2 Sagt om eierskap av tidligere utvalg

Tidligere utvalg og arbeidsgrupper har tatt opp ulike problemstillinger knyttet til eierskap. Nedenfor følger en kort beskrivelse av sentrale arbeider som er utført de senere årene.

2.1 Skånland-utvalget

Regjeringen oppnevnte 2. desember 1994 et utvalg for å vurdere utviklingen i sparingen og egenkapitaltilgangen til næringslivet i Norge og andre land. Utvalget ble ledet av tidligere sentralbanksjef Hermod Skånland.

Utvalget vurderte behovet for særskilte tiltak fra myndighetenes side for å påvirke omfanget av sparing i ulike sektorer og egenkapitaltilgangen til næringslivet. I den sammenheng ble muligheter og begrensninger ved bruk av skattereglene vurdert særskilt.

Utvalget påpekte at lav sparing i den industrialiserte del av verden (fra 1965 og utover) ga grunn til bekymring fordi det innebar at lite realressurser ble stilt til disposisjon for investeringer og at en fikk et gjennomgående høyt realrentenivå. Utvalget påpekte at høy innenlandsk sparing trolig ville gjøre det lettere å opprettholde et høyt realinvesteringsnivå, men at det var vanskelig å vurdere hvor sterk denne sammenhengen var.

Utvalget påpekte at den viktigste kilden til egenkapital i næringslivet er den sparingen som finner sted i bedriftene selv gjennom tilbakeholdt overskudd. Egenkapitaldannelsen i bedriftene selv er et spørsmål av generell nærings- og skattemessig karakter. Utvalget begrenset seg derfor til en behandling av tilgangen på egenkapital fra privat sektor (det vil si ikke generert av bedriftene selv) og gjennom tilførsel av statlig kapital.

Utvalget mente at utforming av folketrygden og skattesystemet bidro til lav husholdningssparing i Norge. Det ble pekt på behovet for en mer nøytral behandling av ulike formuesformer, deriblant boligformue, og en reduksjon i satsene for formuesskatten.

Bankene og livsforsikringsselskapene står som hovedmottakere av husholdningenes finansielle sparing. Utvalget påpekte at regelverket for livsforsikring begrenset selskapenes mulighet for å plassere midler i aksjer. Det ble anbefalt å vurdere regler som ga mer valgfrihet for kundene og mulighet for selskapene til å tilby typer av forsikringskontrakter som ga grunnlag for mer langsiktig plassering av sparemidlene. Utvalget så på Folketrygdfondets plasseringer i aksjemarkedet som begrunnet i en spesiell situasjon og reiste spørsmål ved om denne formen for statlig eierskap var hensiktsmessig på lengre sikt.

Utvalgets hovedkonklusjon om betydningen av eierskap var at det viktigste for den enkelte bedrift er at den har kompetente eiere. Videre ble det pekt på at det er viktig at det finnes et rimelig antall større internasjonalt orienterte bedrifter med eiermessig forankring i Norge. Dette kan sikre at basisfunksjoner som ledelse, forskning og utvikling blir i Norge. Utvalget antok at dersom det var ønske om en dreining av næringslivet mot nye virksomheter, kunne det være en forutsetning at man klarte å tiltrekke seg utenlandske interesser.

Utvalgets innstilling ble fulgt opp i Nasjonalbudsjettet for 1996. Regjeringen uttalte der at spørsmålet om egenkapital og eierskap i betydelig grad henger sammen med den økonomiske politikken og næringspolitikken spesielt. Nasjonalbudsjettet for 1996 viste til flere arbeid og utredninger som allerede var satt i gang eller som ville bli satt i gang og som innebar en oppfølging av Spare- og egenkapitalutvalget.

Spørsmålene om kapitaltilgang og eierskap ble tatt opp spesielt i Langtidsprogrammet for 1998-2001. Regjeringen påpekte her at myndighetenes oppgave først og fremst er å sørge for rammebetingelser for kapitalmarkedet som gir en effektiv kapitaltilførsel, både av lånekapital og ny egenkapital. Statlig lånetilbud gjennom SND er vurdert i en egen stortingsmeldingen om SND. Regjeringen ønsket en balansert eierstruktur i næringslivet, der en opprettholder et betydelig nasjonalt eierskap. Det statlige eierskapet skal ivaretas på en måte som sikrer en best mulig utnyttelse av ressursene, blant annet ved krav til avkastning på den investerte kapitalen. Regjeringen viste til at den ville vurdere hvilken rolle staten kan ha som medinvestor for bedrifter som foretar store investeringer i utlandet. I denne meldingen er dette fulgt opp gjennom Regjeringens forslag om å opprette et investeringsselskap hvor staten går sammen med private investorer og allmennheten om investeringer i næringslivet.

2.2 Henriksen-utvalget

Regjeringen oppnevnte 19. mai 1995 et utvalg for å vurdere næringspolitikken. Utvalget ble ledet av ordfører Arent M. Henriksen.

Utvalget ga en vurdering av viktige utfordringer for norsk næringsliv og hvordan myndighetenes politikk burde innrettes for å styrke næringslivets muligheter og evne til å møte utfordringer i framtiden.

Utvalgets oppfatning var at styrking av nasjonalt eierskap best kan skje ved en fornuftig næringspolitikk, der sterke industrielle miljøer og god tilgang på kompetent arbeidskraft står sentralt. Utvalget mente at langsiktig sparing må stimuleres og at det må bli enklere å kanalisere større deler av sparingen til egenkapitalmarkedet. Spesielt ble det påpekt at bare en relativt liten del av pensjonskapitalen (husholdningenes sparing knyttet til fremtidige pensjoner) i livsforsikringsselskaper og pensjonskasser blir kanalisert til aksjemarkedet. Utvalget foreslo å vurdere endringer i regelverket som gjør det lettere for livsforsikringsselskaper og pensjonskasser å plassere forvaltningskapitalen i aksjer. Utvalget pekte spesielt på at det burde innføres livsforsikring med investeringsvalg (Unit Linked) også for tjenestepensjonsforsikringer (TPES). Regjeringen har i 1997 fremmet forslag om en ny pensjonsspareordning, Individuelle pensjonsavtaler (IPA), jf. Ot.prp. nr. 64 (1996-97). IPA skal erstatte Egen pensjonsforsikring etter skatteloven (EPES) og skal kunne tilbys som Unit Linked.

Utvalget påpekte at mangel på investeringskapital kan være et problem for små og mellomstore bedrifter, spesielt nyetableringer. Kapitalmarkedet fungerer ikke alltid tilfredsstillende for denne delen av næringslivet, og det finnes et potensiale i disse bedriftene som ikke blir utnyttet på grunn av fravær av kompetente investorer og mangel på risikokapital. Utvalget mente at det er av stor betydning at det legges opp til å styrke mangfoldet av nyetableringer og at dette forutsetter at det finnes forskjellige eier- og kapitalmiljøer med varierende geografisk tilhørighet og kompetanse. Utvalget tok i denne sammenheng også opp den offentlige næringsrettede finansieringen blant annet gjennom SND og ga flere anbefalinger og forslag på dette området. Forslag knyttet til SND ble vurdert av en egen stortingsmelding om SND våren 1997. Vi viser til behandlingen av stortingsmeldingen om SND.

Utvalget mente at det må skapes rammevilkår som bidrar til å legge grunnlag for privat, aktivt og langsiktig eierskap. Det ble anbefalt at staten som eier først og fremst opptrer aktivt finansielt ved å stille krav til avkastning.

Utvalget påpekte også at norske bedrifter i dag står overfor forskjellige effektive skattesatser med hensyn til valg mellom investeringer i Norge og i utlandet, i strid med prinsippet om nøytralitet i det norske skattesystemet. Det ble foreslått å sette igang et arbeid for å vurdere spørsmål i forbindelse med dette. Vi viser i denne forbindelse til Stortingsmelding om næringspolitikk som legges fram høsten 1997.

2.3 Småbedriftsutvalget

I den næringspolitiske debatten i stortinget 26. oktober 1995 ble regjeringen bedt om å sette ned et utvalg for å kartlegge rammevilkår for småbedriftene og å legge fram forslag til endringer som kunne gjøre det lettere å skape flere arbeidsplasser i disse bedriftene. Utvalget ble ledet av professor Arild Hervik.

Utvalget ga blant annet en vurdering av eierskapets betydning og kapitaltilgangen til småbedriftene. Utvalget foreslo blant annet å øke bruken av ansvarlige lån under SND, å øremerke en større del av SNDs ordninger til små og mellomstore bedrifter og å opprette en distriktsorientert statlig ordning for såkornkapital gjennom SND. Utvalget foreslo også å sette i gang et arbeid om skatt og små bedrifter.

Deler av utvalgets innstilling ble fulgt opp av stortingsmeldingen om SND våren 1997.

2.4 Bergogruppen

Finansdepartementet, Nærings- og energidepartementet og Utenriksdepartementet oppnevnte den 15. mars 1996 en ekspertgruppe ledet av visesentralbanksjef Jarle Bergo for å utrede norsk næringslivs konkurranseevne.

Ekspertgruppen drøftet ikke direkte spørsmål om eierskap. Gruppen ga imidlertid en bred oversikt over ulike deler av internasjonaliseringsprosessen og dens konsekvenser for norsk verdiskaping, politikkimplikasjoner av klyngedannelser og utforming av skattesystemet i en åpen økonomi som den norske.

Ekspertgruppen mente at den økte internasjonaliseringen vil ha en rimelig entydig positiv effekt på norsk verdiskaping. Gruppen påpekte også at internasjonalisering kan lede til sterkere geografisk konsentrasjon av økonomisk virksomhet. Etter gruppens oppfatning er det rimelig å regne med at det kan bli en utvikling i retning av større, men færre økonomiske klynger i Europa etter hvert som landene blir tettere økonomisk integrert. Det ble påpekt at en slik utvikling kan representere både store utfordringer og muligheter for Norge.

Gruppen anbefalte en næringsnøytral politikk som kan bidra til å opprettholde næringsmiljøer i Norge. Betydningen av en sentral utforming av næringspolitikken, en aktiv konkurransepolitikk, sterk vekt på effektivitet i offentlig sektor, en godt utbygd infrastruktur og satsing på forskning og høyere utdanning ble fremhevet. Når det gjelder skattepolitikk, mente gruppen at det viktigste må være å utforme skattesystemet slik at det generelt oppmuntrer til lokalisering av næringsvirksomhet innenlands. Gruppen mente at et minstekrav i så henseende er at skattesystemet ikke aktivt oppmuntrer norske og utenlandske investorer til å foreta realinvesteringer utenlands. Gruppens omtale av at en bør skattlegge miljøødeleggende aktiviteter og andre negative eksterne virkninger vil Regjeringen komme tilbake til ved den bebudede oppfølgingen av Grønn skattekommisjon.