Innledning

Elementer i Regjeringens eierskapsstrategi ble presentert for Stortinget i den næringspolitiske redegjørelsen, 26. oktober 1995. I debatten etter redegjørelsen, ba Stortinget Regjeringen om å legge fram en stortingsmelding om eierskap. I Stortingets vedtak heter det at meldingen skal omhandle eiersituasjonen i norsk næringsliv, betydningen av nasjonalt eierskap og strategier for å sikre nasjonalt eierskap.

Hovedprinsipper i Regjeringens eierskapsstrategi ble presentert i Langtidsprogrammet 1998-2001. Et sentralt moment her er at eierskap bør vurderes ut fra betydningen for kapitaltilførsel og styring, og også ut fra hensynet til fordeling og langsiktighet. Et annet viktig moment er behovet for kompetente eiere og for en balansert eierstruktur der en opprettholder et betydelig nasjonalt eierskap. Videre skal det statlige eierskapet ivaretas på en måte som sikrer best mulig utnyttelse av ressursene. Det er viktig med klare rammebetingelser for regulering når staten engasjerer seg i forretningsdrift. Det har også vært gjennomført samråd om problemstillingene i denne meldingen, både eksternt og internt.

Denne stortingsmeldingen bygger på hovedprinsippene fra Langtidsprogrammet. Meldingen må også ses i sammenheng med to andre stortingsmeldinger som fremmes fra Nærings- og handelsdepartementet i 1997. SNDs virksomhet ble behandlet i en egen stortingsmelding som ble lagt fram våren 1997, og en helhetlig næringspolitikk vil bli presentert i en melding som blir lagt fram høsten 1997. Eierskapsmeldingen vil bare i liten grad drøfte problemstillinger som blir tatt opp i de to andre meldingene. Meldingen vil heller ikke i særlig grad berøre eierskapet i enkeltsektorer som bank og media eller retningslinjene for petroleumsfondet. Dette er tema som hovedsakelig er eller vil bli drøftet i andre sammenhenger. De overordnede prinsippene og utviklingslinjene for eierskap blir imidlertid drøftet i denne meldingen.

Endringene rundt oss krever et aktivt næringsliv og en bevisst politikk fra myndighetens side. Med bakgrunn i de utfordringer vi står overfor, er det i meldingen foretatt en gjennomgang av dagens virkemidler, og det blir sett på behovet for endringer i disse. Globaliseringen og den teknologiske utviklingen gjør det nødvendig med en debatt om statens næringspolitiske rolle og de konsekvenser utviklingen må få for statlig styring. Regjeringen vil møte de globale utfordringene offensivt ved å sikre at norske bedrifter får et solid grunnlag hjemme, som også kan være en plattform for internasjonalisering og investeringer ute. Dette vil bidra til å sikre verdiskaping og sysselsetting i Norge.

Innhold i meldingen

Kapittel 1 tar for seg målsettingen for og de næringspolitiske vurderingene som ligger bak Regjeringens politikk for eierskap i næringslivet. Videre gir kapitlet et sammendrag av Regjeringens forslag.

Kapittel 2 gir en kort beskrivelse av arbeidet til utvalg og ekspertgrupper som har behandlet problemstillinger i tilknytning til eierskap. Disse omfatter Skånland-utvalget, Henriksen-utvalget, Småbedriftsutvalget og Bergogruppen.

Kapittel 3 gir en oversikt over eierskapet i norsk næringsliv. Både børsnotert og ikke-børsnotert næringsliv blir gjennomgått. Videre blir det gitt en oversikt over omfanget av direkteinvesteringer til og fra Norge.

Kapittel 4 gir en drøfting av ulike eierroller i bedrifter. Det blir sett på eierens tilførsel av kapital, kompetanse, teknologi, markedskanaler og nettverk. Det blir også drøftet problemstillinger rundt forholdet mellom eiere og ledelsen i bedrifter. Ulike eiertyper blir beskrevet etter grad av langsiktighet og aktivt engasjement i bedriften.

Kapittel 5 tar for seg omfanget og betydningen av utenlandske investeringer i norsk næringsliv, hvilke motiver som ligger til grunn for utenlandske investeringer og hvilke effekter utenlandsk eierskap har. Det blir også gitt en oversikt over enkelte andre lands politikk for å tiltrekke seg utenlandske investeringer.

Kapittel 6 gjennomgår offentlig eierskap og statens rolle som eier i norsk næringsliv. Det blir sett på begrunnelser for og organisering av det offentlige eierskapet, og det blir gitt en vurdering av statens muligheter for styring gjennom eierskap og regulering av næringsvirksomhet. Det blir foreslått å opprette ulike fond som kan forvalte statens rolle som medinvestor for næringslivet.

Kapittel 7 gjennomgår internasjonalt og nasjonalt regelverk som er av betydning for eierskapet i norsk næringsliv. Det blir foretatt en gjennomgang av skatteregler som påvirker privat sparing og tilgangen av privat egenkapital til næringslivet. Det blir også sett på mulighetene for endringer av regelverket.

Kapittel 8 gir en oversikt over økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene i meldingen.

Kapittel 9 gir en sammenfatning av meldingen.

Sammendrag av Regjeringens forslag

Hovedlinjene i Regjeringens politikk for eierskap og kapitaltilgang kan sammenfattes slik:

• En politikk som fremmer et lønnsomt næringsliv.

• En politikk som sikrer næringslivets konkurranseevne.

• En politikk som fremmer privat sparing.

• En politikk for å sikre at oppkjøp og fusjoner i næringslivet bidrar positivt til sysselsetting og velferd.

• En politikk hvor staten har en sentral rolle i forvaltningen av samfunnets ressurser.

• En politikk som bidrar til nyskaping.

• En politikk som sikrer eiermessig forankring i Norge.

  Som ledd i denne strategien foreslår Regjeringen i meldingen blant annet at:

• Det opprettes et miljøfond på 500 millioner kroner som skal stimulere bedrifter til å ta i bruk/videreutvikle ny teknologi.

• Det opprettes et teknologifond på 1 milliard kroner som skal bidra til utvikling og bruk av ny teknologi og kompetanse i små og store bedrifter i alle deler av landet.

• Det blir etablert en såkornkapitalordning hvor staten går sammen med private for å få utløst nyskapingsprosjekter med høyt verdiskapingspotensial, gjennom et landsomfattende fond og flere regionale fond.

• Det etableres et investeringsselskap hvor staten går sammen med private investorer og allmennheten om offensive investeringer i næringslivet. Selskapet vil investere i små og store virksomheter med norsk tilknytning, hjemme og ute, både børsnoterte og ikke-børsnoterte.

• Statlig eierskap blir vurdert i forbindelse med tilrettelegging for næringsvirksomhet nasjonalt og internasjonalt.

• Utbyttepolitikken i statlige selskaper skal være forutsigbar. Størrelsen på utbyttet tilpasses det enkelte selskap.