1 Innledning

1.1 Hensikten med stortingsmeldingen

Det er Regjeringens hensikt at pionerdykkerne som gjorde et banebrytende arbeid i Nordsjøen fra 1965 til 1990, også omtalt som pionertiden, skal få den oppreisningen og økonomiske kompensasjonen Stortinget og Regjeringen mener de har krav på. Derfor mener Regjeringen at det bør etableres en kompensasjonsordning for pionerdykkerne, og gis en kollektiv anerkjennelse av denne gruppen. I tillegg foreslår Regjeringen at det gis bistand overfor pionerdykkerne i deres daglige livssituasjon. Samtidig med fremleggelsen av meldingen iverksetter Regjeringen strakstiltak overfor pionerdykkerne. Regjeringen har bevisst unnlatt å konkretisere beløpsgrenser, fordi det er ønskelig at dette skal være gjenstand for drøftelser i Stortinget. På denne måten ønsker man at Storting og Regjering sammen skal komme frem til et oppgjør som det er bred enighet om, og som bidrar til at pionerdykkerne føler seg ivaretatt, og får den honnør de fortjener.

I meldingen er det foretatt drøftinger av juridisk ertatningsansvar og ulike måter å kompensere dykkerne på. Det er Regjeringens vurdering at det ikke foreligger et rettslig ansvar for staten, men uavhengig av dette opplever Regjeringen en særskilt moralsk og politisk forpliktelse overfor pionerdykkerne. Oljeutvinningen i Nordsjøen er drevet frem av sterke politiske og samfunnsøkonomiske interesser. Staten har et helhetlig samfunnsansvar for petroleumsvirksomheten som grunneier av undersjøisk petroleum, og på bakgrunn av dette, betydelige inntekter fra denne virksomheten. Dykkeaktiviteten har vært nødvendig for gjennomføringen av virksomheten, og har vært med på å skape store verdier for samfunnet. I deler av pionertiden var dykkeaktiviteten lite regulert, og aktiviteten har hatt karakter av å være ekstrem og banebrytende. Samtidig var kunnskap om dykking, herunder om utstyr og metoder som ble brukt, heller ikke så god som i dag. Samlet sett mener Regjeringen derfor at staten må ta et politisk og moralsk ansvar for pionerdykkerne i Nordsjøen.

Til grunn for denne meldingen er arbeidet til granskingskommisjonen for undersøkelse av pionerdykkernes forhold i Nordsjøen. Kommisjonen hevder at det er mye som taler for at staten har et rettslig ansvar. Regjeringen avviser altså dette.

1.2 Opprettelse av en granskingskommisjon

Regjeringen oppnevnte 2. mars 2001, etter vedtak i Stortinget 13. juni 2000, en uavhengig granskingskommisjon for undersøkelse av alle forhold i tilknytning til dykking i forbindelse med oljevirksomheten i Nordsjøen i pionertiden.

Som leder for kommisjonen oppnevnte Regjeringen lagdommer Petter A. Lossius ved Borgarting lagmannsrett.

Etter vedtak i Stortinget 11. juni 2001, ble kommisjonen utvidet med ett medlem med dykkefaglig kompetanse, og en sammenslutning bestående av tidligere nordsjødykkere, Nordsjødykker Alliansen (NSDA), ble gitt observatørstatus i kommisjonen.

1.3 Kommisjonens mandat

Granskingskommisjonen som ble oppnevnt, skulle vurdere alle forhold i tilknytning til gjennomføringen av dykkeoperasjonene på kontinentalsokkelen. Tidsperioden ble først definert som perioden 1965-1985; senere utvidet til 1990, etter Stortingets vedtak 11. juni 2001.

Kommisjonen skulle klarlegge ansvarsforhold, kompetanse om den fare dykkingen medførte, og de skadevirkninger dykkevirksomheten hadde påført pionerdykkerne. Dersom kommisjonen fant grunnlag for å hevde at det var oppstått skader som følge av dykkingen i pionertiden, skulle kommisjonen vurdere om noen kunne klandres for dette, herunder om det forelå et rettslig ansvarsgrunnlag for myndighetene eller andre aktører.

Det ble forutsatt at kommisjonen skulle benytte seg av pågående helseundersøkelser av dykkere på Haukeland sykehus i Bergen. Det ble også forutsatt at kommisjonen skulle innhente opplysninger på annen måte, for eksempel gjennom høringer med dykkerne, myndighetene og andre aktuelle aktører på kontinentalsokkelen.

De undersøkelser som skulle foretas favnet faglig sett meget bredt. Det ble derfor lagt til grunn at kommisjonen i nødvendig utstrekning benyttet seg av dykkermedisinsk og dykketeknisk ekspertise, både nasjonalt og internasjonalt. Kommisjonen skulle sikre god dialog med alle berørte parter, herunder representanter for dykkerne. Det ble derfor lagt opp til at det skulle opprettes et kontaktforum bestående av arbeidslivets parter.

Kommisjonen skulle sette i gang undersøkelsene så snart som mulig, og avslutte disse uten ugrunnet opphold. Kommisjonen skulle utarbeide en rapport med kommisjonens konklusjoner. Rapporten skulle avleveres til Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) som oppdragsgiver, innen utgangen av desember 2001. Fristen for sluttrapportering ble senere, etter anmodning fra kommisjonen, utsatt til utgangen av desember 2002.