1 Innledning

Nordisk Ministerråd arbeider innen rammen av sin politikk om «Ny nordisk dagsorden - nye strategiske satsninger» hvor det er identifisert fem hovedprioriteringer for det nordiske samarbeidet: Teknologisk utvikling, velferd, det indre nordiske markedet, samarbeid med naboland og -regioner, samt miljø og bærekraftig utvikling.

I løpet av 2003-2004 har Nordisk Ministerråd lagt betydelig vekt på å utarbeide nye retningslinjer for samarbeidet i nærområdene. Store forandringer i regionen, blant annet de baltiske lands medlemskap i EU, har gjort dette helt nødvendig for å ivareta et tidsmessig samarbeid som bidrar til å vitalisere Norden og nærområdene. Ministerrådet ser fram til behandlingen av de nye retningslinjene på Nordisk Råds sesjon 1. - 3. november i Stockholm. Regjeringen er opptatt av å både styrke det likeverdige nordiske politiske samarbeidet med de tre baltiske land og samtidig øke Ministerrådets innsatser i Nordvest-Russland.

Som en del av den samlede virksomheten i Norden og Nordens nærområder har Ministerrådet lagt stadig større vekt på å etablere et godt samarbeid med de andre nordlige regionale rådene, d.v.s. Arktisk Råd, Barentsrådet og Østersjørådet. Samarbeidet med disse rådene vil i fremtiden utgjøre en naturlig og integrert del av Ministerrådets virksomhet i nærområdene. Samarbeidet med EU er også styrket, blant annet gjennom aktivt samarbeid om oppfølgingen av den nye handlingsplanen for EUs nordlige dimensjon. Samarbeidsministrene hadde dessuten i 2004 et møte med EU-ambassadørene i Brussel og med EU-kommisæren for utvidelsen og naboskapspolitikken.

Et annet prioritert område i 2003-2004 har vært revisjonen av den nordiske strategien for bærekraftig utvikling. Strategien skal revideres hvert fjerde år, og neste fireårsperiode vil starte 1. januar 2005. I revisjonsarbeidet har det blitt lagt spesiell vekt på å integrere de sosiale og økonomiske aspektene i begrepet bærekraftig utvikling slik at den nå utgjør en mer helhetlig strategi. Det er en løpende utfordring å sørge for at den bredt anlagte og omfattende strategien blir gjort kjent og resulterer i konkret handling. Det skal derfor også arbeides videre med utvikling av indikatorer for mål av bærekraftig utvikling.

Det legges stor vekt på å videreutvikle arbeidet med fjerning av grensehindringer for borgeres mobilitet mellom de nordiske land. Samarbeidsministrenes egen representant - tidligere dansk statsminister Poul Schlüter - har fortsatt sin virksomhet for å sørge for den nødvendige politiske vektlegging. Samtidig er det etablert et eget grensehindersekretariat ved ministerrådssekretariatet i København. Dette sekretariatet legger stor vekt på å innføre prosesser og rutiner som vil sørge for at grensehindringer identifiseres og behandles i de rette kanaler. Arbeidet med å utvikle informasjonstjenester for Nordens innbyggere har fortsatt, og det er etablert et nettverk mellom de ulike tjenestene for å styrke den samlede innsatsen. Det vil ellers i tiden fremover bli gjort en særlig innsats i Ministerrådet for næringssaker hvor det er en rekke større og mindre grensehindringer som gjør det vanskelig å drive næringsvirksomhet over landegrensene.

Det ble i 2003 utarbeidet en hvitbok om det fremtidige nordiske forsknings- og innovasjonssamarbeidet. De nordiske forskningsinstitusjonene skal i tiden fremover primært stimulere til at nasjonale institusjoner og nettverk arbeider med områder som prioriteres av Nordisk Ministerråd. En større omlegging av det nordiske forskningssamarbeidet, som skal stimulere institusjoner og forskningsnettverk til å arbeide med forskningsoppgaver som kan bidra til å skape synergier og sterkere nordiske forskningsmiljøer. Parallelt arbeides det på det næringspolitiske området med å reformere det nordiske innovasjonssamarbeidet. Samlet sett skal omleggingen av det nordiske forsknings- og innovasjonssamarbeidet bidra til at Norden blir en ledende region innen disse områdene.

I årets melding om nordisk samarbeid for 2003-2004 har Regjeringen valgt å legge særlig vekt på endringer i samarbeidet med nærområdene og arbeidet for å fjerne grensehindringer. Kapittel 2 gir en oversikt over nordisk europasamarbeid og det nordiske samarbeidet i nærområdene. Her er det også en omtale av Arktisk Råd, Barentsrådet og Østersjørådet. Kapittel 3 gir en oversikt over regjeringens arbeid med nordiske grensehindringer i perioden. Kapittel 4 gir en oversikt over de viktigste tverrfaglige saksområdene. Samarbeidet i Vest-Norden og med nærområdene i vest omtales i forbindelse med samarbeidsministrenes arbeid. Kapittel 5 omtaler det faglige samarbeidet i de ulike ministerrådene, og gir en oversikt over det formelle sektorsamarbeidet. Kapittel 6 omtaler nordisk samarbeid utenfor Ministerrådet, d.v.s. det uformelle nordiske regjeringssamarbeidet. Kapittel 7 gir på anmodning av Stortinget en tilbakemelding om regjeringens oppfølging av fire av rekommandasjonene fra Nordisk Råd. Meldingen er utarbeidet i samarbeid med alle departementene.

Den norske delegasjon til Nordisk Råd har i år valgt å utarbeide sin rapport som et eget, separat dokument, og den følger ikke som et vedlegg til stortingsmeldingen slik som tidligere år.