5 Faglig samarbeid

5.1 Kultur

Kulturfellesskapet er grunnlaget for og styrken i det nordiske kultursamarbeidet. En overordnet målsetning er å sikre et levende og bærekraftig nordisk kultursamarbeid, og at Norden som en bærekraftig kulturregion også kan være plattform for internasjonalt samarbeid. Fra norsk side er det særdeles viktig å arbeide for at kulturens sentrale plass i Ministerrådets samlede virksomhet opprettholdes. Samarbeidet på kulturområdet er i 2003/2004 blitt videreført og forsøkt utviklet innenfor etablerte rammer og strukturer. Kulturdelen av det nordiske budsjettet er i 2004 på DK 158 mill, tilsvarende ca. 19% av det totale nordiske budsjettet.

Den nordiske kulturinnsatsen er hovedsakelig fokusert på samarbeid i Norden. Det nordiske samarbeidet skal bidra til å fremme Norden som region. Samarbeidet innrettes mot områder der det nordiske samarbeidet kan lede til merverdi, økt kvalitet og effektivitet. Det nordiske samarbeidet skal bidra til at nordiske kulturuttrykk får bedre gjennomslag i regionen og internasjonalt. De seneste årenes politiske, økonomiske, kulturelle og teknologiske utvikling har gjort det stadig viktigere å se på Nordens rolle i forhold til nærområdene og EU. Det ligger i Nordens interesse å profilere seg mot omverdenen.

Det islandske formannskapet vil i 2004 legge vekt på Nordens ressurser, herunder den nordiske kulturarv.

Det allmennkulturelle samarbeidet omfatter de sentrale kunst- og kulturområder. Prosjekt- og sakssamarbeidet i regi av de nordiske kunstkomitéene og de nordiske kulturhusene er videreført så bredt og ekspansivt som de økonomiske rammebetingelsene tillater. Det er bred enighet om nødvendigheten av mer effektive arbeidsformer og av å tilpasse virksomheten til de nordiske lands behov og ønskemål. Ikke minst viktig er det at det nordiske samarbeidet i høyere grad blir lydhørt overfor aktuelle tendenser på kulturfeltet. Som en oppfølging av flere rekommandasjoner fra Nordisk Råd, er det igangsatt en gjennomgang og analyse av kultursektorens ulike samarbeidsorganer - komitéer, styringsgrupper og institusjoner. En ekstern utreder er engasjert. En rapport med forslag til ny struktur skal legges frem for kulturministrene høsten 2004. En ny struktur skal gjelde fra 2006. Parallelt med gjennomgangen av kultursektoren, er det igangsatt arbeid med en ny handlingsplan for det nordiske kultursamarbeidet. Handlingsplanen skal inneholde politiske og strategiske retningslinjer for kultursamarbeidet de nærmeste årene. Handlingsplanen skal tre i kraft fra 2006, dvs. samtidig som den nye strukturen på kulturområdet iverksettes. Fra norsk side vektlegges at bredde og mangfold i kultursamarbeidet opprettholdes innenfor et samarbeidsmønster og administrative former som sikrer politisk styring og faglig forankring.

De «strategiske kultursatsningene» (tilsvarende ca. 4 pst av det årlige kulturbudsjettet) som skal bidra til større politisk aktualitet og fornyelse i kultursamarbeidet har i 2003 og 2004 fokus på prosjekter som fremmer digital innholdsproduksjon. Det er igangsatt utredning av et fellesnordisk medieprogram som i første fase primært tar sikte på utviklingsstøtte til produksjon av PC-spill for barn. Utredningen og fokusert bruk av den strategiske puljen for 2004 skal kunne gi viktige erfaringer i forhold til utvikling av et nordisk medieprogram.

Nærområdene/Europa

Kulturministrene disponerer ikke særskilte midler til samarbeidet med nærområdene. Samarbeidet foregår i all hovedsak innenfor rammen av de nordiske samarbeidsorganene på kulturområdet, som en integrert del av kultursamarbeidet. Kultursektoren har avsatt DKK 12,7 mill. til nærområdesamarbeidet i 2004. Det avsettes også noen midler til kultur i nærområdeprogrammene, som disponeres av samarbeidsministrene. For 2004 er det avsatt DKK 3.6 mill. Formålet er å formidle nordisk kultur og verdifellesskap til nærområdene, samt presentere nærområdenes kulturtradisjon og kulturtilbud i Norden. I lys av de baltiske lands EU-medlemskap legges det opp til en endring i nærområdesamarbeidet (jfr. kap. 2.1).

I EUs handlingsplan for den Nordlige Dimensjon 2004-2006 er kultursamarbeid innført som nytt samarbeidsområde. Nordisk Ministerråds rolle som partner i forhold til EUs Nordlige Dimensjon er under utforming.

Nordiske kulturprosjekter i utlandet

Virksomheten foregår i henhold til en ny prosjektplan for perioden 2001- 2004. Hovedsatsningen i 2003 var den store nordiske designutstillingen «Scandinavian Design - Beyond the Myth» som ble åpnet i Berlin, og som deretter skal vises i et antall andre europeiske storbyer frem til og med 2005. I 2006 skal utstillingen vises i New York og Ottawa. I mai 2003 ble den nordamerikanske turnéen med vikingutstillingen avsluttet, etter å ha vært vist i syv byer i USA og Canada. I 2003 ble et prosjekt vedrørende kulturutveksling med Vest-Balkan innledet. Prosjektet, som videreføres i 2004, henvender seg til unge profesjonelle og formålet er å bygge nettverk mellom kulturlivet i Norden og kulturlivet på Vest-Balkan.

Nordisk kultursamarbeid for barn og unge

Det nordiske kultursamarbeidet for barn og unge under Nordisk Ministerråd koordineres av Styringsgruppen for nordisk barne- og ungdomskultur (BUK).

Nordisk Ministerråd ønsker å gi barn og unge i Norden kjennskap til og interesse for nordiske kulturer, basert på demokrati og andre felles verdier, og dermed også styrke de unges mulighet for å delta aktivt i utviklingen av samfunnet. Dette mål understrekes i den tverrsektorielle handlingsplanen for samarbeidet om barn og unge 2001-2005: «Norden inn i et nytt årtusen». Den tverrsektorielle handlingsplanen danner en overordnet ramme for BUKs handlingsplan for perioden 2002-2006, «Det unge Norden - fellesskap og mangfoldighet».

BUKs handlingsplan konkretiserer gruppens fokuspunkter. Det blir skissert fire hovedsatsingsområder; det flerkulturelle samfunn i Norden, lek og leketradisjoner, nye medier og nye uttrykksformer blant barn og unge samt viten og erfaringer. Fra medio 2003 er styringsgruppens arbeidsform endret. Nå initierer BUK selv større prosjekter i samarbeid med organisasjoner i de nordiske landene og selvstyreområdene. Prosjektene skal utvikles med basis i handlingsplanens fire satsingsområder. Arbeidet med denne omleggingen, inkludert initiering av prosjekter som omtalt ovenfor, har hatt hovedprioritet hos BUK i 2003 og 2004.

BUK bidrar hvert år med midler til spesielle tverrsektorielle tiltak i nærområdene. Ett av resultatene av dette var en stor teaterfestival for barn og ungdom i St. Petersburg i november 2003.

Utviklingen og driften av internettsiden «Valhalla», hvor også de baltiske landene er trukket inn, står sentralt i BUKs arbeid. Det er nå utviklet en annen generasjons «Valhalla», og den nye internettsiden blir offisielt åpnet i november 2004.

Mediesamarbeidet

Kulturministrene har nylig vedtatt at Nordisk Råds filmpris skal etableres. Prisen skal gå til filmer som har en betydelig forankring i de nordiske lands kultur, og skal fortrinnsvis være på et nordisk språk. Prisbeløpet vil være på 350 000 DKK.

Nordisk Ministerråd arbeider for et nordisk samarbeid på det mediepolitiske området i Norden så vel som i forhold til internasjonale organer og institusjoner. Samarbeidet består først og fremst i å ivareta informasjonsformidling og utveksling av erfaringer i forhold til medieutviklingen i Norden og internasjonalt, samt gjennomføre fellesnordiske initiativ innenfor film og medier. Målet er å styrke og utvikle det nordiske samarbeidet på film- og medieområdet.

Særlig aktuelle spørsmål er nye digitale medier og Nordens konkurransemuligheter i den digitale innholdsproduksjon, opphavsrettslige spørsmål vedr. nye medier, samt konsekvensene av konvergensutviklingen.

KM-gruppen (styringsgruppen for nordisk kultur- og massemediesamarbeid) er Ministerrådets rådgivende instans for kultur- og mediepolitiske saker. I 2003 har KM-gruppen arbeidet med spørsmål vedrørende nordisk allmennkringkasting. Norge arrangerte i samarbeid med Nordisk Ministerråd en konferanse om allmennkringkasting i den digitale tidsalder våren 2004. Andre aktuelle spørsmål har vært nabolands-TV og nordisk digital innholdsproduksjon, herunder ev. etablering av et nordisk fond for nye medier. På oppdrag av de nordiske samarbeidsministrene er spørsmålet om nabolands-TV blitt utredet.

I tillegg til det samarbeid som skjer innenfor rammen av Nordisk Ministerråd, er det etablert et tett samarbeid mellom de departementer som i de respektive land har ansvar for opphavsrettslig lovgivning. Samarbeidet sikter mot i størst mulig grad å opprettholde en harmonisert lovgivning på dette området. Det er derfor tatt kontakt om gjennomføringen av EØS-relevante EU-direktiv i norsk lovgivning på dette lovområdet.

Idrett

Det er et nært myndighetssamarbeid innenfor idrettssektoren i Norden. De nordiske ministrene med ansvar for idrett underskrev en idrettsavtale i 2003. Avtalen bygger på en tidligere avtale om idrettssamarbeid fra 1994.

Nordiske embetsmenn i departementene med ansvar for idrett har et nært samarbeid. I dette samarbeidet inngår et fellesnordisk møte hvert halvår. De nordiske idrettsorganisasjonene deltar som observatører på annet hvert av disse møtene. Det interdepartementale samarbeidet innbefatter primært gjensidig orientering og utveksling av informasjon, men også drøfting av konkrete saker med sikte på fellesnordiske standpunkter i internasjonale idrettsspørsmål.

Det legges vekt på å styrke og utvikle den nordiske dimensjonen i idrett. Sentrale mål i denne sammenheng er idrett for alle, vektlegging av etiske grunnprinsipper og retten til å delta ut fra hvert enkelt individs forutsetninger.

Ministerrådets bevilgning til nordisk idrettssamarbeid er i 2004 på 1,2 MDKK. Hovedformålet med bevilgningen er å støtte idrettssamarbeidet mellom Grønland, Island og Færøyene, samt mellom de vestnordiske land og det øvrige Norden ved å lette barns og unges deltakelse i idrettsstevner og -arrangementer. Nordisk skoleidrett og samisk idrett blir også tilgodesett innenfor disse midlene.

Nordisk Kulturfond

Nordisk kulturfond ble opprettet i 1966 etter en særskilt avtale mellom de nordiske land. Fondet har en autonom rolle i den nordiske samarbeidsstrukturen og har som formål å støtte nordisk virksomhet innenfor områdene allmennkultur, kunst, utdanning og forskning. Fondet finansieres over Nordisk Ministerråds budsjett. Bevilgningen for 2004 er på 29,1 MDKK. Prioriterte områder er bl.a. prosjekt for og med barn og ungdom, prosjekt som fremmer den nordiske språkforståelsen, prosjekt som fremmer bruk av nye medier, samt prosjekt som tar sikte på å minske fremmedhat og rasisme. Videre prioriteres prosjekter som initieres av den frivillige sektor, tverrsektorielle prosjekter og prosjekter som blir gjennomført utenfor hovedstadsregionen. Nordisk Kulturfond vil annet hvert år bevilge særskilte midler (maksimalt 3 MDKK) til et ekstraordinært utstillingsprosjekt: «Årets nordiske utstilling». I 2003 ble Etnografiska museet i Stockholm tildelt midler til et samarbeidsprosjekt mellom museer i Sverige, Norge og Finland som skal belyse Nordens rolle i det sent 1800-talls kanskje mest ukjente koloniseringsprosjekt - oppdagelsen av Kongo. Utstillingen skal på turné i de nordiske landene i årene 2004-2006. Nordisk kulturfond har videre tatt initiativ til en vitenskapelig undersøkelse om den skandinaviske språkforståelsen hos ungdommer i alderen 16-19 år. Undersøkelsen kartlegger ungdommenes forståelse av de skandinaviske språkene i forhold til deres kunnskaper i engelsk. Prosjektet som administreres av Norsk Språkråd og gjennomføres av Lunds universitet, skal være ferdig ved utgangen av 2004. Med utgangspunkt i rapporten «Nordisk kulturpolitikk under förändring» som ble ferdigstilt høsten 2002, ble en konferanseserie gjennomført i 2002/2003 med støtte fra Kulturfondet.

Avtalen om endring av overenskomsten om Nordisk Kulturfond ble undertegnet i 2002 og er godkjent av alle nordiske land. Arbeidet med å konsekvensjustere den fellesnordiske rettsstillingsavtalen for Nordisk Råds og Nordisk Ministerråds sekretariater ble endelig avsluttet høsten 2004. Dermed presiseres det at Kulturfondets sekretariat og ansatte også etter endringen av overenskomsten er omfattet av den fellesnordiske rettsstillingsavtalen.

5.2 Utdanning og forskning

Utdannings- og forskningsministrenes strategi for inneværende periode (2000-2004) «Norden som foregangsregion for utvikling av menneskelige ressurser» går nå mot en avslutning, og det pågår derfor i 2004 en prosess med sikte på revisjon av strategien. Det er truffet vedtak om at den nåværende femårige strategien skal erstattes av en treårig strategi for perioden 2005-2007, og at den skal ledsages av ettårige rullerende handlingsplaner for de ulike styringsgrupper under ministerrådet. Den nye strategien vil bli ferdigstilt i samråd med Nordisk Råd og forutsettes fremmet som et ministerrådsforslag til Nordisk Råds sesjon høsten 2004. Utdanningsministrene har pekt på flg. foreløpige prioriteringer for den nye strategien: Realisering og oppfølging av Hvitboken om utbygging av Norden til en ledende region for forskning og innovasjon, mobilitet og fortsatt nedbygging av grensehindre, voksnes læring, kvalitet i utdanningen og internasjonale utfordringer som følge av globaliseringen, herunder bærekraftig utvikling i utdanning og forskning som et gjennomgående perspektiv i samarbeidet.

Virksomheten i 2003/2004 har vært preget av flere store pågående prosesser i det norske utdannings- og forskningssamarbeidet: Oppfølging av Norrback-rapporten (jf. eget avsnitt om dette under kap. 3), hvitboken om forskning og innovasjon, oppfølging av institusjonsutredningen, omorganiseringen av de nordiske mobilitets- og nettverksprogrammene i Nordplus-familien og samarbeidet med nærområdene.

Hvitboken er ført i pennen av rektor Gustav Björkstrand, tidligere finsk undervisningsminister, og drøfter mulighetene for å styrke Norden som en forsknings- og innovasjonsregion (NORIA/Nordic Research and Innovation Area) i lys av en tilsvarende prosess på europeisk nivå (ERA-European Research Area). Den svenske utbildningsminister, Tomas Östros, kunne på Nordisk Råds sesjon i Oslo i oktober 2003 presentere hovedinnholdet i Hvitboken, og utdannings- og forskningsministrene ga samtidig i prinsippet sin tilslutning til hovedanbefalingene i Hvitboken. Et viktig tiltak i oppfølgingen av Hvitboken vil være å realisere forslaget om etablering av et nytt nordisk samarbeidsorgan mellom de nasjonale forskningsfinansierende institusjoner i Norden. De nordiske forskningsministre besluttet i juni 2004 å gi det nye organet navnet Nordforsk/Nordic Research Board. Nordforsk vil erstatte Nordisk forskningspolitisk råd og Nordisk forskerutdanningsakademi og fungere som et selvstendig organ under ministerrådet for utdanning og forskning, med ansvar for nordisk samarbeid om forskning og forskerutdanning, og med de nasjonale forskningsråd og universitetene som sentrale aktører i dette organet.

Styrking av menneskelige ressurser gjennom felles initiativ for forskerutdanning og forskermobilitet står sentralt i det nordiske forskningssamarbeidet, sammen med utvikling av Nordiske sentre for fremragende forskning. Fire slike «Nordic Centres of Excellence» (NCoE) på området klimaendring og økosystemer («global change») ble etablert i 2002. I juni 2004 vedtok utdannings- og forskningsministrene å samfinansiere et nytt «Nordic Centre of Excellence Programme» innen molekylær medisin.

I oppfølging av utredningen om Nordisk Ministerråds institusjoner på utdannings- og forskningsområdet er det i 2003/2004 tatt videre skritt med sikte på gradvis overføring av institusjonene til nasjonalt ansvar. Det er i den forbindelse ført forhandlinger med de berørte institusjoner om de nærmere vilkår for en slik overføring. En overordnet målsetting for denne prosessen er at grunnbevilgningen til institusjonene fra Ministerrådets budsjett i framtiden skal begrenses til 50% av institusjonenes totale driftsbudsjett. For Norges vedkommende gjelder dette Nordisk institutt for sjørett ved Universitetet i Oslo og Nordisk samisk institutt i Kautokeino. Som ledd i samme prosess har utdannings- og forskningsministrene også besluttet å nedlegge Nordens Folklige Akademi (NFA) med virkning fra 1. august 2004.

Omstruktureringen av Ministerrådets mobilitets- og nettverksprogrammer i Nordplus-familien er nå sluttført, og Ministerrådet har fastsatt overordnete målsettinger og organisatoriske rammer for de nye programmene, i alt 5 programmer: Nordplus, Nordplus junior, Nordplus voksen, Nordplus språk og Nordplus nabo. Etter en anbudsrunde er ansvaret for administrasjonen av disse 5 programmer fra og med 1. januar 2004 fordelt mellom de nordiske land, med en hovedadministrator for hvert av programmene i hvert enkelt land. Norges forskningsråd er tildelt ansvaret for Nordplus nabo, og inngår sammen med de øvrige operatører i et nettverk for informasjon og veiledning til brukerne.

Samarbeidet med nærområdene på utdannings- og forskningsområdet har vært gjenstand for stor oppmerksomhet i perioden 2003/2004. I nær kontakt med utdannings- og forskningsmyndighetene i hhv. de baltiske land og i St. Petersburg/Leningrad Oblast er det utarbeidet forslag til en handlingsplan for dette samarbeidet for årene 2004-2006. Med de baltiske lands EU-medlemskap fra 1. mai 2004 går det nordisk-baltiske samarbeidet inn i en ny fase fra å være bistandspreget til å bli et ordinært mellomstatlig samarbeid mellom likeverdige parter. Dette innebærer at landene sammen skal komme fram til felles prioriteringer, struktur og innhold i samarbeidet. Med dette for øye inviterte de nordiske utdannings- og forskningsministrene sine baltiske kolleger til et fellesmøte i mars 2004. Møtet munnet ut i en protokoll der ministrene sa seg enig om at arbeidet med en felles handlingsplan for nordisk-baltisk samarbeid om utdanning og forskning skal fullføres, med utviklingen av et felles nordisk-baltisk utdannings- og forskningsrom som overordnet målsetting. For dette formål er det vedtatt opprettet en nordisk-baltisk kontaktgruppe, med ansvar for ferdigstilling og implementering av handlingsplanen. Samarbeidet med Nordvest-Russland vil bli videreført innenfor rammen av en separat handlingsplan.

Sverige løftet under sitt formannskap i 2003 fram Integration Norden som overordnet tema. Det fulgte av dette at arbeidet med oppfølging av Norrback-rapporten Nordbornas Rättigheter hadde høy prioritet under det svenske formannskapet. Stikkordet integrasjon har videre medført at en har lagt vekt på nettverksbygging og erfaringsutveksling om viktige politikkområder.

Island har på sin side valgt Nordens ressurser: demokrati - kultur - natur som tema for sitt formannskap i 2004, med fokus på hvordan de nordiske land i fellesskap kan utnytte sine samlede ressurser bedre. Den kunnskap og kompetanse som de nordiske land hver for seg rår over, skal koordineres slik at den kan utnyttes bedre og kan styrke landenes posisjon i internasjonal sammenheng. Island legger i den forbindelse vekt på en nærmere kontakt og samarbeid mellom forsknings- og innovasjonssiden i det nordiske samarbeidet, og vil høsten 2004 også arrangere en internasjonal konferanse om forsknings- og teknologipolitikk.

Styringsgruppene har i 2003/2004 innenfor rammen av sine løpende handlingsplaner hatt flg. hovedprioriteringer for sitt arbeid på de respektive områder:

Handlingsplanen for Styringsgruppen for skolesamarbeidet (NSS) for perioden 2000-2004 prioriterer verdier, livslang læring, kvalitet og synliggjøring på skoleområdet.

Som ledd i det svenske formannskapet er det avholdt en stor konferanse i Stockholm om Unges innflytelse i et flerkulturelt Norden - integrasjon og deltaking i samfunnslivet, så vel som konferanser om hhv. mobbing og kvalitet i skolen.

Samarbeidet om voksenopplæring har i løpet av perioden endret karakter, med fokus særlig på voksnes læring og kompetanseutvikling som grunnlag for personlig utvikling og utvikling av arbeids- og samfunnsliv gjennom økt sysselsetting, næringsutvikling, verdiskaping og demokratisk deltaking. I den forbindelse har også den tidligere styringsgruppen for voksenopplæring og folkeopplysning (FOVU) fått nytt mandat og nytt navn: Styringsgruppen for voksnes læring (SVL). Arbeidet i styringsgruppen har i 2003/2004 vært rettet mot bl.a. flg. områder: Godskriving av realkompetanse, IKT, utdanning og kriminalomsorg i et livslangt læringsperspektiv, integrering av innvandrere og språkopplæring for minoritetsgrupper. Med virkning fra 1. juli 2004 er Nordens folkelige akademi nedlagt, og vil bli erstattet av et nordisk nettverk for voksnes læring (NVL), med en mindre, samordnende enhet/knutepunkt som fra og med 1. januar 2005 vil bli lagt til Center för flexibelt lärande i Sverige.

Styringsgruppen for høgre utdanning (HØGUT) har i perioden 2003/2004 arbeidet med prosjekter på områdene internasjonalisering, nedbygging av grensehindre i Norden og mobilitet bl.a. innenfor teknisk høgre utdanning, felles studieprogrammer m.m. Tre konferanser er gjennomført i 2003: En konferanse om språkutdanning i Norden, en Nordplus-konferanse og en konferanse om kvalitetsarbeid.

Nordisk forskningspolitisk råd (FPR) har deltatt aktivt i arbeidet med Hvitboken om forskning og oppfølging av denne, samt prosessen med å gi institusjonene en nasjonal forankring. FPR har òg hatt et overordnet ansvar for pågående nordiske forskningsprogrammer om bl.a. arktisk forskning, nordisk sikkerhetspolitikk, kjønn og vold, språkteknologi og vestnordisk havklimaforskning.

Ministerrådets IT-policy-gruppe fikk i 2003 permanent status på linje med de øvrige styringsgruppene på utdannings- og forskningsområdet. Gruppen har ansvar for å overvåke og fremme utviklingen i grenseområdet mellom informasjonsteknologi og utdanning/forskning. Arbeidet med planlegging av et nytt forskningsprogram Nordunet3 har vært høyt prioritert i 2003/2004.

Nordens språkråd er med virkning fra 1. januar 2003 etablert som en ny styringsgruppe under ministerrådet, med ansvar for å fremme språkforståelsen mellom de nordiske land og å styrke de nordiske språks stilling utenfor Norden. Gruppen er etablert til erstatning for den tidligere språkpolitiske referansegruppen og det nordiske språkrådet, og har et overordnet ansvar for bl.a. mobilitetsprogrammet Nordplus språk. Nordens språkråd har videre engasjert seg i spørsmål som gjelder situasjonen for de nordiske språk generelt innenfor akademia m.m. der nasjonalspråkene gradvis taper terreng i forhold til engelsk (såkalt domenetap). En særskilt konferanse om dette fant sted i Oslo i juni 2004.

5.3 Miljø

Nytt nordisk miljøhandlingsprogram 2005-08

Det nåværende nordiske miljøhandlingsprogrammet 2001-2004 fokuserer på en rekke innsatsområder innen prioriterte miljøvernområder, tverrsektorielle samarbeidsområder og andre sektorovergripende områder. Det er i 2003 foretatt en evaluering av oppfølgingen av miljøhandlingsprogrammet som viser at stort sett alle mål og aktiviteter i programmet er gjennomført. I 2004 er det utarbeidet et nytt miljøhandlingsprogram for perioden 2005-2008. I dette programmet er aktivitetene prioritert i forhold til følgende fire overordnede temaer:

• Miljø og sunnhet

• Havet

• Natur, kulturmiljø og friluftsliv

• Bæredyktig forbruk og produksjon

Et viktig målsetting ved utarbeidelsen av miljøhandlingsprogrammet har vært at programmet skal være miljøsektorens oppfølging av den sektorovergripende strategien for et bærekraftig Norden. Fra norsk side er det også lagt betydelig vekt på at det nye miljøhandlingsprogrammet i sterkere grad enn tidligere fokuserer på nordisk samarbeid i forhold til ulike internasjonale prosesser.

Norden og EU/EØS

I det formelle nordiske samarbeidet i regi av Nordisk Ministerråd er EU-spørsmål et sentralt punkt på dagsordenen i alle fora. Dagsordenen for forestående EU miljørådsmøter diskuteres på de nordiske miljøvernministrenes møter og på møter i Embetsmannskomitéen for miljø (EK-M). Det diskuteres også problemstillinger og posisjoner i forhold til enkeltsaker som ligger i Kommisjons- eller Rådsfasen i EU, og hvor de nordiske landene har sammenfallende interesser og synspunkter. Det siste året har blant annet EUs østutvidelse, det nye kjemikalieregelverket REACH, fornybar energi og arbeidet i CSD (FNs Kommisjon for bærekraftig utvikling) vært sentrale temaer.

I de nordiske miljøarbeidsgruppene står også EU/EØS-spørsmål i fokus, både når det gjelder regelutvikling og -implementering.

Når det gjelder det uformelle samarbeidet, har miljøvernministrene i alle de nordiske landene i en årrekke møtt hverandre i frokostmøter forut for EUs miljørådsmøter. På de nordiske formøtene gjennomgås posisjoner for de viktigste sakene. Det gjennomføres også jevnlig bilaterale uformelle kontaktmøter på embetsmannsnivå hvor EUs prioriteringer står sentralt på dagsordenen i tillegg til andre internasjonale saker.

Det nordiske miljøfinansieringsselskapet (NEFCO)

NEFCO er etablert med formål å fremme miljøinvesteringer i Nordens nærområder. Det primære området er Nordvest-Russland med hovedvekt på russisk del av Barentsregionen og Østersjøregionen. Etter at de baltiske landene og Polen er blitt medlemmer i EU, trappes prosjektaktiviteten ned i disse landene. Samtidig starter et arbeid for å identifisere miljøprosjekter i Ukraina. Prosjekter i Hviterussland er foreløpig ikke aktuelle på grunn av den politiske situasjonen der.

NEFCO kan medvirke med enten egenkapital, lån eller garantier eller en kombinasjon av disse. Den evalueringen som ble lagt fram for miljøvernministrene på ministermøtet i februar 2001 viste at NEFCO på en effektiv måte oppfyller målene både finansielt og miljømessig. Det er beregnet at en innsats fra NEFCO på i gjennomsnitt 6 mill. EUR per år har gitt investeringer på 67 mill. EUR per år. Ved disse beregningene er det lagt til grunn at NEFCOs medvirkning i prosjekter ligger i størrelsesorden 25-35 prosent av totalfinansieringen. Tilsvarende investeringer i Norden for å oppnå samme utslippsreduksjoner er beregnet å koste 570 mill. EUR per år. Miljøvernministrene besluttet i november 2002 å forlenge innbetaling av grunnkapitalen i 2002 og 2003. MR-M besluttet i sitt møte i oktober 2003 at Finland, Island, Norge og Sverige forhøyer grunnkapitalen for NEFCOs investeringsfond for perioden 2004-2007.

Nordisk Ministerråd, miljøvernministrene (MR-M), opprettet i 1996 nordisk miljøutviklingsfond for finansiering av miljøvernprosjekter i Barents- og Østersjøregionen. Fondet administreres av NEFCO og ble sist tilført nye midler i 2004. Gjennom dette fondet har NEFCO mulighet til å bidra med kontant-, drifts- og kredittsubsidier. Fondet virker således støttende for andre økonomiske virkemidler som NEFCO og andre internasjonale finansieringsinstitusjoner forvalter. Det er foretatt en intern evaluering av fondet som viser at bidrag fra fondet har vært avgjørende for å få gjennomført viktige miljøprosjekter i Nordvest-Russland og de baltiske landene. Eksempler på prosjekter er innsamling og destruksjon av PCB, energiøkonomisering og revolverende fond for investeringer i miljøteknologi som oppfølging av renere produksjonsprogrammer. Det er således god synergi med norske bilaterale prosjekter og prosjekter i Arktisk Råd og Barentsrådet.

Arbeidsgruppene

Gruppenes arbeidsområder dekker et bredt spekter av miljøsaker, og aktivitetene i 2003 og 2004 har vært orientert både mot tradisjonelt nordisk samarbeid og samarbeid i forhold til utviklingen i EU og Nordens nærområder og internasjonalt miljøsamarbeid for øvrig. Utgangspunktet for arbeidet i gruppene har vært det Nordiske miljøhandlingsprogrammet for 2001-2004.

Nordisk gruppe for produkter og avfall (PA-gruppen)

Sentrale elementer i PA-gruppens arbeid har vært å bidra til at avfallsmengdene og innholdet av helse- og miljøfarlige kjemikalier i avfall reduseres, samtidig som ressursene i avfallet utnyttes bedre. Gruppens arbeid kan i hovedsak relateres til områdene produkter, avfall og miljøteknologi.

Gruppen jobber bl.a. for å fremme nordisk samarbeid, med fokus på sammenfallende politikk- og strategiutvikling, kunnskapsutvikling og miljø-økonomiske og tekniske prosjekter med felles nytte og informasjonsverdi. Det legges stor vekt på koordinering og utarbeidelse av nordiske synspunkter og innspill i forhold til pågående arbeider innen EU/EØS og internasjonale organisasjoner. Sentralt i denne sammenhengen er arbeidet med EUs tematiske strategi om forebygging og gjenvinning av avfall, kommende direktiver om nedbrytbart avfall og EE-avfall, innspill til EUs pågående arbeid innen området integrert produktpolitikk, samt bidrag til utarbeidelse av BREF-dokumenter (BAT- notes).

Virksomheten utføres i stor grad via PA-gruppens 13 nedsatte prosjekt- og nettverksgrupper.

Natur-, friluftsliv- og kulturmiljø-gruppen (NFK).

Hovedarbeidsområdene for arbeidsgruppen er biologisk mangfold og genetiske ressurser, friluftsliv, landskap og kulturmiljø. Prosjekter med friluftsliv er i mindretall. Det ble derfor i 2002 tatt initiativ til et nærmere samarbeid med de nordiske friluftslivsorganisasjonene for å få en høyere aktivitet på dette feltet.

Under NFK-gruppen pågår det i dag i underkant av 40 prosjekter. I flere av prosjektene samarbeider NFK med andre nordiske arbeidsgrupper, særlig Miljø, Jord- og Skogbruk (MJS), Miljø og Fisk (MIFI) og Miljøovervåking og Data (NMD). I tillegg til sektorsamarbeidet har prosjekter med relevans i forhold til EU/EØS og Nordområdene/Arktis vært prioritert. Prosjekter innen Norden har bygd nettverk mellom personer innen forvaltningene og vært av nytte nasjonalt i de enkelte land. Arbeidsgruppen startet i 1999 arbeidet med et større verk om Nordens natur og naturbeskyttelse på 1900-tallet der Nordens natur sees i et europisk perspektiv. Verket ble ferdig i år.

Det er en stor spennvidde mellom de ulike prosjektene og de favner prosjekter over tema som for eksempel spredning av fremmede arter, RAMSAR-seminar, erosjon og overbeite, naturvern i skogen, biologisk mangfold og geologisk diversitet. Innen landskap pågår det et samarbeidsprosjekt med nærområdene om tradisjonelle jordbrukslandskap. Forprosjektet for oppfølging av Landskapskonvensjonen ble sluttført og trykt brosjyre og rapport forelå i 2003.

Under kulturmiljø pågår det prosjekter i forhold til kystkultur og kulturturisme, mens det innen området friluftsliv pågår prosjekter om bærekraftig friluftsliv og miljøhensyn i turistsektoren.

Oppfølging av Landskapskonvensjon vil fortsatt være et viktig felt for NFK-gruppen framover. For å følge opp rapporten «Nordens landskap» (TemaNord 2003-550) har NFK bevilget midler til et nordisk seminar høsten 2004 for å styrke det faglige nettverket i Norden og legge grunnlag for videre felles nordisk satsing i forhold til konvensjonens intensjoner. Planlegging som virkemiddel vil være et sentralt tema på seminaret.

Den Nordiske handlingsplan for natur- og kulturmiljøbeskyttelse i Arktis, Grønland, Island og Svalbard følges opp av den Arktiske styringsgruppen. Denne gruppen har satt i gang 10 prosjekter hvorav de siste vil bli sluttført i løpet av 2005. Samspillet mellom natur og kultur utgjør et viktig fundament i de fleste av disse prosjektene og spenner over Lokal Agenda 21 i Arktis, integrering av miljøhensyn i turistsektoren til sjøfugldatabase, overvåkingsprosjekter på natur og kulturminner og representative utvalg av arktiske kulturmiljøer.

Hav- og luftforurensningsgruppen

Det nordiske samarbeidet innenfor Hav- og luftforurensningsgruppen er først og fremst rettet inn mot arbeid i EU, regionale konvensjoner og handlingsplaner for å bidra til en best mulig miljøtilstand på hav- og luftområdet i Norden og dets nærområder.

Gruppens fremste oppgave er å få utarbeidet vitenskapelig basert underlagsmateriale for Nordens opptreden i de ulike internasjonale organene. Arbeidet i gruppen baserer seg på det nordiske miljøhandlingsprogrammet. Det legges stor vekt på at prosjektene det gis støtte til er rettet inn mot programmets overgripende mål. Gruppen avsetter også årlig et beløp for mer direkte å kunne sette ut utredningsoppdrag eller arrangere seminarer i tilknytning til aktuelle internasjonale forhandlinger.

Gruppens hovedsatsingsområder er forsuring, overgjødsling og bakkenært ozon, eutrofiering i marine miljøer, samt en begrenset aktivitet knyttet til organiske miljøgifter og tungmetaller. Gruppen samarbeider også med andre grupper under Nordisk Ministerråd, særlig Kjemikaliegruppen og Miljøovervåknings- og datagruppen, for å utvikle en mer helhetlig innfallsvinkel til miljøproblemene. Dette er i tråd med den norske målsetningen om å legge til grunn en økosystembasert forvaltning av havmiljø og ressurser slik det er utlagt i St. meld nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav.

På området forsuring, overgjødsling og bakkenært ozon har gruppens arbeid kommet inn i en ny fase etter at Gøteborgprotokollen under Konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning (LRTAP) ble vedtatt i 1999 og EU-direktiv om nasjonale utslippstak (NEC-direktivet) ble vedtatt høsten 2001. Direktivets forhold til EØS-avtalen er nå til vurdering i EFTA-landene. Hav- og luftforurensningsgruppen vil legge vekt på å bidra til gjennomføring og vurdering av miljøeffektene og andre konsekvenser av de avtaler som er inngått.

Selv om en gjennom Gøteborgprotokollen og EUs NEC-direktiv er kommet svært langt i det internasjonale arbeidet for å motvirke forsuring, overgjødsling og bakkenært ozon, vil det fremdeles være et betydelig forsuringsproblem i de nordiske land, også etter at disse avtalene er gjennomført.

Det pågår nå arbeid med å utvikle det faglige grunnlaget for revisjon av avtalene om langtransportert luftforurensning, både under LRTAP-konvensjonen og i EU. Dette arbeidet vil ha stor betydning for Hav- og luftforurensningsgruppens videre prioriteringer innen dette området. Som grunnlag for nye forhandlinger vil gruppen arbeide med å bedre kunnskapen om langtransportert luftforurensning og effekter av luftforurensninger. Ved revisjon av avtalene skal det også vurderes å regulere landenes bidrag til grenseoverskridende partikkelforurensning. Som en følge av dette gjennomfører gruppen prosjekter for å kartlegge dette problemets omfang og karakter. Gruppen vil videre styrke sitt arbeid med lokal luftkvalitet, bl.a. som grunnlag for revisjon av EU-direktivene på dette området.

Hav- og luftforurensningsgruppen vurderer at den vellykkede satsningen på effektbaserte avtaler om reduksjon i luftforurensninger har overføringsverdi til havforurensningsområdet. Gruppen arbeider nå med å utvikle en nordisk marin strategi, hvor bl.a. arbeidet med å tilrettelegge det faglige grunnlaget for eventuelt å utvikle effektbaserte avtaler for å redusere forurensende tilførsler til kystnære havområder inngår. Som ledd i dette arbeidet har gruppen lagt opp til en langsiktig satsing på utvikling av modeller for å beregne eutrofieringsvirkning av atmosfæriske tilførsler av næringssalter og som verktøy for valg av tiltak mot eutrofiering. Arbeidet på dette området retter seg primært mot Helsinkikonvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i Østersjøen (HELCOM) og Konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i det nordøstlige Atlanterhav (OSPAR). Gruppen har spesielt fokusert på påvirkninger og effekter, både med hensyn til næringsstoffer (eutrofiering) og miljøskadelige stoffer. Resultatene av de gjennomførte og pågående prosjekter er løpende blitt anvendt i HELCOM og OSPAR. Norden har på denne måten påvirket arbeidet i konvensjonene, spesielt med hensyn til OSPARs og HELCOMs eutrofieringsstrategier og fastleggelse av økologiske miljøkvalitetsmål.

Gruppens arbeid vil også utgjøre et viktig grunnlag i det videre arbeidet knyttet til EUs vannrammedirektiv og i utviklingen av EUs marine strategi. I de seinere årene er det igangsatt flere viktige prosjekter knyttet opp mot vannrammedirektivet hvor Hav- og luftforurensningsgruppen samarbeider med Miljøovervåkings- og datagruppen (NMD).

Hav- og luftforurensningsgruppen samarbeider med Kjemikaliegruppen om strategier og tiltak for å redusere utslippene av miljøgifter til hav og med NMD om et prosjekt for kartlegging av POPer i sjøfugl.

Nordisk kjemikaliegruppe (NKG).

En stor del av den nasjonale kjemikaliereguleringen som skjer i dag har bakgrunn i internasjonale forhandlinger og avtaler. Tyngdepunktet for NKG er derfor å styrke den nordiske innsatsen på kjemikalieområdet i internasjonale fora som EU, OECD og FN i tillegg til de internasjonale miljøkonvensjonene. Kjemikaliegruppen fokuserer på aktiviteter på områder hvor det utvikles ny politikk eller nytt regelverk. Mesteparten av NKGs arbeid er innrettet mot et høynet ambisjonsnivå i EU/ EØS-arbeidet bl.a. ved at føre-var prinsippet innarbeides i EUs direktiver.

Mange av NKGs aktiviteter har medført eller vil lede til reduserte utslipp og minsket bruk av kjemikalier samt gitt økt kunnskap om kjemikalier i prosesser og varer. I 2003 har NKG spesielt satset på aktiviteter i tilknytning til EUs nye kjemikalielov, REACH, bl.a. ved å etablere en nettverksgruppe for intern nordisk informasjon i tilknytning til internetthøringen av REACH forslaget og arrangering av workshop for å identifisere felles nordiske problemstillinger å arbeide videre med. De fleste av gruppene under NKG arbeider direkte inn i pågående prosesser, spesielt innenfor EU. For Norges del er dette arbeidet særlig viktig i forhold til arbeid mot EUs ulike arbeidsgrupper. Erfaringene viser at muligheten til å oppnå resultater internasjonalt bedres når det fremmes koordinert og godt faglig begrunnede felles nordiske synspunkter. NKG satser på samarbeid med andre arbeidsgrupper og har hatt prosjekter med Miljø- og datagruppen, Miljø- og fiskerigruppen og Hav- og luftgruppen i 2003.

Ved å benytte det nordiske samarbeidet unngår landene unødvendig dobbeltarbeid og drar nytte av hverandres ekspertise og kunnskaper på de aktuelle områdene. Det nordiske samarbeidet i NKGs prosjektgrupper gir dessuten anledning til arbeidsdeling og koordinering av det pågående arbeidet innen EU bl. a. i forhold til klassifisering og merking av kjemikalier og for arbeidet med risikovurdering og risikoreduksjon innenfor flere direktiver og forordninger. I arbeidet for å øke kunnskapen om egenskaper og bruk av kjemikalier i Norden, har NKG publisert flere databaser på sin hjemmeside.

De viktigste konkrete områdene for NKG framover vil være:

• Videre påvirkning av EUs kjemikaliepolicy i tråd med nordisk strategi, særlig i parlaments- og rådsbehandlingen av EUs nye kjemikalieregelverk (REACH)

• Påvirkning for en fortsatt heving i beskyttelsesnivået i den løpende lovgivningsprosessen innen EU

• Påvirke UNEP/POPs konvensjonsarbeid i tråd med nordiske interesser

• Påvirke UNEPs arbeid med kvikksølv og andre tungmetaller, samt utviklingen av en global kjemikaliestrategi (SAICM)

• Følge «emerging issues» som oppstår nasjonalt, som blant annet problemstoffer (f.eks. brommerte flammehemmere) og «nye» effekter (hormonhermende effekter)

• Videreutvikle informasjonsflyten mellom landene, blant annet gjennom nordisk produktregistersamarbeid.

• Bidra aktivt i utforming av nytt miljøhandlingsprogram for 2005-2008

• Styrke informasjonsvirksomheten av NKGs arbeid

• Revidere NKGs mandat for neste periode.

Gruppen for miljøovervåking og data (NMD)

Gruppens overordnede målsettinger er å:

• Bidra til et bedre grunnlag for vurdering av effektiviteten av den miljøpolitiske innsatsen

• Fremskaffe beskrivelser og vurderinger av miljøtilstand, belastninger og utviklingstendenser

• Bidra til mer effektiv overvåking av miljøet i Norden

• Identifisere og vurdere ulike miljøtrusler

• Bidra til bedre forståelse av effektene av menneskelig påvirkning.

De nordiske landene deltar også i EUs miljøbyrå (European Environment Agency - EEA) og relevante arbeidsgrupper i OECD. Dette påvirker arbeidsoppgaver og prioriteringer gjennom at gruppen unngår dobbeltarbeid gjennom å løse oppgavene innenfor EEA, der det er mest hensiktsmessig.

Gruppen arbeider med utvikling av metoder og prinsipper for overvåking og håndtering av miljødata, med utvikling og bruk av miljøindikatorer og rapportering av miljøtilstanden. Stort sett er arbeidet langsiktig og gir resultater i form av strategiske virkemidler til bruk i de enkelte land.

Rapportering av miljøtilstanden har vært et viktig innsatsområde for gruppen, der formålet er å bidra til relevant og pålitelig rapportering om miljøtilstanden som retter seg mot beslutningstakere i Norden og som danner grunnlag for internasjonale forhandlinger.

I 2003 har NMD gjennomført prosjekter innenfor en rekke av temaene i miljøhandlingsprogrammet, blant annet vann, hav, biologisk mangfold, genetiske ressurser, landskap og kulturmiljø og kjemikalier. Gruppen har spesielt hatt fokus rettet mot prosjekter i tilknytning til EUs vannrammedirektiv. I alle aktiviteter har det vært et nært samarbeid med andre arbeidsgrupper og gruppen har gjennom dette bidratt til utgivelse av flere rapporter. Spesielt kan samarbeidet med kjemikaliegruppen om kartlegging av helse- og miljøfarlige kjemikalier nevnes. Videre har NMD gitt konkrete innspill til internasjonale forhandlinger, blant annet til EMEP (i samarbeid med Hav- og luftgruppen og de baltiske landene), til arbeidet med fjernmåling av landskap (NORDLAM) og i forbindelse med EUs vannrammedirektiv gjennom utvikling av en manual for utvelgelse av målestasjoner.

Gruppens arbeid med utvikling av miljøovervåkingsmetodikk for Nordens arktiske områder koordineres under Nordisk Ministerråds handlingsprogram for Arktis og omfatter aktiviteter på Grønland, Island og Svalbard.

Arbeid med miljøkonsekvensbeskrivelser

For å følge opp nordisk samarbeid på området er det opprettet et nettverk for konsekvensutredning (KU), strategiske konsekvensutredninger (SKU) og regional utvikling, «Nordisk nätverk för miljökonsekvensbeskrivning (MKB) och regional utveckling». Nettverkets administrasjon ligger ved Nordic Centre for Spatial Development (Nordregio).

Konsekvensutredninger er et internasjonalt anerkjent redskap i miljøpolitikken. Diskusjoner om bærekraftig utvikling og det fokus som for eksempel EU nå gir regionalt balansert samfunnsutvikling, har aktualisert behovet for integrering av miljøspørsmål i andre planleggings- og politikkområder. Nettverket vil i den kommende perioden spesielt fokusere på den sektorovergripende og regionale tilnærmingen til konsekvensutredninger, samt forholdet mellom konsekvensutredninger og arealplanlegging. Dette er interessant også sett i lys av utvikling av lovgivning innenfor EU og i Norge.

Nettverkets hovedformål er å bidra til at konsekvensutredninger utvikles som instrument for analyse, planlegging og beslutningstagning i nordisk og internasjonal sammenheng. I tillegg skal nettverket gi en nordisk basis for informasjons- og erfaringsutveksling mellom forvaltere, brukere og forskere, og for forsknings- og utviklingsprosjekter. Nettverket skal også bidra til å formidle nordiske erfaringer i internasjonale sammenhenger. For å nå disse målene koordinerer og tilbyr det nordiske nettverket for MKB et elektronisk nyhetsbrev, seminarer og konferanser, samt forsknings- og utviklingsprosjekter.

Det arrangeres jevnlig (hvert tredje/fjerde år) en nordisk konferanse om konsekvensutredninger. En slik konferanse ble arrangert på Island i august 2003. Tittelen på konferansen var «Planning for Sustainable Development: The Practice and Potential for Environmental Assessment».

Atomsikkerhet og radioaktivt avfall

I Nordens nærområder finnes en rekke atominstallasjoner og store mengder radioaktivt avfall som dels er en kontinuerlig kilde til radioaktiv forurensning, og dels representerer en fare for ulykker og andre hendelser som kan føre til alvorlig radioaktiv forurensning av nordiske områder. Den største forurensningsfaren er knyttet til høyrisikoreaktorer ved atomkraftverk som er i drift på Kola, ved St. Petersburg, i Litauen, i Tsjernobyl og andre steder, samt til de store lagrene av høyaktivt atomavfall ved reprosesseringsanleggene for brukt atombrensel i Sellafield og La Hague. Reaktorer ombord på atomdrevne fartøy representerer også en forurensningsrisiko, noe ikke minst ulykken med atomubåten Kursk er en påminnelse om. De store mengdene brukt kjernebrensel og atomavfall som hoper seg opp i Nordvest-Russland representerer også en betydelig forurensningsfare. Planer om import av brukt kjernebrensel til Russland og sjøtransport av kjernebrensel og høyaktivt avfall mellom atomkraftverk i Japan og de vesteuropeiske reprosesseringsanleggene i Sellafield og La Hague via den Nordlige Sjøruten, kan også gi opphav til miljøfarlige transporter gjennom nordiske farvann.

Den nåværende forurensningen av nordiske landområder skyldes primært nedfall etter atmosfæriske prøvesprengninger på 50- og 60-tallet, og radioaktivt nedfall fra Tsjernobylulykken våren 1986. I det marine miljø er det også historiske utslipp som har bidratt mest til forurensningen, mens de vesteuropeiske reprosesseringsanleggene for brukt kjernebrensel, og da særlig anlegget i Sellafield, så langt har vært den viktigste utslippskilden til det marine miljøet. De samlede radioaktive utslippene fra reprosesseringsanleggene er redusert betydelig siden slutten av 70-tallet. Utslippene av det radioaktive stoffet technetium-99 fra Sellafield økte imidlertid kraftig i en periode på 90 tallet, etter at et nytt behandlingsanlegg for flytende avfall ble satt i drift i 1994. Dette førte til økte nivåer av technetium-99 i marine organismer som tang og hummer i nordiske kystfarvann. Etter mange års politisk press overfor britiske myndigheter og Sellafields eiere, har sistnevnte nå besluttet å redusere utslippene av technetium-99 med 90%. Samarbeidet på ministernivå og koordinering av nordisk opptreden i aktuelle internasjonale fora har i denne og andre sammenhenger hatt og har fortsatt stor betydning for arbeidet med å få redusert utslippene av radioaktive stoffer fra reprosesseringsanlegg i Nordens nærområder.

Av de nordiske landene er det bare Sverige og Finland som produserer atomkraft. Norge har to mindre forskningsreaktorer i Halden og på Kjeller. Utslippene fra atominstallasjoner innenfor Nordens grenser er i dag meget små. Sikkerhetsnivået er også høyt, slik at faren for alvorlige ulykker og større utslipp fra nordiske atominstallasjoner er liten.

Det er i dag ikke noe formalisert samarbeid under Nordisk Ministerråd når det gjelder arbeid med kjernesikkerhet og atomavfall i Norden. Under Nordisk Kjernesikkerhetsforskning (NKS) finnes det flere programmer som fokuserer på kjernesikkerhet og håndtering av atomavfall i Norden, men dette samarbeidet ligger ikke under NMR.

Det foregår også et visst samarbeid mellom de nordiske landene på prosjektnivå, særlig når det gjelder tiltak rettet mot risikoreaktorer i Nordens nærområder. Det er en regelmessig møtevirksomhet mellom nordiske aktører, deriblant halvårige møter i Nordic Nuclear Coordination Group (NNCG) som ledes av Utenriksdepartementet fra norsk side. Når det gjelder atomavfallsproblemene i Nordvest-Russland, koordineres den vestlige hjelpen til Russland i en viss grad gjennom den såkalte Contact Expert Group (CEG) under IAEA, der Norge har en sentral rolle. Samarbeidet mellom de ulike nordiske landene og Russland når det gjelder atomavfall og kjernesikkerhet er hovedsakelig organisert bilateralt, og særlig Norge, Sverige og Finland er involvert i en rekke bi- og multilaterale prosjekter med Russland og de baltiske statene.

En styrking og koordinering av det nordiske samarbeidet når det gjelder tiltak rettet mot russiske anlegg for lagring og behandling av brukt kjernebrensel vil få enda større betydning når den multilaterale avtalen som sikrer en løsning på bl.a. ansvars- og skattespørsmål i forbindelse med atomsikkerhetsprosjekter i Russland (MNEPR-avtalen) nå er på plass. MNEPR-forhandlingene (Multilateral Nuclear Environmental Programme in the Russian Federation) ble innledet i 1999, og avtalen trådte endelig i kraft våren 2004.

5.4 Energi

Det nordiske energisamarbeidet er konsentrert om tre kjerneområder:

• Det åpne elektrisitetsmarkedet

• Klimapolitiske spørsmål

• Regionalt samarbeid i Østersjøregionen og Nordens nærområder.

I tillegg til arbeidet innenfor kjerneområdene, skal man utveksle informasjon og erfaringer og gjennomføre enkeltprosjekt innenfor områder som gass, energieffektivisering og fornybar energi og energiforsyning i tynt befolkede områder. Energisamarbeidets virksomhet i nærområdene gjelder hovedsakelig oppfølging av Østersjøsamarbeidet og prosjektsamarbeid med de baltiske statene og Nordvest-Russland. Det vil også være aktuelt med samarbeid med andre sektorer som transport og jord- og skogbruk i tillegg til miljø.

Elektrisitetsmarkedet

En felles nordisk tilnærming til forsyningssikkerhet er et sentralt tema i arbeidet under Nordisk Ministerråd i tiden framover. Som ledd i dette arbeidet, er det gjennomført en omfattende sårbarhetsstudie av det nordiske kraftmarkedet. Denne studien vil bli presentert for de nordiske energiministrene. Videre har ministrene startet en utredningsprosess som skal gi grunnlag for å vurdere om det er hensiktsmessig med en eller annen form for økt samordning mellom de nordiske sentralnettselskapene. Spørsmål knyttet til håndtering av knapphet på effekt og begrensninger i overføringsnettet samt EUs elmarkedsdirektiv, forsyningssikkerhetsdirektivet og kvotehandelsdirektivet for klimagasser vil i tillegg være prioriterte oppgaver fremover.

Det nordiske el-samarbeidet vil i tillegg støtte opp under utviklingen av et felles baltisk elektrisitetssamarbeid og øvrige spørsmål knyttet til Østersjøregionen.

Samarbeidet innenfor elektrisitetsområdet er med på å sikre en mer effektiv, konkurransedyktig og miljømessig utnyttelse av de samlede kraftressursene innenfor Norden.

Klimapolitiske spørsmål

Energidimensjonen ved klimapolitikken har lenge vært et viktig tema for Nordisk Ministerråd, og energiministrene legger stor vekt på klimaspørsmål både i det nordiske samarbeidet og i tilknytning til Østersjøsamarbeidet. Samarbeidet mellom energi- og miljøsektoren har blant annet blitt utviklet i den tverrsektorielle klimagruppen under Embetsmannskomitéene for energi- og miljø (EK-E og EK-M) med sikte på å utnytte synergien som ligger i samspillet mellom globale klimapolitiske utfordringer og energipolitiske utfordringer.

De nordiske energiministrene deltar i Baltic Sea Region Energy Co-operation(nærmere omtalt i avsnittet om det regionale samarbeidet). Som oppfølging på klimaspørsmålet, ble det i 2003 underskrevet avtaler for etablering av Østersjøregionen som utprøvingsområde for Kyotoprotokollens fleksible mekanismer. Rammene er fastlagt gjennom en felles rammeavtale (Testing Ground Agreement) og etableringen av en finansieringsordning for å fremme felles gjennomføringsprosjekter i regionen (Testing Ground Facility under NEFCO). Kompetanseoppbygging er også en del av dette samarbeidet. I 2004 vil det bli arbeidet spesielt med hvordan man skal beregne gevinster i form av utslippsreduksjoner ved felles gjennomføringsprosjekter.

Andre vesentlige oppgaver for gruppen har omfattet vurdering av et nordisk marked for grønne sertifikater for el-handel i forhold til et felles marked for utslippskreditter. I 2004 vil det bli arbeidet videre med bl.a. fremtidige forpliktelser for begrensning av drivhusgasser etter 2012 og oppfølgning av toppmøtet i Johannesburg i 2002 omkring målene for fornybar energi.

Regionalt samarbeid med Østersjøregionen og Nordens nærområder

I regionen er det innenfor energisektoren identifisert behov for samarbeid for å forberede fremtiden hvor hensyn tas til miljøspørsmål og en bærekraftig utvikling, energiforsyningssikkerhet og fortsatt økonomisk utvikling. Norge har vært og er sentral i etableringen og oppfølgingen av samarbeidet i regionen fra de nordiske statsministrene i Bergen i 1997 ble enige om en deklarasjon vedrørende bærekraftig energiforsyning rundt Østersjøen, statsminister Bondeviks initiativ i Riga 1998, og frem til i dag. Østersjøsamarbeidet på energiområdet ligger i dag innenfor Østersjørådets samarbeidsrammer.

Som oppfølging på energiministrenes (Østersjørådet) beslutninger i Vilnius høsten 2002 om å fortsette Østersjøsamarbeidet på energiområdet (BASREC) i en ny 3-års periode (2003-2005), er det innenfor rammen av BASREC:

• etablert en embetsgruppe med et medlem fra hver av medlemsstatene i Østersjørådet, samt EU-kommisjonen. Ledelsen av gruppen følger formannskapet i Østersjørådet

• opprettet et sekretariat for energisamarbeidet i tilknytning til Østersjørådet. Nordisk Ministerråd (energiministrene) har bevilget midler til sekretariatsfunksjonen for 3-årsperioden

• etablert arbeidsgrupper, henholdsvis for saksområdene elmarked, gassmarked, klima, energieffektivitet, samt bioenergi.

Det noteres at BASREC er et viktig energiprosjekt i relasjon til EUs andre tiltaksplan for nordlig dimensjon.

I tillegg til BASREC-aktiviteter, har de nordiske landene direkte samarbeid med de tre baltiske statene. Bl.a. er det etablert en stipendieordning for å utvikle energisamarbeidet mellom landene. Det er også kontakter og dialog med de sentrale energimyndighetene i Russland.

Nordisk energiforskning

Nordisk energiforskning (NEFP) skal bidra til å oppfylle kunnskapsbaserte forutsetninger for en kostnadseffektiv reduksjon av energiforbruket og utvikling av nye fornybare energikilder og miljøvennlig energiteknologi. Dette skal skje gjennom å styrke grunnkompetansen ved universiteter og høyskoler og andre forskningsinstitusjoner, og gjennom å skape velfungerende forskernettverk mellom de nordiske landene, mellom forskning og næringsliv og mellom regionale aktører. Det er også et mål å øke nordiske forskningsmiljøers internasjonale konkurransekraft, samt å øke interaksjonen med Nordens nærområder, det vil si Østersjøregionen og enkelte arktiske områder. Tildeling av stipendier og lønnsbidrag til forskerstudenter og forskere står sentralt. Institusjonen samfinansieres av de nordiske landene med 27,5 mill. kroner årlig.

NEFP skal bidra til å støtte og utvikle grunnleggende FoU innenfor sentrale energifaglige temaer. For virksomhetsperioden 2003-2006 skal de tematiske forskningsaktivitetene støtte opp under kjerneområdene som er utpekt av energiministrene som hovedsatsningene i det nordiske energisamarbeidet, nemlig det nordiske elsamarbeidet, klimaspørsmål og regionalt samarbeid. Ut i fra dette er det blitt valgt ut fem tematiske områder:

• integrasjon av energimarkedet

• fornybare energikilder

• energieffektivitet

• hydrogensamfunnet

• konsekvenser av klimaendringer på energiområdet.

5.5 Næring

Målsetningen for arbeidet i MR - Næring er å etablere Norden som én næringsregion og derigjennom styrke det nordiske næringslivs konkurransedyktighet i global sammenheng. Den økende interessen innen næringslivet for mer aktivt å utnytte Norden som en resurssterk hjemmebase for å øke mulighetene for sine virksomheter i det internasjonale markedet vil stille nye krav. De nordiske næringsministrene tok i 2001 initiativ til utarbeidelse av et Nordisk næringspolitisk samarbeidsprogram 2002-2005. Dette programmet ligger til grunn for samarbeidet.

Under det norske formannskapet i 2002 ble det lagt viktige føringer for utøvelsen av nordisk næringspolitikk. Fra norsk side ble det foreslått innsatsområder innen samarbeidsprogrammets virkefelt som fikk tilslutning fra de andre nordiske landene.

Det ble initiert tiltak, avholdt konferanser, seminarer, workshops osv. om innovasjon, regelforenkling og fjerning av grensehindringer. Arbeidet innen disse områdene er prioritert av de øvrige nordiske landene og vil videreføres under de respektive formannskap.

Programmet skal medvirke til at Norden skal kunne ligge i den absolutte front av den internasjonale utviklingen, blant annet ved at Norden skal fungere som et internt grenseløst miljø for næringsutvikling. Ambisjonene er å bidra til en merkbar reduksjon av ulikhetene i de nasjonale regelverkene. Økt integrasjon er det bærende element i programmet.

Sverige videreførte under sitt formannskap i 2003 arbeidet med å vektlegge og stimulere viljen til innovasjon og kreativitet blant de nordiske bedriftene som kan bidra til økt verdiskapning i regionen. Innen næringssektoren ble arbeidet med fjerning av grensehindringer prioritert og fokus satt på utvikling av Norden til en region hvor mennesker, kunnskap og kompetanse, innovasjon og kapital kan flyte fritt.

Regjeringen ser det som nødvendig at Norrback-rapporten følges opp fra norsk side på en positiv og konkret måte. Selv om denne rapporten i første rekke beskriver de problemer den enkelte nordboer støter på, vil disse problemene få en indirekte virkning for det nordiske næringssamarbeidet ved å skape unødige vanskeligheter ved ansettelser av personer med spesiell faglig kompetanse på tvers av landegrensene. Det er av stor viktighet for det nordiske samarbeidets relevans og troverdighet at denne type hindringer fjernes dersom målsetningen om Norden som én grenseløs og konkurransedyktig region skal innfris.

Med utgangspunkt i MR - Nærings overordnede ansvar for satsningsområdet «Det indre marked i Norden, inkl. samarbeidet for å fjerne grensehindringer», besluttet næringsministerene på sitt møte i Gøteborg i september 2003 at det utarbeides en oversikt over hindringer og problemer som det nordiske næringslivet møter i en internordisk sammenheng. Dette arbeidet er gjennomført og næringsministrene vil høsten 2004 ta stilling til forslag til konkrete forandringer og løsninger. Selv om MR - Næring har ansvaret for næringssektoren vil forslagene om fjerning av grensehindringer i de fleste tilfeller være forankret i arbeidsområdene til andre departementer. Etter beslutning i MR - Næring oversendes forslagene de relevante departementer i de enkelte land i Norden for videre behandling.

Av særlig interesse for fremdriften av dette arbeidet er hvordan disse problemene søkes løst i Øresund-regionen mellom Sverige og Danmark. Utviklingen av Øresund-regionen som omfatter København - Malmø-området til én felles «arbeidsplass» hvor mennesker, kapital, tjenester, forskning og utdannelse flyter fritt, vil gi viktige indikasjoner på viljen og evnen på politisk hold til å fjerne unødvendige grensehindringer og dermed forsterke integrasjonen i hele Norden.

Under det norske formannskapet i 2002 ble de nordiske næringsministrene orientert om planene for en sammenslåing av de to institusjonene Nordisk Industrifond og Nordtest som budsjettmessig ligger under MR - Næring, til én institusjon.

Bakgrunnen for planene om sammenslåing var anbefalingen fra Nordisk Råd i 2001 om at Nordisk Ministerråd, som en oppfølgning av tiltakene i budsjettanalysen for 2002, tok initiativ til å klarlegge de administrative, økonomiske og faglige gevinster ved fusjon, samdrift og samlokalisering av enkelte institusjoner.

På MR - Nærings møte i Gøteborg i september 2003 ble det besluttet å innstille overfor samarbeidsministrene at det ble tatt beslutning om etablering av den nye institusjonen Nordisk InnovationsCenter (NICe) fra 1. januar 2004.

Denne institusjonen blir Nordisk Ministerråds viktigste instrument til å gjennomføre det nordiske næringspolitiske samarbeidsprogram. Ambisjonen er å bidra til å utvikle det nordiske næringsmiljø til et av de ledende og mest konkurransekraftige på global basis.

Gjennom sin virksomhet vil NICe øke nordisk kompetanse, gjennomføre fellesnordiske prosjekter som gir positive merverdier i forhold til prosjekter i nasjonal regi og bidra til å forsterke en felles politikkutforming på næringslivssiden.

NICe vil med sin virksomhet bidra til å fremme et effektivt nordisk næringspolitisk samarbeid som kan lette markedsadgangen både europeisk og globalt.

Globaliseringen medfører en større bevissthet om betydningen og viktigheten av et samarbeid i Norden. Ikke minst gjelder det de små og mellomstore bedrifter.

De små bedriftene som prøver seg på eksportmarkedet starter gjerne satsningen i et nordisk naboland, og de store virksomhetene søker ikke sjelden sine allianser blant partnere som har en bedriftskultur som ligner sin egen. Eksempler på den moderne nordisme finnes bl.a. i de store finansinstitusjonene og industribedriftene.

I tillegg vil fokus settes på prosjekter som kan bidra til økt verdiskaping gjennom å fremme innovasjon som kan kommersialiseres. Denne type innovasjon kan ha sitt utspring i næringslivet selv eller som resultat av anvendt forskning.

Under ministermøtet i Gøteborg ble det truffet beslutning om å få utredet den fremtidige profilen på de næringslivsinnrettede innovasjonstiltak for å tydeliggjøre denne sektorens bidrag i en bredere fokusering på Nordens styrkeposisjoner innen innovasjon og forskning i en internasjonal sammenheng.

Utredningen «Nordisk styrke, nasjonal nytte og global eksellense - Forslag til et nordisk innovasjonspolitisk samarbeidsprogram 2005-2010» er gjennomført og vil bli lagt fram på ministermøtet høsten 2004.

Innen næringssektoren vil en oppfølging av de politiske vedtak om et tettere samarbeid med de baltiske landene og Nordvest-Russland gi positive ringvirkninger for nordisk næringsliv. Fra regjeringens side vil dette samarbeidet prioriteres, med utgangspunkt i blant annet samarbeidsministrenes vedtak i september 2003 om «Det internasjonale Norden» og de nye retningslinjene for samarbeidet med de baltiske land og Nordvest-Russland.

5.6 Regionalpolitikk

Mål om en balansert og bærekraftig utvikling som tar i bruk næringspotensialet og som sikrer livsgrunnlag og velferd for befolkningen i alle regioner, er høyt prioritert i alle de nordiske land. Regionalpolitisk samarbeid har en sentral plass innen det nordiske samarbeidet og engasjerer og involverer både sentralt og regionalt nivå. På sentralt nivå bidrar samarbeidet gjennom erfaringsutveksling, diskusjoner med nordiske kolleger og felles innsats innen kunnskapsutvikling til at beslutningstakere får et bedre grunnlag for politikkutvikling. Regionalt og lokalt er politikere, offentlig administrasjon, næringsliv og befolkning for øvrig engasjert i praktisk nordisk samarbeid med andre regioner i Norden. Dette samarbeidet har særlig stort omfang i grenseregionene.

Det nordiske regionalpolitiske samarbeidet må finne sin plass i forhold til den regionalpolitiske innsatsen i hvert enkelt land på den ene siden, og EUs felles regionalpolitikk på den andre. Dette er hovedbildet selv om deler av Norden er utenfor EU. De grunnleggende utfordringene som Nordens regioner står overfor, kan ikke løses gjennom det nordiske regionalpolitiske samarbeidet alene. I forhold til nasjonal regionalpolitisk innsats kan det nordiske samarbeidet bidra ved at løsninger og erfaringer fra et land gjøres bedre tilgjengelig for de andre landene. Innsatser som gjøres bedre i fellesskap fordi man da kan trekke på felles erfaringer og felles faglige ressurser, bør derfor prioriteres innenfor det nordiske regionalpolitiske samarbeidet. Samarbeidet må også finne sin plass i forhold til EUs regionalpolitikk. Gjennom strukturfondene kanaliseres betydelige midler til regionale utviklingsprogrammer i de tre medlemslandene, men også til regionalt samarbeid innen Norden og mellom Norden og Nordens naboland. Det vil også fortsatt være en utfordring å skape forståelse i EU for de særlige regionalpolitiske utfordringene man står overfor i Norden, som lav befolkningstetthet, lange transportavstander og et kaldt klima. Både Kommisjonens forslag til ny regionalpolitikk og nytt regionalpolitisk statsstøtteverk fra 2007-2013 bekrefter at det arbeidet som de nordiske landene har lagt ned i forhold til Kommisjonen og EUs medlemsland har gitt gjennomslag for det å ta hensyn til regioner med særlige regionalpolitiske utfordringer.

På denne bakgrunn kan Ministerrådet i perioden frem til 2005 prioritere følgende hovedaktiviteter i det nordiske regionalpolitiske samarbeidet:

• Målrettet erfaringsutveksling.

• Kunnskapsutvikling - forskning og kompetansespredning.

• Samarbeid mellom regioner.

For å få samordningsprogrammet innenfor regionalpolitikken i samsvar med de nordiske strategiene for bærekraftig utvikling, samt gjøre programmet mer dynamisk og anvendelig, er det våren 2004 nedsatt en arbeidsgruppe for å utarbeide et nytt program som en tar sikte på skal vedtas av Nordisk Råd i november 2004.

Felles innsats innenfor kunnskapsutvikling er et viktig element i det regionalpolitiske samarbeidet. Gjennom felles nordiske miljøer har man fått et høyt kvalitetsnivå både på forskning, produksjon og bearbeiding av regionale data og videreutdanning. Gjennom det nordiske forskningsinstituttet Nordregio har vi et viktig redskap til å videreføre denne felles satsingen på et høyt internasjonalt nivå. Ministerrådet har tatt initiativ til et forskningsprogram om fremtidige utfordringer og institusjonelle forutsetninger for regional utviklingspolitikk. Det er gjennomført en utredning av de regionale dimensjonene av inntektssystemene i de nordiske landene. Det er igangsatt flere prosjekter vedrørende utfordringer og muligheter knyttet til IT og regional utvikling.

Ministerrådet vil fortsatt prioritere samarbeid mellom regioner. De nordiske grenseregionene har vært gjennom en etablerings- og oppbyggingsfase og har betydelig erfaring og resultater som grunnlag for videre handling. Ministerrådet vil stille større krav til grenseregionene med hensyn til vektlegging av konkrete resultater ved tildeling av midler i programperioden. Det har vært en positiv utvikling med en betydelig økt satsing på grenseregionalt samarbeid gjennom EUs Interreg-program. Disse programmene vil utgjøre det viktigste fundamentet for det grenseregionale samarbeidet innen Norden og i forhold til våre nærområder. Det vil bli en sterkere samordning mellom nordiske midler og EU-midler i de regioner som helt eller delvis omfattes av Interreg. De forskjellene som i dag er i geografi mellom de nordiske grenseregionene og Interreg vil bli vurdert. Ministerrådet vil legge opp til at en andel av bevilgningene til grenseregionene brukes til særlige satsingsområder. Nedbygging av administrative og andre barrierer for praktisk samarbeid vil være et slikt satsingsområde i kommende periode.

NORA

I rapporten Vest-Norden i det nordiske samarbeidet fra 2003, ble det uttrykt et behov for et styrket samarbeid i Vest-Norden - med vekt på økt kontakt med nabolandene i vest.

På bakgrunn av denne rapporten og drøftinger i Nordisk Råds sesjon i oktober 2003 ble NORA utfordret til å fungere som generell koordinerende aktør for samarbeidet i Vest-Norden og med Vest-Nordens naboer. Rapporten ønsker også NORA i en funksjon som møteplass for strategiske drøftinger i Nordatlanteren.

Styret i NORA har fulgt opp disse anbefalingene. I løpet av 2004 har en arbeidsgruppe utarbeidet en strategiplan for 2005-2006 der disse utfordringene følges opp. Denne strategiske planen ble behandlet av en samlet komité i Torshavn 4. juni 2004.

Ifølge denne planen skal NORA blant annet:

• Arrangere årlig nordatlantisk konferanse med deltagelse av politikere, embedsverk, næringsliv, FoU-miljøer m.v.

• Etablere temakonferanser og -seminarer om nordatlantiske problemstillinger, og med vekt på etablering av felles utviklingsprosjekter.

• Det skal legges vekt på samarbeid med naboene i vest.

• NORA skal aktivt arbeide for å identifisere nordiske interesser og interessenter i de emner som blir tatt opp på seminarene.

• Arbeide for å koble prosjektaktiviteten i Nordatlanteren sammen med lignende aktiviteter i andre nordiske land og EU.

NERP har igangsatt en analyse av utviklingsmulighetene for NORA som en sentral organisator av samarbeidet i Nordatlanteren.

5.7 Fiskeri og fangst

Den overordnede målsetting for det nordiske fiskerisamarbeidet er å virke for en bærekraftig utvikling i de nordiske landenes fiskerisektorer, og for et godt havmiljø som en basis for dette. Herved sikres konsumentenes mulighet for å velge sunn og trygg mat av god kvalitet. Denne målsettingen innebærer at en bærekraftig utnyttelse av havets levende ressurser og beskyttelsen av de nordiske landenes marine økosystemer, utgjør et grunnleggende element i det nordiske fiskerisamarbeidet. Det er særlig viktig gjennom det nordiske fiskerisamarbeidet å iverksette aktiviteter som har relevans for de mest fiskeriavhengige områder. Det nordiske fiskerisamarbeidet skal bygge på de enkelte landenes fiskeripolitikk, og bidra til å finne frem til felles løsninger på områder hvor samarbeidet gir bedre resultater enn nasjonale.

De nordiske landenes fiskeriministre (tidligere MR-Fisk) har det overordnede ansvar for det nordiske fiskerisamarbeidet. MR-fisk ble i 2001 slått sammen med MR-Jord/skog til et nytt matministerråd (MR-Mat). Nordisk embetsmannskomité for fiskerispørsmål (NEF) og Ministerrådets sekretariat forbereder og initierer virksomheten. Samarbeidet har vært styrt av 4-årige samarbeidsprogrammer. Den någjeldende strategien for det nordiske fiskerisamarbeidet, som omfatter alle aspekter av matvarer med opprinnelse i fiskeri og akvakultur, utløper i 2004. For kommende 4-års periode har det blitt utarbeidet et nytt felles handlingsprogram i samarbeid med jord- og skogbrukssektoren og næringsmiddelsektoren. Det nye handlingsprogrammet er et overordnet program som omfatter den totale virksomheten innenfor hele matministerrådet. Programmet søker å gjennomføre og operasjonalisere viktige elementer innenfor den nordiske strategien for bærekraftig utvikling. Det vil imidlertid tilligge de enkelte embedsmannskomitéene å følge opp handlingsprogrammet innenfor sine respektive fagområder, men med et sterkere fokus på tverrfaglig samarbeid. Embedsmannskomitéen for fiskeri vil således også i kommende periode fokusere på en bærekraftig forvaltning av de marine ressursene og et godt havmiljø som en basis for ernæringsmessig sunne og trygge matvarer, samt bidra til å fremme landenes fiskeripolitiske målsettinger.

Nordisk arbeidsgruppe for fiskeriforskning (NAF) har en rådgivende rolle for NEF i forsknings- og utviklingsrelaterte emner, og skal initiere nye innsatsområder innen forskning og utvikling. NAF skal også foreta vitenskapelig vurdering av prosjektsøknader. I 2003 inngikk NAF et samarbeid med Nordic Marine Academy om opprettelsen av en nordisk forskerskole. Dette som et ledd i å øke kunnskapsnivået gjennom å styrke forskningen og utdanningen innen den marine sektor. NEF besluttet i 2004 å inngå en samarbeidsavtale med NorFa for 5 år, fra 2004-2008. Avtalen dekker etablering og drift av et «Nordisk Marint Akademi» og binder begge parter til å yte et beløp tilsvarende 1 MDKK i året.

Nordisk miljø- og fiskeristrategi (MIFI) er en satsing mellom Ministerrådets miljø- og fiskerisektor. Det overordnede formålet med strategien er å øke integreringen av miljøhensyn i fiskerisektoren i Norden, samt å sikre et godt havmiljø som basis for det biologiske mangfold og dermed et bærekraftig fiskeri-, fangst- og akvakulturerverv. MIFI evaluerte sitt arbeid i 2002 og utarbeidet på grunnlag av denne en handlingsplan som vil gjelde ut 2004. Handlingsplanen er utarbeidet med utgangspunkt i de foreliggende overgripende nordiske strategier, er konkret utformet og legger opp til en fokusert virksomhet. NEF har vedtatt å støtte en videreføring av MIFI og har i all hovedsak godkjent MIFIs forslag til handlingsplan.

Det felles ministerråd for fiskeri, jord- og skogbruk og næringsmidler har i 2004 et samlet budsjett på 37.6 MDKK. Av disse midlene er 5.3 MDKK avsatt til felles prosjekter. Midlene skal anvendes til tverrsektorielle satsninger. Av disse midlene vil ca. 4 MDKK anvendes til tverrsektorielle aktiviteter utenfor ministerrådets regi, mens de resterende midler vil bli anvendt til politiske satsningsområder innenfor ministerrådets ansvarsområde. NEFs bevilgning til MIFI og støtten til opprettelsen av et forskersamarbeid med Nordic Marine Academy er inkludert i fellespotten, og fiskerisamarbeidet vil etter dette ha 5 MDKK til disposisjon i 2004.

Matvaretrygghet har vært et høyt prioritert område, og konsumenters rett til sunn og trygg mat samt informasjon om opprinnelse, produksjon, næringsinnhold og kvalitet har inngått i arbeidet. NEF har deltatt aktivt i de prosjekter som har blitt igangsatt som en oppfølging av Grønlandsdeklarasjonen og handlingsplanen for økt mattrygghet i Norden. I det videre arbeid med dette og andre mattrygghetsrelaterte prosjekter initiert av de tre sektorene i fellesskap, vil det også være naturlig å trekke inn miljøsektoren, da en rekke matvaretrygghetsspørsmål kan relateres til havmiljøet.

Siden Island i sin formannskapsperiode i 2004 fremhevet «Nordens ressurser», har havet og dets ressurser hatt et naturlig fokus. Et prioritert område har vært å kople havets klima sammen med forvaltning og prognoser. I samarbeid med miljøsektoren har det blitt avholdt en konferanse om tiltak for å beskytte havmiljøet. Det har i perioden også vært rettet fokus mot fremtidens forvaltning av de menneskelige aktiviteter på havet, og økt forståelse og dialog mellom aktører som høster og forvalter ressursene i havet har vært vektlagt. Det har vært rettet fokus mot bruk av redskaper som er skånsomme mot havmiljøet og som bidrar til å redusere bifangst, og det har vært arbeidet for å øke kunnskapen om artenes samspill i det marine økosystem og bidra til at fiskeriøkonomi blir en del av forvaltningen. Det har også blitt arbeidet for å styrke kunnskapen om havet gjennom økt rekruttering til forskning og utdanning. Videre har fiskerisamarbeidet støttet opp om internasjonale prosesser og bidratt med nordisk viten med sikte på å oppnå politiske endringer som har betydning for fremtidens forvaltning av havet.

Et annet prioritert område i 2004 har vært å styrke det nordiske samarbeidet knyttet til overvåkningen av kontaminanter i fisk og skalldyr og fokusere på de ernæringsmessige sunne aspekter ved sjømat. Det har i denne forbindelse blitt etablert en internasjonal database med informasjon om fiskearters næringsinnhold, miljøgifter, etc. Det har også i blitt avholdt en konferanse om trygge næringsmidler med vekt på sunnhet, sporbarhet og trygghet. Konferansen er resultat av et tverrfaglig samarbeid innenfor matministerrådet.

Under det kommende danske formannskapet i 2005 vil det bli arbeidet med å forske på og utvikle effektive forvaltningssystemer for Nordens fiskerier som bygger på en bæredyktig utnyttelse av fiskebestandene, og hvor man integrerer miljøhensyn i fiskeriforvaltningen. Man ønsker også i sterkere grad å integrere fiskeriøkonomi og fiskeriøkonomiske prognoser i fiskeriforvaltningen i balanse med den biologiske rådgivning. Videre ønsker man å bidra til at samfunnsmessige og sosiale aspekter i større grad blir inndratt i forskningen og debatten omkring bæredyktig fiskeri. Et viktig element i dette er det samarbeidet som er inngått mellom NEF og Nordic Marine Academy.

Videre ønskes det en utvidet dialog mellom fisker- og miljøforvaltningen, og det planlegges flere dialogmøter mellom fiskere, forvaltere og forskere i så vel Norden som våre naboland og andre som høster av de samme ressursene.

Man ønsker et økt fokus på fisk som sunn og god mat. Samarbeidet knyttet til kunnskap og informasjon om de ernæringsmessig sunne aspekter ved å spise fisk og skalldyr vil styrkes, i tillegg til økt overvåkning av innhold av miljøgifter i marine næringsmidler. Det vil også bli lagt vekt på økt forskning og utvikling av biprodukter og annen verdiøkning av marine produkter.

5.8 Jord- og skogbruk

Det legges stor vekt på å vitalisere ministerrådsmøtene som er felles for jord- og skogbruk, fiskeri og næringsmidler. Saker med høy politisk relevans blir prioritert. Nærings- og forbrukerorganisasjoner trekkes inn i diskusjonene med ministrene for jord- og skogbruk, fiskeri og næringsmidler på kontaktorganmøter. Deklarasjoner og ministeruttalelser legger et godt grunnlag for en samordnet og effektiv oppfølging av mål og strategier, både nasjonalt i de nordiske landene og gjennom felles nordiske arbeider. Det legges også vekt på å utforme felles plattformer for nordiske arbeider i internasjonale organer. Dette har kommet lengst innen skogbruk og genressursforvaltning der det er etablert nettverk og prosedyrer for drøfting og samordning.

Ministerrådsmøtet i Kalmar i juni 2003 besluttet å etablere en koordineringsgruppe på høyt nivå for å styrke og påskynde samordningsprosessene mellom jord- og skogbruk, fiskeri og næringsmidler slik at synergieffekter kan oppnås raskt. Arbeidet i gruppen har kommet godt i gang. Koordineringsgruppen skal lede og samordne arbeidet med ny organisering av forsknings- og utviklingsarbeidet og se dette i sammenheng med utviklingen av den fremtidige organisasjonsstruktur under ministerrådet.

Jord- og skogbrukssektoren arbeider i perioden 2001-2004 ut fra sitt handlingsprogram. Handlingsprogrammet omfatter målsetningene i den nordiske strategien for bærekraftig utvikling. Jord- og skogbrukssektoren har et hel- eller delansvar for å oppfylle en tredjedel av målsetningene i strategien. Handlingsprogrammet prioriterer fem områder: Bæredyktig jordbruk, bæredyktig skogbruk, landsbygdutvikling, genetiske ressurser og biologisk mangfold og mattrygghet. Tradisjonen med samarbeid med andre sektorer blir videreført. Det samarbeides med åtte sektorer innen Nordisk Ministerråd. Miljøutfordringene i jord- og skogbruk blir prioritert. Den nordiske bærekraftstrategien er viktig for miljøarbeidet i sektoren.

Virksomheten i jord- og skogbrukssektoren for 2001-2003 ble evaluert i 2004. Forslagene i evalueringsrapporten er nå til behandling, og oppfølgingen starter til høsten. I evalueringsrapporten sies det at jord- og skogbrukssektoren bidrar vesentlig til realiseringen av den nordiske strategi for bærekraftig utvikling og at det er stor nordisk nytte av arbeidet. Det påpekes at det er for mange strategier og handlingsprogrammer, og det foreslås at den nordiske strategien for bærekraftig utvikling og ministerrådets handlingsprogram blir de styrende dokumenter. Det foreslås videre en sterkere samordning av arbeidet med genressurser og biologisk mangfold og for forskningsvirksomheten. Miljøutfordringene foreslås direkte lagt til de aktuelle fagfora etter prinsippene om sektoransvar og om integrering av miljøinnsatsen i sektoren. Det foreslås også klarere prioriteringer av innsatsen og at sektorens innsats tydeliggjøres bedre. Særlig gjelder dette for oppfølging av målene i den nordiske bærekraftstrategien.

Det er utarbeidet et felles handlingsprogram for perioden 2005-2008 for tre sektorer: Jord- og skogbruk, fiskeri og livsmidler. Det ble vedtatt på ministerrådsmøtet på Island i august 2004. Det nye handlingsprogrammet er ambisiøst og det legges opp til en mer omfattende samordning mellom den nasjonale innsatsen og arbeider i regi av Nordisk Ministerråd.

Det legges stor vekt på samarbeidet med nærområdet. Prioriterte samarbeidsområder er bærekraftig jord- og skogbruksutvikling. På det nordisk-baltiske ministermøte i Tallin i november 2003 vedtok ministrene deklarasjonen om økt samarbeid innen næringsmidler, fiskeri og jord- og skogbruk. Samarbeidet med de baltiske landene er under omorganisering. Samarbeidet skal gå direkte til embetsmannsgruppene og til koordineringsgruppen. Utviklingen av de nye samarbeidsformer er satt i gang. Det legges stor vekt på å utvikle samarbeidet i takt med de baltiske lands interesser og muligheter og prioriteringer. Det tas imidlertid initiativ fra nordisk side både for informasjon og forslag til samarbeid. Det praktiske samarbeidet har så langt i hovedsak utformet seg innen skogbruk, genressurser og økologisk produksjon.

Samarbeidet med Nordvest-Russland skal fortsatt kunne ha bistandskarakter og det søkes videre utviklet. Samarbeidet innen skogbruk og genressurser har kommet lengst.

Det siste tiåret har det vært et nært samarbeid mellom landbruks- og miljøsektoren om bærekraftig jord- og skogbruk. Samarbeidet er formalisert gjennom en felles styringsgruppe med budsjett finansiert av de to sektorene. Strategien for landbruksmiljøsamarbeidet for perioden 2001- 2004 er utformet for å operasjonalisere målsettingene i bærekraftstrategien som berører sektoren. Som et ledd i dette er det utarbeidet en nordisk plan for redusert helse- og miljørisiko og forbruk av plantevernmidler og utviklet forslag for felles nordisk arbeid med økologisk jordbruk. Det er også gjennomført prosjekt om jordbrukets kulturlandskap, utredninger om rettigheter til genressurser, naturvern i skog og utslipp av klimagasser fra jordbruket.

Det er økende interesse knyttet til jordbrukets kulturlandskap i Norden. Det er gjennomført prosjekt i Sverige om landbrukets fremtidige roller, og Norge arrangerte en nordisk kulturlandskapskonferanse i juni i 2003 som et ledd i et utredningsarbeid om det framtidige nordiske arbeidet med dette. Konferansen var meget nyttig for erfaringsutveksling, nettverksbygging og utveksling av nye idéer mellom de nordiske landene. På ministerrådsmøtet i Kalmar i 2003 var det enighet om å ta opp arbeidet med en nordisk strategi for kulturlandskapet. Ministerrådsmøte i Akureyri 2004 vedtok en deklarasjon om jordbrukets fremtidige roller og kulturlandskapet som ressurs.

Jord- og skogbrukssektorens budsjett for 2004 er på 21,0 MDKK. Av dette går 18,4 MDKK (87%) til sektorens nordiske institusjoner og permanente samarbeidsorganer, som er Nordisk Genbank (NGB), SamNordisk Skogforskning (SNS), Nordisk genbank for husdyr (NGH) og Nordisk kontaktorgan for jordbruksforskning (NKJ). De resterende midlene går til prosjektvirksomhet der samarbeidsprosjekter med andre sektorer er prioritert. Budsjettet er stramt og det er betydelig synergieffekter med klar nordisk nytte for en større innsats enn det budsjettet utløser. Det legges derfor særlig vekt på god samordning til nasjonale satsinger og nasjonale finansieringsmuligheter.

For bl.a. å styrke samarbeidet innen det felles ministerråd har sektorene for hhv. næringsmidler, fiskeri og jord- og skogbruk dannet en fellespulje. Denne er på 5,1 MDKK i 2004. Midler fra fellespuljen brukes i betydelig grad til å finansiere de overordnede målsetningene som ble utformet under det norske formannskapet i 2002 dvs. mattrygghet og bærekraftig utvikling. Målsetningene om bærekraftig utvikling gir grunnlaget for en omfattende felles nordisk satsing på genressurser, skogbruk og en rekke tema innen jord- og skogbruk.

Forskning

En videreutvikling av det nordiske samarbeidet om forskning og utdannelse innen jord- og skogbruk har de siste tre årene vært utredet av tre ulike grupper i regi av Nordisk Ministerråds sekretariat. Saken ble drøftet på ministerrådsmøtene i Akureyri i 2004. Målet er å i første omgang å styrke samarbeid på matområdet og skog der synergieffektene er størst. Saken skal videre behandles samordnet med oppfølgingen av evalueringsrapportene.

Ansvaret for å følge opp arbeidet er lagt til koordineringsgruppa. Forslag om ny organisasjonsstruktur med mer skal legges fram for ministrene seinest på ministerrådsmøtet i 2005.

Nordisk kontaktorgan for jordbruksforskning (NKJ) er et kontaktorgan mellom de nasjonale forskningsrådene og koordinerer en omfattende forskningsaktivitet som finansieres nasjonalt. NKJ fungerer også som rådgiver for ministerrådet i forskningspolitiske saker innen jordbrukssektoren.

Strategiplanen for NKJ vektlegger forskning for bærekraftig jordbruksproduksjon, mattrygghet og distriktsutvikling. Den strategiske hovedmålsetning er å sikre en best mulig samordning av nordisk aktivitet innen jordbruksforskningen gjennom kontaktskapende virksomhet, informasjonsutveksling, felles utredningsarbeid, nettverksbygging og samarbeid om konkrete forskningsprosjekter og -programmer. NKJ har i 2003 revidert sin strategiplan og arbeidet med egne, nye retningslinjer for finansiering av samarbeidet innen jordbruksforskningen. Målet er å effektivisere beslutningsprosessen bl.a. gjennom å flytte myndigheten for tildeling av prosjektmidler fra medlemsorganisasjonene (de nasjonale forskningsrådene) til NKJ selv.

I 2003 har det vært 10 forskningsprosjekter i gang i NKJs regi og 6 prosjekter er ferdigstillet, alle med nasjonal finansiering. Øvrig aktivitet er knyttet til nettverksbygging, utredninger og støtte til arbeidsgrupper og symposier. Det nordiske budsjettet for NKJ var i 2003 på i overkant av 1 MDKK, som utløste totalt 13,5 MNOK i nasjonal medfinansiering for til sammen 10 nordiske forskningsprosjekter.

Genressurser

Ministerdeklarasjonen om adgang og rettigheter til genetiske ressurser i Norden ble vedtatt på det felles ministerrådsmøtet for sektorene jord- og skogbruk, fiskeri og næringsmidler, som ble avholdt i Kalmar juni 2003. Deklarasjonen legger til rette for en effektiv forvaltning både nasjonalt og i nordisk regi og vil også være et viktig grunnlag for framtidig verdiskapning basert på de genetiske ressurser.

De politiske anbefalinger som omfatter genetisk materiale i Nordisk Genbank (NGB) og de genetiske ressurser for ville og domestiserte arter av planter, husdyr, skog og fisk, anses som viktige både for det felles arbeidet om bevaring av frø i Nordisk Genbank og for det videre samarbeidet mellom de nordiske land. Deklarasjonen danner også et viktig innspill til de internasjonale prosesser på dette området, og deklarasjonen ble bl.a. presentert på det sjette partsmøtet til Konvensjonen om biologisk mangfold i Kuala Lumpur februar 2004. Nordisk genbank har fulgt opp deklarasjonens anbefalinger og utarbeidet reviderte regler for utgivelse av genetisk materiale.

Samarbeidet om bevaring og bruk av genetiske ressurser er svært høyt prioritert innen det nordiske jord- og skogbrukssamarbeidet. Om lag halvparten av sektorens midler går til dette området. Den nordiske genressursstrategien for perioden 2001-2004 gir retningslinjer for innhold, økonomiske rammer, organisatorisk struktur for det nordiske samarbeidet koblet til det nasjonale genressursarbeidet og for samarbeidet i internasjonale fora.

Det sterke nordiske samarbeidet om genetiske ressurser har medført at Norden har fungert som en modell for regionalt samarbeid innen området i verden, og strategien vektlegger fortsatt et høyt engasjement i internasjonale spørsmål og internasjonale organisasjoner. I 2003 er det lagt vekt på å styrke samarbeidet mellom de ulike nordiske samarbeidsorganene for henholdsvis plante-, husdyr-, og skogsgenetiske ressurser og på å bedre koordineringen i forhold til nasjonale aktiviteter på området.

Det er videre lagt vekt på kompetanseoppbygging og -samordning gjennom bl.a. opprettelsen av en tverrgående informasjonstjeneste. Den skal sikre kommunikasjonen mellom politikk, administrasjon, forskning, næringslivet og allmennheten. Nordisk Genressursråd fungerer som et rådgivende organ for Ministerrådet og har bidratt til å sikre en tverrsektoriell koordinering av arbeidet til miljøsektoren.

I 2003 har arbeidet med innsamling og dokumentasjon av plantegenetiske ressurser i Norden blitt utvidet. Samarbeidet med de baltiske landene og Russland er ført videre ved felles prosjektvirksomhet og ved deltagelse fra de baltiske landene og Russland i arbeidsgrupper om vekstslag. Det er lagt vekt på økt koordinering mot og mellom nasjonale program som komplimenterer NGBs arbeid. NGB deltar i EU-prosjekter både innenfor direktivet for vekstgenetiske ressurser og innenfor EUs femte rammeprogram for forskning. Det har videre vært deltagelse i arbeidsgrupper under European Cooperative Programme for Plant Genetic Resources.

Nordisk genbank for husdyr (NGH) har ansvaret for samarbeidet i Norden om de husdyrgenetiske ressursene. NGHs strategi for perioden 2001-2004 representerer en forsterket innsats for dette arbeidet. NGHs rolle er å være et kompetansesenter og en pådriver for bevaring og bærekraftig utnytting av genressursene. NGH skal arbeide gjennom kunnskapsformidling og informasjon, nettverksarbeid, forskning og teknologiutvikling. Ansvaret for det praktiske arbeidet ligger imidlertid hos de nasjonale genressursutvalgene og avlsorganisasjonene.

Oppfølging av Ministerrådets strategier for bærekraftig ressursbruk, har vært det bærende grunnlaget for arbeidet med husdyrgenetiske ressurser. I denne forbindelse har det vært viktig å få fokus på endringer i politikk og praktisk forvaltning av husdyrgenetiske ressurser som er nødvendig for å oppnå bærekraftighet. Syv utredningsprosjekter ble ferdigstillet i løpet av 2003, og gir økt felles nordisk kompetanse. NGH fungerer også som kontaktorgan mot FAOs avdeling for husdyrgenetiske ressurser og følger opp utarbeidelse av en verdensomspennende tilstandsrapport for husdyrgenetiske ressurser som er et ledd i revideringen av den globale strategien for forvaltning av husdyrgenetiske ressurser.

Nordisk skogbruks frø- og planteråd (NSFP) har som ledd i oppfølging av den nordiske genressursstrategien, innledet et samarbeid med SamNordisk Skogforskning (SNS) for å utvikle et rasjonelt og effektivt nettverk mellom NSFP og SNS vedrørende skogsgenetiske ressurser. Arbeidet med skogsgenetiske ressurser er også i ferd med å bli koblet sterkere til arbeidet med plante- og husdyrgenetiske ressurser. NSFP har fått tilført ekstra midler for å videreutvikle dette nettverket.

Skogbruk

Forskningssamarbeidet innen skogsektoren i Norden er organisert i SamNordisk Skogforskning (SNS). Målsettingen til SNS er å arbeide for økt samarbeid og synergieffekter innen den nordiske skogforskningen, først og fremst når det gjelder forskning om skogens mangesidige funksjoner og bærekraftig skogbruk. SNS er også rådgiver for Ministerrådet i skogpolitiske forskningsspørsmål. SNS arbeider for å fremme forskning og nettverksbygging både innen Norden, EU og i nærområdene. Fra 2001 endret SNS status fra å være en nordisk institusjon til å bli et permanent samarbeidsorgan. Strategien for SNS for perioden 2001-2003, har som mål at SNS skal virke som en initierende kraft innen nordisk skogforskning, og at den rådgivende rollen overfor NMR styrkes.

Strategien konsentrerer forskningen til de følgende områder:

• Genetiske ressurser og biodiversitet

• Natur- og miljøvennlige skjøtselsformer

• Skogsektorens betydning i klimasammenheng

• Økt verdiskapning av miljøvennlige skogsprodukter

• Utnytting av skogressursene til bioenergiproduksjon

• Økonomiske forhold vedrørende familieskogbruket.

I 2003 har SNS støttet 10 forskningsprosjekter og 12 nettverksaktiviteter med en samlet nasjonal medfinansiering på 67%. Treforskning er et satsingsområde i Norden og også i flere andre europeiske land. I 2003 er det gitt ut en Tema-Nord-rapport om nordisk treforskning med bl.a. analyser og anbefalinger om videre utvikling av det nordiske treforskningssamarbeidet. SNS bidro faglig og økonomisk til konferansen om forskningssamarbeid og flerbruk av skogressurser som ble holdt i Latvia.

Ministerrådet har på ulike plan vært aktiv for å følge opp internasjonale prosesser om skogpolitikk. Nordisk kontaktgruppe for internasjonal skogpolitikk under NEJS er tillagt ansvaret for nordisk samordning foran sesjonene i United Nations Forum on Forest (UNFF), ministerkonferansene for beskyttelse av europeiske skoger og å forberede Ministerrådets behandling av disse spørsmålene. Kontaktgruppen har fått fram felles synspunkter som har hatt betydning for landene i disse prosessene. Resolusjonene fra den fjerde ministerkonferansen for beskyttelse av Europas skoger, våren 2003 i Wien, har bl.a. vært utgangspunktet for utformingen av ministerdeklarasjonene fra ministerrådsmøtet i Kalmar i 2003 og Akureyri i 2004. Deklarasjonen om skogbruk fra Akureyri har hovedfokus på skogens rolle i å bidra til reduksjon av klimagassutslippene og klimaendringens virkning på skogen. Et sterkt nordisk samarbeid er for øvrig viktig i arbeidet med bærekraftig skogbruk i nærområdene. Dette omfatter økologiske, økonomiske, sosiale og kulturelle forhold i området, og de to siste årene har en hatt særlig fokus på problemer knyttet til handel med skogsvirke, herunder illegal handel.

Reindrift

Nordisk organ for reindriftsforskning (NOR) er et samarbeidsorgan for rein- og reindriftsforskningen i Norden. Sekretariatet ligger i Tromsø. Nye vedtekter er gjort gjeldende fra 1.1.2003 og innebærer et utvidet arbeidsområde for NOR da både natur- og samfunnsvitenskapelige oppgaver skal ivaretas. Hovedoppgaven er å fremme forskning og forskningssamarbeid til nytte for reindriftsnæringen i de nordiske landene. Det arrangeres konferanser og seminarer der næring, forvaltning og forskningsmiljøene møtes til kompetanseutvikling og informasjonsutveksling. Tidsskriftet Rangifer kommer ut 2 ganger i året og dekker både grunnforskning og anvendt forskning.

NOR vil bidra til å sette reindriftsrelaterte problemstillinger på den internasjonale agendaen gjennom sitt arbeid. En synliggjøring av urfolks kultur, utfordringer og problemer vil kunne gi dem økt status og bedrede fremtidsutsikter i de sirkumpolare områdene. Norge vil fremheve NORs viktige rolle som samarbeidsorgan innen forskning og kunnskapsformidling, og vil prioritere dette arbeidet fremover. NOR har en sentral rolle å spille i forhold til samarbeidet mellom de nordiske landene og som bidragsyter til departementenes rein- og reindriftsforvaltning.

Arktisk Råds program for bærekraftig utvikling ble vedtatt på ministermøtet i Canada i 1998. Innenfor programmet pågår for tiden en rekke prosjekter, deriblant for å undersøke leveforhold og samfunnsutvikling i Arktis, bærekraftig reindrift og bearbeiding av reinprodukter. Reindriftsprosjektet er et norsk initiativ, og gjennomføres i nært samarbeid mellom Norge og Russland. Prosjektene i fase 2 er konsentrert om forvaltning av villrein og caribou. Fase 2 av prosjektet avsluttes i 2004, og her deltar bl.a. Sverige, Finland og Norge i styringsgruppen i tillegg til USA, Canada og Russland.

5.9 Økonomi- og finanspolitikk

Den økonomiske situasjon i de nordiske landene

Hovedmål for den økonomiske politikken i alle de nordiske landene er høy og holdbar vekst i produksjon og sysselsetting, lav arbeidsledighet og lav og stabil prisstigning. I årene framover vil aldringen av befolkningen legge et økt press på offentlige finanser. For å møte denne demografiske utfordringen legger alle landene sterk vekt på høy yrkesdeltakelse og på å styrke statens formuesposisjon. Dette gjenspeiler seg i en aktiv arbeidsmarkeds- og sysselsettingspolitikk og i målsettinger om løpende budsjettoverskudd for offentlig sektor.

Konjunkturmessig ser de nordiske landene nå ut til å være mer i fase enn det som gjennomgående var tilfellet på 1980- og 1990-tallet. De nordiske landene har klart seg relativt bra gjennom nedgangskonjunkturen som startet mot slutten av 2000. Den gjennomsnittlige økonomiske veksten i Norden har riktignok vært lavere enn i USA og Storbritannia, men en god del høyere enn i euroområdet. Det internasjonale tilbakeslaget har rammet alle de nordiske landene gjennom lavere vekst i etterspørselen i viktige eksportmarkeder, og da særlig euroområdet. Fall i investeringene i 2001 og 2002 bidro også til å dempe BNP-veksten i perioden. BNP-veksten i Norden samlet sett var moderat også i 2003, men aktiviteten har tatt seg klart opp i første halvår i år. Den positive utviklingen må ses i sammenheng med at oppgangen internasjonalt ser ut til å ha fått feste. Forutsatt at etterspørselen hos de viktigste handelspartnere øker i tråd med anslagene i 2004 og 2005, anslås BNP-veksten i Norden å ligge over den langsiktige trenden i år og neste år.

Fra høsten 2002 har svekkelsen i arbeidsmarkedet også gitt seg utslag i stigende arbeidsledighet i flere av de nordiske landene. Veksten i arbeidsledigheten i Finland har vært mindre enn i de andre landene, men nivået er fortsatt høyere. Det ligger nå an til stabil eller fallende ledighet i alle de nordiske landene gjennom 2004. I alle de nordiske landene kan den demografiske utviklingen tilsi lavere vekst i arbeidsstyrken for årene som kommer, enn det en har observert gjennom de siste tyve årene. Dette trekker i retning av at ledigheten kan gå noe ned framover også med en BNP-vekst i underkant av det historiske gjennomsnittet.

Alle de nordiske landene sikter mot lav og stabil inflasjon i området knapt 2-2 1/2 pst., enten gjennom egne inflasjonsmål for pengepolitikken (Sverige, Norge og Island), gjennom medlemskap i Den europeiske monetære union (Finland) eller ved å stabilisere egen valuta mot euro (Danmark). Den underliggende prisveksten er nå relativt lav i alle de nordiske landene. Gjennom det siste året har svingninger i energiprisene bidratt til at faktisk prisvekst har avveket noe fra den underliggende prisutviklingen i flere av landene. En normalisering av energiprisene gjennom vinteren, samt lavere importert prisvekst ventes å bidra til lavere prisstigning i 2004 enn i 2003.

I motsetning til de store landene i euroområdet, har de nordiske landene hatt overskudd på de offentlige budsjettene de siste årene. Dette har bidratt positivt til utviklingen i offentlig sektors netto fordringer. De nordiske landenes relativt gunstige statsfinansielle situasjon gir et bedre utgangspunkt for å møte den framtidige aldringen i befolkningen enn det som er tilfellet for en del store europeiske land. Flere av de nordiske landene har også gjennomført - eller er i ferd med å gjennomføre - omfattende reformer av de offentlige pensjonsordningene. Som ledd i utformingen av en bærekraftig finanspolitikk har flere av de nordiske landene som mål at offentlige budsjetter skal vise overskudd over tid. I Sverige legger en opp til et overskudd på 2 pst. av BNP i gjennomsnitt over konjunktursykelen, mens Danmark sikter mot at budsjettoverskuddet i gjennomsnitt skal holdes innenfor et intervall på 1 1/2-2 1/2 pst. av BNP fram til 2010. I Finland er målet at den offentlige sektoren samlet sett bør ha et overskudd tilsvarende 3 pst. av BNP i en normal konjunktursituasjon, mens Islands regjering legger opp til at budsjettet skal vise et overskudd på 1-2 pst. av BNP de nærmeste årene framover. De store innbetalingene fra petroleumsvirksomheten innebærer at Norge i en periode framover bør ha betydelig større overskudd i de offentlige budsjettene enn de andre landene, og det mellomlangsiktige målet for budsjettpolitikken er knyttet til en jevn og opprettholdbar innfasing av petroleumsinntekter.

Nedbygging av grensehindre mellom de nordiske landene

Nedbygging av grensehindre mellom de nordiske land har de senere årene vært ett av de prioriterte områdene innenfor det nordiske samarbeidet, blant annet ved å følge opp rapporten om Nordboernes rettigheter - Norrback-rapporten - som ble avgitt i 2002. Rapporten tar for seg mange av hindringene Nordens innbyggere møter når de skal flytte, studere, reise, arbeide m.v. På det økonomiske og finansielle området tas bl.a. opp spørsmål knyttet til skatt. Dette har bl.a. resultert i at MR-Finans besluttet å opprette et Nordisk virtuelt skattekontor, samt at behovet for revisjoner i den nordiske skatteavtalen skal vurderes. Videre har ministrene drøftet tiltak for å få ned overføringstiden og gebyrene for grensekryssende betalinger innenfor Norden.

Nordisk virtuelt skattekontor:

På nordisk finansministermøte i Island 18. mai 2004 ble det besluttet at det skulle utvikles et Nordisk virtuelt skattekontor og en felles nordisk skatteportal. Det virtuelle skattekontoret skal være et samarbeidsorgan med ansvar for kontakter i internordiske skattespørsmål og informasjon om skatteforhold i Norden. Bakgrunnen er ønsket om å gjøre det enklere for personer bosatt i Norden å få hjelp til å løse de skatteproblem som lett vil oppstå for personer som har inntekt eller formue som berører flere lands skattemyndigheter. Dette kan være personer som bor i et land, men som har inntekter fra et annet nordisk land eller personer som har tenkt å flytte fra et nordisk land til et annet. Med et virtuelt skattekontor vil det være mulig for en person å henvende seg ett sted for å få hjelp istedenfor å måtte lete seg frem til de rette personer i hvert av de nordiske land.

Det er ikke tenkt opprettet et eget skattekontor som sådan, men det vil være utpekte personer i hvert land som skal være tilgjengelig for personer som har behov for opplysninger eller hjelp. Opplysninger om skattekontoret og kontaktpersoner vil være tilgjengelig på hjemmesiden til de enkelte lands skattemyndigheter.

Det vil også bli utviklet en nordisk skatteportal der en vil finne opplysninger om de enkelte lands skattemyndigheter og med pekere til skriftlig informasjonsmateriale og det virtuelle skattekontoret. Det nordiske virtuelle skattekontoret vil således være en del av et internordisk informasjons- og servicenettverk. Målgruppene er både de borgere som beveger seg over landegrensen eller som har inntekter i et annet nordisk land, og de nordiske skattemyndighetene.

Det nordiske virtuelle skattekontoret skal bestå av to særskilt utpekte personer i hvert land. Behovet for ytterligere bemanning må ses i forhold til omfanget av arbeidsoppgavene og antall henvendelser. Det virtuelle skattekontoret skal ikke ha beslutningsmyndighet i enkeltsaker. All saksbehandling og alle beslutninger i enkeltsaker skal fortsatt tas av de ordinære ligningsmyndigheter.

Maksimal overføringstid for grensekryssende betalinger innenfor Norden:

Under møtet i Island 18. mai 2004 konstaterte de nordiske finansministrene at etter gjeldende bestemmer i henhold til EU-direktivet for grenseoverskridende betalinger skal pengene ved en grenseoverskridende kontooverføring innbetales på mottakerens konto senest fem bankdager etter at betalingsordren er godkjent. De nordiske finansministrene mente at det var ønskelig med et mer ambisiøst mål som innebærer at bransjeorganisasjoner og banker i hvert av de nordiske landene bør arbeide for å forkorte overføringstiden fra person til person slik at den blir på tre bankdager i stedet for fem. Bransjeorganisasjonene vil bli informert om dette. Finansministrene vil følge utviklingen på dette området.

Gebyrer på grenseoverskridende betalinger:

Den norske regjeringen fremmet i april 2004 et forslag om gjennomføring av Europaparlaments- og rådsforordning om betalinger på tvers av landegrensene i euro. Forslaget innebærer at gebyrene for overføringer av euro over landegrensene ikke skal koste mer enn tilsvarende overføringer innenlands.

Euroforordningen er innlemmet i EØS-avtalen, og gjennomføringen er derfor et ledd i oppfyllelsen av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Forordningen er gjennomført ved en endring i finansavtaleloven. Den ble behandlet Odelstinget og Lagtinget i mai i år.

Spørsmålet om å gi forordningen anvendelse på norske kroner har vært vurdert, men har funnet det lite hensiktsmessig å gjøre dette i denne omgang. Departementet vil imidlertid følge utviklingen i de aktuelle gebyrene, og vurdere tiltak dersom bransjen selv ikke sørger for en reduksjon i gebyrene innen rimelig tid.

Lavere sosiale avgifter som regionalt virkemiddel - Kommisjonens første dokument om revisjon av retningslinjene for regional støtte i EU.

Nedsatte sosiale avgifter som regionalpolitisk virkemiddel i relasjon til EUs retningslinjer for regional støtte ble drøftet på møtet i MR-Finans i juni 2003.

Til møtet forelå det en rapport, «Regional reduction in Social Contributions and the future review and the European Commission's Guidelines on National Regional Aid», utarbeidet av en arbeidsgruppe med representanter fra Finland, Norge og Sverige. Rapporten konkluderte med at generelle og regionalt innrettede nedsettinger av sosiale avgifter er et effektivt middel for å styrke sysselsettingen i perifere regioner med store geografiske ulemper, og at effekten på handelen vil være liten i forhold den støtte som er involvert. Rapporten anbefalte at de aktuelle nordiske land, innen deres nasjonale prioriteringer, tok hensyn til dette i arbeidet med den forestående revisjonen av EUs regelverk for regionalstøtte. MR-Finans konkluderte i juni 2003 med at det var en sterk oppfatning at EUs retningslinjer for regionalstøtte burde gjøres mer fleksible, men uten at rammene for slik støtte økes.

På bakgrunn av at Kommisjonen i vår presenterte sitt første konsultasjonsdokument vedrørende revisjonen av Kommisjonens retningslinjer for regional støtte, ble spørsmålet tatt opp på nytt under møtet i MR-Finans i mai 2004. Det viktigste sett med norske øyne, er at det i visse områder med lav befolkningstetthet legges opp til en åpning for nedsatte sosiale avgifter. MR-Finans konkluderte med at selv om enkelte nordiske land er skeptisk til slik støtte, ville man ikke gå imot kommisjonens forslag.

Alkoholbeskatning

Alkoholbeskatning har stått på dagsorden for de nordiske finansministrene ved en rekke anledninger. Alkoholbeskatning ble sist tatt opp på møtet i Island i mai 2004. Bakgrunnen var at Kommisjonen har lagt fram enkelte forslag om endringer i bestemmelsene som omhandler beskatning av alkohol. Forslagene innebærer bl.a. forenklinger i reglene for privat import av alkohol. MR-Finans besluttet i EU-sammenheng å arbeide for at:

• Nullskattesatsen på vin skal avskaffes

• Minimumsskatten på alkohol skal heves

• Skatten på såkalt «rusbrus» skal heves

• Kommisjonen skal legge fram en alkoholstrategi

• Beholde bestemmelsen som innebærer at det bare er de varer som en privatperson selv transporterer skal anses som privat import og dermed være fritatt for beskatning i hjemlandet. Samme regler som av helsehensyn for befolkningen gjelder for tobakk, skal også gjelde for alkohol.

Nordisk samarbeid på verdipapirområdet

På bakgrunn av den økende integrasjon av verdipapirmarkedene besluttet MR-Finans 25. juni 1998 å sette i gang en nordisk utredning om forutsetningene for økt samarbeid mellom de nordiske børsene, eventuelt mellom de nordiske og baltiske børsene. Formålet er at lovgivningen på det finansielle området både skal sikre en høy standard og reflektere de behov som markedet måtte ha.

Gruppen har nylig gjennomført en utredning om oppgjør og registrering ved grensekryssende handel i verdipapirer. I september 2003 arrangerte gruppen et seminar om det nye systemet for vedtagelse av EU-regelverk på finansmarkedsområdet (Komitologi).

Miljø- og økonomi

Den nordiske miljø- og økonomigruppen, som har deltagelse fra de respektive miljøvern- og finans- og økonomidepartementene, har som hovedmål å gjennomføre analyser i skjæringsflaten mellom miljø og økonomi på fellesnordiske interesseområder. Gruppen gjennomfører blant annet analyser av økonomiske virkemidler som kan bidra til kostnadseffektive løsninger på nasjonale, regionale og globale miljøutfordringer. Miljø- og økonomigruppen er også en nyttig kanal for utveksling av informasjon mellom landene på miljø- og økonomiområdet.

Det pågår for tiden tre utredninger i regi av miljø- og økonomigruppen:

• «Virkemidler i forvaltningen av biologisk mangfold i skog og våtmarker.» Prosjektet følger opp gruppens prosjekt om biologisk mangfold i skog som ble avsluttet i 2000. Målet for utredningen er å bidra til å legge grunnlaget for at de nordiske virkemidlene for å forvalte det biologiske mangfoldet i skog og våtmark skal styrkes og samordnes. Prosjektet vil blant annet vurdere i hvilken grad ulike typer virkemidler kan bidra til å nå mål for forvaltningen på en kostnadseffektiv måte. Det tas sikte på å presentere forslag til endringer i bruken av virkemidler. De første delprosjektene er avsluttet og trykkes som rapporter i serien TemaNord våren 2004. Prosjektet som helhet avsluttes i løpet av 2004. Det planlegges et seminar for å blant annet presentere resultatene fra prosjektet.

• «Economic Instruments for Decoupling Environmental Pressure from Economic Growth». Dette prosjektet tar sikte på å identifisere og evaluere forskjellige typer virkemidler for å redusere miljøbelastningen knyttet til økonomisk vekst. Fokus vil være på de fellesnordiske utfordringene på klimaområdet (oppfylling av Kyoto-protokollen) og i forhold til grenseoverskridende luftforurensninger (oppfylling av Gøteborg-protokollen). Det vil bli gjennomført kvantitative analyser med utgangspunkt i historiske data. Blant annet vil prosjektet foreta en komparativ studie av resultatene av tiltak for å redusere utslippene av klimagasser i noen utvalgte industribransjer i de nordiske landene. Utredningen skal avsluttes høsten 2005.

• «The Use of Economic Instruments in Nordic Environmental Policy». Rapporten oppdateres og utgis av miljø- og økonomigruppen hvert andre eller tredje år, senest i 2003 i Tema Nord serien, nr 2002: 581. Rapporten gir blant annet en oversikt over ulike typer økonomiske virkemidler i de nordiske landene som benyttes i miljøpolitikken, proveny fra miljøavgifter m.m., samt referanser til sentral EU-lovgivning på miljøområdet. Arbeidet med sjette utgaven av rapporten starter høsten 2004, og planlegges utgitt i 2006. Denne utgaven skal også omfatte de baltiske landene. I tillegg skal det utarbeides et eget spesialkapittel om «muligheter og hindringer for anvendelse av økonomiske virkemidler i de nordiske landene, inkludert en analyse av i hvilken grad skatter og avgifter har hatt de effektivitetsfremmede egenskapene som en har forventet».

Baltisk medlemskap i Den nordiske investeringsbanken (NIB)

De nordiske statsministrene ble under et møte med regjeringssjefene fra de baltiske landene i Oslo 26. oktober 2003, enige om generelle vilkår for de baltiske statenes medlemskap i NIB. De åtte nordiske og baltiske finansministrene fikk i oppdrag å fremforhandle en mellomstatlig overenskomst om medlemskapet. Den nye overenskomsten ble undertegnet 11. februar 2004. Dette innebærer at de baltiske landene blir medlemmer av banken fra 1. januar 2005 med samme rettigheter og plikter som er fastsatt i de nåværende overenskomster i NIB. Norge har ratifisert overenskomsten. Endringene i overenskomsten og statuttene er begrenset til de som følger av å inkludere de baltiske landene som medlemmer av banken. Den nye overenskomsten har vært forelagt Nordisk Råds presidium som ikke hadde merknader. For øvrig vises det til nærmere omtale i budsjettproposisjonen for Finansdepartementet 2005.

Den nordiske investeringsbankens virksomhet i 2003

Den nordiske investeringsbanken ble opprettet i 1975 etter avtale mellom regjeringene i de fem nordiske land. Bankens oppgave er å gi lån og stille garantier på bankmessige vilkår til finansiering av investeringsprosjekter av nordisk interesse i og utenfor Norden. Låneaktivitetene omfatter investeringslån til samarbeidsprosjekter mellom virksomheter i to eller flere nordiske land, finansiering av miljø- og infrastrukturinvesteringer, lån til regionalpolitiske kredittinstitusjoner, ordinære investeringslån utenfor Norden, prosjektinvesteringslån til kredittverdige utviklingsland og land i Sentral- og Øst-Europa, samt baltiske investeringslån.

Banken hadde et overskudd på 151 mill. euro eller 1.255 mill. kroner for regnskapsåret 2003, mot 142 mill. euro i 2002. Resultatforbedringen har i hovedsak sammenheng med avkastning på finansielle transaksjoner. Rentenettoen, dvs. differansen mellom renteinntekter og rentekostnader, økte med 5 mill. euro til 155 mill. euro i 2003. Det er i 2004 utbetalt motverdien av 41,3 mill. euro til eierne av overskuddet for regnskapsåret 2003, som er en økning på 1 mill. euro i forhold til 2002. Forvaltningskapitalen var 16.666 mill. euro pr. 31.desember 2003, sammenlignet med 15.948 mill. euro ved utgangen av 2002. Bankens egenkapital var ved siste årsskifte 1.650 mill. euro mot 1.540 mill. euro i 2000.

I 2003 beløp utbetalingene og utstedte garantier i Norden seg til 1.277 mill. euro (tilsvarende ca. 10,6 mrd. kroner) mot 1.268 mill. euro i 2002. Utestående nordiske lån og garantier tilsvarte 8.350 mill. euro, eller omlag 70 milliarder kroner, ved utgangen av 2003. Sveriges andel av utestående lån utgjør 34 pst., mens Finlands andel er 24 pst., Danmarks 16 pst., Norges 19 pst. og Islands 7 pst. Utlån til energisektoren utgjorde 3/4 av de totale utlån til Norge i 2003.

Bankens utlån til prosjekter utenfor Norden beløp seg til 2.930 mill. euro eller ca. 28 pst. av bankens samlede utlån. Bankens utlån utenfor Norden domineres av prosjektinvesteringslån (PIL) for prosjekter av nordisk interesse i fremvoksende økonomier og transformasjonsland. Bankens internasjonale lån går hovedsakelig til infrastrukturinvesteringer, i første rekke til energi- og transportsektoren. Den største andelen (68 pst.) av internasjonale lån var direkte til stater eller gitt mot statsgaranti. De internasjonale utlånene er fortsatt dominert av aktiviteter i Asia med 30 pst. av utestående PIL-lån. Andre viktige områder er Baltikum og Polen (25 pst.), Latin-Amerika (26 pst.), Afrika og Midtøsten (11 pst.) og Sentral- og Øst-Europa (5 pst.).

De nordiske finansministre godkjente under et møte i Oslo 27. oktober 2003 et forslag fra bankens styre om å utvide utlånsrammen for PIL fra 3,3 milliarder euro til 4 milliarder, uten at taket for eiernes garantiforpliktelse under PIL på 1,8 milliarder euro endres. Samtidig besluttet NIBs styre at banken skal dekke eventuelle tap under PIL opp til et beløp avsatt på et eget fond. Dette fondet vil bli bygget opp gradvis. I 2004 vil banken avsette 90 mill. euro av overskuddet i 2003 til dette fondet. For øvrig vises det til nærmere omtale i budsjettproposisjonen for Finansdepartementet 2005.

NIB deltar i miljøfinansiering. Ved utgangen av 2002 beløp bankens utestående miljølån seg til 1,6 milliarder, som utgjør 14 pst. av bankens totale utlån. NIB har utestående miljølån i alle geografiske områder der banken er virksom. Av de samlede miljølån er 80 pst. gått til nordiske prosjekter og resten til prosjekter utenfor Norden. Energisektoren er størst med 28 pst.

5.10 Samferdsel

Det overordnede målet for det nordiske regjeringssamarbeidet på transportsektoren er å fremme effektiv, konkurransekraftig, sikker og miljøvennlig transport og trafikk i Norden og nærområdene. Transportsamarbeidet skal fokusere på områder der landene har felles problemstillinger, og der det kan oppnås merverdi gjennom nordisk samarbeid. Samarbeidet skal også fremme den politiske debatten og være et forum for erfaringsutveksling. Det legges opp til et tett samarbeid med det nordiske transportforskningsmiljøet, bl.a. gjennom samarbeid med organisasjonen Nordisk Transportforskning. Samarbeidet skal også bidra til implementeringen av «Strategien for et bærekraftig Norden» og Ministerrådets strategi for samarbeid med Nordens nærområder, «Nærmere Norden».

Handlingsplan 2004-2008

En ytterligere konkretisering av innholdet i transportsamarbeidet ligger i handlingsprogrammet for det nordiske samarbeidet på transport-, trafikk- og kommunikasjonsområdet. Et nytt handlingsprogram for perioden 2004-2008 ble fastsatt av Nordisk ministerråd for transport (MR-T) på ministermøtet i Sverige i september 2003. I det nye handlingsprogrammet legges det i større grad enn i den forrige handlingsplanen for 2001-2003 opp til å fokusere sterkere på spørsmål og problemstillinger som har en tydelig politisk aktualitet og relevans, slik at dette kan danne et grunnlag for konstruktive politiske diskusjoner på transportministermøtene. Handlingsprogrammet skal revideres midtveis i programperioden.

Prioriterte områder

Sammen med strategien for et bærekraftig Norden legger handlingsplanen hovedpremissene og grunnlaget for aktivitetene. I perioden 2004-2008 vil transportsektoren fortsatt prioritere følgende temaområder:

• Trafikksikkerhet

• Bærekraftig mobilitet

• Intelligente transportsystem (ITS)

• Samarbeid i Østersjøregionen.

For hvert temaområde er det etablert egne temagrupper som rapporterer til nordisk embetsmannskomité for transport (NET).

Trafikksikkerhet

Trafikksikkerhetsspørsmål er høyt prioritert i det nordiske samarbeidet på transportområdet, og det er en god og tett dialog mellom de nordiske myndighetene på området. Temagruppen for trafikksikkerhet skal bidra til at Norden fortsatt skal være ledende i utviklingen av trafikksikkerhetsarbeidet i Europa.

Temagruppen skal i løpet av perioden for handlingsprogrammet vurdere likheter og ulikheter i de nordiske landenes måte å tilnærme seg problemstillinger i trafikksikkerhetsarbeidet. Dette gjelder blant annet spørsmål knyttet til hastighet, kjøring i ruspåvirket tilstand, samt om landene i større grad bør samordne innsatsen på disse områdene. Et aktuelt prosjekt er å gjennomgå utviklingen i det nordiske trafikksikkerhetsarbeidet. Det skal også igangsettes et prosjekt om hvordan etterspørsel etter trafikksikkerhet kan skapes. Prosjektet utføres i samarbeid med Nordiska Trafiksäkerhetsrådet. Gruppen har startet et arbeid med å vurdere behovet for å opprette en web-addresse der Nordiske trafikksikkerhetsorganisasjoner kan utveksle informasjon.

Bærekraftig mobilitet

Arbeidet innen temaområdet bærekraftig mobilitet skal bidra til at de nordiske landene på en best mulig måte kan integrere miljøhensyn i transportpolitikken for å fremme et bærekraftig transportsystem. Temagruppen skal blant annet arbeide med problemstillinger om hvordan miljøhensyn på en bedre måte kan integreres i transportpolitikken. Aktiviteter hvis resultater kan anvendes i de nordiske landenes øvrige internasjonale arbeid skal prioriteres, framfor alt innen EU, men også innenfor andre internasjonale organer. Problemstillinger knyttet til transport i byområder er et sentralt tema. Andre aktuelle problemstillinger som behandles i temagruppen er

• bruk av økonomiske virkemidler i transportsektoren, for eksempel hvordan transportsektoren kan inngå i et sektorovergripende system for handel med drivhusgasser og hvordan miljødifferensierte skatter og avgifter kan bidra til et bærekraftig transportsystem

• kostnadseffektive tiltak for å redusere transportsektorens negative virkninger som følge av støy og partikkelutslipp

• sammenliknende studier av de nordiske landenes måter å integrere miljøhensyn i transportpolitikken.

Temagruppen har gjennomført en større utredning om sammenhengen mellom bystruktur, transport og utslipp av drivhusgasser, samt et prosjekt som gir anbefalinger for hvordan utslipp av drivhusgasser fra internasjonal luftfart kan reguleres. Det er i 2004 satt i gang flere nye prosjekter, blant annet knyttet til forbedret beslutningsgrunnlag for investeringer i sykkelinfrastruktur og en felles nordisk analyse av potensial ved ulike måter å redusere støy fra vegtrafikken.

Temagruppen fungerer også som et forum for informasjonsutveksling mellom de nordiske landene, blant annet i forhold til aktuelle transportpolitiske saker i EU. Gruppen har også ansvaret for å følge opp transportsektoren i Strategien for et bærekraftig Norden.

Intelligente transportsystem (ITS)

Temagruppen arbeider for bedre samordning mellom de ulike transportformene blant annet ved å tilpasse ITS-løsninger som kan bidra til et mer trafikksikkert, miljøvennlig og effektivt transportsystem. Sentrale oppgaver gruppen arbeider med er:

• samvirkende vegavgiftsystemer for både passasjer- og godstrafikk

• multimodal systemarkitektur for ITS, det vil si systemarkitektur tilpasset alle transportformer

• nasjonal, nordisk, europeisk og global multimodal reiseplanlegger for kollektivreisende og bilister.

I februar 2003 presenterte gruppen en rapport om hvordan transporttelematikk påvirker borgerne i Norden som individer og hvordan personvernet kan sikres. Prosjektet er videreført, og det planlegges avholdt et seminar om handlingsregler i forbindelse med ITS og person- og forbrukervern i november 2004. I september 2003 arrangerte gruppen et seminar i Oslo om samordning av ITS på områdene reiseplanlegging, godstransport, systemarkitektur og samarbeid mellom nordiske ITS-organisasjoner.

Samarbeid i Østersjøregionen

Østersjøregionen er en transport- og trafikkpolitisk region i utvikling. Samarbeidet med regionen er viktig og et prioritert område i Ministerrådets arbeid. EUs utvidelse innebærer et intensivert og utvidet samarbeid med Polen og de baltiske landene. Dette er naturlig også sett i lys av disse landenes strategiske betydning i Østersjøområdet.

Temagruppen skal være et transportpolitisk nettverks- og informasjonsforum for de nordiske landene i forhold til andre fora for Østersjøsamarbeidet, som for eksempel Østersjørådet og Helcom. Gruppen arbeider med konkrete transportprosjekter i nabolandene.

En viktig oppgave framover vil være hvordan de nordiske landene kan påvirke EU i spørsmål der de har felles interesser og samarbeide ved implementering av EU-direktiv. Gruppen skal avholde jevnlige nordisk-baltiske møter (NB8-møter) på lavere embetsmannsnivå med fokus på og diskusjon av EUs transportpolitikk. Gruppen skal fortsette å arrangere trafikkforskningsseminarer i de nordiske landene, der også øvrige Østersjøland inviteres til å delta.

Temagruppen arrangerte i januar 2004 et seminar om sjømotorveier («Motorways of the Sea») der også Østersjølandene og representanter fra EU-kommisjonen deltok. Videre arrangerte gruppen i samarbeid med Nordisk Transportforskning i mars 2004 i Malmø seminaret «Maritime Safety In the Baltic Sea».

EU/EØS-spørsmål

Informasjonsutveksling og problemstillinger knyttet til EU/EØS-spørsmål står alltid på dagsorden for de nordiske møtene på embets- og ministernivå. Det legges opp til å identifisere EU/EØS-spørsmål innen transport og kommunikasjon der nordisk samarbeid kan ha positive følger for alle de nordiske landene. Samarbeidet tar sikte på å påvirke EUs transportpolitikk i retning av den nordlige dimensjonen.

EU/EØS- spørsmål får økt aktualitet ved utformingen av transportpolitikken i Norden og nærområdene nå som de baltiske landene og Polen er EU-medlemmer. Et eget nordisk-baltisk møte ble avholdt i forbindelse med transportministermøtet i Sverige i september 2003. Et NB8-møte på embetsmannsnivå planlegges avholdt i november 2004.

Sentrale spørsmål som har vært diskutert i både NMR-T og NET har bl.a. vært knyttet til infrastrukturavgifter, innføring av konkurranse ved drift av jernbanetransport og omdanning av statlige samferdselsetater til egne selskaper.

Nærområdene

En egen arbeidsgruppe under temagruppen for trafikksikkerhet arbeider med trafikksikkerhetsspørsmål i Nordens nærområde. Det etablerte nettverket mellom nordiske, baltiske og russiske myndigheter opprettholdes gjennom møtevirksomhet, og samarbeider om blant annet utforming av prosjekter og konferanser om trafikksikkerhet. Av pågående prosjekter kan nevnes operasjonalisering av trafikksikkerhetsinstruksjoner for byer i Russland, tilretteleggelse for russiske og baltiske myndigheters anvendelse av Trafikksikkerhetshåndboken i trafikksikkerhetsarbeidet samt et prosjekt for utveksling av embetsmenn mellom de baltiske og nordiske landene. Trafikksikkerhetskonferanser arrangeres jevnlig i de baltiske landene og Nordvest-Russland, og 16.-17. september 2004 arrangeres en trafikksikkerhetskonferanse i St. Petersburg.

5.11 Bolig og bygg

Overordnet ramme for samarbeidet

Rammen for samarbeidet er Samarbejdsprogram for bygge- og boligsektoren 2002-2005, som ble godkjent av boligministrene i 2001 og behandlet av Nordenutvalget og på Nordisk Råds sesjon samme år. Programmet angir tre prioriterte felt for sektoren:

• Det boligsosiale området

• Bærekraftig utvikling av bolig- og byggesektoren

• Bypolitikk.

Felles nordisk nytte er en ledetråd for samarbeidet. De prioriterte felt gjenspeiler politiske prioriteringer i de enkelte nordiske land hvor det vil være mulig å hente synergieffekter av samarbeid.

På det boligsosiale området er siktemålet å bidra til utvikling av et moderne, sosialt balansert boligmarked. En viktig del av dette er å finne løsninger som gagner de svakeste gruppene på boligmarkedet.

Bæredyktighet er viktig på alle samfunnsområder. Bolig- og byggsektoren forbruker en stor andel av samfunnets samlede ressurser. I Norge står bolig- og byggsektoren for 40 prosent av energi- og materialbruken i samfunnet, og 40 prosent av avfallet til deponi er byggavfall. Bruk av økologiske byggematerialer og etablering av miljøvennlige boliger er fokus i alle de nordiske land.

Bypolitikk ble introdusert i det nordiske samarbeidet i denne planperioden. Byenes fysiske rammer virker inn på livskvalitet. Landene bør samarbeide om erfaringsutveksling om utvikling av sunne, attraktive og spennende byer, som kan tilby trygge rammer for borgernes liv. Bærekraftig utvikling er viktig også i denne sammenheng.

I tillegg til de tre prioriterte felt vektlegges også samarbeidet med Nordens nærområder, Baltikum og Nordvest-Russland. De baltiske lands inntreden i EU kan innvirke på disse lands prioriteringer og fokus, men eventuelle følger for det nordiske samarbeid på bygg- og boligsektoren er foreløpig ikke diskutert.

Rapport for 2003

Sektorbevilgningen for 2003 var på 873.000 DKK, videre ble det overført og tilbakeført noe midler i 2003 slik at disponibelt budsjett for sektoren samlet utgjorde 1.230.000 DKK. Det ble gitt prosjektbevilginger i løpet av 2003 på i alt 1.167.000 DKK. Sverige var formannskapsland i 2003, og formannskapsprogrammet la opp til samarbeid omkring by- og boligpolitikk, bærekraftig utvikling av sektoren samt økt utbytte på byggeområdet i samarbeid mellom de nordiske land, baltiske land og Polen.

Det ble avholdt 4 embetsmannskomitémøter i 2003, ett nordisk boligministermøte og ett møte på statssekretærnivå med deltagelse fra de nordiske land, Estland, Litauen og Polen. Færøyene og Grønland er nye aktive deltagere i det nordiske samarbeidet og deltok begge på boligministermøtet i 2003. Temaer på møtene har vært blant annet byggekostnader, by- og boligpolitikk, herunder sosial boligpolitikk, senter - periferi-problematikk, boligmangel, bostedsløse og grensehindre.

Boligministrene ble orientert om Ministerrådets arbeid med å fjerne grensehindre, og utviklingen i samarbeidet med Nordens nærområder. Boligministrene utvekslet erfaringer om utsatte grupper på boligmarkedet, allmennyttige og sosiale boligers fremtid og andre aktuelle bygge- og boligpolitiske spørsmål.

Statssekretærene vedtok retningslinjer for en «Handlingsplan för ökat utbyte innom byggsektorn mellan de nordiska länderna och mellan Norden, Baltikum och Polen». Se prosjektomtale i neste avsnitt.

Prosjekter igangsatt og gjennomført i 2003-2004:

• «Handlingsplan för ökat utbyte innom byggsektorn mellan de nordiska länderna och mellan Norden, Baltikum och Polen»: I prosjektet foretas det en gjennomgang av de enkelte lands nasjonale regelverk på byggesektoren, det fokuseres på hvilke hindre som finnes for et økt utbytte og reises diskusjon om mulige rammer for et framtidig samarbeid. Prosjektet er nærmere omtalt under kapittel 3 om grensehindringer.

• Rapporten «Allmennyttige og sociale boligers fremtid i Norden» utkom i TemaNord 2003:536. Island var ansvarlig for prosjektet.

• Seminaret «Regioner i balans», om polariseringen mellom tynt og tett befolkede områder, ble avholdt på Island i 2003.

• Kartlegging av statistikkproduksjon for bygg- og boligsektoren i Norden. Oppdrag er gitt til Husbanken.

• Prosjektet «Virkemidler til fremme af tilgjængelighed» er gjennomført i 2 faser, og har som mål å kartlegge hvilke incitamenter som anvendes i Norden for å etablere tilgjengelighet i eksisterende bygg og anlegg. Resultatene er presentert i rapporten «Et Norden for alle»; TemaNord 2003:511. Embetsmannskomitéen vurderer i 2004 om rapporten skal oversettes til engelsk.

• «Erfaringer med implementering av bypolitik i de nordiske lande» gjennomføres med midler fra flere sektorer: Bygg- og bolig-, regional- og miljøsektorene. Målet er å kartlegge, sammenligne og analysere erfaringer fra implementeringen av de nordiske lands statlige bypolitiske initiativer. I 2003 er det gjennomført en serie intervjuer. Rapport ventes i 2004.

• «Sammenligning av Nordisk bygningslovgivning» er utført ved Byggforsk. Rapporten foreligger trykket i TemaNord 2004:526.

• Fra Nordisk Ministerråds nærområdebevilgning er det bevilget midler til prosjektet «Development and Professionalism for Housing Maintenance Management in the Baltic States». Sektormidler er også tilført.

• Nærområdemidler og sektormidler er også gått til prosjektet «Privatisering av boligmassen i Murmansk». Prosjektets formål er å bidra i demokratisering og bedring av levekår i Nordvest-Russland gjennom etablering av systemer og organisasjoner som gir borgerne reell deltagelse og innflytelse, samt sikrer gode drifts- og forvaltningssystemer ved privatisering av boligmassen.

• Et nordisk seminar om den sosiale bostedspolitikkens framtid er planlagt på Island i oktober 2004. Rapporten «Allmännyttiga og sociala bostäders framtid i Norden» blir underlag for konferansen.

Budsjett og planer for 2004

Sektorbevilgningen for 2004 er på 873.000 DKK, pluss 58.000 DKK overført fra 2003. Formannskapsland i 2004 er Island. I sitt formannskapsprogram peker Island på at forvaltningen i Norden er åpen og gjennomsiktig og at samfunnets institusjoner nyter stor allmenn tillit. Videre fremheves at de nordiske land generelt har valgt de samme løsninger for å sikre blant annet forskningsvirksomhet, bruk av teknologi og sosial sikkerhet. Island har reist en rekke generelle spørsmål om hvorvidt vi i de nordiske land bruker våre ressurser og rikdom optimalt. Spørsmålene gjelder mange sektorer. Formannskapsprogrammet vil prege det planlagte nordiske boligministermøtet og et eventuelt nordisk-baltisk-polsk ministermøte i løpet av høsten 2004.

5.12 Narkotika

Nordisk samarbeid om narkotikaproblemer er høyt prioritert av Nordisk Råd, Nordisk Ministerråd og de nordiske landenes regjeringer. Det nordiske ministerrådet på narkotikaområdet (MR-Nark) er sammensatt av ministre med hovedansvar for narkotikabekjempelse: Sosialministre, helseministre og justisministre. Mandatet til den tverrsektorielle embetsmannskomitéen (EK-Nark), direkte underlagt Ministerrådet, er politisk og praktisk samråd, informasjonsutveksling og - i størst mulig utstrekning - samordning av landenes synspunkter og innsatser i det internasjonale narkotikasamarbeidet. Det kan gis tilskudd til prosjekter av fellesnordisk betydning. Det legges stor vekt på kontakt med politi- og tollsamarbeidet i Norden (PTN) og med Nordisk nemnd for alkohol- og narkotikaforskning (NAD), se kapittel 6.13, Sosial og helse.

Det er vedtatt et overordnet samarbeidsprogram for 2001-2005. Innenfor rammen av programmet er det lagt økende vekt på utvikling av samarbeid om narkotikaproblemene med nærområdene: Estland, Latvia, Litauen og Nordvest-Russland. En fellesnordisk strategi for samarbeidet ble vedtatt under det norske formannskapet i 2002. Det svenske formannskapet fulgte opp med et nordisk-baltisk ministermøte høsten 2003. Møtet resulterte i en intensjonserklæring som inneholder felles politiske mål og prioriteringer for et partnerskap mellom de nordiske og baltiske statene om narkotikapolitiske spørsmål i årene som kommer. Partnerskapet samordnes med og utvikles innenfor rammen av Den Nordlige Dimensjons partnerskap for helse og livskvalitet.

5.13 Sosial og helse

Samarbeidet i Norden

Samarbeidet innen sosial- og helsesektoren hviler på felles verdier, som utgjør fundamentet i den nordiske velferdsmodellen. Rammene for samarbeidet er nedfelt i Samarbeidsprogrammet for sosial- og helsesektoren 2001-2005. Det dekker et vidt felt fra forskning og utdanning til informasjons- og erfaringsutveksling og tilrettelegging for samkvem mellom landene gjennom konvensjoner og overenskomster. Tyngdepunktet i samarbeidet hviler på institusjonene, både finansielt og som verktøy for måloppnåelse, men også prosjektvirksomheten er av stor betydning.

På ministermøtene (MR-S) blir aktuelle saker innen sosial- og helseområdet tatt opp til diskusjon. Det arrangeres også temakonferanser i tilknytning til møtene.

I forbindelse med de ordinære møtene i Nordisk sosialpolitisk embetsmannskomité (EK-S) vår og høst, drøfter og utveksler landene informasjon om viktige utviklingstrekk, nye lover, lovforslag og viktige utredninger.

Norden og Europa

Innen sosial- og helsesektoren danner det nordiske nettverket et godt utgangspunkt for formelle og uformelle diskusjoner og informasjonsutvekslinger på aktuelle EU- og EØS-spørsmål. Ved alle nordiske møter på minister- eller embetsnivå er det åpnet for informasjon og drøfting av EU- og EØS-spørsmål. I nødvendig grad er det også konsultasjoner før rådsmøter i EU.

Helsesamarbeid med nærområdene

Innen det nordiske samarbeidet med nærområdene, er helsesamarbeidet et viktig element. Helsesituasjonen i Russland, Polen og de baltiske land er på mange områder betydelig verre enn i Norden. Forekomsten av alvorlige smittsomme sykdommer er gjennomgående høyere. Særlig bekymringsfull er situasjonen med hensyn til hiv/aids og tuberkulose. Også livstilssydommer, som hjerte- og karsykdommer og andre helseproblemer forårsaket av feil ernæring, tobakk, alkohol, narkotika, vold og ulykker utgjør en vel så stor byrde som smittsomme sykdommer. Det legges derfor stor vekt på helsesamarbeidet med nærområdene innen de ulike fora omtalt i kapittel 2.

Handlingsplanen for barn og unge i nærområdene

Arbeidet med handlingsplanen er et tverrsektorielt prosjekt mellom Nærområdegruppen under EK-S, Gruppen for barne- og ungdomskultur i Norden (BUK) og Nordisk Skolesamarbeid (NSS).

Det har vært lagt vekt på utvikling av et system for håndtering av prosjekter og konkretisering av tiltak og de nordiske informasjonskontorene i nærområdene har hatt en sentral rolle i dette arbeidet. Både frivillige organisasjoner, offentlige myndigheter (fylker og kommuner) og forskningsinstitusjoner har fått støtte til prosjekter gjennom handlingsplanen. Arbeidet følges opp gjennom årlige aksjonsplaner og gruppen rapporterer til EK-S. Handlingsplanen initierer prosjekter av tverrsektoriell karakter på helse-, sosial-, kultur- og skoleområdet. Målgruppen er utsatte barn og unge i nærområdene, og hovedfokus er prosjekter i Nordvest-Russland i tråd med nærområdestrategien. Det har i særlig grad vært aktuelt å prioritere prosjekter som har som formål å bygge opp kompetanse på alternative måter å utøve omsorg for utsatte barn og unge på. Andre områder som spesielt skal prioriteres fremover er forebyggende arbeid mot rus, særlig gjennom holdningsarbeid i skoler og fritidstilbud. Barne- og familiedepartementet, sosialdepartementet og helsedepartementet har et tverrfaglig ansvar for å følge opp dette arbeidet.

Det nordiske WHO-samarbeidet

I WHO-sammenheng utgjør det nordiske samarbeidet en plattform av avgjørende betydning. Samarbeidet har form av nordiske samråd i forbindelse med møtene i de styrende organer, og felles tilnærming i saker der grunnlaget er til stede. Tradisjonen med en nordisk plass i de styrende organene videreføres. I inneværende treårsperiode innehar Island den nordiske plassen i WHOs styre og Danmark i det faste arbeidsutvalget for Regionalkomitéen for Europa. I 2012 vil det være aktuelt å stille Norges kandidatur til valg til WHOs styre.

Alkoholpolitikk

Nærings- og forbruksinteressene knyttet til bruk av alkohol må veies opp mot de sosiale og helsemessige konsekvensene. Internasjonalt kan økt globalisering og internasjonale handelsavtaler begrense de nasjonale rammene for bruk av kontroll og regulering som alkoholpolitiske virkemidler. Det er derfor et sentralt mål for Regjeringen å bidra til at alkoholpolitiske spørsmål kommer høyere opp på dagsordenen både i europeiske og globale fora. Fellesnordisk støtte til nye initiativ på dette området er av stor viktighet.

Sosialministeren og helseministeren avtalte i 2003 å løfte alkoholområdet på dagsorden i internasjonale fora, i første omgang med vekt på WHO. På nordisk ministerrådsmøte i Karlskrona i august 2003 fikk initiativet til å løfte alkoholpolitikken på dagsorden i internasjonale fora uformell tilslutning fra svensk og islandsk side. Med utgangspunkt i drøftinger i den nordiske gruppen er alkohol og folkehelse nå satt tydelig på dagsordenen både i WHOs Europaregion og WHO globalt. Verdens helseforsamling vedtok i mai 2004 en resolusjon om helsefremmende arbeid og livsstil som bl.a. forutsetter at WHO i 2005 legger frem en rapport om organisasjonens fremtidige arbeid med alkohol. I denne fasen er det av avgjørende betydning at initiativet får bred støtte internasjonalt.

På norsk initiativ og med økonomisk støtte fra Nordisk Ministerråd er det etablert en database for overvåking av markedsføringen av alkohol i Norden.

Personer med nedsatt funksjonsevne

Nordisk Samarbeidsorgan for Handikappspørsmål (NSH), har i 2003 fulgt opp prosjekter og tiltak som fremmer like muligheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne. I samarbeid med Nordisk handikappolitisk råd har hovedfokus vært rettet mot å øke bevisstheten og informasjonen om prinsippene for universell utforming av bygninger, utemiljø, produkter og tjenester slik at disse kan brukes av alle. Norge har i 2003 søkt å synliggjøre NSH sine primære oppgaver innenfor helse- og sosialområdet samt bidra til at ulike deler av Nordisk Ministerråd i større grad forholder seg til situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne. En handlingsplan for Nordisk Ministerråd er under utforming for å fremme sektoransvarsprinsippet og prinsippene om universell utforming.

Fattigdom og sosial utstøtning

Siden nordisk ministermøte i Svolvær 13.-14. juni 2002 har det blitt innledet et tettere samarbeid mellom de nordiske landene for å forebygge fattigdom og sosial utstøtning. Som en forberedelse til ministerrådsmøtet og i anledning sitt formannskap i Nordisk Ministerråd inviterte Norge de nordiske sosial- og helseministerier til en ekspertkonferanse om temaet 3.-4. juni s.å. På konferansen ble det enkelte lands handlingsplan mot fattigdom og sosial utstøtning presentert, det ble holdt forskerinnlegg og deltakerne drøftet videre samarbeid på feltet i regi av Nordisk Ministerråd. Blant annet ble det fremmet forslag om en årlig ekspertkonferanse der de nordiske landene utveksler erfaringer og lærer av hverandre i forhold til forskning, planlegging, tiltak og virkemidler. Sverige har under sin formannskapsperiode arrangert et nordisk ekspertseminar om kunnskapsbasert sosialt arbeid som et ledd i arbeidet mot fattigdom og sosial utstøtning (14.-15. mai 2003). Det nordiske samarbeidet støtter opp om landenes deltakelse i EUs rammeprogram for bekjempelse av fattigdom og sosial utstøtning, og gjennomføringen av den nasjonale tiltaksplanen mot fattigdom, jf. St.meld. nr. 6 (2002-2003).

Sosialdepartementet har i 2003 fulgt opp dette arbeidet med å planlegge en europeisk fattigdomskonferanse i tilknytning til deltakelsen i EUs handlingsprogram for sosial inkludering. Konferansen, som også hadde bred deltakelse fra de nordiske og baltiske landene, samlet 185 deltakere i Oslo 5.-6. februar 2004.

I mai 2004 ble det i regi av Nordisk Ministerråd og European Social Platform avholdt et seminar i København der de nordiske land, inkludert Norge, presenterte sine nasjonale handlingsplaner for å bekjempe fattigdom med særlig vekt på å belyse kommunenes og andre lokale aktørers rolle i arbeidet.

I oktober 2004 er Norge v/Sosialdepartementet invitert til et seminar i Århus i regi av Socialministeriet som har til hensikt å belyse erfaringer med gjennomføringen av tiltaksplanen sett fra de nordiske sosialdepartementenes ståsted.

Et prioritert innsatsområde i Regjeringens tiltaksplan mot fattigdom er å utvikle og styrke boligløsninger tilknyttet oppfølgingstjenester for bostedsløse. Dette er også et arbeid som pågår i de andre nordiske landene. En nordisk konferanse om bostedsløshet ble arrangert i Oslo 14.-15. november 2002. Det har i 2003 vært arbeidet med å planlegge en nordisk forskerkonferanse om bostedsløshet som vil bli avholdt i Oslo 22.-24. oktober 2004.

IT og brukermedvirkning i sosiale tjenester

Det svenske formannskapet satte i 2003 nordisk samarbeid om grenseoverskridende IT-støtte innen helse- og sosialsektoren på dagsorden. Det har siden det nordiske ministermøtet 18. - 19. august i Karlskrona fra norsk side vært arbeidet med å bidra til en felles nordisk kartlegging av bruk av IT i helse- og sosialsektoren. På nasjonalt nivå følges dette arbeidet opp innenfor rammen av en ny statlig handlingsplan «Samspill 2007».

Samarbeid på trygdeområdet

Nordisk sosialforsikringsgruppe (trygdegruppe) er oppnevnt av EK-S og har sitt mandat fra denne. Gruppen har som formål å følge de nordiske landenes implementering av den nordiske konvensjonen om trygd og løpende vurdere behov for endringer i konvensjonen. Gruppen kan også drøfte og gi råd i konkrete enkeltsaker som er reist av landene, og ellers diskutere generelle trygdespørsmål i nordisk sammenheng. Gruppen har representanter fra både departements- og direktoratnivå i hvert av landene, og den møtes vanligvis to ganger pr. år eller etter behov.

Den nordiske konvensjon om trygd av 15. juni 1992 (i kraft fra 1. januar 1994) tilsvarer i hovedsak reglene i EØS-avtalen, men supplerer den for så vidt gjelder enkelte persongrupper og forhold. Reglene tar primært sikte på å koordinere trygderettighetene for personer som arbeider og/eller oppholder seg i forskjellige avtaleland over livsløpet. Nærmere informasjon er gitt i brosjyren «De nordiske sosialkonvensjoner - en kort orientering», utgitt av Nordisk Ministerråd, København.

I regi av den nordiske sosialforsikringsgruppen ble forslag til ny trygdekonvensjon ferdigforhandlet våren 2003. Den nye konvensjonen ble undertegnet av landenes sosialministere på ministerrådsmøtet i Karlskrona 18. august 2003. I løpet av høsten/vinteren har alle landene godkjent/ratifisert den nye konvensjonen. Stortinget godkjente konvensjonen den 5. mars 2004 og den ble endelig ratifisert i Statsråd den 9. mars 2004. Den nye konvensjonen trer i kraft 3 mnd. etter at alle landene har meddelt det danske utenriksministeriet at den er godkjent. Det tas sikte på ikrafttredelse i løpet av 2004.

Den nye konvensjonens hovedsakelige formål er å sikre at reguleringen av internordiske trygdespørsmål i fremtiden ikke skal komme i konflikt med EU/EØS-reglene om koordinering av trygderettigheter (Rådsforordning 1408/71).

Konvensjonen omfatter de fleste ordinære ytelser på trygdeområdet, og i tillegg faller nå også bidragsforskott inn under konvensjonens anvendelsesområde. Konvensjonen gjelder for alle som er eller har vært omfattet av lovgivningen i et nordisk land, samt familiemedlemmer eller etterlatte som avleder rettigheter fra en slik person. I tillegg til å gjelde personer som er omfattet av EØS-avtalens trygderegler, sikrer den nye konvensjonen også trygderettighetene for dem som faller utenfor disse reglene, dvs. først og fremst ikke-yrkesaktive og statsborgere fra tredjeland.

Permanente komitéer

Nordisk sosialstatistisk komité (NOSOSKO) har som formål å legge et grunnlag for en best mulig sammenlignbar sosial- og trygdestatistikk for de nordiske land. Fra og med statistikkåret 1994 er det lagt opp til årlige publikasjoner i serien «Sosial trygghet i de nordiske land». Sammenlignbar statistikk og utgiftsdata for året 2002 vil foreligge høsten 2004. Fra og med 1999 har NOSOSKO lagt opp til å presentere særskilte tema i publikasjonen. Temaet for 2002-utgaven var finansiering av sosial- og helseutgifter i de nordiske landene på 1990-tallet. Temaet for 2003-utgaven var levekår for enslige forsørgere, mens temaet for 2004-utgaven er personal og personalstatistikk i nordisk eldreomsorg.

Nordisk medisinalstatistisk komité (NOMESKO) har som formål å skape grunnlag for sammenlignbar helsestatistikk i de nordiske landene, samt ta initiativ til utviklingsprosjekter som ifølge mandatet er følgende:

• Nordisk koordinering innenfor rammen av komitéens arbeidsområde

• Samarbeid med Nordens nærområder

• Følge annen utvikling i medisinalstatistiske spørsmål.

NOMESKO er et viktig forum for nordisk og annet internasjonalt samarbeid. Det er etablert samarbeid med WHO, EUROSTAT og det nordiske senteret for klassifikasjoner i helsetjenesten. Det er også utviklet et samarbeid med de baltiske landene og utgitt publikasjoner om dødsårsaksstatistikk og sykdomsklassifisering («Nordic/Baltic health statistics»). NOMESKO publiserer årlig «Health Statistics in the Nordic Countries». Hvert år inneholder publikasjonen en spesiell temaseksjon. Temaet i 2004-utgaven er «Vård på lika vilkor». For neste års publikasjon blir temaet «Barns helse». Etter oppdrag fra Nordisk Ministerråd har NOMESKO, i samarbeid med NOSOSKO, utarbeidet indikatorer for bærekraftig utvikling på helse- og sosialsektoren. En arbeidsgruppe planlegger videreføring av arbeidet. Noen eksempler på andre sentrale oppgaver er: Statistikk for ikke innlagte pasienter, revisjon av personalstatistikken, statistikk vedrørende helseøkonomi og legemiddelstatistikk.

Det er fastlagt en arbeidsfordeling mellom NOMESKO og det nordiske senteret for klassifikasjoner. NOMESKO skal ha som hovedoppgave å arbeide med helsestatistikk, mens arbeidet med klassifikasjoner og kodeverk er lagt til klassifikasjonssenteret. Siden dette er to områder som henger sterkt sammen, er det nødvendig med et nært samarbeid. I praksis fungerer dette bl.a. ved at delegatene til NOMESKO også er med i styret for klassifikasjonssenteret.

Det nordiske senteret for klassifikasjon av sykdommer i Uppsala er et WHO «Collaborating Center». Senteret er finansiert av de nordiske helsemyndighetene etter en nordisk fordelingsnøkkel. Senteret har både en funksjon som koordinerende organ for arbeidet med kodeverk og klassifikasjoner i Norden og som koordinator for kommunikasjonen mellom landene og WHO. Senteret har et nært samarbeid med NOMESKO.

De to klassifikasjonene ICD-10 og ICF, som er utgitt av WHO, er sentrale oppgaver for senteret. For den internasjonale sykdomsklassifikasjonen ICF-10 er senterets oppgaver først og fremst vedlikehold og oppdateringer. For ICF (internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse) som WHO vedtok i 2001, har senteret en viktig samordnende funksjon i arbeidet med å innføre klassifikasjonen i de nordiske landene. Senteret har en egen enhet, NordDRG, for arbeidet med DRG (diagnoserelaterte grupper) som bl.a. nyttes i norsk innsatsstyrt finansiering (ISF).

Institusjoner

Innen sosial- og helseområdet er det etablert seks institusjoner som skal bidra til tettere nordisk samarbeid. Dette omfatter Nordisk nemnd for alkohol og narkotikaforskning (NAD), Nordisk samarbeidsorgan for handikappspørsmål (NSH), Nordisk utdannelsessenter for døvblindepersonal (NUD), Nordisk utdanningsprogram for utvikling av sosialtjenesten (NOPUS), Nordisk institutt for odontologisk materialprøving (NIOM) og Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap (NHV). Størsteparten av sektorens midler er knyttet til disse institusjonene.

Nordisk utdanningsprogram for utvikling av sosiale tjenester (NOPUS) er en institusjon under Nordisk Ministerråd for etter- og videreutdanning av ledere og nøkkelpersonell innen den sosiale sektor i Norden. I årene 1998/1999 ble virksomheten evaluert, og en nordisk arbeidsgruppe fikk i oppdrag å foreslå innhold og form for et sosialfaglig videreutdanningstilbud på nordisk nivå. På denne bakgrunn har institusjonen gjennomgått en omorganisering, og utdanningen vil nå i hovedsak bli gjennomført i samarbeid med etablerte universitet og høyskoler. Institusjonen har kontorer i Malmø.

Nordisk institutt for odontologisk materialprøving (NIOM) er et kompetansesenter og rådgivende organ for de nordiske helsemyndigheter, tannhelsetjenesten i Norden og for innbyggerne. Kjernevirksomheten er knyttet til forskning og fagutvikling på tannbehandlingsmaterialer og materialenes egenskaper og bivirkninger. Forskning utgjør kunnskapsgrunnlaget for NIOMs bidrag i internasjonalt standardiseringsarbeid, materialprøving og -testing og informasjonsvirksomhet. Nordiske gjesteforskere og samarbeid med fagmiljøer i Norden bidrar til et bredt faglig nettverk.

NIOMs bredde i kunnskap og internasjonal anerkjennelse innen forskning og laboratorietesting innebærer at medarbeidere på NIOM er gitt sentrale verv i internasjonale standardiseringskomitéer og i arbeidsgrupper eller komitéer innen EØS-området for medisinsk utstyr og tekniske kontrollorgan. NIOMs internasjonale renommé og posisjon bidrar til at produsenter etterspør og kjøper materialprøvinger eller testinger fra NIOM.

NIOM har i 2003 videreutviklet nettverksamarbeidet med nordiske forskningsinstitusjoner, og har gjennomført en investeringsplan i samsvar med en vedtatt strategisk investeringsplan for 2002-2004. Investeringene skal sette NIOM i stand til å kunne konkurrere om eksternt finansierte oppdrag innenfor NIOMs kjernevirksomhet. Det ble ansatt ny instituttsjef sommeren 2003.

Som følge av vedtak under det nordiske helse- og sosialministermøtet på Åland i august 2001 er sertifiseringsvirksomheten ved NIOM skilt ut som en egen virksomhet fra 1. januar 2004. NIOM Certification er organisert som en stiftelse med Helsedepartementet som stifter, og forutsettes å være selvfinansiert.

Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap (NHV) er en institusjon som skal ivareta høyere utdanning og forskning innenfor området folkehelsevitenskap. NHV gir ulike grupper av personell innen helse- og sosialtjenesten forskjellige former for folkehelseutdanning. NHV utgir publikasjoner, lager utredninger og arrangerer konferanser.

I 2003 ble nytt kursprogram for Master of Public Health (MPH) utarbeidet da flere og flere av studentene ved NHV ønsker å ta en MPH-eksamen. Det nye programmet innebærer at man antas til hele masterutdanningen fra starten av og ikke først i slutten av kursrekken gis mulighet til å fullføre med en MPH-eksamen. Fortsatt gis det mulighet til kun å følge enkeltkursene.

I 2003 ble også forskerutdanningen ved NHV revidert, og ny forskningspolicy innen folkehelsevitenskap ble profilert mot helsefremmende arbeid, særlig rettet mot barn og ungdom, og mot helseadministrasjon.

Finansieringsordningen for NHV har tidligere vært slik at det var uforutsigbart hvor mye hvert land måtte bidra med. Under EK-S møtet på Island i april i 2003 ble det enighet om en ny finansieringsmodell som gir større forutsigbarhet for medlemslandenes budsjetter. I den nye finansieringsmodellen, som tas i bruk fra 2004, deles finansieringen i to deler. Grunnfinansieringen vil utgjøre 30 prosent og virksomhetsfinansieringen 70 prosent av det totale budsjettet. Grunnfinansieringen fordeles på landene etter den nordiske nøkkelen som fastsettes av Ministerrådet hvert år, mens virksomhetsfinansieringen fordeles i forhold til hvor mange studentmåneder hvert enkelt land har benyttet i løpet av de siste tre årene forut for året da beregningen gjøres.

Formell godkjenning av skolens eksamener har lenge vært et problem. Hvert enkelt nordisk land har sine egne lover og regler for universiteter og høyskoler. NHV er en nordisk høyskole og har derfor ingen egen lov for sin virksomhet. Studenter som har eksamen/tentamen fra NHV, har derfor tidligere måttet søke om å få godkjent slike eksamener på individuell basis dersom de fortsatte på nasjonalt universitet eller høyskole. Det aktuelle nasjonale universitet eller høyskole har i hvert enkelt tilfelle måttet ta standpunkt til om den aksepterte den aktuelle eksamen/tentamen i en større fagkrets. Den svenske regjeringen besluttet i juli 2003 å ta opp NHV i den svenske høgskoleordningen. Beslutningen medfører at eksamener fra NHV blir å sidestille med eksamener fra svenske høyskoler, og vil også kunne inngå som del av en høyskole- eller universitetsgrad i de øvrige nordiske land.

Samarbeid i Norden på sosialtjenesteområdet

En ny nordisk konvensjon om sosialhjelp og sosiale tjenester trådte i kraft 1. oktober 1996. Konvensjonen omfatter bestemmelsene om sosialhjelp og sosiale tjenester og bidragsforskott fra den nordiske konvensjonen om trygd fra 1981, samt visse andre bestemmelser. Konvensjonens siktemål er å sidestille nordiske borgeres rett til sosiale tjenester m.v. ved opphold i et nordisk land.

Nordisk Råds sosialpolitiske komite (EK-S) har i 2001 oppnevnt en nordisk arbeidsgruppe med mandat å overvåke iverksettingen av konvensjonen, samt å være rådgivende organ overfor landene. Arbeidsgruppen som har en representant fra hvert av de nordiske land skal også løpende vurdere behov for endringer i konvensjonen som følge av endringer i nasjonal lovgivning.

Nordisk prosjekt om demens

Hovedmålet for det 3-årige nordiske prosjektet er å oppnå bedre kvalitet i tjenestetilbudet til personer med demens i de nordiske landene. Norge ved Sosial- og helsedirektoratet leder prosjektet med faglig bistand fra Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens. Det er oppnevnt en styringsgruppe for prosjektet som ledes av Sosial- og helsedirektoratet. I tillegg deltar 1 representant fra Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens, 1 representant fra Socialdepartementet i Sverige og 1 representant fra Socialstyrelsen i Danmark.

Prosjektet har opprettet en Internettside: www.helseutdanning.no/nordic. Denne er nå under bearbeiding og skal oppdateres med aktuell litteratur, forskningsrapporter, utviklingstiltak og gode eksempler fra alle de nordiske landene. Arbeidet med innsamling pågår i regi av Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens som også er ansvarlig for oppdatering og drift av nettportalen så lenge prosjektet pågår. Hvert enkelt land er ansvarlig for å spre informasjon om prosjektet og å komme med faglige bidrag.

Styringsgruppen har besluttet at de prioriterte områdene for prosjektet skal være:

• Tjenester til personer med demens som har minoritetsbakgrunn

• Lovverket

• Diagnostisering og utredning

• Yngre personer med demens

• Gode tjenestetilbud

• Pårørendearbeid.

Til hvert av de prioriterte områdene vil det bli nedsatt en arbeidsgruppe bestående av to ressurspersoner fra hvert deltakerland. Arbeidsgruppenes hensikt er å utveksle erfaringer og kunnskap på de utvalgte temaområdene. I tillegg vil arbeidsgruppene få ansvar for å innhente aktuelt stoff til internettsiden. Det planlegges en dagssamling for temagruppene høsten 2004. Målet er at den enkelte arbeidsgruppe skal få oversikt over forskning, utveksle erfaringer og gode tiltak innenfor det enkelte tema. Videre er det en forutsetning at arbeidsgruppen bearbeider kunnskapen og gjør den tilgjengelig slik at andre land kan nyttiggjøre seg denne i videre planarbeid, utvikling og opplæringstiltak.

Åland og Finland har trukket seg ut av prosjektet, men er informert og har mulighet til å benytte seg av den kunnskap som blir tilgjengelig via nettet. Prosjektet finansieres av Nordisk Ministerråd og de deltagende landene. Norge har bidratt med kr 300 000 i 2003 og kr 250 000 i 2004.

Antibiotikaresistens

Samarbeidet mellom de nordiske land angående antibiotikaresistens skjer fortrinnsvis mellom smitteverninstituttene i de nordiske land. Disse instituttene har årlige samarbeidsmøter, hvor bl.a. antibiotikaspørsmål er på dagsorden. Også de baltiske land er trukket inn i dette samarbeidet.

Helseberedskap

De nordiske land har lang tradisjon for helseberedskapssamarbeid, gjennom Nordisk helseberedskapskonferanse og ulike faglige nettverk, innenfor atomulykkesberedskap, smittevern, kjemikalieberedskap, katastrofemedisin, brannskadehåndtering, med mer. For enkeltområder har samarbeidet vært forankret i formelle samarbeidsavtaler, som Nordic Mutual Emergency Assistance Agreement in Connection with Radiation Accidents av 1963. Men en helhetlig ramme for samarbeidet har manglet.

Etter 11. september 2001 ble det foretatt en gjennomgang av status av beredskapen. Det ble innledet dialog mellom de nordiske helseministrene om et nærmere nordisk samarbeid på helseberedskapsområdet. På helseministermøtet den 5. mars 2002 i Oslo ble det fremmet forslag til strakstiltak og langsiktige tiltak for å bedre den samlede nordiske helseberedskap med særskilt vekt på atom-, biologiske og kjemiske hendelser. I juni samme år ble Nordisk helseberedskapsavtale undertegnet på møte i Nordisk Ministerråd. Avtalen trådte i kraft 30. november 2003. Med grunnlag i avtalen er det senere undertegnet en erklæring om nordisk samarbeid ved et eventuelt utbrudd av kopper (Nordisk koppererklæring, undertegnet på møte i Nordisk Ministerråd august 2003).

Formålet med den nordiske helseberedskapsavtalen er å øke de nordiske lands samlede evne til å håndtere kriser og katastrofer. Avtalen skal legge til rette for samarbeid om å forberede og utvikle helseberedskapen i forhold til å håndtere kriser og katastrofer.

Avtalen retter seg mot kriser og katastrofer generelt, men med særlig fokus på atom-, biologiske og kjemiske hendelser. Avtalen omfatter forberedelser av beredskapstiltak og assistanse i tilfelle kontraherende stat rammes av krise eller katastrofe. Avtalen kommer i tillegg til Nordisk redningstjenesteavtale av 20. januar 1989, og gjelder ikke dersom behov for assistanse omfattes av Nordisk redningstjenesteavtale. Avtalen skal ikke være til hinder for at de nordiske land oppfyller sine folkerettslige forpliktelser eller deltar i internasjonalt samarbeid. Innenfor rammen av avtalen kan kompetente myndigheter inngå avtaler på enkeltområder.

Det land som har formannskapet i Nordisk Ministerråd har ansvar for at helseministrene i de nordiske land møtes for å diskutere problemstillinger innenfor avtalens virkeområde. Den praktiske gjennomføringen av avtalen ivaretas gjennom kontakt og samarbeid mellom kompetente myndigheter. Det er etablert en nordisk samarbeidsgruppe med ansvar for erfaringsutveksling, samt å fungere som en styringsgruppe for oppfølgingen av helseberedskapssamarbeidet. Gruppen består av representanter fra helsedepartementene og relevante direktorater i de nordiske land. I tillegg eksisterer det faglige nettverk og arbeidsgrupper innenfor ulike områder, blant annet atomulykkesberedskap, smittevern og biologiske hendelser, kjemiske hendelser, innkjøps- og logistikksamarbeid, utvikling av prinsipper og prosedyrer og kompetanseutvikling. Det er bl.a. inngått en samarbeidsavtale mellom Sverige og de øvrige nordiske landene om bruk av det svenske laboratoriet med høyeste sikkerhetsnivå (P4-laboratoriet) i Stockholm. Avtalen gir rett for andre nordiske land til å få analysert prøver ved laboratoriet ved behov.

I tiden fremover vil det være en prioritert oppgave å gjennomføre og videreutvikle det nordiske helseberedskapssamarbeidet i tråd med nordisk helseberedskapsavtale.

Det er et mål å oppnå god sammenheng mellom det nordiske helseberedskapssamarbeidet og Norges samarbeid innenfor andre internasjonale organisasjoner, herunder FN/WHO, EU og NATO. Dette må ses i lys av at et foreliggende forslag til revisjon av WHOs internasjonale helsereglement åpner for forsterket samarbeid mellom naboland om helseberedskapsspørsmål. Når EUs Senter for smittsomme sykdommer etter planen blir etablert i Stockholm i 2005, vil smittevernsamarbeidet mellom EUs medlemsland bli styrket. Norge arbeider med sikte på å bli deltaker i senterets aktiviteter. Med utgangspunkt i at senteret plasseres i et nordisk land, vil dette etter alt å dømme også bidra til å utvikle det nordiske samarbeidet på smittevernområdet.

Helsepersonell

Under den norske formannskapsperioden i 2002 tok Helsedepartementet initiativ til et nordisk samarbeid om felles statistikkutvikling på helsepersonellfeltet. Det ble avklart at statistikken i de enkelte land er ganske forskjellig. Det ble også ansett som urealistisk å få til et felles system for statistikk som kunne brukes som grunnlag for vurdering av fremtidig behov for utdanning av de enkelte personellgrupper.

I etterkant av dette arbeidet er det etablert et samarbeid på direktoratsnivå mellom Sosial- og helsedirektoratet, Sundhetsstyrelsen i Danmark og Socialstyrelsen i Sverige. I dette samarbeidet blir spesielt tilbud og etterspørsel av personellgrupper som erfaringsmessig er mobile på tvers av landegrensene vurdert i et nordisk perspektiv. Det anses ikke som aktuelt å lage en nordisk enhetlig modell for tilbud og etterspørsel etter helsepersonell i Norden. Hvert land må utvikle sine egne prognoseverktøy. De angitte myndighetsorganer vil så møtes regelmessig for å diskutere rapporter, metoder og resultater. Resultatet av diskusjonene vil så måtte inngå i de råd som gis de respektive departementer i landene. De gruppene som spesielt er interessante i et nordisk perspektiv er sykepleiere, leger og tannleger.

Psykisk helse

Det er tatt initiativ til å vurdere felles nordiske utfordringer og behov for samarbeid innen barn og unges psykiske helse. Sosial- og helsedirektoratet har igangsatt arbeid med å utvikle kvalitetsindikatorer for barns psykiske helse. Dette vil bli fremmet som et konkret forslag gjennom Norges deltakelse i NOMESKO-samarbeidet.

Nasjonalt folkehelseinstitutt er gitt i oppdrag å følge opp og vurdere etablering av lignende nettverk for forskning på forebygging av psykiske lidelser hos barn og unge, som vi i dag har på behandlingsforskning. Dette arbeidet er påbegynt og vil bli videreført.

Sosial- og helsedirektoratet etablerte i 2002 et samarbeid med Sverige i forbindelse med utredning av tilbudet innen ADHD i Norge. Det nordiske samarbeidet og felles møte med alle nordiske land vil bli fulgt opp.

Strålevernsamarbeidet

Strålevern-, atomsikkerhet- og atomberedskapsmyndighetene i de nordiske landene har samarbeidet nært gjennom en årrekke. I Norge er det Statens Strålevern som har disse tre rollene. Det avholdes nordiske sjefsmøter to ganger i året der det legges føringer for konkret prosjektsamarbeid, faglig utvikling og kvalitetssikring i strålevernarbeid. Det fokuseres særlig på områder hvor nordisk fellesinnsats kan bidra til optimal ressursbruk i arbeidet med å etablere nye normer og retningslinjer. Nordisk utviklet samsyn kan bidra konstruktivt til utvikling av normer og retningslinjer innenfor FN-organisasjoner (først og fremst Det internasjonale atomenergibyrå, IAEA) og innenfor OECD. Også når det gjelder Euratom, hvor Sverige, Danmark og Finland er tilsluttet, kan Norge bidra til utviklingen gjennom det nordiske samarbeidet. Sjefsmøtet behandler rapporter og innspill fra arbeidsgrupper som også forestår løpende informasjonsutveksling. Sjefsmøtet fungerer som en embetsmannskomité, selv om dette samarbeidet ikke er koplet til Nordisk Ministerråd.

De ovennevnte myndighetene i Norden finansierer i tillegg et omfattende FoU-program, Nordisk kjernesikkerhetsforskning (NKS). Programmet som nå løper har to hoveddeler, en reaktordel som omhandler sikkerhet ved atomanlegg og en beredskapsdel som omhandler atomberedskap inklusive utslippsprognoser og radioøkologiske problemstillinger. De årlige budsjetter er på ca. 10 MDKK, hvorav Statens Strålevern bidrar med ca. 1 MDKK.

Programmet gir konkrete faglige resultater, bidrar til nordisk samsyn og sikrer et bredt og velfungerende kontaktnett. Dette nettverket er særlig viktig for Norge og Island, som ikke er tilknyttet EU. NKS har for tiden norsk formann.

Norge samordner sin bilaterale innsats på atomsikkerhetsområdet i de baltiske land og Russland med de øvrige nordiske landene. Flere konkrete atomsikkerhetsprosjekter i Russland og Baltikum utføres i samarbeid mellom Norge og ett eller flere av de andre nordiske landene. Likeledes foregår det nordisk samarbeid også innenfor multilaterale arenaer som for eksempel Østersjørådet og Barentsrådet.

5.14 Arbeidsmarked og arbeidsmiljø

Nordisk Ministerråds samarbeid på arbeidsmarkeds- og arbeidsmiljøområdet for tidsrommet 2001-2004 har full sysselsetting og det gode arbeid som to viktige hovedmål. De enkelte formannskapsland har hatt temaer som utdyper ulike aspekter av disse hovedmålene.

Sveriges tema Integrasjon Norden i 2003 omfattet integrasjon i de enkelte nordiske land, med vekt på integrering av innvandrere. Det omfattet integrasjon mellom de nordiske land og dermed fortsatt fokus på forhold som hemmer utnyttelsen av det åpne nordiske arbeidsmarkedet. Det omfattet integrasjon mellom de nordiske landene og nærområdene, særlig de baltiske landene. Og det omfattet integrasjon i det europeiske samarbeidet med fokus på hvordan de nordiske land kan støtte hverandre gjensidig i EU.

En sammenlignende analyse av innvandrernes integrasjon på de nordiske arbeidsmarkedene samt en vurdering av effekten av EUs utvidelse på arbeidskrafttilbudet i Norden, startet under det norske formannskapet i 2002 og ble fullført under det svenske formannskapet. Rapporten «Arbete til alla - en nordisk profil för en öppen europeisk arbetsmarknad» ga et godt utgangspunkt for drøftinger både om integrasjon innen de nordiske land og integrasjon mellom Norden og Baltikum.

Den var blant annet grunnlaget for et symposium om innvandrernes integrasjon på det nordiske arbeidsmarkedet og om de utfordringene for integrasjonspolitikken som kan følge med innvandring av arbeidskraft fra de nye medlemslandene i EU. Symposiet rettet seg mot representanter fra statlige myndigheter, kommuner, partene og enkelte bedrifter. Rapporten ga mulighet for en komparativ gjennomgang og vurdering av de nordiske lands initiativer for å integrere innvandrere på arbeidsmarkedet.

Rapporten tjente også som bakgrunnsmateriale for et møte mellom de nordiske arbeidsministrene og arbeidsministre fra de baltiske land og Polen høsten 2003. Møtet åpnet for nyttig utveksling av synspunkter på utfordringene som både de nordiske land og de nye EU-medlemsland blir stilt overfor ved økt mobilitet på arbeidsmarkedet. Det ble besluttet å legge til rette for samarbeid på embetsplan om spørsmål knyttet til utvidelsen og om samarbeid knyttet til EU-spørsmål generelt. Som en følge av dette er EU-koordineringsgruppa under Embetsmannskomitéen for arbeidsmarked og arbeidsmiljø utvidet med medlemmer fra de baltiske land og Polen.

Alle de nordiske land har hatt arbeid på gang for å vurdere behovet for innføring av overgangsordninger ved utvidelsen av EU og EØS-avtalen. Temaet har vært drøftet på arbeidsministermøtet og på møter i embetsmannskomitéen. Landene har hatt stor nytte av denne informasjonsutvekslingen ved utformingen av de nasjonale overgangsordningene. Et forskningsprosjekt med en nordisk referansegruppe er satt ned for å følge utviklingen første året.

Dialogen om hvordan en kan øke arbeidskrafttilbudet ble ført videre gjennom et nordisk-baltisk seminar i Estland med fokus på tiltak for å bedre eldres deltakelse i arbeidslivet. Seminaret ga en bred beskrivelse av den demografiske utviklingen i de enkelte land, og av tiltak som var iverksatt for å få eldre arbeidstakere til å stå lengre i jobb. Det kom fram at utviklingen og problemene stort sett er de samme, men at de baltiske land står overfor enda større utfordringer. Det ble presentert gode eksempler fra bedrifter som har ført en aktiv personalpolitikk for å legge bedre til rette for eldre arbeidskraft.

Seminaret konkluderte med at det ikke finnes en enkelt standardløsning, men at tiltak må settes inn på bred basis. De må omfatte insentiver for å bli i arbeid og sikte mot å fjerne forhold som trekker personer ut av arbeidslivet. Bedriftene må legge opp til en annen personalpolitikk både for å rekruttere eldre arbeidskraft og for å få den til å bli. Samtidig må en legge vekt på at eldre arbeidstakere får mulighet for å videreutvikle sin kompetanse.

Temaet til det islandske formannskapet i 2004 om Nordens ressurser refererer til kulturarv og naturressurser, og også til innbyggerne, deres levekår, kompetanse og aktive deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. Målet for Islands sektorprogram på arbeidsmarkeds- og arbeidsmiljøområdet retter seg mot de ressurser og rikdommer som fins i menneskene selv, og hvordan disse på en god måte kan settes inn for å bedre miljø og levevilkår.

Arbeidet med å utarbeide et nytt program for Nordisk Ministerråds samarbeid på arbeidsmarkeds- og arbeidsmiljøområdet er sluttført i første halvår.

Programmet setter rammen for det nordiske samarbeidet på arbeidsmarkeds- og arbeidsmiljøfeltet i neste fireårsperiode, fra 2005-2009. Det setter fokus på innsats for:

• å øke tilbudet av arbeidskraft for å møte den demografiske utviklingen

• å skape et aktivt og inkluderende arbeidsliv som motvirker utstøting

• å fremme likestilling mellom kjønnene i arbeidet

• å sette søkelys på arbeidshindringer og diskriminering av utsatte grupper.

Samarbeidet skal rettes både innad mot arbeidslivspolitikk innenfor Norden og utad mot nordisk arbeidslivspolitikk i samspill med EU/EØS og andre internasjonale fora.

Utkast til samarbeidsprogram lister opp en rekke konkrete problemstillinger som skal prioriteres. Disse reflekterer hovedutfordringer innenfor arbeidsmarked og arbeidsmiljøpolitikk i årene som kommer og gir retning for samarbeidet.

Organisering av samarbeidet og arbeid i enkelte utvalg

Embetsmannskomitéen for arbeidsmarkeds- og arbeidsmiljøspørsmål (EK-A) har det overordnede ansvar for iverksetting av de vedtak som treffes av arbeidsministrene (MR-A). Videre kan EK-A innenfor rammen av samarbeidsordningen på selvstendig grunnlag initiere tiltak på feltet. EK-A skal også føre kontroll med virksomheten i underliggende utvalg, grupper, prosjekter m.v. Nordisk Ministerråds samarbeidsprogram på arbeidsmarkeds- og arbeidsmiljøområdet 2001-2004 og de årlige formannskapsprogram danner grunnlaget for utvalgenes arbeid.

En egen EU-koordineringsgruppe behandler spørsmål knyttet både til arbeidsmarked og arbeidsmiljøfeltet, i forkant av EUs rådsmøter for sosial- og arbeidsministrene. Formålet med gruppen er å bidra til å koordinere landenes holdninger til temaer som tas opp på rådsmøtene, og diskutere emnene ut fra en nordisk synsvinkel. I tillegg tar den opp problemstillinger som kan være felles for de nordiske landene, som regelverksutforming og den nordiske modellen i forhold til arbeidslivets parter. Gruppen gir norske myndigheter nyttig informasjon om aktuelle saker som behandles i EU, herunder saker som er EØS-relevante. Som nevnt over, er gruppen utvidet med medlemmer fra de baltiske land og Polen.

En informasjonsgruppe for arbeidslivsspørsmål under EK-A er redaksjonsråd for tidsskriftet Arbeidsliv i Norden/Tidsskrift for arbeidsmarked og arbeidsmiljø.

På arbeidsmarkedsfeltet er det to utvalg under EK-A. Nordisk arbeidsmarkedsutvalg har ansvaret for det operative samarbeidet og skal videreutvikle arbeidsmarkedspolitikken i de nordiske land. Det skjer blant annet gjennom prosjekter og konferanser på området. Nordisk migrasjonsutvalg er nedsatt for å utveksle informasjon om spørsmål knyttet til migrasjonsområdet. Utvalget skal også diskutere nye initiativ til integrasjon av innvandrere og flyktninger, spesielt i tilknytning til arbeidsmarkedet.

På arbeidsmiljø- og arbeidsrettfeltet er det tre utvalg. Nordisk arbeidsmiljøutvalg skal styrke og utvikle det nordiske samarbeidet for bedre arbeidsmiljø i landene. Det skjer gjennom informasjons- og erfaringsutveksling om mål og metoder samt initiering og oppfølging av felles prosjekter. Utvalget drøfter løpende arbeidsmiljømyndighetenes virksomhet, herunder regelverksutvikling og tilsynsmetoder.

Nordisk arbeidsmiljøforskningsutvalg skal utvikle det nordiske samarbeidet på arbeidsmiljøforskningens område. Målet er å få frem bedre forskning gjennom å utnytte felles ressurser og gi vitenskapelig støtte til samarbeidsprosjekter. Forskningsutvalget bidrar til å koordinere de nasjonale institutters forskning og til å iverksette prosjekter med nordisk nytte gjennom utredninger, felles metodeutvikling, felles databaseanvendelse og felles utarbeidelse av verktøy (spørreskjemaer mm).

De to utvalgene har felles prosjektmidler.

Nordisk arbeidslivs- og arbeidsrettsutvalg (NAU) skal ivareta samarbeidet om arbeidsliv og arbeidsrett. Utvalget er særlig opptatt av den økende internasjonaliseringens betydning for arbeidslivet og arbeidsretten i Norden. NAUs formål er i første rekke å utveksle informasjon om spørsmål på arbeidslivs- og arbeidsrettsområdet, samarbeide om implementeringen av EU-direktiver og drøfte spesielle felles nordiske arbeidsrettsproblemstillinger.

NIVA - Nordisk arbeidsmiljøutdannelse er en separat institusjon under EK-A. NIVA organiserer videreutdannelse av eksperter på arbeidsmiljø i Norden. Gjennom kurs og seminarer bidrar NIVA også til å forsterke det nordiske nettverket og til å knytte kontakter til eksperter utenfor Norden. NIVA har egne «Baltikum-kurs» og gir stipend til deltakere fra de baltiske landene.

På attføringsfeltet er det egne samarbeidsorgan i tillegg til samarbeidet som skjer innenfor Embetsmannskomitéen for arbeidsmarkeds- og arbeidsmiljøspørsmål (EK-A). Nordisk handikappolitisk råd, som er et rådgivende og policy-skapende organ for Nordisk Ministerråd, har som hovedoppgave å sørge for at hensynet til funksjonshemmede blir tatt opp innenfor alle sektorområder. Rådet er tverrsektorielt sammensatt, og for hver sektor finnes et nordisk sektornettverk med representanter fra de respektive fagdepartementene. Sektornettverket for arbeidsmarkedsspørsmål tar opp temaer knyttet til funksjonshemmedes situasjon på arbeidsmarkedet og dermed attføring.

Petroleumstilsynets nordiske samarbeid på sikkerhets- og arbeidsmiljøområdet

Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Petroleumstilsynet deltar i North Sea Offshore Authorities Forum (NSOAF), hvor myndigheter med tilsynsansvar for petroleumsvirksomheten til havs i åtte nordsjøland er representert. Blant de nordiske landene deltar Danmark, Færøyene, Norge og Sverige. Forumet utveksler erfaringer med tilsynet med sikkerhet og arbeidsmiljø i virksomheten og arbeider blant annet for å utvikle ordninger som innebærer gjensidig aksept av kontroll- og dokumentasjonsarbeid utført i de forskjellige landene. Det er oppnådd resultater som gir effektiviseringsgevinst både for myndigheter og industri, noe som igjen innebærer at ressursene kan settes inn mest mulig hensiktsmessig for å ivareta felles interesser med hensyn til beskyttelse av menneskers liv og helse, miljø og materielle verdier.

Petroleumstilsynet samarbeider også bilateralt med landene rundt Nordsjøen, blant de nordiske landene særlig med Danmark, hvor Energistyrelsen er den viktigste samarbeidspartneren. Det gjennomføres et årlig møte på ledelsesnivå, i tillegg til løpende kontakt i faglige spørsmål av gjensidig interesse for de to lands regulering av sikkerhet og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten.

5.15 Forbrukerpolitikk

Grunnlaget for arbeidet på forbrukerområdet er Handlingsprogram for det nordiske konsumentsamarbeidet til år 2004.

Status

Forbrukersektoren kjennetegnes av et bredt nordisk samarbeid mellom myndigheter, forbrukerinstitusjoner, interesseorganisasjoner og forskningsmiljøer. Samarbeidet omfatter de aller fleste forbrukerpolitiske områder. Overordnede linjer for det nordiske arbeidet trekkes opp av embetsmannskomitéen (EK-K), og følges opp under de tilknyttede styringsgruppene, i form av utredninger, seminarer og nettverk. Resultatene utnyttes på nasjonalt plan i forbrukermyndighetenes- og organisasjonenes daglige arbeid.

Prioriteringer 2003/2004

De overordnede mål i handlingsprogrammet er å styrke forbrukernes rettslige og økonomiske stilling, fremme deres rett til informasjon og undervisning og til å organisere seg for å beskytte sine interesser, samt ivareta helse og sikkerhet innenfor et økonomisk system som bygger på bærekraftig utvikling.

For å oppfylle disse mål vil det nordiske forbrukerpolitiske samarbeidet være rettet mot å:

• Delta i og påvirke den europeiske utvikling på forbrukerområdet

• Utvikle forbrukerpolitikken som et instrument i velferdssamfunnet

• Innarbeide forbrukerpolitikken som en del av næringsutviklingen og -politikken

• Innarbeide miljøaspektet i forbrukerpolitikken

• Arbeide for å sikre de grunnleggende forbrukerrettigheter i Nordens nærområder

• Utvikle gunstige vilkår for forbruksforskning i Norden og internasjonalt

På ministermøtet i september 2004 vedtok forbrukerministrene et nytt samarbeidsprogram for forbrukersektoren for perioden 2005-2010. Hovedvekten legges her på å styrke forbrukerbeskyttelsen i Norden og det øvrige Europa, samt på å forsterke forbrukernes frie valg og beslutningsgrunnlag. Med utgangspunkt i samarbeidsprogrammet skal det utarbeides årlige handlingsplaner for sektoren.

Forbrukerøkonomi og -informasjon

En internettside med informasjon til forbrukerne om open source programvare ble ferdigstilt i 2003 ( www.nordicos.org). Siktemålet med siden er å gi informasjon om rimelige alternativer til de dominerende programvareløsningene for PC, for på den måten å stimulere konkurransen i markedet. Det ble videre i 2003 samarbeidet nordisk om å utvikle et nettbasert multimedieprogram, «Sikker shopping», som skal ruste ungdom til å gjøre bevisste valg som forbrukere. En undersøkelse av «Nordiske forbrugeres etiske engagement» ble avsluttet i form av en rapport høsten 2003. Det mangeårige nordiske samarbeidet om å styrke undervisningen i forbrukeremner i skolen ble videreført.

Forbrukerrett

Styringsgruppen for juridiske spørsmål koordinerer arbeidet med å styrke forbrukerens stilling i Europa og påvirke den europeiske utvikling på forbrukerområdet. Styringsgruppen har bl.a. initiert et samarbeid omkring direktivforslaget om urimelig handelspraksis, som omfatter store deler av markedsføringsretten i Norden. Det har bl.a. vært avholdt et seminar hvor konsekvensene av de foreslåtte direktivbestemmelsene ble diskutert. I forbindelse med forslag om et direktiv på tjenesteområdet er det også avholdt et seminar som satte fokus på problemstillinger på forbrukerområdet.

Samarbeidet om gjennomføringen av allerede vedtatte direktiver tar sikte på å få til en felles tolkning og forståelse av direktivene. Dette samarbeidet har vist seg å være nyttig fordi det også utveksles bakgrunnsinformasjon om direktivene som ikke er tilgjengelig for EFTA-landene som ikke har vært med i vedtaksprosessen. Videre gir samarbeid om gjennomføring av direktiver mulighet for felles regler med høyere nivå av forbrukerbeskyttelse enn direktivene legger opp til hvis landene ønsker dette. I 2004 er det blitt utarbeidet en utredning om direktivet om fjernsalg av finansielle tjenester og hvordan direktivet best mulig fra et forbrukerståsted kan implementeres i de nordiske landene. Utredningen er senere blitt brukt som underlag av en nordisk departemental arbeidsgruppe som har ansvar for gjennomføringen av direktivet.

Juridisk styringsgruppe har også som mål å videreutvikle forbrukerlovgivningen i Norden. Av utredninger på dette området kan nevnes en rapport om mellommenns (formidlers) ansvar som er særlig aktuelt ved Internetthandel, samt en rapport om togpassasjerers rettigheter. I tillegg er det blitt utarbeidet en utredning om basistjenester på bankområdet.

Bærekraftig forbruk

Den nordiske produktorienterte miljøstrategien ble vedtatt av miljø-, nærings- og konsumentministrene i 2001. Strategien beskriver et sett av virkemidler som skal bidra til å minimalisere produktenes samlede miljøbelastning i et livssyklusperspektiv, og inngår som ledd i den overordnede strategi for et bærekraftig Norden. En tverrsektoriell arbeidsgruppe for integrert produktpolitikk (NMRIPP) ble etablert i 2002 for å følge opp strategien. Gruppen har sitt utspring i POMS (produktorientert miljøstrategi)-gruppen fra 1998 og den tverrsektorielle gruppen mellom EK-miljø og EK-konsument. NMRIPP-gruppen legger stor vekt på å følge og påvirke arbeidet med integrert produktpolitikk (IPP) i EU.

I 2004 har NMRIPP-gruppen blant annet bidratt med innspill til arbeidet med et nytt nordisk miljøhandlingsprogram for 2005-2008. Gruppen har også ført strategidiskusjoner dels som ledd i arbeidet med å fremme forslag om fortsatt arbeid etter at mandatet utløper 31. desember 2004. Det er knyttet særlige utfordringer til å engasjere samtlige relevante sektorer i arbeidet med IPP.

NMRIPP-gruppen har etablert fire undergrupper som fokuserer på spesifikke temaer innenfor integrert produktpolitikk. Undergruppene styrer prosjekter og fremmer informasjonsutveksling mellom nordiske eksperter og myndigheter. Én undergruppe arbeider med miljøinformasjon til konsumenter. Denne gruppen har blant annet fulgt opp forstudien «Miljöinformation som styrmedel» (TemaNord 2003:540) om miljøinformasjon som drivkraft for å skape atferdsendringer. Rapporten dannet det faglige grunnlaget for en konferanse om miljøkommunikasjon - Greencom04 - som ble arrangert i Stockholm våren 2004. Konferansen samlet over 100 deltakere hovedsakelig fra de nordiske land, men også fra enkelte andre europeiske land og Japan. Resultatene fra konferansen inngår blant annet i undergruppens prosjekt for utarbeidelse av en håndbok med nordiske anbefalinger for tilrettelegging av forbrukerrettet informasjon om miljø og bærekraftig forbruk. Håndboken forventes ferdigstilt høsten 2004.

Nordisk Miljømerking

Den nordiske miljømerkeordningen Svanen hadde ved utgangen av 2003 gyldige kriterier for 58 produktgrupper. Nordisk Miljømerking arbeider kontinuerlig med å effektivisere kriterieutviklingen og beslutningssystemet. Det ble i løpet av 2003 utstedt 233 nye lisenser, 32 lisenser utløp som følge av reviderte og skjerpede kriterier for produktgrupper og 24 lisenser ble sagt opp. Ved utgangen av 2003 var det 1 016 gyldige lisenser for Svanemerket. Nordisk Miljømerking har som mål å tildele 150 nye Svanemerkelisenser i 2004. Stiftelsen Miljømerking i Norge har ambisjoner om at 85 pst. av befolkningen i Norge skal ha kjennskap til Svanemerket. I 2004 vil markedsføringen i stor grad bli rettet mot småbarnsfamilier gjennom prosjektet «En god start». Prosjektet konsentrerer seg om det nordiske miljømerket Svanen, det europeiske miljømerket Blomsten og Debios Ø-merke (økologisk mat).

Nærområdene

I tråd med den reviderte nærområdestrategien er den direkte bistandsvirksomheten til Baltikum avviklet med sikte på at dette skal avløses av ordinært myndighetssamarbeid. Et første møte på embetsmannsnivå mellom de nordiske og baltiske stater ble holdt i Riga i mai 2003. De baltiske statenes medlemskap i EU gir et nytt og forsterket grunnlag for samarbeid på EU/EØS-relaterte temaområder. De baltiske ministre ble derfor invitert til å delta i det nordiske forbrukerministermøtet i september 2004, hvor en deklarasjon (Akureyri-deklarasjonen) om økt nordisk-baltisk samarbeid om forbrukerbeskyttelse ble godkjent.

Formen på det videre samarbeidet med Russland har i 2004 vært preget av noe usikkerhet. På grunn av omorganisering i Russland, ligger det an til at det både sentralt og lokalt kommer til å bli nye samarbeidspartnere i det videre arbeidet. I tillegg har embetsmannskomitéen (EK-K) drøftet hvordan samarbeidet med Russland kan utbygges og forbedres. En avklaring ventes å finne sted i løpet av høsten 2004.

Et samarbeid om forbrukerspørsmål i Vest-Norden startet opp i 2003. Fokus ble satt på forbrukerpolitikk og -organisering i små øysamfunn, samt behovet for lovgivning som beskytter forbrukerne.

5.16 Mattrygghet og ernæring

Det nordiske samarbeidet på området ledes av Embedsmannskomitéen for næringsmidler (EK-livs). EK-livs arbeider med prinsipielle spørsmål knyttet til mat, og fungerer som et kontaktnett for å innhente informasjon, samordne forvaltningen og koordinere de nordiske innspill i internasjonale fora.

EK-livs aktiviteter er til og med 2004 fastlagt i Handlingsprogram for Det nordiske levnedsmiddelsamarbeidet fram til år 2004 og i den nordiske bærekraftstrategiens kapittel om mattrygghet. EK-livs handlingsprogram er, sammen med handlingsprogrammene for de to embetsmannskomitéene NEF og NEJS, evaluert i 2003 og revidert i 2004 med sikte på å fastsette ett nytt felles handlingsprogram forankret i den nordiske bærekraftstrategien.

Fra opprinnelig å være et fagforum fremstår EK-livs i 2004 med økt vektlegging av matpolitikken. Fra norsk side er det nytt at alle de tre matdepartementene deltar i EK-livs sammen med Mattilsynet.

Det overordnede målet for arbeidet i EK-livs er å beskytte forbrukerne mot helserisiko knyttet til inntak av mat og drikke, mot villedende markedsføring av matvarene, å sikre matvarenes kvalitet samt å oppmuntre befolkningen til gode kostvaner.

Det nordiske samarbeidet konsentreres om lovgivning, kontroll, toksikologi, mikrobiologi og kjemi knyttet til mat, kost- og ernæringsspørsmål, forbrukerinformasjon, samt koordinering av nordiske synspunkter i aktuelle internasjonale fora.

Samarbeidet er bygget opp i samsvar med «fra jord og fjord til bord»-tankegangen slik at planlegging av samarbeidet på de spesifikke områdene alltid gjennomføres innenfor rammen av det helhetsperspektivet som «fra jord og fjord til bord»-tankegangen er uttrykk for. I denne sammenhengen er det også opprettet en ad-hoc arbeidsgruppe som skal arbeide med dyrehelse og dyrevelferd for en periode på to - tre år. Endelig mandat for gruppen ble godkjent på EK-livs' møte i august 2004.

Det legges vekt på at risikovurderinger systematisk skal inngå som et vesentlig element i arbeidet med å opprettholde det ønskede høye beskyttelsesnivået. Det er et overordnet mål å satse på å utvikle strategier for å påvirke hele matkjeden for å redusere risikoen for helseskadelige stoffer i sluttproduktene mest mulig. De nordiske landene er enige om å legge risikoanalyse og føre-var-prinsippet til grunn når det treffes beslutninger på matområdet.

Det nordiske samarbeidet på matområdet har utviklet seg sterkt i de seneste årene. Grønlandserklæringen som ble vedtatt av ministermøtet for fiskeri-, jord- og skogbruks- og matministrene på Grønland i august 2002, viser at de nordiske landene er enige om å arbeide sammen for å øke sin innflytelse i internasjonale organisasjoner og prosesser, og for å sikre effektiv forbrukerinnflytelse i beslutningsprosesser ved utvikling av regler om mat og om kontroll av mat. Denne er blitt fulgt opp i 2003 og 2004 gjennom flere prosjekter og tiltak.

Island som er ordførende for Ministerrådet i 2004, sier i sin programerklæring blant annet at de vil følge opp Grønlandsdeklarasjonen og gjøre en innsats for å koordinere tiltak som har til hensikt å sikre forbrukernes og produsentenes interesser. I denne forbindelsen skal det avholdes en konferanse i oktober 2004: Safe and Wholesome Food, Nordic Reflections.

Samarbeidet utvikler seg dynamisk i takt med endrede samfunnsmessige betingelser og nye krav. Globaliseringen av matproduksjonen og handelen med mat har forsterket behovet for internasjonale strategier og regler. Håndteringen av matvarer er i stor grad flyttet fra hjemmet til industrien, og en hurtig teknologisk utvikling har akselerert produktutviklingen. I samspill med stadig stigende internasjonal handel har dette ført til en betydelig større variasjon i tilbudet av matvarer.

Globaliseringen og industrialiseringen av matproduksjon og matdistribusjonen kan i betydelig grad påvirke beskyttelsesnivået i landene. Globale samhandelsnormer kan gjøre det nødvendig å liberalisere nasjonale lovgivninger på visse punkter, men samtidig forbedres mulighetene for at importerte matvarer er produsert i overensstemmelse med slike normer, noe som vil kunne føre til færre helsemessige risiki knyttet til inntak av matvarene.

Helsemessige risiki knyttet til mat er i økende grad tema i samfunnsdebatten. Den politiske prioriteringen av å sikre helsemessig trygg mat har derfor økt i den industrialiserte verden. Matområdet danner skjæringspunktet mellom forbruker- og helsemessig beskyttelse, miljøhensyn og næringsinteresser. Alle parters interesser danner grunnlag for de nordiske landenes samarbeid på området, men i lys av det ovennevnte prioriteres særlig områder knyttet til hensynet til forbrukernes helse.

Under EK-livs er det etablert nordiske arbeidsgrupper for næringsmiddellovgivning (NNL), næringsmiddelkontroll (NNK), næringsmiddeltoksikologi (NNT), næringsmiddelmikrobiologi (NNM) og kosthold og ernæring (NKE). Arbeidsgruppene har møter to ganger årlig, og har faste representanter fra alle de nordiske landene. Arbeidsgruppene er under evaluering.

Grunnpilarene i samarbeidet på matområdet er undersøkelse og kartlegging av faglige problemstillinger som kan danne grunnlag for politiske og administrative beslutninger i de nordiske landene, og som kan danne et felles grunnlag for landenes arbeid i internasjonale fora som EU og Codex Alimentarius. Prosjektarbeid blir som hovedregel initiert av arbeidsgruppene etter faglige drøftelser og etter overordnede prioriteringer og føringer fra EK-livs og Ministerrådet. Prosjektarbeidet koordineres av EK-livs.

Tallinn-erklæringene

I november 2003 møttes de nordiske og baltiske matministrene i Tallinn. Norge var representert ved landbruksministeren og embetsverket fra de tre matdepartementene. Det ble vedtatt tre ministererklæringer i løpet av konferansen.

I erklæringen om fremtidig samarbeid mellom de nordiske og baltiske land i perioden 2004-2006 uttrykkes det enighet om økt samarbeid og konsultasjoner innen landbruk, skogbruk, fiskeri og mat. Ministrene besluttet å møtes igjen senest i 2006. Russland skal inviteres til forberedelsesarbeidet.

Erklæringen om trygg mat støtter opp om økt samarbeid for å styrke mattryggheten i regionen med fokus på å utvikle måter å samhandle på for å oppnå styrket innflytelse i internasjonalt samarbeid. Samarbeidet skal sette landene i regionen i stand til å bli en drivkraft på mattrygghetsområdet. Prioriterte innsatsfelter i perioden er sporbarhet, zoonoser (sykdommer som kan overføres mellom dyr og mennesker), dioksiner og et effektivt system for matkontroll ut fra helkjede-tankegangen.

Den tredje erklæringen har som mål å utvikle økologisk mat og landbruksproduksjon i de nordiske og baltiske landene.

Ernæring

Nordisk arbeidsgruppe for kost- og ernæringsspørsmål (NKE) ivaretar det nordiske samarbeidet om ernæring, kosthold og helse. NKE legger vekt på å arbeide med de kostbestanddeler og de virkemidler som man til enhver tid mener har størst betydning for helsen i de nordiske land. Man ønsker å bidra i arbeidet for å få til helsemessig gunstige forandringer i befolkningenes kosthold, særlig ved å minske inntaket av mettet fett og å øke forbruket av frukt og grønnsaker. Prosjekter som utreder tiltak som kan bidra til å stoppe den økende forekomsten av overvekt i befolkningen, prioriteres.

NKE ser til at det blir utarbeidet «Nordiska näringsrekommendationer» som er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for det helsefremmende arbeidet. Forrige utgave ble publisert i 1996. Neste reviderte utgave, som inkluderer anbefalinger om fysisk aktivitet, forventes ferdig i 2004.

Stadig raskere forandringer i produksjonsteknologi, internasjonal handel, tilbud og forbruk av matvarer øker behovet for at en i Norden styrker kunnskapen om forandringer i ernæringssituasjonen og matvarenes sammensetning, samt øker kunnskapen om kostholdsrelaterte helseproblemer og risikogrupper. Beriking av matvarer er ett eksempel på hvordan matens sammensetning kan forandres, og er et aktuelt tema i EU. Arbeidet med EUs berikingsforordning vil fortsette i kommende år. Tidligere har beriking bare vært benyttet når det har vært behov for å forebygge mangler. En voksende trend er at man tilsetter matvarene næringsstoffer for å gjøre dem mer attraktive for forbrukerne. Dette kan føre til at inntaket av visse næringsstoffer kan bli for høyt. NKE ser behovet for å lage felles nordiske strategier for hvordan berikingsspørsmål og bruk av helsepåstander skal løses.

Det anses viktig å styrke innsatsen på områdene:

• Matvarenes sammensetning

• Utviklingen i kostholdet og ernæringssituasjonen i befolkningen generelt og i ulike grupper

• Beriking og risikovurderinger

• Ernæringsmessige aspekter av merking og markedsføring.

Enkelte prosjekter og tverrsektorielle samarbeid

Prosjektet om indikatorer for bærekraftig utvikling av mattrygghet i Norden ble startet i 2003 og har i løpet av tiden frem til mars 2004 ferdigstilt sin rapport «Hållbar utveckling - en ny kurs för Norden» med forslag til 11 indikatorer som anses relevante for perioden 2005-2008. Rapporten inneholder mål- og innsatsbeskrivelser i tilknytning til de ulike indikatorene.

Norge leder et nordisk prosjekt om sporbarhet med deltagelse fra alle de nordiske landene. Prosjektet har som formål å utdype og beskrive hva som menes med sporbarhet, hvilke krav som gjelder i dag og hvilke som er under utarbeidelse. Rapporten tar for seg områdene storfekjøtt, fisk, økologi og GMO. Rapporten vil være et bidrag til å danne et generelt grunnlag for kunnskap om sporbarhet. Den vil også fungere som en introduksjon til sporbarhetsområdet for tilsynspersonell. Håpet er at det vil understøtte utviklingen av effektive sporbarhetssystemer i fôr- og matindustrien. Rapporten skal være ferdig innen 31.12.2004.

En felles nordisk arbeidsgruppe har utarbeidet forslag til et nordisk rammeprogram for forskning og utdanning innenfor fiskeri, jordbruk, skogbruk og mat. Programmet skal støtte oppgaver hvor det gir en merverdi å ha et nordisk samarbeid utover nasjonale tiltak. Arbeidsgruppens forslag vil bli behandlet i løpet av 2004.

Samarbeidet med nærområdene

NordBalt er et nettverksamarbeid mellom de baltiske landene og de nordiske landene etablert av EK-livs. Det skal være et forum for aktiv koordinering og strategiske diskusjoner om matkontroll mellom landene. Medlemmene deltar på likeverdig nivå for å utveksle erfaringer, diskutere felles problemstillinger, skissere løsninger og gi informasjon til felles utbytte og nytte for landene.

Hygieneregelverket danner på mange måter en basis for arbeidet i gruppen, men problemstillinger innenfor hele matområdet kan tas opp og diskuteres. Nord-Balt har eksistert siden midten av 90-tallet. Møtene finner sted to ganger i året, vekselvis i de baltiske og nordiske landene. Når møtene finner sted i Baltikum, arrangeres også et seminar for deltagere fra regionen. Norge har formannskapet i gruppen og ansvaret for tildelte økonomiske midler. Nord-Balt har faste medlemmer, to fra hvert av de nordiske land og tre fra hvert av de baltiske landene. Neste møte finner sted i Litauen i oktober 2004 med tema og seminar innenfor emneområdet sporbarhet. Selv om intensjonen med samarbeidet lenge var å gi impulser og tilføre kompetanse til de baltiske land, har arbeidsgruppen mer og mer fått preg av å være et forum for felles nordisk-baltisk utveksling av erfaringer, idéer og strategier for moderne tilsyn.

Det er også dannet et nordisk-baltisk nettverk for ernæringsarbeidet (Nordic Baltic Network on Public Health Nutrition), hvor tema er erfaringsutveksling om tiltak for å overvåke og påvirke kostholdet i befolkningen.

Vest-Nordisk Forum er et nettverksamarbeid mellom Grønland, Island, Færøyene og Norge, der også Grønlandskontoret i Danmarks Fødevaredirektorat deltar. Det skal aktivt støtte utviklingen av tilsynssystemene i landene. Forumet ledes fra Norge. Forumet baseres i vesentlig grad på erfaringsutveksling mellom landene og på kompetanseoverføring, særlig til Grønland, Island og Færøyene. Det er ett møte årlig som alternerer mellom Grønland, Island, Færøyene og Norge. I juni 2004 var møtet i Nuuk på Grønland. Hovedtemaet er utvikling av virksomhetenes egenkontrollsystemer basert på Codex Alimentarius' prinsipper om fareanalyse og kritiske kontrollpunkter (HACCP). En utfordring er at HACCP som prinsipp for egenkontroll generelt oppfattes som krevende, ikke minst for mindre virksomheter, sett i sammenheng med at virksomhetene i landene hovedsakelig er små.

5.17 Likestilling

Det nordiske samarbeidet på likestillingsområdet ledes av embetsmannskomitéen for likestilling. Det er redegjort for utfordringer og utviklingstrekk i heftet «Nordisk likestillingssamarbeid for 2001-2005». Komitéen vil i løpet av 2004 evaluere erfaringene med samarbeidet og legge til grunn en ny handlingsplan for samarbeidet, basert på erfaringene fra evalueringen. Evalueringen vil omfatte spørsmålet om samarbeidet skal fortsette.

Grunnbevilgning gis av komitéen til Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning (NIKK), og komitéen er ansvarlig for oppnevning av styremedlemmer til instituttet. NIKK er lokalisert i Norge ved Universitetet i Oslo. Instituttet er samarbeidsorgan for feministisk, kvinne-, manns-, kjønns- og likestillingsforskning i Norden og koordinerer og informerer om kvinne- og kjønnsforskning samt driver, fremmer og initierer forskning, primært innen Norden. Ny daglig leder ble ansatt høsten 2003.

For øvrig kan det vises til Nordisk Ministerråds tverrsektorielle handlingsplan for barne- og ungdomspolitisk samarbeid 2001-2005, som også omfatter samarbeid med nærområdene (de baltiske land, Nordvest-Russland og Arktis). De overordnede målsettingene er å fremme sikkerhet og bidra til en trygg og stabil utvikling, samt økt felles verdigrunnlag og økonomisk samarbeid. I planen heter det at «relativt høy grad av likestilling mellom kjønnene kan forstås som en viktig felles identitet for Nordens barn og unge, ikke minst i det internasjonale samarbeidet. Særlig viktig er det å fremheve likestilling som en positiv identitet som kan bidra til å fremme likestilling mellom kjønnene i oppfølgingen av Handlingsplanen om barn og unge i nærområdene, der selve likestillingsbegrepet har kommet i miskreditt etter de gamle kommunistregimenes fall».

Nordisk-baltisk samarbeid mot handel med kvinner

I et uformelt møte i Stockholm i april 2003 mellom de baltiske og nordiske ministrene for likestilling og ministrene for justis og innenriksområdet var det enighet om at kampanjeperioden skulle munne ut i en felles tverrpolitisk nordisk-baltisk plattform for samarbeid i årene som kommer, der man også tok sikte på at samarbeidet etter hvert skulle inkludere Nordvest-Russland.

Arbeidet med Regjeringens handlingsplan mot handel med kvinner og barn viser at det er igangsatt arbeid på alle planens 23 tiltak. I arbeidet så langt har beskyttelse og bistand til kvinner og barn som er ofre for menneskehandel vært et prioritert område.

Planer for nordisk likelønnsprosjekt

I alle de nordiske land pågår det nasjonalt arbeid med å minske og endelig fjerne lønnsforskjellen mellom menn og kvinner. De nordiske arbeids- og likestillingsministrene besluttet i 2001 å innlede et samarbeid for å utrede og finne felles løsninger for hvordan man skal oppnå lik lønn for kvinner og menn i Norden. Det ble opprettet en nordisk arbeidsgruppe med representanter fra likestillings- og arbeidsmarkedsfeltet. Gruppen fikk i mandat å gi en oversikt over utviklingen i de nordiske landene de siste 10 årene på området lønnsforskjeller og likelønn mellom kvinner og menn og å utarbeide et prosjektforslag til et felles nordisk prosjekt. Prosjektforslaget ble ferdigstilt i 2003 og fokuserer på bedre nordisk likelønnsstatistikk og kunnskapsanalyser som skal identifisere hva som påvirker lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. De to embetsmannskomitéene ble ikke enige om et prosjekt slik arbeidsgruppen foreslo, og prosjektet ble overlatt det islandske formannskapet som i løpet av høsten 2004 vil legge fram et omforenet forslag som forventes å bli vedtatt på et felles ministermøte i Island høsten 2004.

Integrering av kjønns- og likestillingsperspektiv i nordisk økonomisk politikk

Målet er at nordisk økonomisk politikk, herunder statsbudsjettene, skal bidra til det overordnete målet om et samfunn basert på full likestilling mellom kjønnene. Innenfor rammen av handlingsprogramperioden 2001-2005 er målet å utvikle metoder og modeller for integrering av kjønnsperspektiv og likestilling i nordisk økonomisk politikk, herunder statsbudsjettene. Metodeutviklingen skal skje med utgangspunkt i nasjonale pilotprosjekter i alle de nordiske land. Bakgrunnen for arbeidet er bl.a. at de nordiske landene har gitt sin tilsutning til Handlingsplanen fra den 4. verdenskvinnekonferansen i Beijing 1995 og derigjennom forpliktet seg til å innarbeide et kjønnsperspektiv i alle vesentlige politiske beslutninger (Gender Mainstreaming). Dette omfatter de nasjonale statsbudsjettene, som spiller en nøkkelrolle i landenes politiske prioriteringer. Ifølge mandatet skal projektforslaget inneholde konkrete forslag med anvisning av metoder og tiltak på de ulike budsjettområdene.

Nordisk prosjektleder ble tilsatt i februar 2004 og støttes av en nordisk prosjektgruppe, med representanter fra både Finansdepartementene og likestillingsmyndighetene. Prosjektet tenkes lansert på en internasjonal konferanse tidlig i 2005. Konferansen vil gjennomføres i samarbeid mellom NMR og OECD.

Menn og likestilling

Nordisk Ministerråd har vedtatt at det ene av i alt tre prioriterte innsatsområder i arbeidsperioden 2001-2005 skal være menn og likestilling. Arbeidet har vært lagt til en arbeidsgruppe med representanter fra de nordiske landene.

Som oppfølging til det norske formannskapet, lanserte barne- og familieminister Laila Dåvøy på et møte med de nordiske likestillingsministrene i Helsingfors i november 2001 idéen om å utvikle et nordisk forskningsprogram om den nordiske mannen. På ministermøtet i Stockholm i november 2003 ble prosjektet skrinlagt inntil videre grunnet usikkerhet med finansieringen. Det er imidlertid bevilget ekstra midler til NIKK for at de skal arbeide videre med å sette mannsforskningen i Norden på dagsorden, og arbeidsgruppen vil i samarbeid med NIKK i løpet av 2004 og 2005 avholde fire nordiske konferanser som sikter på å kartlegge og videreutvikle arbeidet om menn og vold, menn mellom arbeidsliv og familie, menn i kvinneyrker og maskulin kjønnssosialisering i idrett og i militærvesenet. I 2006 vil det bli holdt en nordisk konferanse for beslutningstakere der erfaringene og utfordringene fra konferansene og NIKKs arbeid blir framlagt, sammen med forslag til hva som kan gjøres framover.

Kjønnsperspektiv på minoritetspolitikk

Som et ledd i det nordiske samarbeidet om likestilling i et flerkulturelt Norden fulgte Sverige i sin formannskapsperiode opp Norges dialogmøte for nordiske kvinner med minoritetsbakgrunn i 2002 med en konferanse i Malmö i mai 2003. Representanter fra de nordiske lands likestillingsmyndigheter var med i en planleggingsgruppe for konferansen.

Pornofisering av det offentlige rom og oppfatninger om kjønnsroller

De nordiske likestillingsministre besluttet i 2003 å gå sammen om finansiering av en undersøkelse om pornografiens eventuelle innflytelse på nordiske unges oppfatning og forståelse av kjønn, og hvordan utbredelsen av pornografiske uttrykk påvirker oppfatninger om kvinner og menn. Prosjektet er toårig.

Informasjonstiltak

Hjemmesiden for likestillingssektoren som ble lansert av likestillingsministrene i Norge, Danmark og Finland under Nordisk Råds sesjon i Helsingfors ultimo oktober 2002 - http://gender.norden.org - er på plass. Island har overtatt ansvaret for videreutvikling av hjemmesiden i 2004. Ansvaret vil følge formannskapslandet.

5.18 Justissektoren

Det nordiske lovsamarbeidet har på grunnlag av Helsingforsavtalen av 1962 som mål å skape mest mulig ensartet lovgivning for de nordiske landene. Det pågår kontinuerlig arbeid med å utveksle informasjon og erfaringer om lovgivningsarbeid og å tilpasse og revidere lovgivningen i nordiske landene med sikte på størst mulig rettslikhet. Innenfor justissektoren skjer arbeidet i stor grad i direkte kontakt mellom departementene i de nordiske land.

For perioden 2002-2005 gjelder et samarbeidsprogram og et årlig handlingsprogram for det nordiske lovgivningsarbeidet.

Samarbeidet på området for EU/EØS-spørsmål er en viktig del av det nordiske lovsamarbeidet, siden en stadig økende andel av lovarbeidet er initiert gjennom EU-regler. Det er et overordnet mål å sørge for nordisk rettslikhet ved gjennomføringen av EU-regelverk i nasjonal lovgivning. Det tilstrebes også å sikre nordisk samarbeid ved forberedelsen av nytt EU-regelverk. Det legges blant annet vekt på å få utformet nye bestemmelser i samsvar med nordiske lovgivningstradisjoner. Dette arbeidet kommer til å fortsette.

En egen strafferettsgruppe med deltakere fra de nordiske justisdepartementene har et særlig ansvar for nordisk samarbeid innenfor områdene strafferett og straffeprosess. Gruppen møtes fast to ganger i året for å drøfte lovgivningsspørsmål på området. En egen arbeidsgruppe er gitt i oppdrag å vurdere hvordan rettslige tiltak mot terrorhandlinger best kan utformes for å ivareta rettssikkerhetshensyn og trygge menneskerettighetene. Gruppen arrangerte i 2003 et nordisk seminar i Oslo for å belyse spørsmålene. Det er også påbegynt et arbeid med å revidere de nordiske utleveringslovene i lys av EUs rammebeslutning om den europeiske arrestordren.

Innenfor det tradisjonelle nordiske samarbeidet spiller privatretten en sentral rolle. På oppdrag for de nordiske justisministrene har en arbeidsgruppe ledet av professorene Anders Agell (Uppsala) og Peter Lødrup (Oslo) undersøkt mulighetene for å harmonisere familie- og arveretten samt rettsforhold mellom barn og foreldre i Norden. Studien utgjør 4 bind på samlet 2000 sider. Studien redegjør for de viktigste ulikhetene i rettsreglenes utforming, anvendelse og formål med sikte på å avdekke forskjeller som kan skape vansker eller overraskelser i nordisk samkvem og å gi grunnlag for å utvikle en nordisk modell i familie- og arvelovgivningen i møtet med Europa. Nordisk Ministerråd undersøker muligheten for å få familierettsbøkene publisert på engelsk. Det vil bli tatt stilling til hvordan arbeidet bør følges opp og om det bør treffes tiltak for å fremme en økt harmonisering av familie- og arvelovgivningen i de nordiske land. Det kan i den forbindelse nevnes at det 2. desember 2003 ble avholdt et nordisk seminar om familierett i Stockholm hvor nærmere 100 eksperter drøftet harmoniseringsspørsmålene innenfor sentrale deler av familie- og arveretten etter innledning av professorene Agell og Lødrup m. fl.

Det tradisjonelle nordiske lovsamarbeidet på sjørettens område videreføres. Det holdes blant annet drøftelser på departementsnivå om arbeidet i regi av UNICITRAL med en ny konvensjon om stykkgodstransport til sjøs.

Nordisk Ministerråd besluttet høsten 2003 å opprette en stående nordisk arbeidsgruppe på selskapsrettens område. Arbeidsgruppen skal tre i funksjon hver gang en EU-rettsakt på selskapsrettens område skal gjennomføres i nasjonal rett. Gruppens første møte planlegges holdt høsten 2004 i Oslo. Det holdes uformell kontakt mellom embetsmenn i de nordiske landene om gjennomføringen av rådsforordningen om europeiske selskaper.

Med utgangspunkt i møtet mellom de nordiske og baltiske justisministrene i mai 2004 kommer samarbeidet med nærområdene (Baltikum og Nordvest-Russland) om rettslige spørsmål til å fortsette.

Politisamarbeidet generelt

Samarbeidet mellom de nordiske lands politimyndigheter er forankret i avtaler og enkelte uniforme lover (blant annet nordisk lov om utlevering). Sentralt i denne forbindelse står den nordiske politisamarbeidsavtalen fra 2002 som nå har avløst den tidligere politisamarbeidsavtalen fra 1972. Det nordiske politisamarbeidet karakteriseres ved at lokal politimyndighet stort sett kan forholde seg direkte til lokal politimyndighet i annet nordisk land uten å måtte gå via sentrale myndigheter. Et annet karakteristisk trekk er den mange steder nære regionale kontakten mellom politidistriktene på begge sider av grensene og regelmessige møter der strategier for bekjempelse av grenseoverskridende kriminalitet avtales. Det er en utvikling på gang med regionale samarbeidsavtaler mellom politiet i de nordiske land om bekjempelse av kriminalitet i grenseområdene. Som et eksempel kan nevnes at det nylig er inngått en slik avtale mellom politiet i Hedmark og Värmland på svensk side.

De nordiske rikspolitisjefer møtes en gang i året. Dette møtet er både av orienterende art og initierer en felles nordisk kamp mot kriminalitet. Det avholdes også en rekke møter på forskjellig nivå, blant annet på kriminalteknisk nivå, på det utdannelsesmessige området og på operativt/strategisk plan mellom de nordiske land.

Den nye politisamarbeidsavtalen av 2002 bygger på 1972-avtalen. Avtalen omfatter ved siden av å regulere samarbeidet på de kriminalitetsbekjempende og kriminalitetsforebyggende områder, også informasjonsutveksling i politiets forvaltningssaker. Den nye avtalen muliggjør også til en viss grad en fordypning av samarbeidet. Avtalen oppfordrer blant annet til at det avholdes regionale møter over grensene for å fordype samarbeidet.

I tillegg til de ovenfor nevnte møter, pågår det et arbeid i regi av en nordisk arbeidsgruppe som skal komme med forslag til ytterligere utbygging og fordypning av det nordiske politisamarbeidet. Arbeidsgruppen ledes av en representant for Politidirektoratet.

Samarbeidet mellom de nordiske land skjer også gjennom det internasjonale politisamarbeidet innen Schengen-, Europol- og Interpolsamarbeidet.

Politi- og tollsamarbeidet i Norden (PTN)

Samarbeidet som nå er av generell kriminalitetsbekjempende karakter, er av vesentlig betydning for det arbeid som drives fra Norden for å bekjempe grenseoverskridende, organisert kriminalitet. Samarbeidet er av dynamisk karakter, og samarbeidet justeres etter hvert som utviklingen i det internasjonale kriminalitetsbildet gjør det nødvendig, for eksempel evalueres hver enkelt utplassering av sambandsmenn hvert år.

Politisambandsmenn

I samarbeid med de andre nordiske land er det utplassert politisambandsmenn i en rekke land. Hovedoppgaven med ordningen er å skape et kontaktledd med landenes myndigheter. Hovedoppgaven er å lette samarbeidet mellom landene og formidle informasjon innen kriminalitetsbekjempelse. Det er også utplassert politisambandsmenn med særskilte oppgaver innen utlendingsfeltet.

Nordisk materiellsamarbeid

Utveksling av informasjon om politimateriell og spesifisering av dette sammen med andre nordiske politimyndigheter har vært et satsingsområde i flere år. Dette er de senere år ytterligere forsterket ved at samarbeidet er utvidet til også å omfatte felles utlysning av materiellanskaffelser og felles kontraktsforhandlinger.

Felles nordiske kontrakter gir større volum av materiell og derved muligheter for gunstige priser. Samarbeidet medfører også at de nordiske politimyndighetene kan utnytte hverandres kapasitet og kompetanse mht. testing og evaluering av produkter.

Samarbeidet mellom de nordiske riksadvokater

Det er en nær kontakt og godt samarbeid mellom de nordiske riksadvokater. Årlig avholdes møter for erfaringsutveksling og diskusjon av faglige temaer som kriminalitetsutvikling, lovspørsmål, metodespørsmål, innsats mot særskilte kriminalitetsformer mv. Det foregår også et nært samarbeid mellom riksadvokatene både på det generelle plan og i forbindelse med enkeltsaker.

Som ledd i den strategiske bekjempelsen av organisert kriminalitet i Østersjø-området er det etablert et samarbeid mellom riksadvokatene i regionen, blant annet gjennom det årlige Baltic Sea-møtet. I tillegg til å rette søkelyset på aktuelle kriminalpolitiske felt arbeides det også for å finne praktiske løsninger på felles problemer og å forbedre og effektivisere kommunikasjonen mellom påtalemyndighetene i landene.

Forholdet til EU

Norges posisjon som ikkemedlem i EU gjør det påkrevet med blant annet nære bilaterale forbindelser til EU-landene. Det er en viktig strategi for Norge først og fremst å samarbeide med de øvrige nordiske land som er medlemmer av EU for å kunne få anledning til å fremme våre interesser overfor EU og for å innhente ønsket informasjon om de pågående justispolitiske prosesser i unionen. Kontaktene med de andre nordiske land skjer som oftest uformelt utenfor de etablerte strukturer, og må sies å være generelt sett meget godt og av stor verdi for oss.

Miljøkriminalitet

I april 1999 besluttet riksadvokatene i Østersjølandene å nedsette en ekspertgruppe som skulle foreta undersøkelser omkring internasjonal miljøkriminalitet i Østersjølandene. Ekspertgruppen har avholdt årlige møter og utarbeidet rapporter om bekjempelse av forurensning fra skip i Østersjøområdet. Det har også vært et uformelt samarbeid mellom påtalemyndighetene i de nordiske landene, og det har vært avholdt konferanser om miljøkriminalitet.

I 2002 ble ekspertgruppen for bekjempelse av organisert miljøkriminalitet etablert under Baltic Sea Task Force. Ekspertgruppen skal i særlig grad ha fokus på oljeforurensning og grensekryssende transport av farlig avfall. Ekspertgruppen har utarbeidet en felles manual for etterforsking av oljeforurensning fra skip. Manualen er besluttet implementert av samtlige land under Baltic Sea Task Force-samarbeidet. Arbeidet med å presentere manualene for de respektive land igangsettes høsten 2004. Norge har for tiden formannsvervet i ekspertgruppen. Det er avholdt en konferanse i 2002 og to konferanser i 2003. Neste konferanse avholdes i Latvia høsten 2004.

Samarbeidet med de baltiske land

Gjennom EØS finansieringsordningene vil Norge de kommende årene utvikle et nært samarbeid med de baltiske landene når det gjelder utvikling og modernisering av institusjoner og funksjoner innen kriminalitetsbekjempelse og strafferettsapparatet. Både politi og fengselssystemet står sentralt blant de fagfelter hvor Norge satser på å bistå landene med å forbedre sine evner til å forebygge og håndtere den voksende kriminaliteten som gjør seg gjeldende i stigende grad. Tiltakene vil avløse samarbeidsordningene som har vært gjennomført de senere årene på prosjektbasis i fasen hvor de baltiske land var søkere til EU.

Parallelt med samarbeidet via EØS-avtalen vil Norge fortsette sin deltakelse i det omfattende justis- og innenrikspolitiske samarbeidet i Østersjøområdet. Baltic Sea Task Force on Organized Crime legger til rette for et uformelt og løpende samvirke mellom flere rettshåndhevende myndigheter i de berørte landene. Samarbeidet foregår på flere nivåer, både mellom eksperter på ulike fagfelter og på politisk nivå. Her diskuterer man så vel strategiske spørsmål om samarbeidets utvikling som operative aksjoner som gjennomføres med jevne mellomrom.

Nordvest-Russland

Norske myndigheter har utviklet et godt samarbeid med russiske grensemyndigheter omkring alle aspekter ved grensespørsmål i nord. Både selve håndteringen av grensekontrollen og samarbeidet om grensekryssende kriminalitet står sentralt på dagsorden i dialogen mellom politiet og grensekommisærene.

Nordisk-Baltisk kontaktgruppe (Nordic-Baltic Contact Group, NBCG)

Under det nordisk-baltiske justisministermøtet som ble avholdt i Reykjavik 3. november 1999 ble det besluttet å opprette en kontakt/samarbeidsgruppe på embetsmannsnivå med mandat til å legge opp nærmere rammer for samarbeidet mellom de nordiske og baltiske land og følge opp de prioriteringer som foretas på de nordisk-baltiske justisministermøtene. Gruppen hadde sitt første møte i mars 2000, og har siden møttes ved behov. Gruppen har ett medlem fra hvert av de nordiske og baltiske land, samt en representant fra Nordisk Ministerråd.

Gruppen arrangerer konferanser og seminarer og har ansvaret for å forberede de nordisk-baltiske justisministermøtene som finner sted annethvert år. Siste møte ble avholdt i Ystad 13. og 14. mai 2004. Den norske justisministeren holdt her et innlegg om «Restorative Justice for Juveniles» (konfliktråd). For øvrig var et av hovedtemaene for møtet det fremtidige nordisk-baltiske samarbeidet, bl.a. sett i lys av de baltiske lands inntreden i EU. Ministrene var samstemmige i behovet for et sterkere og tettere samarbeid innenfor justissektoren mellom de nordisk-baltiske land. Det var også enighet om at samarbeidet ikke bør blir for formalisert.

Nordisk samarbeid om kriminalomsorgen

De nordisk land har fortsatt sitt tette samarbeid på kriminalomsorgens område. Det er etablert flere faste samarbeidsfora. For å diskutere felles utfordringer møtes ledelsen for kriminalomsorgen i alle de nordiske land til et årlig møte. Dette generaldirektørmøtet er en viktig arena for diskusjon av felles nordiske utfordringer og overordnede strategier for kriminalomsorgen i Norden.

Det er etablert faste samarbeidsfora på sentrale områder som sikkerhetsspørsmål, bygningstekniske spørsmål og kapasitetsutfordringer. Det avholdes årlige møter for å dele erfaringer knyttet til fengselsundervisning og arbeidsdrift i fengsel. I de senere år har det blitt introdusert en rekke målrettede påvirkningsprogram i fengslene og som elementer i samfunnsstraffen. Det er nå etablert et felles nordisk forum som skal utveksle erfaringer knyttet til forskning og implementering av disse programmene. Det er planlagt et norsk-svensk samarbeid knyttet til evaluering og godkjenning av program.

For å kunne dra nytte av nordiske erfaringer når det gjelder utviklingen av friomsorgen, er det etablert en årlig møtearena for friomsorgsledere. I de senere år har det vært av særlig interesse i dette forum å drøfte utviklingen av reaksjonsformer utenfor fengsel - herunder samfunnsstraffen.

I alle de nordiske land er det knyttet egne etatsspesifikke utdanningsinstitusjoner til kriminalomsorgen. Mellom disse institusjonene er det en lang tradisjon for samarbeid. I de senere år har særlig samarbeidet knyttet til forskning blitt tettere.

Det nordiske samarbeid med fengselsvesenet i Baltikum og Nordvest-Russland

Europarådet tok i 1996 initiativ til et samarbeid mellom kriminalomsorgen i de nordiske land og fengselsvesenet i de baltiske land. Samarbeidsprosjektet har vært ledet av en felles styringsgruppe for Nor-Balt Prison Project. Gruppen har hatt møter en gang årlig. Fra norsk side har innsatsen vært rettet mot Latvia. I og med at de baltiske stater nå har blitt medlemmer i EU, vil prosjektet bli avviklet i sin nåværende felles nordiske form.

Et tilsvarende samarbeid mellom norsk kriminalomsorg og russisk fengselsvesen ble innledet i 1998. Innsatsen har vært konsentrert om fengslene i Nordvest-Russland. Det har vært etablert en viss nordisk arbeidsfordeling - særlig mellom Norge og Finland. Innenfor rammen av Barentsrådet arbeides det med å etablere en mer samordnet nordisk innsats.

I 2002 ble det startet et arbeid med å kartlegge varetektspraksis i Østersjøområdet. Det ble i 2003 avviklet et ekspertseminar om de faglige utfordringer knyttet til varetektsinstituttet i St.Petersburg. Det er videre etablert en elektronisk referansebank knyttet til temaet. Endelig arbeides det med å utvikle et bedre undervisningstilbud for ledere og tjenestemenn i varetektsfengslene. Arbeidet er ledet fra norsk side, men det deltar representanter fra de øvrige involverte nordiske land.

Samarbeid mellom de nordiske domstoladministrasjoner

Det er nær kontakt og godt samarbeid mellom de nordiske domstoladministrasjoner. Årlig avholdes det møter for erfaringsutveksling og diskusjon av faglige temaer som budsjettspørsmål, IKT, dommerrekruttering osv. Domstoladministrasjonen ser imidlertid et stort behov for å videreutvikle samarbeidet med de øvrige nordiske landene. Det pågår utviklingsprosesser for alle de nordiske domstolene, og det å trekke lærdom av hverandre er sentralt.

Etterutdanning av nordiske dommere

Gjennom Samarbetsorganet för Efterutbildning av Nordens Domare (SEND) er det etablert et verdifullt, forpliktende samarbeid med finske, svenske, danske og islandske dommerkollegaer om etterutdanningsspørsmål. Årlig avholdes dommerseminarer for erfaringsutveksling og diskusjon av faglige temaer.

I tillegg deltar norske dommere på en rekke kurs og konferanser arrangert av de øvrige nordiske landene.

Redningstjenestesamarbeid

Det nordiske redningstjenestesamarbeidet NORDRED bygger på en rammeavtale mellom Danmark, Finland, Sverige, Island og Norge om samarbeid over territorialgrensene for å hindre eller begrense skader på mennesker, eiendom eller miljø ved ulykkeshendelser.

Avtalen forutsettes å komplettere andre nordiske multilaterale eller bilaterale overenskomster på området. Overordnede mål er å utveksle informasjon, bringe mennesker sammen og bryte faggrenser. NORDRED-kontaktgruppen møtes to til fire ganger i året, og konferanser gjennomføres hvert tredje år. Island har sekretariatsansvaret til 2006.

Det er utarbeidet en nordisk tjenestehåndbok, arrangert alarmøvelser og oppmuntret til grensekommunalt og lokalt samarbeid. Ettersom Norges samarbeidspartnere i NORDRED er EU-medlemmer, kan EU-direktiver på fagområdet ha betydning også for Norge og samarbeidet mellom NORDRED-landene.

Nordvest-Russland - Redningstjenestesamarbeid

Det er undertegnet en redningsavtale mellom Norge og Russland. Avtalen utfyller bestemmelsene i den internasjonale IMO-konvensjonen av 1979 om sjøredning. Det gjennomføres årlig redningsøvelser i samarbeid med Russland (sjøredning i Barentshavet). Det pågår for øvrig et arbeid med sikte på å utvide avtalen til også å gjelde landredning, katastrofe- og miljøvernsamarbeid, samarbeid om bekjempelse av forurensning, herunder atomnedfall mv. Norge har i 2004 inngått en sjøredningsavtale med Sverige.

Samarbeid om samfunnssikkerhet

Det er nær kontakt og godt samarbeid mellom de nordiske landene innen samfunnssikkerhet og beredskap. Det avholdes jevnlige informasjonsmøter mellom generaldirektørene og på mellomledernivå. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har en aktiv dialog med øvrige nordiske myndigheter knyttet til utveksling av kunnskap og erfaringer.

For å støtte opp om FNs rolle i humanitære hjelpeoperasjoner er det inngått avtaler med alle de nordiske landene, samt med Storbritannia og Nederland om deltakelse i UNDAC-systemet (United Nations Disaster Assessment and Coordination). Disse landene samarbeider innenfor nettverket International Humanitarian Partnership (IHP) om å gi ressurser til FN i praktisk nødhjelpsarbeid. I dette nettverket arrangeres det fellesøvelser for internasjonale innsatsstyrker. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap deltar i planlegging og gjennomføring av Triplex-øvelsene. Norge har påtatt seg å avholde neste Triplex-øvelse høsten 2004.

Alle de nordiske landene deltar i EUs handlingsprogram for sivil beredskap. Formålet med handlingsprogrammet er å støtte opp om og utfylle virksomheten til lokale, regionale og sentrale styresmakter innenfor sivilt beredskap. Fra norsk side er det innledet samarbeid med de andre nordiske landene ut fra konkrete prosjekter. EUs handlingsprogram for sivil beredskap (Community Action Programme in the field of Civil Protection) omfatter også brannforebyggende aktiviteter. Det er nylig utgitt en egen rapport med anbefalinger innenfor området brannforebygging. Sverige, Finland og Norge har vært aktive parter i dette arbeidet. Norge deltar også i arbeid innen tunnelsikkerhet i EU. Som en videreføring av Handlingsprogrammet har EU opprettet en felles Samordningsmekanisme for sivil krisehåndtering. Mekanismen gjør EU mer operativ og legger til rette for mobilisering av intervensjonsteam, eksperter og andre ressurser til et kriseområde i eller utenfor EU. Norge og Island har deltatt i mekanismen fra 1. januar 2003 og har utviklet et godt samarbeid med de andre nordiske land når det gjelder sivile beredskapssaker i EU.

Alle de nordiske landene deltar videre i NATOs samarbeid om sivil beredskap, innen rammen av Partnerskap for Fred (PfP). Fra norsk side er det lagt stor vekt på å styrke partnersamarbeidet i NATO.

Et godt eksempel på nordisk samarbeid innen NATO er det felles nordiske prosjektet om utviklingen av generelle retningslinjer for beskyttelse av sivilbefolkningen mot angrep med masseødeleggelsesmidler (CBRN). Som en følge av et økt fokus på beredskap mot hendelser med bruk av kjemiske, biologiske, radiologiske (CBRN) våpen i NATO ble det fra norsk side tatt initiativ for å utarbeide et grunnlagsdokument med generelle retningslinjer innen utstyr, opplæring og prosedyrer. Prosjektet har vært utført i samarbeid med svenske og finske myndigheter, og har hatt som siktemål å øke NATO/EAPC-landenes evne til beskyttelse av sivilbefolkningen. I januar 2004 var Norge og NATO vertskap for en konferanse i Trondheim hvor rapporten ble presentert og drøftet av 130 deltakere fra 33 land. Den nordiske gruppen vil i juni 2004 utvides for å videreføre dette arbeidet i NATO.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap deltar i Nordisk komité for samordning av elektriske sikkerhetsspørsmål (NSS). Komitéen ble opprettet av Nordisk Råd, som jevnlig har fått rapporter om virksomheten i komitéen. Medlemmene i NSS er de nasjonale el-sikkerhetsmyndighetene. Norge har i mer enn ti år hatt sekretariatet for komitéen. NSS har fem arbeidsgrupper som samarbeider om:

• markedskontroll

• informasjon

• statistikk og analyser

• tilsyn og regelverk for elanlegg

• utvikling av IKT-verktøy.

Komitéen er nyttig for Norge fordi den gir mulighet for en direkte og samordnet påvirkning av de prosesser som pågår i EU på el-sikkerhetsområdet, særlig i forbindelse med EUs utvikling av direktiver etter «den nye metode».

Innen produktssikkerhetsområdet er det etablert flere samarbeidsfora under Nordisk Ministerråd. Sverige, Finland, Danmark, Island og Norge er representert i de fleste av disse. Både forbrukermyndigheter og forbrukerorganisasjoner deltar i arbeidet. Arbeidet er i stor grad knyttet opp mot EU-direktiver og gjennomføring av disse både i EU og i EØS.

Det er etablert god kontakt og samarbeid mellom de nordiske landene innen brannforebyggende arbeid. Årlig holdes et «Nordisk brannforebyggende møte» med ledere på ulike nivåer innen de ulike landenes sentrale brannvernmyndigheter. Møtet tar sikte på gjensidig utveksling av informasjon, oppdateringer, erfaringer og idéer. I tillegg møtes brannforebyggende personell i ulike sammenhenger avhengig av tema.

5.19 Informasjonsteknologi

Målsettingen med det nordiske samarbeidet på området informasjons- og kommunikasjonsteknologi er å videreutvikle de muligheter som ligger i stor utbredelse og bruk i regionen. Siktemålet med et eget ministerråd er å styrke IT-samarbeidet, både gjennom egne initiativ og gjennom samarbeid med andre fagsektorer.

Dokumentet «Strategi og handlingsplan på IT-området for 2002-2004» bygger bl.a. videre på Nordisk Ministerråds og Nordisk Råds strategidokument Ny Nordisk Dagsorden samt en rekke rekommendasjoner fra Nordisk Råd. Strategien har følgende fokusområder: Bredbånd og digitalt innhold, digital forvaltning, IT-sikkerhet og tillit, et kunnskapssamfunn for alle, samt indikatorer for og benchmarking av kunnskapssamfunnet. Landene har i sine formannskapsperioder valgt å legge vekt på ulike temaer innenfor planens rammer. I 2002 ble det således fokusert på bredbånd og digitalt innhold, og i 2003 var eForvaltning, herunder IT-sikkerhet og tillit, tema. Begge årene ble det arrangert konferanser om de aktuelle temaene i tilknytning til ministermøtene. Under det islandske formannskapet i 2004 er fokus på informasjonsteknologi og demokrati.

Konsulentselskapene Nordregio og Teleplan utarbeidet i 2003 på oppdrag for hhv. regionalsektoren og IT-sektoren i Nordisk Ministerråd rapporten «IT infrastrukturstudie om nordisk bredbåndspolitikk». Nordiske land er blant verdens ledende både med hensyn til dekning og bruk av bredbånd, de nordiske landene har imidlertid valgt til dels ulike strategier for utbygging. Den foreliggende studien er også oversatt til engelsk og blant annet distribuert til OECD.

5.20 Flyktninger og migrasjon

Nordisk samrådsgruppe på høyt nivå for flyktningspørsmål

Nordisk samrådsgruppe på høyt nivå for flyktningspørsmål (NSHF) er et samarbeidsforum som drøfter aktuelle flyktning- og migrasjonspolitiske spørsmål. Målet er å legge et grunnlag for utviklingen av fellesnordiske holdninger og ordninger på området. Formannskapet roterer mellom landene og utøves for ett år av gangen. Norge har siden juli 2003 hatt formannskapet. Finland overtar formannskapet høsten 2004.

Det avholdes to møter i året på embetsnivå. I tilknytning til det ene embetsmannsmøtet, avholdes det et årlig ministermøte. Dersom det er behov for å gå mer i dybden med utvalgte emner, kan det innkalles til ad hoc møter. Under det norske formannskapet ble det avholdt et møte mellom de nordiske landene og fem land på Vest-Balkan i Sarajevo. På ministermøtet som ble avholdt i Bergen i juni 2004, deltok representanter fra de baltiske landene.

NSHF kan etter behov nedsette arbeidsgrupper for mer inngående drøfting av enkelte temaer. For tiden eksisterer følgende arbeidsgrupper: EU/Schengen, Baltikum, Gjenbosetting, Tilbakevending og Arbeidsinnvandring.

Nordisk utlendingsutvalg

Utvalget har sitt utspring i den nordiske passkontrolloverenskomsten, og skulle opprinnelig behandle fellesnordiske problemstillinger knyttet til denne. I de senere år har utvalget utviklet seg til å diskutere alle typer spørsmål på utlendingsfeltet, og er nå et møte mellom de nordiske direktørene for utlendingsforvaltningen med utvalgte medarbeidere. Utvalget diskuterer tema på et overordnet nivå, og har nedsatt arbeidsgrupper for å følge opp praktiske spørsmål eller foreta dypere analyser. Det er opprettet arbeidsgrupper for statistikk, asyl med undergruppe Dublin-spørsmål, EU/EØS/Schengen og en midlertidig gruppe for biometrispørsmål som vurderes gjort permanent. Det er felles nordisk enighet om at arbeidet fungerer bra, bidrar til å opprettholde den nordiske enhetsfølelsen og kan være et viktig verktøy i forhold til å kunne opptre samlet i internasjonale fora, særlig EU.

Nordisk migrasjonsutvalg

Migrasjonsutvalget er underlagt embetsmannskomitéen for arbeidsmarkeds- og arbeidsmiljøpolitikk (EK-A). Utvalget er tverrsektorielt sammensatt med representanter fra de berørte departement i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island. Formannskapet er fra 2002 ettårig og ambulerende. Danmark har formannskapet i 2004 (i stedet for Island) og i 2005. Utvalget møtes to ganger i året.

Migrasjonsutvalget er nedsatt for å utveksle informasjon om spørsmål på migrasjonsområdet, herunder informasjon om lovgivende og administrative tiltak, samt statistikk på utlendingsområdet. Migrasjonsutvalget skal også diskutere nye initiativ til integrasjon av innvandrere og flyktninger i samfunnet generelt og på arbeidsmarkedet spesielt. Utvalgets oppgave er å forberede embetsmannskomitéens møter innenfor utvalgets faglige arbeidsområde. Videre fordeler utvalget sine prosjektmidler innen aktuelle politiske områder. Migrasjonsutvalget skal også bidra til formidling av forskningsresultater og informasjon om migrasjonen i nordisk sammenheng. Den løpende koordineringen under EK-As fellesnordiske aktiviteter er også en oppgave for Migrasjonsutvalget.

Oppfølgingen av arbeidet med prosjektvirksomhet er i tråd med hva som ble skissert i St.meld. nr. 30 (1999-2000). Det er besluttet at virksomheten fremover skal dreies mer over på formidling i form av konferanser. Det vil fortsatt bli igangsatt prosjekter, om enn i mindre omfang enn tidligere. Under Norges formannskap i 2002 innførte utvalget en mer standardisert landrapportering, slik at det skal bli lettere å sammenligne opplysninger om de forskjellige nordiske landene. I februar 2003 ble det arrangert en nordisk konferanse i Norge om Flyktning- og innvandrerkvinners tilpassing til arbeidsmarkedet, og i september 2003 ble det arrangert en konferanse i Sverige med tittelen Integrationsfrågorna i Norden i perspektiv EUs utvidgning. I 2004 har Migrasjonsutvalget bevilget midler til to konferanser, en i Sverige om Hedersrelaterad våld, og en i Finland om Integrering av invandrare - rollen av bedömning av tidligare utbildning.

5.21 Administrasjon og forvaltning

De sentrale statlige arbeidsgiverorganene i de nordiske land har i mange år hatt et nært samarbeid. Dette skjer gjennom en statlig arbeidsgiverkonferanse for alle nordiske land som arrangeres annethvert år. Høsten 2004 ble konferansen arrangert i Danmark. Samarbeidet skjer også gjennom arbeid i grupper som er etablert på forskjellige personalpolitiske områder. Årlig arrangeres en nordisk pensjonskonferanse der representanter for de statlige tjenestepensjonsordninger møtes. Høsten 2004 var det Finland som var vertskap for denne konferansen.

Nordisk Ministerråd har etablert et nordisk lønns- og personalutvalg, som består av ledende representanter for den statlige arbeidsgiversiden i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. Lønns- og personalutvalget er et rådgivende organ for Nordisk Ministerråd (samarbeidsministrene) og Nordisk Råds presidium i lønns- og personalspørsmål.

I 1978 opprettet Nordisk Ministerråd en utvekslingsordning for statsansatte i de nordiske land. Nordisk tjenesteutveksling omfatter alle grupper statsansatte i de nordiske land, og har til formål å styrke samarbeidet mellom de nordiske statsetater og gi impulser til nytenkning når det gjelder eget arbeidsfelt. Nordisk Ministerråd bevilger hvert år penger til stipendmidler for tjenesteutvekslingen.

I de 26 år Nordisk tjenesteutveksling har eksistert er det et stort antall nordiske statsansatte som har benyttet seg av ordningen. Tilbakemeldinger fra norske stipendiater etter endt utvekslingsopphold, gir uttrykk for verdifull læring og nye innfallsvinkler til egne arbeidsoppgaver. Oppholdet har også gitt et faglig kontaktnett for stipendiatene og deres virksomheter. Interessen for nordisk tjenesteutveksling er stadig stor i de nordiske land. Spesielt er det mange søkere fra den norske statstjenesten. Det er ikke mulig å tildele stipend til alle gode søkere, og varigheten av de stipendier som tildeles blir ofte nedkortet i tid i forhold til ønsket lengde.

Konkurransepolitisk samarbeid

De nordiske konkurransemyndighetene har et nært samarbeid i form av regelmessige møter, gjennom daglig arbeid både med nasjonale saker og utvikling av konkurranseregler i EU og EØS, samt gjennom nordiske prosjekter.

Det er to typer regelmessige møter: Nordisk plenumsmøte og ledelsesmøte (direktørmøte). Nordisk plenumsmøte arrangeres hvert år i august/september. Det har rundt seksti deltakere fra Norge, Danmark, Finland, Færøyene, Island, Sverige og Grønland. I 2003 ble møtet arrangert av den svenske konkurransemyndigheten. Emner for møtet i Sverige var telemarkedet og mediemarkedet i Norden samt samarbeid mht. håndheving av karteller. To arbeidsgrupper fremla sine rapporter på møtet: En rapport om konkurranseforholdene på kraftsektoren og en utredning om avhjelpende tiltak i fusjonssaker. Plenumsmøtet i 2004 skal holdes i Finland. Her vil telegruppen, som ble nedsatt på møtet i Sverige, avrapportere. Man vil også drøfte predasjon i luftfarten, karteller, konkurransen i markedet for næringsmidler og forholdet til konkurranse innen offentlig sektor.

Ledelsesmøtene finner sted hver vår. Fra Konkurransetilsynet deltar regelmessig konkurransedirektøren og nordisk kontaktperson. På ledelsesmøtene blir linjene for nordisk samarbeid trukket opp. Foruten faglige spørsmål tas det opp ledelsesspørsmål og andre temaer av felles interesse.

Sverige tiltrådte i 2003 avtalen mellom Norge, Danmark og Island om samarbeid i konkurransesaker. Avtalen omfatter utveksling av konfidensiell informasjon.

5.22 Samer og nasjonale minoriteter

Samene er en urfolksgruppe og lever i fire land: Norge, Sverige, Finland og Russland. I utviklingen av en helhetlig samepolitikk er det derfor viktig å se samiske spørsmål i et felles nordisk perspektiv med utvikling og etablering av fellestiltak og samarbeid på tvers av landegrensene.

Nordisk samarbeid om samiske spørsmål

Det er i 2000 etablert et fast samarbeid mellom ministrene ansvarlig for samiske saker og sametingspresidentene i Finland, Sverige og Norge for regelmessig orientering, drøfting og behandling av samiske spørsmål av felles interesse. Målsettingen med det nye samarbeidet er å styrke og utvikle det samiske folkets språk, kultur, næringer og samfunnsliv. Samarbeidet har uformell, men nær, tilknytning til Nordisk Ministerråd. Ministrene og presidentene har drøftet planene om bygging av skoltesamisk museum i Neiden, Sør-Varanger og kulturhus i Sevettijärvi i Finland, initieringen av en nordisk fellesløsning for støtte av samiske tegn i datasystemer, høyere samisk kunstutdanning og økonomiske forutsetninger for arbeidet til FNs permanente forum for urfolksspørsmål og for sametingenes fellesorgan, Samisk parlamentarisk råd. Det arbeides videre med spørsmål som informasjonssatsning om samer og samiske forhold, samordning av samiske læreplaner, samisk forskning, bruken av det samiske flagget og Samefolkets dag som offisiell flaggdag. I fellesmøtet den 12. november 2003 ble ministrene og presidentene enige om å opprette en nordisk samisk språkpris- Gollegiella, som en anerkjennelse og synliggjøring av innsats og arbeid for samisk språk. Språkprisen vil bli utdelt hvert annet år, første gang i november 2004.

Forberedelse og oppfølging av saker ivaretas av Embetsmannsorganet for samiske spørsmål som har representasjon fra regjeringene og sametingene i Finland, Sverige og Norge. Den norske delegasjonen ledes av Kommunal- og regionaldepartementet og har fast representasjon fra Landbruksdepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet og Sametinget. Nordisk Ministerråds sekretariat blir orientert om saker som drøftes og behandles. Sverige overtok formannskapsfunksjonen i 2004 fra Norge. Finland overtar funksjonen i 2005.

Nordisk samekonvensjon

Ministrene og sametingspresidentene besluttet i fellesmøte 7. november 2001 å opprette en ekspertgruppe med representanter fra Finland, Sverige og Norge til å utarbeide utkast til en nordisk samekonvensjon. Ekspertgruppen består av to medlemmer fra hvert land, hvorav statene og sametingene har utnevnt hvert sitt medlem. Arbeidet startet i januar 2003 og ventes å være ferdig i slutten av 2005. Ekspertgruppen skal avklare hvorvidt det er en rammekonvensjon, eller en konvensjon som mer detaljert angir rettigheter og plikter for staten og samene, som skal utarbeides. Det skal ses nærmere på om bestemte temaer eller saksområder bør og kan reguleres i en konvensjon. Innholdet i utkastet til konvensjonstekst skal utarbeides på bakgrunn av de internasjonale instrumenter som de respektive land er bundet av, samt sedvanerett. Ekspertgruppen skal også ta stilling til, og eventuelt fremme forslag om, klagemulighetene på etterlevelse av konvensjonen og behovet for overvåkingsorgan.

Samisk parlamentarisk råd

Sametingenes samarbeidsorgan, Samisk parlamentarisk råd, ble vedtatt opprettet av sametingene i Finland, Sverige og Norge i 1996. Rådet er et institusjonalisert samarbeid mellom sametingene i saker som berører samer i flere stater eller samene som ett folk. Hvert sameting velger 7 sametingsrepresentanter med personlige vararepresentanter til rådet. Sekretariatsfunksjonen følger det sameting som har presidentvervet. Denne forbereder saker til styre- og rådsmøter. Fra 2004 har Sametinget i Sverige presidentvervet og sekretariatsfunksjonen.

Formålet med Samisk parlamentarisk råd er å legge forholdene til rette for at samene skal kunne bevare og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv innenfor den enkelte nasjonalstat, samt at samene som ett folk i flere stater skal kunne bevare og utvikle disse forholdene uten hinder av statsgrensene. Rådet er et sentralt organ i det nye nordiske samarbeidet om samiske spørsmål, og sametingene tar sikte på at rådet har en aktiv rolle i det internasjonale arbeidet, i blant annet FNs erklæring om urfolks rettigheter, urfolksspørsmål i Barentssamarbeidet og i arbeidet overfor Arktisk råd.

Regjeringen anser Samisk parlamentarisk råd som et viktig organ for det nordiske samarbeidet fremover og som også vil kunne ha betydning i en internasjonal sammenheng. Regjeringen har bevilget NOK 300 000 fra 2003 til rådets virksomhet.

Økt norsk - finsk samarbeid i nord

Høsten 2002 ble det etter initiativ fra statsministrene Lipponen og Bondevik etablert et finsk-norsk grenseprosjekt. Prosjektets hovedmål har vært å øke samarbeidet mellom grenseområdene ved å identifisere og bidra til å bygge ned unødvendige hindringer i grenseoverskridende handel og samarbeid. Deltagere i prosjektet er de tre samiske grensekommunene Utsjok, Enontekio og Enare i Finland og kommunene Storfjord, Kåfjord, Nordreisa, Kautokeino, Karasjok, Tana, Porsanger, Nesseby og Sør-Varanger i Norge.

En arbeidsgruppe har utarbeidet rapporten «Grenseløst i nord». Denne ble overlevert statsministrene i de to landene da de møttes til politiske drøftinger i Uleåborg i Finland 18. mai 2004. Rapporten legger grunnlag for nærmere samarbeid på en rekke områder. Utfordringene og mulighetene for løsninger har tatt utgangspunkt i lokale forhold. Mulighetene for forbedringer ligger innen sektorer som for eksempel utdanning, helse, offentlige tjenester og brann- og redningsarbeid. Rapporten inneholder også anbefalinger i forhold til næringsliv og infrastruktur. Det pekes på konkrete oppfølgingstiltak. Finland utnevnte for eksempel i august i år en Norges-ombudsmann for Nord-Lappland. På utdanningssiden vil det bli nedsatt et utvalg med lokale, regionale og sentrale aktører for å redusere samarbeidsbarrierer. Læreplanene i samisk og duodji, og læremiddelutvikling og -produksjon skal samordnes. På helsesiden vil Norge bidra til at det etableres en koordinator som blant annet vil få som oppgave å se på unødvendige forskjeller i regelverk og ordninger mellom landene.

Nasjonale minoriteter

Norge, Sverige og Finland har startet et samarbeid angående politikken overfor nasjonale minoriteter. Dette samarbeidet er ikke en del av det formelle nordiske samarbeidet i regi av Nordisk Ministerråd. De nasjonale minoriteter i Norge er jøder, kvener, rom (sigøynere), romani (taterne) og skogfinner. I første omgang er det avholdt et møte på embetsmannsnivå hvor man utvekslet erfaringer angående politikkområdet. I tillegg sonderte man behovet for og muligheten for et mer formalisert og varig samarbeid mellom landene. Konklusjonen ble at man på departementsnivå vil møtes minst en gang i året for å utveksle erfaringer og for å vurdere nærmere samarbeid på enkelte saksområder. Danmark og Island vil bli informert om samarbeidet.