg av utdanning og yrke

Foreldrene er de viktigste diskusjonspartnerne når elevene vurderer framtidige utdannings- og yrkesvalg. 15 I Ung i Norge-undersøkelsen fra 2002 som kartla nærmere 12 000 elever, kommer det fram at foreldrene helt klart er de viktigste ressurspersonene i planleggingen av utdanning. 16 Andre viktige personer er lærere og venner. En undersøkelse fra 2007 utført av Opinion på oppdrag fra Utdanning.no finner at 31 prosent av 15–25-åringer sier at anbefalinger fra venner og bekjente er avgjørende for deres valg av utdanningssted. 17 35 prosent av norske unge mellom 15 og 25 år sier de stoler mer på informasjon fra venner og bekjente enn på informasjonen de får fra skolene.

Flere undersøkelser tar for seg hva som betyr noe for elevenes yrkespreferanser. Ung i Norge-undersøkelsen viser at de viktigste forholdene for elevene er at jobben er trygg, at det er godt samhold på arbeidsplassen, og at yrket vil gi elevene gode muligheter til å bruke sine spesielle evner. Det er flere gutter enn jenter som oppgir at yrket må være godt betalt, mens jentene nesten dobbelt så ofte oppgir at de ønsker å jobbe med mennesker. Det internasjonale Rose-prosjektet har undersøkt hva ungdom verdsetter av egenskaper i en framtidig jobb. 18 Både jenter og gutter vil ha en jobb de synes er meningsfylt og der de kan bruke sine talenter. Å tjene mye penger kommer også høyt i rangeringen. Prosjektet finner til dels store kjønnsforskjeller i verdsettingen av ulike egenskaper ved jobbene. Jentene var mer opptatte av å realisere seg selv, av omsorg og av å jobbe kreativt for eksempel innenfor design, medier, arkitektur. Guttene var overrepresenterte blant elevene som ville tjene penger, bli sjef, jobbe med teknologi og ikke med mennesker eller dyr. Få ungdommer ser for seg en jobb innenfor teknologi og naturvitenskapelige emner. Rose-prosjektet finner også at ungdom har lite kjennskap til variasjonen innenfor ulike realfaglige yrker, og mange har et unyansert inntrykk av disse yrkene.

Mye tyder på at konjunkturer påvirker de unges studievalg, og at det er en tendens til at unge i nedgangskonjunkturer velger utdanninger som gir jobber innenfor offentlig sektor, eller utdanninger som oppleves som trygge. Yrker innenfor konjunkturutsatte næringer ser ut til å være mindre attraktive for unge i perioder med økonomisk nedgang og økende arbeidsledighet. Dette kommer til uttrykk i nedgangen i antall søkere til utdanningsprogrammet for bygg- og anleggsteknikk i videregående opplæring, og i oppgangen i søkertall til velferdsyrker i årets Samordna opptak.

6.3 Innsatsområder

6.3.1 Ny satsing på realfag

Regjeringens realfagsstrategi Et felles løft for realfagene ble lansert i 2006 og skal vare ut budsjettåret 2009. Strategien er fulgt opp gjennom tre tiltaksplaner. Strategien hadde som hovedmål å styrke kompetansen i realfag i hele utdanningssystemet, i arbeidslivet og i allmennheten, å øke rekrutteringen innenfor realfagene og fremme positive holdninger til realfag. Til tross for at strategiperioden nå utløper, er det fremdeles et stykke igjen til hovedmålene i strategien er nådd.

Evalueringen av strategien peker på behovet for å sikre lokal forankring, målbare mål og resultatrapportering. Særlig kom det fram at ansvaret må plasseres tydeligere hos de ulike aktørene. 19 Når det gjelder resultater, var det lite endring i elevenes holdninger til realfag. I strategiperioden har det ikke vært noen klar forbedring av realfaglige kunnskaper. I PISA-undersøkelsen fra 2006 skårer norske elever lavere enn OECD-gjennomsnittet i både matematikk og naturfag. TIMSS-undersøkelsen fra 2007 viser derimot tegn til bedring. I denne undersøkelsen er Norge blant landene med størst framskritt siden 2003 i matematikk på 4. trinn. Det er også noen positive tendenser i senere års søkning til realfag i videregående opplæring og i høyere utdanning.

Med et stort behov for realfagsutdannede i norsk arbeidsliv og en fortsatt relativt liten andel elever og studenter som velger realfag, mener departementet at det fremdeles er behov for en sterk satsing på realfag.

Fortsatt fokus på kompetanse og rekruttering

De overordnede målene for satsingen vil være: 1) å styrke norske elevers kompetanse i realfag, 2) å øke interessen for realfag og teknologi og styrke rekrutteringen på alle nivåer, 3) å øke rekruttering av jenter til teknologifagene og de tunge realfagene.

For å nå disse målene er lærernes kompetanse særlig viktig. Det er godt dokumentert at lærernes faglige og pedagogiske kompetanse er avgjørende for elevenes læringsutbytte og interesse. For å øke rekrutteringen til realfag er det videre viktig å gjøre realfagene mer relevante og meningsfylte for elevene. Det ser ut til at praktisk arbeid i naturfagstimene bidrar til å heve interessen og motivasjonen for å studere realfag senere. PISA-undersøkelsen 2006 viser en positiv effekt av praktisk arbeid i naturfagene for personlig interesse og framtidsrettet motivasjon. Samtidig er det relativt lite praktisk arbeid i Norge sammenlignet med i de andre nordiske landene. Det er imidlertid viktig å understreke at det er kvaliteten på opplæringen som er avgjørende for læringsutbyttet og ikke undervisningsmetoden i seg selv.

Det er også en klar sammenheng mellom elevenes kunnskapsnivå, deres interesse for et fag og sannsynligheten for å velge dette faget i videre studier. Det er en tydelig sammenheng mellom karakterer på grunnskolen og realfagsvalg på videregående. 20 Gode karakterer fra 10. klasse øker sjansen for at eleven fordyper seg i faget senere. Mestringsfølelse er avgjørende for interessen for faget. Hvor krevende faget oppfattes, har også betydning for valg av fordypning. Fysikk og matematikk blir regnet som de vanskeligste fagene av elevene. 21 Særlig blant jentene ble fysikk regnet som vanskelig, mens biologi ble oppfattet som et enklere fag. Guttene i undersøkelsen er mer avslappede når det gjelder hvilke forkunnskaper som kreves for å fordype seg i fysikk, mens jentene mener de må ha spesielt gode karakterer i matematikk for at de skal velge å følge den type fag videre. Det er derfor spesielt viktig å øke mestringsfølelsen hos jenter.

Rollefigurer og kontakt med arbeidslivet kan være sentrale faktorer når elevene skal velge utdanning. Undersøkelser viser at til tross for at ungdommene ser at teknologi og vitenskap er viktig for samfunnsutviklingen er det likevel få, både gutter og jenter, som ser for seg en jobb innenfor teknologi og naturvitenskapelige emner. Det er derfor nødvendig at både myndighetene, utdanningsinstitusjonene og ikke minst næringslivet selv bidrar til å fremstille en karriere som bygger på ferdigheter i realfag og teknologi, som attraktive.

Sentrale tiltaksområder i en ny satsing vil være lærerens rolle og bruk av eksterne ressurspersoner i opplæringen, større vekt på relevans og motivasjon gjennom realfag i praksis fra barnehage til høyere utdanning, inkludert de regionale vitensentrenes rolle i dette, og samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv for å styrke motivasjons- og informasjonsarbeidet rettet mot barn og unge.

Departementet vil gjennom Nasjonalt forum for realfag involvere aktuelle aktører i planleg­gingen av en ny satsing på realfag for perioden 2010–2014. Nasjonalt forum for realfag er en sentral møteplass, der utdanningsmyndigheter på ulike nivåer, næringsliv og organisasjonene i arbeids­livet møtes for å legge til rette for samarbeid.

Oppfølging av evalueringen av ingeniørutdanningen

Ingeniørutdanningen i Norge ble i 2007–2008 evaluert av NOKUT. Evalueringsrapporten ble overlevert Kunnskapsdepartementet i september 2008. Ingeniørutdanningen blir i rapporten betegnet som gjennomgående god, men med enkelte definerte utfordringer. På overordnet nivå viser evalueringen at ingeniørutdanningen i Norge trenger å bli fornyet i takt med utviklingen i samfunnet, men uten at det gode fundamentet uthules. Blant de viktigste utfordringene kan nevnes graden av forskningsbasert undervisning, pedagogisk kompetanse blant faglig ansatte, for liten grad av internasjonalisering, små og fragmenterte fagmiljøer, rekruttering, gjennomstrømning, kvalitetssikring og dokumentasjon av sluttkompetanse. NOKUT påpeker også at selv om kandidatene går ut i arbeidslivet med god faglig kompetanse, har de klare mangler i praktiske ingeniørferdigheter. De har begrensede evner til å gjøre økonomiske og miljømessige vurderinger kombinert med tekniske vurderinger, begrensede kunnskaper i prosjektledelse og prosjektstyring og begrensede evner til å identifisere problemer og spesifisere krav til løsninger.

Kunnskapsdepartementet legger opp til både en lokal og en nasjonal oppfølging av evalueringen. Lærestedene har fått ansvaret for å følge opp de institusjonsspesifikke tilbakemeldingene og anbefalingene fra NOKUT mens departementet utarbeider en plan for oppfølging på nasjonalt ­nivå.

Regionale vitensentre

Som en del av Regjeringens nasjonale strategi for å skape interesse for matematikk, naturfag og teknologi og for å øke rekrutteringen til utdanning innenfor disse områdene, ble det i 2003 besluttet å opprette regionale vitensentre. Utviklingsarbeidet ble organisert som et program under Forskningsrådet med et eget programstyre, Vitensenterstyret. Det er i dag seks virksomme regionale vitensentre som får tildelt statlige midler gjennom Vitensenterprogrammet, to av disse har fått støtte til utvikling. 22

Formålet med regjeringens satsing på regionale vitensentre er å skape positive holdninger til matematikk, naturfag og teknologi, øke kunnskapen om dagsaktuelle problemstillinger i befolkningen og styrke interessen for realfag blant barn og unge. Det langsiktige målet med tiltaket er at det skal bidra til at flere velger realfaglige studieretninger. Foreløpige resultater fra forskningsprosjektet Vilje-con-valg ved Naturfagsenteret i Oslo viser at 20 prosent av alle studenter som startet på realfag i 2008, oppga vitensentre som en kilde til motivasjon og inspirasjon for å velge realfaglige studier. Dette kan tolkes som svært positivt gitt at de fleste sentrene er relativt nyopprettede.

De regionale vitensentrene har med stadig økning i antall besøkende vist seg å fungere svært godt som en alternativ læringsarena for både barn og voksne, og som møteplass mellom utdanningssektoren og næringslivet. Det er stor interesse for vitensentrene lokalt, og det statlige tilskuddet har utløst betydelige midler fra lokale myndigheter og fra næringslivet. Sentrene har også samarbeidsprosjekter med universiteter eller høgskoler i sin region.

De regionale vitensentrene skal ha et livslangt læringsperspektiv og være et tilbud til barn, unge og voksne i sin region. Sentrene skal samarbeide med skolene i sin region og tilby undervisningsopplegg tilpasset læreplanene i skolen, i tillegg til andre aktiviteter til elever og lærere i grunnopplæringen som kan bidra til å styrke undervisningen i realfag på alle nivåer. Formidlingen i et vitensenter handler om å oppmuntre til nysgjerrighet og kreativitet, gi den besøkende lyst til å eks­perimentere og skape selvtillit overfor matematikk, naturfag og teknologi. 23

Det er satt som et kriterium for tildeling av statlige midler at de regionale vitensentrene skal kunne dokumentere kompetanse innenfor interaktiv formidling, enten i egen stab eller gjennom samarbeid med andre. På de regionale vitensentrene kan elevene få anledning til å prøve utstyr og aktiviteter som det ikke er rimelig at skolene har. Vitensentrene kan i stor grad utvikle utstyr og samlinger som knytter praksis og læring sammen på nye måter. Skolene skal selv ha det nødvendige grunnutstyret som er nødvendig for å oppfylle kompetansemålene i Kunnskapsløftet.

De regionale vitensentrene kan også være en ressurs for lærerutdanningene. Sentrene har gjennom sin vektlegging av interaktiv læring en særskilt kompetanse som vil være sentral i opplæringen innenfor realfagene. Det at lærerstudenter får kjennskap til hva de regionale vitensentrene kan tilby, vil også bidra til å styrke kontakten mellom skole og vitensentrene på lengre sikt. De kan tilby etterutdanningskurs for lærere og faglige fordypningstilbud for lærere og lærerstudenter.

Regjeringen vil

• utarbeide en ny satsing på realfag i samarbeid med aktørene i Nasjonalt forum for realfag

• videreføre Vitensenterprogrammet i Forsk­ningsrådet og støtten til de regionale vitensentrene for perioden 2010–2014. De regionale vitensentrene som er inkludert i porteføljen i dag, og som er i drift, vil få videreført støtten såframt de oppfyller kravene. For å kunne opprettholde kvaliteten vil det i perioden ikke bli åpnet for at flere enn de som allerede er omfattet av ordningen, får statlig støtte

• utarbeide en nasjonal plan for oppfølgingen av evalueringen av ingeniørutdanningen

6.3.2 Helseutdanninger

For å kunne sikre tilgang til kompetanse som er nødvendig for å kunne opprettholde sentrale velferdsoppgaver på en god måte, stiller Kunnskapsdepartementet aktivitetskrav ved noen utdanninger. Dette er tilfelle for de fleste helsefag. 24 Aktivitetskravene ble i 2007 innfridd for de fleste utdanninger, der de ikke ble innfridd, var avviket lite. 25

Econ har i rapporten Rekruttering og arbeidskraft i kommunene – en kunnskapsstatus sett på rekrutteringen til helse- og omsorgsfagene på videregående nivå og på høyere nivå. Ifølge Econ må flere ungdommer enn i dag velge helsearbeiderfaget på videregående opplæring, frafallet må reduseres, og flere voksne ufaglærte må kvalifisere seg til yrket dersom man skal unngå stor underdekning av helsefagarbeidere og tilsvarende personell i framtida. Regjeringens strategi for å møte kompetansebehovene i helse- og omsorgssektoren er å utnytte den demografisk sett relativt stabile perioden framover til gradvis å øke andelen personell med helse- og sosialfaglig utdanning fram til 2020, noe som gjør det forsvarlig å øke andelen ufaglærte fra 2020 i takt med et raskt økende personellbehov. 26 Strategien er fulgt opp gjennom handlingsplanen Omsorgsplan 2015 , der kompetanse- og rekrutteringsplanen Kompetanseløftet 2015 er en av de største satsingene.

Kompetanseløftet har som mål:

• å heve det formelle utdanningsnivået i omsorgstjenestene, særlig innenfor høyere utdanning

• å skape større faglig bredde

• å styrke veiledning, internopplæring og videreutdanning

• å sikre en bruttotilgang på om lag 4 500 helsefagarbeidere per år

• å bidra til regjeringens mål om 10 000 nye årsverk med relevant fagutdanning

Kompetanseløftet 2015 består i dag av en kompetansetrapp med opplæringstiltak tilpasset de ulike utdanningsnivåene, og av tverrprofesjonelle tiltak innenfor ledelse, arbeidsmiljø, fagutvikling, etikk og rekruttering. Hovedinnretningen i Kompetanseløftet er i de første årene knyttet til utfordringene med å sikre sektoren tilstrekkelig mange helsefagarbeidere gjennom Aksjon helsefagarbeider, kvalifisering av ufaglærte til helsefagarbeidere og videreutdanning gjennom fagskolene. Regjeringen har videre et mål om å øke andelen med høgskoleutdanning med 10 prosentpoeng fra 2005 til 2015.

Det bør være et mål at personellgrupper først og fremst benyttes til det de er utdannet for. Spekter har utført en studie som viser at Norge har høy ressursbruk og dekningsgrad av leger og sykepleiere, men samtidig lavere produktivitet målt i utskrivninger og konsultasjoner målt per legeår­sverk enn sammenlignbare land i undersøkelsen. Det antas at det kan være et effektiviseringspotensial i måten helse- og omsorgstjenesten organiseres på i Norge. Forhold som oppgaveforskyvning mellom grupper må også vurderes i denne sammenhengen.

Regjeringen vil i juni 2009 legge fram et forslag til en samhandlingsreform i form av en Stortingsmelding. Samhandlingsreformen skal sikre at pasientene og brukerne av helse- og omsorgstjenester får riktig behandling og pleie, på riktig sted og til riktig tid. Samhandlingsreformen skal bidra til å bedre oppgavefordelingen og samarbeidet mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Utdanning og rekruttering som virkemiddel blir nærmere omtalt i stortingsmeldingen om samhandlingsreformen.

Regjeringen varslet i St.meld. nr. 7 (2008–2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge at den vil sette ned et offentlig utvalg med mandat å utrede innovasjon i omsorgssektoren. Utvalget vil blant annet bli bedt om å utrede:

• opplærings- og kompetansetiltak som kan legge til rette for økt innovasjon i omsorgssektoren og sette den i stand til å møte framtidige brukeres behov

• organisasjonsutvikling og ledelsesformer som kan legge til rette for økt innovasjon og bedre tjenester i omsorgssektoren

• hvilke samfunnsmessige utfordringer som bør løses for å møte framtidas knapphet på omsorgsytere og kunne gi gode tjenestetilbud for en større andel innbyggere på en mer effektiv måte

Regjeringen vil

• legge fram en stortingsmelding om samhandlingsreformen og drøfte utdanning og rekruttering som virkemiddel

6.3.3 Lærerutdanningene

Når det gjelder rekruttering til lærerutdanningen, er det foreslått flere tiltak i St.meld. nr. 11 (2008–2009) Læreren - rollen og utdanningen. For å øke rekrutteringen av dyktige studenter til lærerutdanningene og bedre skolenes tilgang på kompetanse, har regjeringen i budsjettet for 2009 tatt initiativ til tre større satsinger: rekrutteringskampanje, avskriving av utdanningsstøtte og lektor II-ordning – med et samlet omfang på 52 millioner kroner, jf. Innst. S. nr. 12 (2008–2009). I lærermeldingen varsles blant annet at departementet vil ha en sterkere styring med lærerutdanningene og gjeninnføre aktivitetskrav. Departementet har dessuten lansert den store lærersatsingen GNIST, i samarbeid med Utdanningsforbundet, KS, LO, NHO, Pedagogstudentene, Studentenes Landsforbund, Norsk Lektorlag, Skolenes Landsforbund, Skolelederforbundet og Nasjonalt råd for lærerutdanning. GNIST er en bred satsing for å sikre økt status og bedre rekruttering til læreryrket. Tall fra Samordna opptak viser en klar økning i søkertallene fra 2008 til 2009, noe som tyder på at kampanjen har hatt effekt.

Regjeringen vil

• videreføre prosjektet GNIST

6.3.4 Informasjon til den enkelte elev, lærling og student

For at elevene skal kunne ta informerte valg er de avhengig av gode kunnskaper om arbeidslivet og av muligheten til å rådføre seg med noen. Det man ikke vet noe om har stor betydning for valgene, rett og slett fordi mange yrker aldri blir vurdert av elevene. 27 Noen yrker er kjent for elevene gjennom foreldrene, lokalsamfunnet og medier. Andre yrker forblir usynlige. Det er også kjønnsforskjeller når det gjelder de unges kjennskap til ulike yrker. Flere jenter enn gutter kjenner til sykepleieres jobb, mens gutter har bedre oversikt over håndverkeryrker. 28

Det er mye som tyder på at mange unge er usikre på hvilke muligheter de har. En undersøkelse utført av Opinion viser at mange unge opplever at det er vanskelig å ta stilling til spørsmål om utdanning og utdanningsvalg. 29 Over 60 prosent av unge mellom 15 og 19 år oppgir at det er svært eller ganske vanskelig å velge riktig utdanningsretning. Rundt halvparten synes også det er vanskelig å forstå hvilke yrker ulike utdanningsretninger fører fram til. Over halvparten opplever videre at de har liten oversikt over hvilke muligheter de har, og mange sliter med å finne ut hvilket yrke som passer til dem.

Det finnes lite forskning om effekter av rådgivning på elevenes valg av utdanning. Skolens rådgivingstjeneste rangerer relativt lavt når unge oppgir hvem som påvirker deres studievalg. 30 En gjennomgang av rådgivningstjenesten viser at mange rådgivere opplever at de har liten innvirkning på elevenes holdninger til yrkesvalg. En internasjonal kunnskapsoversikt som tar for seg betydningen av karriererådgivning ved overgangen mellom ulike utdanningsnivåer, viser at elever med gode kunnskaper i mindre grad gjør valg de angrer på, og at de sjeldnere skifter utdanningsretning enn de andre elevene. 31 Utforskning av karrieremuligheter og bevisst forhold til egne evner er det viktigste for en vellykket overgang. Karriere- og yrkesrådgivning i form av gruppearbeid, tilgang til informasjon og aktiviteter knyttet til arbeidslivet har positiv innvirkning. I overgangen mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring trenger elevene kunnskap om hvilke konsekvenser deres valg vil ha for ­senere karrieremuligheter. Nettstedet utdanning.no utvikles som fellesportal for utdanning, yrke og karriere. Portalen skal gjennom systematisk bruk av eksisterende data og statistikk presentere yrkesmuligheter, forventet lønn, arbeidsledighet og annen relevant statistikk for ulike utdanninger. Dette vil være en støtte til elever og studenter i en valgsituasjon samt et verdifullt bakgrunnsmateriale for rådgivere, foreldre og andre som påvirker unges utdanningsvalg.

Regjeringen vil

• sikre at elever, lærlinger og studenter får tilgang til bedre informasjon og kunnskap om utdannings- og yrkesmuligheter

6.3.5 System for framskrivinger av arbeidslivets kompetansebehov

I lys av aldringen av befolkningen og den økonomiske og teknologiske utviklingen er det mange europeiske land som har iverksatt tiltak for å kunne følge utviklingen i arbeidsmarkedet tettere, og for å kunne forutsi framtidas kompetansekrav. Formålet med tiltakene er i større grad å kunne målrette arbeidsmarkeds-, utdannings- og innvandringspolitikken mer mot arbeidsmarkedets behov. Et slikt kunnskapsgrunnlag vil også være nyttig for den enkelte i valg av utdanning og yrke.

Econ Pöyry har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet sett på hvordan dette arbeidet gjennomføres i Frankrike, Storbritannia, Irland, Danmark, Finland og Sverige, samt på CEDEFOPs arbeid med framskrivinger. 32 Bortsett fra Danmark har alle disse landene etablert et regelmessig arbeid rundt framskrivinger av og formidling om framtidige kompetansebehov.

I Norge gjøres det ikke systematiske analyser av kompetansebehov på nasjonalt nivå utover Arbeids- og velferdsdirektoratets analyser og SSBs framskrivinger. Disse studiene gjøres bare på oppdrag når det er politisk interesse for det, med ulik innretning og ujevne mellomrom for å svare på konkrete aktuelle behov. Det finnes ikke noe nasjonalt organ som har i oppgave å følge utviklingen av framtidige kompetansebehov. Det finnes heller ikke faste møteplasser for å drøfte disse problemstillingene og ikke noe formalisert samarbeid på tvers av departementene på dette området.

Departementet vil derfor opprette et system for kartlegging, analyser og dialog om framtidige kompetansebehov. Formålet er å opprettholde en beredskap om disse problemstillingene for å være best mulig forberedt på framtida. Det innebærer å kombinere jevnlige framskrivinger for tilbud og etterspørsel av forskjellige typer arbeidskraft med andre analyser av nasjonale og regionale kompetansebehov og utviklingen på arbeidsmarkedet.

I tillegg til sentrale myndigheter er det i dag flere viktige aktører på nasjonalt og regionalt nivå som følger utviklingen på arbeidsmarkedet med det mål å kunne si noe om framtidig behov for kompetanse og for å kunne handle på grunnlag av slik kunnskap, for eksempel i dimensjoneringen av fag- og yrkesopplæringen og i utviklingen av studietilbud i høyere utdanning. Også fylkeskommunene vurderer kompetansebehov, om enn i ulik grad, i utvikling av regionale utviklingsplaner. Tiltaket vil innebære at slike initiativ i større grad samkjøres. Når fylkeskommunene gjennom forvaltningsreformen får økt myndighet, øker behovet for regionaliserte analyser med sikte på å etablere en regional kompetansepolitikk som er tilpasset det lokale arbeidsmarkedets behov og fylkenes utfordringer. Systemene vil derfor innrettes slik at de fanger opp regionale variasjoner.

Det vil være behov for en koordinerende aktør som har ansvar for at det blir utviklet modeller for framskriving, at disse blir oppdatert og vedlikeholdt, og som kan opptre som oppdragsgiver overfor SSB og eventuelle andre FoU-miljøer. Denne enheten må sørge for at det blir utarbeidet analyser på regionalt og nasjonalt nivå og for at informasjonen blir formidlet til aktuelle aktører med behov for kunnskap som grunnlag for beslutninger om utdanningsvalg, kompetanseinvesteringer og utforming av opplærings- og studietilbud.

I en oppstartsfase vil denne funksjonen ligge i Kunnskapsdepartementet. På sikt bør oppgaven overføres til Vox. Den nasjonale koordinatoren vil få ansvar for formidling. Det må vurderes nærmere hvilke eksisterende formidlingskanaler man kan benytte i dette arbeidet. Det bør opprettes møteplasser både nasjonalt og regionalt. Blant annet bør det årlig arrangeres en nasjonal kompetansekonferanse. Det bør videre periodisk utgis en analyserapport om kompetansebehov, nasjonalt og regionalt. Resultatene fra dette arbeidet vil være et ledd i også å styrke kunnskapsgrunnlaget for karriereveiledningen.

Regjeringen vil

• opprette et system for framskrivinger og analyser av framtidige kompetansebehov