6 Kompensasjonsordning og andre tiltak overfor pionerdykkerne i Nordsjøen

6.1 Generelt

Som det fremgår av vurderingene i kapittel 4, har staten ikke nær nok tilknytning til dykkevirksomheten til å kunne bli ansvarlig etter det ulovfestede objektive ansvaret. Statens arbeidsgiveransvar blir ikke drøftet av kommisjonen, men uttalelsen fra Lovavdelingen taler for at et ansvar basert på dette ansvarsgrunnlaget heller ikke er sannsynlig. I lys av de ovennevnte forhold, og at det samtidig ikke er dokumentert en tilstrekkelig klar årsakssammenheng mellom dykkevirksomheten og skader påført dykkerne, mener Regjeringen at det ikke kan konstateres et rettslig erstatningsansvar for staten etter de generelle linjene som kommisjonen har trukket opp.

Regjeringen mener imidlertid at staten ut fra en helhetsvurdering likevel bør ta et ansvar for at pionerdykkerne får den anerkjennelsen og oppreisningen som de fortjener.

Kommisjonen fremholder at regler om dykking i hovedsak var fraværende frem til 1978, og at tilsynet med dykkingen i denne perioden var svakt. Fra Oljedirektoratet overtok tilsynet i 1978 ble situasjonen ifølge kommisjonen gradvis bedre. Samtidig var kunnskap om dykking i pionertiden, herunder om utstyr og metoder som ble brukt, heller ikke så god som i dag. Selv om dette høyst sannsynlig ikke medfører et erstatningsansvar for staten, mener Regjeringen at det er et argument som taler for å ta et samfunnsansvar for pionerdykkerne i Nordsjøen. I tillegg kommer at store grupper av de dykkerne som har vært aktive i pionertiden, ifølge kommisjonen, har falt utenfor ordningen med yrkesskadeforsikring.

Videre har kommisjonen pekt på at mange pionerdykkere i dag er i en vanskelig situasjon. En femtedel av pionerdykkerne er ifølge kommisjonen uføre, en ikke ubetydelig andel sliter med alvorlige medisinske problemer, og det har vært et høyt antall selvmord i denne gruppen.

Regjeringen legger vekt på at den nå har tilstrekkelig grad av kunnskap til å kunne foreta et oppgjør som gir en rimelig oppreisning for pionerdykkerne. Regjeringen mener derfor at det bør etableres en kompensasjonsordning, kombinert med en kollektiv anerkjennelse av pionerdykkerne, og bistand i deres daglige livssituasjon. Kompensasjonsordningen foreslås administrert av en nemnd.

Regjeringen anser en kompensasjonsordning nå for å være en bedre løsning enn å legge opp til videre konkrete utredninger av rettslig ansvar for noen aktører på kontinentalsokkelen overfor de enkelte dykkerne. Regjeringen finner det ikke naturlig at det etableres et domstolslignenede organ som tar konkret stilling til ansvarsforhold for de ulike aktører i forhold til enkeltpersoner og enkelthendelser. Slike prosesser vil mer naturlig ligge til de ordinære sivile domstoler. Videre er Regjeringen opptatt av at det skal etableres ordninger som gir pionerdykkerne hjelp raskt.

Granskingskommisjonen foreslår i sin rapport at en ordning bør etableres og finansieres av staten, og at rettighetshavere/operatører bør være med i finansieringen.

Etter Lovavdelingens syn vil staten i medhold av en klausul som har vært vanlig forekommende i utvinningstillatelser, kunne kreve regress for det den eventuelt måtte bli idømt dersom det skulle bli tale om et ansvar for staten på objektiv grunnlag. Dette må muligens modifiseres noe dersom staten eventuelt skulle bli ansett ansvarlig på grunnlag av et arbeidsgiveransvar. En eventuell regressadgang kommer dermed i tillegg til at det ifølge Lovavdelingen trolig kan konstateres et rettslig ansvar for rettighetshaverne. Denne regressadgangen taler således i enda større grad for at rettighetshaverne/operatørene bør ansvarliggjøres ved tiltak overfor pionerdykkerne i Nordsjøen.

Regjeringen mener på denne bakgrunn at olje- og dykkerselskapene bør ansvarliggjøres, i henhold til de juridiske vurderinger som er gjort, ved at de inviteres til å bidra til å finansiere kompensasjonsordningen og den kollektive anerkjennelsen sammen med staten. Invitasjonen til næringen er ikke ment å skulle forsinke opprettelsen av tiltakene, men skje parallelt med, eller i etterkant av, etableringen av disse.

Næringen kan i tillegg inviteres til å bidra til å bedre utdanningstilbudet for dykkere i dag. Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) arbeider med et opplegg for dette. Dette vil bidra til å sikre petroleumsnæringen kompetent arbeidskraft i tiden fremover, samtidig som næringen synliggjør at den tar ansvar for helse, miljø og sikkerhet ved alle sider av virksomheten.

6.2 Utforming av en kompensasjonsordning for nordsjødykkere

Pionerdykkerne vil, slik Regjeringen ser det, være best tjent med en standardisert økonomisk kompensasjon, hvor tidligere utbetalinger fra Sosial- og helsedepartementet og Statoil ASA ikke går til fradrag. Nemnda vil kunne utrede i hvilken grad utbetalingene skal samordnes med andre tidligere ytelser til pionerdykkerne, slik som eventuelle forsikringsutbetalinger. Det bør legges opp til en kompensasjonsordning få måneder etter at det er bevilget midler til dette, og opprettet en nemnd for å administrere den. På den måten sikres en raskest mulig oppfølging av kommisjonens rapport. Kriterier for utbetaling vil kunne knyttes opp til uføregrad ved uførepensjon og dokumentasjon på utført dykking i den aktuelle perioden. Nemnda vil også kunne vurdere om ordningen skal omfatte enkelte som ikke har uføregrad ved uførepensjon etter folketrygden, men som det likevel er særlige grunner til å gi kompensasjon. Regjeringen legger opp til at tvil om kriteriene kommer pionerdykkerne til gode. Etterlatte etter dykkere gis kompensasjon der dykkers død antas å ha sammenheng med dykkingen. Det forutsettes for ordningen at utbetalingene unntas fra skatteplikt.

Prosjektet som Sosialdepartementet har inngått med Haukeland sykehus om pasientundersøkelse av dykkere vil kunne gi ytterligere opplysninger om skadevirkningene ved dykking. De fleste av pionerdykkerne har antakelig blitt undersøkt etter henvisning fra de lokale trygdekontor, og resultatene fra prosjektet vil kunne være til hjelp i nemndas behandling av søknadene. Dersom det er noen aktuelle dykkere som ikke har blitt undersøkt, vil disse kunne henvises til undersøkelse ved Haukeland sykehus under nemndas behandling av deres søknad.

Det vil ved utbetalingen av kompensasjon bli stilt som vilkår at denne utbetalingen skal gå til fradrag i en personskadeerstatning for samme skade som søkeren senere eventuelt blir tilkjent gjennom et sivilt erstatningssøksmål. Et slikt forbehold vil kunne være av betydning med hensyn til å få oljeselskapene til å medfinansiere en slik ordning.

Høringsuttalelsene har ikke vært entydige i forhold til i hvilket omfang det skal gis økonomisk kompensasjon til pionerdykkerne. Hensynet til likebehandling i forhold til andre grupper legger også føringer på omfanget av kompensasjonen. Dette har vanskeliggjort Regjeringens arbeid med å trekke konklusjoner i forhold til det økonomiske omfanget av en kompensasjonsordning. Regjeringen vil derfor, i forbindelse med budsjettbehandlingen komme tilbake til spørsmålet om hva som vil være en rimelig kompensasjonsordning. Det tas sikte på å oppnå et bredt stortingsflertall bak det endelige oppgjøret for dykkerne.

6.3 Anerkjennelse av dykkernes innsats i petroleumsvirksomheten

Sett i lys av den betydningen dykkevirksomheten på kontinentalsokkelen har hatt for gjennomføringen av petroleumsvirksomheten, og den personlige risiko den enkelte dykker ble utsatt for, mener Regjeringen at det i tillegg for eksempel kan opprettes et fond med formål å bidra til at kunnskapen om pionerdykkernes arbeidsinnsats sikres for ettertiden. Et eventuelt fond må forvaltes på en best mulig måte overfor nordsjødykkerne. Departementet vil utrede dette nærmere.

For å bidra til at kunnskapen om pionerdykkernes arbeidsinnsats sikres for fremtiden, vil for eksempel fondet kunne yte midler til museum som omhandler pionerdykkerne, jf. oljemuseet i Stavanger, eller andre prosjekter eller institusjoner som kan dokumentere deres innsats.

Disse tiltakene vil etter Regjeringens vurdering kunne være et bidrag til, og et egnet uttrykk for, samfunnets respekt for den pionerinnsatsen som dykkerne gjorde.

6.4 Bistand overfor pionerdykkere i den daglige livssituasjon

I tillegg til tiltakene som nevnt ovenfor, ønsker Regjeringen å ta ansvar for pionerdykkernes situasjon i dag. Departementet har mottatt en søknad fra Den norske sjømannsmisjon, på vegne av biskopen i Bjørgvin, generalsekretæren i sjømannsmisjonen og representanter fra Nordsjødykker Alliansen. I søknaden foreslås det opprettet en stiftelse som har som formål å organisere og drifte en kontakttelefon som et førstelinjetilbud overfor tidligere nordsjødykkere.

Departementet har varslet at det vil bidra til opprettelse av en slik kontakttelefon allerede sommeren 2003. Telefontjenesten kan for eksempel brukes til å gi pionerdykkerne praktisk og mental støtte. Stiftelsen, med sine telefontjenester, vil kunne henvise tidligere nordsjødykkere i en vanskelig gjeldssituasjon til det etablerte hjelpeapparat for gjeldsrådgivning. Stiftelsen vil videre kunne hjelpe dykkerne med å fremstille sine saker overfor trygdemyndighetene, skattemyndighetene og forsikringsselskap i forbindelse med trygdespørsmål ved yrkessykdom etc.

6.5 Administrasjon

For å administrere en individuell ordning mener Regjeringen at det bør opprettes en nemnd med juridisk og medisinsk kompetanse. Det foreslås at en kompensasjonsordning er søknadsbasert. Informasjon om ordningen må bli tilstrekkelig kunngjort, og pionerdykkerne må få tilstrekkelig med tid til å sende inn søknad til nemnda.

For den kollektive anerkjennelsen av pionerdykkernes innsats ser departementet for seg at det må opprettes en ordning av mer langsiktig karakter, der det først hovedsakelig vil være avkastningen av en eventuell fondskapital som benyttes.

For bistand overfor pionerdykkerne i den daglige livssituasjon, vil det som skissert ovenfor kunne opprettes en stiftelse som har som formål å organisere og drifte en kontakttelefon overfor tidligere nordsjødykkere.