1 Beslutningene fra ministerrådet i København
Beslutning Nr. 1
Ministerrådet, beslutter, i samsvar med Det faste råds beslutning nr. 193, og idet det tas hensyn til Formannskapets anbefaling,
å utnevne herr Freimut Duve som OSSE-representant for frie media for en periode på tre år med virkning fra 1. januar 1998.
Beslutning Nr. 2
Ministerrådet merker seg med tilfredshet den fremgang som er gjort i løpet av det siste år når det gjelder gjennomføringen av Avtalen om tillits- og sikkerhetsskapende tiltak i Bosnia og Hercegovina (forhandlet fram i henhold til artikkel II i vedlegg 1-B i Den generelle rammeavtale for fred i Bosnia og Hercegovina) og Avtalen om subregional rustningskontroll (forhandlet fram i henhold til artikkel IV i vedlegg 1-B i Den generelle rammeavtale for fred i Bosnia og Hercegovina). Det setter pris på den fremtredende rolle OSSE har spilt i denne sammenheng.
Idet det bekrefter beslutningen fra Budapest om OSSEs handlingsplan for fred, demokrati og stabilitet i Bosnia og Hercegovina, og med sikte på å fremme målene om fred og stabilitet i Sør-Øst Europa, understreker Ministerrådet betydningen av umiddelbart å igangsette prosessen for regional stabilisering foreskrevet i artikkel V i vedlegg 1-B i Den generelle rammeavtale for fred i Bosnia og Hercegovina, for å bygge videre på de resultater som er nådd i forbindelse med artikkel II og IV.
Ministerrådet hilser velkommen Formannskapets utnevnelse av ambassadør Henry Jacolin som særskilt representant for å hjelpe til å organisere og føre forhandlinger i henhold til artikkel V.
Ministerrådet oppfordrer den særskilte representanten til å iverksette konsultasjoner om et nøyaktig mandat, samt innlede en forhandlingsprosess så snart som mulig, for å nå de første resultater innen sommeren 1998.
Ministerrådet er overbevist om at dersom en vid krets av land er til stede ved forhandlingsbordet, vil muligheten til å lykkes økes betraktelig. Stater som ikke er part i Den generelle rammeavtale for fred i Bosnia og Hercegovina, bør delta på frivillig grunnlag avhengig av deres egen sikkerhetsmessige situasjon. Ministerrådet fastslår at Bosnia og Hercegovina under alle forhandlinger som omfattes av artikkel V, må være representert kun med én delegasjon, som utpekes av landets felles institusjoner. En bred dialog om sikkerhet vil i vesentlig grad kunne bidra til å skape regional stabilitet. Forhandlinger som omfattes av artikkel V ville også kunne vurdere muligheten for å utvikle tillits- og sikkerhetsskapende tiltak og andre egnede tiltak som er spesielt tilpasset bestemte regionale sikkerhetsmessige utfordringer, men vil kunne bli enig om utveksling av informasjon og verifikasjonsvirksomhet som er i tråd med allerede eksisterende ordninger. Slik virksomhet ville kunne avtales mellom stater som på nåværende tidspunkt ikke har muligheten til å utveksle informasjon seg imellom eller utføre inspeksjoner hos hverandre etter rettslig bindende avtaler om rustningskontroll. Retningslinjene må omfatte militær betydning, praktiske spørsmål og kostnadseffektivitet.
Ministerrådet understreker at tiltak i denne sammenheng ikke må skade integriteten i de eksisterende avtaler om rustningskontroll og tillits- og sikkerhetsskapende tiltak. Artikkel V skal fremfor alt ikke medføre endringer av forpliktelser etter CFE-traktaten eller etter avtaler som omfattes av artikkel II eller artikkel IV.
Beslutning Nr. 3
Ministerrådet, som erkjenner behovet for ytterligere å styrke OSSEs effektivitet som det primære redskap i forbindelse med tidlig varsling, konfliktforebygging, krisehåndtering og gjenoppbygging etter konflikter i henhold til paragraf 5 i Erklæringen fra toppmøtet i Lisboa,
som berømmer generalsekretæren for å ha gjort et betydelige første skritt i prosessen med å omorganisere sekretariatet med henblikk på å møte organisasjonens voksende operasjonelle oppgaver,
som tar Formannskapets rapport til etterretning,
beslutter å gi Det faste råd i oppgave å nedsette en uformell åpen ekspertgruppe, som i nært samarbeid med Formannskapet og generalsekretæren skal arbeide for å vurdere hvordan man eventuelt skal gå fram for å styrke sekretariatets operasjonelle kapasitet ytterligere,
oppfordrer Det faste råd til jevnlig å foreta en evaluering av det arbeidet som er utført,
anbefaler at Det faste råd fatter de nødvendige beslutninger etter forslag fremlagt av den uformelle åpne gruppen, senest innen september 1998.
Beslutning Nr. 4
Ministerrådet, som bekrefter OSSEs forpliktelser når det gjelder den menneskelige dimensjon,
som erkjenner behovet for å styrke og øke effektiviteten ved OSSEs implementeringsmøter om spørsmål som gjelder den menneskelige dimensjon, og
som tar i betraktning rapporten fra direktøren for Kontoret for demokratiske institusjoner og menneskerettigheter (ODIHR) om endring av bestemmelsene,
gir Det faste råd i oppgave å utarbeide, i nært samarbeid med ODIHR, et nye bestemmelser for OSSEs implementeringsmøter om spørsmål som gjelder den menneskelige dimensjon. Det faste råd skal senest innen OSSEs møtepause sommeren 1998 treffe en beslutning, som først etter ministrenes gjennomgang og bekreftelse gjennom en taushetsprosedyre blir endelig.
Beslutning Nr. 5
Retningslinjer for et OSSE-dokument/pakt om europeisk sikkerhet
1. Ministerrådet er overbevist om at det politiske og sikkerhetsmessige klima på terskelen til et nytt århundre gir en enestående historisk anledning til å bygge opp et nytt, demokratisk og fredelig Europa uten skillelinjer. Nye og sammensatte sikkerhetsmessige risikoer og utfordringer, krever samarbeid og en bred tilnærming. Sikkerheten i hele OSSE-området kan bare styrkes gjennom ekte partnerskap basert på suveren likeverdighet og solidaritet mellom statene, og ved fullt ut å respektere OSSEs prinsipper og samtlige OSSE-staters interesser, uten hensyn til om de tilhører sikkerhetsstrukturer eller -ordninger.
2. Rådet minner om at i henhold til paragraf 22 i Erklæringen fra toppmøtet i Helsinki i 1992 er OSSE et forum som gir retningslinjer og impulser til utformingen av et nytt Europa, og at i henhold til paragraf 8 i Erklæringen fra toppmøtet i Budapest, er OSSE et primært redskap for tidlig varsling, forebygging av konflikter og krisehåndtering i området. Lisboa-erklæringenfra 1996 om en felles og utvidet sikkerhetsmodell for Europa for det 21. århundre, bekreftet OSSEs sentrale rolle når det gjelder å trygge sikkerheten og stabiliteten. Hensikten med arbeidet om en sikkerhetsmodell er å bidra tilopprettelsen av et felles og udelelig sikkerhetsområde samt å fremme alle deltakerstatenes sikkerhet ved å bedre og styrke OSSEs eget arbeid og således støtte opp om organisasjonen i dens nøkkelrolle som den eneste paneuropeiske sikkerhetsorganisasjon, i europeisk fred og stabilitet.
3. Idet Ministerrådet minner om Lisboa-erklæringen fra 1996 om en felles og utvidet sikkerhetsmodell for Europa for det 21. århundre og idet det tar til etterretning Formannskapets rapport om det arbeid som er utført i forbindelse med sikkerhetsmodellen i løpet av 1997, bekrefter det på ny samtlige deltakerstaters høytidelige tilslutning til Sluttakten fra Helsingfors, som utgjør OSSEs grunnsten, Paris-pakten og de øvrige OSSE-dokumenter, som samlet utgjør et felles fundament for alle deltakerstatenes sikkerhet, og beslutter å utarbeide et omfattende og konkret OSSEdokument/pakt om europeiske sikkerhet.
4. Et slikt dokument/pakt må være politisk bindende og gå et skritt videre når det gjelder normer og praksis i deltakerstatene i OSSE. Detmå tjene våre folks behov i det nye århundret ved å ta opp sikkerhetsmessige risikoer og utfordringer og således bidra til et felles sikkerhetsområde innenfor OSSE-regionen. Det må sette deltakerstatene i stand til dette gjennom et styrket OSSE som iverksetter samarbeid, basert gjensidig støtte og likeverd, med andre kompetente organisasjoner. Det må utfylle og fremme integrasjonsprosessen i hele OSSE-området. Det må styrke våre anstrengelser for å fremme etterlevelsen av felles verdier og gjennomføringen av forpliktelsene.
Et slikt dokument/pakt må holde fast ved at beslutninger i OSSE skal være basert på konsensus. OSSEs fleksibilitet og evne til å reagere raskt i et skiftende politisk klima må fortsatt stå sentralt i OSSEs kooperative og inkluderende strategi for en felles og udelelig sikkerhet.
Et slikt dokument/pakt må bekrefte OSSEs prinsipper på nytt og erkjenne at disse fortsatt gjelder og kan anvendes for å sikre fred og stabilitet i den dynamiske sikkerhetsmessige situasjonen som preger OSSE-området. Det må bekrefte på nytt hver enkelt deltakerstats naturlige rett til fritt å velge eller endre sine sikkerhetsordninger, også alliansetraktater, etter hvert som de forandrer seg. Hver deltakerstat vil respektere alle andres rettigheter i denne henseende. De vil ikke styrke sin sikkerhet på bekostning av andre staters sikkerhet. Innen OSSE kan ingen stat, organisasjon eller gruppering ha noe overordnet ansvar for å bevare freden og stabiliteten i OSSE-regionen, eller anse noen del av OSSE-regionen som sin innflytelsessfære.
5. For å kunne omsette visjon til virkelighet, er ministrene enige i at deltakerstatene, gjennom etdokument/en pakt, bl.a. skal iverksette følgende:
a) Bekrefte på nytt OSSE som en regional ordning i henhold til FN-paktens kapittel VIII og styrke dens stilling som fremste organisasjon for fredelig tvisteløsning i sin region, ved å gjøre den enda mer effektiv med hensyn til tidlig varsling, konfliktforebygging, krisehåndtering og gjenoppbygging etter konflikt. De vil sikre OSSEs nyskapende karakter ved å oppfylle dens rolle samt øke OSSEs kompetanse på en rekke viktige områder ved å for bedre eksisterende redskaper og utforske nye.
b) Idet de erkjenner at deltakerstatene i OSSE må stå til ansvar overfor sine borgere for gjennomføringen av OSSEs normer og prinsipper, og at de forpliktelser som statene har påtatt seg innenfor OSSE, er spørsmål av umiddelbar og legitim interesse for alle deltakerstatene, vil de styrke sin forpliktelse til å opptre solidarisk og i partnerskap for å sikre at OSSEs prinsipper og forpliktelser samt de beslutninger OSSE vedtar, blir gjennomført og overholdt. For å yte bistand til stater som støter på problemer i forbindelse med gjennomføringen av sine forpliktelser, vil de benytte og utforske metoder som tar sikte på å forbedre eksisterende samarbeids instrumenter ogsamarbeids mekanismer, samt utvikle nye. For dette formål vil statene bekrefte på ny at de forplikter seg til å samarbeide innen OSSE og med dens institusjoner og representanter, og at de er rede til å anvende OSSEs instrumenter, redskaper og mekanismer.
De vil fortsette å verne om alle deltakerstatenes felles sikkerhet, og de vil for dette formål og med sikte på å opprettholde et ekte partnerskap, utforske nye framgangsmåter for å øke OSSEs effektivitet ved ta opp til behandling tilfeller der det er begått klare, grove og kontinuerlige krenkelser av OSSEs prinsipper og beslutninger. I denne sammenheng vil de også utforske nye metoder for å bedre samarbeidet mellom statene og institusjonene samt felles samarbeidstiltak for å fremme gjennomføringen av OSSEs prinsipper og beslutninger.
c) De vil vurdere hvordan de sammen, eventuelt i samarbeid med andre relevante organisasjoner som de er medlemmer av, og i samsvar med FN-pakten, kan iverksette nødvendige tiltak dersom en stat truer med å bruke makt mot en annen stats suverenitet, territoriale integritet eller politiske uavhengighet. De vil også se nærmere på hvordan de kan hjelpe en deltakerstat dersom statens lov og orden bryter sammen.
d) De skal sikre at utenlandske troppers tilstedeværelse på territoriet til en deltakerstat skjer i samsvar med folkeretten, med vertsstatens frie samtykke, eller et relevant vedtak i FNs sikkerhetsråd.
e) Idet de erkjenner betydningen av samarbeidet mellom OSSE og andre relevante organisasjoner når de står overfor farer og utfordringer som - med utgangspunkt i felleskonseptet fastlagt i vedlegget til denne beslutning vil de ytterligere styrke et samarbeid, uten hierarki, mellom OSSE og andre organisasjoner innenfor en plattform for kooperativ sikkerhet, som vil bli utarbeidet og inngå som en vesentlig del av dokumentet/pakten. I dette arbeidet vil de bl.a. forsøke å finne fram til nye regler for hvordan OSSE og andre organisasjoner bedre kan utfylle hverandres kompetanse og således kan skape felles optimale løsninger på konkrete problemer. For dette formål vil de bygge videre på de regler som er beskrevet i det omforente vedlegg til denne beslutning.
På grunnlag av bestemmelsene i felleskonseptet vil de foreslå OSSE som et potensielt forum for samspill mellom de regionale og subregionale grupperinger i OSSE-området,med henblikk på å fremme utveksling av informasjon og utvikle en pragmatisk måte å håndtere utfordringer på, herunder utfordringer i forbindelse med gjenoppbygging etter konflikt.
I lys av den rolle OSSE etterhvert spiller når det gjelder tidlig varsling, konfliktforebygging, krisehåndtering og gjenoppbygging etter konflikt, og i lys av de praktiske erfaringer som er høstet av andre organisasjoner innen fredsbevaring, vil de gjennomgå nøye hvilken rolle det er hensiktsmessig for OSSE å spille i forbindelse med fredsbevarende operasjoner,samtidig som det tas hensyn til relevante OSSE-dokumenter.
f) De vil se nærmere på hvilken rolle som er hensiktsmessig for OSSE, herunder hvordan OSSE kan fremme internasjonale anstrengelser, ved å sette søkelyset på sikkerhetsmessige risikoer og utfordringer.
g) De vil øke sitt arbeid i forbindelse med den menneskelige dimensjon, herunder bygge og styrke de demokratiske institusjoner, samt styrke sin innsats for å bekjempe trusler mot allmenn sikkerhet som f.eks. brudd på menneskerettighetene ogde grunnleggende friheter samt utslag av intoleranse, aggressiv nasjonalisme, rasisme, sjåvinisme, fremmedfiendtlighet og antisemittisme, bl.a. i samarbeid med andre institusjoner som er aktive på dette området.
De vil se nærmere på hvordan OSSE kan bidra til å bedre gjennomføringen av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter - herunder like rettigheter for kvinner og menn. De vil også forsøke å finne fram til hvordan OSSE, ved å ta opp spørsmål knyttet til personer som tilhører nasjonale minoriteter, kan gi økt støtte for å fremme dialog mellom etniske grupper og gjennomføringen av forpliktelser som gjelder rettighetene til personer som tilhører nasjonale minoriteter. Målet er å forbedre OSSEs redskaper og øke deltakerstatenes aksept for slike redskaper.
h) Idet de ser en sammenheng mellom sikkerhet og velstand basert på økonomisk frihet og sosial rettferdighet og miljøvern, vil de sikre at den økonomiske dimensjon gis nødvendig oppmerksomhet som et ledd i tidlig varsling og konfliktforebyggende aktiviteter i OSSE og gir en ekstra politisk impuls til det arbeid som utføres av spesialiserte institusjoner innen økonomi og finans og andre relevante institusjoner, bl.a. med sikte på å bidra til at land i en økonomisk overgangsfase integreres i verdensøkonomien, og for å sikre rettssikkerheten innen OSSE og utviklingen av et åpent og forutsigbart rettssystem på det økonomiske område.
i) Idet de understreker betydningen av politiske og militære spørsmål, vil de bekrefte betydningen av at eksisterende rusningskontrolltiltak og tillits- og sikkerhetsskapende tiltak gjennomføres og tilpasses det nye sikkerhetsklima. De vil vurdere mulige nye tiltak for økt åpenhet, forutsigbarhet og samarbeid samt påse at Sikkerhetsforumet, som er et forum for dialog og forhandling, fortsatt er effektivt på dette felt. De vil understreke den betydning CFE-avtalen fortsatt har som hjørnesten i europeisk sikkerhet, og betydningen av Wien-dokumentet og Atferdskodeksen for de politiske og militære sider ved sikkerheten.
j) Idet de erkjenner at sikkerheten er udelelig, bekrefter de at styrket sikkerhet og samarbeid i tilstøtende områder, særlig i Middelhavsområdet, er en viktig faktor for stabiliteten i OSSE-området. De vil vurdere et nærmere samarbeid med alle samarbeidspartnere for å fremme de normer og verdier som deltakerstatene i OSSE deler. De vil også oppmuntre partnere til å benytte seg av OSSEs ekspertise.
6. Ministerrådet beslutter:
Arbeidet med dokumentet/pakten suppleres med en fortsatt målrettet innsats fra OSSEs side for å finne praktiske metoder for å øke OSSEs effektivitet på alle dets virksomhetsområder. Dette omfatter bedring og perfeksjonering av OSSEs redskaper og mekanismer, utforskning av andre nyskapende virkemidler, som f.eks. redskaper for hjelp til å fremme demokratiske institusjoner og bedre effektiviteten innenfor OSSEs virksomhetsområder.
I påvente av utarbeidelsen av en plattform for kooperativ sikkerhet som en del avdokumentet/pakten, gis Formannskapet i oppgave å arbeide aktivt, i samarbeid med generalsekretæren og på grunnlag av vedlegget til denne beslutning, for å utvide OSSEs samarbeid med andre internasjonale institusjoner og organisasjoner.
7. Ministerrådet beslutter videre:
Utformingen avdokumentet/pakten gjennomføres av sikkerhetsmodell-komiteen, i regi av Det faste råd, som eventuelt kan nedsette underliggende organer for å ta seg av bestemte deler avdokumentet/pakten,
Formannskapet gis i oppgave, som en prioriteringssak, å legge fram et program, regler for organiseringen og prosedyrer for denne prosessen. Framdriften i arbeidet kan eventuelt gjennomgås under særskilte møter i Det faste råd,
Dokumentet/pakten vedtas av OSSEs deltakerstater på stats- og regjeringssjefsnivå.
D1.1 Felles konsept for utvikling av samarbeid mellom gjensidig forsterkende institusjoner
Målet med en plattform for kooperativ sikkerhet er å styrke den gjensidig forsterkende virkningen i forholdet mellom de berørte organisasjoner og institusjoner ved å fremme en utvidet sikkerhet innenfor OSSE-området. Felleskonseptet nedenfor legger grunnlaget for utformingen av en plattform som vil inngå som en del av dokumentet/pakten.
1. Felleskonseptet
Ministrene erkjenner at sikkerhet i OSSE-området krever samarbeid og samordning mellom deltakerstatene og relevante organisasjoner og institusjoner som de også er medlem av.
Deltakerstatene i OSSE ønsker å styrke den gjensidige forsterkende virkning uten hierarki i forholdet mellom disse organisasjonene og institusjonene med sikte på å legge grunnlaget for en felles, utvidet og udelelig sikkerhet i OSSE-området.
OSSE vil samarbeide med de organisasjoner og institusjoner, hvis medlemmer hver for seg og sammen, på en måte som er forenlig med regler som passer hver enkelt organisasjon eller institusjon, i dag og i fremtiden:
overholder OSSEs prinsipper og forpliktelser nedfelt i Sluttakten fra Helsingfors, Paris-pakten, Helsingfors-dokumentet av 1992, Budapest-dokumentet av 1994, OSSEs atferdskodeks for de politiske og militære sider ved sikkerheten og Lisboa-erklæringen om en felles og utvidet sikkerhetsmodell for Europa for det 21. århundre,
slutter seg til prinsippene om åpenhet og forutsigbarhet i sine handlinger i Wien-dokumentets ånd,
gjennomfører fullt ut de forpliktelser om rustningskontroll, herunder nedrustning og tillits- og sikkerhetsskapende tiltak (CSBMs), som de har gått inn for,
legger til grunn at organisasjonene og institusjonene som de er medlem av, forsatt viser åpenhet med hensyn til sin egen utvikling,
sørger for at deres medlemsskap i disse organisasjonene og institusjonene er basert på åpenhet og fri vilje,
støtter aktivt OSSEs konsept om en felles, utvidet og udelelig sikkerhet og et felles sikkerhetsområde uten skillelinjer,
engasjerer seg fullt ut og på hensiktsmessig vis i utviklingen av forholdet mellom gjensidig forsterkende sikkerhetsinstitusjoner i OSSE-området,
er i prinsippet rede til å stille til rådighet for OSSEs arbeid de institusjonelle ressursene i de internasjonale organisasjoner og institusjoner som de er medlem av, med forbehold for de politiske beslutninger som kreves i hver enkelt sak. Deltakerstatene merker seg at samarbeid om konfliktforebygging og krisehåndtering er særlig relevant i denne sammenheng.
Disse prinsippene og forpliktelsene utgjør samlet et felles konsept for utvikling av samarbeidet mellom gjensidig forsterkende organisasjoner og institusjoner innenfor plattformen.
Deltakerstatene vil innenfor de relevante organisasjoner og institusjoner som de er medlem av, arbeide for å sikre at disse organisasjonene og institusjonene etterlever plattformen for kooperativ sikkerhet. Slik etterlevelse vil, på grunnlag av beslutninger fattet av hver medlemsstat innenfor de relevante organisasjoner og institusjoner, skje på en måte som er forenlig med regler som passer hver enkelt organisasjon eller institusjon. OSSEs kontakter og samarbeid med andre organisasjoner og institusjoner vil være gjenstand for innsyn fra deltakerstatene og vil skje på en måte som er forenlig med regler som passer OSSE og vedkommende organisasjoner og institusjoner.
II. En første serie praktiske skritt i retning av å utvikle samarbeidet mellom OSSE og de organisasjoner og institusjoner som slutter seg til felleskonseptet, vil være:
1. Regelmessige kontakter, herunder møter, gjennom en kontinuerlig ramme for dialog, økt åpenhet og praktisk samarbeid, herunder kartlegging av kontaktpersoner og kontaktpunkter, kryss-representasjon under de aktuelle møter og annen kontakt som kan bidra til økt forståelse av hver organisasjons konfliktforebyggende redskaper.
2. Samarbeid i forbindelse med håndtering av bestemte krisesituasjoner:
OSSE, gjennom sitt formannskap og med støtte fra generalsekretæren, og relevante organisasjoner og institusjoner oppmuntres til å holde hverandre orientert om hvilke tiltak de iverksetter eller planlegger å iverksette for å håndtere en bestemt situasjon,
Deltakerstatene oppmuntrer derfor Formannskapet, støttet av generalsekretæren, til å arbeide sammen med andre organisasjoner og institusjoner for å bidra til samordnede utspill, med henblikk på å unngå dobbeltarbeid og sikre effektiv utnyttelse av tilgjengelige ressurser. OSSE kan eventuelt tilby seg å tjene som et fleksibelt forum for samarbeid mellom de ulike gjensidig forsterkende krefter. Formannskapet vil rådføre seg med deltakerstatene i denne prosessen.
Beslutning Nr. 6
Idet det bekrefter Paris-pakten og Helsingforsdokumentet av 1992, beslutter Ministerrådet at datoen for neste toppmøte vil bli fastsatt under det faste råds utvidede møte senest innen slutten av mars 1998, etter at det er foretatt en gjennomgang av framdriften i utformingen av et dokument/en pakt om europeisk sikkerhet. Ministerrådet anbefaler videre at det under neste toppmøte fastsettes hvor ofte de påfølgende OSSE-toppmøter skal holdes. Tyrkias opprettholdelse av sin invitasjon til å være vertsland for neste toppmøte, ble tatt til etterretning.
Beslutning Nr. 7
Ministerrådet beslutter at Norge skal inneha formannskapet i OSSE i 1999.
Beslutning Nr. 8
(Beslutningen underlagt taushetsprosedyre som utløper søndag 15. mars 1998)
Bidragsskala i forbindelse med større OSSE-oppdrag og prosjekter
Ministerrådet, som etter OSSE-formannens tale til Det faste råd 17. april 1997 har vurdert tiltak for å bringe OSSEs finansieringsmekanismer i tråd med de politiske vedtak og med det stigende volum og omfang i organisasjonens oppgaver,
som bekrefter på ny samtlige deltakerstaters forpliktelse til å oppfylle sine finansielle plikter, herunder betaling av utestående beløp og punktlig betaling i framtiden,
1. godtar den vedlagte «Bidragsskala i forbindelse med større OSSE-sendelag/prosjekter» som omfatter samtlige deltakerstaters bidrag til finansieringen av OSSEs sendelag/prosjekter som har et godkjent årlig budsjett på ATS 185 millioner eller mer. Denne bidragsskalaen får anvendelse fra 1. januar 1998,
2. som merker seg at opprettelse av slike sendelag/prosjekter og tilhørende budsjetter vil i hvert enkelt tilfelle kreve Det faste råds godkjenning ved konsensus,
3. som merker seg at en frivillig finansieringsordning også vil bli opprettholdt slik at det er mulig å motta finansielle bidrag til slike sendelag/prosjekter fra deltakerstatene, OSSEs samarbeidspartnere og andre kilder. For å ta denne muligheten med i beregning, vil deltakerstatene innledningsvis bli fakturert slik at to tredeler av budsjettet dekkes, inntil generalsekretæren har brakt på det rene hvor omfattende de frivillige bidrag er. Den resterende finansiering av siste tredel som eventuelt er nødvendig, dekkes med bidrag beregnet etter vedlagte bidragsskala. Frivillige finansieringsmidler kan enten øremerkes bestemte prosjekter som utføres av større sendelag, eller de kan trekkes inn for å redusere det samlede beløp som er nødvendig for finansieringen av et sendelag/prosjekt.
4. beslutter at den uformelle finanskomiteen skal avholde særskilte møter når Det faste råd ber om det, der hovedstedsbaserte eksperter deltar, med sikte på å:
gjennomgå finansieringsbehovene for større sendelag/prosjekter
utarbeide egnede anbefalinger som skal forelegges Det faste råd,
gjennomgå status og finansoppgaver som gjelder sendelag og prosjekter,
gjennomgå regnskapene etter at sendelag/prosjekter er avsluttet.
5. Denne bidragsskalaen for større OSSE-sendelag/prosjekter vil bli anvendt inntil 31. desember 2000.
Ministerrådet merker seg Helsingforsdokumentet av 1992 (kapittel XII, paragraf 4) angående et passende tidspunkt for gjennomgang av den fordelingsnøkkel og de kriterier som legges til grunn ved finansieringen av OSSEs virksomhet, og beslutter at som følge av de endringer som siden er skjedd i OSSE og dens oppbygging, er tiden nå inne for å foreta en slik gjennomgang, i Det faste råds regi, og at det bør avlegges rapport om dette under det neste toppmøtet. Denne gjennomgangen bør også dekke bidragsskalaen i forbindelse med større OSSE-sendelag og -prosjekter.
Ministerrådet anbefaler at denne rapporten tas med i betraktning ved fastsettelse av den bidragsskala for større OSSE-sendelag og -prosjekter som kommer til anvendelse fra 31. desember 2000.
Tabell 1.1 Bidragsskala for større OSSE-sendelag og -prosjekter
Land | Prosent | Land | Prosent |
De forente stater | 12,40 | Kypros | 0,14 |
Frankrike | 10,34 | Slovenia | 0,14 |
Tyskland | 10,34 | Hviterussland | 0,07 |
Italia | 10,34 | Romania | 0,07 |
Det forente kongerike | 10,34 | Bulgaria | 0,06 |
Den russiske føderasjon | 5,50 | Kasakhstan | 0,06 |
Canada | 5,45 | Usbekistan | 0,06 |
Spania | 4,20 | Albania | 0,02 |
Belgia | 4,07 | Andorra | 0,02 |
Nederland | 4,07 | Armenia | 0,02 |
Sverige | 4,07 | Aserbajdsjan | 0,02 |
Sveits | 2,65 | Bosnia og Hercegovina | 0,02 |
Østerrike | 2,36 | Estland | 0,02 |
Danmark | 2,36 | Georgia | 0,02 |
Finland | 2,36 | Vatikanstaten | 0,02 |
Norge | 2,36 | Kirgisistan | 0,02 |
Polen | 1,05 | Latvia | 0,02 |
Tyrkia | 0,75 | Liechtenstein | 0,02 |
Irland | 0,63 | Litauen | 0,02 |
Luxembourg | 0,63 | Malta | 0,02 |
Hellas | 0,53 | Moldova | 0,02 |
Ungarn | 0,53 | Monaco | 0,02 |
Den tsjekkiske republikk | 0,50 | San Marino | 0,02 |
Portugal | 0,41 | Tadsjikistan | 0,02 |
Den slovakiske republikk | 0,25 | Den tidligere jugoslaviske | |
Island | 0,21 | republikken Makedonia | 0,02 |
Ukraina | 0,18 | Turkmenistan | 0,02 |
Kroatia | 0,14 | ||
Til sammen | 100,00 |