3 Grensehindringer mellom de nordiske land

3.1 Innledning

Det finske formannskapet i Nordisk Ministerråd i 2001 sørget for et fornyet fokus på enkeltmennesket i det nordiske regjeringssamarbeidet. Igjen kom den enkelte borgers nordiske muligheter og rettigheter i søkelyset. Samarbeidsministrene nedsatte et fellesnordisk utvalg under ledelse av Finlands ambassadør i Norge, Ole Norrback, for å se på betydningen av grensehindringer mellom de nordiske land. Arbeidsgruppens rapport (Norrback-rappporten om «Nordboernes rettigheter») viste at det fortsatt var betydelige hindringer for alle former for bevegelse av mennesker og menneskelig aktivitet mellom de nordiske land. Norge tilla i sitt nordiske formannskap i 2002 behandlingen av Norrback-rapporten stor vekt, og det svenske formannskapet i 2003 hadde nordisk integrasjon som sin hovedsak. Island tillegger videreføringen av dette arbeidet stor betydning i sitt formannskap i år. Arbeidet krever langsiktighet, og det er derfor svært viktig at arbeidet på denne måten får en kontinuerlig karakter. Det er av hensyn til det nordiske samarbeidets troverdighet og legitimitet nødvendig å sørge for at de nordiske lands innbyggere ikke møter på forhold som kan oppleves som unødig byråkrati. Nordens utfordring er å holde tritt med en rask europeisk integrasjonsprosess og den moderne globaliserte hverdag.

Norrback-rapporten påpekte at god informasjon er den trolig viktigste enkeltfaktor i forbindelse med grensehindringer. Faktum er at mye i realiteten ligger til rette for problemfri virksomhet over de nordiske grensene gjennom eksisterende nordiske avtaler og ordninger. Samtidig har det tidvis vært vanskelig for innbyggerne å få tilgang til rask og riktig informasjon om sine rettigheter. Med utgangspunkt i dette har Nordisk Ministerråd lagt stor vekt på å styrke tilgjengelighet og etterrettelighet i informasjonen til Nordens innbyggere. Ministerrådets fremste redskap i denne forbindelse er informasjonstjenesten Hallo Norden, som ved sine fem nasjonale kontorer - og en sentral koordineringsenhet ved sekretariatet i København - har til oppgave å vise innbyggerne veien til riktig kilde til relevant informasjon. Hallo Norden saksbehandler ikke, det gjør den relevante nasjonale myndighet, men veileder til rette instans. Tjenesten er betydelig utvidet, og det er utviklet en omfattende hjemmeside.

Det er også etablert kontakt med de mange andre regionale og bilaterale informasjonstjenester som har vokst fram, slik at de kan etablere et samarbeid hvor de kan hjelpe, lære av og utfylle hverandre. Dette vil også bidra til at bilaterale og fellesnordiske problemer ses i sammenheng. Ministerrådet koordinerer ikke disse tjenestene, men inviterer til fellesmøter og kan sørge for at de konkrete grensehindringene som identifiseres gjennom henvendelser til informasjonstjenestene føres inn i de rette nasjonale, bilaterale eller fellesnordiske kanaler til vurdering for en løsning. Mange av de spørsmål publikum tar opp angår bilaterale forhold.

Det svenske formannskapet i 2003 utnevnte den tidligere danske statsminister Poul Schlüter til særskilt representant for nedbygging av nordiske grensehindringer. Den såkalte Schlüter-prosessen har sørget for den nødvendige politisk oppmerksomhet rundt grenshinderproblematikken ved at representanten har møtt representanter for regjeringenes politiske ledelse og embetsverk, deltatt i mange ministerrådsmøter og holdt samarbeidsministrene løpende orientert. Schlüters arbeid har dessuten gitt en god oversikt over viktige utfordringer, og han har tatt initiativer for å finne løsninger.

Schlüter har fortsatt sitt arbeid under årets islandske formannskap, samtidig som det er etablert et fast grensepolitisk sekretariat i ministerrådssekretariatet i København og tilført økte midler til dette arbeidet gjennom samarbeidsministrenes budsjettpost for strategiske satsninger. Det grensepolitiske sekretariat har til oppgave å samle trådene i Ministerrådets virksomhet i forhold til grensehindringer og sørge for et systematisk og målrettet arbeid. Det fungerer også som sekretariat for den særskilte representanten. Sekretariatets arbeid skal finansieres over en regulær, fast post i Ministerrådets budsjett f.o.m. 2005. En viktig del av utfordringen i tiden fremover blir å ivareta det politiske momentum som den særskilte representanten har skapt. Schlüter forventes å fortsette sitt arbeid under det danske formannskapet i 2005.

Det vil i tiden fremover legges særskilt vekt på grensehindringer for næringslivet. De nordiske næringsministrene arbeider nå med å identifisere slike hindringer, og skal deretter etablere prosesser for å adressere disse. Dette er viktig for å bidra til at Norden kan bli et effektivt indre marked som kan konkurrere videre internasjonalt. Dette vil kreve medvirkning fra en rekke andre sektorer siden mange reguleringer av betydning for næringslivet er en del av andre ministerråds ansvarsområder.

Nasjonalt er regjeringen opptatt av at oppfølgingen av Norrback-rapporten gis systematisk prioritet. Når nye lovforslag fremlegges og behandles av Stortinget, skal det så langt det er relevant og praktisk innarbeides henvisning til de øvrige nordiske lands lovgivning på området. Det søkes opplyst om eventuelle konsekvenser av lovforslagene for forholdet til de øvrige nordiske land.

På nasjonalt nivå har vi i Norge - i regi av Foreningen Norden - dessuten gjennomført en tverrsektoriell seminarserie med deltakelse av de lokale og regionale myndigheter som har til oppgave å forvalte det gjeldende nordiske avtaleverket og sørge for informasjon til innbyggerne. Seminarene ble gjennomført i Oslo, Arendal, Tromsø og Bergen. Seminarrekken og behovet for en innsats i de relevante myndighetene ble først forankret av samarbeidsministeren i den sentrale ledelsen i de berørte etater og direktorater. Det vurderes nå en oppfølging av disse seminarene for å bidra til den nødvendige forankring og kompetanseutvikling hos de berørte myndigheter.

3.2 Oppfølging på utvalgte områder

I løpet av de siste årene er det satt i gang arbeid på en rekke områder for å søke å lette nordiske borgeres mobilitet mellom landene. Nordisk Ministerråds sekretariat holder en løpende oversikt over arbeidets status. Noen konkrete resultater foreligger allerede, andre spørsmål er i ferd med å finne en løsning og flere er fortsatt under vurdering. Nedenfor gis en kort omtale av noen initiativer som er tatt, og status for arbeidet. Andre spørsmål er omtalt under det faglige samarbeidet, som f.eks. opprettelsen av en nordisk skatteportal på internett (ref. kap. 5.9). Det pågår også et arbeid for å kartlegge omfanget av grenseregional pendling i Norden.

Ministerrådet for Næring (MR - N) besluttet på sitt møte i Gøteborg i september 2003 å igangsette en utredning om de problemer som grensehindringer skaper for det nordiske næringslivet. Med utgangspunkt i en kartlegging av eksisterende rapporter og beskrivelser om grensehindringer vil det bli foreslått konkrete tiltak for å fjerne grensehindringer, som de nordiske næringsministrene vil behandle på høstens ministermøte. Bakgrunnsrapporten «Grensehindere for næringslivet i Norden» forelå i mai i år.

Det er viktig å bidra til at Norden utvikles til en region hvor mennesker, kunnskap og kompetanse, innovasjon og kapital kan flyte fritt. Norrback-rapporten beskriver i første rekke de problemer den enkelte nordboer støter på når de skal flytte, ta seg arbeid, studere, sykebehandles etc. Disse problemene får en indirekte virkning også for det nordiske næringssamarbeidet og for de nordiske bedriftene som har anlegg og virksomhet i flere av landene, ved at det skapes unødige vanskeligheter ved utveksling og ansettelse av personer med spesiell faglig kompetanse på tvers av landegrensene. Det er av stor viktighet at denne type grensehindringer eller, som de ofte benevnes, «irritasjonsmomenter» fjernes slik at målsetningen om Norden som én grenseløs og konkurransedyktig region kan innfris. Det er derfor av vesentlig betydning at fokus også settes på de konsekvenser disse problemer skaper for mulighetene til økt verdiskaping. Nordisk Innovations Center (NICe), som startet sin virksomhet 1. januar 2004, vil også ha fokus på disse problemene.

Av særlig interesse for fremdriften av dette arbeidet er utviklingen av Øresund-regionen som omfatter København - Malmø-området til en «felles» arbeidsplass som vil gi viktige indikasjoner på viljen og evnen på politisk hold til å fjerne unødvendige grensehindringer og dermed forsterke integrasjonen i hele Norden.

Den særlige representanten Poul Schlüter har oppnådd å fjerne flaskehalser som har virket negativt på utviklingen av regionen, gjennom et utstrakt samspill med svenske og danske myndigheter.

Utdannings- og forskningsministrene godkjente i juni 2003 en handlingsplan for oppfølging av Norrback-rapporten. Handlingsplanen innebærer en rekke initiativ med sikte på å redusere grensehindringer på utdanningsområdet, og har vært gjenstand for løpende oppfølging i Ministerrådets organer i 2003/2004. Arbeidet har bl.a. tatt utgangspunkt i en juridisk utredning om relevante nordiske avtaler på utdanningsområdet, initiert av Norge under det norske formannskap i 2002. Man har bl.a. sett på spørsmål som gjelder studiefinansiering i Norden, gjensidig godkjenning av vitnemål fra høgre utdanning, gymnasavtalen og nordisk yrkesutdanningssamarbeid.

Utdannings- og forskningsministrene drøftet på sitt møte i juni 2004 den videre oppfølging av disse spørsmål med Poul Schlüter, og tok stilling til en rekke anbefalinger om endringer i nå gjeldende avtaleverk som etter alt å dømme vil bidra til å redusere grensehindringene mellom de nordiske land på utdanningsområdet.

Samarbeidet om studiefinansiering i Norden er basert på en avtale fra 1975 mellom studiestøtteenhetene i de nordiske land. En arbeidsgruppe med representanter for utdanningsdepartementer i de nordiske land la i april 2004 fram en rapport om studiestøtte i Norden. Rapporten konkluderer med at det ikke synes å foreligge behov for en særskilt nordisk overenskomst på området, men at arbeidet med informasjonsspredning på tvers av grensene likevel bør trappes opp.

Med hensyn til gjensidig godkjenning av vitnemål innenfor høgre utdanning, har dette i utgangspunktet vært regulert gjennom den såkalte Sigtuna-avtalen fra 1975. Utdanningsministrene fattet på sitt møte i juni 2004 i Reykjavik vedtak om å erstatte denne avtalen med en politisk deklarasjon (Reykjavik-deklarasjonen) som et verktøy for et fordypet nordisk samarbeid om gjensidig godkjenning av vitnemål innenfor høgre utdanning i Norden. Deklarasjonen vil bygge på Europarådets og UNESCOs konvensjon om vitnemål innenfor høgre utdanning (Lisboa-konvensjonen). Utdanningsministrene har også vedtatt å forlenge overenskomsten om adgang til høgre utdanning til ut 2006.

Med hensyn til den nordiske «gymnas-avtalen» har det i 2004 vært foretatt en kartlegging av hvordan denne avtalen fungerer i praksis. Kartleggingen viser bl.a. at det i dag er et relativt lite antall nordiske elever som gjør bruk av avtalen og dessuten at utdanningsmyndighetenes kjennskap til denne er begrenset. De økonomiske forutsetninger for å kunne ta videregående opplæring i et annet nordisk land synes likevel å være til stede. Utdanningsministrene har derfor vedtatt å videreføre avtalen med noen justeringer, og samtidig å satse på bedre informasjon om avtalen i de respektive land. På tilsvarende vis er det i 2004 fremlagt en rapport om godkjenning av yrkesmessige kvalifikasjoner i Norden, som et bidrag til den såkalte København-prosessen i EU. Anbefalingene fra denne rapport er bygget inn i den reviderte nordiske gymnasavtalen.

På trygdeområdet har den nordiske sosialforsikringsgruppen (trygdegruppen) i 2003 vært aktivt engasjert i oppfølgingsarbeidet i forhold til grensehindringer. Gruppen har bl.a. diskutert de ulike vurderinger landene i dag gjør når det gjelder langvarig arbeidsuførhet, jf. kap. 7 (Rek. 5/2003/). Videre nedsatte sosialforsikringsgruppen to arbeidsgrupper bestående av representanter fra de administrative forbindelsesorganene.

Den ene gruppen har som mandat å komme med forslag for å forbedre opplæringen av saksbehandlere og informasjonen til borgerne. Som ledd i arbeidet med å kvalifisere landenes saksbehandlere og øke det nordiske samarbeidet, har sosialforsikringsgruppen også tatt initiativ til å utvikle et elektronisk saksbehandlingsverktøy (EAT). Verktøyet er en nordisk utgave et europeisk system, der en tar sikte på jevnlig oppdatering av regelverk, retningslinjer, relevante rettsavgjørelser etc.. Dette vil kunne være til betydelig hjelp først og fremst for saksbehandlere/tjenestemenn i de berørte etater. Den nordiske tilpasningen har vært finansiert via EK-S.

Den andre arbeidsgruppen har som mandat å se på mulighetene for å få til bedre samhandling omkring vurdering og utbetaling av visse familieytelser. Dette ses også i sammenheng med det arbeidet som pågår med oppdatering og forenkling av EØS-reglene når det gjelder familieytelser. Målet er i størst mulig grad å forhindre at brukere havner mellom to systemer og ikke får ytelser verken fra bostedslandet eller arbeidslandet.

Nordisk Ministerråd besluttet i 2002 å ta opp til utredning spørsmålet om den nordiske overenskomsten om felles nordisk arbeidsmarked skal omfatte nordboere med permanent oppholds- og arbeidstillatelse i ett av de nordiske land. I og med at fire av de nordiske landene har tatt i bruk overgangsordninger ved utvidelsen av EU og EØS-avtalen, er situasjonen endret, og det er derfor besluttet ikke å gå videre med utredningsarbeidet. En utvidelse av personkretsen for den nordiske overenskomsten til tredjelandsborgere med fast bosettingstillatelse ville innebære en mer liberal behandling av dem enn av borgere fra de nye EU-landene. Arbeidet med opprydding og ajourføring av den eksisterende avtalen pågår.

Arbeidet med å utvikle det nordiske arbeidsformidlingssamarbeidet innen rammen av EURES er ført videre. Det er lagt opp til en elektronisk kobling mellom de nordiske landenes hjemmesider. Gjennom et eget prosjekt søkes det tette nordiske samarbeidet på formidlingsfeltet utvidet også til å omfatte de baltiske land.

I transportsektoren er det gjennomført et prosjekt om «Kjøretøyers og føreres mobilitet i Norden - grensehindringer i entreprenørbransjen». Gjennom prosjektet er de institusjonelle nettverkene mellom myndigheter og bransjeorganisasjoner styrket, og problemstillinger som er belyst er blant annet knyttet til tollavgifter/gebyrer, tollprosedyrer og momshåndtering. I februar 2004 ble det i Norge avholdt et seminar med tittelen «Felles nordisk marked og felles anskaffelsesformer», der bl.a. kontrakts- og gjennomføringsmodeller for infrastrukturutbygging ble diskutert.

Under Bygg og boligs område er det bevilget midler til arbeid med en «Handlingsplan för ökat utbyte innom byggsektorn mellan de nordiska länderna och mellan Norden, Baltikum och Polen». I prosjektet foretas det en gjennomgang av de enkelte lands nasjonale regelverk på byggesektoren. Det fokuseres på hvilke hindre som finnes for et økt utbytte og reises diskusjon om mulige rammer for et framtidig samarbeid.

Det ble avholdt et seminar mellom de medvirkende land i Warszawa 1.-2. juni 2004, hvor prosjektet ble diskutert. Vertskap for seminaret var Institute of Urban Development på oppdrag fra det polske infrastrukturministeriet. Det skal utarbeides et utkast til handlingsplan som sendes de respektive land på høring høsten 2004.

I kartleggingen «Grensehindere for næringslivet i Norden» omtales flere bransjer, deriblant bygg og anlegg. Kartleggingen peker på ulikheter i krav til autorisasjon og ulike standarder og kvalitetskrav til materialer og konstruksjoner som hindre for samarbeid over landegrensene innen bygg og anlegg. Kartleggingen peker på potensialet for harmonisering for å overkomme hindrene.

I tillegg kan det nevnes at man er kommet langt i arbeidet med å effektivisere reglene for folkeregistrering og tildeling av personnummer ved flytting til et annet nordisk land, slik at man kan unngå unødige forsinkelser. Den særskilte representanten Poul Schlüter vil gi en mer fyldig rapport om status for de ulike initiativene til høstens sesjon i Nordisk Råd.