1 Innledning og sammendrag

1.1 Innledning

I samsvar med det etablerte styringsopplegget for NSB BA (NSB) legger Samferdselsdepartementet med dette fram den andre stortingsmeldingen om konsernets virksomhet.

Styret i NSB legger i samsvar med vedtektenes § 10 årlig fram for generalforsamlingen (samferdselsministeren) en plan om selskapets virksomhet. I tillegg til saker av vesentlig, prinsipiell, politisk eller samfunnsmessig betydning og saker som gjelder utskilling av basisvirksomhet og vesentlige støttefunksjoner, skal planen omfatte følgende forhold:

• Konsernets hovedvirksomhet de kommende år, herunder større omorganiseringer, videreutvikling av eksisterende virksomheter og utvikling av nye, samt større endringer av tjenestetilbudet.

• Konsernets økonomiske utvikling.

• Vesentlige investeringer med finansieringsplaner for disse.

I St.meld. nr. 19/Innst. S. nr. 138 (1998-99) Om NSB BAs virksomhet, er NSBs basisvirksomhet definert som person- og godstransport med tog på det norske jernbanenettet. Vesentlige støttefunksjoner er den aktivitet som er nødvendig for NSB å eie selv for å kunne nå den visjon og de mål som er fastsatt for basisvirksomheten.

Samferdselsdepartementet tar utgangspunkt i NSBs plandokument for 2001-2005 (§ 10-planen 2001) som følger som trykt vedlegg til denne meldingen (vedlegg 1). Meldingen er konsentrert om årene 2001-2003.

Som varslet i forrige melding om selskapets virksomhet, jf. St.meld. nr. 19 (1998-99) er det gjennomført en ekstern verdivurdering av NSB-konsernet. Det er gitt et sammendrag av verdivurderingen i pkt. 3.

Da dette er en melding om trafikkselskapet NSB BAs virksomhet, vil den ikke behandle spørsmål knyttet til utviklingen av jernbaneinfrastrukturen, omfanget og betingelsene for statlig kjøp av persontransporttjenester eller regulatoriske spørsmål. Etter omorganiseringen av forvaltningsbedriften NSB i 1996 er spørsmål knyttet til jernbaneinfrastrukturen underlagt Jernbaneverkets forvaltningsansvar. Ansvaret for omfanget og betingelsene for statlig kjøp av persontransporttjenester er underlagt Samferdselsdepartementet som kjøper av persontransporttjenester, mens ansvaret for regulatoriske spørsmål innen jernbanesektoren er underlagt Samferdselsdepartementet som regulatør. Når det gjelder planene for utviklingen av jernbaneinfrastrukturen, omfanget og betingelsene for statens kjøp av persontransporttjenester og regulatoriske utviklingstrekk, vises det til St.meld. nr. 46 (1999-2000)/Innst. S. nr. 119 (2000-2001) Nasjonal transportplan 2002-2011 (NTP 2002-2011). Fordi infrastrukturen, omfanget og betingelsene for statens kjøp av persontransporttjenester og regulatoriske forhold har sentral betydning for NSBs rammevilkår, vil det likevel bli redegjort for status for og videre arbeid med forhold som er av særlig viktighet for NSB som sentral jernbaneoperatør. Når det gjelder statlig kjøp av persontransporttjenester for 2001 og oppfølgingen av Åsta-ulykken, vil Samferdselsdepartementet komme nærmere tilbake til dette i stortingsproposisjon i tilknytning til framlegget av RNB 2001.

Formålet med stortingsmeldingen om NSBs virksomhet er å gi Stortinget en orientering om utviklingen i forrige planperiode og om NSBs hovedutfordringer, strategier og planer for de kommende årene, for med basis i dette å utforme politikken for eierstyringen av selskapet.

Statens eierstyring av selskapet er særlig knyttet til fastsettelse av avkastningskrav og utbyttepolitikk. Det er også statens oppgave som eier å vurdere selskapets egenkapitalandel.

I St.meld. nr. 19 (1998-99) Om NSB BAs virksomhet, ble prinsippene for avkastnings- og utbyttepolitikken overfor NSB-konsernet nærmere fastlagt. Kravet til avkastning ble satt ekskl. NSB Gardermobanen AS som følge av den spesielle situasjonen for NSB Gardermobanen AS hvor det i tråd med St.prp. nr. 39/Innst. S. nr. 156 (1997-98) Om NSB Gardermobanen AS' økonomi, var besluttet å avvente balansevurderingen av selskapet til etter regnskapsavleggelse 1999. Ved behandlingen av St.prp. nr. 52/Innst. S. nr. 237 (1999-2000) ble alt ansvar knyttet til Gardermobanens infrastruktur overført til Jernbaneverket og det ble fastsatt en endelig balanse for togoperatørselskapet NSB Gardermobanen AS (senere Flytoget AS). Kravet til avkastning og utbytte som fastsettes i denne meldingen, vil omfatte hele NSB-konsernet.

I eierstyringen av NSB er Samferdselsdepartementet opptatt av at selskapet skal:

• gi staten størst mulig verdiskapning over tid

• oppfylle de regulatoriske krav som settes i forhold til trafikksikkerhet og forretningsmessige kontrakter m.v. på en kostnadseffektiv måte, herunder kontrakten med staten om kjøp av persontransporttjenester

• sikre publikumsvennlig og trafikksikkert persontogmateriell tilpasset den norske infrastrukturen

• utnytte de synergier som måtte ligge i det å være et bredt sammensatt konsern

• være en attraktiv arbeidsplass med dyktige og serviceinnstilte ansatte

1.2 Sammendrag

I hht. til det etablerte styringsopplegget for NSB skal styret hvert år legge fram for generalforsamlingen en plan for konsernets virksomhet, mens det annet hvert år legges fram en stortingsmelding basert på styrets plandokument. I styrets virksomhetsplan 2001-2005 (§ 10-planen 2001) er det spesielt lagt vekt på konsernets behov for effektivisering og omorganisering og behov for økt egenkapital.

Regjeringen legger vekt på at togdrift fortsatt må sikres som alternativt transportmiddel i Norge. Dette gjelder både innen person- og godstransportmarkedet. For en virksomhet med tung kostnadsstruktur og med behov for omstilling er det nødvendig med et stabilt eierskap med langsiktige planer og perspektiv på å utvikle virksomheten. Det anses derfor som nødvendig at statens eierinteresser i NSB-konsernet opprettholdes. Så lenge NSB er eneste reelle aktør innen markedssegmentet persontransport med jernbane er selskapet eneste eier av jernbanemateriell tilpasset det norske jernbanenettet.

Det legges ikke opp til endringer i selskapsformen nå og premissene for eierstyringen ligger fast. I Ot.prp. nr. 89 (2000-2001) har Regjeringen fremmet forslag om en del endringer i særlovens bestemmelser.

NSB er inne i en periode med en meget omfattende fornying av persontogmateriellet, med investeringer på nærmere 5 mrd. kroner i nye tog som leveres i perioden 1999-2002. Ved selskapsdannelsen i 1996 skulle NSB gjennom bedre markedstilpasning og en sterk grad av effektivisering oppnå en økning i kontantstrømmen fra driften. Selv om trafikk og inntekter har økt på 90-tallet og kostnader er kuttet, har selskapet hittil ikke oppnådd de forventede overskudd. I 2000 opplevde NSB for første gang siden 1990 en negativ trafikkvekst som bl.a. kan forklares med effekten av Åsta-ulykken og andre driftsproblemer. Trafikksvikten har gitt ytterligere inntektstap, samtidig som ulykkene og driftsavvikene har bidratt til økte forsikringskostnader og økte kostnader knyttet til avvik. Selskapets økonomiske utvikling er sterkt svekket og i løpet av året er det ventet at egenkapitalandelen er nede i 25 pst. som er grensen bankene har satt som betingelse for de lån selskapet har tatt opp i det private lånemarkedet.

Styret vil søke å snu denne utviklingen så snart som mulig og vil konsentrere seg sterkere om persontransporten for på den måten å gjenreise folks tillit til selskapet. I tillegg må det foretas store endringer i den øvrige delen av organisasjonen bl.a. ved at støttefunksjoner omstilles og effektiviseres. Dette omfatter også vedlikeholdsverkstedene i selskapet. Innen 2003 skal bedriften effektiviseres med 300 mill. kr. Regjeringen er opptatt av at denne prosessen foretas i nært samarbeid med de ansattes organisasjoner.

Innen godstrafikken internasjonalt skjer det nå store strukturendringer. DB Cargo (Tyskland) har i løpet av inneværende år bl.a. kjøpt opp DSB Cargo (Danmark) og den hollandske stats godsselskap på jernbane. For å søke å skape et skandinavisk godsalternativ til DB Cargo legger styret opp til at NSB Gods skilles ut som eget selskap og inngår allianse med en annen godsoperatør. Dette er nødvendig om NSB Gods skal kunne overleve på litt lengre sikt. Regjeringen støtter styrets vurdering på dette området, men vil likevel framheve betydningen at NSB Gods fortsatt forblir en del av NSB-konsernet, dvs. at morselskapet NSB fortsatt innehar aksjemajoriteten. Med dagens regelverk vil imidlertid merverdiavgiftsbelastningen for persontrafikken som er en ikke-avgiftspliktig virksomhet, øke vesentlig som følge av at morselskapet NSB blir et rendyrket persontransportselskap uten en avgiftspliktig godsvirksomhet med fradragsrettighet. Spesielt vil dette slå negativt ut for den kommersielle fjerntogtrafikken.

For å kunne opprettholde fjerntogtrafikken som et kommersielt produkt foreslår styret at jernbanen får en mva-tilpasning i tråd med flytrafikken. Alternativet er at disse produktene inngår som en del av ordningen med statlig kjøp av persontransport eller selges ut med det tap dette måtte medføre. Regjeringen legger til grunn at konkurransesituasjonen innen transportsektoren som er lagt til grunn i NTP 2002-2011 ikke må forringes. Salg av materiellet og bortfall av all fjerntogtrafikk i Norge anses som uaktuell politikk. Det legges derfor opp til at selskapets utstyres med egenkapital for å møte framtidige driftsunderskudd/nedskrivningsbehov i fjerntogdriften. Nedskrivingsbehovet på fjerntogene er anslått til om lag 800 mill. kr.

For å styrke selskapets egenkapitalandel har styret i tillegg til et effektiviseringsprogram og endringer av mva-bestemmelsene, foreslått at statens lån til selskapet på 2 135 mill. kr konverteres til egenkapital, staten v/Samferdselsdepartementet overtar Flytoget AS til bokført verdi og salg/delsalg av ROM Eiendomsutvikling AS, dvs. selskapets driftsuavhengige eiendeler.

Stortinget la til grunn i juni 2000 at organisasjonsstrukturen for Flytoget skal vurderes på nytt om to år (neste eiermelding). Regjeringen mener en slik endring må sees i et «industrielt» perpektiv og vil komme tilbake til saken på dette grunnlag. Når det gjelder salg av ROM Eiendomsutvikling AS, åpnes det for delsalg, men slik at verdien for NSB-konsernet samlet sett blir høyest mulig.

Av hensyn til bl.a. finansieringen av det nye jernbanemateriellet som allerede er anskaffet/bestilt, legger Regjeringen opp til at det sikres en tilfredsstillende egenkapitalandel i selskapet. På denne bakgrunn legger Regjeringen opp til at NSB-konsernet sikres en egenkapitalandel på ca. 40 pst. ved utgangen av 2005 og at dette gjøres ved at selskapet tilføres egenkapital på 2 135 mill. kr.

Ovennevnte betinger at det ikke tas ut utbytte fra selskapet i kommende periode. Når det gjelder avkastningskravet, legges det opp til en videreføring av gjeldende krav, der kravet til Flytoget AS er inkludert, dvs. en avkastning på egenkapitalen etter skatt på 7,5 pst.