7 Oppfølging av Nordisk Råds rekommandasjoner

Ansvaret for behandlingen av Nordisk Råds rekommandasjoner og fremstillinger fordeles på de ulike embetsmannskomitéene umiddelbart etter at de er vedtatt av sesjonen eller presidiet. Behandlingen av rekommandasjoner rettet til regjeringene vil normalt bli koordinert og håndtert av formannskapet.

Embetsmannskomitéene og formannskapet tar straks etter sesjonen fatt på rekommandasjonsbehandlingen, samtidig som behandlingen av eldre, ikke avskrevne rekommandasjoner gjenopptas. Rekommandasjonene og fremstillingene vil vanligvis kreve nasjonale konsultasjoner og undersøkelser, og noen har også tverrsektorielle sider som gjør det nødvendig å involvere flere av Ministerrådets sektorer. I noen tilfeller er det også aktuelt med utredninger.

Innen 1. juli hvert år avgir Ministerrådet en meddelelse om alle aktuelle rekommandasjoner og fremstillinger. Meddelelsene redegjør for Ministerrådets standpunkt, gjennomførte tiltak eller status for arbeidet med rekommandasjonene.

Det foreligger et betydelig antall rekommandasjoner angående mange og svært sammensatte områder. Ministerrådet har overfor Rådet gitt uttrykk for at dagens rekommandasjonsmengde kan bidra til å gjøre Nordisk Råds prioriteringer mindre synlige. Ministerrådet satte pris på den noe reduserte rekommandasjonsmengden fra Nordisk Råd i 2003, og ser gjerne at dette videreføres.

Den norske delegasjon til Nordisk Råd har bedt om en tilbakemelding om hva regjeringen har gjort for å oppfylle 4 av rekommandasjonene. Dette følger nedenfor. Det minnes imidlertid om at Norge, sammen med de øvrige nordiske land, selvsagt står tilsluttet de fellesnordiske meddelelser om rekommandasjonene som er oversendt Nordisk Råd.

Rek.nr. 4/2003/: Rabattordning for ungdom og studerende

I Nordisk Råds rekommandasjon 4/2003 bes de nordiske lands regjeringer om å undersøke mulighetene for å gjennomføre rabattordninger for ungdom og studerende på statlige og statlig støttede transportsystemer.

I sin besvarelse av rekommandasjonen meddeler de nordiske lands regjeringer at en nordisk arbeidsgruppe foretok en kartlegging av reiserabattordninger i de nordiske landene i 2003. Det framkom at det er store forskjeller mellom landene både hva angår organiseringen av transportsystemene og prinsippene som er lagt til grunn for rabattordningene.

I Danmark har Undervisningsdepartementet og Forskningsdepartementet etablert rabattordninger for ungdom og studenter. Det framholdes at forskjeller i rabattordninger mellom de nordiske landene må aksepteres som følge av ulike nasjonale forhold.

I Finland er det ikke staten, men transportutøveren, som etablerer rabatt for studenter. Fra finsk side meddeles at rabattsystemet fungerer bra. Alle studenter som har et finsk studiekort får reiserabatt.

På Island finnes det ikke noe transportsystem som drives av staten, men et bussystem som drives av kommunene. Det er opp til de ulike busselskap å bestemme hvorvidt studenter skal gis rabatt eller ikke. Det finnes flere ulike rabattkort både for studenter og andre reisende.

I Norge får studenter og skoleelever under 30 år 40% rabatt i forhold til den aktuelle periodekortprisen for voksne på lokal kollektivtransport. I tillegg er fylkeskommunene pålagt av staten å tilby ungdommer mellom 16-19 år et ungdomskort, som skal gi rett til et ubegrenset antall reiser innen et fylke. På enkeltreiser over 150 km med jernbanen får studentene 50% rabatt på de fleste avgangene. På de mest populære avgangene er det dog kun 25% rabatt. Tilsvarende tilbys studentene 50% rabatt på Hurtigruta (som tilbyr sammenhengende båtforbindelse langs kysten fra Bergen til Kirkenes), og 45% rabatt på Nord-Norge Bussen (samarbeidsorgan for busselskaper som opererer nord for Fauske hvor jernbanen slutter). Disse rabattordningene gjelder også utenlandske studenter som studerer i EØS-land.

Norge anser ikke at rekommandasjonen fra Nordisk Råd krever noen videre oppfølging fra norsk side.

På Færøyene gjelder en rabattordning for studerende som benytter de offentlige transportmidler til og fra utdannelsesstedet. Den finansieres av Stuðulsstovnurin (den færøyske studiestøtteorganisasjon) og alle som får støtte fra Stuðulsstovnurin, dvs. både færøyske og utenlandske studenter, gis denne rabatten.

På Åland kan både ålandske og utenlandske studenter benytte seg av samme rabatter når det gjelder den kollektive trafikken.

I Sverige er det myndighetene med ansvar for studiefinansiering samt studentorganisasjonene som fremforhandler rabatter med ulike trafikkselskap.

De nordiske lands regjeringer anbefaler at rekommandasjonen avskrives.

Rek.nr. 5/2003/: Pensjoner og førtidspensjonering

Nordisk Råd anbefaler i denne rekommandasjonen Nordisk Ministerråd om

1. å se over formene for beskatningen av pensjoner fra ett annet nordisk land og søke å oppnå en lik anvendelse av skatteavtalen i de nordiske land, og

2. å forenkle prosedyrene for bedømmingen av førtidspensjon og rehabilitering slik at undersøkelse og vedtak blir gjort i ett land i stedet for i berørte land. På sikt bør regelverket om førtidspensjon harmoniseres mellom de nordiske land.

Når det gjelder beskatning av pensjoner, så reguleres det innen Norden av den nordiske skatteavtalen. Problemet med «dobbeltbeskatning» er i realiteten et problem knyttet til dobbelt betaling av trygdeavgift for helsetjenester. Trygdeavgifter reguleres av EØS-avtalens trygderegler, og ikke av skatteavtalen. I de tilfellene hvor Norge, etter EØS-retten, er ansvarlig for å yte helsetjenester til en pensjonist, er det vår oppfatning at vi også har en eksklusiv rett til å kreve trygdeavgift for slike tjenester. Dette synet er også gjengs oppfatning innen EU/EØS.

«Dobbelt» betaling av trygdeavgift er i hovedsak et norsk-svensk fenomen og oppstår pga. ulik finansiering av helsetjenestene. Disse finansieres i Sverige over skatteseddelen, men andelen som går til helsetjenester kan ikke identifiseres. Problemet oppstår når Norge krever inn trygdeavgift og Sverige beskatter pensjonen. Etter vårt syn er det da i realiteten Sverige som i uidentifiserbar utstrekning tar seg betalt for helsetjenester som de ikke har ansvaret for og heller ikke betaler.

Når det gjelder pkt. 2 har trygdesektoren, bl.a. den nordiske sosialforsikringsgruppen, vurdert muligheten for å la grunnlaget for vurdering av rett til ytelser (uførepensjon/rehabilitering) i ett land også gjelde i et annet nordisk land. Det er konkludert med at så vel ulikt lovgrunnlag som ulike vurderingsprinsipper medfører at det er vanskelig å overføre rettigheter direkte. Sosialforsikringsgruppen har i stedet tatt initiativ til en samarbeidsmodell for å forbedre den administrative samhandlingen mellom landene i disse sakene. Viktige aspekter i en slik modell vil være å få tydeliggjort hvilke dokumentasjonskrav det enkelte land har, styrke opplæringen av saksbehandlere spesielt i forhold til internordiske saker samt å bedre informasjonen til brukere om de enkelte lands systemer.

Rek.nr. 9/2003/: Tiltak mot prostitusjon og handel med kvinner

Regjeringens handlingsplan mot handel med kvinner og barn (2003-2005) ble lansert 12. februar 2003. Planen omfatter 23 tiltak for å:

• yte bistand og beskyttelse til kvinner og barn som har vært utsatt for menneskehandel,

• forhindre rekrutteringen av kvinner og barn,

• begrense etterspørselen som skaper marked for handel med kvinner og barn,

• avdekke og straffeforfølge i saker der kvinner og barn har vært offer for menneskehandel

• styrke kunnskap og samarbeid for å innfri handlingsplanens intensjoner.

Justisdepartementet koordinerer en tverrsektoriell innsats, som involverer 8 departementer, for å gjennomføre planen.

Rekommendasjonen omhandler i sin helhet tiltak for å begrense etterspørsel etter tjenester som skaper marked for prostitusjon og menneskehandel.

Likevel kan det være på sin plass å redegjøre kort for de rammer og referanser Norge har for å bekjempe menneskehandel, særlig handel med kvinner og barn.

Et eget straffebud mot menneskehandel, som korresponderer med definisjonen i Palermo-protokollen (se nedenfor) trådte i kraft 4. juli 2003, jfr. straffelovens § 224 (Ot.prp. nr 62 (2002-2003). Strafferammen er 10 år.

FN-konvensjonen mot grenseoverskridende organisert kriminalitet med protokoller, deriblant protokollen (Palermo-protkollen) for å forebygge, bekjempe og straffe handel med mennesker, særlig kvinner og barn, ble ratifisert av Norge den 23. september 2003. Konvensjonen trådte i kraft 29. september 2003, og protokollen trådte i kraft 23. desember 2003.

Protokollens anbefalinger og pålegg gjennomføres gjennom iverksettingen av handlingsplanen mot handel med kvinner og barn. I den sammenheng vises det særlig til art. 9.5: «Statspartene skal vedta eller styrke lovgivningsmessige eller andre tiltak, for eksempel utdanningstiltak, sosiale tiltak eller kulturelle tiltak, blant annet gjennom bilateralt eller multilateralt samarbeid, for å motvirke etterspørselen som fremmer alle former for utnytting av personer, særlig kvinner og barn, som igjen fører til handel med mennesker.»

Ad rekommandasjonens 1. ledd kan det vises til at Handlingsplanen inneholder fire tiltak for å forebygge menneskehandel ved å bidra til å begrense etterspørselen som skaper marked for handel med kvinner og barn. Barne- og familiedepartementet, Forsvarsdepartementet, Justisdepartementet og Utenriksdepartementet er alle hovedansvarlige for gjennomføring av hvert sitt tiltak, mens Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet er delansvarlige for ett tiltak.

Informasjon til ulike målgrupper

Holdningsendring og holdningsbearbeidelse gjennom informasjon innebærer både en pedagogisk og en informasjonsfaglig utfordring. Skoleverket er en av de sentrale samarbeidspartene i utvikling av informasjonstiltak overfor ungdom. Som ledd i oppfølgingen av tiltaket har Læringssentret etter initiativ fra Barne- og familiedepartementet opprettet en egen nettside om menneskehandel. Målgruppene for denne er lærere og elever. Gjennom nettsidene ønsker departementet å gi informasjon til elever og lærere om menneskehandel slik at dette kan danne grunnlag for diskusjon og engasjement i skolen. Linken til nettsiden er: http://lom.ls.no/menneskehandel/

Barne- og familiedepartementet har initiert et større forskningsprosjekt for å kartlegge holdninger og erfaringer knyttet til kjøp av sex og seksuelle overgrep blant ungdom i Norge, Sverige, Polen, Russland, Estland, Latvia, Litauen og Island. Arbeidet ledes av forsker Svein Mossige ved NOVA. Det skal gjennomføres nasjonale undersøkelser i hvert land som vil gi grunnlag for sammenlikninger, samt vurdering av målrettede tiltak som kan settes inn for å redusere og forebygge. I internasjonal sammenheng vil dette bli en stor og enestående undersøkelse når det gjelder å kartlegge ungdoms holdninger og atferd i forhold til seksuell utnytting og andre seksuelle krenkelser.

Barne- og familiedepartementet har initiert et samarbeid med Barne-, ungdom- og familieforvaltningen (BUFA) om videreutviklingen av informasjonstiltak rettet mot ungdom. I første omgang vil informasjon om menneskehandel gis gjennom nettsteder ungdom benytter.

Et annet prioritert satsningsområde er informasjonstiltak rettet mot kjøpere av seksuelle tjenester, potensielle kjøpere og unge menn. Barne- og familiedepartementet utarbeider en skisse til informasjonsplan med budsjettoverslag som vil danne grunnlaget for prioriterte tiltak i 2004-2005.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) har informert om innholdet i de etiske retningslinjene til statlige ansatte gjennom Personalmelding nr. 28/2002. Retningslinjene er tatt inn i Statens Personalhåndbok for 2003 (pkt. 4.6.12), og det er en link til retningslinjene på AADs sider på Odin. Administrasjons- og arbeidsdepartementet vil videre informere om de etiske retningslinjene i de fora der AAD har en rolle som statlig arbeidsgiver, dvs. personallederforum, personalsamlinger for fylkesmannsembetene, personallederkonferanser, lederopplæringstiltak i staten og introduksjonskurs for nyansatte. Heftet «Ny i statens tjeneste» er under revisjon både hva angår form og innhold, og AAD planlegger å ta inn ovennevnte retningslinjer i et eget kapittel om etikk og etisk framferd i løpet av høsten 2004.

Nærings- og handelsdepartementet (NHD) har sendt ut et brev med oppfordring om at organisasjoner og bedrifter lager etiske retningslinjer mot kjøp av seksuelle tjenester. Brevet er sendt til bl.a. Bane Tele, Electronic Chart Centre, Entra Eiendom, Kings Bay, Selskapet for industrivekst (SIVA), Statkraft SF, Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK), Eksportfinans og Nordiska Projektexportfonden i Finland. Innovasjon Norge har bestemt å ha egne retningslinjer som er knyttet til næringslivets sosiale ansvar og kjøp av seksuelle tjenester. NHO anbefaler at norske bedrifter åpent og tydelig tar avstand fra kjøp av seksuelle tjenester og at bedriftene velger egnede virkemidler for å markere sine holdninger og krav til adferd.

Nulltoleranse for overgrep i konfliktområder

Utenriksdepartementet har i dialog med norske humanitære og bistandsorganisasjoner formidlet nulltoleranse for overgrep mot kvinner og barn. Dette formidles også i styringsdialogen med internasjonale organisasjoner Norge samarbeider med, eller er medlem i.

Skolering av militært personell i internasjonale oppdrag

Utenriksdepartementet rapporterer om at Norge og USA har tatt initiativ til å etablere codes of conduct for NATO-personell på internasjonale oppdrag. Markedet for prostitusjon og menneskehandel øker ved nærvær av internasjonalt personell, og det er behov for bevisstgjøring og felles retningslinjer som forhindrer at NATO-personell blir involvert i utnyttelsen av kvinner og barn som er ofre for menneskehandel. Initiativet i NATO skal følges opp fra norsk side. Man skal arbeide for å styrke opplæring av militærpersonell og annet sivilpersonell i internasjonale oppdrag om kvinner og barns sårbare situasjon i konflikt- og postkonfliktsituasjoner, herunder om handel med kvinner og barn.

Ad rekommandasjonens 2. ledd slår Handlingsplanen mot handel med kvinner og barn fast at Norge skal delta i det internasjonale samarbeidet for å forebygge og bekjempe denne alvorlige formen for kriminalitet og krenkelse av menneskerettigheter. Norge deltar blant annet i Nordic Baltic Task Force against Trafficking in Human Beings (UD), Task Force against Trafficking in Human Beings in the Barents Euro Arctic Region(JD) og i ulike initiativ innenfor det nordiske samarbeidet.

Utveksling mellom myndigheter og frivillige organisasjoner

Justisdepartementets kartlegging av organisasjonenes tilbud og erfaringer har vist at enkelte organisasjoner har konkret erfaring med ofre for menneskehandel, og kan bistå myndighetene i arbeidet med å innfri intensjonene i handlingsplanen. Fra desember 2003 til april 2004 har det vært arrangert flere større multilaterale møter, samt en rekke bilaterale møter med organisasjoner som Alternativ til vold, Flyktningerådet, International Organisation for Migration (IOM), Krisesentersekretariatet, MiRA, Nadheim Kvinnesenter, Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), Norsk krisesenterforbund, Prostituertes interesseorganisasjon i Norge (PION), Pro Sentret, Redd Barna og Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF). Justisdepartementet har også holdt innlegg og deltatt i debatter i media og på seminarer i regi av Pro Senteret, JURK, Krisesentersekretariatet, Likestillingssenteret og Universitetet i Oslo.

Handlingsplanen inneholder 5 tiltak (tiltak 8-12) for å forebygge menneskehandel ved å hindre rekruttering av kvinner og barn. De omfatter også tiltak som i konsekvens vil kunne motvirke etterspørsel. Tiltakene er ikke spesielt rettet mot nærområdesamarbeidet. Dog vil erfaringer og strategier også være relevante her.

Utenriksdepartementet er hovedansvarlig for tre av tiltakene, og delansvarlig for to. Disse tiltakene er ivaretatt gjennom det generelle bistands- og utviklingsarbeidet og via prosjekter som er direkte relatert til handel med kvinner og barn. Barne- og familiedepartementet og Nærings- og handelsdepartementet står hovedansvarlig for de to sistnevnte.

Rettighetsbasert utvikling

Ifølge Utenriksdepartementet er fattigdomsbekjempelse, kvinner og barns rettigheter, fokus på utdanning for jenter og tilgang til forsørgelse grunnleggende prinsipper i norsk utviklings- og prosjektsamarbeid. Denne innretningen på utviklings- og prosjektsamarbeidet styrker kvinner og barns stilling i samfunnet, både økonomisk, politisk og sosialt, og gjør dem mindre sårbare for menneskehandel. I 2003 bevilget Utenriksdepartementet og NORAD samlet over 30 mill. NOK til prosjekter direkte rettet mot menneskehandel i Sørøst-Europa, i Moldova, Armenia, Sentral-Asia, Polen, Romania, Bulgaria, flere land i Afrika med særlig vekt på Det sørlige Afrika, samt flere land i Asia. Prosjektene varierer mellom forebygging, assistanse til ofre, reintegrering gjennom opplæring, arbeid og tilgang til mikrokreditter. I tillegg ble nærmere 20 mill. NOK bevilget til ulike prosjekter som indirekte bidrar til forebygging og rehabilitering av utsatte grupper, ved å styrke kvinner og barns rettigheter og stilling i samfunnet, til sosial- og helsetiltak blant prostituerte og rehabilitering av seksuelt misbrukte barn.

Internasjonalt arbeider Norge aktivt på det normative plan i kampen mot menneskehandel. Utenriksdepartementet har tatt opp temaet i sine innlegg under både FNs generalforsamling, FNs menneskerettighetskommisjon og FNs kvinnekommisjon og støtter initiativer og mekanismer på feltet som utarbeides og fremmes i disse fora. I regional sammenheng prioriterer man høyt OSSEs arbeid mot menneskehandel, og Norge er bl.a. representert ved vervet som leder i OSSEs arbeidsgruppe om likestilling og bekjempelse av menneskehandel.

Justisdepartementet leder forhandlingene fra norsk side i Europarådet om en ny konvensjon for å bekjempe menneskehandel. Formålet er å oppnå en konvensjon som går lenger enn FN konvensjonen mot grenseoverskridende organisert kriminalitet og protokollen om menneskehandel når det gjelder å forplikte statene til å beskytte ofrene. I tillegg skal den opprette en mekanisme som skal overvåke landenes oppfølging av konvensjonsforpliktelsene. Konvensjonen skal etter planen være sluttforhandlet mot slutten av 2004 eller begynnelsen av 2005.

Hindre rekruttering av utsatte grupper

Tilbud om en ny start gjennom utdanning, opplæring og arbeid grunnleggende for å forhindre gjentatt rekruttering av tidligere ofre for menneskehandel. Utenriksdepartementet har gitt støtte til slike prosjekter i Øst- og Sørøst-Europa, i Moldova og Armenia. Støtten har gått til rehabilitering gjennom medisinsk, psykologisk og juridisk hjelp i regi av internasjonale og lokale organisasjoner. Konkrete tiltak for å gi arbeid støttes også.

Informasjonsmateriell til kvinner i risikoområder

Hittil i planperioden har Utenriksdepartementet støttet den nordisk-baltiske kampanjen mot handel med kvinner og barn, en kampanje i Romania (IOM og den katolske kirken), og flere prosjekter i Sørøst-Europa. I Sentral-Asia støttes en større regional kartlegging av menneskehandel, som også skal bidra til å øke kunnskapsnivået blant nasjonale aktører i disse landene og i det internasjonale samfunn.

Utestasjonene skal involveres i arbeidet med å spre informasjon om menneskehandel og informere om muligheter for lovlig migrasjon. Det skal utarbeides informasjonsmateriell om farene forbundet med menneskehandel og arbeidet mot menneskehandel, som kan brukes ved de aktuelle norske utestasjonene. Dette skal være materiell som både er til bruk for ambassadepersonellet selv, til bruk overfor ambassadens publikum (ex. visumsøkere) og overfor lokale NGOer. Informasjonsmateriell til kvinner i risikoområder skal ferdigstilles innen november 2004.

Kjønnsperspektiv i næringsutvikling

Nærings- og handelsdepartementet rapporterer at det er fokusert på næringslivets ansvar gjennom brev til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, Norges Eksportråd, Garanti-Instituttet for eksportkreditt, Eksportfinans ASA, Norsk Prosjekteksportfond og de heleide statlige selskapene Kings Bay AS, A/S Bjørnøen og Electronic Chart Centre AS, hvor departementet oppfordrer til at det tas hensyn til kjønnsperspektivet i næringsaktiviteter og investeringer i utlandet.

Bilateralt og multilateralt samarbeid om utsatte barn

Ifølge Barne- og familiedepartementet er et særskilt fokus rettet mot barn gjennom norsk deltakelse i Østersjørådets barnegruppe (WGCC) og regionale aktiviteter knyttet til samarbeidet om utsatte barn i regionen. I regi av Østersjørådets barnegruppe er det opprettet et IT nettverk (The Child Centre) som i hovedsak er et IT-samarbeid om barn i risikosituasjoner mellom medlemsstatene i Østersjørådet. Aktuelle fagfolk og fagmiljøer er knyttet til dette nettverket og gjennom passord kan faglige diskusjoner om målgruppen utsatte barn gjennomføres mellom landene. Link til nettsiden er: http://childcentre.baltinfo.org.

Østersjørådet utarbeider nå en plan som har vært på høring blant deltakerlandene i forhold til mindreårige som krysser landegrensene, inkludert barn som er utsatt for menneskehandel («Unacccompanied and Trafficked Children»). I dette arbeidet deltar også representanter for Hviterussland, Ukraina og Moldova i tillegg til de 11 landene i WGCC. Det er utnevnt en nasjonal kontaktperson med ansvar for blant annet barn og unge utsatt for menneskehandel i hvert av landene, og det er ansatt et regionalt kontaktpunkt ved WGCC-sekretariatet i Stockholm. Barne- og familiedepartementet vil følge opp det regionale samarbeidet i regi av Østersjørådet med spesiell vekt på å videreutvikle nettverk og kontakt mellom fagmiljøer på området,.

Utenriksdepartementet rapporterer om at det inntil nå har gått om lag 8 mill. NOK over UD og NORADs budsjetter til tiltak direkte rettet mot barn i bilateralt prosjektsamarbeid i Sørøst-Europa, i Romania, Bangladesh, Sri Lanka, Nepal, Zimbabwe og Etiopia. Utenriksdepartementet og NORAD vil fortsatt prioritere tiltak spesielt rettet mot barn i sine bilaterale prosjektsamarbeid.

Ad rekommandasjonens 3. ledd har Justisdepartementet nedsatt en arbeidsgruppe som innhenter erfaringer med den rettslige reguleringen av prostitusjon i Sverige og Nederland, og bruken av straffelovens § 203 som forbyr av kjøp av seksuelle tjenester av personer under 18 år. Arbeidsgruppen ledes av professor Ulf Stridbeck, juridisk fakultet, Universitetet i Oslo, og består ellers av politiinspektør Olaf Kristiansen, Politidirektoratet og professor dr. med. Berit Schei, NTNU. Arbeidsgruppen skal levere sin rapport i løpet av sommeren 2004. Regjeringen vil etter dette ta stilling til om det er behov for en lovendring.

Rek.nr. 23/2003/: Rovdyrforvaltning i Norden

Rovviltbestandene i Norden er i stor grad fellesbestander med tilhold på begge sider av landegrensene. Siden tidlig på 1990-tallet har det svenske Naturvårdsverket og Direktoratet for naturforvaltning jevnlig holdt møter om rovviltforvaltningen. Fra 2000 ble også Jord- og skogbruksministeriet i Finland inkludert i disse møtene. Etter regjeringens vurdering fungerer samarbeidet med myndigheter på sentralt nivå godt. Spesielt er kontakten mellom Sverige og Norge god.

Koordineringsgruppen for rovviltforskning i Skandinavia er et eksempel på et slikt samarbeid som i de senere årene har stor effekt både når det gjelder utveksling av ekspertise og ressurser. Norge og Sverige har også et felles samarbeid angående DNA-analyser. Det gjennomføres årlige møter mellom de sentrale myndighetene som bør fortsette. I tillegg skjer det i dag en informasjonsutveksling på regionalt nivå mellom fylkesmenn og länsstyrelsen angående overvåkingsmetodikk, faunakriminalitet m.m. Samarbeidet under Nordkalottkomitéen er også et godt eksempel på et velfungerende samarbeid. Videre foregår også et samarbeid mellom Norge og Sverige om nettbasert informasjon og utvikling av sentrale databaser som omhandler rovvilt. Et eksempel på et felles nettsted er forskningsprosjektet «Skandulv». I tillegg finnes det en rekke nasjonale nettsteder som viser til tilsvarende nettsted i nabolandet.

Etter regjerings vurdering er det ikke behov for årlige gjensidige møter på politisk nivå som kun er knyttet til temaet rovvilt. Slike møter bør avholdes innenfor den nordiske plattformen etter en nærmere vurdering av behovet. Det finnes imidlertid flere mer uformelle møteplasser der både politikere, forvaltere, forskere, næringsdrivende og andre interesserte kan møtes. Det årlige vargsymposiet i Sverige er et slikt eksempel. Dette ble i år arrangert for 11. gang og samlet ca. 300 deltagere.

EU-direktiv, internasjonale konvensjoner og nasjonal lovgivning samt ulike konfliktbilder i det enkelte land bidrar til at det erfaringsmessig er vanskelig å enes om en enhetlig og felles rovviltpolitikk med felles mål i de ulike landene. For å sikre en best mulig forvaltning av rovviltartene på tvers av landegrensene mener Regjeringen at det er viktig å videreutvikle og styrke det gode nordiske samarbeidet om rovviltforskning, bestandsovervåking, datautveksling, forvaltningsgrep m.v. som er bygget opp gjennom de senere årene.