5 Administrative og finansielle spørsmål

5.1 Administrasjon og finansiering

OSSE-sekretariatet i Wien har i dag omlag 90 ansatte. I tillegg kommer syv ansatte ved dokumentasjonssenteret i Praha og fire ansatte ved liaisonkontoret for Sentral Asia. Sekretariatet har tre hovedavdelinger: Ressursavdelingen (hovedsakelig konferansetjenester, administrasjon og budsjett), Konfliktavvergingssenteret (CPC - «Conflict Prevention Center») og avdelingen for generelle spørsmål («General Affairs»). I tillegg kommer generalsekretærens kontor.

Konfliktavvergingssenteret har over tid utviklet seg til å bli en av sekretariatets mest sentrale enheter. Den yter fortløpende logistikkstøtte til de ulike feltaktiviteter, samt planlegger og forbereder nye feltoperasjoner i regi av OSSE.

OSSEs fellesbudsjett for 1997 ble vedtatt 19. desember 1996 og utgjorde ca. NOK 185 mill. Kort tid etter vedtok imidlertid Det faste råd i tillegg budsjettet for sendelagene til Bosnia og Hercegovina på ialt ca. NOK 150 mill. For øvrig ble det senere vedtatt mindre tilleggsbudsjetter på totalt ca. NOK 4 mill forbundet med valgovervåkingsaktiviteter, reorganiseringen av ODIHR og forhandlingsprosessen vedrørende konflikten om Nagorno-Karabakh. I midten av september 1997 vedtok Det faste råd et tilleggsbudsjett på ca. NOK 15 mill for finansieringen av OSSEs aktiviteter i Albania i perioden 22. april - 31. desember 1997. I november samme år ble et revidert budsjett på ca. NOK 50 mill for OSSE-sendelaget til Kroatia vedtatt.

Det samlede budsjettet for hele OSSEs virksomhet i 1997 ble dermed nærmere NOK 400 mill. Det innebar en økning på omlag NOK 70 mill. sammenlignet med 1996. Hovedårsakene til økningen var styrkingen av sendelaget til Kroatia, etableringen av tilstedeværelsen i Albania, samt en økt aktivitet ved kontoret for demokratiske institusjoner og menneskerettigheter (ODIHR).

For øvrig ga en rekke medlemsland bidrag til OSSEs frivillige fond for fred, demokrati og stabilitet i Bosnia og Hercegovina. Det gikk hovedsakelig til finansiering av lokalvalgene i landet. Utgiftene til dette ble ca. NOK 320 mill.

5.2 Administrativ og økonomisk reform

Under det danske OSSE-formannskapet i 1997 ble det tatt flere initiativ for å styrke OSSEs effektivitet. To vesentlige reformforslag skilte seg klart ut; etableringen av et krisestyringsfond og utarbeidelsen av en ny fordelingsnøkkel for finansieringen av større OSSE sendelag og prosjekter.

Den norske statsministeren tok på OSSE-toppmøtet i Lisboa 2.-3. desember 1996 initiativ til at OSSE etablerer et krisestyringsfond slik at organisasjonen kan handle raskt for å avverge konflikter. Etter lange og tidkrevende forhandlinger vedtok Det faste råd 17. juli 1997 å etablere dette krisestyringsfondet.

Norge har lenge gått i bresjen for å øke OSSEs effektivitet i arbeidet med å avverge konflikter i Europa og Sentral Asia. Hurtig utsendelse av sendelag og formannsskapsrepresentanter har ved enkelte anledninger vært vanskelig, fordi det har vært en krevende prosess å få samtlige medlemsland til å komme til enighet om fellesfinansiering av operasjonene. I forbindelse med etableringen av krisestyringsfondet ble det gitt anledning til umiddelbart å frigi på forhånd avsatte midler som kan finansiere opptil fjerdeparten av en operasjons samlede kostnader.

I forbindelse med etableringen av OSSEs rådgivnings- og overvåkingsgruppe til Hviterussland i januar-februar d.å. kom krisestyringsfondet til anvendelse. De nødvendige midler ble til disposisjon for den umiddelbare oppstartingen av gruppens aktiviteter i Minsk.

Det danske OSSE-formannskapet fremmet i løpet av fjoråret flere ulike forslag til en ny fordelingsnøkkel for medlemslandenes pliktige bidrag til finansieringen av store operasjoner. Bakgrunnen var at OSSEs ordinære fordelingsnøkkel ikke er tilpasset prosjekter på dette nivået. Utgangspunktet for det nye forslaget var prinsippet om at de økonomisk velstående landene i Europa, samt USA og Canada, burde dekke en forholdsmessig større andel av utgiftene enn de må etter den ordinære fordelingsnøkkelen. Forslaget ble gjenstand for vanskelige og tidkrevende forhandlinger i Wien. Enkelte medlemsland fant det urimelig at det ble lagt opp til at man skulle betale en høyere andel enn før, samtidig som det ble tatt til orde for en grunnleggende revisjon av også den ordinære fordelingsnøkkelen, som ikke var blitt justert siden 1992.

Et gjennombrudd i forhandlingen fant sted først ved ministermøtet i København 18.-19. desember 1997. Man lyktes der i å komme til enighet om en ny bidragsskala for finansieringen av større sendelag og prosjekter. I henhold til dette vedtaket, som først trådte i kraft etter utløpet av en taushetsprosedyre som varte fram til 15. mars 1998, ble det fastsatt at større sendelagsoperasjoner eller andre prosjekter som har en årlig budsjettramme på ca. NOK 107 mill, eller mer, vil bli finansiert ved hjelp av den nye fordelingsnøkkelen. Dette innebar at de to store OSSE-sendelagsoperasjonene i henholdsvis Bosnia og Hercegovina og i Kroatia, kommer inn under ordningen. All annen OSSE-virksomhet og løpende aktiviteter vil bli finansiert på basis av den ordinære fordelingsnøkkelen for pliktige bidrag. Det er en forutsetning at den nye fordelingsnøkkelen for store operasjoner skal redusere behovet for frivillige bidrag.

I henhold til den nye bidragsskalaen for større OSSE-sendelag og prosjekter, vil de største bidragsyterne være EU-landene (67,05 pst), USA (12,4 pst), Russland (5,5 pst) og Canada (5,45 pst). For Norges vedkommende innebar det en relativt beskjeden økning av bidragsandelen for denne type prosjekter fra 2,05 til 2,36 pst av de samlede utgiftene.