4 Konsernets utvikling og resultat 1996-2000

4.1 Økonomiske nøkkeltall

Tabellen nedenfor viser nøkkeltall for konsernet for perioden 1996-2000. Regnskapet 2000 vil ikke bli endelig før etter behandling i generalforsamlingen 2001.

Mill. kr

I og med at NSB BA ble eget selskap fra 1. desember 1996 er regnskapet for 1996 basert på et proforma konsernregnskap. Som følge av ny regnskapsskikk har NSB med virkning fra 1. januar 1999 foretatt følgende endringer i sine regnskaps-prinsipper:

• lånekostnader knyttet til investeringsprosjekter balanseføres

• regnskapsføring av konsernbidrag

Sammenlignbare tall for 1998 i resultat og balanse er omarbeidet i henhold til nye prinsipper.

Årsresultatet for 1999 inkl. NSB Gardermobanen AS' ga et underskudd på 1 081 mill. kr.

Tidligere NSB Gardermobanen AS, nå Flytoget AS, har tidligere eid infrastrukturen på høyhastighetsstrekningen Etterstad-Gardermoen. Stortinget vedtok ved behandlingen av St.prp. nr. 52/Innst. S. nr. 237 (1999-2000) at infrastrukturen skulle overføres til Jernbaneverket med regnskapsmessig virkning fra 1.1.2000. Konsernregnskapet for 2000 er inklusiv Flytoget AS uten infrastruktur.

Konsernregnskapet for 2000 viser et årsunderskudd på 325 mill. kr. Sammenlignet med 1999 er driftsresultatet svekket med 324 mill. kr. Morselskapet NSB BA hadde et årsunderskudd 2000 på 246 mill. kr mot et årsoverskudd i 1999 på 112 millioner kr. Sammenlignet med 1999 er driftsresultatet svekket med 570 mill. kr. Samtlige virksomhetsområder i morselskapet viser negative driftsresultater i 2000. De svake resultatene skyldes bl.a. nedskrivning av rullende materiell innen NSB Gods på 255 mill. kr, avsetninger til miljøforpliktelser i eiendomsvirksomheten på 120 mill. kr, reduksjon i salgsgevinster på 45 mill. kr i forhold til 1999, inntektssvikt i persontrafikkvirksomheten, samt ekstra kostnader knyttet til uhell, driftsavvik og feil på nytt togmateriell.

Driftsresultatet 2000 for konsernets persontogtrafikk viser et underskudd på 87 mill. kr, hvorav Flytogets andel av driftsunderskuddet utgjør 83 mill. kr. Lønnsomheten har blitt svekket etter at produksjonen på Østlandet i 1999 ble økt med omkring 20 pst. Produksjonsøkningen har gitt lavere inntektsvekst og høyere ressursbruk og kostnader enn forutsatt. Dette har medført redusert lønnsomhet for persontrafikk som omfattes av ordningen med statlig kjøp ettersom avtalen forhandles forskuddsvis, og gir NSB risikoen for negative avvik. For den kommersielle virksomheten har problemene med de nye krengende ekspresstogene gitt inntektstap som følge av redusert setekapasitet, svikt i regularitet og punktlighet, samt høyere produksjons- og avvikskostnader. I tillegg har omfattende infrastrukturarbeider, ulykkene på Åsta og Lillestrøm og lokførermangel påvirket trafikktallene negativt.

Godstogtrafikken hadde et driftsunderskudd på 321 mill. kr i 2000. Det negative resultatet skyldes hovedsakelig omstilling og nedskrivning av rullende materiell knyttet til konvertering av tradisjonell vognlast til kombinerte transporter. Totalomsetningen for 2000 ble på 1 271 mill. kr mot 1 323 mill. kr i 1999.

Eiendomsvirksomheten hadde i 2000 et driftsoverskudd på 37 mill. kr mot et driftsoverskudd i 1999 på 202 mill. kr. Det svekkede resultatet skyldes miljøkostnader på 120 mill. kr og at salgsgevinstene gikk ned med 66 mill. kr. De største investeringene i 2000 var videreutvikling/ombygging av Oslo S for å øke tilgjengelighet, kundevennlighet og lønnsomhet, samt kjøp av terminaler fra Flytoget AS.

Nettbuss hadde et driftsresultat for 2000 på 78 mill. kr mot 42 mill. kr i 1999. Resultatet inkluderer en salgsgevinst på 31 mill. kr som følge av salg av lastebilvirksomheten. Knappe marginer i avtalene med fylkeskommunene gir små muligheter for å møte økte driftskostnader. Etter gjennomføring av vedtatte tiltak våren 2000 har bussdriften i større grad kommet i balanse i forhold til målsetningene.

Ved utgangen av 2000 var det knyttet 5 680 årsverk til morselskapets virksomhet, mens antallet ved selskapsdannelsen var på 7 390. For konsernet som helhet var antallet årsverk pr. 31.12.00 på 8 379 mot 10 121 ved tidspunktet for selskapsetableringen. Av større strukturelle endringer i dette tidsrommet kan det vises til at bussvirksomheten har ekspandert med 1 175 årsverk, NSB Reisebyrå er solgt og det er foretatt en oppbygging av egen driftsorganisasjon i Flytoget.

4.2 Balansen og egenkapitalutviklingen

Tabellen nedenfor gjengir nøkkeltall fra konsernets balanse (i mill. kr) de tre siste årene. Endelig balanse pr. 31.12.00 vil formelt sett først bli fastsatt i årets generalforsamlingsmøte.

Mill. kr

Fra 1999 til 2000 ble totalkapitalen i NSB-konsernet redusert med 4 541 mill. kr. Årsaken er effekten av omorganiseringen av NSB Gardermobanen AS, jf. St.prp. nr. 52/Innst. S. nr. 237( 1999-2000).

Likviditetsbeholdningen ved utgangen av året var på 1 389 mill. kr og har i det alt vesentlige vært plassert kortsiktig i norske sertifikater og obligasjoner.

Statens langsiktige lån på 2 135 mill. kr til morselskapet NSB og på 1 118 mill. kr til Flytoget er i låneavtalene forutsatt tilbakebetalt innen 2. desember 2001.

NSB har med utgangspunkt i selskapets åpningsbalanse en målsetting om en egenkapitalandel på om lag 40 pst. I henhold til årsregnskapet 2000 hadde selskapet pr. 31.12.2000 en egenkapitalandel på 30,6 pst.

Ved etablering av NSBs første lån i det private lånemarkedet ble en minimum egenkapitalandel på 25 pst. innarbeidet som en av låneforutsetningene etter krav fra bankene. Det ble bl.a. lagt vekt på at NSB er en kapitalintensiv bedrift som vil ha behov for en god soliditet for å sikre nødvendig handlefrihet.

Budsjettet for 2001 viser at egenkapitalandelen vil bli redusert til om lag 25 pst. i løpet av året. Uten ekstraordinære tiltak vil forutsetningene i låneavtalen bli brutt. Det betyr at NSB er på grensen til de krav som stilles til egenkapitalandel i den inngåtte låneavtalen, noe som kan medføre økte finanskostnader.

4.3 Trafikksikkerhetsregnskap

For NSB er sikkerheten for kundene en forutsetning for virksomheten. NSB og jernbanen har derfor alltid hatt stor fokus på trafikksikkerhet. Samtidig har jernbanen gått gjennom en stor organisatorisk endring med oppsplitting i Jernbaneverket og NSB med etablering av eksternt tilsyn.

NSBs strategiske mål for trafikksikkerhet er: «NSB skal være en foregangsbedrift innen trafikksikkerhet.» og at: «Ingen skal omkomme eller skades som følge av trafikk med NSB.» Målet er ambisiøst og skal være drivkraften i sikkerhetsarbeidet fremover.

For NSB ble 2000 et dramatisk år. Skadetallene var de høyeste på 25 år med Åsta- og Lillestrøm-ulykkene, samt planovergangsulykker som de alvorligste. Antall omkomne i togtrafikken var 31, hvorav 11 i ulykker på planoverganger eller med personer i sporet. I tillegg var det 23 alvorlige personskader. Ulykkene har også fulgt NSB inn i 2001 med togkollisjon på Nittedal i begynnelsen av april. Det er derfor viktig at alle som arbeider med jernbanen i Norge setter fokus på trafikksikkerhet og at sikkerhet prioriteres i tråd med de planer som er lagt med NTP 2002-2011.

Både NSB og Jernbaneverket har vært gjenstand for en omfattende granskning fra regjeringens ulykkeskommisjon etter Åsta-ulykken. Kommisjonen har påtalt en rekke forhold som nå følges opp. I tillegg har kommisjonen konstatert at NSB har lagt grunnlaget for et tilfredsstillende styringssystem for sikkerheten. Dette systemet og øvrige tiltak som er under innføring, vil sammen bidra til at NSB kan gjenreise tilliten til jernbanen som et sikkert transportmiddel.

Sommeren 1999 ble NSB omorganisert og en felles organisasjonsenhet, NSB Drift og teknikk, fikk ansvaret for å ivareta operatøransvaret i selskapet. Endringen medførte en samling av trafikksikkerhetsoppgavene.

4.4 Miljøregnskap

Det er gjennomført kartlegging av energiforbruket i 2000 pr. personkm for persontogvirksomheten og pr. netto tonnkm for godstogvirksomheten. For det nye togmateriellet er det stilt krav om lavere energiforbruk og det er montert måleutstyr i togene. Flytoget reduserte energibruket fra 0.15 kWh/personkm i 1998 til 0.11 kWh/personkm i 1999.

Også innenfor eiendomsvirksomheten er det lagt stor vekt på å få redusert energiforbruket og i perioden fra 1998 til 2000 er dette redusert med 9 pst.

Det ble i 2000 registrert totalt 1346 dyrepåkjørsler mot 1361 i 1999. Antall skogbranner som følge av togfremføring utgjorde 15 mot 14 i 1999.

Det nye togmateriellet som er bestilt, og som vil bli satt i drift i perioden mellom høsten 1999 og 2002, vil være støysvakt materiell og tilfredsstille kravene til støy fastsatt i «Nordic Environmental Standard for Rolling Stock material».

Prosjektet kildesortering av avfall i tog som ble startet i 1998, er begynnelsen på et mer omfattende opplegg for kildesortering i alle deler av organisasjonen. Det arbeides med etablering av miljøstasjoner på stasjonsområder og et komplett system for behandling av avfall ute i enhetene.

Det er foretatt opprydding og beplanting etter oljesøl på Åsta, opprydding etter oljesøl ved Åndalsnes og kreosotforurensning i området Lillestrøm Syd.

4.5 Kunderegnskap

For persontogvirksomheten, ekskl. Flytoget, viser målingene tilbakegang fra 1999 til 2000. For godstogvirksomheten er resultatene noe varierende mellom de enkelte hovedproduktene. Flytogets gjennomsnittlige totale kundetilfredshet i 2000 var 93 pst., noe som er ansett som meget høyt for en servicevirksomhet.

Kundeinformasjonen knyttet til persontogtrafikken er svært lite tilfredsstillende, og en rekke tiltak er under planlegging og iverksettelse.

Innenfor persontrafikkvirksomheten viser punktligheten for lokaltogene i Oslo-området forbedring, mens Bergens-, Dovre- og Sørlandsbanen viser tilbakegang som følge av problemene i tilknytning til nytt materiell og arbeid på infrastrukturen som bidrar til sakte kjøring.

NSB Mellomdistanse fikk for 1999 tildelt Tilgjengelighetsprisen fra Norges Blindeforbund, avdeling Vestfold. I begrunnelsen er det lagt vekt på den service og hjelpsomhet NSB viser de blinde og svaksynte på stasjonene. Ved tildeling av prisen viste NSB til at Jernbaneverket også har vært en stor bidragsyter i denne sammenheng.

4.6 Medarbeidertilfredshet

Undersøkelsen for medarbeidertilfredshet som er gjennomført for 2000 har en totalindeks som viser oppgang i forhold til 1999. Måling viser en fremgang for NSBs tre verdier; ansvarlig, modig og gjensidig respekt. For konsernet som helhet er det en fremgang på alle spørsmål som handler om ledelse og relasjoner, men det er en viss tilbakegang på spørsmål som handler om forholdet til bedriften og dens evne til å mestre fremtidige utfordringer. Undersøkelsen viser at trafikksikkerhet opptar medarbeiderne i stor grad.

Sykefraværet økte fra 8,6 prosent i 1999 til 9,4 prosent i 2000. Dette antas å ha sammenheng med internt omstillingsarbeid kombinert med NSBs vanskelige situasjon i 2000.

Fire medarbeidere omkom i tragiske ulykker i løpet av 2000. En rekke tiltak er iverksatt som en følge av disse ulykkene.

Det ble registrert i alt 128 fraværsskader i NSB i 2000.

4.7 Punktlighetsutvikling

Punktlighetstallene for 2000 ble sterkt preget av kollisjonen på Lillestrøm i april og mye masseutglidninger i november som følge av store nedbørsmengder. Likevel var det hjulakselbruddet på krengetoget ved Nelaug stasjon i juni som ga størst negativt utslag på punktlighetsstatistikken i og med at hastigheten på alle krengetogene måtte reduseres etter denne hendelsen. Etter ruteendring i januar 2001 er punktligheten på krengetogene blitt betydelig forbedret.

For InterCity- og nærtrafikken er «tog i rute» definert som innenfor 0-3 min. avvik, mens øvrige tog regnes å være i rute innenfor et avvik på 0-5 min. til endestasjon. For Flytoget er punktlighetsmålet 100 pst., mens det for øvrige tog er satt til 90 pst. For godstogene måles punktligheten innenfor et avvik på 0-10 min. til endestasjon og fastsatt punktlighetsmål varierer mellom 85 og 90 pst.

Tabell 4.3 viser gjennomsnittlig antall tog i rute målt i prosent i perioden 1996-2000.